Kapit tel I
deltidsansatte.19 Lovavdelingen i Justisdepartementet og uttalelser fra Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) vil undertiden også være rettesnorer for hvordan arbeidsrettsreglene er å forstå. Praksis og rettsoppfatning i form av uttalelser fra KS som representant for arbeidsgiversiden og tilsvarende fra arbeidstakerorganisasjoner som Fagforbundet, Norsk Tjenestemannslag (NTL), Fellesorganisasjonen (FO), Norsk sykepleierforbund (NSF) etc. oppleves i det daglige av mange som viktige meldinger om gjeldende rett. Likeledes det som utvikler seg på den enkelte arbeidsplass i kommunen. Professorer og lærebokforfattere gir også uttrykk for hvordan jussen på området er å forstå. Det viktigste bidraget fra rettsteorien i vår sammenheng ligger i disse fagekspertenes systematisering og formidling av reglene. Dersom et arbeidsrettslig spørsmål blir satt på spissen, vil domstolene ikke føle seg særlig bundet av praksis og rettsoppfatninger. Som faktor alene teller for eksempel ikke kommunal praksis all verden, selv om den for en ansatt i kommunen ofte oppleves og brukes som den dominerende faktor. Mange problemstillinger får i praksis sin løsning kun ved hjelp av å undersøke hvordan tilsvarende problemstilling tidligere er blitt behandlet i virksomheten, men i metodisk sammenheng blir dette en for snever rettskildebruk. Domstolene vil «sensurere» praksis og rettsoppfatninger i lys av de øvrige rettskildefaktorene. 2.2.9 Internasjonale konvensjoner og EØS-avtalen Norge har godkjent en rekke internasjonale konvensjoner som faller innenfor arbeidsrettens område; så å si alle hovedemnene innen arbeidsretten er dekket av én eller flere konvensjoner. Dersom myndighetene ratifiserer (godkjenner) en internasjonal konvensjon, er Norge folkerettslig bundet av konvensjonens innhold.20 Det vil si at Norge internasjonalt er forpliktet til å følge opp disse bestemmelsene, men enkeltindividet får ikke rettigheter og plikter direkte av konvensjonen. Hvis konvensjonen inkorporeres i norsk rett, blir den bindende. Inkorporering skjer ved at konvensjonen blir vedtatt i sin helhet som norsk lov i sin opprinnelige form og tekst. Det er tilfellet med Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) og FN-konvensjonene om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK) og om sivile og politiske rettigheter (SP). Disse
19 20
Se om Tvisteløsningsnemnda i kapittel XIV pkt. 4. Folkerett er internasjonal rett som i hovedsak bestemmer rettsforholdet mellom stater eller mellom stater og internasjonale organisasjoner.
34
0000 200492 GRMAT Styring og vern 210701.indb 34
20/12/2021 09:38
