Hold Pusten 06 2022

fagtidsskrift for norsk radiografforbund • Journal of the Norwegian Society of Radiographers

Bayer

Centargo’s daily set-up process can be completed in under 2 minutes.

Bayer

The simple snap-in patient line auto-primes upon insertion and is ready for the next patient in less than 20 seconds.

Bayer AS – Norge Drammensveien 288, Postboks 193, NO-1325 Lysaker. Tlf.: +47 22 06 57 10 radiology.bayer.no

Touch screen within the scan room so that you can be close to your patient. Learn more at: radiology.bayer.com

The bar code reader reduces manual data entry and provides easy traceability and access to contrast and injection details.*

* When combined with Automated Documentation software

Innhold 22 11 16

Aktuelt og fag

4 MR og tatoveringer

11 Hjernekreft: Vil ta tumoren ved roten

14 På tomannshånd: Metta Hauge 16 Rapport fra EANM

20 Stråling ved kreftspredning til hjernen

26 Søkelys på digital sikkerhet

«Da jeg begynte, var alt ana logt med filmer i kassetter. De måtte fremkalles. Noen ganger måtte vi på opera sjonsstuen. Da var det spesi elt viktig at vi fikk til å lage røntgenbildet med bruk av fremkallingsvæske, fiksering og resten. Vi håpet bildet ble brukbart.»

Møt Metta Hauge på side 14.

Hold Pusten

Fagtidsskrift for Norsk Radiografforbund ISSN 0332-9410 Rådhusgt 4A, 0151 OSLO

Abonnement: nrf@radiograf.no 600 kr. pr. år (Norge) 735 kr. pr. år (utland) NRF-medlemmer får bladet gratis.

Faste spalter 9 Stillingsannonse 21 Kryssord 22 Min arbeidsplass: Radiografiutdanningmellom de syv fjell 28 Kryssordløsning 29 Carls kommentar 38 Hold Pusten fra arkivet 39 Quiz: Ti på tampen

«De beskrevne forventnin gene til radiografers kompe tanse og yrkesroller om ti år peker alle i retning av mer helhetlig og selvstendig ansvar.»

Les Håkon Hjemlys sak på side 34.

Forbundsaktuelt 10 Forbundslederen 28 Hold Pusten retter 30 Det akademiske kvarter 31 Bli med i styret i Radforum! 32 Årsmøte i EFRS 34 Radiografiens fremtid i Europa 35 Kommentar 36 NRFs kursannonser

«Det har allerede skjedd at andre enn radiografer betje ner sofistikert røntgenutstyr. Skal dette motarbeides, må forbundet begynne å jobbe mye hardere mot at slike ting skjer.»

Les Jørn Rødums kommentar på side 35.

Ansvarlig redaktør: Tone Rise Tlf. 470 19 141 tone.rise@holdpusten.no

Vitenskapelig redaktør: Elin Kjelle, epost: elin.kjelle@usn.no

Annonseansvarlig:

LK Media AS, Anne-Lise Fængsrud Telefon: 996 48 546 anne-lise@lkmedia.no

Grafisk design: Lovborn Design

Trykk: Merkur Grafisk

Forsidefoto: Focus Photoart/Istock

Det har længe været kendt, at MR-scanninger kan skabe smerte, ubehag og hudreaktioner hos tatoverede patienter. Ifølge Kasper Alsing og hans vejledere, der forsker i problematikken, kalder en sejlivet myte stadig på forklaring. Det har blandt andet diagnos tiske konsekvenser. Derfor har han sat sig for at tage livet af myten og blive klogere på problemet.

AF CAMILLA BEER ARNSBERG/ RADIOGRAFEN

På sit kvistkontor på Bispebjerg Hospital har Kasper Alsing en skotøj sæske med magnetisk tatoveringsblæk. Han er læge ved Tatoveringsklinikken på dermatologisk afdeling på Bispebjerg Hospital, og blækket er omdrejnings punktet i hans ph.d.-projekt. Her for søger han og resten af forskningsteamet at løse de mysterier, der omgærder MR-scanninger og tatoveringer. Projektet udføres i samarbejde med hans vejledere overlæge i diagnostisk radiologi Helle Hjorth Johannesen, MR-fysiker Rasmus Hvass Hansen

og professor i dermatologi Jørgen Serup.

– Man er ikke rigtig i tvivl, siger Kasper Alsing, mens han fører en magnet ned i skotøjsæsken. Uden at komme i direkte kontakt med blækflaskerne suger magne ten den nærmeste flaske til sig.

– Det svarer stort set til, at der er knuste tavlemagneter i blækket, fortæller han. På opslagstavlen over hans skrivebord

Denne artikkelen ble først trykket i Hold Pustens danske søstermagasin, Radiografen, og gjengis her med tillatelse.

hænger en illustration fra Tattoo Ole –Danmarks og endda verdens ældste stadig fungerende tattoo-shop, som åbnede i 1884. Ligesom tatoveringskunsten er gammel, er kendskabet til problematik ken omkring MR og tatoveringer heller ikke nyt, forklarer Kasper Alsing: – Det er helt velkendt, at der kan være problemer med ubehag, brændende for nemmelser og smerter i tatoveringer under MR-scanninger. Den første publikation, der nævner det, stammer fra 1987. På et

Kasper Alsing, læge og ph.d.-studerende ved Tatoveringsklinikken på Bispebjerg Hospital

Ifølge Kasper Alsing er der et stabilt højt antal danskere, der får én eller flere tatoveringer: Særlig permanent make-up er et felt i vækst, forklarer han.

FOTO: CAMILLA BEER ARNSBERG

«På et tidspunkt opstod den opfattelse, at der opstår en termisk forbrænding i tatoveringen, og den er gået fra mund til mund lige siden. Men jeg tror, at det er en myte.»

tidspunkt opstod den opfattelse, at der opstår en termisk forbrænding i tatove ringen, og den er gået fra mund til mund lige siden. Men jeg tror, at det er en myte, siger Kasper Alsing.

Ifølge Kasper Alsing var det meste tato veringsblæk metalbaseret, når man kigger nogle årtier tilbage i tiden. Derimod er størstedelen af traditionelt tatoveringsblæk i dag syntetisk fremstillet, mens cirka 20 procent af blæktyperne stadig er baseret på såkaldte jernoxider. Og det er netop de blæktyper, der kan skabe problemer under MR-scanninger, forklarer han:

– Man anvender jernoxider, fordi de er både billige og nemme at skaffe. Man kan mere eller mindre grave det op fra under grunden, knuse det og blande det med vand eller alkohol, så har man en farve. Sådan er nogle af de ældste hulemalerier, såsom dem i Lascaux-hulerne i Frankrig, lavet. Det er især jordmineraler, vi finder i blækket, og det er problematisk, da de kan være stærkt magnetiske, lyder det fra Kasper Alsing.

Fordi jernoxidbaseret blæk er velegnet

til at fremme naturlige farvenuancer, anvendes disse typisk i permanent makeup tatoveringer såsom øjenbryn og eyeli ner. Det er, forklarer Kasper Alsing, et felt, der i disse år oplever eksplosiv vækst, og kvinder med permanent make-up er også overrepræsenteret i de tilfælde, hvor der indrapporteres ubehag i tatoveringer under MR-scanninger, fortæller han.

– Det er ret nemt at finde ud af, om det her er i blækket, siger Kasper Alsing og kigger på de små stykker af mineralet, magnetit, der ligger i hans håndflade. Materialet er så magnetisk, at han har identificeret de problematiske blæktyper ved helt lavpraktisk at sætte en magnet til hver flaske, han har fået fingrene i. Dem, der har vist sig at være magnetiske, er efterfølgende blevet sendt til kemisk analyse. Og det magnetiske blæk har også været en tur i MR-scanneren, fortæller han:

– Når vi tager magnetisk blæk ind i MR-scanneren, kan vi simpelthen se, hvordan blækket rejser sig i en pigget krystalform i petriskålen i retning mod

magnetfeltet. Det er ret vildt.

Patienter, der føler smerter i deres tato vering under MRI, beskriver, at de ople ver en brændende fornemmelse i huden, og i op til 48 timer efter scanningen kan der forekomme hudrødme og hævelse i og omkring tatoveringen.

Følelsen af, at det brænder i tatove ringen, har formentlig, mener Kasper Alsing, ført til fortællingen om, at det skyldes termisk forbrænding, forårsaget af radiofrekvensbølgerne, som skaber en strøm i huden. Men det er misledende, indskyder han, fordi mange andre påvirk ninger end varme kan give en brændende fornemmelse. Både kulde, mekanisk træk, nervestimulering og ætsning kan således skabe en følelse af, at det brænder.

– Der er ingen tilfælde, hvor der har været brud på huden, fortæller Kasper Alsing og viser et foto af en tatovering, der er rød og hævet efter en MR-scanning.

– Det tyder også på, at forklaringen ikke er termisk forbrænding. Vi har lavet både et dyrestudie og ex vivo-studie, og vi har ikke kunnet detektere nogen form for

Mineralet magnetit er stærkt magnetisk og findes i nogle typer tatoveringsblæk, fortæller Kasper Alsing.

FOTO: CAMILLA BEER ARNSBERG

Sådan kan du håndtere patienter med tatoveringer og permanent make-up, der skal MR-scannes

Nogle tatoveringer kan forårsage svær smerte og ubehag under MR-scanninger. Som personale bør man derfor tage nogle forholdsregler.

I sjældne tilfælde kan patienter opleve svære smerter i tato veringer eller permanent make-up, når de MR-scannes eventuelt efterfulgt af rødme og hævelse. Ifølge Kasper Alsing, der er læge ved Tatoveringsklinikken på Bispebjerg Hospital, og som forsker i tatoveringer og MR.

Som personale på en MR-afdeling kan man med fordel tilpasse sin information til patienter, ligesom man kan håndtere eventuelt ubehag. Kasper Alsing opsætter derfor følgende råd til personale på MR-afdelinger:

Når man beder patienten om at fjerne metal og spørger, om de i øvrigt har problematiske implantater, kan man desuden spørge, om de har tatoveringer eller permanent make-up.

Problemet med ubehag opstår ofte ved mørke eller sorte tatove ringer. Her kan man oplyse, at der er en risiko for, at de kan opleve et ubehag eller smerte. Man bør gå væk fra forklaringen om, at det er en brændende fornemmelse, fordi det kan skræmme patienten. Man

temperaturstigning efter MR-scanning. Vi har på alle måder, både scanningsmæs sigt og i udvalget af blæk med et højt jernindhold, forsøgt at fremprovokere en temperaturstigning.

Ifølge Kasper Alsing kan det enten være MR-scannerens statiske magnetfelt eller radiofrekvensbølgerne, der forårsager en reaktion hos nogle patienter. Aktuelt arbe jder han derfor på forskellige teorier for, hvad der egentligt sker i tatoveringen, når patienten oplever ubehag.

Selv hælder han mest til teorien, som omhandler, at der er tale om perifer ner vestimulering, som skabes mellem de magnetiske partikler og MR-feltet:

– Det statiske magnetfelt kan skabe et mekanisk træk, som skaber en væv sirritation, fordi der bliver trukket i alle de magnetiske partikler i huden. En anden forklaring kan være den, jeg kalder ’shot gun-effekten’. At det tatoveringsblæk, der ligger indeni en celle, trækkes ud igennem cellevæggen forårsaget af magnetfeltet, og så dør cellen.

Ifølge Kasper Alsing antyder hver ken den gældende forklaringsmodel eller hans teorier, at det være farligt at blive MR-scannet, når man er tatove ret. Dertil kommer, at fænomenet er sjældent. Imidlertid skaber både myter

bør anvise dem om at sige til, hvis de oplever smerte eller ubehag. Der er en ophobning af patienter, der oplever kutane gener eller billedartefakter, blandt individer med permanent make-up. Det gæl der især øjenbryn og eyeliner. Nogle kosmetiske tatoveringer går under betegnelsen ’semi-permanent’, fordi man ikke kan se dem efter to år. De er dog stadig i huden, og derfor kan de potentielt set stadig forårsage problemer.

Hvis patienten oplever smerter, ubehag eller anden reaktion i tatoveringer, bør skanningen stoppes og patienten tages ud af mag netfeltet. Derudover kan man forsøge at lægge noget koldt og tørt på eller påsmøre lokalbedøvende creme for smertelindring. Hvorvidt at MR-skanningen kan forsættes må indtil videre vurderes for hver enkelt sag.

Har man patienter, der oplever smerter eller ubehag i tatoveringer under MR, kan man kontakte Kasper Alsing fra Tatoveringsklinikken på Bispebjerg Hospital. På den måde kan patienten henvises til videre udredning, og der kan indsamles data til en bedre kortlægning af problemet.

og uvidenhed omkring problemet i sig selv et problem, mener han: – Jeg ved, at nogle ikke ønsker at lade patienter MR-scanne, fordi de er bange for, at det kan være smertefuldt eller far ligt for dem. Det er potentielt set et reelt problem for den enkelte, som derved ikke har adgang til den type billeddiagnostik, der kan være en hjørnesten i deres udred ning eller prognose. Derfor er der brug for viden og vejledning.

Anne Dorte Blankholm er radiograf, ph.d. og MR-ekspert og arbejder som klinisk specialist og forsker på Aarhus Universitetshospital. Hun har ikke selv oplevet personale, der har undladt at MR-scanne patienter på grund af tatove ringer, og ifølge hende bør det heller ikke forekomme:

– En tatovering bør aldrig være en kon traindikation for en MR-scanning. Men det er jo patienternes eget valg, om de vil scannes. De kan være nervøse, hvis de før har oplevet ubehag, eller hvis de har goog let problemet og læst alle de ammestuehis torier, der er på internettet. Og det kan være svært at sortere i, hvad der er rigtig og forkert information, fortæller Anne Dorte Blankholm.

Derfor mener hun også, at problematik ken stiller krav til, hvad man som radio graf bør vide og informere om:

– Som radiograf i MR bør man være forberedt på situationen, hvor patienten er nervøs eller har spørgsmål til tatoveringer. Det handler om at kommunikere, at det er ekstremt sjældent og ufarligt, og at de kan trykke på alarmknappen, hvis de oplever det mindste ubehag.

På sin computer har Kasper Alsing en mappe med MR-billeder. Tatoveringer med et højt indhold af jernoxid kan for årsage artefakter, forklarer han, mens han åbner et billede af en patient, der har fået tatoveret permanent eyeliner.

