På tomannshånd: Metta Hauge

For ivrig til å pensjonere seg

Metta Hauge ser tilbake på mange NRF-år med entusiasme og lagånd der alle pionerene kjente hverandre og hadde det mye artig.

TEKST: BJØRN LØNNUM ANDREASSEN

Hun kunne vært pensjonist, men Hauge har for mye å interessere seg for på jobben. Hun ser tilbake på en svunnen tid der de skiftet lyspærer i røntgenutstyret selv. – Mye har skjedd teknisk på den tiden jeg har jobbet. Men selv om jeg har en ektemann som er pensjonist, vil jeg ikke bli pensjonist ennå. Kanskje neste år, sier hun og ler.

Forklaringen kommer automatisk. – Vi har noen spennende prosjekter på jobben, så jeg må fortsette litt mer. Vi har jo halve livet på jobb, og da mister man også mange rundt seg ved å gå av med pensjon. Hospitalet er travelt og man kommer fort ut av miljøet hvis man trapper ned eller slutter, sier Hauge.

Kursing i mammografi

Metta Hauge jobber ved Oslo universitetssykehus’ senter for brystdiagnostikk. Hun er trolig kjent for mange som har vært med i NRF i noen år. For Hauge ser tilbake på aktive år også med NRF. Hun har for eksempel holdt kurs i mammografi siden 1999. – Kanskje er det på tide at noen yngre krefter tar over. Jeg har holdt basiskurs og vil gjerne se at andre tar over snart. Kanskje overlapping er bra, sier hun litt ettertenksomt.

Mammografiprogrammet startet, og da måtte alle kurses. Tilbudet til folk skulle være landsdekkende og gjort på samme måte. – Her skulle det inn kvalitetskontroll, samarbeid med fysikere og andre fagfolk, får vi vite.

Hauge forklarer at kursene fantes før forbundet tok over. – At NRF tok over, var supert. Nå har det blitt stort sett årlige kurs, vi har kanskje lært fra andre yrkesgrupper, forteller hun, som har vært med på enda mer.

Uvisst i praksisen

Hauge startet som elev i radiografi i 1975. Hun gikk på Rikshospitalets skole. – Jeg var i et av de første kullene, og vi visste nesten ikke hva vi skulle gjøre da vi var ute i praksis. Da var det røntgensykepleiere som gjorde jobben, og det var starten på radiografi som eget fag i Norge, sånn som i utlandet, forteller hun.

Pensjonsmuligheter

En gang iblant tar Metta Hauge altså frem tanken om å bli pensjonist. – Blir jeg pensjonist snart, får jeg mer tid til rådighet. Da trenger jeg ikke stå opp veldig tidlig hver morning. Da kan jeg lese avisene hver dag og ta meg av slekt og venner mer. Da kan jeg være bestemor på en annen måte, og lese bøker og holde på med diverse hobbyer. Og kanskje omsider få skikk på hagen, forteller hun litt lattermild.

En drøm hun har hatt en del tid, kommer frem: – Håpet er å reise, og at pandemien er over. At vi slipper mer pandemi.

Likeverdig yrkesgruppe?

Hauges første jobb var på Sentralsykehuset i Akershus, som nå heter Ahus. – Vi var en ny yrkesgruppe da jeg startet i 1977. Dermed ble det mange små kamper om vi kunne sitte i ledende stillinger. Og, kunne vi sette kontrastvæske intravenøst? Eller var det røntgensykepleierne som skulle gjøre dette, spør hun. – Det var tillitsvalgte inn for det var noen konflikter. Det store spørsmålet var om vi kunne regnes som likeverdige med røntgensykepleierne, forklarer Hauge og kommer over på det mer tekniske. – Da jeg begynte, var alt analogt med filmer i kassetter. De måtte fremkalles. Noen ganger måtte vi på operasjonsstuen. Da var det spesielt viktig at vi fikk til å lage røntgenbildet med bruk av fremkallingsvæske, fiksering og resten. Vi håpet bildet ble brukbart, sier hun.

Digitalisering av medisin-teknisk utstyr har skutt kraftig fart på den tiden Hauge har jobbet som radiograf. – En enorm utvikling. At vi nå skanner hele kroppen på noen minutter, er en enorm forskjell. MR var ikke oppfunnet. Alt har blitt digitalt.

