Valprogram 2023-2027 - Vestland FrP

Terje Søviknes

1. Kandidat Vestland FrP

Kjære Vestlending!

Framstegspartiet ynskjer vekst og utvikling i Vestland. Vi legg til rette for næringsliv og innbyggjarar gjennom JA-haldning og offensiv satsing på utdanning, samferdsle og næringsutvikling.

Dette programmet gjeld for Vestland fylkeskommune og fylkestingsperioden 2023-27.

Kjerneoppgåvene til fylkeskommunen er vidaregåande skule, fagskule, fylkesvegar, kollektivtilbod, næringsutvikling, tannhelse, integrering og kultur.

For perioden 2023-27 vil Vestland FrP gje følgjande løfte til innbyggjarane;

Fridom – vi står for meir fridom til innbyggjarar og næringsliv

• Fritt skule- og utdanningsval for elevane i vidaregåande skule

• JA-haldning i plan- og byggesaker

• Minst mogeleg byråkrati og offentleg styring

• Støtte til idretten og frivillig sektor

Omsorg – vi prioriterer kjerneoppgåver

• Kvalitet i vidaregåande skule og satsing på yrkesfag

• Arbeid mot fråfall i vidaregåande skule, styrke skulehelsetenesta

• Psykisk helse for ungdom

• Folkehelse - støtte til idrett, friluftsliv og frivillig sektor

• Eit godt tannhelsetilbod til prioriterte grupper

Tryggleik – vi sikrar liv, helse og eigedom

• Trygg skuleveg, gang- og sykkelvegar langs fylkesvegane

• Rassikring på fylkesveg

• Beredskapsplanar for heile fylket

Økonomisk handlefridom – vi står for lågare skattar og avgifter

• NEI til bompengar

• JA til utbygging av ny vasskraft og kjernekraft for å redusera straumprisane

• JA til ny næringsetablering og arbeidsplassar i Vestland

• Utbygging av moderne infrastruktur gjev lågare kostnader for innbyggjarar og næringsliv – straumnett, breiband, 5G, veg og kollektiv

Vestland FrPs kandidatar til fylkestinget er erfarne lokalpolitikarar. Vi kjenner heile fylket, og har eit stort kontaktnett. Vi er ekte, tydelege, framoverlente og handlekraftige.

Gje oss høve til å utvikla Vestland til det beste for innbyggjarar og næringsliv!

Stem Fremskrittspartiet ved kommune- og fylkestingsvalet 11.september!

Godt val!

Beste helsing

Terje Søviknes

1.kandidat Vestland FrP

1. INNLEIING

Vestland FrP er oppteken av at verdiar må skapast før dei kan brukast. Difor vil vi leggja til rette for næringslivet og innbyggjarane i fylket. Vekst og utvikling skapast gjennom JAhaldning, moderne infrastruktur, effektiv kollektivtransport, gode utdannings- og fritidstilbod og teknologiutvikling.

Ressursane til Vestland fylkeskommune skal nyttast på gode tenester til innbyggjarane, og ikkje på høge politikarløner og unødig byråkrati. Om private verksemder eller ideelle organisasjonar kan bidra til å gjere tenestene både meir effektive og betre, er Vestland FrP positiv til det.

Politikarane skal ikkje styra innbyggjarane og verksemdene i Vestland fylke. Vi skal leggja til for skaparkrafta hos innbyggjarar og næringsliv gjennom effektive plan- og søknadsprosessar, JA-haldning , samt gode og tenlege fylkeskommunale tenester. Vi vil spele på lag med alle som er oppteken av å ta Vestland inn i framtida, med alle dei moglegheitene den bringer med seg.

Vestland FrP er oppteken av valfridom. Det er heilt naturleg for oss at elevane i vidaregåande opplæring sjølv bestemmer kva utdanningsval og skule dei vil gå på, heller enn at politikarane definerer framtida til kvar enkelt elev. Difor er fritt skule- og utdanningsval eit krav frå Vestland FrP, slik det og er frå elevane sjølv.

Trivsel, bulyst og levande lokalsamfunn skapast ikkje av politikarane. Det skapast av innbyggjarane, næringslivet og det frivillige idretts- og kulturlivet. Vestland FrP vil difor styrkje dei frivillige organisasjonane, og spele på lag dei tusenvis av frivillige som kvar einaste dag står på for å skape opplevingar og trivsel for folk i alle aldrar.

Som politikarar og samfunn må vi tørre å tenke nytt, både for å forbetre oss og være framtidsretta. I programmet vil du finne ei rekkje nye og framtidsretta framlegg for å styrkje Vestland og betre kvardagen til innbyggjarane.

1.1 Ideologisk grunnlag

Framstegspartiet er eit liberalistisk parti. Det byggjer på Norges grunnlov, norsk og vestleg tradisjon og kulturarv med basis i det kristne livssyn og humanistiske verdiar. Vi skal alltid ivareta norske interesser og norsk sjølvråderett.

Framstegspartiet sitt hovudmål er sterk nedsetting av skattar, avgifter og offentlege inngrep.

Det fundamentale i FrP sitt samfunnssyn er trua på og respekten for det einskilde menneske sin eigenart og retten til å bestemme over eige liv og økonomi. Saman med familien og den private eigedomsretten er einskildmennesket det grunnleggjande i samfunnet.

FrP tek sterk avstand frå forskjellsbehandling av menneske basert på kjønn, religion, legning og etnisk bakgrunn. Vi vernar om rettar gitt i Grunnlova; -eigedomsretten, næringsfridom, personelg fridom, ytringsfridom, trusfridom og organisasjonsfridom.

1.2 Offentleg sektor

Framstegspartiet er prinsipielt for ein 2-nivåmodell i den offentlege forvaltninga, kommunar og staten. Vi meiner fylkeskommunen representerer eit unødvendig og fordyrande mellomledd i eit land med 5 millionar innbyggarar.

Stortingsfleirtalet har avvist FrP sine framlegg i Stortinget å legge ned fylkeskommunane og at desse skal bestå med vidaregåande skule, kompetansepolitikk, samferdsel, kollektivtilbod og regional utvikling som sine viktigaste ansvarsområde.

Så lenge fylkeskommunen eksisterer vil difor Vestland FrP arbeide for at fylket leverer best mogeleg tenester på desse områda.

Vestland FrP meiner at Statsforvaltaren, som statens representant i Vestland, har fått alt for stor makt. Statsforvaltaren skal ikkje overprøve kommunen og fylkeskommunen i saker der folkevalde har brukt politisk skjønn, til dømes innan arealforvaltninga. Vestland FrP meiner at Statsforvaltaren sin mynde til å overprøve politiske vedtak må avgrensast til å drive lovlegkontroll.

Vestland FrP vil:

• at så lenge fylkeskommunen eksisterer i si noverande form skal fylkeskommunen si verksemd konsentrerast om primæroppgåvene innan vidaregåande opplæring og samferdsel.

• arbeide for å redusere Statsforvaltaren si overprøving av kommunane i plan- og byggesaker.

• at Vestland fylkeskommune heller ikkje skal opptre som ein «overkommune» basert på regionale areal- eller temaplanar

• arbeide for at Vestland fylkeskommune skal bli språkleg nøytral.

2 VESTLAND FYLKESKOMMUNE - ORGANISASJONEN

2.1 Politisk organisering

Vestland FrP er oppteken av at godtgjersle til politikarar skal være på eit nøkternt nivå, som ikkje oppfattast urimeleg i forhold til ansvar og arbeidsmengde.

Vestland FrP vil nytta formannskapsmodellen for politisk styring av fylkeskommunen. Styringsstrukturen skal sikra reell politisk styring og rask sakshandsaming til lågast mogeleg kostnad.

2.2 Effektiv forvaltning

Føresetnaden for at fylkeskommunen kan levere gode tenester til innbyggjarane er at ein sikrar økonomisk handlingsrom gjennom mest mogeleg effektiv drift. Vestland FrP vil arbeide for å halde kostnader til administrasjon og forvaltning på eit nøkternt nivå, dette gjeld og leiarløner i fylkeskommunalt eigde og styrde verksemder.

Vestland FrP vil ha ein kritisk gjennomgang av korleis tenestene i fylkeskommunen vert drifta, og ha årlege effektiviseringsmål for dei einskilde einingane i fylkeskommunen.

Vestland FrP vil auke bruken av konkurranseutsetting i tenesteproduksjonen. Der varer og tenester kan leverast betre og rimelegare av private kommersielle og ideelle aktørar skal vi nytta desse.

Fylkeskommunen skal arbeida for eit inkluderande arbeidsliv, mellom anna gjennom aktiv bruk av arbeidsmarknadsbedrifter. Fylkeskommunen skal også gå føre som lærebedrift, og ta inn lærlingar i alle relevante fag.

Vestland FrP vil ha ein innkjøpsstrategi og eit innkjøpsregelverk som bidreg til meir lokal handel for å styrkje lokalt næringsliv, samstundes som ein tek vare på dei overordna prinsippa om konkurranse. Innkjøpsstrategien skal særleg skjerpast med tanke på arbeidet mot sosial dumping, arbeidslivskriminalitet og korrupsjon.

Vestland FrP vil:

• redusere kostnadane til administrasjon.

• ha årlege effektiviseringsmål for alle einingane i fylkeskommunen.

• auke bruken av konkurranseutsetting.

• handle meir lokalt innanfor rammene av innkjøpsregelverket.

• skjerpe arbeidet mot sosial dumping, arbeidslivskriminalitet og korrupsjon.

2.3 Eigarskap

Offentleg eigarskap av verksemder må avgrensast, og det er eit mål for Vestland FrP å byggje ned det offentlege eigarskapet gjennom sal av eigarpostar.

Vestland Fylkeskommune har eigarskap i fleire titals aksjeselskap. Vestland FrP er restriktive til offentleg eigarskap i næringsverksemd. Slikt eigarskap gjer ein unødig risiko med skattebetalarane sine pengar, samt kan gje urettvis konkurranse for private bedrifter.

Vestland FrP vil ta initiativ til å fusjonere nettselskapa på Vestlandet for å sikre større nettryggleik, betre samfunnsberedskap, meir heilskapleg og rasjonell utbygging og drift av straumnettet. Dette vil og utjamne nettleiga for forbrukarar og næringsliv, og føre til betydeleg lågare nettleige for store delar av nettkundane.

Der ein framleis har eit fylkeskommunalt eigarskap, må dei som representerer fylkeskommunen i bedriftsstyret ha relevant kompetanse og erfaring frå styreverv i kommersielle selskap og ikkje veljast ut i frå politisk tilknyting.

Vestland FrP vil:

• ha ei restriktiv haldning til fylkeskommunal eigarskap i aksjeselskap

• nytte andre verkemiddel enn eigarskap i aksjeselskap til næringsutvikling

• fusjonere nettselskapa på Vestlandet

2.4 Personalpolitikk

Dei tilsette er fylkeskommunen sin viktigaste ressurs, og ein god personalpolitikk er avgjerande for å kunne levere gode tenester til innbyggjarane. Kompetanse er vår viktigaste kapital, og vi har tru på verdibasert leiing der mynde og ansvar vert delegert ut i organisasjonen basert på eit felles fundament med visjon, misjon og verdiar. Vi legg vekt på heiltidskultur, kontinuerleg etter- og vidareutdanning og respekt for kvarande sine rollar.