– De danner tydeligt artefakter, og at tatoveringer kan gøre det, kan i princippet være et diagnostisk problem,” siger Kasper Alsing.

Anne Dorte Blankholm, radiograf og MR-ekspert, klinisk specialist og forsker på Aarhus Universitetshospital.

«Lige nu er det et område, der er meget præget af storytelling, så det er kærkomment, hvis vi kan få noget mere evidensbaseret viden.»

Ifølge Anne Dorte Blankholm er det heldigvis sjældent, at permanent make-up giver artefakter. Hun uddyber dog, at sådanne artefakter potentielt kan være et problem, hvis de er tæt på det område, man undersøger. Som radiograf kan man, siger hun, justere på MR-scanningsparametrene, men det løser sjældent problemet helt.

Spørger man Anne Dorte Blankholm, er der mange andre områ der indenfor MR-sikkerhed, der udgør større risici, såsom piercinger, implan tater og tøj, der er produceret ved hjælp af nanoteknologi og derfor indeholder metal. Men det betyder ikke, underst reger hun, at man kan lukke øjnene for problematikken med tatoveringer: – Det er også sjældent, at kontrastof forårsager en allergisk reaktion, men det skal vi også vide noget om. Det samme gælder tatoveringer. Lige nu er det et område, der er meget præget af storytelling, så det er kærkomment, hvis vi kan få noget mere evidensbase ret viden. Der er behov for mere fors kning på området.”

Der er imidlertid en varig udfordring i at løse problemerne. Datagrundlaget er med Kasper Alsings ord nemlig sparsomt. Faktisk er der siden 1987 i publicerede artikler kun omtalt 18 tilfælde i tatoveringer under MR på verdensplan.

Ifølge Kasper Alsing betyder det, at der eksisterer et stort mørketal, og det gør det sværere at finde frem til den egentlige forklaring og problemets reelle omfang. Heller ikke Anne Dorte Blankholm har svært ved at forestille sig, at det er et underrapporteret fænomen:

– Utilsigtede hændelser i MR er generelt underrapporterede, og det er et problem på verdensplan. Når det er sagt, så ved vi, at forskellige farver kan indeholde metal, men tilfælde med problemer med tatoveringer i relation til MR forekommer heldigvis sjældent, siger hun.

Kasper Alsing mener, at der generelt har manglet en akademisk interesse i tatoveringer. Tatoveringsklinikken på Bispebjerg var da også den første af sin slags i verden, da den åbnede i 2008. Derfor håber han også på at blive den første, der systematisk får undersøgt

Kasper Alsing holder en magnet. Noget tatoveringsblæk er så magnetisk, at flasken hurtigt tiltrækkes.

FOTO: CAMILLA BEER ARNSBERG

Tatoveringer og MR-scanninger

15-20 % af alle europæere har én eller flere tatoveringer, og forekomsten er højest i aldersgruppen 18-29 år. Indtil introdukti onen af organiske pigmenter for et par årtier siden var jernoxider dominerende i tatovørblæk. Jernoxider er magnetiske og mistæn kes derfor for at være årsagen til ubehag under MR-scanning. Forekomsten af ubehag er dog sjælden såvel som underrappor teret, og en tidligere undersøgelse anslår, at sandsynligheden for den type bivirkning ved MR er 0,17 procent. Gennemgange af tilfælde med ubehag viser, at det oftest forekommer i mørke eller sorte tatoveringer. De fleste rapporterede tilfælde er foregået i MR-scannere med et 1.5-T magnetfelt, men det er også doku menteret, at hudreaktioner kan opstå ved så lavt som et 0.5-T magnetfelt.

Kilde: Alsing et al.: «Tattoo complications and magnetic resonance imaging: a comprehensive review of literature», publiceret i Acta Radiologica, 61. bind, nr. 12 2020.

problemet. Men til det har han brug for at kende de tilfælde, der opstår på MR-afdelinger:

– Hvis man som radiograf eller læge oplever, at en patient får reaktioner i sin tatovering under MR, vil jeg derfor altid opfordre til, at de kontakter os – så tilfældet kan registreres og omfanget vurderes. Selv den mindste reaktion vil jeg gerne høre om.

De næste to år er for Kasper Alsing reserveret til at finde ud af, hvilke teorier og mekanismer der forklarer relationen mellem tatoveringer og MR-scanninger. Og der er nok at tage fat på. Alle rapporterede tilfælde beskriver, at den ube hagelige fornemmelse opstår øjeblikkeligt, når scanningen går i gang. Men nogle patienter oplever ikke ubehag ved før ste MR-scanning, men først ved tredje eller fjerde scanning. Og dermed har mysteriet en ekstra komponent, forklarer Kasper Alsing:

– Hvorfor det sker, er mig en gåde. Om det magnetiske materiale skal orientere sig på en bestemt måde, før det rea gerer, eller hvordan det hænger sammen, der er jeg svar skyl dig. Der er ingen af de forklaringsmodeller, der florerer, der kan forklare det. Vi ved heller ikke, hvor meget blæk, der skal til, før det skaber en respons. Der er rigtig meget, der stadig er ubesvaret. n post@holdpusten.no

Beret om patienter, der oplever ubehag i tatoveringer under MR. Kontakt Kasper K. Alsing, læge, Ph.d. Stud., Tatoveringsklinikken, dermatologisk afdeling, Bispebjerg hospital: kasper.koehler.alsing@regionh.dk.

Er du vår nye Account Manager i Norge?

For the first time in Mermaid Medical’s 15year history, we are recruiting for our position as Account Manager for Norway.

Do you enjoy building relationships with part ners? Are you passionate about bringing li fe-saving solutions to patients? Are you able to work independently with the support of a strong and dispersed team?

Then it might just be you, we are looking for to this unique opportunity!

You will be responsible for sales to both new and existing partners across Norway with your focus on interventional radiology.

As our Account Manager, you will interact with healthcare professionals and other key decisi on-makers daily. We are on a mission to provide safe and effective solutions to patients, which we believe is best done through strong partnerships and being experts in our field.

Your primary tasks and responsibilities will be:

• Build and strengthen relations with doctors and other key decision-makers through customer vi sits, product training, and proactive customer care

• Create and implement sales plans

• Participate in quotation and tender work

• Participate in both Norwegian and international congresses

• Be a reliable partner for our end-users

Read more about the position at mermaidmedical. com or mail/call Morten Torsæter Barton at: mtb@mermaidmedical.com / +47 911 29 782

Men (and women) at work

Den internasjonale fagbevegelsen, International Trade Union Confederation (ITUC), avholdt nylig en verdenskongress i Melbourne i Australia. (Og for dere som ikke er gamle nok, tittelen henspiller på navnet til det kjente australske 80-tallsbandet Men at Work.)

NRF deltok i en delagasjon fra Unio, som i tillegg til oss hadde en representant fra henholdsvis Utdanningsforbundet, Sykepleierforbundet og Ergoterapeutforbundet, pluss Unios leder.

«Der Europa og Norge tradisjonelt har godt utviklede faglige rettigheter, fremforhandlet over mange tiår og med en relativt lite konfliktfylt ivaretagelse av rettighetene, risikerer tillitsvalgte i andre deler av verden fengselsstraff og forfølgelse for sitt engasjement.»

ITUC ble etablert i 2008. Unio deltok på etableringskongressen i Wien og har siden vært med på de øvrige kongressene i Vancouver 2012, Berlin 2014 og København 2018.

I Melbourne ble Italieneren Luca Visentini valgt som ny generalsekretær for de neste fire årene, han etterfølger australienske Sharan Burrow.

Det er vanskelig å finne medlemstall for ITUC, men det vises ofte til at organisasjo nen har mer enn 200 millioner medlemmer. Organisasjonen har mistet medlemmer gjen nom pandemien. I enkelte sammenhenger viser ITUC til at organisasjonen også representerer arbeidere i uformell sektor. Det dreier seg om arbeidende som ikke nødvendigvis er tilknyttet formaliserte organisasjoner. ITUC har med lemsorganisasjoner i mer enn 100 land. I Norge er Unio, YS og LO medlemmer av ITUC.

ITUC er fagbevegelsens internasjonale stemme og koordinerer møter og budskap på globalt nivå overfor internasjonale institusjoner som WTO, OECD og ulike FN-fora som for eksempel ILO.

Med medlemmer i over 100 land er det en enorm spennvidde i de sosiale livsbetingelsene og utfordringene knyttet til blant annet ret tigheter i arbeidslivet. I Melbourne var mer enn tusen deltagere til stede fra over 130 land. Der Europa og Norge tradisjonelt har godt utviklede faglige rettigheter, fremforhandlet over mange tiår og med en relativt lite konfliktfylt ivareta gelse av rettighetene, risikerer tillitsvalgte i andre deler av verden fengselsstraff og forfølgelse for sitt engasjement.

De politiske interessemotsetningene i deler av verden ble videre eksempli fisert gjennom sterke innlegg fra for eksempel Hong Kong med opprop om demokratiutvik ling, til stor applaus fra salen, men nærmest til total stillhet fra de kinesiske representantene.

At Norge og Nordens utfordringer skiller seg fra dem de har i andre deler av verden, blir også tydelig når man hører innlegg fra Libya, som er et land som til dels har vært i oppløsning i etterkant av den arabiske våren. Et land der den indre struktur og offentlige institusjoner ligger i ruiner, har selvsagt et svært dårlig utgangspunkt for utvikling av levelige vilkår for sine innbyg gere, inkludert tillitsvalget og arbeidstakere.

Utfordringene i mange av landene som deltok, handler oftest om å kunne ha et arbeid som gjør den enkelte arbeidstaker i stand til å sette mat på bordet til sin familie.

Fra Melbourne strekker det seg imid lertid en lang og historisk linje til dagens utfordringer i de fleste land. En av de første og mest velkjente arbeidstakeraksjonene fant sted i Melbourne i 1856, der en gjeng bygningsarbei dere møtte opp med et banner med påtrykket «8 hours labour, 8 hours recreation, 8 hours rest».

Dette var den spede begynnelsen til å få på plass en regulert arbeidstid, og fritid, for arbeidstakere, som siden har spredt seg til de fleste land gjennom fremveksten av fagforenin ger mot slutten av 1800-tallet. Dette resulterte blant annet i redusert og regulert arbeidstid gjennom tariff-festede avtaler for visse grupper av arbeidstakere. Arbeidstiden ble dels regulert gjennom lov, dels gjennom bindende avtaler mellom partenes foreninger og representanter, til daglig omtalt som tariffavtaler.

Dette fundamentet har bestått til dags dato, og det går en lang linje fra pionerene i 1856 til dagens tillitsvalgte, og retten til å inngå avtale om gjennomsnittsberegning av arbeidstid eller en særavtale for overtid.

Selv om utfordringene er svært ulike landene imellom, var det for Unio viktig å fremme et budskap om likestilling, lik rett til utdanning, rett til helsehjelp, rett til faste stil linger samt krav om en rettferdig omstilling knyttet til sosiale og arbeidslivskonsekvenser som følge av endringer i klima.

De historiske hendelsene som tok plass i Melbourne i 1856, og de endringene det medførte, er det all grunn til å arbeide for å bevare. Retten til en regulert arbeidstid er ikke et stort stridstema i Norge, fordi partene i det norske arbeidslivet er enige om de store linjene. Men på ett punkt er det en del ugjort, det er fremdeles for stor bruk av vikarer og nullpro sentstillinger i helseforetakene/spesialisthelse tjenesten – dette er ansettelsesforhold som ikke står i stil med uttalte mål om mindre bruk av midlertidige stillinger i Norge. På dette området ser det nå ut til at regjeringen snur, og tidligere lovnader om å stramme inn på bruk av vikarer, ser ikke ut til å gjelde for helsevesenet. n bent.r.mikalsen@radiograf.no

Ved forbundsleder i NRF, Bent Ronny Mikalsen.

FOTO: ANNE ELISABETH NÆSS

Vil ta tumoren ved roten

Forskere ved PET-senteret i Tromsø har gjort funn som kan ta diagnose og behandling av hjernekreftsvulst, glioblastom, et stort skritt videre.

TEKST: TONE AGUILAR

– Hvis vi betrakter svulsten som et tre med røtter som stikker ned i jorda, så er det kun treet som blir fjernet ved kirurgi mens røt tene forblir, og dette gjør at svulsten vokser fram på nytt, sier Mathias Kranz til Hold Pusten.

Han er fysiker og forsker på glioblastom ved PET-senteret på Universitetssykehuset i Nord-Norge.

Ved hjelp av PET MR har Kranz og

kollegene nå påvist at det i blodårene rundt glioblastom-svulstene finnes reseptorer som kan bidra til at tumoren kommer tilbake.

– Dette er ikke nye reseptorer som vi har oppdaget, men hvor de befinner seg i hjernevevet, det er nytt, sier leder ved PET-senteret, Rune Sundset overfor Hold Pusten.

– Og det fine med at vi har oppdaget de reseptorene i det omkringliggende vevet

som man antar at skal være friskt, er at vi har muligheten til å behandle de cellene som har de reseptorene på seg, og som kan gi opphav til ny kreft.

Diagnostikk og terapi hånd i hånd Reseptorene de snakker om, er prostataspesifikt membran-antigen, PSMA.

Kranz forteller at disse reseptorene har vært kjent i prostatakreft i lang tid, og at de ble oppdaget hos pasienter med hjernekreft for over 20 år siden, men først avbildet med PET i 2016.

– Dette var pasienter med prostatakreft som også hadde hjernekreft, og så fant de de samme reseptorene ved hjernekreft.

Rune Sundset og Mathias Kranz utenfor PEt-senteret ved UNN.

FOTO: PER CHRISTIAN JOHANSEN/UNT

– Ved prostatakreft er imidlertid resep torene knyttet til selve kreftcellene, mens de ved hjernekreft befinner seg i blodårene rundt tumor.

I forskningsprosjektet han leder, er det to deler. Den første delen består i å bekrefte at disse reseptorene finnes i hjernevevet rundt glioblastom-svulsten, mens del to går på å ødelegge cellene hvor disse reseptorene er med radioaktivitet som avgir høy energi.

– Konseptet vi bruker, er teranostikk, som er sammensatt av terapi og diagnos tikk, forklarer Sundset.

