Hold Pusten 01 22

Hold Pusten Nr. 1 – 2022 – 49. årgang

fagtidsskrift for norsk radiografforbund • Journal of the Norwegian Society of Radiographers

Mammografi: Screening i 25 år

– Vi trenger flere stråleterapeuter!

NRF-fagsjef på RSNA:

– Ikke la KI bli en hvilepute

MR-veiledet laserablasjon i hjernen

CARE MORE.

24-hour use Centargo’s daily set-up

Touch screen within the

process can be completed

scan room so that you can

in under 2 minutes.

be close to your patient.

2797

PP-M-CEN-DK-0062 (DK, NO,SE)

September 2021

DO LESS.

One click The simple snap-in patient line

The bar code reader reduces

auto-primes upon insertion and

manual data entry and provides

is ready for the next patient in

easy traceability and access to

less than 20 seconds.

contrast and injection details.* * When combined with Automated Documentation software

Bayer AB – Sverige Berzelius väg 35,, Box 606, SE-169 26 Solna. Tel: +46 (0)31 748 28 80 radiology.bayer.se Bayer A/S – Danmark Arne Jacobsens Allé 13; 6, DK-2300 København S. Tlf.: +45 38 16 16 16 radiology.bayer.dk Bayer AS – Norge Drammensveien 288, Postboks 193, NO-1325 Lysaker. Tlf.: +47 22 06 57 10 radiology.bayer.no

Learn more at: radiology.bayer.com

4 «Radiografen er bindeleddet mellom bildediagnostisk teknologi og pasienten, og pasienten skal kunne stole på at vi tar riktige avgjørelser. For at vi skal kunne gjøre det, må vi være trygge på oss selv og på vår egen kunnskap med tanke på maskinene og den teknologien vi bruker.» Sitatet er hentet fra et foredrag NRF-fagsjef Håkon Hjemly holdt om radiografer og kunstig intelligens på RSNA i Chicago i desember. Mer om foredraget og om kongressen finner du i saken som begynner på side 4.

Flere røster tar til orde for at det bør utdannes flere stråleteraputer her i landet, særlig med tanke på å møte utviklingen med den forestående opprettelsen av protonterapisentre flere steder. Dette er tema for kronikken som du finner på side 20, og i forbundslederens faste spalte på side 16.

Det er gått et kvart århundre siden Mammografiprogrammet så dagens lys. På side 24 møter du i den anledning radiograf, professor og leder for screeningen Solveig Hofvind.

Etter landsmøtet i november har Rådet for radiografetikk fått ny sammensetning, de forteller litt om seg selv på side 32.

18

20

Innhold Aktuelt og fag 4 RSNA 2021 7 – La KI være en støtte, ikke en hvilepute!

8 Lanserte fotontellende CT 9 Prisbelønt CT

10 En helt ny bildekvalitet på

konvensjonell røntgen

11 Fantom fra Oslo

12 Går så det suser

14 Sjekker ut nyhetene 18 MR-veiledet laserablasjon i hjernen 20 Kronikk om stråleterapibemanningen i landet 22 MR, musikk og Alzheimer 24 På tomannshånd: Solveig Hofvind

Faste spalter 15 Stillingsannonser 28 Min arbeidsplass 31 Kryssord 38 Hold Pusten fra arkivet 38 Kryssordløsning 39 Quiz: Ti på tampen Forbundsaktuelt 16 Forbundslederen 21 Nytt om NRFs spesialistgodkjenning 32 Det nye Rådet for radiografetikk 33 Det akademiske kvarter 34 Kommentar: Gi oss kompensasjon som fortjent!

35 Generalforsamling i EFRS

«På allerede tynt bemannede arbeidsplasser hvor radiografer og stråleterapeuter springer som aldri før, bidrar det ikke i riktig retning når man blir glemt.»

Få med deg Eddie-André Eldes kommentar på side på 34.

Dette er noe av det du finner i årets først utgave av Hold Pusten.

Og, du: Husk å tipse oss dersom det er ting du mener vi bør skrive om. tone.rise@holdpusten.no

Hold Pusten Fagtidsskrift for Norsk Radiografforbund ISSN 0332-9410 Rådhusgt 4A, 0151 OSLO www.holdpusten.no

Ansvarlig redaktør: Tone Rise Tlf. 470 19 141 tone.rise@holdpusten.no Annonseansvarlig: Anne-Lise Fængsrud LK Media AS Telefon: 996 48 546 E-post: anne-lise@lkmedia.no

Abonnement: nrf@radiograf.no 600 kr. pr. år (Norge) 735 kr. pr. år (utland) NRF-medlemmer får bladet gratis.

Grafisk design: Lovborn Design Trykk: Merkur Grafisk Forsidefoto: ISTOCK

ansvarlig redaktør

Hold Pusten nr. 1/2022

3

RSNA

RSNA 2021 ble en ganske glissen affære.

4

Hold Pusten 1/2022

Hold Pusten 1/2022

5

RSNA

Et kaldt og julepyntet Chicago var som alltid vertsby for RSNA på tampen av fjoråret. Men koronaen satte et relativt folketomt preg på det hele.

6

Hold Pusten 1/2022

– La KI være en støtte, ikke en hvilepute!

Det er essensen i et foredrag NRFs fagsjef Håkon Hjemly holdt på RSNA i desember.

TEKST OG FOTO: TONE RISE Det var den internasjonale radiograforganisasjonen ISRRT, der Hjemly for øvrig er en av nestlederne, som sto bak sesjonen, og som hadde invitert Hjemly til å snakke. Sesjonens tema var radiografer og stråleterapeuter og kunstig intelligens (KI).

Hjemly så nærmere på etikken knyttet til radiografrollen og utviklingen innen KI-feltet.

– Radiografen er bindeleddet mellom bildediagnostisk teknologi og pasienten, og pasienten skal kunne stole på at vi tar riktige avgjørelser. For at vi skal kunne gjøre det, må vi være trygge på oss selv og på vår egen kunnskap med tanke på maskinene og den teknologien vi bruker, sa han.

– KI er et komplisert felt, og det kan være vanskelig å fullt ut forstå den underliggende logikken i et gitt system, hvordan systemet for eksempel tar en avgjørelse, hvorvidt det foreligger noen feil, og hvordan disse eventuelt har oppstått, sa han videre.

Hjemly viste til en britisk forskningsrapport fra 2021 der halvparten av radiografene svarer «not confident at all» på spørsmål om hvor trygge de føler seg med tanke på egen forståelse av kunstig intelligens. I samme undersøkelse svarer 30 prosent «not confident at all» på spørsmål om hvor komfortable de er med tanke på overhodet å benytte KI-teknologi.

Radiografen har blant annet et ansvar for å bidra til å gjøre pasienten i stand til å gi informert samtykke. Det vanskeliggjøres naturlig nok dersom radiografen ikke vet nok om teknologien bak apparatene de betjener.

Utviklingen vi ser med stadig øksende bruk av maskinvare med kunstig intelligens fordrer at radiografen er bevisst påprofesjonens etiske retningslinjer, og at disse jevnlig oppdateres i tråd med utviklingen, mener Hjemly.

Han viste til ISRRT og EFRS’ uttalelse om KI, der det blant annet heter:

Hold Pusten 1/2022

NRF-fagsjef Håkon Hjemly.

«It is of critical importance that radiographers and radiological technologists, as medical imaging and radiotherapy experts, must play an active role in the planning, development, implementation, use and validation of AI applications in medical imaging and radiation therapy, reinforcing the need for the technology to be targeted to the most pressing clinical problems.»

EFRS er den europeiske radiograforganisasjonen.

Hjemly advarer dessuten mot at radiografens etiske standard senkes fordi KI er vanskelig å forstå og å forklare til andre.

– La KI være en støtte, ikke en hvilepute! Vi må hele tiden ha vårt høye profesjonelle nivå og vår yrkesetikk i bakhodet i møte den nye teknologien, til beste for pasientene.

Uvanlig god plass

RSNA er som kjent verdens største radiologikongress og finner sted i den amerikanske storbyen Chicago hvert år i månedsskiftet november/desember.

I 2020 ble det ingen fysisk kongress, mens i <2021 valgte man å ha det, selv

om mye også da foregikk digitalt.

– Høydepunktet for min del i år er at jeg var invitert til å holde dette foredraget, sier Håkon Hjemly til Hold Pusten.

Han forteller at han har vært klar til å snakke om dette lenge, da flere anledninger der han har vært invitert til å snakke om temaet av ISRRT og RSNA, ble utsatt på grunn av pandemien.

Koronaen gjorde også at halvparten av foredragene på sesjonen der Hjemly snakket, foregikk digitalt.

Hans foredrag ble svært godt mottatt av arrangørene av sesjonen og av publikum i salen, og det er en lettet fagsjef som snakker med Hold Pusten etter at han har vært i ilden.

– Her var jeg i selskap med drevne forskere og foredragsholdere, så det var greit å komme med noe fornuftig selv også. sier han, – Hva er ditt inntrykk av kongressen ellers?

– Det er veldig amputert i år. Færre utstillere og langt færre kjentfolk å se.

Det faglige programmet er også tynnere, svarer Håkon Hjemly, som har vært på RSNA en rekke ganger tidligere.

– På den positive siden er det mindre trengsel, både her på kongressenteret og ute i byen, fortsetter han.

For den gigantiske kongressen setter stort preg på Chicago de dagene den foregår hvert år, det merkes både på byens spisesteder og på trengselen på offentlig transport. Men denne gangen er det altså annerledes.

Vant løp

Hvert år arrangeres løpet RSNA Fun Run i forbindelse med kongressen, der alle som er påmeldt RSNA, kan delta. I år var det rundt 400 deltagere på løpet.

Det foregår tidlig om morgenen før byen våkner til liv.

– Det fant sted klokken 05.30, og ble en mørk og kjølig opplevelse. Det var ikke mange å se på byens fortau på den tiden, forteller Hjemly og legger til: – Det er et bra konsept, det koster 40 dollar, og pengene går til veldedighet.

I år var det Hjemly som gikk seirende ut. Det samme gjorde han i 2013, første gang det ble arrangert. n tone.rise@holdpusten.no

7

RSNA

Småplukk fra utstillingen Kunstig intelligens er ikke ventet et stikkord for mange av utstillerne på RSNA 2021.

Her er en aldri så liten smakebit.

TEKST OG FOTO: TONE RISE

Fra Siemens-leiren på utstillingen.

Lanserte fotontellende CT Siemens Healthineers lanserte en

ny CT på kongressens åpningsdag.

Det skjedde med brask og bram, forteller Johan Simon Gjendem og Vebjørn Jentoft når vi møter dem på standen deres på kongressens tredje dag.

– Vi er bare to nordmenn her fra

8

Siemens i år, det speiler situasjonen med få kunder fra Norge, normalt er vi en hel gjeng, sier Gjendem.

– Det har vært mye usikkerhet knyttet til årets kongress: «Blir det en fysisk affære?» spurte vi oss veldig lenge.

Vi var ikke helt sikre nærmest før vi

satt på flyet, sier Jentoft.

– At det ble en heldigital kongress i 2020 var ingen bra situasjon for oss. Men vi må jo forholde oss til realitetene fortsetter Jentoft, som er lettet over at de kom seg ned denne gang.

– Det er klart det er enklere for

Hold Pusten 1/2022

kundene når de kan komme og se.

Det blir mye mer konkret når vi kan vise frem produktene på ordentlig, ikke bare over skjerm.

– Normalt er det kanskje 50 000 deltagere på RSNA, ekskludert industrien, og ifølge det jeg har hørt, er det langt under halvparten i år, og det merkes på trafikken, sier kollega Gjendem.

Philipp Wolber (t.v.) og Johan Simon Gjendem i Siemens Healthineers.

Likevel, forteller de, har de hatt overraskende mange besøkende på standen.

Kunstig intelliens (KI) er det største stikkordet for produktene som vises frem her i år, så også hos Siemens.

Med færre folk på kongressen er gigantens utstillingsområde mindre denne gang enn vanlig, likevel disponerer de et stort område. Her har de i tillegg til alt utstilt utstyr en egen avdeling der potensielle kunder kan sitte ved bord med produktspesialister som demonstrerer utstyr, tegner og forteller. Og en egen slags kafé der man har møter med nye eller gamle kunder.

Den store stoltheten som altså ble lansert på kongressens første dag, heter Naeotom Alpha, og er ifølge pressemeldingen verdens første fotontellende CT. – En revolusjon innenfor CT-diagnostikk, sier Gjendem.

– Den er utstyrt med et fotontellesystem som gir en helt annen oppløsning, som igjen gir en bildekvalitet som overgår alt vi har sett tidligere, fortsetter han.

– Den ser relativt liten og nett ut?

– Den speiler tiden vi er i, alt blir mindre, sier Gjendem.

– Med denne har vi fått en redefinisjon av hele CT-feltet, sier Philipp Wolber, global markedsansvarlig på området fotontellende CT i Siemens Healthineers.

– Ikke minst gjelder dette med tanke på hva radiologen kan se i bildene. Én fortalte at han rett og slett måtte slå opp i anatomiatlaset når han skulle tyde bildene, sier Wolber.

Samtidig reklamerer selskapet med at stråledosen kan reduseres med inntil 45 prosent sammenlignet med vanlige CT-er.

Produktet skal ha forbedringer som gjør at den mobile arbeidsflyten går lettere, og større åpning og en mer dempet belysning på selve maskinen skal bidra til en bedre pasientopplevelse.

Men den største nyvinningen handler om definitivt om bildekvalitet.

– Da denne ble godkjent for markedet i USA, kom FDA med en pressemelding, noe som i seg selv er svært uvanlig, og de annonserte at dette er den største innovasjonen innen CT på ti år, sier Wolber.

–Vi mener dette er stjernen på hele årets utstilling! fortsetter han ubeskjedent.

Hold Pusten 1/2022

Fra Philips-land I utstillingsområdet.

Prisbelønt CT

Også hos Philips sto ny KI-teknologi sentralt, og også de hadde en CT som stort trekkplaster på sin stand.

Spectral CT 7500, som er navnet på deres stolthet, ble stemt frem av Aunt Minnies medlemmer til å motta pris for utstillingens beste radiologiske produkt.