Fylkestinget har den øvste arbeidsgjevarrolla i fylkeskommunen, og det er viktig at politikarane held seg oppdatert på forholda for dei tilsette, og er tydelege på kva overordna strategiar og føringar som skal liggja til grunn for arbeidsgjevarpolitikken. Tiltak for å hindra sosial dumping, gode og kjende varslingsrutinar, gode vilkår for verneomboda og tiltak for å halde sjukefråværet lågt er eksempel på slike strategiar og føringar.

Vestland FrP vil difor leggja til rette for eit godt trepartsamarbeid mellom politikk, administrasjon og tillitsvalde for å sikre samhandlinga i organisasjonen.

Vestland FrP vil:

• tilsetja fylkeskommunale toppleiarar på åremål.

• at tilsetting i fylkeskommunen skjer på bakgrunn av kompetanse, og ikkje av omsyn til kjønn, etnisk bakgrunn, organisasjons messig tilknyting e.l.

• gå i mot ei kvar form for kvotering.

- meir fridom

3 TRANSPORT OG KOMMUNIKASJON

God kommunikasjon og infrastruktur er eit prioritert område for Vestland FrP. Vi meiner at eit framtidsretta nærings- og arbeidsliv, med ein arbeidsstokk som bur og trivst i Vestland, er avhengig av at det er enkelt og trygt å ta seg fram både i og til fylket.

Transport og kommunikasjon er eit samspel mellom både stat, fylke, kommunar, private bedrifter og kvar enkelt innbyggjar. Fylkeskommunen har eit stort ansvar, då både fylkesvegar, kollektivtransport, breiband, rassikring og ei rekke andre forvaltningsoppgåver ligg til fylkeskommunen. I tillegg er fylkeskommunen ein viktig aktør i å påverke statlege myndigheiter sine avgjersler knytt til transport og kommunikasjon i Vestland.

3.1 Kollektivtransport

Vestland FrP vil understreke behovet for eit godt og saumlaust kollektivtilbod, og meiner difor at fylkeskommunen skal ha ansvar for å organisere kollektivtransport i heile fylket. Buss, båt og bane åleine kan ikkje gje eit fullverdig transporttilbod. FrP reknar og taxinæringa som ein del av kollektivtilbodet. På same måte må personbilen være ein del av det totale transportsystemet. Vestland FrP vil difor ikkje sette desse opp mot kvarandre, men arbeide for at det skal være eit reelt val mellom privat bilbruk og kollektivtransport.

Vestland FrP er svært kritisk til at Vestland fylke innfører eigne særskilte miljøkrav til drosjenæringa. Desse krava vil føre til eit redusert tilbod, spesielt i mindre sentrale strok av fylket. Vi ynskjer difor å fjerne krava som eit fleirtal på fylkestinget har vedteke, fram til teknologi og infrastruktur er god nok til å gje eit likeverdig drosjetilbod.

Vestland FrP er oppteken av at alle skal ha eit best mogleg kollektivt alternativ til sine reiser. Difor vil vi jobbe vidare med å harmonere billettprisane, og sikre at alle bussruter, bybane og båtruter kjem inn i takstsone-systemet, og vert likebehandla.

3.1.1 Organisering

Vestland FrP vil nytte Skyss til å organisere kollektivtransporten i heile Vestland fylke. Ein må likevel sikre at Skyss er organisert på ein mest mogleg effektiv og optimal måte for å handtere oppgåvene. Ressursane skal i størst mogleg grad nyttast til gode tilbod, og i minst mogleg grad til administrasjon. Skyss må også sikre kundeperspektivet i alle ledd i organisasjonen og ha god dialog med kundar og kommunar.

Vestland FrP vil:

• nytta Skyss for å organisere kollektivtransporten i Vestland

• ha ei mest mogleg effektiv og optimal drift av Skyss

3.1.2 Buss

Fylkeskommunen bruker store resursar på rutekjøp med bruk av bussar. Vestland FrP meiner at det er viktig med god ressursutnytting, der ein har universelle krav til bussmateriell i alle delar av landet, slik at materiellet kan nyttast effektivt, også etter at ein anbodsperiode er over. Rutene vil då kunne verte rimelegare å drifte. Ein må og sette opp ruter slik at dei vert fornuftige og brukarvenlege for publikum.

Det er ein vesentleg forskjell på busstilbodet i og rundt Bergen, og tilbodet i resten av fylket. I Bergensområdet kan og bør bussrutenettverket styrkast for å gje endå betre tilbod til innbyggjarane, slik at fleire kan nytte buss som transportmiddel. I andre delar av fylket vil hovudvekta av busstilbodet knytte seg til skuleskyss, kommersielle ekspressbussar og nokre lokale ruter og ringbussløysingar.

Vestland FrP vil prioritere buss som primær kollektivløysing i Bergensområdet, og vil utvide dagens tilbod. Gjennom anbod og konkurranse mellom fleire aktørar, der ein samstundes stiller krav om lågast mogleg utslepp, vil ein kunne oppnå eit godt effektivt og miljøvenleg kollektivtilbod i regionen.

Gjennom god dialog med kommunane og kundane, vil Vestland FrP at og busstilbodet i resten av fylket skal være best mogleg. Blant anna vil vi sjå på korleis korrespondansen mellom bussar og andre kollektivsystem som fly, hurtigbåtar, ferje og bane kan betrast. Samstundes vil Vestland FrP styrke regulariteten, spesielt på kveld og helger, samt støtte oppretting av ruter som gjev god samfunnsøkonomisk gevinst, blant anna ringbussløysingar og pendlarruter i og inn til regionssenter.

Vestland FrP vil:

- Opprette fleire direktebussar mellom Bergen sentrum og omegnskommunane.

- Opprette fleire parkeringsplassar for bilar ved bussterminalar.

3.1.3 Bybanen i Bergen

Vestland FrP vil prioritere dei driftsformene som gjev best kollektivtransport og miljøforbetring i forhold til kostnad. Bybanen i Bergen kan være eit godt tilbod for dei som bur eller er lokalisert nærast traseen, men kostnaden med investering og drift er langt høgare og tilbodet er totalt sett dårlegare enn med eit tilsvarande bussalternativ.

Vestland FrP vil fullføre allereie påbyrja prosjekt for Bybanen, men vil ikkje være med på å starte fleire. Områder som ikkje har bybane, som Åsane, løysast gjennom betre busstilbod. Eit velutvikla bussalternativ med høg frekvens, moderne materiell og eigne busstrasear vil gje eit langt betre tilbod til heile regionen.

Det er lite realistisk at bybanetrase til Åsane vert realisert. Om traseen likevel vert bygd, vil Vestland FrP ikkje godta at bybanen leggast over Bryggen i Bergen.

3.1.4 Hurtigbåtar

Fylkeskommunen lyser ut anbod på hurtigbåtruter i fylket. Vestland FrP meiner at desse gjev gode tilbod til folk i fylket, særleg langs kysten og på visse strekningar i fjordane. På kysten er næringsliv og skuleungdom avhengige av hurtigbåtar som transportmiddel, og hurtigbåtane på kysten fungerer også som tilkomst til flyplassar. Vestland FrP ønskjer å vidareføre ordninga med eit fylkeskommunalt minstetilbod med båt, der kommunane kan nytte opsjon på å auke tilbodet.

Vestland FrP er positiv til å få ned utsleppa frå hurtigbåtane. Samstundes er vi oppteken av at dette må gjerast på ein måte som ikkje svekker tilbodet og aukar prisane for dei som treng båten. Vi ynskjer difor ei løysing der utsleppskutt vert lagt inn som tildelingskriterier i anboda, heller enn at fylkeskommunen skal stille absolutte krav.

Vestland FrP vil jobbe for at alle hurtigbåtane vert lagt inn i takstsonesystemet for å sikre at dei som er avhengige av båttransport i kvardagen har dei same vilkåra som andre.

Vestland FrP vil:

• Vidareutvikle og satse på hurtigbåtruta Nordfjord – Bergen, samt betra korrespondanse mot Sunnhordlandruta.

• Behalde båtskysstilbod til stadar der det ikkje finst transportalternativ

• Planlegge for å forlenge ruta nordover mot Ålesund når Stad Skipstunell står klar

• Stimulere til utvikling av hurtigare og meir miljøvenlege båtar en i dag

3.1.5 Ferje

Fylkeskommunen har ansvar for anbod der det går ferjer på fykesvegstrekningar. Ved utlysing av anbod må ein prioritere krav til reduserte utslepp, tryggleik, kapasitet og driftstryggleik i kommande anbodsprosessar. Gammalt ferjemateriell skal erstattast av moderne nybygg. Vestland FrP er positiv til både gass-, hydrogen-, og elferjer der dette er økonomisk og drifts messig forsvarleg.

Vestland FrP meiner at ferjene er ein del av vegen, og prisen for å nytte ferje skal være lågast mogleg. Vi vil jobbe vidare for å redusere ferjetakstane, både gjennom nasjonale ordningar og reduksjonar, men og gjennom fylkeskommunen sine eigne prioriteringar.

3.1.6 Flyruter

Eit godt flyrutetilbod er ofte livsnerven for lokalt næringsliv si moglegheit til å skape lokale arbeidsplassar i heile fylket. Vestland FrP er positiv til at selskap finn det lønsamt å trafikkere dei regionale lufthamnene, og vil jobbe for å få eit endå betre kommersielt rutetilbod. Samstundes er Vestland FrP tydeleg på at ein må nytte offentleg rutekjøp for å sikre at lufthamnene har eit godt nok tilbod, med god frekvens og overkommelege prisar der ein ikkje finn grunnlag for å løyse dette med kommersiell drift.

Vestland FrP er og positiv til at lufthamnene i Vestland vert utvikla vidare i regi av Avinor, og vil vurdere moglegheita for å etablere ein eksportflyplass med vekt på fiskeeksport ved ei utviding av lufthamna i Florø.

3.2 Fylkesvegar

Fylkeskommunen har ansvar for investering, drift og vedlikehald av eit mange tusen kilometer stort fylkesvegnett. For mange er dette skuleveg, pendlarveg eller næringsveg. Vestland FrP er oppteken av at fylkeskommunen skal være ein god vegeigar, og sikre at Vestland er eit fylke det skal være trygt og enkelt å ferdast i og til.

3.2.1 Organisering

Vestland FrP er det viktig at arbeidet med fylkesvegane vert organisert på ein effektiv måte, samstundes som oppgåvene vert utført med god kvalitet og høg fagleg kompetanse på dei tilsette. Det er viktig at ein har god kapasitet til å planlegge og gjennomføre vegprosjekt, samstundes må ein vurdere effektiviseringar for å sikre at midlane kan brukast på meir vegbygging, og ikkje må nyttast på byråkrati.

3.2.2 Vedlikehald

Vedlikehald av vegane er vel så viktig som nyinvesteringar, og Vestland FrP vil prioritere drift og vedlikehald av fylkesvegnettet før investeringar i nye vegar. Det er likevel viktig at vedlikehaldet vert utført mest mogleg kostnadseffektivt.

Vestland FrP vil vidareføre dagens ordning med funksjonskontraktar med private aktørar for drift av fylkesvegnettet. Ein vil stille spesifikke krav til tilbydarane med tanke på utstyr og kvalitet.