Han sier de diagnostiserer ved hjelp av et bæremolekyl som er koblet sammen til et radioaktivt bildedannende molekyl som gjør at de kan se hvor kreftcellen befinner seg.

– Og så kan vi ta det samme bæremole kylet, men i istedenfor å koble på et radio aktivt bildedannende molekyl, så kobler vi på en terapeutisk radioaktiv isotop som avgir mye mer energi på kort avstand, fort setter Sundset.

– Vi bruker det samme bæremolekylet slik at dette fører det radioaktive stoffet til den reseptoren som det er designet for å fange opp. Den radioaktive terapeutiske komponenten vil ta livet av de cellene som bæremolekylet fester seg til, hvilket i dette tilfellet er celler med PSMA-reseptorer.

Museforsøk

Både Kranz og Sundset trekker frem at dette kan få betydelige positive

ringvirkninger for behandlingen av glio blastom, som som kjent er en av de mest aggressive kreftformene.

– Til tross for at nye behandlinger er blitt prøvd, har overlevelsen for pasienter med glioblastom endret seg lite de siste 40 årene, påpeker Kranz.

Gjennomsnittlig overlevelse for denne pasientgruppen er 12-14 måneder.

Som forsker synes han det er motive rende å lede et prosjekt som kan bidra til en behandling som forlenger forventet levetid for en pasientgruppe som dette.

Prosjektet befinner seg hittil i den prekli niske forskningsfasen, og forsøkene som er gjort, er utført på mus.

– Vi har en preklinisk 7 Tesla PET MR-skanner som det ikke finnes så mange av i Europa som vi bruker til museforsø kene, sier Sundset.

Når det gjelder å påvise reseptorene, begynner de riktignok å bevege seg fra mus til menneske.

– Samarbeidet vårt med nevrokirurgisk avdeling på UNN er nært, og det er derfra vi får vev fra pasienter med hjernekreft, fortsetter han.

I vevet fra hjernekreftpasinter som de har sett på hittil, har de funnet de samme reseptorene rundt tumoren som hos mus.

Kombinasjon av behandlingsmetoder Neste steg i prosjektet er å prøve ut den radioaktive behandlingen av reseptorene de

har påvist rundt hjernetumoren hos mus.

– Dette skal vi begynne med til neste år, forteller Kranz.

Når de kan starte med den kliniske fors kningen på mennesker, sier han det er litt vanskelig å si.

– Men kanskje om 3-4 år hvis vi er hel dige, sier han.

– Men før vi skal prøve det ut hos men nesker, er det ting vi skal teste på mus først.

Blant annet planlegger de å implantere menneskelige kreftceller i mus for så å behandle dem.

Sundset påpeker at de ved PET-senteret har muligheten til å gjøre ganske like forsøk på mus som dem man gjør på mennesker.

– I tillegg til den prekliniske PET MR-skanneren, har vi en stereotaktisk strålemaskin som er beregnet på små dyr, forteller han.

– Denne strålemaskinen er nærmest identisk med en strålemaskin for men nesker slik at vi i forskningslaboratoriet vårt kan se på ulike kombinasjoner av behandlinger som radioaktivitet og ekstern bestråling.

For selv om forskerne har som mål å komme frem til en radioaktiv behandling ved hjelp av teranostikk-konseptet, så understreker Kranz at glioblastom er en svært resistent kreftsvulst som antageligvis vil trenge en kombinasjon av flere ulike behandlinger.

Mathias Kranz, Rune Sundset og Kent Alexander Johansen.

FOTO: PER CHRISTIAN JOHANSEN/UNN

Mange muligheter

Forskningen til Kranz inngår i prosjektet 180˚ Nord, som er et nukleærmedisinsk forskningssamarbeid mellom Tromsø, Bergen og Trondheim, hvor Tromsø leder den prekliniske forskningen. Trondheim

har ansvaret for den kliniske forskningen og Bergen for å utvikle radiofarmaka.

Radiograf Kent Alexander Johansen job ber på PET senteret ved UNN og sier til Hold Pusten det er spennende å være med i forskningsprosjekt.

Før han kan ta PET-undersøkelser knyt tet til studien Kranz leder, vil det ennå ta tid til de kliniske studiene starter.

– Men vi får allerede pasienter i hjerne kreftstudier fra Trondheim, forteller radio grafen, som var den første radiografen som fikk spesialistgodkjenning i nukleærmedi sin fra Norsk Radiografforbund.

Johansen sier videre at det mest interes sante med PET og nukleær er at det er så mange muligheter.

– Vi avbilder ikke i tradisjonell form som vi gjør med røntgen da vi visualiserer en kjemisk prosess, og det er mange kjemiske prosesser vi ikke har begynt å se på ennå,sier han og påpeker at fremtidens muligheter innen PET og nukleær er enorme.

Når det gjelder radiografenes arbeid innen forskningen knyttet til PET og nukleærmedisin, så mener han de bør ta en større rolle.

– Ofte bare gjør vi undersøkelsene vi har fått beskjed om, men vi må bevege oss mot å være mer søkende til kunnskap og prøve å forstå hva vi gjør og hvorfor vi gjør det, sier han og legger til:

– En naturlig utvikling i radiografens rolle i forskning er at vi tar større eierskap i prosessene. n post@holdpusten.no

Mathias Kranz.

FOTO: RUNE STOLTZ BERTINUSSEN/KRYSSPRESS.

For ivrig til å pensjonere seg

Metta Hauge ser tilbake på mange NRF-år med entusiasme og lagånd der alle pionerene kjente hverandre og hadde det mye artig.

TEKST: BJØRN LØNNUM ANDREASSEN

Hun kunne vært pensjonist, men Hauge har for mye å interessere seg for på jobben. Hun ser tilbake på en svun nen tid der de skiftet lyspærer i røntgen utstyret selv.

– Mye har skjedd teknisk på den tiden jeg har jobbet. Men selv om jeg har en ektemann som er pensjonist, vil jeg ikke bli pensjonist ennå. Kanskje neste år, sier hun og ler.

Forklaringen kommer automatisk.

– Vi har noen spennende prosjekter på jobben, så jeg må fortsette litt mer. Vi har jo halve livet på jobb, og da mister man også mange rundt seg ved å gå av med pensjon. Hospitalet er tra velt og man kommer fort ut av miljøet hvis man trapper ned eller slutter, sier Hauge.

Kursing i mammografi

Metta Hauge jobber ved Oslo universi tetssykehus’ senter for brystdiagnostikk. Hun er trolig kjent for mange som har vært med i NRF i noen år. For Hauge ser tilbake på aktive år også med NRF. Hun har for eksempel holdt kurs i mammografi siden 1999.

– Kanskje er det på tide at noen yngre krefter tar over. Jeg har holdt basiskurs og vil gjerne se at andre tar over snart. Kanskje overlapping er bra, sier hun litt ettertenksomt.

Mammografiprogrammet startet, og da måtte alle kurses. Tilbudet til folk skulle være landsdekkende og gjort på samme måte.

– Her skulle det inn kvalitetskontroll, samarbeid med fysikere og andre fag folk, får vi vite.

Hauge forklarer at kursene fantes før forbundet tok over.

– At NRF tok over, var supert. Nå har det blitt stort sett årlige kurs, vi har kan skje lært fra andre yrkesgrupper, forteller hun, som har vært med på enda mer.

Uvisst i praksisen

Hauge startet som elev i radiografi i 1975. Hun gikk på Rikshospitalets skole.

– Jeg var i et av de første kullene, og vi visste nesten ikke hva vi skulle gjøre da vi var ute i praksis. Da var det røntgen sykepleiere som gjorde jobben, og det var starten på radiografi som eget fag i Norge, sånn som i utlandet, forteller hun.

«Jeg var i et av de første kullene, og vi visste nesten ikke hva vi skulle gjøre da vi var ute i praksis. Da var det røntgensykepleiere som gjorde jobben, og det var starten på radiografi som eget fag i Norge.»

Pensjonsmuligheter

En gang iblant tar Metta Hauge altså frem tanken om å bli pensjonist.

– Blir jeg pensjonist snart, får jeg mer tid til rådighet. Da trenger jeg ikke stå opp veldig tidlig hver morning. Da kan jeg lese avisene hver dag og ta meg av slekt og ven ner mer. Da kan jeg være bestemor på en annen måte, og lese bøker og holde på med diverse hobbyer. Og kanskje omsider få skikk på hagen, forteller hun litt lattermild. En drøm hun har hatt en del tid, kom mer frem:

– Håpet er å reise, og at pandemien er over. At vi slipper mer pandemi.

Likeverdig yrkesgruppe?

Hauges første jobb var på Sentralsykehuset i Akershus, som nå heter Ahus.

– Vi var en ny yrkesgruppe da jeg star tet i 1977. Dermed ble det mange små kamper om vi kunne sitte i ledende stil linger. Og, kunne vi sette kontrastvæske intravenøst? Eller var det røntgensykeplei erne som skulle gjøre dette, spør hun.

– Det var tillitsvalgte inn for det var

noen konflikter. Det store spørsmålet var om vi kunne regnes som likeverdige med røntgensykepleierne, forklarer Hauge og kommer over på det mer tekniske.

– Da jeg begynte, var alt analogt med filmer i kassetter. De måtte fremkalles. Noen ganger måtte vi på operasjonsstuen. Da var det spesielt viktig at vi fikk til å lage røntgenbildet med bruk av fremkal lingsvæske, fiksering og resten. Vi håpet bildet ble brukbart, sier hun.

Digitalisering av medisin-teknisk utstyr har skutt kraftig fart på den tiden Hauge har jobbet som radiograf.

– En enorm utvikling. At vi nå skan ner hele kroppen på noen minutter, er en enorm forskjell. MR var ikke oppfunnet. Alt har blitt digitalt.

Hvis de satte inn en protese, måtte vi ta bilde, og gå inn på mørkerommet. Det hadde røde lamper, og det tok tid før vi så om fremstillingen av bilder ble bra, forklarer hun.

– Mammografi var noe av det siste som ble heldigitalt, forteller Hauge videre.

Med i organisasjonen

Blant flere oppgaver Hauge har hatt, var å sitte i utdanningskomiteen til NRF.

– Vi fikk blant annet folk som hadde utdanning fra utlandet. Da måtte vi i komiteen se om vi syntes de hadde bra nok utdanning. For det var forskjeller, som at noen av de hadde lært å sette kontrastvæske intravenøst.

Hauge forklarer at de i NRF var unge og entusiastiske.

– Det var kjekt å være med. For på 80-tallet var NRF et temmelig ungt for bund, sammenlignet med forbund som sykepleierne og bioingeniørene, forklarer hun.

– Jeg satt i styret til NRF tidlig på 80-tallet. Da var forbundet ikke

ti år ennå, og vi hadde få faste medar beidere i forbundet. Vi i styret møttes og gjorde som best vi kunne. En gang konket kopimaskinen da vi skulle ha landsmøte og skulle kopiere sakspapirer, men ting ordnet seg.

Ferdig med arbeidet for styret hadde Hauge skaffet seg mange kontakter med tillitsvalgte. Oversikten kom godt med i neste verv for NRF, nemlig i valgkomiteen.

TUNGT Å JOBBE?

Nå kan du få tilgang til Kryptolite, verdens letteste blyfrie strålevern materiale.

FOTO: PRIVAT

– Vi skulle lete etter folk som kunne bli med i styret. Vi var et ungt forbund og hadde kanskje ikke gått oss helt til. Men uansett hadde vi en artig tid med stadig entusiasme. «Dette skulle vi få til».

Hun husker stadig mer i det praten går.

– Da jeg gikk på skole, var vi 17 på første kull. På 40-årsjubileet hos NRF var alt blitt virkelig mye større. Da vi var på konferanser og møttes, kjente vi nesten alle. Nå er jeg glad om jeg møter et par som jeg kjenner, beretter hun og trives fortsatt.

Fire CT-er var nok

I tilbakeblikket husker hun også mer om hvordan de som fagfolk tenkte.

– Det at alle ikke kan betjene alle apparatene nå, og at vi trenger stadig flere folk, er naturlig. Sånn har verden ellers blitt også med den teknologisk enorme utviklingen. Det fantes én CT, den var på Ullevål. Da var spådommen at det kanskje var nok med fire sånne i hele Norge, forklarer Hauge.

– Vi skiftet lyspære selv i røntgenutstyr. Endringene har vært enorme etter dette.

– Ta vare på pasientene Årene som kommer vil bli preget av mer teknisk utvikling, tror Hauge.

– Det er litt vanskelig å spå, og radiografi er et mangfoldig yrke. Radiografene vil ha kontakt med mennesker, selv om teknologien raser fremover. Man må kanskje være teknisk interessert for å holde tritt med å lære å bruke utstyret som kommer, sier hun.

– Man må passe på og huske å ta vare på pasienten opp i all teknologien.

Mange radiografer går master og doktorgrader. Det blir fortsatt mer spesialisering. Særlig når teknologi som kunstig intelligens kommer.

– Man er nødt til å følge med mer faglig, hvis ikke blir man akterutseilt, og det kan gå fort, formaner Hauge.

– Man må være endringsvillig. n post@holdpusten.no

Du som må jobbe med strålevernklær, vet hvor tungt det blir. Nå kan du gjøre arbeidet lettere med strålevernklær i Kryptolite.

Klærne kan også utstyres med et spesielt fôr som er utviklet av NASA, som varmer eller kjøler etter behov. Du kan lese mer om Kryptolite og andre materialer på Calmeds nettside.

Der kan du også se hvilke muligheter som fin nes for å kombinere design og farger. Sjekk ut alle våre produkter til personlig strålevern.

Kontakt oss gjerne.

Calmed for røntgen info@calmed.se +46 (0)31 281 795 www.calmed.se

Mange år som radiograf har også gitt mye sammen med NRF, forteller Metta Hauge.

Nukleærmedisin på agendaen

European Association of Nuclear Medicine (EANM) er en interesseorga nisasjon som favner mange yrkesgrup per innen fagområdet nukleærmedisin. Medlemskap er individuelt og EANM består foruten et hovedstyre av en rekke likestilte komiteer. Technologist Committee er en av disse og er også en av de nyeste i rekken. De som har bakgrunn som radiografer, vil naturlig tilhøre Technologist Committee, selv om det florerer med ulike benevnelser for personell som stort sett gjør de samme arbeidsoppgavene i ulike europeiske land. Technologist Committe har en viktig jobb i utarbeidelsen av relevante EANMpublikasjoner, som de årlige «Technologist guides» og beskrivelse av standarder og anbefalinger om utdanning. I år ble det gitt ut en guide kalt «Radionuclide Therapy Management». Et fagområde som er i sterk utvikling og som krever at nukleærmedisin-radiografer tilegner seg ny kunnskap og særskilt kompetanse.