– Med denne får vi så skarpe Prisen fra Aunt Minnie. bilder at radiologen kan se ting det ikke er mulig å se på bilder tatt med CT-er som hittil har vært på markedet, sier Mark E. Olszewski i Philips til Hold Pusten når vi besøker dem på standen.

– Det betyr sikrere diagnose og mindre behov for nye undersøkelser, som igjen kan bety store kostnadsbesparelser innen helsevesenet, fortsetter Olszewski, som er markedsansvarlig for CT globalt i Philips.

– Og dette med samme stråledose som tidligere, legger han til.

Hver undersøkelse skal dessuten kunne gjøres unna på kortere tid enn vanlig.

– Ved undersøkelse av bryst eller hode tar eksempelvis selve scanningen mindre enn ett sekund., sier Olszewski.

9

RSNA

Carestream lyser som vanlig opp med sin sterke oransjefarge.

En helt ny bildekvalitet på konvensjonell røntgen Mens de fleste andre leverandø-

rene viste frem siste nytt innen KI på CT- og MR-fronten, viste Carestream frem sin nyvinning der de har benyttet KI-teknologi for å gi bedre bildekvalitet og det med lavere dose, på konvensjonell røntgen.

– Smart noise cancellation, heter vår løsning, som er en avansert støyreduserende metode, sier Robert Hopen Sagaas.

Han er daglig i den norske vingen av Tromp Medical, som markedsfører Carestreams produkter.

Metoden bruker dyplæringteknologi for å isolere og fjerne støy fra signalet, med dramatisk klarere bilder som resultat, heter det i produktomtalen fra leverandøren.

– Det gjør det mye lettere å tyde bildene. Folk som kommer innom standen her, er mektig imponert når vi demonstrerer det, sier Sagaas.

10

– Vi vet at lavere stråledose kan resultere i mer støy i bildet, men her har vi altså en metode som gir lavere stråledose og klarere bilder enn det man har sett tidligere.

Sagaas forteller at bare to uker før Hold Pusten besøker standen deres i Chicago, ble metoden tatt i bruk ved Sentralsjukehuset i Stavanger, som første avdeling ut. Han forteller videre at mange av de 23 norske avdelingene som har Carestream som leverandør på konvensjonelt røntgenutsyr, vil få tilbud om en oppgradering som innebærer at de kan gjøre bruk av den støyreduserende metoden.

– I jungelen av alt her, hvor det går mye i store maskiner som CT og MR, er det en tendens til at den basale radiografien blir litt glemt. Carestream konsentrerer seg om konvensjonell røntgen. Det er fint at noen henger med på utviklingen med KI og deep learning på flatrøntgenfeltet, sier Sagaas.

Robert Sagaas.

Hold Pusten 1/2022

Fantom fra Oslo Phantomlab heter et firma vi tilfeldigvis

kommer over på utstillingen. De viser frem ulike fantomer for bildediagnostisk testing, såkalte fysikkfantomer.

– Disse brukes for å teste CT- og MR-scannere, sier Joshua R. Levy, gründer i Phantomlab og løfter frem et relativt stort ovalt et: – Her har vi et fra Norge, utviklet av forskere ved OUS, sier han og fortsetter.

– Dette er et CT-fantom kalt The liver Phantom. Her kan du putte inn testobjekter ut fra hva du vil måle. Hvis du vil finne ut hvilken stråledose som er optimal med tanke på for eksempel levertetthet, mykt vev eller bein, og så videre.

Levy viser seg å være en pratsom mann,

som også har mye på hjertet når det gjelder kongressen: - Det er færre folk enn vanlig. Og man lurer på: Er dette starten på en endring? Ja, det er bra å møte folk, men pandemien har vist at mye kan gjøres digitalt.

Han fortsetter: – Det er jo gode nyheter med tanke på karbonavtrykk.

Levy spør seg om vi kanskje ser begynnelsen på slutten for fysiske kongresser, i hvert fall tror han at de kanskje krymper med tanke på fysisk oppmøte fremover.

– En digital kongress erstatter jo ikke det sosiale, for eksempel er det en del av moroa å gå ut og spise med faglig likesinnede, og det er selvfølgelig bra for potensielle kunder

Joshua Levy er spent på hvordan fremtidens kongresser blir.

Hold Pusten 1/2022

å kunne se produktene til utstillerne med egne øyne. Men jeg registrerer at det slett ikke er noen overvekt av veldig unge folk her akkurat, det er mulig de tilpasser seg den digitale virkeligheten mer, sier han og legger til.

– Men dette er bare en betraktning, det er min gjetning.

Vel hjemme i Norge ber vi om en kommentar fra de som står bak leverfantomet.

– Vi har hatt et innovasjonssamarbeid med Phantomlab i en del år. De utvikler fantomer for alle modaliteter, og vi tester ut prototyper for dem. Eller omvendt, vi sier hva vi trenger, og så utvikler de en prototype. Blir det et kommersielt produkt, inngår vi en lisensavtale med dem, sier Hilde Kjernlie Andersen, seksjonsleder for røntgenfysikerne ved Avdeling for diagnostisk fysikk ved Oslo universitetssykehus..

The liver phantom, eller Leverfantomet på norsk, brukes for å optimalisere abdominale CT-undersøkelser med tanke på bildetbildekvalitet og stråledoser ved ulike innstillinger. Ved hjelp av denne kan man komme frem til for eksempel hvor mye kontrast og stråling som skal til for at man skal oppnå et godt nok bilderesultat, eksempelvis før man tar i bruk en ny CT-maskin eller ny software.

– Samarbeidet setter oss i stand til å optimalisere testobjekter tilpasset dagens teknologi, det utvikler seg som kjent raskt, og det er viktig å ha tilgang til oppdaterte testobjekter tilpasset spesifikke kliniske problemstillinger, sier Andersen.

Leverfantomet, utviklet av forskere ved OUS.

11

RSNA

Går så det suser De har valgt seg ett produkt, og målet er å bli best på det. Det lille svenske selskapet selger til stadig flere land, og nå står USA for tur. Vi møtte dem på RSNA Det var i 2011 at tre svenske gründere

Guldstrand.

Batteriet har all energien det trenger til å kunne sørge for rask eksponeringstid. Det lader raskt og varer lenge på én opplading.

Den lange batterilevetiden gjør det også mulig å operere trådløst: – Her er ingen ledninger nødvendig.

Mens andre må frem med kabler og finne stikkontakt for å plugge inn, er dette apparatet klart til bruk i det man ankommer stedet der pasienten er, sier gründeren.

Sakte, men sikkert håper gründer Mattias Guldstrand at de skal få fart på salget også i USA.

Skilt på standen som vitner om medvind.

for motsatt, og vi ville skape et produkt som var mobilt, men som likevel kunne ta like bra bilder som man får på sykehus, sier Guldstrand.

– Ingen andre har levert sykehuskvalitet på mobilrøntgen, men det gjør altså vi, hevder han.

Ifølge Guldstrand gjør batteriteknologien det mulig å få bedre bilder enn det man tidligere har kunnet med mobile røntgenapparater. Den har de utviklet etter mønster fra elektrisk bilindustri.

– Du kan si dette er en slags Tesla, sier

Apparatet er relativt lite og lett, og det er motorisert.

– Man trykker ned håndtaket, så beveger det seg. Og det er lett for radiografen å manøvrere det uten tunge løft.

bestemte seg for å lage sitt eget mobilrøntgenprodukt. Målet var å skape noe utenom det vanlige.

– Vi ville konsentrere oss om ett produkt og bli best på det, forteller Mattias Guldstrand, en av de tre gründerne bak selskapet Solutions for tomorrow når vi møter ham på standen deres på RSNA 2021.

– Det har lenge vært en økende trend mot å bringe utstyret til pasienten i stedet

12

USA neste

All utvikling har foregått i Sverige, og det produseres også der, i den lille byen Väckelsång sør i landet.

– Vi har latt oss inspirere av Norge og Frode Lærum, og prosjektene dere har hatt der. Det har vært en sterk motivasjon

for oss, sier Guldstrand.

Som mange Hold Pusten-lesere vet, er Frode Lærum radiolog, og han sto blant annet bak et stort mobilrøntgeprosjekt på Ullevål i 2004.

Hovedmarkedet til selskapet er Sverige, Norge, Danmark og Finland.

– Vi har solgt mobilrøntgenapparater til en håndfull sykehus i Norge. I Sverige er det 40 mobile enheter fra oss, og tre bilpakker, med en fjerde på vei, forteller Guldstrand.

De har nemlig også en egenutviklet bil til mobilrøntgenformål.

Og nå er de altså på full fart ut i verden.

– I 2019 hadde vi bare få land på kundelisten. Men da pandemien kom, bestemte vi oss for å produsere så mye som mulig. Koronaen gjorde nemlig at etterspørselen etter mobile røntgenapparater økte. Og fra 2019 til 2020 femdoblet vi produksjonen.

– Vi snakket med våre underleverandører, vi ansatte flere, det var mye jobb, men det ga positiv energi, sier Guldstrand og legger til: – Så vi har hatt to gode år tross korona, eller faktisk i stor grad på grunn av den.

I dag har de kunder i 30 land, hvorav Thailand og Filippinene er blant de nyeste tilskuddene på listen. Og nå står USA for tur.

– Vi hadde bare solgt noen få maskiner i USA, og salget der stoppet da koronaen kom. Nå starter vi opp igjen her.

– USA er jo et enormt marked, et marked som er klare for røntgen ut til pasienten, det er del av fremtiden også her.

– Nå er vi her, og vi tar med små skritt, sier Guldstrand.

Gode besøkstall

Før eventyret begynte, studerte Guldstrand ingeniørfag uten å vite hva han ville bli. Etter to år med studier reiste han utenlands for å finne seg selv.

– Jeg ville at det skulle ha noe med medisin å gjøre, jeg ville hjelpe folk.

En stund jobbet han i en bedrift, og der var Jan Bååt sjef, han er en av de tre gründerne bak Solutions for tomorrow og også til stede på standen på RSNA. I tillegg til de to møter vi

Hold Pusten 1/2022

Jan Bååt (f.v.), Anna Kowalska og Mattias Guldstrand har hatt nok å gjøre på sin stand i løpet av kongressen..

Anna Kowalska, selskapets salgs- og markedskoordinator.

Hold Pusten har gått forbi standen noen par ganger i god tid før vår avtale med dem, for å finne eksakt hvor de holder til på dette flere kvadratkilometer store utstillingsområdet. Hver gang har det vært stinn brakke på det bitte lille området de disponerer.

– Det mangler ikke på besøkende?

– Nei, vi har en mindre utstilling enn normalt, men vi har hatt mange innom og mer trafikk enn ventet, sier Kowalska og legger til: – Det er vi veldig fornøyd med. Mange

Hold Pusten 1/2022

av de som kommer innom, jobber på sykehus og er interessert i å se hva vi kan tilby.

Et skilt på standen vitner om medvinden selskapet opplever: Der står det «We are hiring» (med andre ord signaliserer de at de søker medarbeidere).

– Det er en kjempebra kongress for oss, interessen for apparatet har vært mye større enn vi Det manglet hadde ventet, sier Jan Bååt ikke på stemog legger til: ningsskapende – Og det hele begynte innslag på utstillingsi Norge! området.

13

RSNA

Chicago by night.

Sjekker ut nyhetene De eneste norske deltagerne vi møter på kongressen utenom NRFfagsjefen og noen representanter fra industrien, er Carl Petter Kulseng og Kjell Inge Gjesdal.

Kulseng er radiograf og forsker ved Sunnmøre MR-klinikk. Den drives av Gjesdal, som selv er medisinsk fysiker og forsker.

– Vi rusler rundt og ser hva som nytt, sier Gjesdal til Hold Pusten etter Hjemlys foredrag, som de har fått med seg.

– Flere av leverandørene viser nå frem bruk av KI-rekonstruksjonsalgoritmer som gjør bildene skarpere, med mindre støy, er Gjesdals kommentar til utstillingen.

– De beste av disse bildefiltreringene er veldig imponerende. Noen får de

14

reneste glansbilder ut av bilder med mye støy sier han og legger til: – Leverandørene hevder at filtreringen ikke medfører tap av diagnostisk informasjon, men her må det nok mer forskning til før man kan konkludere.

– Man må kunne utelukke at kan KI-filtreringen maskerer sykdommer som er der, eller vise info som ikke er der, med andre ord: Det kan skape falsk info eller fjerne reell info, fortsetter Gjesdal.

Felles for mange av nyvinningene på årets utstilling er at KI-teknologien påvirker hvor lang tid en MR-skann tar, eller hvor høy stråledose som er nødvendig på CT. – Når MR-undersøkelsene tar kortere tid, rekker man selvsagt å skanne flere pasienter på en dag, sier Gjesdal.

Kjell-Inge Gjesdal og Carl Petter Kulseng.

– Og det er ikke nødvendigvis bare positivt for radiografen, som da må løpe mer enn han allerede gjør, supplerer Carl Petter Kulseng.

– Hva synes dere om årets kongress så langt?

– Det er utrolig god plass. Mest takket være korona, men også at kongressen startet midt i høytidshelgen med Thanksgiving, sier Kulseng. n tone.rise@holdpusten.no

Hold Pusten 1/2022

STILLINGSANNONSER

Revmatismesykehuset AS er et spesialsykehus for utredning, behandling og rehabilitering av pasienter med revmatiske sykdommer. Sykehuset er eid av Lillehammer Sanitetsforening. Sykehuset har driftsavtale med Helse Sør-Øst RHF og gjennom samarbeidsavtale med Sykehuset Innlandet HF områdefunksjon for revmatologi i Innlandet.

Vi er godkjent som et grønt sykehus.

Revmatismesykehuset mener at mangfold og inkludering er en styrke og ønsker at våre ansatte i størst mulig grad skal avspeile mangfoldet i befolkningen.

Vi oppfordrer derfor alle kvalifiserte kandidater til å søke uansett alder, kjønn, seksuell legning, funksjonsnedsettelse, hull i CV-en, kulturell eller etnisk bakgrunn.

Lillehammer gir deg noe av det beste Norge har å by på – høye fjell og skogkledde åser, frodig kulturlandskap og en levende by.