Vestland FrP har ei målsetting om å ta tilbake noko av vedlikehaldsetterslepet på fylkesvegane, men etter at staten overførte store mengder øvrige riksvegar til fylkeskommunane i 2010, så har dette synt seg å være ei oppgåve som er langt større enn det som er mogleg å få til med det fylkeskommunale økonomiske handlingsrommet.

Vestland FrP vil difor jobbe for at i tillegg til at det kjem meir øyremerka løyvingar over

statsbudsjettet, så vil vi ha på plass eit statleg infrastrukturfond som skal nyttast til å ta att etterslepet på fylkesvegane.

3.2.3 Trafikktryggleik

For Vestland FrP er trafikktryggleik det aller viktigaste området på samferdslesektoren, og vi sluttar fullt opp om nullvisjonen som seier at vi skal ha null drepne og hardt skadde i trafikken.

Vegane våre skal være trygge for alle som nyttar vegen, både bilistane og dei mjuke trafikantane. Vestland FrP ynskjer eit tett samarbeid med Politi, Statens Vegvesen, Trygg Trafikk, samt andre organisasjonar og næringsliv, for å finne dei beste og mest effektive tiltaka for å nå målet om null hardt skadde og drepne i trafikken.

Både i drift- og vedlikehaldskontraktane og i planlegginga av nye veganlegg skal trafikktryggleik prioriterast. Vestland FrP vil prioritere investeringsprosjekt som betrar trafikktryggleiken, dette gjeld særskilt skulevegar.

3.2.4 Rassikring

Vestland FrP vil jobbe for å auke dei nasjonale rassikringsmidlane, slik at fleire rassikringsprosjekt kan realiserast i Vestland fylke. Prioritering av rassikringsprosjekt skal gjerast etter fagleg fastsette kriterier, men det er viktig å sikre politisk forankring av kriteria, slik at ein er sikker på at ein har felles forståing for korleis ein politisk ynskjer at midlane skal nyttast. Det må gjerast ei kost/nytte vurdering i kvart enkelt tilfelle, der ein vurderer andre alternativ om det ikkje skulle være mogleg å sikre ein rassutsett veg innanfor fornuftige økonomiske rammer.

For oss veier samferdsel tungt

- meir fridom

3.2.5 Investeringsprosjekt

Vestland har eit stort behov for investeringar på fylkesvegnettet. Vi sluttar opp om dei overordna føringane som er lagt ned i arbeidet med Regional Transportplan 2022-2033, men meiner at løyvingane er alt for låge. Vestland FrP vil auke løyvingane til fylkesvegnettet med 500 millionar pr år i valperioden, altså 2 milliardar meir til fylkesveginvesteringar i perioden 2023-2027.

Særskilt vil Vestland FrP prioritere fylkesvegprosjekt som sikrar større bu-, og arbeidsregionar, samt gode kommunikasjonar til region- og kommunesenterfunksjonar. I tillegg vil ein prioritere ferjeavløysingsprosjekt der ein kan nytte driftskostnaden til ferje for dei 45 neste åra til å bygge veg for.

I perioden 2019-2023 fekk Vestland FrP fleirtal for å utgreie og implementere prinsippet «meir veg for pengane». Dette er eit viktig prinsipp, som gjer at vi heile tida skal vurdere korleis vi kan realisere prosjekt billegare, meir effektivt og raskare. Vestland FrP vil ved planlegging og prosjektering av vegprosjekt legge vekt på å finne løysingar som gjev meir veg for pengane, samt søke finansieringssamarbeid med kommunar, næringsliv og utbyggjarar der dette er mogleg.

Vestland FrP vil og ha ei særskilt vurdering av prosjekt som har ein så stor nasjonal eller regional viktigheit at dei bør overførast til riksvegbudsjettet. Dette kan være viktige vegar for verdiskaping, samfunnstryggleik, regionalisering eller eksport som staten heilt eller delvis bør ta ansvaret for å realisere.

3.3 Riksvegar

Vestland får ein alt for liten del av dei totale samferdsleløyvingane utifrå folketal og eksportverdiane som vert skapt her. Vestland FrP vil jobbe for å kraftig auke desse løyvingane. Det er mange uløyste vegprosjekt som er viktige for Vestland, både på utbetring og nye vegar eller trasear.

E39 er livsnerven nord/sør på Vestlandet, og ei auka satsing på realisering av delprosjekta på

E39 er avgjerande for at landsdelen kan fortsette å skape verdiar for Norge. Ein ferdig ferjefri

E39 med gul stripe vil skape enorme verdiar til nasjonen i form av auka konkurransekraft, fleire arbeidsplassar, meir eksport og meir miljøvenlege løysingar. Dette er eit arbeid som vi må samarbeide med dei andre vestlandsfylka om.

Vestland FrP vil særleg peike på følgjande riksvegprosjekt som vi framleis vil jobbe for å realisere i uprioritert rekkefølge:

• E39 Ådland-Svegatjørn (Hordfast)

• E16 og Vossebanen (K5)

• RV52 over Hemsedal

• Diagonal mellom E134 og Bergensområdet

• RV5 Markegata

• E16 Hylland-Slæen

• E134 Seljestad-Røldal, deretter Bakka-Solheim

• RV5 Sogndalsdalen

• RV13 Vikafjellstunnelen

• E39 Ringveg Øst

• E39 Heiane-Ådland

• RV15 Strynefjellet

• Tverrsamband til E39 Hordfast (Fastlandssamband Austevoll og Sunnfast)

• E39 Storehaugen-Førde

• E39 Eikefet-Romarheim

• E39 Bogstunnelen-Gaular grense

• E39 Byrkjelo-Grodås

• Rv5 Erdal Naustdal

• Rv13 Vinje-Myrkdalen

• Rv13 Byrkjeneset

• E39 Skjersura

• E39 Våtedalen

• Strekningsvise midlar til Rv13 gjennom Hardanger, herunder vegen mellom Kinsarvik og Hardangerbrua.

• E39 Flatøy-Eikefettunnelen

Fleire fylkesvegar har stor verdi for næringslivet, nasjonal verdiskaping i form av eksportverdiar, og går gjennom regionar med stort vekstpotensiale. Staten må i mykje større grad bidra over statsbudsjettet til at desse vegane vert realisert. Fylkestinget vil konkret peike på Kystvegen Bergen – Ålesund, Askøy-Bergen og Tokagjelet, og at desse bør realiserast med statlege midlar.

3.4 Bompengar

Bompengar er ein tilleggsskatt for dei som er avhengige av bilen for å organisere kvardagen. Bompengane råkar usosialt, og tek ingen omsyn til inntekt eller betalingsevne. Lokalpolitikarar frå andre parti nyttar bompengar som ein erstatning for kostnadseffektive prosjekt, og nyttar bompengar for å velje dårlege og dyre løysingar, som igjen må betalast av bilistane.

Vestland FrP vil aktivt arbeide mot bompengar, vegprising, rushtidsavgift og byvekstavtalar, og vil arbeide for finne alternative løysingar, der bilistane ikkje skal betale ekstra for å bruke vegane. FrP kan berre godta at det vert kravd bompengar for ein ny veg der lokal folkeavrøysting gjev fleirtal for bompengeprosjektet eller at ein veg avløyser ferje eller anna framkomstmiddel der ein i dag må løyse billett.

3.5 Hamner og farleier

Vestland FrP vil bidra til å vidareutvikle hamnene i Vestland. For å oppnå målsettingar om å få meir gods over til sjøtransport og i tillegg sikre tryggleiken til sjøfarande, vil Vestland FrP arbeide for at det vert innførd ei farleinorm med dimensjon‐ og kvalitetskrav. Merking og vedlikehald av installasjonar langs vestlandskysten har høg prioritet.

Vestland FrP er ein pådrivar for ferdigstilling av Stad Skipstunnel. Dette er eit nasjonalt prosjekt som vil knytte saman kysten på ein heilt ny måte, og det er avgjerande for utviklinga langs kysten at dette prosjektet vert realisert.

Vestland FrP vil jobbe for gode fiskerihamner i samråd med kommunane og staten.

3.6 Digital infrastruktur

Vestland FrP er forkjempar for eit godt breibandsnett i heile fylket. Det er ei privat oppgåve å bygge ut slike nett, gjerne i samarbeid med kommune, stat og fylkeskommune. Vestland FrP vil bidra i samarbeid og finansieringar som sikrar betre digital infrastruktur til flest mogleg innbyggjarar og næringsliv i fylket.

Vestland FrP vil bidra til at ein kan ta i bruk nye teknologiar, som for eksempel 5G, til å bygge ut nett der det tidlegare ikkje har vore kommersielt drivbart, eller for dyrt for kommunar og lokalsamfunn å byggje ut. I tillegg vil ein jobbe for eit tettare samarbeid mellom utbyggjarar, slik at ein ikkje får unødig parallellkabling.

UTDANNING

- meir fridom

4 UTDANNING

Skulen si viktigaste oppgåve er å gje kvar einskild elev størst mogleg fagleg, sosial og personleg utvikling, basert på individuelle evner og interesser. Kunnskap er ein føresetnad for eit aktivt og engasjert liv, og sjølve grunnlaget for fridom og demokrati. Eit høgt utdannings- og kompetansenivå er òg naudsynt for å styrke Norge si konkurransekraft internasjonalt, og sikre framtidig verdiskaping. Dette legg grunnlaget for levestandarden og velferdsnivået vårt.

Norsk skule må verte vidare utvikla for å møte utfordringar i framtida. Einskapsskulen må erstattast av mangfald, tilpassa opplæring og fokus på individuelle eigenskapar. Læraren sin posisjon må verta styrka, og samarbeidet mellom skule og næringsliv må betrast.

Ein framtidsretta kunnskapsskule føreset òg trygge rammer for elevane. Mobbing, trakassering, tjuveri og vald kan aldri aksepterast. Dialog er viktig for å bevare respekt for kvarandre, men nokre gonger er ikkje velmeinte antimobbeplanar nok. Dersom ikkje anna hjelper, ynskjer Vestland FrP at mobbarane vert flytta til andre skular, slik at nettverka deira vert brote og dei får høve til å endre åtferd.

Vestland FrP vil arbeide for å redusere fråfallet i vidaregåande skule. Vi vil styrke skulehelsetenesta, og betre samarbeidet med kommunane om overgangen mellom ungdomsskule og vidaregåande skule. Vi vil trekke inn andre faggrupper i skulane og vurdere ein modell med tverrfaglege meistringsteam som kan gje einskildelevar individuell oppfølging.

Vestland FrP vil:

• Utvikle ein framtidsretta kunnskapsskule med fokus på elevane si faglege, sosiale og personlege utvikling, basert på evne og interesser.

• slå hardt ned på mobbing og kriminalitet i skulen.

• oppretthalde mobbeombod.

• oppretthalde psykologteam.

• etablere systematiske tiltak mot fråfall i den vidaregåande skulen.