Stråledose til pasient er svært mye høy ere enn hva tilfellet er ved konvensjonelle diagnostiske nukleærmedisinske under søkelser og stiller strenge krav om risi kohåndtering for personalet og til kom munikasjon med pasient og pårørende. Årets guide og tidligere års publikasjoner

kan alle lastes ned gratis på eanm.org (se QR-kode).

Arbeidet med neste års «Techguide» er allerede påbegynt og vil få tittelen: «Gastro Intestinal Tract – A Technologists Guide».

Under årets EANM-kongress ble det også vist siste utkast av en publikasjon som Technologist Committe har skrevet, som heter «EQF7 – European Framework Document for Nuclear Medicine Technologists». Dette er et svært etter lengtet dokument som er ment å være rådgivende for hvilken kompetanse denne yrkesgruppen anbefales å ha utover hva som anses å være grunnleggende (EQF6) for ulike arbeidsoppgaver og ansvar innen nukleærmedisin. Publikasjonen er nå til intern høring i de øvrige komiteer i EANM, men forventes å være klar for publisering rundt årsskiftet.

At det er behov for et slikt rådgivende dokument, er jeg ikke i tvil om. Det vi erfarer i Norge, er veldig likt det som meldes fra mange andre land i Europa, et fagområde i rask utvikling som skriker etter relevante utdanningstilbud og sys temer for harmonisering, akkreditering,

Det godt besøkte utstillingsområdet.

sertifisering og annerkjennelse av ansvar og kompetanse. Slik fagområdet fremstår for meg, med svært ulik spesialkompe tanse som kreves av enkeltpersoner for funksjonell og effektiv drift, så er det ikke nok å kunne «stå i spagat» med mindre man er en blekksprut. Under ulike foredrag og diskusjoner i pausene på EANM var det mange som tok opp denne

Tekst og foto: NRF-fagsjef Håkon Hjemly.

utfordringen, og det var for meg tydelig frustrasjon over situasjonen. I mange land sliter man også med rekruttering til både radiologi og nukleærmedisin, og mye av opplæringen av nyansatte foregår på jobb og bærer mer preg av «mester-svenn»tradisjonen enn evidensbasert, transparent og kvalitetssikret utdanning.

EANM22 samlet over 7000 del takere hvor cirka ti prosent utgjorde NM-Technologists og radiografer, og

hadde en svært stor utstilling fra leve randørbransjen. Mitt inntrykk fra utstil lingen er at det er mange som tilbyr produkter innen terranostics (kombi nasjon av diagnostisk og terapeutisk NM-metode), og at dette har økt betrak telig siden jeg sist deltok på EANM i 2017. Blant utstillerne var det også en rekke organisasjoner å se, blant annet var EFRS på plass med en liten stand betjent av deres ceo Altino Cunha. EFRS

har i mange år hatt en samarbeidsavtale med EANM Technolgist Committe og har også en egen NM-ekspertgruppe. Kongressen har vært arrangert i en rekke byer i Europa opp gjennom årene, men ser nå ut til å ha etablert et mønster hvor spesielt Barcelona og Wien går igjen med noen års mellomrom. I år var det Barcelona som var vertsby etter å ha stått over grunnet pandemien de to siste årene, og 9.–13. september neste år

foregår EANM-kongressen i Wien. Jeg traff flere fra Norge som deltok på årets EANM, og på mitt hotell var det en stor delegasjon fra både Danmark og Sverige. Kongressen trakk også til seg deltakere fra USA, Canada og Asia.

Om det faglige innholdet i selve kon gressen er det mye å si. Det var lagt opp til mange parallelle sesjoner i regi av de ulike EANM Committees, samt noen felles i et enormt stort auditorium. Den ga mange inntrykk for en som ikke er spesielt oppdatert innen nukleærmedisin. Jeg fikk også inntrykk av at selv erfarne NM-technologists slet med å følge med på enkelte sesjoner, som den om nukleæmedisinens rolle i tera peutisk bruk av stamceller. Her ble det presentert hva stamceller er, hvordan de fremstilles og dyrkes, krav til produk sjonen, etiske regler med mer. Så viste man hvordan stamceller ble blandet med ulike radiofarmaka og hvordan man så kunne monitorere og måle ulike para metre i aktuelle organer stamcellene ble sprøytet inn i. Det ble blant annet vist eksempler på injeksjon av stamceller med radiofarmaka i ødelagt hjertemusklatur, hvor man så kunne følge med på både distribusjon og effekt med oppfølgende NM-undersøkelser.

Sammenlignet med de andre store fagkongressene jeg kjenner til, så vir ker atmosfæren på EANM å være mer

avslappet. De ulike faggrupper synes å være mer tverrfaglige og skillelinjer vanskelig å se. Det var også lagt opp til noen nye og engasjerende former for sesjoner, som en kalt for Arena. Denne var inspirert av de romerske keiseres forestillinger hvor gladiatorer sloss for sine liv til jubel fra store folkemengder på tribunene rundt. På en slik arenakamp jeg overvar, kjempet seks NM-eksperter om en tremåneders stipendperiode på et større sykehus i USA. De måtte da gjen nom flere ulike faglige tester, blant annet en quiz. De måtte også trekke hver sine faglige spørsmål og besvare disse innen en tidsfrist foran en faglig jury. Én etter én ble de færre «gladiatorer» til vinneren sto igjen. Dette var både engasjerende og lærerikt, og et morsomt innslag blant de tradisjonelle faglige sesjonene.

På en av kongressdagene deltok jeg i et møte som Radiografforbundet fikk invitasjon til, arrangert av EANM Technologist Committe. Dette hadde navnet EANM Committee Interest Group Meeting og ble ledet av komite ens leder Andrea Santos fra Portugal. I møtet ble det orientert om komiteens sammensetning og arbeid siste året, samt om pågående arbeid og fremtidige mål. Her var det også lagt opp til en menings utveksling og diskusjon om situasjonen med utdanningstilbud og behov.

Alle komiteene til EANM har

Det var ingen kjære mor under gladiator-quizen.

interessegrupper knyttet til seg, og det oppfordres til å registrere seg i en eller flere av disse for å lettere følge med på nyheter og å kunne delta i møter og involvere seg i komiteenes arbeid. Ønsker man å bli med aktivt i EANMs komiteer eller prosjekter, er det krav om medlem skap, men dette kreves ikke for å bli med i interessegruppene. n hakon@radiograf.no

Det enorme auditoriet. Fotballspill i mingleområdet.

De fleste har store verdier i hjemmet - gjerne mer enn man tror Skulle uhellet være ute, vil det kunne være mye som går tapt. Det er derfor viktig å ha en god innboforsikring med høy nok forsikringssum.

Ta kontakt med oss i dag, så hjelper vi deg!

Total hjernebestråling eller ei

Mange pasienter med spredning av kreft til hjernen får strålebe handling av hele hjernen. Spørsmålet er om de har nytte av det.

TEKST: TONE AGUILAR

Mange av disse pasientene har sann synligvis ikke nytte av en total hjerne bestråling, kommer det frem i en studie hvis hovedforfatter er Olav Erich Yri. Han er overlege ved seksjon for lin drende behandling ved Radiumhopsitalet og forsker ved Kompetansesenteret for lindrende behandling.

Studien er en understudie i et større prosjekt kalt «Hjernemetastaser i Norge», og den ble presentert på den europeiske kreftkongressen ESMO høsten 2021, skri ver healthtalk.no

Halvparten fikk hel hjernebestråling

– Vi fant at nesten halvparten av pasi entene vi hadde med i studien fikk total hjernebestråling, og halvparten av de igjen døde innen tre måneder etter at de fikk diagnosen, sier Yri til Hold Pusten.

Om hvorvidt behandlingsformen benyttes for mye, sier han er åpent.

– Men det er nok sannsynlig at mange av de som får det, dør så tidlig at de neppe har noen særlig effekt av behandlingen, og at de heller bare får bivirkninger.

Han understreker derfor hvor viktig det er å finne ut på forhånd hvilke pasienter som bør få behandlingen, og hvilke som ikke bør få den.

– Vi leter nå etter faktorer som kan skille gruppen som dør raskt, fra de som lever lenger, presiserer Yri.

Alder og allmenntilstand viktig

I studien inkluderte de fortløpende pasi enter som fikk konstatert hjernemetastaser i perioden november 2017 til mars 2021. Pasientene ble ekruttert fra Oslo universi tetssykehus, Sørlandet sykehus, Sykehuset Telemark, Sykehuset Vestfold og Ålesund sjukehus.

– Vi observerte pasientene med tanke på hvilken behandling de fikk, overle velsen deres, livskvalitet og symptomer, forteller Yri.

Når det gjelder hvilke pasienter som kan ha nytte av å bestråle hele hjernen,

sier han at det ser ut til å være pasien ter yngre enn 65 år og de som har god kontroll på sykdom ellers i kroppen. I tillegg bør ECOGskåren deres være på null eller én.

– Denne skalaen sier veldig mye om hvilken form pasienten er i, og dette er vi for dårlige til å vurdere, uttaler Yri.

– Skalaen går fra null til fem, hvor null er helt livsgående og fem er død.

Type kreft har også noe å si

Selv om alle pasientene i studien har spredning av kreft til hjernen, fikk de først kreft et annet sted i kroppen.

– Og hvilken type primærkreft de har, har også noe å si for hvor lenge pasienten lever etter å ha fått påvist hjernemetasta ser, fortsetter legen.

Av alle pasientene som ble inkludert i studien, så var ikke-småcellet lunge kreft den primære kreftdiagnosen for 44 prosent, 16 prosent hadde melanom, 15 prosent brystkreft og ni prosent kolorektal kreft.

Gjennomsnittlig overlevelse var lengst for de med brystkreft som primær diag nose med 14 måneder, mens pasientene med kolorektal kreft hadde kortest overle velse med fire måneder.

– Dette er fordi det er sammenheng mellom hva slags type kreft de har og hva slags systemisk behandling man kan gi dem, påpeker Yri.

– For eksempel brystkreftpasienter som er HER 2-positive, de har en mutasjon som man kan angripe med et antistoff som har veldig god effekt på lever, lunger og skjelett, men pasientene kan få hjerne metastaser fordi behandlingen ikke virker i hjernen, og da er det et godt poeng å prøve å få kontroll på hjernemetastasen med total hjernebestråling.

Stor forskjell

Yri sier videre at han ble overrasket over hvor stor forskjell det var på pasientene.

– Jeg hadde sett for meg at pasientene fikk påvist en primærkreft først, og at det deretter gikk en tid før de fikk hjerneme tastaser på slutten av sykdommen og så døde veldig fort, sier han.

– Noen hadde et slikt forløp, men en god del fikk påvist hjernemetastaser sam tidig som de fikk påvist annen kreft.

Og pasientene i de to gruppene kunne begge leve lenge.

Han synes også det var overraskende at så mange fikk total hjernebestråling og dør såpass raskt etter det.

– For ute i verden er det mange som sier at de har sluttet med total hjernebestrå ling, men dette stemmer ikke, i hvert fall ikke i Norge, da vi fant at 43 prosent av pasientene mottok denne behandlingen, sier legen.

Vet man ikke burde, men må likevel

Han trekker frem at de fleste pasien tene ble rekruttert fra strålesenter, og at det derfor ikke er så rart at de fikk strålebehandling.

– Men at såpass mange får total hjer nebestråling, tyder på at vi bør si mer om hvem som skal anbefales å få denne stråle behandlingen, sier han.

– Det er imidlertid vanskelig for legene å argumentere for å ikke gi behandling til en pasient, for det som ligger bak, er at vedkommende skal dø så fort at han ikke har nytte av det.

I tillegg peker han på at selv om mange leger er klar over at det ikke er gunstig å gi strålebehandling av hele hjernen, så er det komplisert å vurdere om man skal avstå fra å gi behandling da man ikke vet hvor lenge pasienten kan leve.

– Og for pasienter som lever lenge med sykdommen, er det viktig å få kontroll inne i hodet, og da kan total hjernebestrå ling være eneste alternativet, understeker Yri.

– Så det er slik at man kanskje vet at det kan være ugunstige bivirkninger, men man må likevel. n

post@holdpusten.no

Olav Erich Yri. FOTO: PER MARIUS DIDRIK SEN/OUS

KRYSSORDFORFATTER: ROLF BANGSEID, FOTO: WIKIMEDIA COMMONS

Radiografutdanningen mellom de syv fjell

Radiografutdanningen ved Høgskulen på Vestlandet (HVL) er en del av Institutt for helse og funksjon (IHF) og ligger under fakultet for Helse- og sosialvitskap. Radiografutdanningen er lokalisert på Campus Kronstad, bare noen steinkast fra Haukeland universitetssjukehus og noen få bybanestopp fra Bergen sentrum. Fagseksjonen har cirka ti årsverk, og vi har

faglig bakgrunn som radiografer og fysis kere, samt for tiden en stipendiat med fag bakgrunn innen psykologi og nevroviten skap. Som utdanningsstab komplementerer vi hverandre med hver våre kompetansefelt avhengig av faglig interesse og utdannings bakgrunn. Vi er en engasjert, entusiastisk gjeng som jobber hver dag med å utdanne morgendagens radiografer!

VED ELI EIKEFJORD, SYNNØVE NYMARK AASEN

Medvirkende: Nina Dalen Seime, Mona Vestbøstad, Gerda Aarhus, Helge Arntzen, Marie Heimseter, Ivan Maximov, Per Sakariassen, Max Korbmacher, Mona Øynes og Tonje Apalen-Velde

Fagseksjonen tilbyr bachelorutdanning i radiografi og utdanner hvert år cirka 25 studenter. I tillegg tilbyr utdanningen mastergradsemner innen klinisk radiografi med fokus på bildeanalyse, visualisering og kunstig intelligens. Våre mastergradsemner inngår som egen studieretning i radiografi, som er en del av det tverrfaglige masterpro grammet i kunnskapsbasert praksis. Dette masterprogrammet er et deltidsstudium over fire år der målgruppen er alle helsefag. På masterprogrammet lærer studentene om hvordan forskning kan anvendes for å fremme fagutvikling og kvalitetsforbedring innen eget fagfelt. Med masterutdanning blir man kvalifisert for arbeid med ledelse, kvalitetsutviklingsarbeid, undervisning og formidling i klinisk praksis eller ved utdanningsinstitusjoner.

