FORSKNING
Musikk forandrer hjernen MR-bilder viser strukturelle og funksjonelle forandringer i hjernen blant pasienter med Alzheimer som har lyttet regelmessig til musikk. De kognitive funksjonene, spesielt hukommelsen, ble også bedre. TEKST: TONE AGUILAR
– Og her var det i første rekke hukommelsen som ble bedre, sier Fischer. – Men det er viktig å påpeke at det var et lite utvalg, og at det derfor er for tidlig å trekke sikre konklusjoner. Overraskende over effekten
Dette kommer frem i en pilotstudie
utført ved University of Toronto og Keenan Research Centre for Biomedical Science ved St. Michael Hospital i Toronto. Studien ble publisert i Journal of Alzheimer’s Disease. Pasientene i pilotstudien hadde Alzheimer på et tidlig nivå, og over en tre ukersperiode ble det laget en personlig musikkliste til hver og en av dem som besto av musikk som hadde en personlig betydning for dem i tillegg til annen musikk de ikke kjente til fra før. Det ble tatt MR før og etter denne perioden. – Det viktigste med studien er at den viser at noe så enkelt som å lytte til kjent musikk kan påvirke hjernens struktur og funksjoner, sier Corinne Fischer til Hold Pusten. Hun er psykiater og forsker ved Keenan Research Centre for Biomedical Science og professor ved University of Toronto og leder av studien.
Tre forskjellige MR-sekvenser
Fischer påpeker at det er den selvbiografiske musikken som har denne effekten.
22
– Det kan være en sang fra bryllupet, fra en spesiell ferietur i oppveksten og lignende, forklarer hun. – Og det er sannsynlig at det er betydningen musikken har for den enkelte, som bidrar til forandringene i hjernen. I studien benyttet de tre ulike MR-sekvenser. – Vi brukte funksjonell MR for å se aktivering og koblinger i hjernen hos pasientene, forklarer Fischer. Det ble tatt både T1 og T2*-MR samt BOLD MR. – I tillegg tok vi diffusjonsvektet MR, DTI, for å måle integriteten i hjernens hvite substans, fortsetter hun. – Det mest slående var kanskje at vi fant strukturelle endringer i hvit substans som følge av å høre på musikk, sier forskeren. De fant også endring i aktivitet i nettverk som assosieres med musikk, spesielt i basalgangliene. Det ble også oppdaget funksjonelle forandringer i forbindelsene i panne- og tinninglappen hos deltagere som hadde hørt regelmessig på kjent musikk i tre uker. Det ble uført kognitive tester av pasientene.
Forskeren sier resultatene av pilotstudien til en viss grad er overraskende. – Det overrasket oss blant annet at effekten i basalgangliene var såpass stor, uttaler hun. – En annen ting vi ikke hadde forventet, var at det var forskjeller mellom musikere og ikke-musikere. I studien deltok seks musikere og åtte ikke-musikere. – Vi så forskjeller i aktivering og koblinger i hjernen, poengterer hun. – Musikere hadde mindre aktivering enn ikke-musikere, men det ble skapt flere koblinger. For ikke-musikere var det motsatt, de viste en høyere aktivering og færre koblinger som følge av at de lyttet til musikk. Hun sier de ikke vet sikkert hva disse forskjellene skyldes, men at det var tydelig at hjernen hos musikere og ikke-musikere reagerer ulikt. Psykiateren presiserer riktignok at det var få pasienter som deltok i pilotstudien, og at det er nødvendig å gjøre flere studier med flere pasienter for å validere dette. – Vi planlegger nye studier og er i ferd med å søke om finansiering av dette, sier Fischer. – For eksempel kunne vi tenke oss å
Hold Pusten 1/2022