4.1 Finansiering og organisering

Framstegspartiet meiner at finansieringa av skulane er ei fellesoppgåve. Og at det er viktig at ungdom får tilbod om utdanning uavhengig av foreldre/føresette sin økonomi. Staten finansierer i dag den vidaregåande opplæringa gjennom eit rammetilskot til fylkeskommunen. Framstegspartiet ynskjer å endre dette, slik at skulane får tilskot direkte frå staten, basert på tal elevar skulen har, etter prinsippet om stykkpris. Tilskotet per elev skal dekke kostnadane til undervisning, bøker, materiell og utstyr, uavhengig av lineval. Stykkprisen må tilpassast kostnadane på dei ulike studieretningane, slik at skulane økonomisk maktar å gje eit bredt tilbod av vidaregåande kurs, spesielt innafor yrkesfaglege

studieretningar. For å sikra at alle med nedsett funksjonsevne har eit tilbod om vidaregåande opplæring, vil Vestland FrP ha auka stykkpris for denne gruppa.

Fram til staten har endra finansieringssystemet, ynskjer Vestland FrP å innføre stykkprismodellen for Vestland fylke, slik at pengane fylgjer eleven til den einskilde vidaregåande skule, og at eleven står fritt til å velja skule i heile fylket.

Framstegspartiet vil at kostnadane til undervisning, bøker, materiell og utstyr vert dekka, uavhengig av linjeval. Vestland FrP vil arbeide opp mot staten for å innføre ei ordning med bok- og materialkort som gjev elevane rekvisisjon på bøker i tråd med pensumliste og materialliste. På den måten vil ein sikre at alle får tilgang til naudsynte bøker og utstyr, men at eleven sjølv kan velje leverandør. Dette sikrar eit forsvarleg tilbod av skulebøker og –utstyr gjennom fri konkurranse og valfridom for eleven.

Vestland FrP vil i den komande perioden arbeide for å ruste opp den teknologiske infrastrukturen i den vidaregåande skulen. FrP meiner at Vestland fylkeskommune bør være eit av dei leiande utdannings.- og kompetansefylka i landet. I denne målsettinga er digitale læremiddel og berbare PCer/iPad til alle elevar eit viktig verkemiddel. Like viktig er moderne undervisningsutstyr og maskiner ved dei yrkesfaglege studieretningane. Vestland FrP vil difor auke løyvingane til innkjøp av moderne utstyr til dei vidaregåande skulane.

Vestland FrP vil gjenninnføre fritt skuleval i Vestland fylkeskommune, fordi det er elevane sjølv som veit best kva skule dei vil gå på. Fritt skuleval, kombinert med stykkprisfinansiering, er eit fleksibelt system som set eleven sine ynskje og behov i sentrum. Ved at pengane følgjer eleven, vert skulane nøydd til å skjerpe seg fagleg og pedagogisk. Skulane sine inntekter vert avhengig av eleven og dei føresette sine val. Dette vil over tid skape sunn konkurranse mellom skulane, og samla heve kvaliteten på undervisningstilbodet. I delar av regionen står ein ovanfor ei stor utfordring med elevtalsnedgang dei komande åra. Målet er å gje eit mest mogleg heilskapleg skuletilbod av høg kvalitet og breidde, der færrast mogleg elevar må bu borte frå heimen.

Framstegspartiet er open for at bygging av nye skular kan gjerast av private aktørar som OPS- prosjekt (offentleg- privat samarbeid). Slike prosjekt kan gje ein monaleg samfunnsøkonomisk gevinst, rask gjennomføring og full finansiering frå start.

Vestland FrP vil:

• tilføre dei vidaregåande skulane meir ressursar, og spesielt satse på moderne digitale læremiddel og utstyr.

• Gjenninnføre fritt skuleval.

• at elevar skal ha høve til å ta vidaregåande utdanning innafor eige fylke.

• fullføre utbygginga av dei vidaregåande skulane i fylket basert på skulebruksplanen for Vestland.

• Tilsette skuleleiarar på åremål

• Opne for reklamefinansiering og sponsing av skulemateriell og datamaskiner.

• Vurdere styrka skular med tilrettelagt undervisning for elevar med store åtferdsproblem.

• Stimulere til samarbeid med kommunane om tilpassa utdanningstilbod for elevar med nedsett funksjonsevne.

• Opne opp for at private aktørar kan eige og drifte skulebygg.

4.2 Målingsverktøy og resultat

Framstegspartiet meiner god leiing er viktig for skulen si utvikling. Vi vil fokusere på eit godt samarbeid mellom skule, elevar og foreldre, på eit godt læringsmiljø, god kompetanse, kvalitet og resultat. Skulen skal være ein lærande organisasjon i stadig utvikling. Evaluering og resultat på skulen skal være offentlege. Vestland FrP vil utgreie moglegheita for å gjennomføre ei liknande undersøking som studiebarometeret i den vidaregåande skulen. Dette er for å kunne spørje elevane om deira oppfatning om kvaliteten i utdanninga si, kor formålet vil være å kunne arbeide for å styrke kvaliteten i den vidaregåande utdanninga. Meir openheit vil føre til betre kvalitet i den vidaregåande skulen.

Framstegspartiet vil at det framleis skal være eit evalueringssystem basert på karakterar, men òg andre evalueringsformer vil være nyttige som eit korrektiv til karakterane. Det er viktig at elevane lærer seg at dei i arbeidslivet vil bli evaluert fortløpande, og at skulen fungerer som ei førebuing til yrkeslivet.

Dersom skuleresultata vert haldne hemmeleg, kan dette lett verta ei sovepute for skulane og skuleeigar. Viktig forbetringsarbeid kan gå tapt. Dersom resultata vert gjort offentleg, vil skulane verte nøydd til å betre undervisninga for å vinne elevane si gunst i eit system med fritt skuleval. Resultatet er at alle skulane må gjere ein ekstra innsats, noko som over tid vil komme elevane til gode. Vestland FrP går difor inn for at skuleresultata skal gjerast offentleg, og brukast aktivt i forbetringsarbeidet i den vidaregåande skulen.

FrP vil legge til rette for auka foreldre- og elevmedverknad i skulen. Lærarevaluering er viktig som grunnlag for forbetring i lærarstaben. Dette for å kunne setje inn målretta tiltak som gjev elevane eit best mogleg tilbod. Læraren er den viktigaste personen i læringsprosessen, og mindre gode lærarar kan øydelegge mykje for ein elev sin motivasjon og lærevilje.

Vestland FrP vil arbeide for at dyktige lærarar vert påskjøna, og at lærarar vert gjeve høve til personleg utvikling gjennom etter- og vidareutdanning. Dersom det vert dokumentert at einskildlærarar over tid ikkje meistrar lærarrolla, må desse kunne omskulerast/avskjedigast.

Vestland FrP vil:

• ha openheit om læringsresultat, evaluering og tilsynsrapport i den vidaregåande skulen.

• ha systematisk forbetringsarbeid i skulane.

• Satse på god rådgjeving for elevar med tanke på linjeval og fagkombinasjonar.

• Påskjøne dyktige lærarar, og gje lærarane høve til personleg utvikling gjennom etter- og vidareutdanning.

4.3 Vidaregåande opplæring

Fylkeskommunane har ansvar for den vidaregåande skulen. Vestland FrP vil arbeida for ein skule der valfridom, kunnskap og kvalitet står i fokus. Elevane skal kunne velje mellom alternative studieretningar og fagkombinasjonar slik at kvar enkelt får ein skulegang og ei utdanning som er tilpassa eigne evne og interesser.

Studiespesialisering skal fokusere på kjernefag som norsk, realfag, bruken av informasjonsteknologi og framandspråk. Vestland FrP vil og styrke arbeidet med entreprenørskap i den vidaregåande skulen, til dømes gjennom tilbod som Ungt Entreprenørskap.

Vestland FrP er og positiv til samarbeid med kommunane om 8-13 skular der dette er aktuelt. Samlokalisering av ungdomstrinnet og vidaregåande skule vil kunne gje rom for meir differensiert undervisning tilpassa utviklinga til den einskilde elev, og redusere spranget frå grunnskule til vidaregåande opplæring.

Vestland FrP meiner det må satsast betydeleg sterkare på yrkesfaglege studieretningar. Tilbodet må utviklast i nært samarbeid med næringslivet og partane i næringslivet. Næringslivet sine behov må vera førande for dimensjonering av utdanningstilbodet, og lærebedriftene må i større grad trekkjast inn i undervisninga. Vidare må både praksis- og teoriundervisning på yrkesfaglege studieretningar tilpassast den verda eleven møter i yrkeslivet. FrP vil framheve viktigheita av eit samarbeid mellom dei vidaregåande skulane og næringslivet. Dette samarbeidet er spesielt viktig for dei yrkesfaglege studieretningane, men òg i allmenne kurs bør næringslivet trekkjast inn som fagleg kompetanse. I samarbeid med næringslivet må moglegheitene innan yrkesfag verta offensivt marknadsført.

FrP meiner at omfanget av undervisning i teori på yrkesfag bør avgrensast og knytast betre til sjølve yrkesfaget. Vestland FrP går difor inn for ei forsøksordning der elevane på yrkesfag i nokre fag kan velja bort teoretisk undervisning i byte mot meir praktisk undervisning. Vestland FrP er positive til Teknisk Allmenne Fag (TAF), kor elevane får både praktisk opplæring og nødvendig studiekompetanse for å kunne ta høgare utdanning. Vestland FrP er og positiv til ulike tiltak som Vekslingsmodellen og Produksjonsskulen for å skape alternative skuletilbod som er tilpassa elevane.

Vestland FrP vil ha ei ordning med fleksibel studietid der elevane kan ta ei meir aktiv rolle i eigen læring. Dette vil bidra til å utvikle elevane si evne til å planlegge og strukturere arbeidet på ein sjølvstendig måte. Fleksibel studietid skal kunne trekkast frå totalfråværet ved slutten av skuleåret, så lenge den nasjonale fråværsgrensa ikkje vert overskriden.

Vestland FrP vil:

• Satse på sentrale fag på studiespesialiserande.

• Innføre fleksibel studietid i den vidaregåande skulen

• Fjerne den tvungne sidemålsundervisninga, og tilby faget som valfag.

• Innføre differensiering av opplæringa, slik at elevar får undervisning på sitt nivå.

• Føre vidare sommarskulen som fast ordning.

• Føre vidare elev- og lærlingombod i Vestland fylkeskommune.

• Stimulere til samarbeid mellom dei vidaregåande skulane, og samarbeid med høgskule/universitetsmiljøa i fylket.

• At det skal leggast til rette for tettare samarbeid mellom skule og næringsliv, særleg innanfor yrkesfag, der ein større del av opplæringsansvaret vert overført til næringslivet.

• Styrke og utvide lærlingordninga med auka tilskot, slik at verksemdene vert meir motivert til å tilby lærlingplassar.

• At fylkeskommunale vidaregåande skular skal tilby næringslivet oppdragsundervisning på like vilkår som private.

• Utveksle lærekrefter mellom vidaregåande skular i same geografiske område for å nytte gode lærekrefter på ein rasjonell måte.

4.3.1 Rådgjevingstenesta i den vidaregåande skulen

Det er behov for å auke kompetansen hos rådgjevarane. Dei som arbeider som rådgjevarar er viktige for elevane sitt vidare utdanningsval. For å kunne gje elevane betre moglegheit til å realisere eigne evner og sikre sine val for vidareutdanning er det viktig å kunne gje betre moglegheiter. Å styrke rådgjevingstenesta vil og fungere som eit førebyggjande arbeid mot mindre fråfall og forseinkingar i utdanningsløpet. Vestland FrP styrke rådgjevingstenesta på vidaregåande og grunnskulen i samarbeid med kommunane.