RADIOGRAF

Fredrikstad Dyrehospital er et av de mest moderne og velutstyrte med døgnkontinuerlig drift. FD er en trivelig arbeidsplass med 22 veterinærer og 40 dyrepleiere/assistenter/ telefonister/resepsjonister/elever ansatt. Vi har spesialister og allmenndyrleger samt spesialiserte dyrepleiere. Sammen løser vi daglig mange utfordringer for våre pasienter. Vi mottar henvisninger fra fjernt og nær i tillegg til vår faste pasientgruppe. FD-kurs arrangerer spennende etterutdanningskurs hvert år.

Fredrikstad Dyrehospital søker

Ønsker du å arbeide på et sykehus med godt fagmiljø og gode kollegaer?

radiograf til fast stilling

Vi har ledig en fast 100 % stilling som radiograf fra mars 2022.

Ved Fredrikstad Dyrehospital søker vi en erfaren radiograf som kan bidra til å skape et stabilt flow i hverdagen i et travelt, men trivelig miljø.

Sykehuset har 12 senger til utredning, behandling, og spesialisert rehabilitering innen inflammatoriske revmatiske sykdommer, samt stor poliklinisk aktivitet med infusjonsenhet og DXA måling.

Sommeren 2021 fikk vi installert en Siemens Altea 1.5 T MR. På MR-laben tar vi ikke bare revmatologiske undersøkelser men også ortopedi og nevrologi fra eksterne henvisere. Vi vil kunne ta cirka 4000 undersøkelser pr år.

Revmatismesykehuset har en erfaren radiograf og fra mars 2022 utvider vi til to radiografer.

Kvalifikasjoner: • Norsk autorisasjon som radiograf • Relevant arbeidserfaring fra MR er ønskelig • Du må beherske norsk og engelsk

Fredrikstad Dyrehospital har digital røntgen, ultralyd, CT og MR. Den som ansettes vil få ansvar for den praktiske gjennomføringen av CT- og MR-undersøkelser og forventes utover dette å kunne bistå med de andre nevnte undersøkelses-/behandlingsmetoder. Stillingen vil også innebære veiledning og undervisning av veterinærer og dyrepleiere, utvikling av protokoller samt forefallende arbeid. Bildediagnostiske undersøkelser foretas hovedsakelig av hund og katt.

Personlige egenskaper: • Gode samarbeidsevner – både med pasienter og øvrige personale • Strukturert, fleksibel og løsningsorientert • Faglig interesse og engasjement • Evne til å arbeide selvstendig • Personlig egnethet vektlegges

Du må kunne arbeide selvstendig, så vel som i team og ikke minst ha lyst på nye utfordringer. Du må være nærværende, faglig profesjonell og fremfor alt være en medspiller. Det kreves radiografutdanning (norsk autorisasjon). Har du i tillegg dyrepleierutdanning eller erfaring fra jobb med smådyr er det bra, men ikke et krav. Vi lover faglig støtte og mulighet for å jobbe med mange spennende pasienter.

Vi tilbyr: • Et godt arbeidsmiljø • Gode forsikrings- og pensjonsordninger • Lønn etter avtale

Har du spørsmål ring 69 30 48 30, spør etter Ingunn Holm. Søknad, CV, attester/vitnemål sendes ingunn@f-d.no

Nærmere opplysninger kan fås ved henvendelse til Avdelingsoverlege Liz Loli tlf. 90 71 00 36, e-post liz.paucar.loli@revmatismesykehuset.no eller radiograf Jostein Flata tlf. 40025983 Skriftlig søknad med CV sendes til post@revmatismesykehuset.no.

Søknadsfrist: 25.02.22

Hold Pusten 1/2022

Søknadsfrist: 1. april 2022 Tiltredelse snarest Vi gleder oss til å høre fra deg!

Fredrikstad Dyrehospital | Wilbergjordet 2 | 1605 Fredrikstad | Tlf: 69 30 48 30 | E-post: post@f-d.no | www.f-d.no

15

VIGNETT FORBUNDSLEDEREN

Stråleterapi mot 2030 Fram mot 2030 vil vi se flere nyetableringer innen stråleterapi, og som følge av det en desentralisering av stråleterapien innen Helse Sør -Øst sitt nedslagsfelt. Først ute er Vestre Viken og Drammen samt Sykehuset Telemark og Skien, som begge vil være i drift innen 2025. Ved Akershus universitetssykehus HF og Sykehuset Østfold Kalnes ligger planene for stråleterapi noe lenger fram i tid.

I et noe kortere perspektiv er Helse Bergen og OUS i gang med byggingen av sine protonsentre. Protonsenteret i Haukelandsbakken og på Radiumhospitalet planlegger begge å ta imot pasienter til behandling i 2024. De kommende år blir med andre ord en spennende tid for landets stråleterapeuter.

En desentralisering av stråleterapien i regionen vil være et gode for pasientene; de får kortere reisevei i en krevende tid i sine behandlingsforløp. Etablering av protonterapi vil også gjøre denne avanserte behandlingen tilgjengelig innenlands for pasientene.

Med bakgrunn i de planene som foreligger, gjennomførte NRF tidlig i 2021 en undersøkelse ved landets stråleterapisentre for å kartlegge status og kompetansebehov for årene fram mot 2030. Vår undersøkelse kompletterer de beregningene som er gjort av OUS og Helse Sør-Øst med tanke på kompetansebehov i kommende år.

Helse Sør-Øst beregner et behov for 20-25 nye stråleterapeuter per år frem mot 2030 og til de nye sentrene er i full drift. Dette tallet stemmer bra med vår undersøkelse og tar godt opp i seg behovet for stråleterapeuter også på landsbasis. Våre tall indikerer videre at fram mot 2030 vil rundt 60 stråleterapeuter gå av med pensjon.

I 2021 ble det kun utdannet 11 nye stråleterapeuter ved utdanningen i Oslo, nytt kull av stråleterapistudenter fra januar 2022 er på omtrent 15 studenter. Uten å svartmale situasjonen allerede nå, kan man likevel si at vi ligger noe etter det beregnede «måltall» for

16

antall studenter som skal dekke behovet for nye stråleterapeuter totalt sett.

Vi vet at det samtidig nå er stor mangel på stråleterapeuter og radiografer i våre naboland Sverige og Danmark. De skandinaviske land har i de siste ti årene i stort fungert som et felles arbeidsmarked for radiografer og stråleterapeuter, for Norges del har vi stort sett eksportert mer enn vi har importert. Om noen av de som har reist ut, vil vende nesen hjemover når behovet og etterspørselen øker i Norge, er høyst usikkert. Det er derfor liten grunn til å anta at vi kan støtte oss på import alene for å dekke behovet for stråleterapeuter i kommende år.

«Situasjonen vil kunne bli kritisk om det ikke allerede nå settes inn særskilte rekrutteringstiltak.»

Det er ingen stor mangel på radiografer og stråleterapeuter i dag, og stråleterapisentrene melder om få utfordringer knyttet til rekruttering i undersøkelsen fra 2021. Vi har imidlertid sett at sykehus i enkelte distrikter i den senere tid ikke får søkere til utlyste stillinger. Det er også flere utlyste stillinger for radiografer enn på lang tid. Dette kan indikere at vi innen kort tid vil kunne få rekrutteringsutfordringer til de mange nye stråleterapistillinger som må komme. Situasjonen vil kunne bli kritisk om det ikke allerede nå settes inn særskilte rekrutteringstiltak, der man tenker langsiktig og sørger for å knytte til seg radiografer som ser for seg en framtid som stråleterapeuter.

At kompleksiteten innen dette feltet i tillegg er økende som følge av den generelle teknologiske utviklingen, protonbehandling, pasienttilpasset behandling og økte krav til presisjon og kvalitet tilsier at utdanning av stråleterapeuter bør ligge på masternivå. Dette etterspørres og er ønskelig også fra fagmiljøet i vår undersøkelse ut til stråleterapimiljøene i 2021.

Få også med d eg k r o nikken om bem a situasjo nningsnen inn en strålete rapi på side 20.

Samtidig ser miljøet et økende behov for at stråleterapeuter tar på seg nye oppgaver: Stråleterapeutene blir gjennom oppgavedeling og gjennom nye roller en stadig mer sentral del av teamet som omgir pasientene i behandlingen.

Ny teknologi og økt spesialisering vil utfordre etablerte profesjonsgrenser og kunnskapsmonopoler – her har våre grupper tradisjonelt vært uredde; vi har tatt de utfordringene vi har blitt stilt overfor på en god måte gjennom de siste tiårene.

Det er en spennende utvikling stråleterapien nå er inne i, en utvikling som planene for bemanning og kompetanse fremover må ta høyde for.

Det kan bli vanskelig å få fylt opp studieplassene innen videreutdanningen med det tilstrekkelige antall studenter som skal dekke det fremtidige kompetansebehovet i en høyt spesialisert og sentral del av det moderne helsevesenet. n

bent.r.mikalsen@radiograf.no

Forbundsleder i NRF, Bent Ronny Mikalsen.

FOTO: ANNE ELISABETH NÆSS

Hold Pusten 1/2022

We pioneer breakthroughs in Healthcare For everyone. Everywhere

Verdens første fotontellende CT-skanner fra Siemens Healthineers er et kvantesprang innen CT-teknologi med reduserte stråledoser og bedre visualisering av vev.

Den høye oppløsningen avdekker selv små strukturer, som er til god støtte i klinisk beslutningstaking.

CT-en NAEOTOM Alpha har en ny type detektorteknologi som drar bedre nytte av de fotonene som genereres via røntgenrøret.

Ulike strukturer av vev kan nå visualiseres tydeligere, noe som gir en stor gevinst innen blant annet hjerte- og lungediagnostikk og onkologi. Den høye oppløsningen avdekker selv små strukturer, som er til god støtte i klinisk beslutningstaking.

I onkologi kan man mer presist skille mellom ulike tumortyper og dermed behandle mer målrettet og effektivt.

Spesielt for diagnostikk av barn har teknologien stor nytteverdi.

Teknologien setter en ny standard på hva som er mulig å avbilde med CT.

siemens-healthineers.com/NAEOTOM-Alpha

Flere fordeler med den nye teknologien er blant annet: • Økt bildeoppløsning • Reduserte stråledoser med opptil 45% • Mulighet til å skanne lungene i høy hastighet, uten at pasienten må holde pusten

NY BEHANDLINGSMETODE

MR-VEILEDET LASERABLASJON I HJERNEN

Første pasient ut i Norge MR-termografi gjør det nå mulig å bruke laserablasjon i hjernen.

En svært presis og lite inngripende metode, som kan brukes ved svulster og epilepsi. Agnes kunne dra hjem fra sykehuset bare to dager etter prosedyren.

TEKST: TONE AGUILAR – Hadde noen sagt til meg for 20 år siden

da jeg fikk epilepsi-diagnosen, at jeg en dag skulle opereres, så hadde jeg sagt aldri i verden, sier Agnes Solem-Aicher til Hold Pusten.

I november 2020 ble hun imidlertid den første pasienten som ble operert med MR-veiledet laserablasjon i hjernen i Norge.

Inngrepet foregikk på Rikshospitalet, det eneste sykehuset i Norge som utfører prosedyren.

– En time etter at jeg våknet etter inngrepet, var jeg helt meg selv igjen, sier hun.

– Jeg kjente at jeg hadde vondt i ryggen fordi jeg hadde ligget i den samme stillingen lenge, men ellers hadde jeg ingen smerter.

Dagen etter inngrepet var hun oppe og gikk, og to dager etterpå pakket hun selv sakene sine og spaserte ned trappen med sekk på ryggen for å dra videre til Spesialsykehuset for epilepsi.

– Jeg hadde blitt fortalt at formen min kom til å være god, men jeg hadde ikke sett for meg at jeg ikke skulle ha noen smerte, sier Solem-Aicher.

Lite invasiv

Lege ved nevrokirurgisk avdeling på Oslo universitetssykehus Ane Eidahl Konglund sier til Hold Pusten at hun synes det er svært lovende at de så langt ser at pasienter kan oppnå det samme resultatet som ved større kirurgi.

– Prosedyren er lite invasiv, og pasientene får to til tre sting etterpå i motsetning til vanlig kirurgi som kan være et stort traume, forteller hun.

– Og det er flott å se at pasientene er i så fin form etterpå.

Hun påpeker at den MR-veiledede laserablasjonen er veldig presis, og at lesjonen i hjernen dermed kan være betydelig mindre

18

enn ved åpen kirurgi.

Videre forklarer Konglund at metoden, som kalles for Laser Interstitial Thermal Therapy (LITT), består i at de fører en laserprobe stereotaktisk inn i hjernen hvor vev skal fjernes.

– Vi tar en pre- og en intraoperativ CT-undersøkelse for å plassere proben riktig, fortsetter nevrokirurgen.

– Etterpå flyttes pasienten inn i MR-maskinen, hvor vi kjører MR-undersøkelser forløpende.

Så aktiveres laser i proben.

– Og når man aktiverer denne, da skapes en temperaturøkning i vevet rundt proben, sier hun.

– Man ser dette forløpende på MR, og man får en tegning av vevet rundt proben som varmebehandles.

Vevet som ellers ville blitt fjernet ved kirurgi, blir ved denne prosedyren varmeskadet og dør.

– Men før man gjør en permanent lesjon, får man opp et vindu hvor man kan teste ut effekten av ablasjonen, presiserer hun.

– Dette fordi man vet at vevet tåler en viss temperaturøkning før permanent skade inntreffer, og man kan vurdere det radiologiske resultatet uten å gjøre skade.

MR essensielt

Denne laserablasjons-prosedyren blir også brukt i Danmark og Sverige. Ved Universitetssjukhuset i Linköping utførte de den første MR-veiledede laserablasjonen i hjernen i oktober i fjor.

– Teknikken har eksistert en stund, men den har blitt brukt andre steder i kroppen, mest ved levermetastaser, og ikke i hjernen, sier Per Karlsson, nevrokirurg ved Universitetssjukhuset i Linköping, til Hold Pusten.

– Den stereotaktiske teknikken for plassering av laserproben er også noe vi har

brukt i flere år allerede når vi tar biopsier, eller når vi setter inn elektroder i hjernen hos Parkinson-pasienter.

Karlsson legger til at det som er nytt og som gjør prosedyren så presis og sikker, er at de hele tiden ser og måler temperaturen på vevet ved hjelp av MR-termografi.

