Tak på antall elever

Hvor store kan klassene være før det går ut over kvaliteten, arbeidsmiljøet og god nok oppfølging av elevene? Norsk Lektorlag skal diskutere gruppestørrelser i videregående skole

Arbeid for mindre grupper i skolen har ikke vært like høyt prioritert i Lektorlaget som hos vår hovedkonkurrent, sier Helle Christin Nyhuus. – Vi hører stadig oftere om klasser med over 35 elever, og registrerer en økende frustrasjon over hva dette medfører. Store klasser øker byrden på vurderingsarbeidet sett opp mot hva man får betalt for. Det vanskeliggjør tilpasset opplæring og overholdelse av HMS-bestemmelser, og gir generelt dårligere fysiske arbeidsforhold, sier hun. Nå oppfordrer lektorlagslederen til en bred diskusjon om temaet på fylkesårsmøter og i lokale klubber.

FORSLAG FRA INNLANDET

Dette danner bakteppe for en mer systematisk og helhetlig tilnærming til problemstillingen fram mot Landsmøtet 2023. Det var Innlandet Lektorlag som spilte inn et forslag om tak på gruppestørrelser til landsmøtet i 2021. Utgangspunktet var tak på gruppestørrelse på yrkesfag, med begrunnelsen at undervisning i praktiske fag med opp mot 30 elever ikke er mulig å gjennomføre på en god måte.

TIDLIGERE MAKSTALL

Tidligere klassedelingsnorm, maksantall elever før klasser skulle deles, gjaldt fram til 2003. Da var det maksimum 28 elever per klasse i barneskolen, 30 elever per klasse i ungdomsskolen og 15 elever per klasse for praktisk opplæring i videregående skole.

Dagens opplæringslov har ingen tilsvarende norm, men sier at klassene og gruppene ikke må være større enn det som er pedagogisk og sikkerhetsmessig forsvarlig.

Det nærmeste man finner en slags norm er at det skal være pr elev på 2–2,5 kvadratmeter per elev i rommet.

SKAL VI SNAKKE OM ÅRSRAMMENE?

– Mange opplever at klassene planlegges med at det vil bli frafall, men at svært få elever i realiteten faller fra slik at den store gruppen blir permanent, sier Nyhuus.

Spørsmålet er om man ønsker seg et øvre tak på gruppestørrelsene, slik at elever ut over dette utløse lavere årsrammer.

– Det er allerede en ordning både i Oslo og KS om at små elevgrupper gir økte årsrammer for lærerne, sier Nyhuus. Det burde dermed ligge til rette for at justeringer også kan gå andre veien. Flere er imidlertid skeptiske til å åpne for en diskusjon om årsrammene med arbeidsgiversiden.

– I dag fungerer årsrammene som en minimumssikring av arbeidsmengde, og flere frykter hva som kan skje dersom årsrammene skulle forsvinne og man mister den reguleringen de faktisk gir, sier hun.

Labarbeid Og Spr K

Fagutvalgene i Norsk Lektorlag diskuterte utfordringene knyttet til gruppestørrelse, og de fremhevet særlig mengden for- og etterarbeid som store grupper genererer. Utvalgene pekte på at det er spesielt utfordrende med store undervisningsgrupper der det er praktiske øvelser, som i lab-arbeid og språktrening. Utvalgene rapporterte også om en utstrakt praksis med å slå sammen yrkesfaglige grupper i fellesfag på permanent basis, noe som gir en vesentlig større arbeidsbyrde enn for lærere som har gruppene enkeltvis.

Opp P Landsm Tet

– I november skal denne saken opp på Landsmøtet vårt, og innen den tid håper jeg at så mange lektorer som mulig diskuterer saken, enten det er på fylkesårsmøtene eller i lokale klubber, avslutter Nyhuus.

Tidsbruk

betalt arbeid og tid brukt på studiet for lektorstudenter