Faglig profil

Som følge av forskrift om nasjonale ret ningslinjer for radiografutdanningen frem står også radiografutdanningen ved HVL i ny drakt. Etter implementering i 2019 vil avgangsstudentene i 2023 være det første kullet som har fullført bachelorgrad etter nye retningslinjer. De nasjonale retningslin jene sikrer en likelydende sluttkompetanse for alle nyutdannede radiografer, men åpner for at det enkelte utdanningssted også kan ha sin egen utdanningsprofil. Med den nye forskriften opplever vi at studenter nå mer enn tidligere oppnår høy ere sluttkompetanse innen områder som eksempelvis anatomi, fysiologi, patologi, innovasjon, MR, e-helse, barneradiografi og kritisk refleksjon. Radiografutdanningen ved HVL er spesielt stolt av å ha utviklet et emne spesifikt mot kunstig intelligens og innovasjon i radiografi. I tillegg til å øke kunnskap i temaene utfordres studen ten til å reflektere rundt hvordan kunstig intelligens kan komme pasienten til nytte, og hvordan innovasjon kan bidra til en bærekraftig og ansvarlig utvikling innen radiografi. Samspill og tverrfaglighet er stikkord i arbeid med kunstig intelligens og innovasjon, også innen radiografi. Derfor jobber vi ved utdanningen nært med HVL sitt eget innovasjonsmiljø HVLSkape, og i samarbeid med interne og eksterne tverr faglige forskningsmiljøer innen medisinsk avbildning. Studentene lærer om innova sjonsmetodikken design-thinking og har workshop om blant annet e-helse og hvor dan fremtidens røntgenlab kan se ut.

gangenkanduleseomå ingenværeansattvedradiografutdannpåHVL

«Minarbeidsplass»erenstafettder heterradiologiskeavdelingerogvirksom presenterersegselv,ogder-Denneetterutfordrerneste.

Studentaktive læringsmetoder og SimArena

Det har den siste tiden skjedd en stor utvikling innen forskning og kunnskap om læringsmetoder som fremmer studen tenes motivasjon og læring. Forskning viser at studentaktive læringsformer øker studentene sitt engasjement og læringsut bytte, og dette er derfor i større grad tatt i bruk i utdanningsløpet. Som ansatte ved utdanningen utvikler vi oss derfor stadig på pedagogiske verktøy for best mulig læring. På den innovative læringsarenaen SimArena disponerer radiografutdannin gen sin egen bildediagnostiske enhet. På SimArena får radiografstudentene praktisk trening på konvensjonell røntgen, compu ter tomografi, bildebehandling (SyngoVia) og ultralyd. I tillegg har vi læringslabo ratorier med installert MR-simulator (Terranova 0.5 T), angio-intervensjonssi mulator og en egen isotoplab. Utdanningen har en rekke fantomer tilgjengelig for bruk i ferdighetstrening, blant annet tekniske, pediatriske, thorax-abdomen med og uten patologi og med tilleggsplater for ulik body mass index (BMI). Studentene får i trygge omgivelser ro til å praktisere radiografi ved å knytte teknologiske og omsorgs spesifikke aspekter sammen under veiled ning fra oss ansatte. Gjennom simulering trener studentene på enkle og komplekse praksisnære situasjoner der ivaretakelse av pasienten står sentralt. Eksempelvis øver studenter på kommunikasjon med eldre ikledd «gammelmannsdrakt», anafylaktisk sjokk i forbindelse med CT-undersøkelse

Innspilling av klinisk scenario for bruk i e-læring.

FOTO: AUGUSTA VOP/ISTOCK

med kontrast og hjerte-lunge-redning. For å få til dette på en god måte, fordrer det at vi ansatte jobber med et tverrfaglig og pasi entrettet fokus og stadig oppdaterer oss på klinisk praksis. Videre finnes det ved HVL et rikt kurstilbud i pedagogiske metoder hvor vi ansatte kan utvikle vår kompetanse i utvikling av nye læringsformer.

I undervisning om anatomi og fysio logi bruker vi virtuell realitet (VR) som et virkningsfullt supplement til bøker, forelesninger, oppgaveløsning og digitale ressurser. På utdanningen disponerer vi VR-fasiliteter hvor studenter kan ta seg god tid til å vandre i et virtuelt univers av krop pens anatomiske strukturer i 3D. Dette har ført til mang en aha-opplevelse for studentene, og gir utvilsomt økt anatomisk forståelse. Å ta i bruk slike nye læringsme toder er spennende og utfordrer oss ansatte til å både ta i bruk ny teknologi og å være kreative.

Med gode fasiliteter innen bildebe handlinga har utdanningen hatt mulighet til å arrangere kurs og workshops innen bildebehandling på SyngoVia, både i samarbeid med Siemens Healthineers og i egen regi. I forbindelse med kombinerte

prosjektstillinger med Haukeland univer sitetssjukehus har vi blant annet hatt god erfaring med å også invitere radiografer fra praksisfeltet med å lære sammen med studenter innen eksempelvis ortopedisk bildebehandling på CT.

Praksisstudier og kombistillinger Praksisstudier er en sentral del av utdan ningen og som sammen med undervis ningsprogrammet på Campus bidrar til den nødvendige kompetansen for en kritisk reflektert profesjonsutøver. Studentene ved HVL er i eksterne praksisstudier i totalt 30 uker fordelt på fem perioder, hvorav 26 uker ved radiologiske og stråleterapiavdelinger, og fire uker ved somatiske sykehusavdelinger. Å beholde praksis i somatisk avdeling har vært et bevisst valg for fagseksjonen. I somatisk avdeling veiledes radiografstudenten av sykepleier og fokus rettes mot pasientomsorg, kom munikasjon, tverrfaglighet og samhandling i sykehuset. Praksisstedene er ved alle sykehusene i Vestland som tilbyr praksis innen hele spekteret av modaliteter, med størst vekt på konvensjonell røntgen, CT og MR. I tillegg til hovedmodalitetene vil de

fleste radiografstudentene etter endt studie i tillegg ha en eller flere praksisperioder ved stråleterapi, nukleærmedisin/PET, angio/ intervensjon, mammografi, ultralyd og/ eller barnerøntgen.

Utdanningen har god erfaring med kombinerte stillinger hvor en ansatt fra henholdsvis radiografutdanningen og fra Helse Bergen med hver sin 20 prosent stil ling jobber sammen om et praksisrelatert utviklingsprosjekt. Målet med utviklings prosjektene er å oppnå tettere samarbeid mellom utdanning og praksisfelt. Tidligere og pågående prosjekter har handlet om å videreutvikle relevante praksisnære under visningsøvelser i forkant av praksis, og å videreutvikle en modell for oppfølging og dialog med veiledere i praksisfeltet.

Forsknings- og utviklingsprosjekter De fleste ansatte ved radiografutdanningen er knyttet til forsknings- og utviklingspro sjekter. To sentrale forskningsfelt for oss er forskning på utdanning – og radiografifag lige prosjekter knyttet til bildeanalyse. Vi ved radiografutdanningen er partner i to internasjonale fagutviklingsprosjekter støt tet av Erasmus+ som handler om å utvikle

Innspilling i forbindelse med det internasjonale prosjektet FORCE.

digitale læringsressurser. Det ene prosjek tet, eBreast, utvikler et tverrfaglig læreverk innen mammografi med fokus på tidlig diagnostikk (del 1) og behandling (del 2). Disse internasjonale digitale læringsres sursene er i bruk i utdanning av bachel orstudenter og ligger også åpent for andre interesserte. I 2021 ble HVL partner i det internasjonale prosjektet Framework for Online Radiographer Clinical Education (FORCE) med mål om å utvikle og dele e-læringsressurser for radiografutdanninger i Europa. I prosjektet bidrar vi blant annet med å simulere og filme ulike kliniske sce narier på en røntgenavdeling innen tema pasientomsorg med fokus på akutt kritisk syk pasient. Pandemien har vist at inter nasjonalt samarbeid og e-læringsressurser

er helt avgjørende for å løse morgendagens utfordringer, og dette gjelder også for radio grafutdanning. Å samarbeide internasjonalt om utdanning av radiografer er noe vi har stor tro på kan utvikle radiografprofesjonen videre.

Internasjonalisering

Radiografutdanningen ved HVL er medlem av Erasmus Radiography Group (ERG) som er et europeisk nettverk for radiografutdanning. Som ett av fjorten land utveksler vi radiografstudenter i 6. semester til alle deler av Europa. Siden nettverket ble etablert i 1994, har ERG utvekslet totalt over 2000 radiografstu denter. Vanligvis benytter omtrent 30 prosent av våre radiografstudenter seg av tilbudet. Utvekslingsprogrammet har en varighet på tre måneder og består av en teoretisk blokk og en praksisblokk, hvor hver utdanningsinstitusjon tilbyr et spesifikt radiografifaglig fordypnings tema. Radiografutdanningen har videre en utvekslingsavtale med Hong Kong Polytechnic University som omfatter et utvekslingsopphold på fem uker. Før covid-pandemien rakk fire studenter å utveksle til/fra Hong Kong. I programmet utveksler studentene til praksisstudier, men i tillegg innebærer programmet at studentene skal lage et lite undervisnings opplegg for sine medstudenter på andre siden av kloden. For både studenter og ansatte er internasjonaliseringsarbeid spennende og utviklende, og vi håper å få i gang utveksling også mot Hong Kong så snart som mulig nå etter pandemien.

Disse har vært:

St. Olavs Hospital, UNN, Haukeland univer sitetssjukehus, Helse Førde, Helse Fonna, Haugesund, Stavanger universitetssjuke hus, Rikshospitalet, Kristiansand sykehus, Hammerfest sykehus, Kiropraktoren AS på Voss, Voss sjukehus, Mosjøen sykehus, Sandnessjøen sykehus, Molde sykehus, Kirkenes sykehus, Tønsberg og Larvik sykehus, Drammen sykehus, Bærum syke hus, Kristiansund sykehus, Fredrikstad sykehus, Moss sykehus, Ahus, Kongsvinger sykehus, Tynset sykehus, Ålesund sjuke hus, Volda sjukehus, Nordlandssykehuset Vesterålen, Feiringklinikken, traumeteamet ved Ullevål, Curato Oslo City, Unilabs Bryn, Helgelandssykehuset Mo i Rana, Sykehuset Namsos, Diakonhjemmet Sykehus, OUS Aker, Hallingdal sjukestugu, Ringerike sykehus, Kongsberg sykehus, Arendal sykehus, Röntgenkliniken Norrköping, Nordlandssykehuset Bodø, radiografutdan ningen ved NTNU Gjøvik, Haraldsplass Diakonale Sykehus, Lovisenberg Diakonale Sykehus, Sykehuset Telemark HF, Sykehuset Levanger, radiografutdan ningen ved NTNU Trondheim, masterut danningen ved Institutt for optometri, radiografi og lysdesign ved USN, DSA, strå leterapiavdelingen ved SUS, Anicura Jeløy Dyresykehus, Nukleærmedisinsk enhet i Bodø, Radiologisk enhet i Lofoten, radiogra futdanningen ved Universitetet i Tromsø, Sykehusinnkjøp HF, Bryst- og endokrinkirurgisk avdeling i Tromsø, Nasjonalt ankomstsenter og St. Olavs Hospital, Orkdal sjukehus, Hamar sykehus, Sykehuset Innlandet Elverum, Sykehuset Innlandet Gjøvik, Stråleenheten SI Gjøvik, Unilabs røntgen, Hamar. og BDS Haukeland.

HVL er alltid interessert i å komme i kontakt med radiografer som vil være med på å utvikle radiografifaget og bidra innen undervisning og forskning. Om du har lyst å jobbe innen utdanning av morgendagens radiografer kan HVL være et sted for deg. Ta gjerne kontakt! n post@holdpusten.no

Referanser

https://ebreastproject.weebly.com/ https://www.ebreast2.com/

VR for økt læring i anatomi.

Workshop innovasjon og design thinking I radiografi

Søkelys på digital sikkerhet

Et nytt digitalt læremiddel ligger nå på nettet for å bidra til å bedre undervisningen i digital sikkerhet innen helse- og sosialfagutdanningene.

TEKST:

TONE AGUILAR

– Ideen vår var å lage et opplegg som skulle være tilgjengelig for alle utdannin gene innen helse- og sosialfag, sier Aud Mette Myklebust til Hold Pusten.

Hun er visedekan ved Fakultet for helse- og sosialvitenskap ved Universitetet i Sørøst-Norge, USN, og har ledet DigSam, som prosjektet heter.

Myklebust, som er utdannet radiograf, sier at bakgrunnen for prosjektet er at digital sikkerhet skal inkluderes i de nye nasjonale retningslinjene for helse- og sosialfagutdanningene.

Gjennom et samarbeid mellom fem utdanningsinstitusjoner, NTNU, OsloMet, Universitetet i Tromsø, Høgskolen på Vestlandet og USN, har de utviklet et nett sted med moduler som ser på ulike sider av digital sikkerhet. Prosjektet har vart i to år.

Seks moduler

DigSam er organisert i seks moduler hvorav den første fokuserer på å identifisere mulige problemer og bevisstgjøring knyttet til digi tal sikkerhet.

– Mye går på å forestille seg ting som kan skje og som man kanskje ikke har tenkt over, sier prosjektlederen.

Modul nummer to handler om beskyt telse av personvern, taushetsplikt og passordbruk mens nummer tre tar for seg hacking og svart skjerm. Modul fire ser på loggføring og nummer fem hvordan helse foretakene jobber med digital sikkerhet.

De fem utdanningsinstitusjonene som deltar i samarbeidet, har utviklet innholdet i hver sin modul.

Den sjette og siste modulen tar for seg hvordan de som underviser, kan bruke DigSam.

– Ideen vår er at DigSam skal brukes i undervisningen som et ledd i det at studen tene skal ha digital kompetanse, understre ker Myklebust.

– Men selv om det er laget for helse- og sosialfagstudenter, så kan hvem som helst bruke det fordi det ligger fritt ute på nettet.