– Man får opp et varmekart, og bildene oppdateres hvert sjette sekund, slik at man ser eksakt hvilken temperatur man har i vevet, uttaler han.

– Det kan også legges inn begrensninger hvor apparatet automatisk slås av slik at det ikke gis for høy varme til sensitivt vev rundt der man skal gjøre lesjonen.

Mest brukt ved epilepsi

I likhet med Konglund påpeker Karlsson at en av de store fordelene med prosedyren er at det er et betydelig mindre inngrep enn når man har åpen kirurgi.

– Det er kun et tre millimeter borehull i skallebeinet som skal sys, og de fleste pasientene kan gå hjem dagen etterpå, sier han.

– En annen stor fordel er at man med denne prosedyren kan operere forandringer man ikke vil eller kan operere med vanlig kirurgi da risikoen ville vært for stor fordi de ligger dypt eller vanskelig til.

Han avklarer videre at det er ganske små vevsforandringer i hjernen som kan behandles med denne MR-veiledede laserablasjons-metoden.

Det kan være små svulster, vevsforandringer som kan forårsake ulike former for epilepsi, samt forandringer som kavernøst hemangiom som kan gi blødning, kramper eller epilepsi.

Venter på avklaring

På Rikshospitalet utfører de prosedyren på pasienter med tumor eller epilepsi.

– Men vi har anvendt den mest på epilepsi-pasienter, forteller Konglund.

– Det var der vi så behovet i størst grad, fordi vi hadde pasienter vi måtte sende til utlandet for å få tilsvarende behandling.

Spent på synet

For Solem-Aicher sin del var det først snakk om at hun skulle dra til Spania eller Portugal for å få utført inngrepet.

Hold Pusten 1/2022

Fri for anfall

Solem-Aicher.

FOTO: PRIVAT

Ane Eidahl Konglund.

FOTO: NADIA FRANTSEN

– Men så kom koronaen, og alt ble utsatt, sier hun.

– Og så fikk jeg beskjed om at operasjonen ble i Norge, men jeg hadde allerede bestemt meg for å prøve dette før jeg fikk tilbudet i Norge, fordi jeg hadde da vært gjennom en SEEG-operasjon, en forundersøkelse hvor de plasserte 12 elektroder i hodet mitt for å finne utspringet til epilepsi-anfallene.

Elektrodene ble overvåket hele døgnet i elleve dager, og hun fikk beskjed etter dette om at hun var kandidat til ablasjons-prosedyren.

– Jeg var også til nevropsykolog for å finne ut hvor språksenteret i hjernen min ligger, fortsetter hun.

– Språk er profesjonen min, så hvis det hadde vist seg at dette ble berørt, så tror jeg ikke jeg ville ha gjort inngrepet.

De fant ut at språkområdet hennes ligger i venstre hjernehalvdel, hvilket er vanlig.

– Og under ablasjonen skulle de inn i høyre hjernehalvdel, så det var ikke noe problem, sier hun.

– De måtte riktignok inn bak synsfeltet og ganske dypt, og hadde det vært en vanlig kirurgi, sa de at sannsynligheten for at jeg hadde mistet deler av synsfeltet var meget stor.

Synet var likevel noe av det kirurgene var mest bekymret for i forbindelse med ablasjons-inngrepet.

– Så jeg husker kirurgen var veldig fornøyd med at jeg fortsatt hadde fullt synsfelt etterpå, forteller Solem-Aicher.

Konglund sier de har hatt flere pasienter som har hatt svulst eller epilepsi-opphav som ligger ved synsbanen.

– Og her har vi lykkes med å kontrollere svulsten eller epilepsien samtidig som de ikke har fått noen skade på synet, sier legen.

– Så det er kanskje enda mer enn hva vi hadde håpet på.

Hold Pusten 1/2022

Etter inngrepet har ikke Solem-Aicher hatt anfall.

– Jeg hadde heller ingen anfall et halvt år før inngrepet fordi jeg begynte på nye medisiner, Per Karlsson. avklarer hun.

FOTO: PRIVAT – Før det hadde jeg gått med anfall i 20 år som jeg ikke var blitt kvitt med medisiner.

At de kanskje hadde funnet en medisin som fungerte, satte et lite spørsmålstegn ved om hun i det hele tatt skulle gjennomføre inngrepet.

– Men den nye medisinen har gjort meg enda mer sløv enn de forrige medisinene, så jeg tenkte at jeg har ingenting å tape, jeg vil prøve å fungere så godt som mulig, sier hun.

– Og etter inngrepet har jeg begynt å trappe ned på medisinen og fortsatt ikke fått anfall.

Skulle anfallene komme tilbake, er hun likevel glad for at hun tok operasjonen.

– For jeg har på en måte gjort det jeg kunne på en skånsom måte, sier hun og legger til: – Alle som har epilepsi, små svulster eller celleklumper som ligger vanskelig til, burde få muligheten til å bli operert med denne skånsomme metoden.

– Hvilke MR-sekvenser som brukes, bestemmer vi sammen med radiolog for hver enkelt pasient, fordi det kommer an på hvilke sekvenser som best viser lesjonene vi er ute etter å ramme, avklarer Konglund.

– Men det er enten T1, T2 eller FLAIR, og så vil vi alltid ta en kontrastMR etter ablasjonen fordi den viser veldig godt selve lesjonen.

Et verdifullt tilskudd

Både Konglund og Karlsson beskriver den MR-veiledede laserablasjonen i hjernen som et verdifullt tilskudd.

– Det er spesielt viktig for en gruppe pasienter som har ganske små vevsforandringer som ligger vanskelig til, eller tumorer som ikke svarer på strålebehandling, poengterer Karlsson.

– Indikasjonene for hvilke pasienter det er aktuelt for, kommer nok til å øke med tiden, men jeg tror ikke dette vil ta over størstedelen av behandlingene vi gir.

Konglund på sin side peker på at de ved Rikshospitalet har et potensial for å bruke metoden mer.

– Fordi det er helt i starten, har vi vært nøye med at det gjøres etter en forskningsprotokoll, og da har vi vært ganske strenge med tanke på hvem vi tilbyr behandlingen, presiserer hun.

– Men etter hvert som vi får mer erfaring, så har vi formodentlig flere pasienter som kan være kandidater, både innen

«Jeg kjente at jeg hadde vondt i ryggen fordi jeg hadde ligget i den samme stillingen lenge, men ellers hadde jeg ingen smerter.»

Tar alltid kontrast-MR etter ablasjonen

Hun er også veldig fornøyd med oppfølgingen hun har fått, og hun følte seg hele tiden i trygge hender.

– Før operasjonen ble jeg nøye forklart alt de skulle gjøre, forteller hun.

– Blant annet fikk jeg CT-bilder hvor de hadde markert hvor i hjernen de skulle gå inn. Jeg tenker også at det ikke var så dumt å være førstemann som ble operert med denne metoden fordi det var veldig mange som jobbet med dette.

Etter operasjonen i november 2020 har hun også blitt fulgt opp med kontroller og MR-undersøkelser etter én, tre, seks og tolv måneder.

epilepsi og tumorer, men også for andre funksjonsforstyrrelser.

Hun forteller også at det skal etableres en nordisk gruppe for behandlingsmetoden hvor Oslo universitetssykehus skal delta sammen med Rigshospitalet i København og de tre svenske sykehusene som tilbyr behandlingen: Karolinska universitetssjukhuset i Stockholm, Sahlgrenska universitetssjukhuset i Gøteborg og Universitetssjukhuset i Linköping.

– Våre erfaringer så langt og erfaringer fra USA med ablasjonsbehandling innen nevrokirurgi, tilsier at dette er en metode vi kan ta i bruk i større grad enn nå, slår Konglund fast. n post@holdpusten.no

19

KRONIKK

Vi trenger flere stråleterapeuter!

ANNA GULLHAUG, UNIVERSITETSLEKTOR, EIVIND RICHTER ANDERSEN, STIPENDIAT OG STRÅLETERAPEUT OG ERIC SUNDQVIST, UNIVERSITETSLEKTOR OG STUDIEKOORDINATOR VED VIDEREUTDANNINGEN I STRÅLETERAPI, OSLOMET Stråleterapitilbudet i Norge er i

endring. Det bygges nye protontilbud i Oslo og Bergen (oppstart 2024), samtidig som deler av stråleterapitilbudet desentraliseres med bygging av nye sentre i Drammen og Skien (oppstart 2025). På sikt skal den totale kapasiteten i Oslo reduseres, men dette skjer først når de nye senterne oppnår full behandlingskapasitet, noe som stipulert skjer i perioden 2025–30.

Helse Sør-Øst anslår at de trenger 45 nye stråleterapeuter fra i dag og frem til og med 2025. Da er erstatning for pensjonsavgang ikke inkludert. Dette er gode nyheter for alle radiografer og radiografstudenter med interesse for stråleterapi, for her blir det gode jobbmuligheter fremover!

De siste fem årene har alle kvalifiserte søkere fått tilbud om studieplass ved videreutdanning i stråleterapi. Det er utdannet mellom 11 og 19 stråleterapeuter årlig, og antallet som er tatt opp på studiet, er gjort i tett dialog med stråleterapimiljøet.

Dog er det bekymringsfull at det som ofte møter nyutdannede stråleterapeuter i det norske arbeidsmarkedet, er korte vikariater og en usikker arbeidssituasjon for folk i etableringsfasen.

Vi har observert at mange nyutdannede stråleterapeuter de siste årene har latt seg rekruttere til Sverige, der de blir vurdert som faglig sterke og veldig attraktive.

I Sverige tilbys fast jobb og gode karrieremuligheter. Men, fremover vil Norge trenge sine egne stråleterapeuter! Skal vi klare å bemanne morgendagens stråleterapiavdelinger og det nye tilbudet innen protonterapi, må vi utdanne langt flere stråleterapeuter. For å imøtekomme dette behovet økes derfor antall studieplasser til 25. Men, vi trenger flere søkere!

En kartlegging vi har utført omkring innhold og omfang av stråleterapiundervisning og -praksis, viser at det ikke er store endringer i dette i de nye

20

Les også NRF-lederens betraktninger om samme tema på side 16.

FOTO: ISTOCK

«Skal vi klare å bemanne morgendagens stråleterapiavdelinger og det nye tilbudet innen protonterapi, må vi utdanne langt flere stråleterapeuter.» programplanene ved landets radiografutdanninger. Det skal sies at det er gledelig at stråleterapi fortsatt har en sentral plass i utdanningen av radiografer. Spørsmålet som likevel melder seg, er hvorfor så få studenter søker seg videre til stråleterapi.

For å møte denne utfordringen må utdanningsstedene, praksisstedene og videreutdanningen i stråleterapi jobbe sammen. Vår erfaring er at det er i stråleterapipraksis at interessen for faget for alvor vekkes, og utdanningsstedene må opprettholde sitt søkelys på stråleterapi og tilrettelegge for fordypning innen faget ved fordypningspraksis og/eller mulighet for å skrive bacheloroppgave innenfor stråleterapi. Stråleterapiavdelingene på sin side må identifisere og ivareta radiografstudenter med interesse for faget og oppfordre dem til å satse på faget.

Stråleterapiavdelingene må også komme

raskt på banen og ta ansvar for eget bemanningsbehov ved å utarbeide en realistisk rekrutteringsstrategi for egen avdeling. Strategien bør inkludere økt tilgjengelighet på praksisplasser, da dette er en god rekrutteringsarena og en forutsetning for økt antall søkere til videreutdanning.

I tillegg skal selvfølgelig videreutdanningen fortsette å gjøre sitt tilbud kjent blant landets radiografstudenter gjennom tett samarbeid med utdanningsstedene. Åpningen av nye sentere vil trolig rokkere på en del stråleterapeut-ressurser, og det vil bli behov for nye stråleterapeuter ved mange stråleterapiavdelinger. Slik var det også under Kreftreformen på midten av 2000-tallet, da stråleterapikapasiteten skulle økes. Da var løsningen i stor grad utdanningsstillinger med plikttjeneste og fast stilling i andre enden. Hva løsningen kan bli nå, vet vi ennå ikke.

Det eneste vi vet, er at noe må gjøres.

Vi må søke flere kloke hoder og varme hender, og det må gjøres nå!

Les mer om videreutdanning i stråleterapi på oslomet. no, eller følg QR-koden her. n post@holdpusten.no

Hold Pusten 1/2022

FORBUNDSAKTUELT

Nytt om forbundets spesialistgodkjenning Øyvind Bjørklund Pedersen har gått inn som forbundsstyrets representant i Spesialistrådet. Han erstatter Camilla Samuelsen, som gikk ut av forbundsstyret etter landsmøtet i høst.

Vi lanserte vårt åttende spesialistgodkjenningsområde i november 2021, innen konvensjonell radiografi. Denne hadde vi fått en del forespørsler om på forhånd, og vi var nokså sikre på at den kom til å bli ettertraktet. Det kan det tyde på at vi hadde rett, for allerede ved første søknadsfrist etter lanseringen hadde vi fire kvalifiserte søkere. Alle de ble godkjente av Spesialistrådet i begynnelsen av januar 2022, og forbundets spesialistgodkjenning passerte med det 50 godkjente spesialister totalt.

Radiografforbundets interne spesialistordninger må ses i sammenheng med en videre utvikling av vår profesjon, samt er ment å stimulere til faglig refleksjon og tenkning rundt egen profesjon.

Som for våre øvrige spesialistområder skal spesialistgodkjenningen innen konvensjonell radiografi bidra til å opprettholde og sikre kvaliteten innen fagområdet, samt til å ivareta prinsipper for strålevern for pasienter og personale. Konvensjonell radiografi har i likhet med øvrige fagområder vært og er gjenstand for en stor teknologisk utvikling. Fagområdet står for et stort volum av radiologiske undersøkelser, og omfatter et bredt spekter av ulike undersøkelser og pasientgrupper.

Vi har nå spesialister innen syv av åtte godkjenningsområder, og de som først ble godkjent, har mellom to og tre år igjen før de må søke re-godkjenning. Vi mangler så langt søknader for godkjenning innen stråleterapi, og vil fremover jobbe mer med informasjon om denne muligheten for de av våre medlemmer som er stråleterapeuter.

Mer informasjon om forbundets spesialistgodkjenninger, søknadsskjema samt oversikt over godkjente spesialister innen de ulike områder finner du på radiograf.no.