Vestland FrP vil legge til rette for ordningar som gjer rådgjevarane moglegheit til å kunne hospitere hos bedrifter og offentlege institusjonar. Det må bli lettare å overføre kompetanse frå næringslivet til rådgjevingstenesta. Vi ynskjer og at det skal bli auka bruk av lærlingar i offentlege prosjekt. Det er og viktig med eit godt samarbeid med næringslivet og andre utdanningsinstitusjonar.

Ei velfungerande OT teneste er viktig for å unngå fråfall og utanforskap i ung alder. Difor må ein sjå på oppfølgingstenesta (OT-tenesta) der fylket kjøper skuleplassar i andre fylke. Fylkeskommunen må etablere ein mekanisme som fungerer for eleven uavhengig kva fylke eleven går på skule i.

Vestland FrP vil:

• Styrke rådgjevingstenesta i vidaregåande skule for å forhindre fråfall og forseinkingar i utdanningsløpet

• Legge til rette for ordningar som gjer rådgjevarane moglegheit til å kunne hospitere hos bedrifter og offentlege institusjonar.

• Ei velfungerande OT-teneste

4.4 Psykisk Helse (i skulen)

I ei tid der vi endå lever med etterverknadane etter pandemien, er det viktig å sikre gode og førebyggjande tiltak for å sikre god psykisk helse. Det er svært viktig at ein sikrar både førebyggjande tiltak, men og at ein får den hjelpa ein treng når ein ber om det.

Skulehelsetenestene i kommunane er ei viktig førsteline når det kjem til det førebyggjande arbeidet for barn og unges psykiske helse. Difor vil Vestland FrP sikre eit godt samarbeid mellom kommunane og fylket for å sikre at det er fleire helsesjukepleiarar tilgjengeleg på dei vidaregåande skulane i fylket.

Fleire personar føler seg einsame, spesielt etter tida med pandemi. Tall syner at kvar fjerde nordmann føler seg einsam, kategorien der dette er sterkast er blant dei yngste i samfunnet. Vestland FrP vil difor arbeide for å styrkje dei førebyggande tiltaka, og dei hjelpemidla som nyttast for å minske einsemd blant unge, gjerne med hjelp av frivillige og lågterskel organisasjonar.

Eit stadig aukande samfunnsproblem er eteforstyrringar, noko vi må ta på alvor. Det er difor svært viktig at ein tar unge som slit på alvor, så vel som sikrar førebyggjande tiltak. Dette kan blant anna gjerast gjennom å styrkje ideelle og frivillige organisasjonar som arbeider med dette, eksempelvis Rådgivning om Spiseforstyrrelse (ROS) Vestland. Dei gjer eit viktig arbeid førebyggjande, og tilbyr gratis behandling for unge over heile fylket.

Vestland FrP vil:

• Sikre førebyggjande arbeid mot eteforstyrring blant unge, dette blant anna både med å styrke kunnskapsnivået hos Distriktspsykiatrisk senter (DPS) men og gjennom samarbeid med frivillige og lågterskel organisasjonar som ROS.

• Samarbeide med kommunane for å styrkje skulehelsetenesta i både vidaregåande og grunnskule.

• arbeide for å styrke dei førebyggjande tiltaka ,og dei hjelpemidla som brukast for å minske einsemd blant unge

4.5 Fagskular

Framstegspartiet meiner at fagskuleutdanning som byggjer på vidaregåande utdanning eller tilsvarande realkompetanse, og som gjev korte, yrkesretta utdanningar, er ein viktig del av det norske utdanningssystemet. Framstegspartiet meiner at fagskuleutdanninga bidreg til å styrka den yrkesretta utdanninga, både gjennom rekruttering av unge i utdanning til yrkesretta utdanningsval, og gjennom etterutdanning av vaksne. Fagskular som er offentleg godkjende, bør ha rett til offentleg tilskot, uavhengig av om dei er offentlege eller private.

Vestland FrP meiner at fagskulane som vert drivne av fylkeskommunen innanfor same fagområde, til dømes dei maritime fagskulane, skal verta drive under ein felles profil.

Vestland FrP vil:

• Inspirere og oppmode bedrifter, organisasjonar, fagrørsla og bransjar til å etablere fagskular.

• At fylkeskommunen sine fagskular skal marknadsførast offensivt i samarbeid med næringslivet.

• At fagskulane skal ha moderne og tenlege lokalitetar.

• Etablere nasjonalt senter for yrkesfag i Vestland.

4.6 Vaksenopplæring

Vestland fylkeskommune tilbyr òg vidaregåande opplæring for vaksne. Vaksenopplæringa kan føre fram til fagbrev, yrkes- eller studiekompetanse. Vestland FrP vil vidareutvikle dette tilbodet, og prioritere søkjarar med vaksenrett.

Vestland FrP vil:

• Utvikla vaksenopplæringssentra med eit desentralisert tilbod ute i kommunane etter behov.

4.7

Høgare utdanning og samarbeid med næringsliv

Det har dei siste åra vore ei stadig aukande grad av utflytting frå Vestlandet, spesielt mot austlandet. Dette er ei bølge av nyutdanna unge menneske som søker lykka austpå, fordi dei trur det er der framtidas arbeidsplassar fins. Vestland FrP vil vidareutvikle samarbeidet med høgskule- og universitetsmiljøa i Vestland, for eksempel Universitetet i Bergen, NHH og Høgskulen på Vestlandet. Det er viktig med eit tett og godt samarbeid med akademia for å sikre at best mogleg kunnskap og ressursar kjem fylket til gode.

For FrP har det lenge vore viktig med ei stadig aukande verdiskaping og kunnskapsutvikling i Vestland. For å få til dette er det viktig at fleire unge og nyutdanna finn seg arbeid og ein plass å bu i Vestland fylke. Det burde arbeidast for fleire moglegheiter til praksis og moglegheiter til å for eksempel kunne skrive masteroppgåve hos bedrifter. Dette for å kunne gje studentar ein smakebit på kva Vestland fylke har å tilby av verdiskaping og spennande moglegheiter, både i det offentlege og private

Skal vi forhindre den stadig aukande grada av «hjerneflukt» til austlandet, må vi syne kvifor det er verdt å bli igjen på Vestlandet.

Vestland FrP vil jobbe for:

• å hindre «hjerneflukta» og syne fram det varierte og gode næringslivet som finst på Vestlandet. Dette gjennom eit styrka samarbeid mellom Akademia og næringslivet.

• legge til rette for eit godt samarbeid mellom fylke, akademia og næringsliv

KULTUR OG IDRETT

- mer frihet

5 KULTUR OG IDRETT

Vestland FrP ynskjer eit levande kulturliv basert på personleg engasjement og fritt for politisk styring. Kultur er eit vidt begrep som omfattar alt som kjenneteiknar nasjonen og folket. Den er resultatet av dei val og verdiar vi har samla oss om, åndeleg og materielt. En skal være trygg på og ha fridom til å drive med det uttrykket innan kultur en ønsker. Vestland FrP ser det som ei viktig oppgåve å verne om vår norske kulturarv.

5.1 Eit levande kulturliv

Framstegspartiet sin kulturpolitikk byggjer på prinsippet om toleranse og ytringsfridom. Det som er kultur for den eine, treng ikkje nødvendigvis være det for andre.

Mykje av trivselen for folk er knytt til opplevingar på det kulturelle området. Lag, foreiningar og enkeltpersonar gjer ein framifrå innsats for å tilby eit variert kulturtilbod. Vestland FrP vil oppmuntre til framleis frivillig innsats, og er positiv til eit tettare samarbeid mellom kultur og næringsliv.

Eit levande kulturliv i bygd og by har stor betydning med tanke på trivsel og livskvalitet. Kulturelle aktivitetar utviklar individuelle, kunstnariske og sosiale ferdigheiter. Dette er ein berikelse for fellesskapet, gjev samhald og auka trivsel. Kultur og idrett er også en viktig arena i integreringsarbeidet av flyktningar.

Biblioteka er viktige kulturinstitusjonar i lokalsamfunna, og der det er naturleg ynskjer Vestland FrP eit tettare samarbeid mellom kommunane og fylkeskommunen om drift og utvikling av bibliotektilbodet.

Der fylkeskommunen løyver pengar til kulturtiltak er det viktig at løyvingane kjem folk flest til gode, og at born og unge vert prioritert.

Reforma «Leve heile Livet» skal bidra til at eldre kan meistre livet lenger og ha tryggleik for at dei skal få god hjelp når dei har behov for det. Det skal leggast til rette for eit rikt og aldersvenleg samfunn. Derfor vil Vestland FrP stimulere til eit rikt kulturliv som kommer alle generasjonar til gode, også dei eldre.

Vestland FrP vil:

• prioritere barne- og ungdomsarbeid.

• Stimulere til et rikt kulturliv for eldre

• stimulere til auka eigenfinansiering i dei etablerte kulturinstitusjonane.

• vurdere etableringsstøtte til nye kulturtiltak, festivalar o.l.

• prioritere støtte til kulturnæringar der det er samfunnsøkonomisk lønsamt, f.eks innan filmbransjen.

• stimulere til tettare samhandling mellom kultur og næringsliv.

• Stimulere til tett samarbeid mellom kultur, idrett og integrering.

5.2 Frivillige organisasjonar

Vestland FrP meiner prinsipielt at kulturen må være basert på frivilligheit og personleg engasjement. Vestland FrP ser likevel positivt på eit rikhaldig og mangfaldig organisasjonsliv, og vil bidra til ei rimeleg grad av støtte til lag, foreiningar og enkeltarrangement der det er naudsynt. Støtte til oppstart vil verte prioritert for å bidra til forutsigbarheit. Slik støtte bør være avhengig av ein betydeleg frivillig innsats, samt inntekter frå næringsliv og kommunar.

Vestland FrP vil:

• Gje støtte til frivillige organisasjonar basert på ein vesentleg del eigeninntekt og/eller eigeninnsats.

• Opne for gratis leige av fylkeskommunale bygg og anlegg til kultur og idrettsføremål.

5.3 Idrett og friluftsliv

Vestland FrP vil prioritere barne- og ungdomsidrett. Dette kan best skje gjennom et nært samarbeid med idrettsorganisasjonane, og at det ytast praktisk og økonomisk støtte til det betydelege arbeidet som desse organisasjonane gjer. Ved prioritering av fylkeskommunale tilskot og tippemidlar til anlegg skal breiddeidretten prioriterast.

Sikring og tilrettelegging av friluftsområde er eit prioritert tiltak for Vestland FrP. Friluftsliv passer for alle aldersgrupper på tvers av generasjonane, og gjev eit vesentleg bidrag til folkehelsa. Vestland FrP ynskjer å sikre flest mogleg tilgang til skog og mark med dei moglegheiter allemannsretten gjev for friluftsliv og fri ferdsel i utmark. Vestland FrP vil legge til rette for eit aktivt friluftsliv i samarbeid med friluftslivets eigne organisasjonar. Vestland fylke har og ei lang kystline som gjev store moglegheiter for friluftsliv og med plass til alle. Vestland FrP meiner at det offentlege gjennom Plan- og bygningsloven skal sei ja til grunneigarar sitt ynskje om bygging av hus og hytter på eigen eigedom, men at det og skal leggast til rette for offentlege friluftsområde. Eigedomsretten skal vege tungt. Det offentlege skal gjennom Plan og bygningslova seie ja til grunneigarar sitt ynskje om bygging av hus og hytter på eigen eigedom, men det skal leggast til rette for offentlege friluftsområde.

