NY OPPLÆRINGSLOV LEGGES FREM 24. MARS

• Hva som er en pedagogisk forsvarlig og trygg gruppestørrelse må defineres.

• Vi støtter ikke utvidet adgang til fjernundervisning.

trygg.» Dette er en ment som en sikring, men fungerer ikke i praksis. Det må sterkere lut til. I videregående opplæring har vi ikke innført en norm for lærertetthet. Skoleeiere mener langt større elevgrupper er «pedagogisk forsvarlig» og «trygt», enn lektorene som står i klasserommet. Økonomi styrer i stor grad. Hva som er pedagogisk forsvarlig, må defineres bedre i loven, sier Nyhuus.

– Politikerne har et stort ansvar og kan gjennom ny opplæringslov sikre en god fellesskole i hele landet, sier Helle Christin Nyhuus, leder av Norsk Lektorlag.

Samme dag som Lektorbladet går i trykken, 24 mars, presenterer kunnskapsminister Tonje Brenna forslag til ny opplæringslov. Norsk Lektorlag har spilt inn seks krav som de særlig mener må være på plass:

• Det må stilles forsvarlighetskrav i loven for å sikre både faglig og pedagogisk kvalitet i opplæringen.

• Hva som er lovlig inngripen for en lærer, for å avverge skade, må defineres tydeligere.

• Vi støtter forslaget om kompetansekrav for spesialundervisning.

• Lærerens rettssikkerhet i klagesaker må trygges.

Gruppest Rrelse

– Når forslaget skal presenteres, er vi spente på om de gjør noe med gruppestørrelsen ut over å videreføre at den skal være «pedagogisk forsvarlig og

Rettssikkerheten

Lektorlaget mener lærernes rettsikkerhet må ivaretas bedre i saker hvor det varsles at lærer krenker eller mobber en elev. – Ved beskyldninger mot en lektor eller lærer, må saksinnsyn, kontradiksjon og saksgang gjennomføres uten ugrunnet opphold. Lovteksten bør gi en bedre veiledning om hva en krenkelse er, for eksempel også gjennom å presisere hvilke situasjoner som ikke innebærer en krenkelse, sier Nyhuus.