HÅKON HJEMLY, FAGSJEF I NRF

KURS AV MR AV HJERTET 4.-6. MAI 2022 Kurset går over 3 dager, og undervisningen foregår på både Rikshospitalet (RH) og Ullevål universitetssykehus (UL). Vi ønsker å presentere pasientundersøkelser live med direkte overføring av bilder til auditoriene.

UL har Philips-maskiner og RH har Siemens-maskiner. Ved å demonstrere begge systemer, vil radiografgruppen kjenne igjen brukergrensesnittet de er vant til.

Kurset legger vekt på både den medisinske utredningen av hjertepasienter og den praktiske gjennomføringen av undersøkelsene. Vi ønsker at deltagerne er aktive i diskusjoner rundt indikasjoner og tolkning av undersøkelsene, parametervalg, valg av sekvenser, tips til forbedring av undersøkelser ved vanskelige case. Det vil benyttes interne og eksterne foredragsholdere.

En kurskomité bestående av radiologer, radiografer og en fysiker fra Oslo universitetssykehus (OUS) arrangerer kurset i 2022. Dette er det tredje kurset som holdes i OUS innenfor dette fagområdet.

Påmelding kan gjøres til: uxviro@ous-hf.no Merk melding med: Påmelding til MR-kurs av hjertet Informasjon og kursprogram finner du på OUS sin nettside: https://oslo-universitetssykehus. no/fag-og-forskning/kurs-og-opplering-forhelsepersonell/mr-kurs-av-hjertet Faktura kommer separat i posten etter avbestillingsfristen 19.april Pris: 1500,- Inkluderer kursmateriell, lunsj, frukt og kaffe

Lik NRF på Facebook! facebook.com/norskradiografforbund

Hold Pusten 1/2022

Vi tar forbehold om endringer/avlysning av kurset i henhold til myndighetenes retningslinjer pga koronapandemien.

21

FORSKNING

Musikk forandrer hjernen MR-bilder viser strukturelle og funksjonelle forandringer i hjernen blant pasienter med Alzheimer som har lyttet regelmessig til musikk. De kognitive funksjonene, spesielt hukommelsen, ble også bedre.

TEKST: TONE AGUILAR

– Og her var det i første rekke hukommelsen som ble bedre, sier Fischer.

– Men det er viktig å påpeke at det var et lite utvalg, og at det derfor er for tidlig å trekke sikre konklusjoner.

Overraskende over effekten

Dette kommer frem i en pilotstudie

utført ved University of Toronto og Keenan Research Centre for Biomedical Science ved St. Michael Hospital i Toronto.

Studien ble publisert i Journal of Alzheimer’s Disease.

Pasientene i pilotstudien hadde Alzheimer på et tidlig nivå, og over en tre ukersperiode ble det laget en personlig musikkliste til hver og en av dem som besto av musikk som hadde en personlig betydning for dem i tillegg til annen musikk de ikke kjente til fra før. Det ble tatt MR før og etter denne perioden.

– Det viktigste med studien er at den viser at noe så enkelt som å lytte til kjent musikk kan påvirke hjernens struktur og funksjoner, sier Corinne Fischer til Hold Pusten.

Hun er psykiater og forsker ved Keenan Research Centre for Biomedical Science og professor ved University of Toronto og leder av studien.

Tre forskjellige MR-sekvenser

Fischer påpeker at det er den selvbiografiske musikken som har denne effekten.

22

– Det kan være en sang fra bryllupet, fra en spesiell ferietur i oppveksten og lignende, forklarer hun.

– Og det er sannsynlig at det er betydningen musikken har for den enkelte, som bidrar til forandringene i hjernen.

I studien benyttet de tre ulike MR-sekvenser.

– Vi brukte funksjonell MR for å se aktivering og koblinger i hjernen hos pasientene, forklarer Fischer.

Det ble tatt både T1 og T2*-MR samt BOLD MR. – I tillegg tok vi diffusjonsvektet MR, DTI, for å måle integriteten i hjernens hvite substans, fortsetter hun.

– Det mest slående var kanskje at vi fant strukturelle endringer i hvit substans som følge av å høre på musikk, sier forskeren.

De fant også endring i aktivitet i nettverk som assosieres med musikk, spesielt i basalgangliene. Det ble også oppdaget funksjonelle forandringer i forbindelsene i panne- og tinninglappen hos deltagere som hadde hørt regelmessig på kjent musikk i tre uker.

Det ble uført kognitive tester av pasientene.

Forskeren sier resultatene av pilotstudien til en viss grad er overraskende.

– Det overrasket oss blant annet at effekten i basalgangliene var såpass stor, uttaler hun.

– En annen ting vi ikke hadde forventet, var at det var forskjeller mellom musikere og ikke-musikere.

I studien deltok seks musikere og åtte ikke-musikere.

– Vi så forskjeller i aktivering og koblinger i hjernen, poengterer hun.

– Musikere hadde mindre aktivering enn ikke-musikere, men det ble skapt flere koblinger. For ikke-musikere var det motsatt, de viste en høyere aktivering og færre koblinger som følge av at de lyttet til musikk.

Hun sier de ikke vet sikkert hva disse forskjellene skyldes, men at det var tydelig at hjernen hos musikere og ikke-musikere reagerer ulikt.

Psykiateren presiserer riktignok at det var få pasienter som deltok i pilotstudien, og at det er nødvendig å gjøre flere studier med flere pasienter for å validere dette.

– Vi planlegger nye studier og er i ferd med å søke om finansiering av dette, sier Fischer.

– For eksempel kunne vi tenke oss å

Hold Pusten 1/2022

TUNGT Å JOBBE? Nå kan du få tilgang til Kryptolite, verdens letteste blyfrie strålevern materiale.

ILLUSTRASJON: ISTOCK

følge opp pasientene over en lengre periode for å se om prosessen med kognitiv svikt forsinkes. I tillegg ønsker vi å skille musikk generelt fra musikk som har en spesiell betydning for å se om det er musikken i seg selv eller det at den er kjent, som gir forandringer i hjernens struktur og funksjoner.

De har også planer om å sammenligne effekten på hjernen av musikk og visuelle stimuli som bilder og videoer. Åpner et vindu

Selv om det trengs flere studier, sier Fischer at pilotstudien åpner opp et vindu når det gjelder hvordan man forstår nevroplastisitet.

– Studien viser at musikk har evnen til å påvirke, ikke bare humøret ditt, men også hjernens struktur og funksjon, påpeker hun.

– Spesielt når det lyttes systematisk til musikk, og dette er musikk med et selvbiografisk innhold som har en betydning for personen.

Videre trekker hun frem at funnene i studien indikerer at man virkelig kan hjelpe pasienter med musikkterapi, spesielt de som har Alzheimer på et tidlig nivå eller mild kognitiv svikt.

– Å lytte til musikk, på lik linje med å trene, hjelper, særlig blant de som har mild kognitiv svikt, understreker hun.

– Og det er en enkel ting å gjøre som ikke koster store summer. n post@holdpusten.no Corinne Fischer.

Hold Pusten 1/2022

Du som må jobbe med strålevernklær, vet hvor tungt det blir. Nå kan du gjøre arbeidet lettere med strålevernklær i Kryptolite.

Klærne kan også utstyres med et spesielt fôr som er utviklet av NASA, som varmer eller kjøler etter behov. Du kan lese mer om Kryptolite og andre materialer på Calmeds nettside.

Der kan du også se hvilke muligheter som finnes for å kombinere design og farger. Sjekk ut alle våre produkter til personlig strålevern.

Kontakt oss gjerne.

Calmed for røntgen info@calmed.se +46 (0)31 281 795

www.calmed.se

23

PÅ TOMANNSHÅND

Ildsjel og pioner Det er 25 år siden mammografiscreeningen begynte i Norge, og en som har jobbet og jobber iherdig for å at vi skal ha en god ordning, er Mammografiprogrammets leder, Solveig Hofvind.

TEKST: TONE AGUILAR

– Jeg ønsker å bidra i arbeidet med å

redusere dødeligheten av brystkreft, sier Hofvind til Hold Pusten når vi spør henne hva som gjør at hun klarer å holde motoren i gang hele tiden.

– Og så er jeg veldig opptatt av at

FOTO: ANN-ELIN WANG/KREFTREGISTERET

24

Hold Pusten 1/2022

radiografenes rolle på screening er utrolig viktig, fortsetter hun.

– For 97 prosent av kvinnene som går til screening ser kun radiografene, og jobben de gjør påvirker om kvinnene kommer tilbake til screening og om kreft blir funnet.

I dag dør 600 kvinner av brystkreft i Norge i året. Da brystkreftscreeningen startet i 1996, var det det 800 kvinner som døde av sykdommen årlig.

– Vi må få redusert dette antallet til under 200, sier hun.

– Vi kan gjøre en forskjell

Hofvind forteller videre at hun har vært engasjert i brystkreftscreeningen helt fra starten.

– Jeg jobbet som radiograf ved Ahus da det i 1995 ble vedtatt at det skulle gjøres en pilot med mammografiscreening i fire fylker, forteller hun.

«Det ble så tydelig for meg at vi radiografer kan gjøre en forskjell.»

Ett av dem var daværende Akershus.

– Men ved Sentralsykehuset i Akershus, SiA, som det het den gangen, hadde vi ikke mammograf, og jeg var veldig aktiv i en aksjonsgruppe som samlet inn penger til å skaffe dette.

Allerede under radiografistudiet, som hun ble ferdig med i 1986, var hun interessert i mammografi.

– Jeg syntes at radiografene hadde en veldig viktig rolle i den daglige kvalitetskontrollen når det gjelder mammografi, og jeg opplevde at det var et spesielt ansvar med tanke på bildekvaliteten, fortsetter hun.

– Vi måtte tegne kurver, justere temperaturen og få kontrast i bildene.

I tillegg til at hun likte den tekniske biten, trekker hun fram at brystkreft ble noe sårt og nært for henne.

– Kvinner som kom til mammografi, lurte på om de hadde brystkreft, og jeg hadde kolleger ved Ahus som fikk sykdommen, forteller hun.

Og hun påpeker at det var en påkjenning å se at noen oppdaget en kul i brystet som ble diagnostisert som kreft, og deretter behandling og begravelser.

– Jeg kom veldig tett på disse damene, og det ble så viktig for meg å ta gode bilder, sier hun og presiserer: – Hvis jeg tok gode bilder, så kunne jeg

Hold Pusten 1/2022

gi radiologene en god mulighet til å stille riktig diagnose, og hvis jeg tok bildene på en god måte, så slapp kvinnene å ha vondt og å ta unødvendige bilder. Det ble så tydelig for meg at vi radiografer kan gjøre en forskjell.

Veibryter

Før mammografiscreeningen ble innført i Norge, var det en oppblomstring av private institutter som tilbød mammografiundersøkelser.

– De private instituttene som drev med mammografi, vokste opp som paddehatter etter at screening ble innført i Sverige, hvor de begynte mye tidligere enn oss, allerede i 1986, forteller Hofvind.

Strålevernet stengte riktignok mange av dem, da de ikke oppfylte kvalitetskravene, og i stedet fikk vi et nasjonalt screeningprogram for kvinner i alderen 50 til 69 år, som Kreftregisteret har ansvaret for å administrere og kvalitetssikre.

Hofvind begynte selv å arbeide i Kreftregisteret i 1998, hvor hun etter hvert tok doktorgrad i Mammografiprogrammet som hun disputerte til i 2005. Hun ble med dette den første norske radiografen som tok doktorgrad innen et medisinsk fag.

Og hun har siden bidratt i mange vitenskapelige studier, og per i dag har hun vært medforfatter til om lag 200 vitenskapelige artikler. De fleste av disse er relatert til brystkreft og mammografi.

– Det har vært veldig moro, sier hun når vi spør om hvordan det har vært å gå opp veien for radiografer som tar doktorgrad.

– Ufortjent mye juling

Side om side med forskningen har Hofvind ledet Mammografiprogrammet siden 2013. Det har vært aktive år hvor hun har stått midt i debatten rundt mammografiscreening.

– Media og forskere uttaler seg noen ganger uten at de har satt seg inn i fagfeltet og kompleksiteten i statistikken og analysene. Mange av dem er prinsipielt imot screening, og vrir resultater i disfavør av screening fordi de vil få fram budskapet sitt, hevder hun.

Her minner Hofvind om at alt man driver med innen helsevesenet har fordeler og ulemper.

– Men jeg synes Mammografiprogrammet har fått ufortjent mye juling.

– Studier og rapporter fra Verdens helseorganisasjon og de europeiske

helsemyndighetene er tydelige på at fordelene er større enn ulempene ved å drive mammografiscreening, spesielt i alderen 50 til 69 år.

Screeningen har riktignok gitt masse ny kunnskap rundt brystkreft, og Hofvind presiserer at det er ikke én sykdom.

– Brystkreft er mange sykdommer, og man har også funnet ut at sykdommen kan utvikle seg veldig forskjellig, og at ulike kvinner kan ha ulik utvikling i sykdomsforløpet selv om de har tilsynelatende samme type svulst på diagnosetidspunktet.

– Redusert dødelighet

Tall fra Kreftregisteret indikerer at brystkreftscreeningen har redusert dødeligheten med 20-30 prosent blant de inviterte og mer blant de som faktisk møter.

– Nå er det også noen som hevder at screening ikke reduserer dødeligheten til brystkreft, sier Mammografiprogrammets leder.

– Men det er jo rart at de store institusjonene og samlestudier viser at det er en reduksjon.

En annen faktor som også har redusert dødeligheten, er bedre behandling.

– I Mammografiprogrammet gjorde vi ganske nylig en studie hvor vi fant at effekten av å innføre screening og behandling kan sidestilles, forteller Hofvind.

– Og så vet vi også at det å behandle kreft i et tidlig stadium, er mye bedre og gir bedre prognoser for damene og mindre bi- og sideeffekter.

Vet ikke om svulsten blir «slem»

En annen kritikk screeningen har fått, er at den bidrar til overdiagnostikk da det er svulster som oppdages på screening som aldri kommer til å by på problemer for kvinnene mens de lever.

– Det er en vanskelig sak da overdiagnostikk er en epidemiologisk term, fordi man ikke kan telle de overdiagnostiserte, sier Hofvind.