Hun legger videre til at de underveis i prosjektet fikk en del innspill som indikerer at det er behov for mer digital kompetanse ute i helsetjenestene.

Bevisstgjøring

Og når det gjelder undervisningen av digi tal sikkerhet i helse- og sosialfagutdannin gene hittil, så sier hun at det virker som det har vært stemoderlig behandlet.

– Enkelte ting som for eksempel taus hetsplikt og passordbruk mener jeg det har blitt undervist bra i, men hvordan man forholder seg til datasikkerhet generelt, tror jeg vi har vært for dårlige til å undervise i, uttaler Myklebust.

– Fordelen med DigSam er at alt blir satt i system og man får en mye grundigere innføring i temaene og hva som kan skje hvis man ikke gjør det man skal.

Hun presiserer at oppgavene og eksem plene som benyttes i modulene, går nett opp på å forestille seg hva som kan skje.

– Hva gjør du for eksempel hvis en pasi ent ber om å bli facebookvenn med deg, sier hun.

– Det har å gjøre med bevisstgjøring rett og slett.

Radiografer tenker digitalt

Når det kommer til radiografer og radio grafstudenter, så mener Myklebust de gene relt har god digital kompetanse.

– På radiografutdanningene bruker de mye digitale verktøy og det er naturlig at de har hatt om digital sikkerhet fra før,

understreker hun.

– Og radiografer er veldig vant til å jobbe med teknisk utstyr, de er løsningsorienterte og tenker digitalt, så digital sikkerhet er nok kjent for dem.

Men på lik linje med andre som studerer eller jobber med helsefag, mener hun også radiografer trenger å gjøres mer bevisste på ulike situasjoner.

– For eksempel hvordan man bruker mobiltelefonen, presiserer hun.

– Jeg vet det ikke er så uvanlig at man tar bilder med mobiltelefonen sin av et rønt genbilde på skjermen enten fordi det er et spennende case eller fordi det er noe mor somt, og det er klart det er ikke greit. Så man må bli bevisst på slike ting som enten er blitt en kultur eller som man gjør fordi man ikke tenker seg om.

Prosjektlederen mener videre radiografer har nytte av alle modulene.

– Men jeg tenker den første modulen om digital sikkerhetskompetanse er fin, og så er modul fire som handler om datasystemer i helseforetakene, aktuell, trekker hun frem.

– Podcasten i modul fem som handler om helseforetak og de mest vanlige feilene, er også nyttig.

Tilpasset bruk

Nå som DigSam ligger ute på nettet som en åpen læringsressurs, er prosjektlederen spent på hvordan den kommer til å bli brukt.

– Det med implementering er utenfor prosjektet, men det er selvfølgelig slik at vi ønsker at flest mulig skal ta det i bruk, sier hun.

– Men dette er opp til alle som driver med helse- og sosialfagutdanningene rundt omkring.

Myklebust påpeker derfor at hver enkelt utdanning må bruke det sånn som det pas ser dem.

– Det er et omfattende opplegg, så det er ikke slik at man legger inn en uke med digital sikkerhet, påpeker hun.

– Man må tenke litt smart rundt hvor dan man skal få dette inn i undervisnin gen. Noe kan gjøres på skolen, og noe kan studentene kanskje ha som oppgaver mens de er i praksis. n

post@holdpusten.no

Aud Mette Myklebust. FOTO: NILS ANDREAS KALVE/ USN

Les mer om DigSam her:

Verv en kollega, få et gavekort på 500 kroner.

Slik gjør du:

Du kan kun verve yrkesaktive medlemmer.

For hvert medlem du verver, får du et gavekort på 500 kroner. Vervepremien blir sendt ut etter at det nye medlemmet har betalt første måneds kontingent.

Det er viktig at medlemmet som blir vervet, oppgir ditt medlemsnummer som vervekode når han eller hun fyller ut innmeldingsskjemaet på radiograf.no. I tillegg skal følgende kampanjekode oppgis: L7J0W1. Skann QR-koden nederst i hjørnet for å komme til innmeldingsskjemaet.

De du verver, må være yrkesaktive og kvalifisert for medlemskap i Norsk Radiografforbund. Alle yrkesaktive medlemmer blir automatisk med i NRFs obligatoriske grunnforsikring, men kan reservere seg fra denne. Informasjon om grunnforsikringen finner du på radiograf.no/forsikring.

Oversikt over dine vervinger finner du på Min side på radiograf.no. Lykke til!

Hold Pusten retter

I Hold Pusten nummer 5 intervjuet vi tre av fagartikkelprisvinnerne for 2022. Av til sammen seks forfattere, var det to som ikke ble nevnt i vår artikkel, nemlig Caroline Hantho og Solveig Hofvind. Sistnevnte var veileder, og sisteforfatter av fagartikkelen. Vi beklager forglemmelsen!

TONE RISE, ANSVARLIG REDAKTØR

FAGARTIKKELPRISEN

bakgrunnavdenskrevdeenfagartikkeltilHold Pusten.Såntkandetfortbliprisav.

avmedFagartikkelprisen2021er somtidligereannonsert«Hvormyekompresjonskrafttåler brystimplantater?».Defireforfatternesomstårbak,erYasmina Habbachi,LindaJaha,NouraHamedogSemanurTektas. Fagartikkelenstopåtrykk nummer62021ogerbasertpåenbacheloroppgaveiradiografidefireskrevsammeni2021. nerJuryen,sombleledetavNRF-fagsjefHåkonHjemly,begrun sinavgjørelsesomfølger: kanArtikkelenervelskrevet,temaetharstoraktualitet,ogresultatene kelserbidratilmerkunnskapogforskningommammografiundersø avkvinnermedbrystproteser. kraftDefireforfatterneønsketåundersøkehvormyekompresjons brystimplantatertålerførdeblirskadet.Detgjordedeved ogatdekomprimertetiimplantatersomvarbruktogoperertut, jeksjonerfireubrukte,medhenholdsvis5,10,15og20kiloitopro Implantateneforåetterligneenstandardmammografiundersøkelse. blesåvriddogkomprimertmedenkompresjonskraftpå20kilo. vedDefantingenformforskade,rupturellerlekkasjehverken «mammogrammene»visuellinspeksjonavimplantateneellervedgranskningav avdem. lunsjenTreavforfatterne,Yasmina,LindaogSemanur,deltarpå derHoldPustenogNorskRadiografforbundoverrekker prisen.–Ingentegntilskade,vardetoverraskende? tatene–Ja,littoverraskende,vihadderegnetmedatdeeldreimplan skullebliskadet,detskjeddeikke,sierYasmina. større–Noetidligereforskningharvistateldreimplantaterhar området.risikoforskade.Mengenerelterdetgjortliteforskningpå Såvivilleværeblantdeførstesomskrevomdette,sier Linda. Liteforsketpå daDetvarkoronatid,sådefireforfatternemøttesmestdigitalt fagartikkelen.dejobbetmedbacheloroppgavensomliggertilgrunnfor terte–VisattpåZoomogsammenlignettidligerestudierogdisku hvavivillehamedivårstudie,fortellerSemanur. forteller–Myeavforskningensomfantesfraførav,erfra60-70-tallet, Linda. Detrefortelleratgrovarbeidetforfagartikkelenvarlagt

dekommertilbake,sierLinda. –HvordanreagertederedaderefikkviteatderevantFagartikkelprisen? renstreks–Detvaruforventa!Kommerdetspo fraLinda. –Detvaroverraskende,mendeter venner,enæreatvifikkprisen.Vierfiregode sammen,ogdetvargøyåskrivebachelor vihaddeetveldiggodtsamar –beid,ogutfyltehverandre,sierYasmina Deterkjempegøyatvifikkprisen,ogtone.rise@holdpusten.no

MR-SIKKERHET

Bekjennelse fra en grønnskolling

På sensommeren pakket jeg koffer ten, pusset skoene og satte kursen mot forbundets lokaler i Rådhusgata 4 for første gang som ansatt.

Taktfast, spent som en buestreng, men ved godt mot langet jeg målbevisst ut skritt for skritt gjennom Slottsparken, og videre nedover Karl Johan en lys sensom mermorgen i midten av august. Hadde den ikke-eksisterende manken tillatt det, hadde håret vært finkjemmet: Ambisjonen var å gjøre et godt førsteinntrykk.

Jeg hadde forberedt meg godt, men hadde samtidig det jeg opplevde som en ikke-ubetydelig utfordring.

Jeg var ikke hundre prosent sikker på hva en radiograf var.

Min gode venn sykepleieren kunne for telle at de var kolleger av han på sykehu set. Foreldrene mine mente hyttenaboen var radiograf. Google kunne informere om at det handlet om bildediagnostikk, røntgen og MR.

Kompetanse fjernt fra min egen.

«Ikke mange yrker stiller like store krav til ferdigheter innen såpass ulike disipliner som det radiografyrket gjør, tenkte jeg.»

Forstå meg rett: Jeg evnet å gjengi noenlunde korrekt det som står på Wikipedia, men hva sier vel det om et menneskes kunnskaper? Jeg forsto raskt at denne overflatekunnskapen ikke var tilstrekkelig. Til det var lauget for kunn skapsrikt og den faglige interessen blant medlemmene for stor.

Her måtte det tas grep. Jeg måtte tas i skole.

Løsningen var (som vanlig) å finne mel lom de syv fjell i kongerikets vakreste by. Foretakstillitsvalgt ved Haukeland, Trond Martin Øvreaas, hadde i all sin raushet gått med på å gi meg en innføring i radio grafiens mangfold og mystikk.

Jeg satte ydmyk og forventningsfull kursen vestover. Alt var duket for en positiv opplevelse, det var til og med opp holdsvær og antydning til solskinn.

Etter en kort flytur, en like lang

bybanetur og en noe kortere spasertur fant jeg omsider et inngangsparti som sto til beskrivelsen jeg hadde fått tilsendt. Jeg ble møtt av Trond Martin og fikk overlevert en hvit sykehusfrakk. Det var stas, men også det eneste som indikerte at jeg visste hva jeg drev med.

Dette var et fremmed miljø.

Opplegget var skreddersydd for en uvi tende utenforstående. Trond Martin hadde gjort en rekke avtaler på ulike avdelinger slik at turen skulle bli så informativ som mulig.

Røntgen. CT. PET/CT. MR. Angiografi. Ultralyd.

Jeg lyttet konsentrert til det fagfolkene fortalte, kikket på imponerende maskiner, og noterte meg raskt noen særegenheter ved radiografene jeg møtte.

De hadde eksempelvis en uvanlig blan ding av interesse for det tekniske knyttet til bildediagnostikken og de ulike instal lasjonene, kombinert med de menneskelige aspektene ved ivaretakelse av pasienten. I utgangspunktet kunne man tenke at inter essen for det ene nærmest skulle utelukke det andre, men forutinntattheten stemte åpenbart ikke med virkeligheten.

Ikke mange yrker stiller like store krav til ferdigheter innen såpass ulike disipliner som det radiograf-yrket gjør, tenkte jeg.

Videre gikk turen innom stråleterapeu tene. Om det ikke hadde gått opp for meg tidligere, slo det meg på dette tidspunktet på rundturen at en arbeidshverdag for en radiograf kan se svært ulik ut avhengig av hvilken modalitet vedkommende jobber med.

Innsiktsfulle stråleterapeuter formidlet engasjert om doseplanlegging, selve strå leterapien og samarbeidet med fysikere og andre tilgrensende disipliner. Kommende protonterapi og øvrige teknologiske nyvin ninger ble også diskutert.

En viss selvtillit hadde begynt å befeste seg i meg. Jeg var blitt en anelse rettere i ryggen, og brystkassa var skjøvet et knepp lenger frem. Jeg var i det minste av den oppfatning at jeg hadde fått øye på noen overordnede sammenhenger, men da ble brått virkelighetsforståelsen min utfordret nok en gang.

Nå hadde vi nemlig beveget oss videre til

nukleærmedisinsk avdeling.

Her ble jeg nær bokstavelig talt servert oppsiktsvekkende nyheter om at man deler ut mat til pasientene som en del av diag nostikken. Nærmere bestemt et egg innsatt med stoffer som skal bidra til å kartlegge en spesifikk del av kroppen som man er ute etter å undersøke nærmere. Jeg mener disse stoffene ble omtalt som radioaktive isoto per, men dette tør jeg ikke si for sikkert, jeg må nok erkjenne at enkelte detaljer gikk over hodet på meg.

På nevnte avdeling fikk jeg også en grundig innføring i viktigheten av godt strålevern. Jeg så opptil flere gjenstander jeg holdt god avstand til, og ble en smule nervøs av det illevarslende merket for radio aktivitet jeg la merke til på beholderne.

For øvrig hadde jeg på dette tidspunktet for lenge siden notert meg at skotøyet mitt ikke holdt mål til bruk på det som fremsto som et usedvanlig hardt sykehusgulv.

Joggeskoene skulle aldri vært lagt igjen hjemme.

Da jeg takket Trond Martin for en særs innholdsrik dag og vendte hjemover, var hodet mitt fylt til randen av informasjon. Først og fremst om radiografrollen og radiografifaget, men også om sykehuset som arbeidsplass.

Jeg var sliten og trøtt, men blid og fornøyd.

Pasientene er i de beste hender. n carl.christian@radiograf.no

Ved Carl Christian Grue Solberg, forhandlingssjef i NRF. FOTO: TONE RISE

Radiografiens dag 2022

I år arrangerte Radforum faglig inspira sjonskveld på radiografiens dag 8. novem ber, både i Oslo og i Bergen.

I Bergen ble arrangementet holdt på Radiologisk avdeling ved Haukeland uni versitetssjukehus. 26 radiografer og strå leterapeuter møtte opp, og i tillegg deltok noen via Teams. I Oslo møtte til sammen 25 ivrige radiografer og studenter opp på arrangementet som fant sted på Ullevål sykehus.

Samtidig som at bestilt pizza stilnet sulten i oss etter en lang arbeidsdag, innledet styringruppens representanter i Bergen og Oslo med et kort innlegg om Radforums arbeid og viktige argumenter for hvorfor vi som yrkesgruppe bør ha forskningskompetanse.

I Bergen ble det presentert tre spennende, faglige innlegg.