Vestland FrP vil spesielt prioritere at dei med nedsett funksjonsevne og skal ha eit fullverdig tilbod innan idrett og friluftsliv.

Vestland FrP vil:

• Prioritere barne og ungdomsidrett og aktivitetar for dei med nedsett funksjonsevne.

• Bidra til utbygging av idrettsanlegg og friluftsanlegg.

• Legge forholda til rette for å etablere anlegg for idrettsgreiner som ikkje har anlegg i dag.

• Der det er naturlig søke samarbeid med kommunane om felles bygg- og anlegg.

• Auke støtta til drift og vedlikehald av friluftsområde.

• I dei tilfelle det offentlege kjøper friluftsområde, skal det skje til marknadspris.

5.4 E-sport

Etter framlegg frå FrP, så har Vestland fylke vedteke Norges første regionale e-sport og dataspelstrategi. Denne strategien har blant anna ført til at Vestland no er fylket i landet med flest lokale dataspel- og e-sportlokaler. I tillegg har ein i samarbeid med ein rekke organisasjonar bygd opp det mest komplette kompetansemiljøet i Norge på utvikling og konsekvensar av dataspeling og e-sport.

Vestland FrP vil fortsette å jobbe for å sikre at alle barn og unge i Vestland skal ha tilgang på eit organisert e-sport tilbod i sitt nærmiljø, og samstundes jobbe for å vidareutvikle kompetansen som sikrar at barn og unge som driv med dataspeling får like gode tilhøve og moglegheitar som dei som driv med andre idrettar eller aktivitetar.

Vestland fylkeskommune bør samarbeide tett med det nyetablerte nasjonale ressurs- og kompetansesenteret for e-sport for å og utvikle fleire gode konsept som kan nyttast i vidaregåande utdanning, blant anna med eigne e-sportlinjer.

Vidare vil Vestlandet FrP støtte opp om arbeidet med å gjennomføre internasjonale esportarrangement i Vestland, og bidra til meir forsking og utvikling for å styrkje norske utøvarar og miljø til å hevde seg internasjonalt.

5.5 Kulturinstitusjonar

Kulturinstitusjonar som i dag sorterer under fylkeskommunen er i stor grad allereie organisert som sjølvstendige einingar/stiftingar. Framstegspartiet vil arbeide for at dei fylkeskommunalt eigde institusjonane vert sjølveigande, framoverlente, økonomisk fristilte einingar.

For Vestland FrP er det viktig at kulturinstitusjonane vert drivne på ein effektiv måte, som sikrar at mest mogleg ressursar vert nytta til kjerneoppgåvene. Difor ynskjer vi å utgreie ytterlegare administrative konsolideringar blant kulturinstitusjonane.

5.6 Kulturminnevern

Framstegspartiet ynskjer å verne om norsk kultur og kulturarv. Bevaring av eit representativt utval kulturminne er viktig for samfunnet. Den norske kulturarven representerer store

verdiar, og er med å gje nasjonen og innbyggjarane sin identitet. Det skal samstundes ikkje være slik at alle objekt som kan omtalast som kulturminne skal ha like sterkt vern. Det skal ikkje være automatikk å verne alle samanliknbare objekt.

Fylkeskommunen har eit stort ansvar innan kulturminnevern. Vestland FrP vil utøve dette ansvaret med forsiktigheit og alltid i dialog med den aktuelle kommune og grunneigar.

Vestland FrP vil og arbeide for at kommunane får større påverknad på kulturminnevernet innanfor eigne grenser. Fylkeskommunen skal være forsiktig med å nytte sin innsigelsesrett i slike saker.

Vestland FrP vil:

• arbeide for at kommunane får større innflytelse på kulturminnevernet i eigen kommune.

• arbeide for at staten tek det økonomiske ansvaret for arkeologiske utgravingar

• arbeide for auka statlege tilskot til kulturminnevern, spesielt der private sitt med eigarskap og ansvar for viktige kulturminne

• styrke arbeidet med fartøyvern for å bevare viktig kystkultur

• støtte Bergen nasjonale veteranbåthamn i samarbeid med Bergen kommune

5.7 Digitalisering

Det er i dag eit krav at ein er til stades og har kunnskap på digitale flater Ein ser at digitalisering av samfunnet går fort og at ikkje alle er med på denne reisa. Derfor vil det være viktig å ha fokus på opplæring av de som fell utanfor

Opplæring av unge skjer i skulen og det er viktig å sikre at alle får god kunnskap for å unngå utanforskap. Godt vaksne må finne kunnskapen sjølv, og her skapast det utanforskap for dei som ikkje klarer å følge utviklinga. Vestland FrP ynskjer å bidra til at alle generasjonar skal være trygge på digitale verktøy.

Vestland FrP vil:

• Stimulere til opplæring på digitale verktøy til eldre i samarbeid med kommunane.

KLIMA, MILJØ OG ENERGI

- meir fridom

6 KLIMA, MILJØ OG ENERGI

Framstegspartiet vil ha eit samfunn basert på mest mogleg frivilligheit og minst mogleg reguleringar. I eit slikt samfunn er lovverket si viktigaste oppgåve å hindre at nokon skadar andre sitt liv eller eigedom. FrP vil gjere dette synet gjeldande og i miljøpolitikken. Miljøvernlovgjevinga må bygge på sentrale prinsipp som likskap for loven og vern av folk sine liv, helse og eigedom.

Vestland FrP vil arbeide for at verneplanar og verneinteresser ikkje skal gå utover den private eigedomsretten eller legge hindringar for næringsaktivitet.

I tråd med prinsippet om at forureinar skal betale, meiner Vestland FrP at fylkeskommunen skal ivareta miljøvern i eigen verksemd.

Vestland FrP er positiv til den miljøutviklinga vi ser i næringslivet med auka investeringar i nytt produksjonsutstyr og teknologi.

Vestland FrP ser på klima- og miljøutfordringane som ei gjennomgripande problemstilling, som fundamentalt handlar om ressurs- og energitilfang. Dersom me skal senke klimautsleppa må me samstundes sørge for at energi- og ressurstilgangen ikkje vert skadelidande. Å direkte og indirekte eksportere norsk næringsliv til andre land og verdsdelar med dårlegare miljø-, klima- og arbeidstakarvern vil både utarma norsk næringsliv og gjere netto skade på miljø og samfunn. FrP er positive til bruk av kvotekjøp for å nå klimamål.

Vestland FrP registrerer at verda er fundamentalt endra dei siste åra, gjennom energikrise og krig, men og gjennom mislukka europeisk energipolitikk. Ein vil difor peike på norsk olje og gassproduksjon som ei berebjelke i europeisk energisikkerheit. Norsk olje og gass er ein svært viktig del av Europeisk energiproduksjon. Vestland FrP meiner at denne industrien må få tilgang på nytt areal, og gode rammevilkår.

Vestland FrP har som grunnleggande syn at energiproduksjon ikkje skal subsidierast, og at rammevilkåra for elektrisk kraftproduksjon skal vera lik.

Vestland FrP går inn for at miljøproblema i Bergen med støy og støvforureining søkast løyst gjennom ei todelt satsing; - utviding av kollektivtilbodet i Bergensregionen og bygging av Ringveg Øst for å leia gjennomgangstrafikken utanom Bergen sentrum.

Vestland FrP er positive til auka bruk av el-bilar, hybrid og bilar med meir miljøvenlege drivstoffkjelder. Infrastruktur knytt til alternative energikjelder må byggast ut.

Vestland FrP meiner det må leggast til rette for bruk av landstrøm i hamnene, og at det i periodar med dårleg luftkvalitet i Bergen må være mogleg å leia skipsflåten til andre hamner i regionen.

Vestland FrP vil:

● at verneplanar og verneinteresser ikkje skal gå utover den private eigedomsretten.

● at det ikkje skal løne seg å forureine. Den som forureinar skal og stå ansvarleg for opprydding.

● at miljøproblem knytt til biltrafikk løysast gjennom utviding av kollektivtilbodet og vegbygging som kan legge trafikkerte vegar utanom tettbygde strøk.

● at ein skal utreie kjernekraftproduksjon i Vestland

6.1 Oljevernberedskap

Med stor aktivitet langs kysten av Vestland, med oljeinstallasjonar, skipstrafikk og oljebasar, ser Vestland FrP på oljevernberedskap som ei svært viktig oppgåve. Med stor skipstrafikk frå Nordsjøen er det nødvendig at oljevernberedskapen i Vestland får et løft, og at det er nok slepebåtkapasitet. Vestland FrP vil ovanfor sentrale myndigheiter krevje at kyst- og oljevernberedskapen styrkast med naudsynte deponi for oljevernutstyr og slepebåtar.

Vestland FrP vil:

● arbeide for å styrke kyst- og oljevernberedskapen

● arbeide for å re-etablere oljeverndepotet på Fedje.

● arbeide for at kvikksølvet i U864 ved Fedje vert heva.

6.2 Vindkraft

Vestland FrP er tilhengar av ei sterk satsing på fornybar kraft som er stabil og regulerbar.

Både vasskraftutbygging, kraftlinjer, tilførselsvegar og vindmøller setter spor i landskapet som er synlege, og som av mange oppfattast som forstyrrande og negative element. Dimensjonane over vindkraftanlegga gjer at slike i større grad enn anna utbygging i landskapet vekker lokal bekymring. Vestland FrP vil difor ha ei restriktiv haldning til ei vidare utbygging av store vindkraftprosjekt på land.

Negative konsekvensar for naturmangfald, friluftsliv og turisme skal særleg vektleggast i handsaminga av nye vindkraftprosjekt.

Vestland FrP meiner at lokaldemokratiet skal bestemme om det skal byggast vindkraftanlegg i kommunane på Vestlandet. Om det skal byggast vindkraft så skal dette være forankra i lokal tilslutnad, som folkeavstemming i berørte kommunar

Vestland FrP vil at både energi- miljø- natur- og lokale omsyn må ligge til grunn for plassering, dimensjonering og utbygging av vindkraftanlegg, i tillegg til at eigedomsretten må respekterast. Difor legg vi til grunn at etablering av vindparkar må bygge på lokal tilslutning frå rørte kommunar.

Havvind vil gje store mengder uregulerbar kraft. Dette vil gje store utfordringar til balansekraft og sentralnettet. Utbygginga av havvind vil bli den dyraste utbygginga av alle fornybare kraftkjelder. Får å få tilstrekkeleg med balansekraft må ein starte ei kraftig utbygging av nye vassdrag og oppgradering av dagens vasskraftverk på Vestlandet. Vestland FrP meiner at ein må konsekvensutgreie havvind mot andre energikjelder, då spesielt mot kjernekraft.

Vestland FrP meiner at kablar til og frå havvindparkar ikkje skal nyttast til eksport av kraft frå land.