– Når man oppdager en svulst på et tidlig stadium, kan man ikke på det tidspunktet si om den vil utvikle seg raskt eller sakte dersom den ikke ble behandlet.

På spørsmålet om man derfor ikke bør screene, fordi man da vil finne mer av de små svulstene som kanskje aldri får noen konsekvenser for kvinnene, så sier radiografen: – Ja, man finner flere av dem, men problemet er at man ikke vet hvilke av

25

PÅ TOMANNSHÅND

«Vi sier at Mammografiprogrammet er fra 50 til 69 år, men det er egentlig ikke det fordi det er så store forskjeller mellom fylkene.» svulstene som vil endre seg.

– Vi vet i dag hvilke svulster som er aggressive og mer «snille» på diagnosetidspunktet, men vi har ingen markører som kan si at denne svulsten aldri kommer til å bli «slem».

Hun mener imidlertid det er viktig å bruke den kunnskapen som i dag finnes og å få en person-tilpasset behandling.

– Slik kan man kanskje behandle kvinnene med de «snille» svulstene mer skånsomt, sier hun.

Hun synes dessuten overbehandling er et mer dekkende ord enn overdiagnostikk.

– For det er faktisk celler i brystet som patologene har definert som kreftceller, og hvem ønsker å gå rundt med kreftceller i brystet? spør hun og fortsetter: – Vi har en studie som vi akkurat har publisert, som viser at kvinner med screening-oppdaget brystkreft rapporterer om bedre livskvalitet enn kvinner i samme alder som ikke har gått til screening og fått diagnostisert brystkreft etter at de har kjent noe i brystet. Det kan være at de har fått en mer skånsom behandling fordi svulsten er oppdaget tidlig, men vi lurer også på om det kan være typen kvinner som går til screening.

Vil utvide aldersgrensen

Hofvind kunne også ønske seg at brystkreftscreeningen skulle kunne persontilpasses mer.

– Fordi vi vet at kvinner med mammografisk tette bryst har en økt risiko for brystkreft, og i tillegg så er det slik at mammografisk tette bryst ofte kan skjule svulster, poengterer hun.

– Så for disse kvinnene kunne det være veldig nyttig å ta en ultralyd eller MR i tillegg til mammografi.

Ideelt sett mener hun at denne kvinnegruppen kanskje burde hatt kortere screening-intervaller.

– Men da må vi inn i en ideell verden hvor vi har ubegrenset med penger.

Og skal noen kvinner ha screening hvert år, så påpeker hun at det blant annet vil bety at man trenger dobbelt så mange busser, flere radiografer til å ta bildene og flere radiologer til å tyde mammogrammene.

– Jeg tenker derfor at det er mer

26

samfunnsnyttig og best for kvinnene heller å få et screeningtilbud over flere år, sier hun og fortsetter: – Jeg håper man kan utvide aldersgrensene for mammografiscreeningen.

Spesielt ønsker hun at kvinner eldre enn 70 år skal inviteres til screening til de er 73-74 år.

– For 70-åringer er mye mer vitale i dag enn for 25 år siden, understreker hun.

Dessuten liker hun ikke at det i dag er store forskjeller i når kvinner får innbydelse til mammografiundersøkelse.

– Vi sier at Mammografiprogrammet er fra 50 til 69 år, men det er egentlig ikke det fordi det er så store forskjeller mellom fylkene.

«Jeg synes Mammografiprogrammet har fått ufortjent mye juling.»

Ifølge Hofvind kan kvinnene i noen fylker få invitasjon første gang når de er 48 mens i andre fylker så må kvinnene vente helt til de er 53.

– Jeg skulle ønske at vi fikk et screeningprogram hvor jeg kunne stå og si at i Norge så får alle kvinner invitasjon første gang når de er 48 eller 49 år, og alle får 13 invitasjoner.

Kunstig intelligens

Når det gjelder brystkreftscreeningen fremover, synes hun man nå befinner seg i en spennende fase med kunstig intelligens.

– Jeg ser for meg både å bruke kunstig intelligens som en kvalitetssikrer av mammogrammene og som en hjelp for radiografene til å ta like og bedre bilder, uttaler hun.

– Kunstig intelligens kan også hjelpe radiologene og frigjøre dem, slik at de kan bruke tiden sin på bildene til kvinner som har symptomer, eller andre oppgaver.

Det finnes også utfordringer hvor hun trekker frem personvern og jus.

– Personvernet i helsevesenet er etter min mening blitt så krevende og omfattende at det tar mye av tiden som kunne blitt brukt til forskning, og jeg skulle gjerne hatt en jurist på kontoret mitt, fordi vi trenger juridisk bistand daglig på grunn av at det er så

mye lover og regler som forandrer seg hele tiden, påpeker hun.

Hun frykter også at det strenge personvernet kan ta knekken på initiativ, engasjement og stå på-viljen til å forske.

Må fylle dagens behov

Forskning er hun opptatt av at er viktig for radiografer.

– Man bør lære radiografer om forskning og kvalitetssikring på grunnstudiet.

– Men her er jeg litt i konflikt med meg selv, fordi jeg mener at vi på radiografutdanningen også må ha en tett dialog med klinikken slik at man utdanner radiografer som kan fylle dagens behov, sier hun.

Hofvind påpeker derfor behovet for engasjerte lærere som vet hva som foregår i dag.

– Jeg står midt oppi dette selv, da jeg akkurat har begynt som lærer ved radiografutdanningen i Tromsø, forteller hun.

Inntil i vår jobbet hun som professor på radiografutdanningen ved OsloMet, hvilket hun hadde gjort de siste 15 årene.

Levende engasjement

Andre profesjonelle forandringer hun har hatt i det siste, er at hun har gått av som vitenskapelig redaktør i Hold Pusten, etter tretten år.

– Prioriteten min var å gi de som sendte inn manuskript gode og konstruktive tilbakemeldinger slik at man kunne jobbe seg fram til å få et godt produkt, understreker hun.

– Og det synes jeg vi fikk selv om det ikke ble så mange, og jeg kunne kanskje ha vært litt snillere. Men jeg tror at de artiklene som har vært trykket som vitenskapelig artikler, de kan jeg stå for.

Hun sier riktignok at det er krevende å være et vitenskapelig tidsskrift.

– Noe av det som har vært utfordrende, har vært å finne gode fagfeller å vurdere sammen med, medgir hun.

Engasjementet hennes for radiografifaget generelt og mammografi spesielt, lever riktignok intenst, og hun er opptatt av å ha kunnskap om hva som skjer på ulike nivåer.

– Derfor er jeg selv med og screene innimellom, forteller hun.

– Da vet jeg bedre hva jeg leder, og jeg synes det er veldig nyttig å snakke med både damene som går til screening, og med radiografene. n post@holdpusten.no

Hold Pusten 1/2022

Forsikring til medlemspris Som medlem i Norsk Radiografforbund får du svært gunstige betingelser på forsikring. Du får blant annet:

Bruk medlemsfordelene dine

• Gjennomsnittlig 60 % besparelse på livs- og uføreforsikring • Kollektiv innbo-, reise- og barneforsikring med gode vilkår til stabilt lave priser • Inntil 27 % rabatt på individuelle skadeforsikringer som bil-, hus- og hytteforsikring • Rådgivning når du trenger det • Profesjonell bistand ved eventuell tvist om skadeoppgjør

Telefon: 23 11 35 89 | post@radiografforsikring.no | www.radiografforsikring.no

MIN ARBEIDSPLASS

Sykehuset Innlandet Elverum TEKST: KATARINA BERG OG ELIN HAMMER OLSEN Velkommen til Elverum, byen langs

Glomma i Østerdalen, med skogen som nærmeste nabo, med kort vei til både Oslo og Trysil, ligger vi sentralt til for både by og sykkel-/ski-destinasjon. Det er omtrent 20 000 innbyggere i Elverum, og vi tar rundt 50 000 undersøkelser årlig, som et mellomstort distriktsykehus med mange ulike pasientgrupper fra medisinske som inkluderer ØNH, barn, gyn–føde til ortopedi får vi en varierende arbeidshverdag.

Hos oss jobber det 31 radiografer, hvorav fire er på nukleær, tre bioingeniører, åtte helsesekretærer, seks radiologer og ni LIS-er, som rullerer mellom Elverum og Hamar.

Vi har et veldig godt faglig og sosialt

28

samarbeid på tvers av yrkesgruppene hos oss, og våre helsesekretærer deles mellom røntgen og nukleær. Her er det rom for å spørre om faglige spørsmål og råd, som gir et godt samarbeid og et bra arbeidsmiljø, med mye rom for humor, som er viktig i en travel arbeidshverdag.

Når pandemien endelig er over, gleder vi oss til litt sosialt på fritiden igjen, slik at det kan arrangeres seminar for både Elverum og Hamar for faglig påfyll, men også bygge opp det sosiale med julebord og sommerfest.

Arbeidshverdagen

Vi har tilstedeværende vakt på avdelingen 24/7. De aller fleste hos oss går i en tredelt turnus. Vi har to radiografer på kveldstid i uken, to på vaktene i helg og én på natt, vi er avhengig av trygge og gode radiografer for å gi den beste pasientbehandlingen,

FOTO: SYKEHUSET INNLANDET

samtidig som vi tar vare på sikkerheten.

Som nevnt i «Min arbeidsplass» i Hold Pusten nummer 1 2022, er bildediagnostikk divisjon Elverum–Hamar slått sammen i én, i 2019 startet prosjektet, og vi har i løpet av disse tre årene fått gode rutiner og samarbeid med LIS-radiologen på Hamar via telefon eller videocalling, der informasjon blir formidlet.

På Elverum har vi ikke tilstedeværende radiolog på kveld/natt og helg, foruten bakvakten, som har aktiv tid på huset mellom klokken 11 og 15 i helgene, og til 17 (og etter behov) på ettermiddagene i uken, bakvakten på Elverum er klar for å komme inn ved akutte traumer, ØNH og barneundersøkelser på CT og ved UL.

Hold Pusten 1/2022

«Min a radio rbeidsp lass» logis k hete e r pre e avdelin r en sta s ette g e e n r og fett de t er ru Den tfordre er seg se virksom r r nes ne g lv, og ange te. dan dern de Syk t er å væ kan du le ehu se o re r set Innl adiograf m hvorand v et E ed lver um.

De aller fleste radiografene rullerer på CT og generell røntgen, noen er også på ultralyd og MR. Vi har fagradiografer som hovedsakelig jobber på sine respektive plasser som er skjelett, MR, CT, PET-CT og RIS/PACS. Vi har også våre superbrukere, av de er nesten alle med på å rullere på modalitetene og bidrar litt i turnus. Noen fagansvarsområder som strålevernsansvarlig, RIS/PACS, fagkoordinator og IT blir fordelt mellom Elverum og Hamar. Det er 7-8 turnusradiografer som er opplært i MR. Fem radiografer til å kjøre beintetthetsmålinger på DXA. Vi har også to beskrivende radiografer som ble ferdig utdannet i 2018, de er en stor ressurs på avdelingen.

Hold Pusten 1/2022

De vet hva som skal til for å få tatt de gode bildene, slik at vi kan spørre om råd og få tilbakemeldinger.

Hva vi gjør

Elverum har et godt ortopedisk tilbud som utgjør mange av undersøkelsene hos oss, der fagradiografen på skjelett jobber tett sammen med ortopedene i utarbeidelse av prosedyrer. Vi drifter også en røntgen-lab i Trysil, som sparer pasientene fra Trysil og Engerdal for lang reisevei, for kontroller og polikliniske undersøkelser.

Vi er en gjeng på seks radiografer som bytter på å reise dit.

I tiden fremover skjer det mye nytt på avdelingen, vi har startet opp med MR

hjerte som eneste røntgenavdeling på Sykehuset Innlandet, noe som byr på faglig utvikling, og vi gleder oss til å sette ordentlig i gang. Ikke minst få en ny PET/CT i hus.

Vårt utstyr

Vi har en MR Philips Ingenia 1,5T som vi installerte høsten 2016, med et gantry på 70cm i diameter, maskinen er et fint tilbud for større pasienter og de som sliter med klaustrofobi. På MR utfører vi ca.

3500 undersøkelser i året. Vi er en allsidig MR avdeling, vi jobber tett med anestesi for undersøkelser av barn og voksne i narkose, og hjertepoliklinikk for pasienter med pacemaker og ICD ’er. For å lette på

29

MIN ARBEIDSPLASS

Disse har vært:

ventelistene gjennomfører vi fire kveldspoliklinikker i uken.

Vår CT er en Philips Ingenuity fra 2016, også her kjører vi kveldspoliklinikk en dag i uken. Med stor variasjon av pasientgrupper er det mange undersøkelser som gjennomføres. Selv om Elverum ikke er et akuttsykehus, tar vi imot hjerneslag, og noen tilfeller også traumer. I tillegg har vi mange kontroller og pakkeforløp, og vi gjennomfører blant annet 70-80 lungebiopsier i året.

Vi har 4 skjelett labber, en for øyeblikkelig hjelp og inneliggende, som er en MULTITOM RAX fra Siemens montert i 2019, en helt ny Precision i5/Canon NE fra Decotron montert i 2021 og to skjelettlabber fra GE, en hos oss montert i 2012 og i Trysil fra 2008. Øvrige utstyr er et gjennomlysningsapparat fra Toshiba der vi tilbyr ØVD undersøkelser, og andre undersøkelser som krever gjennomlysning, for eksempel kneproteser. En Ultralydmaskin EPIQ Series fra Philips og en LOGIQ E10 fra GE. Vi har to mobiletter, en fra Decotron og en ny fra Carestream. I tillegg har vi en DXA lab for beintetthetsmåling.

På nukleær har vi en PET/CT -Siemens Biograph Vision 600, et Symbia S gammakamera fra Siemens og en Symbia T6 SPECT/CT fra Siemens.

Nukleær

På nukleærmedisin er det et flott team som trives i jobben. I 2014 ble de første radiografene ansatt her, da hyppigheten av SPECT/CT og PET/CT ble stadig vanligere. Fra 2016 har vi hatt PET/CT buss en gang i uken. I april 2021 ble de

30

to nukleærmedisinske avdelingene på Lillehammer og Elverum slått sammen til en, som en del av målbildet mot Mjøssykehuset og for å få til ett PET/ CT-tilbud. Vi server nå hele opptaksområdet til SI, gjennomsnittlig utføres det ca.