Først ut var radiograf Marita Mjåtveit Draugsvoll som fortalte om sitt pågående masterprosjekt, verdibasert radiologi. Prosjektet er en del av et større prosjekt, og Marita skal i sin del av prosjektet måle effekten av en rekke tiltak som skal iverk settes for å redusere andelen henvisninger til såkalte lavverdi radiologiske undersø kelser, som er undersøkelser der resultatet sjelden får  behandlingsmessige konsekven ser for pasienten. I tillegg til å være flittig student er Marita er også nyvalgt plasstil litsvalgt ved Haukeland.

Videre fikk vi høre radiograf Isabel Lecher Krohn snakke om sitt gjennom førte masterprosjekt «InfoCT». Prosjektet handler om hjerte CT og nytteverdien av å informere pasienten om resultatet rett etter undersøkelsen. Deler av resultatene fra prosjektet er allerede publisert i en artikkel i år, og Isabel er snart i gang med flere arti kler. Hun fortalte også om en utelukkende positiv og oppløftende forskningskultur på hjerteavdelingen, hvor hun er fagradiograf for hjerte CT.

Til slutt presenterte stråleterapeut Marianne Hjellvik Hannisdal sitt pågå ende prosjekt om bruk av maskinlæring i stråleterapi. I prosjektet ser hun blant annet på hvorvidt et segmenteringprogram, som finnes lett tilgjengelig fra GitHub, kan være et presist og nyttig supplement ved innteg ning av doseplan på glioblastom i multispektrale MR-datasett. Målet er mer presis

Fra markeringen av radiografiens dag i Bergen : Tusen takk til Marianne Hjellvik Hannisdal (f.v.), Isabel Lechner Krohn og Marita Mjåtveit Draugsvoll for inspirerende faglige innlegg.

«Etter arrangementet satt styringsgruppa i Radforum igjen med en stolthet over hva yrkesgruppen vår presterer og bidrar med.»

inntegning og forming av stråledosen, slik at pasienten ikke bare overlever, men har et verdig liv å leve.

I Oslo ble det holdt fire innlegg som representerte ulike aspekter av radiografers hverdag.

Simen Hagerup Kjeldsen fortalte om sitt masterprosjekt hvor han undersøkte hvordan etablering av en hybridstue, med mulighet for angiografi og intervensjon, i akuttmottaket ved Ullevål sykehus,  hadde

Hvem er vi?

påvirket behandlingstid for pasienter med traumer og sykdom.

Peder Berger Haukeberg og Heidi Hansen, fra hjerteangiografi på Ullevål sykehus, fortalte om prosjektet sitt hvor de sammenligner en ny måte å komprimere innstikk i arteria radialis med den etablerte måten. Med den nye metoden håper de at observasjonstiden til pasienter etter endt koronarangiografi kan forkortes. Dette vil i så fall komme radiografer, sykepleiere, annet personell og ikke minst, pasienter til gode.

Så ble det et sceneskifte og radiograf Jørn Rødum tok oss med til Afghanistan hvor han arbeidet som radiograf for Forsvaret i tre måneder  i 2020–2021. Han fortalte om sine erfaringer fra en helt annerledes radiografhverdag enn det de aller fleste er vant til.

Hilde Korslund fra Intervensjonssenteret på Rikshospitalet avsluttet kvelden med et innlegg om radiografens rolle i et tverrfaglig team og presiserte viktigheten av god hygiene på røntgenavdelinger. Et område hvor vi alle var enig om at vi kan bli bedre på. Spesielt var det fint å formidle dette til de fremmøtte studentene slik at de forstår viktigheten av hygiene på arbeids plassen allerede fra dag én.

Det var tydelig at fremleggene traff publikum med relevante tema som vekket både interesse og engasjement, og publi kum bidro raust med kommentarer og oppfølgingsspørsmål.

Etter arrangementet satt styringsgruppa i Radforum igjen med en stolthet over hva yrkesgruppen vår presterer og bidrar med. Alle prosjektene vil helt klart kunne ha stor betydning for kvaliteten på helsetjenestene fremover. n radforum@radiograf.no

Radforum er en del av NRF og består av radiografer fra høyskoler/universiteter og det kliniske miljøet. Vi brenner for faget, fagutvikling og innovasjon.

Blant aktivitetene våre finner du kurs og artikkelveiledning, vi har egne forskningsprosjekter og gir generelle råd angående FoU-arbeid.

Vi hører gjerne fra deg, send en mail til radforum@radiograf.no, og husk, ingen spørsmål er dumme!

Kan du bli medlem? Klart du kan! Så lenge du er organisert i NRF. Medlemskapet er gratis og gir ingen forpliktelser, kun goder. Send en epost til nrf@radiograf.no.

Bli med i styret i Radforum!

Det å delta i arbeidet i Radiografifaglig forskningsforum (Radforum) er interessant, utviklande og sosialt. Det er kjekt og nyttig å knytte nye kontaktar, og ein kan påverke kva arbeid og saker styret skal fokusere på. Vidare vert ein kjent med dei som arbeider sentralt i Norsk Radiografforbund (NRF) og kva funksjon dei har.

Radforum sitt mandat er å styrke det vitskaplege grunnlaget og stimulere til forsking og fagutvikling innan radiografi og stråleterapi.

Me er ein fagleg ressurs for NRF, og me jobbar saman om arbeid knytt til forsking, utvikling og innovasjon. Radforum arrangerer kurs, seminar og fagkveldar, tilbyr rettleiing av til dømes vitskaplege artiklar og fagartiklar, og er involvert i forskingsgrupper.

Ved nyttår takkar to engasjerte og dyktige medlemmer i styret av, og er klar for nye utfordringar. Det er Nicole Due-Tønnessen (noverande leiar) og Cecile Halvorsen Egeland, som begge skal ha stor takk for innsatsen dei har lagt ned. Det fører til at styret er på jakt etter nye styremedlemmer.

Styret består av fire medlemmer og ein ynskjer større geo grafisk og fagleg spreiing av styremedlemmene. Bakgrunnen for dette er at Radforum har som målsetjing å auke det faglege engasjementet i alle (flest mogelege) landsdelar. Styremedlemmene som er igjen, er alle frå Bergen: Line Nigardsøy Lie , Gerda Aarhus og vararepresentant Helene Mork-Knudsen.

Styret møtast fysisk to gonger i året, elles digitalt. I dette året har me hatt to Zoom-møter. Det meste av arbeidet utførast i dei fysiske møta som kvar har vart over to dagar (fredag og laurdag). I tillegg har me jobba lokalt med arrangement på radiografien sin dag i Oslo og Bergen. Kvart styremedlem kompenserast med 10 000 kroner året for innsatsen.

Er du interessert i utvikling av radiografifaget, har du utdanning på masternivå eller over og lyst å engasjere deg saman med oss, er du hjarteleg vel kommen til å melde di interesse til valkomiteen ved Mona Vestbøstad. Send ein e-post til mona.vestbostad@hvl.no.

Nytt fra EFRS og Norden

VED BENT R. MIKALSEN OG HÅKON HJEMLY

Den europeiske radiograforganisasjo nen (EFRS) kunne endelig arrangere et normalt årsmøte igjen. De foregående to årsmøtene ble holdt elektronisk, og det var tydelig på deltakerne i Helsinki, der møtet fant sted, at det nå var fint å kunne treffes igjen. Agendaen var også som før pandemien fyldig og med innlagt gruppearbeid og innholdsrike rapporteringer på aktiviteter og planer. Det var som tidligere også et sosialt innslag med tilhørende festmiddag på kvelden mellom møtedagene.

Fra NRF deltok forbundsleder Bent Ronny Mikalsen som offisiell delegat. I tillegg deltok fagsjef Håkon Hjemly som observatør fra den internasjonale radiograforganisasjonen (ISRRT). OsloMet var også representert gjennom medlemskap i EFRS Educational Wing ved Ingrid Jannicke Aandahl. Som ved alle slike årsmøter er det en rekke for melle saker på agendaen: aktivitetsrap porter, prosjekter, planer, økonomi og valg. Aktiviteten i EFRS har imidlertid

økt fra år til år, noe som utfordrer tidsbruken ved årsmøtene. Dette utfor drer også bruk av EFRS sine ressurser for administrasjon og til dekking av utgifter forbundet med økt møte- og reiseaktivitet.

Høyt arbeidspress var også hovedår sak til at Charlotte Graungaard valgte å trekke seg som president i EFRS et år tidligere enn planlagt. Hun har i lengre tid følt at det var ikke mulig å kombi nere sin rolle som EFRS-president med å være leder for den danske radiograf organisasjonen, og så seg derfor nødt til å trekke seg fra den posisjonen og fra EFRS-styret. Ved årets møte ble derfor Andrew England valgt til ny president, samtidig som Charlotte Beardmore for lenger sin rolle som EFRS-styremedlem og past president med ett år til.

Et punkt i agendaen som alltid har vært populært, er gruppedisku sjonene. Her deles deltakerne inn i mindre grupper for å diskutere seg frem til innspill og råd om aktuelle temaer, som så legges frem i plenum. I år var det «EFRS White Paper on the

Future of the Profession; Radiographer Education, Research, and Practice (RERP)» som var tema. Dette er en EFRS-publikasjon gitt ut tidligere i 2022 og er resultat av et stort forskningsprosjekt man startet opp i 2019 (se egen sak om dette). Prosjektet kom som følge av en erkjennelse om nært forestående, betydelige og raske endringer for radiografien, og førte til beslutning om å utvikle og publisere et evidensbasert konsensuspapir som defi nerer forventet utvikling av europeiske radiografers utdanning, forskning og praksis for det neste tiåret.

I forkant av EFRS’ årsmøte hadde de nordiske radiografforbundene et eget møte. Denne gangen var det det finske forbundet (SORF) som var vert skap, og alle utenom det islandske for bundet deltok. The Nordic Society of Radiography benytter ofte slike anled ninger til å snakke sammen om utfor dringer som er felles for våre nordiske land. Utfordringene som forener oss og som krever oppmerksomhet i Norden, er tilgang på radiografkompetanse.

Alle deltakerne på årsmøtet 2022.

Vi har i de siste årene sett at spesielt Sverige og Danmark er svært utfordret på dette feltet, og mange nyutdannede radiografer fra Norge har fått sine før ste arbeidsår der i den tid vi har hatt færre ledige jobber her hjemme. En utvikling med knapphet på radiogra fer ser det nå ut for at vi også vil se i Norge: til nå har vi vært mest bekym ret rundt tilgangen på stråleterapeuter de neste årene når flere nye sentre samt protonterapi skal åpnes i Norge. Likheter i språk og utdanning gjør at vi i praksis deler arbeidsmarked for radio grafer og stråleterapeuter med våre

naboland, og hvordan utfordringene med rekruttering til yrket løses politisk i de nordiske landene, er av stor inter esse og betydning å følge med på.

I møtet ble det også orientert om utvikling på medlemsmasse og om lønnsforhold, oppgavedeling og kom mende kurs og Nordisk Kongress. Videre ønsker de nordiske forbundene å styrke samarbeidet innen MR-sikkerhet og å se på mulighet for å utarbeide fel les praksis-anbefalinger på området, samt å kartlegge «the scope of practice» for ultralyd og beskrivende radiografer i Norden. De nordiske landene har

felles utfordringer rundt disse spørsmå lene, de har i ulik grad tatt i bruk opp gavedeling for å løse utfordringer innen bildediagnostikk, men driverne på dette feltet er i Norden som for eksem pel i Storbritannia relativt like: Et sta dig økende behov for avansert bildedi agnostikk setter tjenestene under press, utfordringer som krever strukturelle tilnærminger hvis de skal løses.

Neste årsmøte i EFRS legges til Zagreb i Kroatia i slutten av oktober i 2023, og vil bli utvidet til to fulle dager kalt EFRS Summit. n hakon@radiograf.no

Deltagerne i det nordiske møtet: Bent R. Mikalsen (f.v.), Håkon Hjemly, Hanna Kaliomæki, Tiina Nousiainen, Claus Brix og Maija Leskenmaa. I tillegg deltok Paivi Wood fysisk og Bodil Andersson via Skype.

Radiografiens fremtid i Europa

TEKST OG FOTO: HÅKON HJEMLY

Overskriften viser til en nylig utgitt publikasjon: «EFRS White Paper on the Future of the Profession: Radiographer Education, Research, and Practice (RERP)». Dette er en evidensbasert publikasjon basert på resultater av et stort forskningsprosjekt man startet opp i 2019. Prosjektet kom som følge av en erkjennelse om delvis påbegynte og nært forestående betydelige endringer for radiografprofesjonen, og førte til en beslutning om å utvikle og publisere et evidensbasert konsensuspapir som defi nerer forventet utvikling av europeiske radiografers utdanning, forskning og praksis for det neste tiåret.

Styringsgruppen i RERP har bestått av tidligere ledere i EFRS: Jonathan McNulty, Charlotte Beardmore og Graciano Paulo, støttet av tidligere fagsjef i Society of Radiographers i Storbritannia Audrey Paterson. I innsamlingen og bearbeiding av data har man benyttet en stor gruppe internasjonale eksperter innen radiografi samt gjort spørreundersøkelse mot 448 ledende radiografer innen utdanning, forskning og klinisk praksis i Europa.

RERP-dokumentet er på mange måter unikt og ble også av tidligere EFRS-president Graciano Paulo omtalt å være det viktigste EFRS har stått bak. Betydningen av det avhenger selvsagt av hvordan dette blir gjort kjent og brukt nasjonalt, noe som også var temaet for gruppediskusjoner ved EFRS’ årsmøte i Helsinki i november i år.

De beskrevne forventningene til radio grafers kompetanse og yrkesroller om ti år peker alle i retning av mer helhetlig og selvstendig ansvar. Det vil stilles større krav til kunnskap om pasienters individu elle behov, kommunikasjonsferdigheter og til bruk av ny teknologi som kunstig intelligent beslutningsstøtte-verktøy.

Utdanningen av radiografer i de neste ti årene forventes å forsterke deres rolle som ledende eksperter innen medisinsk avbildning, nukleærmedisin og stråle terapivitenskap og -praksis. Forskning, som utdanning, vil være fundamentalt i utviklingen av profesjonen, og vil innen

2031 være del av radiografers kliniske praksis. Om klinisk praksis forventes det i RERP at radiografer i økende grad vil vurdere berettigelse for alle eksponeringer og forsikre at bildeopptak, undersøkelser og behandlinger er tilpasset den enkelte pasient i henhold til kliniske indikasjoner, patologiske bildefunn og/eller forventnin ger og komorbiditeter. Som en del av dette vil radiografer også diskutere normale og patologiske funn med sine pasienter og også effektivt formidle disse til rekvire rende eller behandlende personell.

