Stråling ved kreftspredning til hjernen

Total hjernebestråling eller ei

Mange pasienter med spredning av kreft til hjernen får strålebehandling av hele hjernen. Spørsmålet er om de har nytte av det.

TEKST: TONE AGUILAR

Mange av disse pasientene har sannsynligvis ikke nytte av en total hjernebestråling, kommer det frem i en studie hvis hovedforfatter er Olav Erich Yri.

Han er overlege ved seksjon for lindrende behandling ved Radiumhopsitalet og forsker ved Kompetansesenteret for lindrende behandling.

Studien er en understudie i et større prosjekt kalt «Hjernemetastaser i Norge», og den ble presentert på den europeiske kreftkongressen ESMO høsten 2021, skriver healthtalk.no

Halvparten fikk hel hjernebestråling

– Vi fant at nesten halvparten av pasientene vi hadde med i studien fikk total hjernebestråling, og halvparten av de igjen døde innen tre måneder etter at de fikk diagnosen, sier Yri til Hold Pusten.

Om hvorvidt behandlingsformen benyttes for mye, sier han er åpent. – Men det er nok sannsynlig at mange av de som får det, dør så tidlig at de neppe har noen særlig effekt av behandlingen, og at de heller bare får bivirkninger.

Han understreker derfor hvor viktig det er å finne ut på forhånd hvilke pasienter som bør få behandlingen, og hvilke som ikke bør få den. – Vi leter nå etter faktorer som kan skille gruppen som dør raskt, fra de som lever lenger, presiserer Yri.

Alder og allmenntilstand viktig

I studien inkluderte de fortløpende pasienter som fikk konstatert hjernemetastaser i perioden november 2017 til mars 2021. Pasientene ble ekruttert fra Oslo universitetssykehus, Sørlandet sykehus, Sykehuset Telemark, Sykehuset Vestfold og Ålesund sjukehus. – Vi observerte pasientene med tanke på hvilken behandling de fikk, overlevelsen deres, livskvalitet og symptomer, forteller Yri.

Når det gjelder hvilke pasienter som kan ha nytte av å bestråle hele hjernen, sier han at det ser ut til å være pasienter yngre enn 65 år og de som har god kontroll på sykdom ellers i kroppen. I tillegg bør ECOGskåren deres være på null eller én. – Denne skalaen sier veldig mye om hvilken form pasienten er i, og dette er vi for dårlige til å vurdere, uttaler Yri. – Skalaen går fra null til fem, hvor null er helt livsgående og fem er død.

Type kreft har også noe å si

Selv om alle pasientene i studien har spredning av kreft til hjernen, fikk de først kreft et annet sted i kroppen. – Og hvilken type primærkreft de har, har også noe å si for hvor lenge pasienten lever etter å ha fått påvist hjernemetastaser, fortsetter legen.

Av alle pasientene som ble inkludert i studien, så var ikke-småcellet lungekreft den primære kreftdiagnosen for 44 prosent, 16 prosent hadde melanom, 15 prosent brystkreft og ni prosent kolorektal kreft.

Gjennomsnittlig overlevelse var lengst for de med brystkreft som primær diagnose med 14 måneder, mens pasientene med kolorektal kreft hadde kortest overlevelse med fire måneder. – Dette er fordi det er sammenheng mellom hva slags type kreft de har og hva slags systemisk behandling man kan gi dem, påpeker Yri. – For eksempel brystkreftpasienter som er HER 2-positive, de har en mutasjon som man kan angripe med et antistoff som har veldig god effekt på lever, lunger og skjelett, men pasientene kan få hjernemetastaser fordi behandlingen ikke virker i hjernen, og da er det et godt poeng å prøve å få kontroll på hjernemetastasen med total hjernebestråling.

Stor forskjell

Yri sier videre at han ble overrasket over hvor stor forskjell det var på pasientene. – Jeg hadde sett for meg at pasientene fikk påvist en primærkreft først, og at det deretter gikk en tid før de fikk hjernemetastaser på slutten av sykdommen og så døde veldig fort, sier han. – Noen hadde et slikt forløp, men en god del fikk påvist hjernemetastaser samtidig som de fikk påvist annen kreft.

Og pasientene i de to gruppene kunne begge leve lenge.

Han synes også det var overraskende at så mange fikk total hjernebestråling og dør såpass raskt etter det. – For ute i verden er det mange som sier at de har sluttet med total hjernebestråling, men dette stemmer ikke, i hvert fall ikke i Norge, da vi fant at 43 prosent av pasientene mottok denne behandlingen, sier legen.

Vet man ikke burde, men må likevel

Han trekker frem at de fleste pasientene ble rekruttert fra strålesenter, og at det derfor ikke er så rart at de fikk strålebehandling. – Men at såpass mange får total hjernebestråling, tyder på at vi bør si mer om hvem som skal anbefales å få denne strålebehandlingen, sier han. – Det er imidlertid vanskelig for legene å argumentere for å ikke gi behandling til en pasient, for det som ligger bak, er at vedkommende skal dø så fort at han ikke har nytte av det. I tillegg peker han på at selv om mange leger er klar over at det ikke er gunstig å gi strålebehandling av hele hjernen, så er det komplisert å vurdere om man skal avstå fra å gi behandling da man ikke vet hvor lenge pasienten kan leve. – Og for pasienter som lever lenge med sykdommen, er det viktig å få kontroll inne i hodet, og da kan total hjernebestråling være eneste alternativet, understeker Yri. – Så det er slik at man kanskje vet at det kan være ugunstige bivirkninger, men man må likevel. n post@holdpusten.no

Olav Erich Yri.

FOTO: PER MARIUS DIDRIKSEN/OUS