25 PET-CT undersøkelser per uke.

I januar 2022 blir lokalene klare for installasjon av en ny PET/CT uten behov for buss, og vi selv kan ta ansvaret for scanning med kvalitetskontroller og prosedyrer. Vi ser frem imot den kompetansen det vil gi oss, dette vil også ha mye å si både for pasientene med tanke på bildekvalitet og komfort, da vi ikke har kunnet undersøke sengeliggende pasienter, grunnet de trange forholdene i bussen. I tillegg slipper pasienten å bli utsatt for kulde når de transporteres utendørs, da det er viktig at de ikke skal fryse før undersøkelse.

Samtidig styrkes strålevern for oss ansatte, fordi vi kan lettere holde større avstand til pasientene og bruke kortere tid sammen med de etter injeksjon.

Tidsbruken varierer veldig fra pasient til pasient, fra de ankommer og kan dra fra avdelingen, det kan ta alt fra ca. 30 minutter til flere timer. Dette er fordi vi utfører flere forskjellige undersøkelser og noen krever bilder to dager etter hverandre, andre med ukes mellomrom. Vi benytter to forskjellige tracere, Fluor18-FDG som brukes til utredning og oppfølging av behandling av forskjellige krefttyper, infeksjons- og inflammasjonsutredning og demensutredning, og Fluor18-PSMA som brukes til oppfølging av prostatakreft. Så på nukleær gjennomfører vi både diagnostikk og terapi med flere forskjellige metoder. Tracerne som vi

St. Olavs Hospital, UNN, Haukeland universitetssjukehus, Helse Førde, Helse Fonna, Haugesund, Stavanger universitetssjukehus, Rikshospitalet, Kristiansand sykehus, Hammerfest sykehus, Kiropraktoren AS på Voss, Voss sjukehus, Mosjøen sykehus, Sandnessjøen sykehus, Molde sykehus, Kirkenes sykehus, Tønsberg og Larvik sykehus, Drammen sykehus, Bærum sykehus, Kristiansund sykehus, Fredrikstad sykehus, Moss sykehus, Ahus, Kongsvinger sykehus, Tynset sykehus, Ålesund sjukehus, Volda sjukehus, Nordlandssykehuset Vesterålen, Feiringklinikken, traumeteamet ved Ullevål, Curato Oslo City, Unilabs Bryn, Helgelandssykehuset Mo i Rana, Sykehuset Namsos, Diakonhjemmet Sykehus, OUS Aker, Hallingdal sjukestugu, Ringerike sykehus, Kongsberg sykehus, Arendal sykehus, Röntgenkliniken Norrköping, Nordlandssykehuset Bodø, radiografutdanningen ved NTNU Gjøvik, Haraldsplass Diakonale Sykehus, Lovisenberg Diakonale Sykehus, Sykehuset Telemark HF, Sykehuset Levanger, radiografutdanningen ved NTNU Trondheim, masterutdanningen ved Institutt for optometri, radiografi og lysdesign ved USN, DSA, stråleterapiavdelingen ved SUS, Anicura Jeløy Dyresykehus, Nukleærmedisinsk enhet i Bodø, Radiologisk enhet i Lofoten, radiografutdanningen ved Universitetet i Tromsø, Sykehusinnkjøp HF, Bryst- og endokrinkirurgisk avdeling i Tromsø, Nasjonalt ankomstsenter og St. Olavs Hospital, Orkdal sjukehus og Hamar sykehus.

skal bruke får vi levert tidlig på morgenen fra Syklotronsenteret i Oslo, og vi er alltid glade hver morgen når vi får en mail om godkjent kvalitetskontroll og kan begynne å injisere pasientene.

Radiografer og bioingeniører utfører de samme oppgavene på nukleær, både hotlab-arbeid og injeksjon, scanning av pasient og bildebearbeiding. Arbeidsdagene våre er derfor veldig varierte, aldri like og veldig spennende og vi lærer mye av hverandres fagkunnskaper. n

Hold Pusten 1/2022

KRYSSORD

KRYSSORDFORFATTER: ROLF BANGSEID, FOTO: SYKEHUSET INNLANDET

Prøv lykken!

Send løsningssetningen til post@holdpusten.no innen 23. mars, skriv «Kryssord HP 1» i emnefeltet.

NB! Oppgi postadressen din, den heldige vinner får nemlig lodd, fra og med denne gang er premien tre «Flax for livet».

På side 38 finner du løsningen på kryssord nummer 6 21 og du ser hvem som vant.

31

Hold Pusten 1/2022

FORBUNDSAKTUELT

Fra venstre: Bård Tømmerås, Cecilie Hjortland Skare, Isabel Krohn og Tom Nordgård.

101 år med erfaring!

Etter landsmøtet i november fikk Rådet for radiografetikk ny sammensetning. Her er litt om oss: Cecilie Hjortland Skare har gått fra å være ordinært medlem til å bli rådets nye leder. Hun jobber ved Haukeland universitetssjukehus på seksjon for CT og generell røntgen. Tidligere har hun vært deltidsansatt ved Høgskulen på Vestlandet.

Tom Nordgård har gått fra å være leder til å bli ordinært medlem av rådet.

Han jobber ved Oslo universitetssykehus Radiumhospitalet med MR og generell røntgen. Nordgård har fullført kurs i etikk for helsepersonell ved Universitet i Oslo.

Isabel Krohn er nytt medlem av rådet.

Hun jobber ved Haukeland universitetssjukehus, på Enhet for hjerteintervensjon.

Hun er radiografspesialist i CT og har for tiden også et vikariat ved Høgskulen på Vestlandet. Krohn har master i helsefag.

Bård Tømmerås har i likhet med Tom og Cecilie vært medlem av rådet siden 2019. Han jobber ved Universitetssykehuset i Nord-Norge Harstad med MR og generell røntgen.

Han har toårig videreutdanning i MR fra NTNU.

32

Til sammen har vi fire over 100 år med radiograffaglig erfaring, og vi har nok vært borti de fleste situasjoner og utfordringer radiografer kan møte på.

Rådet for radiografetikk er et selvstendig organ og har eksistert siden 1993.

Rådet ønsker hovedsakelig å fokusere på etiske problemstillinger og gi råd til medlemmene og forbundsstyret. Vi er også ansvarlig for å holde de yrkesetiske retningslinjene for radiografer oppdatert.

Dette jobbet rådet med i forrige periode.

På landsmøtet i november 2021 ble det vedtatt en justering i formuleringen på to av punktene, de aktuelle punktene har i dag følgende ordlyd: 1.1 Radiografen gir pasienter likeverdig behandling uavhengig av bakgrunn.

2.1 Radiografen holder seg oppdatert innen ny teknologi, ny utvikling i faget og forskning. Radiografen er åpen for faglig og etisk vurdering av sin yrkesutøvelse.

Radiografen ivaretar de etiske sidene ved implementering, bruk og validering av ny teknologi, herunder kunstig intelligens.

Du finner alle de yrkesetiske retningslinjene på radiograf.no.

Vi ønsker tilbakemelding fra medlemmer dersom det dukker opp etiske

problemstillinger der man ønsker at rådet kommer med en uttalelse på generelt grunnlag. Det kan også være rom for læring i slike situasjoner.

Eksempler på aktuelle saker kan være situasjoner som kan oppstå som følge av tidspress eller andre avvik fra de yrkesetiske retningslinjene.

Andre kan være: • Hendelser i skjæringspunktet mellom pasientsikkerhet og produksjon.

• Bruk av kvalifiserte tolketjenester, ref. ny tolkelov av 1.1.2022.

• Hvordan si fra til en kollega som avviker fra de yrkesetiske retningslinjene?

• Hvilket ansvar har du som radiograf når du jobber sammen med andre?

• Jobbglidning og beskyttelse av jobbtittel.

• Bruk av kunstig intelligens og ivaretakelse av personvern.

Vi i rådet ser frem til en ny periode der vi faktisk kan møtes jevnlig. Etikk er et tema som ikke nødvendigvis er det letteste å diskutere over Zoom! Send oss gjerne en epost, vi kan nås på nrf@radiograf.no, og sjekk ut facebooksiden vår: Fagforum for radiografetikk. n post@holdpusten.no

Hold Pusten 1/2022

DET AKADEMISKE KVARTER

Det har nå vært valg i Radforum og tidligere medlemmer Gunvor Gipling Wåde og Anita Fosterud Reitan erstattes med to nye styremedlemmer og ett varamedlem. Gerda Aarhus og Line Nigardsøy Lie trer inn som nye styremedlemmer, og Cecilie Egeland kommer inn som vara. I dette nummer og i neste under vignetten «Det akademiske kvarter» ønsker vi å presentere de nye tilskuddene til Radforums styringsgruppe.

Vi gir derfor her ordet til Line, som vil fortelle litt om hva hun setter høyest på agendaen i sitt kommende verv.

Ja til faglig engasjement!

TEKST: LINE NIGARDSØY LIE Mitt navn er Line Nigardsøy Lie, og jeg jobber ved Radiologisk avdeling på Haukeland universitetssykehus. Året 2022 byr allerede på spennende utfordringer. I tillegg til styrevervet i Radforum skal jeg fra mars måned tiltre i halv stilling som forskningskoordinator ved samme avdeling. I den resterende halvdelen av arbeidstiden fortsetter jeg som radiograf med fagansvar for skjelett- og gjennomlysningsundersøkelser.

Dessverre har vi radiografer ingen sterke forskertradisjoner ennå, og terskelen for å kaste seg ut i noe kan føles unødvendig høy. Det har jeg selv kjent på. Derfor tenker jeg jobben Radforum gjør, er uvurderlig, og jeg ser frem til å bidra i styringsgruppens arbeid. n

radforum@radiograf.no

«Forsknings- og utviklingsarbeid må stå høyt på agendaen.»

Det var egentlig tilfeldig at det var radiograf jeg ble. Uten å ane hva en radiograf var, startet jeg på bachelorutdanningen i kull R05 på Gjøvik. Andre studieår søkte jeg overflytting til Høgskolen på Vestlandet. Våren 2008 var veien kort fra den gamle Radiografhøyskolen på toppen av Haukelandsbakken og ned til Radiologisk avdeling på Haukeland. Etter noen år i jobb startet jeg på videreutdanning i strålevern (i Oslo i 2011) og medisinsk digital bildebehandling (i Bergen 2012). To barn og noen tunge øyelokk senere leverte jeg masteroppgaven i helsevitenskap ved Universitetet i Bergen høsten 2019.

«Kanskje har pandemien minnet oss på at vi har en jobb å gjøre når det gjelder å markedsføre egen profesjon.»

Nå kommer det kanskje ikke som noen overraskelse at jeg mener at forsknings- og utviklingsarbeid må stå høyt på agendaen. Jeg tror mange føler at radiografene nærmest har vært usynlige under pandemien, og kanskje har pandemien minnet oss på at vi har en jobb å gjøre når det gjelder å markedsføre egen profesjon. Å drive – eller medvirke til – forskning og fagutvikling kan gi ypperlige arenaer til nettopp det. Ikke minst tror jeg det gjør det noe med oss som fagpersoner når vi på et eller annet vis engasjerer oss faglig – man blir mer tilfreds med jobben og unngår å havne på autopilot.

Hold Pusten 1/2022

Helse og teknologi Masterprogram, fire fordypninger: - Biomedisinsk forskning og utvikling - CT - Nukleærmedisin - Stråleterapi

Søknadsfrist 20. april www.oslomet.no/master

33

KOMMENTAR

Gi oss kompensasjon som fortjent!

Fredag 13 mars 2020 er en dato vi kjenner godt, Norge ble stengt ned for første gang under pandemien. Som følge av det havnet mange på hjemmekontor, men vi som radiografer og stråleterapeuter måtte på jobb «tilnærmet som normalt». På mange sykehus og røntgenavdelinger ble det raskt dannet egne kohorter og områder ulike avdelinger/seksjoner skulle oppholde seg i, og turnuser og arbeidstider ble endret på svært kort varsel. Dette for å redusere kontaktpunkter og smittespredning.

Endringene var nødvendige for å ivareta personell, pasienter og drift, og de møtte stor forståelse ute i avdelingene. Tiltak ble gjort uten store protester, og uten snakk om ekstra kompensasjon for fleksibiliteten. Heldigvis var det noen andre som tenkte på det, og etter hvert skulle sentrale og lokale avtaler komme på plass som ville sørge for ivaretakelse. Men hvordan har disse avtalene fungert, føler vi oss ivaretatt?

«Mange av våre medlemmer har stått i førstelinjen siden dag én, så det er ganske utrolig at vi ikke blir sett.»

Pang! Påsken nærmer seg med stormskritt, og onsdag 8 april 2020 (dagen før skjærtorsdag) publiserte Dagbladet en sak på nett om at ansatte i helsevesenet får høyere lønn ved overtidsarbeid. Jøss, så bra, får vi høyere lønn?

Forventningene steg i været, og vi trodde knapt nok det vi leste.

Det viste seg ganske raskt at det var for godt til å være sant. Avtalen som var inngått mellom partene sentralt, var så innfløkt og utydelig at det knapt var verdt papiret det var skrevet på. Timer og dager ble brukt lokalt mellom

34

partene i sykehusene for å prøve å forstå avtalen, samt komme til enighet om vilkårene som skulle legges til grunn. Så avisartikkelen om høyere lønn ved overtidsarbeid, som vi alle trudde vi skulle få, viste seg kun å gjelde de som oppfylte visse krav.

Pang! 12. desember 2021 var det Aftenposten sin tur, de publiserte en sak på nett «Ingen bonus. Ingen ekstra fridager. Slitne sykepleiere er ikke imponert.» I artikkelen kan vi blant annet lese om slitne sykehusansatte som ikke får ekstra kompensasjon eller goder, men det er ikke grunnen til at jeg refererer til denne artikkelen. Jeg refererer til denne fordi enkelte sykehus har fått på plass lokale avtaler, som kan gi økonomisk kompensasjon til ansatte. Her er det ordet «kan» som er essensielt, og også denne gang er det langt fra alle som blir inkludert.

ubesatte stillinger, endret turnus på kort varsel, eller tilfredsstiller diverse diffuse krav, men det er ingen unnskyldning for at vi blir glemt.