Hvis de satte inn en protese, måtte vi ta bilde, og gå inn på mørkerommet. Det hadde røde lamper, og det tok tid før vi så om fremstillingen av bilder ble bra, forklarer hun. – Mammografi var noe av det siste som ble heldigitalt, forteller Hauge videre.

Med i organisasjonen

Blant flere oppgaver Hauge har hatt, var å sitte i utdanningskomiteen til NRF. – Vi fikk blant annet folk som hadde utdanning fra utlandet. Da måtte vi i komiteen se om vi syntes de hadde bra nok utdanning. For det var forskjeller, som at noen av de hadde lært å sette kontrastvæske intravenøst.

Hauge forklarer at de i NRF var unge og entusiastiske. – Det var kjekt å være med. For på 80-tallet var NRF et temmelig ungt forbund, sammenlignet med forbund som sykepleierne og bioingeniørene, forklarer hun. – Jeg satt i styret til NRF tidlig på 80-tallet. Da var forbundet ikke ti år ennå, og vi hadde få faste medarbeidere i forbundet. Vi i styret møttes og gjorde som best vi kunne. En gang konket kopimaskinen da vi skulle ha landsmøte og skulle kopiere sakspapirer, men ting ordnet seg.

Ferdig med arbeidet for styret hadde Hauge skaffet seg mange kontakter med tillitsvalgte. Oversikten kom godt med i neste verv for NRF, nemlig i valgkomiteen.

«Jeg var i et av de første kullene, og vi visste nesten ikke hva vi skulle gjøre da vi var ute i praksis. Da var det røntgensykepleiere som gjorde jobben, og det var starten på radiografi som eget fag i Norge.»

Mange år som radiograf har også gitt mye sammen med NRF, forteller Metta Hauge.

FOTO: PRIVAT

– Vi skulle lete etter folk som kunne bli med i styret. Vi var et ungt forbund og hadde kanskje ikke gått oss helt til. Men uansett hadde vi en artig tid med stadig entusiasme. «Dette skulle vi få til».

Hun husker stadig mer i det praten går. – Da jeg gikk på skole, var vi 17 på første kull. På 40-årsjubileet hos NRF var alt blitt virkelig mye større. Da vi var på konferanser og møttes, kjente vi nesten alle. Nå er jeg glad om jeg møter et par som jeg kjenner, beretter hun og trives fortsatt.

Fire CT-er var nok

I tilbakeblikket husker hun også mer om hvordan de som fagfolk tenkte. – Det at alle ikke kan betjene alle apparatene nå, og at vi trenger stadig flere folk, er naturlig. Sånn har verden ellers blitt også med den teknologisk enorme utviklingen. Det fantes én CT, den var på Ullevål. Da var spådommen at det kanskje var nok med fire sånne i hele Norge, forklarer Hauge. – Vi skiftet lyspære selv i røntgenutstyr. Endringene har vært enorme etter dette.

– Ta vare på pasientene

Årene som kommer vil bli preget av mer teknisk utvikling, tror Hauge. – Det er litt vanskelig å spå, og radiografi er et mangfoldig yrke.

Radiografene vil ha kontakt med mennesker, selv om teknologien raser fremover. Man må kanskje være teknisk interessert for å holde tritt med å lære å bruke utstyret som kommer, sier hun. – Man må passe på og huske å ta vare på pasienten opp i all teknologien.

Mange radiografer går master og doktorgrader. Det blir fortsatt mer spesialisering. Særlig når teknologi som kunstig intelligens kommer. – Man er nødt til å følge med mer faglig, hvis ikke blir man akterutseilt, og det kan gå fort, formaner Hauge. – Man må være endringsvillig. n post@holdpusten.no

TUNGT Å JOBBE?

Nå kan du få tilgang til Kryptolite, verdens letteste blyfrie strålevern materiale.

Du som må jobbe med strålevernklær, vet hvor tungt det blir. Nå kan du gjøre arbeidet lettere med strålevernklær i Kryptolite. Klærne kan også utstyres med et spesielt fôr som er utviklet av NASA, som varmer eller kjøler etter behov. Du kan lese mer om Kryptolite og andre materialer på Calmeds nettside. Der kan du også se hvilke muligheter som finnes for å kombinere design og farger. Sjekk ut alle våre produkter til personlig strålevern. Kontakt oss gjerne.

Calmed for røntgen

info@calmed.se +46 (0)31 281 795 www.calmed.se