At de i det hele tatt kom seg av gårde, skyldtes at operasjon «Weserübung» var blitt forstyrret i Drøbaksundet. Da kongen fikk meldingen om at den store tyske krysseren «Blücher» var blitt senket og tyskerne dermed forsinket, ga han uttrykk for at han helst ville bli igjen i hovedstaden. Men heldigvis var det politikerne som tok dagens beslutninger. Majesteten «bøiet seg for Regjeringens henstilling», bemerket Ording.57 Olav lurte på om adjutanten hadde bil til disposisjon. Han ba ham om å overta hans egen lille sportsbil. Først klokken 7.23 kommer ekstratoget seg av gårde.58 «Så slipper dere i alle fall å gå på skolen i dag», skal et positivt tenkende menneske ha fortalt kronprinsbarna.59 Sammen med kongefamilien reiste regjeringsmedlemmer, byråkrater og om lag hundre stortingsrepresentanter. På stasjonen sørget Broch for at Peder Wedel Jarlsberg fikk med seg 1350 kroner i reisepenger, fra jernbanekassen. Hoffsjefen, som hadde møtt direkte på stasjonen i sin gamle, heller tettsittende majorsuniform, overtok en stund som kongens adjutant mens Ording dro for å melde seg til tjeneste ved sin militæravdeling.60 Da følget forsvant, sto Ording, Broch og statsministeren igjen på perrongen. Kronprinsens siste ord til hoffmarskalken må kalles lakoniske, om ikke ironiske: «De har fået en pen opgave å løse.»61 Norges Statsbaner gikk i solid minus denne morgenen. «Bry Dem ikke om billettene, konduktør», skal NSBs generaldirektør ha sagt til overkonduktør Ivar Iversen, «la dem bare reise».62
GULE RIDESTØVLER Ved Lillestrøm innhenter krigen dem. «Store svarte fly med hakekorsmerke» kommer rett over toget med retning Kjeller.63 Slik skildret arbeiderpartirepresentanten Anton Jenssen, som hadde fått plass i utenriksministerens kupé, det. Han mente å ha sett 16–20 fly. Deretter begynte bombene å falle. De traff flyplassen, og snart sto flere hus i brann. Da luftvernet svarte, ble det et fryktelig bråk, ifølge Ragni Østgaards beskrivelse. Det var som «en ond drøm».64 Toget ble tvunget til å stanse, og ble stående fra klokken 8 til klokken 9.15.65 Prinsessene samt Ragni og Einar Østgaard var plassert i en av sovekupeene. Der satt de på gulvet, og holdt seg borte fra vinduene. Astrid «gråt og var fortvilet», noterte hoffdamen, Ragnhild «gråt også, men ikke så meget og hun spurte meg hele tiden om det ikke bare var en øvelse». Jenssen la merke til at prinsessene forsto alvoret, mens «lille Kapittel 1 • OVERRUMPLINGEN | 25
