2.2.2 Lovens forarbeider

derfor lov om Stortingets ombud for kontroll med forvaltningen av 18. juni 2021 nr. 121 (sivilombudsloven) og diskrimineringsombudsloven av 16. juni 2017 nr. 50. Lovene behandles i kapittel XIV om håndheving.

For kommunesektorens vedkommende trekker jeg lov om kommuner og fylkeskommuner av 22. juni 2018 nr. 83 (koml.) inn i bildet i den grad arbeidsrettslige problemstillinger jeg tar opp, berører spørsmålet om ansvars- og avgjørelseskompetanse. Kommuneloven gir regler om kommuneorganisasjonens oppbygging og rettslige kompetanse.

Menneskerettsloven av 21. mai 1999 nr. 30 (mnskrl.) og EØS-loven av 27. november 1992 nr. 109 (EØSl.) har også konsekvenser for arbeidsrettens felt. Gjennom menneskerettsloven er blant annet Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) og FN-konvensjonene om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter og om sivile og politiske rettigheter gjort til norsk lov. EØS-loven gjelder gjennomføringen av EØS-avtalen med seinere direktiver, og det er et stort antall direktiver som gjelder på arbeidsmiljølovens område. Jeg behandler internasjonale konvensjoner og EØS-avtalen (nedenfor i punkt 2.2.9).

Til slutt vil jeg nevne de to særlovene som gjelder i staten, lov om statens ansatte av 16. juni 2017 nr. 67 (statsansattel.) og tjenestetvistloven av 18. juli 1958 nr. 2 (tjtvl.). Jeg skriver noe generelt om disse to lovene nedenfor i punkt 2.3 i dette kapitlet.

2.2.2 Lovens forarbeider10 For å forstå og tolke lover er forarbeidene til lovene viktige. Forarbeider gir en oversikt over hvilke formål loven og de enkelte lovbestemmelsene har, og som rettskildefaktor vil ofte lovforarbeider supplere lovteksten i den forstand at forarbeidene presiserer ord og uttrykk i en lovtekst. Lovforarbeider er et felles uttrykk for forskjellige dokumenter som utarbeides i forbindelse med lovgivning. Jeg sikter her til Norges offentlige utredninger (NOU), som stammer fra en sakkyndig komité, regjeringens lovforslag kalt Proposisjon til Stortinget (lovvedtak) (Prop. XL) og Stortingskomiteens innstilling til Stortinget (lovvedtak) (Innst. XL). Disse to siste lovforarbeidene het før 1. okto-

10 Lovens etterarbeider, som er et uttrykk for uttalelser fra lovgiverhold om hvordan loven skal forstås, og som er utarbeidet etter at en lov er vedtatt, tas også undertiden med i oversikt over rettskildefaktorene. Jeg viser f. eks. til etterarbeider i kap. IV pkt. 4.1.

28