Det er ikke til å legge skjul på at for mange vil flere av de beskrevne forventin gene til radiografers utvikling de neste ti årene synes å virke urealistiske og uopp nåelige, siden radiografers roller varierer svært mye fra land til land. Forventningen i RERP om for eksempel at radiografer skal kunne diskutere normale og patolo giske funn med sine pasienter og formidle funn til rekvirerende og/eller behandlende personell og lignende forventinger om generell avansert praksis, kan nok ligge betydelig lenger frem enn ti år. I alle fall i de land hvor radiografer ennå ikke har en bachelorutdanning og kanskje heller ikke er definert som helsepersonell.

De til sammen 52 beskrevne

forventningene om radiografers utdan ning, forskning og klinisk praksis i RERP veier likevel tungt, og vil høyst sannsynlig bidra til utviklingen av radiografiyrket i alle europeiske land de neste ti årene.

«EFRS White Paper on the Future of the Profession» konkluderer da også med:

Våre ambisjoner og forventninger for fremtiden stemmer overens med aspekter av avansert praksis, av nye roller, og av å sette standarder, og bygge bevis og promotere vår profesjon.

Radiografers bidrag til medisinsk bildedi agnostikk, nukleærmedisin og strålebehand ling er kun begrenset av deres egne forvent ninger og ambisjoner, og loven i landet der de praktiserer.

Vi må sørge for at alle radiografer og studenter er forberedt på fremtiden. La oss sammen «gjenoppdage, gjenoppbygge og revolusjonere radiografien».

Mitt inntrykk av RERP er at det utvil somt er et dokument som med bakgrunn i anerkjent forskningsmetodikk gir retning for radiografiens utvikling og nære frem tid i Europa. For NRF vil dette være god inspirasjon og en samling evidensbasert argumentasjon til bruk i vårt politiske påvirkningsarbeid. n hakon@radiograf.no

Fra presentasjonen der Graciano Paulo (til høyre på bildet) og Jonathan McNulty (med på skjerm) forklarte om prosjektet og orienterte om det påfølgende gruppearbeidet.

Beredskapens tid

Vi er et forbund som i 2023 fyller 50 år. En rivende utvikling innenfor faget har fylt dette første halve århundret. Utviklingen vil fortsette. Hvordan skal vi møte fremtiden? Har noe av den globale situasjonen de siste årene noe å lære oss?

Hva slags verdi har beredskap og kri seplaner? Det har til nå vært, og vil igjen når bedre tider kommer, være et tema av null politisk interesse. Ingen stemmer etter hvilket parti som har de beste «beredskaps planene». Det er penger du bruker på lager, bomberom og forsyninger. Ingen ser resul tater av det. Det tar opp plass og er dyrt. Det er ikke bare i politikken det er mangel på slikt i gode tider. I organisasjoner og bedrifter blir brannøvelser og krisehåndte ring satt nederst på prioriteringslisten. Det er rett og slett tid og penger brukt på hypo teser. Ubehagelige sådanne.

Om de siste årene har lært oss noe, så er det at smittevern og beredskap innenfor helse, militær og strømforsyning burde ha vært der. «Jeg tror» har fått sin fasit, og syn debukkene jaktes på.

Jeg skal ikke bruke tid på å skrive enda en analyse av krig, pandemi eller energi krise. Dette har de fleste fått med seg. Jeg er mer opptatt av å se fremover. Mot mulige fremtidige vanskelige tider.

Hva kan vi som forbund lære av dette? Hvilken «krise» har vi som radiografer kanskje i vente? Temaet diskuteres ofte, og det menes fryktelig mye om det. Digitaliseringen av helsevesenet og fremti den for radiografene.

Jeg hørte et foredrag av en som skrev doktorgradsavhandlingen sin om dette rettet mot radiologene. Det ble lagt frem statistikker og grafer som viste at KI og maskinlæring allerede hadde forbigått noen av radiologene på enkelte tester. De opp daget både raskere og mer nøyaktig pato logi som ble lagt frem for alle gruppene. Kunstig intelligens er i sin spede barndom ifølge ekspertene. Konklusjonen til dette

foredraget var, til min store forundring, at «Nei, jeg tror ikke at radiologene har noe å være redde for.»

Hva skjer når denne hypotesen svikter? Hva skjer når arbeidsplassene forsvinner? Legene har selvfølgelig muligheten til å bytte spesialitet, og mange kommer nok til å gjøre det når tiden kommer. De radio logene som er gamle nok i yrket, kommer nok til å være i jobb for å overvære over gangen til «den digitale radiolog». Dette er selvfølgelig worst case , og like mye en hypotese, men hva er konsekvensen om foredragsholderen tar feil?

Vår situasjon som radiografer er for bundet med radiologenes, men ikke nød vendigvis dømt til å følge den samme skjeb nen. Jeg hører likevel den samme avfeiingen av at dårlige tider er på vei fra noen av våre også.

Digitaliseringen og nyvinningen innenfor helsevesenet vil alltid prøve å gjøre apparatene og maskinene så enkle å benytte at man kan ta noen inn fra gata og lære dem å drifte dem på en dag. Det er jo supert. Mindre muligheter for brukerfeil skaper mer trygghet. Dette er det flere enn oss som ser. Effektivisering og budsjetter er også begreper som påvirker oss, og vi kan alltid være sikre på at om man kan omgå lovverk på en måte som sparer penger, så vil det skje.

Det har allerede skjedd at andre enn radiografer betjener sofistikert røntgenut styr. Skal dette motarbeides, må forbundet begynne å jobbe mye hardere mot at slike ting skjer. Skal vi godta det, må vi forsøke å tilpasse oss en fremtid der vi ikke blir skjø vet ut i kulden.

Poenget mitt er ikke veldig definitivt. Jeg ønsker meg bare at vi som forbund begynner å tenke på hvordan vi skal møte fremtiden litt bredere.

Det snakkes om jobbglidning, men det rettes som oftest mot at vi skal overta

Ved Jørn Rødum, radiograf ved OUS Ullevål og medlem av NRF-styret.

andres oppgaver, og ikke at andre tar våre. Dagligdags diagnostikk vil alltid trenge generelle radiografer. Spesialisering er bra og viktig, men alle kan ikke være spesialister.

Skal vi være en gruppe som blir veldig spesialiserte der vi gir slipp på andre oppga ver? Skal vi styrke og verne om dagens rolle som radiograf? Vi bør legge en strategi for hvordan vi skal møte den fremtiden.

Det å bare ha én tanke om hva man tror fremtiden bringer, og bare følge den er ensporet og uansvarlig når vi snakker om fremtiden til flere tusen medlemmer. En levende debatt bør ha vært gjort lenge før man kommer dit.

Det er en vag diskusjon å ha, men uten at noen har tenkt disse tankene, tror jeg vi fort kan gå inn i rekkene til utgåtte yrker før vi kan feire vårt 100-års jubileum i 2073. n post@holdpusten.no

Bildebehandling for alle med interesse

1.–3. februar 2023 på hotell Opera i Oslo sentrum

Læringsmål: Etter endt fagkurs skal deltageren ha fatt styrket sin kunnskap om bildebehandling på diagnostiske modaliteter, med hoved vekt på konvensjonell røntgen og CT. Deltageren skal ha fått ny og oppdatert kunnskap om generelle prinsipper om digitale bilder, detektorteknologi, støy, oppløsning, SNR, CNR, EI, EItarget, dose creep, optimale valg av eksponeringsparametre, AEC, sensitivitet, spesifisitet og stråledoser. Deltageren skal også ha fått ny og oppdatert kunnskap om å vurdere et godt bilde, og om bildekvalitetsverktøyene VGA, ROC og IC, samt ha fått en innføring i og diskusjon rundt utdanning og fremtidens muligheter og behov.

Målgrupper: Radiografer, stråleterapeuter, radiologer, fysikere og andre med interesse.

Mer informasjon og påmelding: radiograf.no/fagkurs

Etterutdanning: Fagkurs

Etterutdanning: Fagkurs

Angiografi og intervensjon

–back to basics

15.–17. februar 2023 på hotell Opera i Oslo sentrum

2.og 3. november på hotell Opera i Oslo sentrum

Læringsmål: Etter endt fagkurs skal deltageren ha fått en fordypet kunnskap i nevro-, thorakale og abdominelle prosedyrer. Videre skal deltageren ha fått utvidet kunnskap om RF -og MW ablasjoner, embolisering av v. porta og forskjellige karmalformasjoner, samt innsikt i verdien av god diagnostikk for selektering av slagpasienter, og trombektomibehandling. Deltageren skal også ha fått oppdatert kunnskap om barne-intervensjoner og CT-punksjon/ intervensjoner, samt ferdigheter gjennom en handson workshop der deltageren får testet utstyr på fantom.

Målgrupper: Radiografer, radiologer og andre med interesse.

Program og påmelding: radiograf.no/fagkurs

Foto: Henric Söderlund

Etterutdanning: Fagkurs

Protonterapi

i samarbeid med det danske Radiograf Rådet

16.–17. mars 2023

Thon Hotel Opera i Oslo sentrum

Læringsmål: Etter endt fagkurs skal deltakeren ha fått ny og oppdatert kunnskap om protonstrålebehandling. Deltageren skal ha fått belyst strålebiologiske aspekter og kliniske studier rundt protonterapi, samt ha fått innsikt i og kunnskap om automatisert planlegging og adaptiv behandling. Deltageren skal også ha fått presentert PRO-GLIO-studien, som gir innsikt i utfordringer knyttet til selve proton-strålebehandling.

Målgrupper: Stråleterapeuter og andre med interesse

Program og påmelding: radiograf.no/fagkurs

Etterutdanning: Fagkurs

Pasientkommunikasjon og studentveiledning todelt kommunikasjonsseminar med RadForum 30.–31. mars 2023

Hotell Opera i Oslo sentrum

Dag 1: Kommunikasjon – hvordan kommunisere med ulike pasientgrupper Dag 2: Studentveiledning – studenter er fremtiden! Meld deg på en eller begge dager

Læringsmål dag 1: Etter endt seminar skal deltakeren ha fått oppdatert og utviklet sin kunnskap og sine ferdig heter i hvordan kommunisere best med pasienter og pårørende. Deltakeren skal også få oppdatert og utviklet sin kunnskap om formidlingsstrategier og hvordan best bruke disse overfor ulike pasientgrupper.

Læringsmål dag 2: Etter endt seminar skal deltakeren ha fått oppdatert og utviklet sin kunnskap og sine ferdig heter i hvordan kommunisere med og veilede studenter både i undersøkelsessituasjon og ved vurdering og evaluering. Deltakeren skal også ha fått en innføring i studenters erfaringer, samt hva veiledere og praksissted bør ivareta når de tar inn studenter.

Program og påmelding: radiograf.no/fagkurs

Målgruppe: Radiografer og stråleterapeuter, ledere, veiledere og andre med interesse

VED TONE RISE

Norsk Radiografforbund

Forbundsleder:

Bent Ronny Mikalsen Mobil: 913 14 088 bent.r.mikalsen@radiograf.no

Sekretariatsleder:

Thor Eivind Halvorsen Mobil: 474 00 030 thor.eivind@radiograf.no

Økonomiansvarlig:

Faheem Ashraf Mobil: 459 02 310 faheem@radiograf.no

Fagutviklingsleder:

Hans Flaata Mobil: 408 57 476 hans@radiograf.no

Administrasjonskonsulent:

Ellinor D. Gunnerud Mobil: 948 84 980 ellinor@radiograf.no

Fagsjef: Håkon Hjemly Mobil: 901 23 346 hakon@radiograf.no

Kommunikasjonsleder:

Elisabeth Norridge Mobil: 997 33 357 elisabeth@radiograf.no

Quiz: Ti på tampen

1 Hva kalles skrifttegnene som ble benyttet i Norge i vikingtiden? 2 Hva heter naboen til Donald Duck, som han ofte krangler med? 3 Hvilken nordmann åpnet i 1977 sitt eget motehus med stor suksess i Paris?

Hva er løyrom? 5 Fra hvilket språk har vi lånt ordet «anorakk»? 6 Hvor mange spillere har et volleyballag?

Hva heter mannen som står bak Tesla-bilen?

Hva het hesten til Emil i Lønneberget?

Hvilken statsmann sa: «We make a living by what we get, but we make a life by what we give?»

Hva er hovedstaden i Nord-Korea?

Forhandlingssjef: Carl Christian Grue Solberg Mobil: 976 22 185 carl.christian@radiograf.no

Redaktør:

Tone Rise Mobil: 470 19 141 tone.rise@holdpusten.no

Hold Pusten er Norsk Radiografforbunds fagtidsskrift, og utøver saklig, uavhengig og kritisk journalistikk i samsvar med NRFs formålsparagraf, medlemmenes faglige identitet og forbundets grunnleggende verdier.

Hold Pusten er medlem av Fagpressen, og følger prinsip pene i Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale, bes ta kontakt med redaksjonen. Brudd på Vær Varsom-plakaten kan klages inn for Pressens Faglige Utvalg.

ISSN 0332-9410

Hold Pusten er godkjent som vitenskapelig tidsskrift på nivå 1.

Returadresse:

Norsk Radiografforbund, Rådhusgt. 4, oppg. A, NO-0151 OSLO

Fremtidens røntgenrom er kommet

Vi gleder oss over å kunne presentere vårt !Mobile RAD-rom! En banebrytende løsning som omdefinerer røntgenrommet. !Mobile RAD-rommet gir deg enestående fleksibilitet og en ytelse som er best i klassen uten å inngå kompromisser når det gjelder bildekvalitet. Produktene våre kan kombineres på ulike måter for

Kostnadseffektivitet

• Trenger ingen installasjon

• Trenger ingen strømtilkobling eller byggearbeid

Fleksibelt

• Batteridrevet - Kan flyttes til pasienten, et annet rom eller sted

• Ekstra kapasitet til å dekke midlertidige behov (feltsykehus, midlertidige rom under strømbrudd, nye installasjoner eller byggearbeid)

To find out more, go to: www.solutionsfortomorrow.se www.mobileradroom.com