6.3 Vasskraft

Vestland FrP ser at rein og fornybar elektrisk energi er svært etterspurt i heile Europa. Med bakgrunn i ny miljøteknologi og kunnskap ynskjer Vestland FrP at vernestatusen til ein del vassdrag vert vurdert på ny med tanke på utnytting av vassdragsressursane. Ein må så langt som mogeleg unngå utbygging i vassdrag som har en særleg viktig verdi for turisme og fiske. Med moderne teknologi og kunnskap om økologi og andre relevante vitskapar kan store verdiar skapast utan for omfattande inngrep i naturen. I høve til lokal kunnskapsbasert leverandørindustri, norsk handelsbalanse, økonomisk vekst i Europa og til det globale miljøet kan dei positive ringverknadane verte svært store.

6.4 Kjernekraft

Vestland FrP er grunnleggande positiv til karbonnøytral kraftproduksjon, slik som kjernekraft. Kjernekraft er den kraftproduksjonen som gjer lågast utslepp av klimagassar. Samstundes er det også den tryggaste forma for energiproduksjon, og den med lavast miljøpåverknad i form av både areal- og ressursbruk. Kombinert med europeisk kraftmangel og stipulert auke i norsk innanriks elektrisitetsforbruk vil det kunne legge grunnlaget for ein ny norsk industri.

Kjernekraft er regulerbar kraftproduksjon som ikkje er avhengig av at sola skin eller at vinden bles. Kjernekraft kan levere grunnlasta i det norske elektrisitetssystemet og vil passa godt med regulerbar vasskraft. Kjernekraft vil kunne bidra sterkt til at prisbiletet stabiliserar seg på eit akseptabelt nivå. Dette er i kontrast til uregulerbare energikjelder som vind og sol, som fører til store og uforutsigbare svingingar i pris.

Vidare meiner Vestland FrP at norsk industri generelt, og Vestland sin industri spesielt, er godt eigna til bygging av slike verk. Ein har lang erfaring i bygging av særs komplekse industrianlegg både til lands og til havs, der ein bygger på tid, kost og kvalitet. I tillegg har ein svært god kompetanse innan HMS og risikostyring.

Vestland FrP vil vera positive til utreiing av kjernekraftproduksjon i Vestland fylke, og vil legga til rette for det. Både konvensjonelle kraftverk og SMR (Små, modulære reaktorar) kan vera ei aktuell og kostnadseffektiv løysing på straumkrisa på noko sikt.

Vestland FrP er også positive til private initiativ som vil bygge ut kjernekraft på eiga rekning og risiko.

7 TANNHELSE

For å sikre eit best mogleg og desentralisert tannhelsetilbod til innbyggjarane i Vestland vil me arbeide for at tannhelsa vert eit kommunalt ansvar. Så lenge tannhelse til enkelte grupper er eit fylkeskommunalt ansvar vil Vestland FrP arbeide for å sikre eit best mogleg tannhelsetilbod.

Det vil være fornuftig at fylkeskommunen samarbeider med privatpraktiserande tannlegar for å gje eit best mogleg tilbod til innbyggjarane. Dette kan blant anna gjerast gjennom å lyse tannhelsedistrikt ut på anbod.

Tannklinikkane må drivast effektiv, samstundes som ein sikrar gode fagmiljø og nærleik til tenesta. Klinikkane må likevel være store nok til at fordelinga mellom dei ulike yrkesgruppene i tannhelsetenesta vert utnytta optimalt og at ein har sterke fagmiljø og god utnyttingsgrad av klinikkar og utstyr.

Vestland Frp meiner at oppgåvefordeling mellom tannlegar og tannpleiarar skal vere slik at tenestene vert ytt på det fagleg BEST eigna omsorgsnivået, også kalla BEON prinsippet. Tannpleiarar bør ha førstelineansvar for prioriterte pasientgrupper. Auka opningstider gjev pasientane, særleg dei med lang reiseveg, større tilgjenge til tannklinikkane.

Vestland FrP vil:

• ha ein effektiv struktur som gjev gode tilbod og sterke fagmiljø

• at det skal finnast offentlege tannklinikkar innan akseptabel reisetid for brukarane

• utvide opningstider og auke kapasiteten på klinikkane

• sikre tilstrekkeleg informasjon til dei gruppene som har krav på å få dekka tannbehandling

• vurdere å utvide rettane til tannbehandling for pensjonistar med dårleg økonomi

Helse og omsorg

- meir fridom

8 HELSE OG OMSORG

Det er særs viktig å setje fokus på å utdanne nok helsearbeidarar i åra som kjem, til å møte dei aukande omsorgsbehova i samfunnet.

Vestland FrP vil arbeide for at fylkeskommunen bidreg til gode helse og omsorgstenester i heile Vestland, også utover dei konkrete helse og omsorgs oppgåvene fylkeskommunen har for tannhelse og folkehelse.

Det kan t.d. vere føremålstenleg å legge betre til rette for at elevar i den vidaregåande skulen innafor helsefaga får endå betre praksiserfaring ved utvida bruk av hospitering i opplæringa. Det vil t.d. vere nyttig både for elevar og kommunar om elevane får meir kjennskap til og kunne oppleve i praksis korleis dei kommunale omsorgstenesta fungerer.

Vestland FrP vil:

• Sikre nok skuleplassar innanfor helsefaga.

• Legge til rette for god kontakt mellom skular og kommunale omsorgstenester

• Jobbe for gode moglegheiter for praksis og læreplassar til elevane

• Sikre god folkehelse ved å støtte idrett, friluftsliv og frivillig sektor

9 NÆRINGSLIV OG VERDISKAPING

Vestland er eit fylke med eit variert og framoverlent næringsliv som skaper store verdiar. Det er viktig at næringslivet har gode, stabile og føreseielege rammevilkår, slik at dei kan fortsette å skape fleire trygge arbeidsplassar.

Å ha eit næringsliv som har konkurransekraft til å utvikle og fornye seg er naudsynt for å gje tryggleik for familiane og den enkelte sin økonomi, arbeidsplassar og kvalitet på offentlege velferdstenester. Vestland FrP vil legge forholda til rette for at næringslivet får tryggleik og friare spelerom til å skape ytterlegere verdiar.

Lover, løyver, konsesjonar, dispensasjonar og bevilgningar legg ofte unødige hinder i vegen for produksjonen. Vestland FrP vil derfor, så langt det er mogleg, redusere eller fjerne bruken av desse. Byråkratiet, skjemaveldet og forskriftsjungelen må reduserast, og med mindre det er klare årsaker som tilseier noko anna, så skal søknader få «JA».

Fylkeskommunen si viktigaste oppgåve i næringspolitikken er å legge til rette for næringsutvikling som gjer arbeidsplassar, velstand og tryggleik. Vestland FrP går inn for partnarskapsløysingar mellom offentlege instansar og private verksemder der ein stimulerer investorar til å satse risikokapital og å bruke kompetanse til næringsutvikling.

Private aktørar kan utføre ei rekke oppgåver som i dag blir utført av det offentlege. Konkurranse er positivt og får deltakarane til å yte sitt beste, noko som vi bør utnytte i næringssamanheng. Dette vil sikre meir effektive tenester, betre kvalitet og større valfridom for brukarane av tenestene.

Vestland FrP vil stille krav om at bedriftsretta økonomiske tiltak vert brukt til å stimulere etablering av nye verksemder og gründarar. I tillegg bør ein satse på verksemder som kan ha ein positiv effekt for større geografiske område. Å skape arbeidsplassar i etablerte

næringsklynger og å utvikle større felles bu- og arbeidsmarknader er og politiske mål for Vestland FrP.

Vestland FrP vil:

• Jobbe for meir privat risikokapital til etablering av arbeidsplassar i fylket

• Styrke verkemiddelapparatet til framtidsretta og berekraftig næringsutvikling

• Prioritere satsing på større bu- og arbeidsmarknader.

• Engasjere seg i nasjonale skattespørsmål som påverkar næringslivet på vestlandet og kjempe mot statlege initiativ som grunnrente på havbruk og fiskeri

• Jobbe for at mest mogleg av verdiskapinga på vestlandet vert igjen lokalt

• Arbeide opp mot staten for å sikre utflytting av statlege arbeidsplassar frå hovudstadsområdet til distriktet, herunder vårt område. Og arbeide for å styrke dei statlege arbeidsplassane som er i regionen slik at desse ikkje vært flytta frå til dømes Bergen til Nord-Norge som vi opplever det er krefter som arbeider for.

9.1 Akvakultur

Havbruksnæringa med oppdrett av laks og aure er ei stor og eksportretta næring som sysselset mange i Vestland, og der næringane har potensiale for å vokse mykje. Også oppdrett av torsk og andre arter kan gje stor verdiskaping til Vestland. Fylkeskommunen tildeler i dag lokalitetar for oppdrett av fisk i sjøen. Det er viktig både for næringa og for miljøet at handsaming av lokalitetssøknader går hurtig. FrP vil prioritere god bemanning for slik saksbehandling. Dette for at oppdrettsaktørar raskt skal kunne forlate lokalitetar som er negative for det ytre miljøet til fordel for betre lokalitetar. Det er viktig at ein ved tildeling av nye lokalitetar for oppdrett av fisk tar omsyn til villfiskstammene.

Vestland FrP meiner at arealavgrensingar for oppdrett av fisk i sjø i stor grad bør følge av miljø- og veterinærfaglege vurderingar, samt for å sikre allmenn ferdsel og ikkje være til hinder for andre næringsvegar på sjøen.

Vestland FrP ynskjer fri tilgang til EU-marknaden og for laksefisk, særleg med tanke på tilverka produkt. Laksefisk og produkt basert på slikt råstoff har ikkje i dag fri marknadstilgang frå Norge til EU gjennom EØS-avtalen, men berre gjennom kortsiktige og særskilte avtalar og gjensidig forståing.

Tilverking av laks rett etter slakting gjer store positive ringverknader med tanke på arbeidsplassar og auke i eksportverdi. Høgare tilverknadsgrad i tilknyting til slakteriet gjer og store miljøgevinstar med mindre trafikk på vegane, då eit lågare volum skal fraktast ut av landet.

Vestland FrP vil:

• Sikre god bemanning for sakshandsaming og tildeling av lokalitetar for oppdrett av fisk

• Fortsette å støtte etableringa av visningsanlegg og andre prosjekt for å auke kunnskapen om havbruksnæringa og skape fleire reiselivsprodukt.

• Engasjere seg mot statlege initiativ som grunnrenteskatt på havbruk og fiskeri.

• Arbeide for å bevare dagens produksjonskapasitet og utnytte vekstpotensialet.

• Være positiv til tiltak som kan redusere lakselusutfordringa, herunder ny konsesjonsordning for lukka oppdrettsanlegg i sjø.

Fiskeri er ein viktig og variert næringsveg i Vestland. Vestland FrP meiner at lovlydige næringsaktørar i heile Norge skal behandlast likt frå styresmaktene si side, uansett kor dei har heimeadresse. Fiskarar frå alle delar av landet skal kunne delta i fiskeri langs heile kysten utan å bli diskriminert på grunnlag av bustad eller heimeadresse for firma og/eller fartøy. Fiskarane må og kunne levere sin fangst til det godkjende norske mottaket/pakkeriet ein sjølv måtte ønske.

Vestland FrP meiner at ein ikkje må prioritere andre næringsvegar framfor fiskerinæringa med tanke på handelshindringar og internasjonal handel.