Mange arbeidsplasser sliter med høyt fravær, og har liten til ingen mulighet for å hente inn vikarer. Det betyr at det er vi som må dekke opp for hverandre, når en av våre kolleger er borte. Så om ikke allerede høy arbeidsbelastning i lavt bemannede avdelinger tilfredsstiller kravene, så vet jeg ikke jeg.

Inkluder oss, gi oss det vi har krav på – slitne radiografer og stråleterapeuter er ikke imponert! n

post@holdpusten.no

Artiklene fra Dagbladet og Aftenposten er eksempler hvor sentrale og lokale avtaler har vært brukt. Slike avtaler skaper forventinger.

Noen sykehus har vært dyktige til å forvalte disse på en god måte og har inkluderer flest mulig, mens andre sykehus har vært mindre inkluderende. Når man «glemme» enkelte profesjoner og kun gir ekstra goder til noen få, så skaper det unødvendig frustrasjon. Ansatte føler seg oversett og mindre verdt, og tillitten og lojaliteten til ledelsen og sykehuset synker.

Jeg mener ikke at alle ansatte har krav på disse godene, men er ganske sikker på at mange føler seg forbigått. Det kan ikke være sånn at det kun er de som roper høyest, som får deler av kaka. Om man ønsker stolte og fornøyde ansatte, så er det viktig å fordele kaka jevnt.

På allerede tynt bemannede arbeidsplasser hvor radiografer og stråleterapeuter springer som aldri før, bidrar det ikke i riktig retning når man blir glemt. Mange av våre medlemmer har stått i førstelinjen siden dag én, så det er ganske utrolig at vi ikke blir sett. Vi har kanskje ikke

Ved Eddie Andre Elde, radiograf ved UNN og medlem av NRFs forbundsstyre.

Hold Pusten 1/2022

EFRS

Generalforsamling i koronaens tid: Observatør Håkon Hjemly fra NRF er nummer tre øverst fra venstre. Bent R. Mikalsen, som deltok som delegat, er ikke med på denne skjermdumpen.

Europeisk generalforsamling HÅKON HJEMLY, FAGSJEF I NRF Den europeiske radiograforganisasjo-

nen, EFRS, avholdt sin årlige generalforsamling 12. november i fjor. For Norsk Radiografforbund deltok forbundsleder Bent R. Mikalsen som delegat og fagsjef Håkon Hjemly som observatør.

På forrige generalforsamling ble det blant annet avgjort at man skulle endre på organisasjonens valgordning, og det ble besluttet at man skulle få på plass noen overgangsløsninger for å sikre kontinuitet og sømløs overgang. Denne generalforsamlingen var derfor den første der det ble foretatt valg etter ny ordning.

Ut av styret gikk Jonathan McNulty fra Irland og Vasilis Syrgiamiotis fra Hellas. Inn kom Charlotte Graungaard fra Danmark, hun ble valgt til ny leder, og Hanna Joki fra Finland, som ble nytt styremedlem. Joki er til daglig leder i det finske forbundet (SORF).

Hold Pusten 1/2022

Dette var noe alle de nordiske forbundene stilte seg bak, og som viderefører vår sentrale posisjon i arbeidet med radiografers interesser i Europa.

Foruten de vanlige årsmøtesakene som rapportering på aktiviteter og økonomi, ble det også vedtatt tre nye EFRSdokumenter. Dette var EFRS statement on Patient Engagement and Inclusion in Radiotherapy, EFRS Magnetic Resonance Safety Officer (MRSO) Role Descriptor og EFRS Preliminary Statement on Simulation Radiography Education. Til dokumentet om MRSO kommenterte vi fra NRFs side på at innholdet virket noe vagt og for generelt med tanke på krav om særskilt kompetanse innen MR-sikkerhet, noe vi fikk inn en konkretiserende endringsformulering om før avstemningen. Årets generalforsamling ble som det forrige avholdt online på grunn av covid19-restriksjoner og usikkerhet omkring

muligheter for delegater til å reise samt rundt karanteneregler.

Generalforsamlingen i 2022 planlegges lagt til Helsinki, siden den har vært forsøkt lagt dit både i 2020 og i 2021.

En sak som det var ventet litt diskusjon om på forhånd, var søknad om fullt medlemskap i EFRS fra radiograforganisasjonen i Palestina. EFRS ble dannet for å jobbe for europeiske radiografforbunds interesser i Europa, noe som også sies i organisasjonens statutter. Hvorvidt land og områder i Midt-Østen kan sies å være formell del av Europa, er det uenigheter om også mellom Verdens helseorganisasjon (WHO) og FN. Den nettbaserte generalforsamlingen var derimot ikke noen god møteform for debatt, noe det heller ikke var avsatt tid til i programmet, og Palestina ble godkjent som nytt fullverdig medlem i EFRS slik styret forslo. n post@holdpusten.no

35

NRFs FAGKURS

Etterutdanning: Fagkurs

Stråleterapi Palliasjon 17.–18. mars 2022 Thon Hotel Opera i Oslo sentrum Læringsmål: Etter endt fagkurs skal deltageren ha fått ny og oppdatert kunnskap om palliativ strålebehandling, fra lokal kontroll til smertelindring.

Deltageren skal også ha fått belyst seneffekter etter behandling, psykososial ivaretakelse og biologiske faktorer ved behandlingen, samt avansert dosepainting. Deltageren skal også ha fått et spesielt bredt innblikk i strålebehandling av de eldste pasientene, med utfordringer knyttet til selve aldringsprosessen.

Målgrupper: Stråleterapeuter og andre med interesse.

Program og påmelding: radiograf.no/fagkurs Foto: Adobe Stock

Etterutdanning: Fagkurs

Barneradiografi de er barn, ikke små voksne

30. mars–1. april 2022 i Oslo sentrum Målgrupper: Radiografer, radiologer og andre med interesse Læringsmål: Fagkurset har fokus på hvordan barn skiller seg fra voksne pasienter i møtet med en røntgenavdeling. Målet er å gi radiografen kunnskap og trygghet til ivaretakelse av barna på en god måte, både faglig og medmenneskelig. Kursdeltakeren vil etter endt kurs ha fått oppdatert sin kompetanse om barnet som pasient, strålevern, optimalisering, bildediagnostikk og barnemishandling. Deltageren skal også kunne benytte, vurdere og kvalitetssikre prosedyrer basert på kunnskapsbasert praksis.

www.radiograf.no/fagkurs Foto: iStock.com

36

Hold Pusten 1/2022

Holder litt trofast for deg?

Holder det at det du leser er nesten sant?

Samfunnet preges av en overflod av informasjon, gjennom etablerte og nye kanaler.

Fagpressens 216 medlemmer er alle spesialister på sine områder. Titler med kvalitetsstempelet Fagpressen forplikter seg til å bringe deg uavhengig og pålitelig innhold – underlagt Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten. Dette gir kvalitetsjournalistikk, som bidrar til en konstruktiv samfunnsdebatt. Våre medier har 1,9 millioner* månedlige lesere på nett og nær 3,9 millioner** abonnenter og mottakere av papirutgaver.

Det er avgjørende for oss at det du leser er til å stole på.

Les mer om viktigheten av kvalitetsjournalistikk på fagpressen.no/palitelig

* ComScore/Kantar **Fagpressens opplagskontroll

HOLD PUSTEN GJENNOM TIDENE

Hold Pusten fra arkivet VED TONE RISE

I denne spalten presenterer vi smakebiter fra tidligere tider i Hold Pusten. De små snuttene forteller noe om NRF og Hold Pustens historie, noen av dem vitner dessuten om hvor fort tidene forandrer seg. Tenk for eksempel så ofte vi humrer av ting som slett ikke var lattervekkende for bare et par tiår siden! tone.rise@holdpusten.no

DISKUSJON I HEDMARK/OPPLAND RADIOGRAFLAG AV NRF:

KRYSSORDLØSNING

Stillingsbetegnelser for radiografene i Norge (Svein Gunnar Moe L.hr. febr. 81) 14. januar ble det holdt møte i Hedmark/Oppland lokallag.

På oppfordring fra NRF ble det på dette møtet diskutert fremtidige stillingsbetegnelser for norske radiografer.

Diskusjonen tok utgangspunkt i det innkomne forslaget fra Tromsø lokallag i samme sak.

Tromsøs forslag om «radiograf I og lI» ble ganske raskt avvist av medlemmene i Hedmark/Oppland lokallag. Begrunnelsen var rett og slett at en slik betegnelse virker forvirrende på andre yrkesgrupper, pasienter og publikum generelt.

Det var betegnende for saken at ingen av medlemmene i lokallaget kunne gjøre greie for fysiokjemikernes stillingsbetegnelser.

De har som kjent tallene I, lI og Ill i sine stillinger. Dessuten sier slike tallbenevnelser ingenting om hvilke arbeidsoppgaver en radiograf er pålagt.

Når det gjalt å komme frem til egne forslag fra H/O i denne saken, ble det straks vanskeligere.

Mange alternativ ble diskutert, men det fremkom ingen forslag som alle kunne bli enige om. Men man erfarte i alle fall hvor vanskelig det er å finne gode og riktige stillingsbetegnelser for oss radiografer. Det ser vel derfor ut til at de enkelte stillingsbetegnelsene blir en eller annen kompromissløsning.

H/O lokallag foreslår derfor to alternative løsninger: a) Radiograf – ledende radiograf –sjefsradiograf b) Radiograf – seksjonsleder – avdelingsleder Under alt. a foreslo undertegnede betegnelsen: Administrerende radiograf – i stedet for sjefsradiograf; men ble alene om dette forslaget.

Lokallaget mente videre at betegnelsen ledende radiograf er god, blant annet fordi den brukes idag (Oslo kommune).

Hedmark/Oppland lokallag er svært spent på hva de andre lokallagene mener i denne saken.

På vegne av H/0 lokallag Svein Gunnar Moe lokallagsleder Fra Hold Pusten nummer 1 1981

38

Hvem stakk av med seieren sist?

Løsningssetningen i kryssord nummer 6 2021 var «Streikende radiografer ved sykehuset på Kalnes i juni».

Yngvar Jensen Opheim, Oslo er den heldige vinner – vi gratulerer! Tre Flax-lodd er sendt deg per snailmail.

Og, du: Du finner et ferskt kryssord på side 31.

Lik NRF på Facebook! facebook.com/norskradiografforbund

Hold Pusten 1/2022

TI PÅ TAMPEN

Annonsere?

Send en mail til: anne-lise@lk-media.no

Norsk Radiografforbund

eller ring 996 48 546.

Telefon sentralbord: 23 10 04 70 E-post: nrf@radiograf.no Forbundsleder: Bent Ronny Mikalsen Mobil: 913 14 088 bent.r.mikalsen@radiograf.no

Sekretariatsleder: Thor Eivind Halvorsen Mobil: 474 00 030 thor.eivind@radiograf.no

Uunnværlig til sushi, men hva heter den grønne pastaen? Økonomiansvarlig: Faheem Ashraf Mobil: 459 02 310 faheem@radiograf.no

FOTO: ISTOCK

Quiz: Ti på tampen 1 Hva heter den grønne, sterke pastaen som brukes som tilbehør til sushi?

2 Hvilken stor dikter ble født 23. april 1564?

Fagutviklingsleder: Hans Flaata Mobil: 408 57 476 hans@radiograf.no

3 Hvilken by het tidligere New Amsterdam?

4 Hvilket parti tilhører Stefan Heggelund?

5 Hvilket fotballag ble Ole Gunnar Solskjær trener for i 2019?

6 Hvordan tjente Onkel Skrue sin først tiøring? a) Han vasket biler b) Han pusset sko c) Han solgte vafler

Administrasjonskonsulent: Ellinor D. Gunnerud Mobil: 948 84 980 ellinor@radiograf.no

7 I hvilket vinproduserende land er pinotage en av mest brukte druesortene?

8 Hva kalles koblingen i en bil med et annet og vanligere ord?

9 Hva er det (vanligste) tyske ordet for bil?

10 Hvilken fransk designer sto bak klesstilen The New Look som ble presentert i 1947?

Fagsjef: Håkon Hjemly Mobil: 901 23 346 hakon@radiograf.no

Svar: 1) Wasabi 2) William Shakespeare 3) New York 4) Høyre 5) Manchester United 6) Han pusset sko 7) Sør-Afrika 8) Clutchen 9) Auto 10) Christian Dior

Kommunikasjonsleder: Elisabeth Norridge Mobil: 997 33 357 elisabeth@radiograf.no

Hold Pusten er Norsk Radiografforbunds fagtidsskrift, og utøver saklig, uavhengig og kritisk journalistikk i samsvar med NRFs formålsparagraf, medlemmenes faglige identitet og forbundets grunnleggende verdier.

Hold Pusten er medlem av Fagpressen, og følger prinsippene i Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale, bes ta kontakt med redaksjonen. Brudd på Vær Varsom-plakaten kan klages inn for Pressens Faglige Utvalg.

Forhandlingssjef: Ole André Gjerde Mobil: 905 08 285 ole.andre.gjerde@radiograf.no

Hold Pusten 1/2022

ISSN 0332-9410

Redaktør: Tone Rise Mobil: 470 19 141 tone.rise@holdpusten.no

Hold Pusten er godkjent som vitenskapelig tidsskrift på nivå 1.

Utgivelsesplan 2022 Nr.

Annonsefrist

Utgivelsesdato

2

28. mars

4. april

3

13. juni

20. juni

4

5. september

12. september

5

10. oktober

17. oktober

6

28. november

5. desember

Frister og priser: www.holdpusten.no/annonse

39

Returadresse: Norsk Radiografforbund, Rådhusgt. 4, oppg. A, NO-0151 OSLO

PÅ PASIENTENS VILKÅR Ved å utvikle bruken av røntgen kan flere få tilbud om riktig omsorg. Derfor lager Solutions for tomorrow produkter som gjør det mulig å ta røntgenbilder utenfor sykehuset, direkte til pasienten.

POWERED BY

Med sin lette design, ergonomiske egenskaper og revolusjonerende batteriteknologi kan røntgenenheten M1 fraktes i en normalstor varebil

Besøk www.solutionsfortomorrow.se for mer informasjon

Pust igjen!