Vestland FrP vil leggja til rette for rekruttering til fiskaryrket. Vidaregåande utdanning innan naturbruk, havbruk, fiske og fangst, samt fagskuletilboda i Austevoll og Måløy skal prioriterast. Vestland fylkeskommune skal vera ein pådrivar for fiskerihamner lang kysten, og engasjera seg i nasjonal fiskeripolitikk på vegne av fiskarane i Vestland.

9.3 Landbruksnæringa

Det er viktig for Vestland FrP med ein berekraftig landbrukspolitikk som kan gje tryggleik til bøndene og sikre forsvarleg matproduksjon. Vestland FrP ynskjer å trygge gode vilkår for heiltidsbønder som ynskjer å samle større einingar og som investerer framtidsretta i driftsbygningar og produksjonsutstyr for å sikre ein berekraftig og storskala produksjon. Ein

9.2 Fiskeri

må ikkje hindre bønder som satsar med unødige restriksjonar, byråkrati og overdrivne miljøkrav.

Vestland FrP ynskjer å utvide ordninga med tilskott til å investere i framtidsretta driftsbygningar for å sikre framdrift i moderniseringa av landbruket.

FrP hegner om den grunnlovfesta eigedomsretten, og den skal og gjelde for dei som eig landbrukseigedommar. Konsesjonslover, bu- og driveplikt, overdriven arealvern og unødige restriksjonar på omsetnad av heile- eller deler av landbrukseigedommar er i strid med den allmenne forståinga av retten til å bestemme over sin eigen private eigedom.

Vestland FrP meiner at å ha ein landbrukspolitikk som har fokus på fornying, forenkling og effektivisering er det som kan ta norsk landbruk inn i framtida

Vestland er eit viktig landbruksfylke, og fylkeskommunen skal ta i vare interessene til vestlandslandsjordbruket. Spesielt gjeld dette storfe, mjølkebruk, sau, frukt og bær, samt kystskogbruket. Vestland FrP vil arbeida for auka sjølvforsyningsgrad og beredskap. Utfordringsbiletet for vestlandslandbruket krev m.a. fokus på distriktstilskota, utdanningstilbodet ved naturbruksskulane, generasjonsskifte, investeringar ved overgang til lausdrift, forsking og utvikling, arealkonfliktar og berekraft. Vestland FrP vil samarbeida tett med landbruksorganisasjonane om desse utfordringane.

Vestland FrP vil også vidareføra satsinga på kystskogbruket. Utbygging av skogsbilvegar og tømmerkaiar bør følgjast opp med statlege investeringsmidlar til å fjerna flaskehalsar på kommune- og fylkesvegar.

Høge tollsatsar og beskyttelseregimer fører til at varer vert dyrare for forbrukarane. Spesielt på matområdet er tollsatsane høge, men og på andre områder bidreg høge tollsatsar til dårlegare utval og dyrare varer for forbrukarar og næringsliv. I tillegg kjem eit fordyrande og komplisert regelverk. Norske tollsatsar bidreg til å oppretthalde monopol innan både foredling, distribusjon og sal av mat i Norge, noko som fører til dårlegare utval og svært høge prisar. Ein reduksjon i tollsatsane må gjerast parallelt med andre tiltak i jordbruket for å sikre norsk matproduksjon og beredskap.

Vestland FrP vil:

• Arbeide for reduksjon i skattar og avgifter til landbruksnæringa.

• Arbeide for å fjerne konsesjonslovgjevinga og kvoteordningane

• Arbeide for å redusere eit unødig stort landbruksbyråkrati.

• Arbeide for å mjuke opp strenge miljørestriksjonar, slik at den enkelte bonde har fridom til å utnytte sine ressursar på ein fornuftig og framtidsretta måte.

• Arbeide for å redusere samvirkeorganisasjonane sin monopolsituasjon til fordel for ein fri marknad.

• Arbeide for at det og i landbruket skal løne seg å investere, ved at den reelle marknadsverdien skal leggast til grunn ved omsetning av landbrukseigedommar.

• Gradvis redusere tollsatsane for å sikre meir konkurranse, større utval og lågare prisar.

9.4 Reiseliv

Reiselivsnæringa er ei viktig næring som bidreg med store inntekter til Vestland. Fordi fylket har særeigne kvalitetar i form av spannande natur og kultur, som er attraktive og på den internasjonale marknaden, har næringa potensiale for videre vekst. Reiselivsnæringa er viktig for sysselsetting og verdiskaping i heile landet, og særleg i distrikta. Vestland FrP meiner at denne næringa i langt større grad må inn på den næringspolitiske agendaen slik at rammebetingelsane kan forbetrast. Det offentlege si viktigaste oppgåve er å sørge for å koordinere marknadsføringa av næringa i utlandet, og Vestland FrP vil vidareføre støtta til Fjord Norge som destinasjonsselskap for Vestlandet.

Vestland er fylket i landet med flest cruiseanløp, og cruiseturisme bidreg med milliardar i omsetnad og tusenvis av arbeidsplassar i fylket kvart år. Samstundes er det viktig at vi bidreg til å utvikle cruiseaktiviteten i ei meir berekraftig retning, der dei besøkande både legg igjen meir i lokal verdiskaping og arbeidsplassar, men og at vi reduserer dei negative konsekvensane med så mange besøkande.

Ved å jobbe saman med dei ulike destinasjonane og hamnene, så kan vi i større grad legge til rette for å spreie aktiviteten i regionane, slik at ein får lågare belastning på enkelte stadar og attraksjonar. Bergen sin posisjon som The Gateway to the Fjords må styrkast, ikkje minst som internasjonal snuhamn for cruisenæringa, slik at vi og styrkjer Flesland som internasjonal lufthamn og overnattingsbransjen i regionen.

Norge er eit høgkostland, noko som allereie er utfordrande for å få fleire internasjonale turistar til Norge. Samstundes bidreg turistnæringa med stor verdiskaping, mange arbeidsplassar og enorme skatteinntekter til Norge. Gjennom å sørge for lokal aktivitet, investeringar, arbeidsplassar og bulyst, så er turistnæringa hjørnesteinsverksemder i mange lokalsamfunn. Vestland FrP vil difor gå imot innføring av ein særskilt turistskatt som ikkje bidreg til anna en å auke dei offentlege skatteinntektene, samstundes som konkurransekrafta til norsk turistnæring vert svekka.

Krav om nullutslepp i verdsarvfjordane er unødig symbolpolitikk, som berre bidreg til å flytte utsleppa andre stader, og gjer ingen effekt på globale klimagassutslepp. Samstundes slår ein beina under på ei næring som har bygd opp kapasitet, kompetanse og arbeidsplassar i mange år. Vestland FrP ynskjer heller å samarbeide med cruisenæringa for å få på plass utsleppsreduserande tiltak, parallelt med teknologiutvikling for å få ned dei totale utsleppa frå cruisenæringa.

Vestland FrP vil:

• Arbeide aktivt for at Bergen blir styrka som internasjonal snuhamn for cruisenæringa

• Styrke merkevarebygginga av Vestlandet som reisemål både nasjonalt og

internasjonalt

• Behandle reiselivsnæringa på lik linje med andre konkurranseutsette næringar

• Jobbe for ei meir berekraftig utvikling i cruiseaktiviteten

• Seie nei til innføring av turistskatt

9.5 Maritim næring

Vestland er eit maritimt fylke og Vestland FrP ser på maritim næring som ei framtidsnæring Næringa er ein viktig bidragsytar som bidreg med betydeleg verdiskaping både til havs og på land. Moglegheitene for framleis vekst innanfor maritim næring er stor, og med kompetanse utvikla gjennom generasjonar har Vestland eit konkurransefortrinn.

Målet med den maritime næringspolitikken er å legge til rette for berekraftig næringsutvikling med størst mogleg konkurranseevne, verdiskaping og sysselsetting på Vestlandet. Føreseielegheit, rekruttering og satsing på kompetanse er ein føresetnad for vidare vekst i næringa. Vestland fylkeskommune må m.a. legge til rette for eit moderne utdanningstilbod for rekruttering til den maritime klynga

Den maritime næringa har i periodar hatt uføreseielege rammevilkår, for eksempel er tilskotsordninga for sysselsetting av arbeidstakarar til sjøs (nettolønnsordninga) svekka dei seinare åra. Stabile og føreseielege rammevilkår som sikrar konkurranseevna, er viktig for at Vestland framleis skal være eit maritimt fylke.

Vestland FrP vil:

• Arbeide med sentrale myndigheiter for å sikre rammebetingelsar som fremmer vekst av norsk maritim næring.

• Prioritere maritim utdanning og rekruttering av norsk ungdom til sektoren .

• Engasjere seg mot statlege initiativ som reduserer konkurranseevna til norsk maritim næring

9.6 Olje- og gassverksemd

Petroleumsnæringa er svært viktig for økonomien i Vestland. Næringa står for ei betydeleg sysselsetting, og bidreg til både industriell- og teknologisk utvikling. Fylket har i dag landets mest komplette kompetansemiljø innan offshore tenester, installasjonar og subsea.

Vestland FrP meiner at teknologiutvikling innanfor petroleumssektoren er svært viktig for framtidig verdiskaping i Norge. Teknologi og kunnskap frå næringa kan med fordel overførast til andre næringar, f.eks innanfor større infrastrukturprosjekt i samferdslesektoren. Vestland fylkeskommune må difor bidra til at teknologi- og kompetansemiljøa, som det har teke mange år å bygge opp, ikkje forvitrar. Fagmiljøa innan petroleumsnæringa sitter på verdifull kompetanse som kan brukast innanfor arbeidet med fornybare energikjelder

Elektrifisering av sokkelen med straum frå land vil innebere ein risiko for auka prisar på straum og nettleige, med uante konsekvensar for norske husstandar og bedrifter. I tillegg er det ei rekke industriprosjekt på fastlandet som får nei til etablering på grunn av manglande krafttilgang. Elektrifisering av sokkelen er eit tiltak med ein svært høg pris for samfunnet, gjer auka straumpris og aukar presset på kraftnettet betydeleg.

Vestland FrP vil:

• Vidareutvikle petroleumsnæringa, og bidra til kompetanseoverføring til andre næringar.

• Stoppe vidare elektrifisering av norsk sokkel med straum frå land.

9.7 Verftsnæringa og leverandørindustrien

Akvakultur, fiskeri, maritim næring samt olje og gassnæringane heng nøye saman med verftsnæringa og leverandørindustriane. Saman utviklar desse nye idear og produkt, og bidreg sterkt til sysselsetting i privat næringsliv i heile Vestland. Spennet i verksemder er stort, frå små mekaniske verkstadar med få tilsette, til dei største verfta med hundrevis av faste tilsette og tusenvis innanfor portane på store prosjekt. Dei eksterne ringverknadane av verftsnæring og leverandørindustri er svært betydeleg, og store delar av aktiviteten er ute i distrikta.

Vestland FrP vil:

• stø opp under rekruttering og utdanning av fagfolk i samarbeid med næringa.

• jobba for gode rammevilkår for industrien og kundane deira.

• sikra at det offentlege er ein konstruktiv medspelar.

• sikra at offentlege planar ivaretek fleksibiliteten næringa treng for utvikling.

• stille teknologinøytrale krav til innkjøp, og overlate utvikling til næringa.