MR, musikk og Alzheimer

Musikk forandrer hjernen

MR-bilder viser strukturelle og funksjonelle forandringer i hjernen blant pasienter med Alzheimer som har lyttet regelmessig til musikk. De kognitive funksjonene, spesielt hukommelsen, ble også bedre.

TEKST: TONE AGUILAR

Dette kommer frem i en pilotstudie utført ved University of Toronto og Keenan Research Centre for Biomedical Science ved St. Michael Hospital i Toronto.

Studien ble publisert i Journal of Alzheimer’s Disease.

Pasientene i pilotstudien hadde Alzheimer på et tidlig nivå, og over en tre ukersperiode ble det laget en personlig musikkliste til hver og en av dem som besto av musikk som hadde en personlig betydning for dem i tillegg til annen musikk de ikke kjente til fra før. Det ble tatt MR før og etter denne perioden. – Det viktigste med studien er at den viser at noe så enkelt som å lytte til kjent musikk kan påvirke hjernens struktur og funksjoner, sier Corinne Fischer til Hold Pusten.

Hun er psykiater og forsker ved Keenan Research Centre for Biomedical Science og professor ved University of Toronto og leder av studien.

Tre forskjellige MR-sekvenser

Fischer påpeker at det er den selvbiografiske musikken som har denne effekten.

– Det kan være en sang fra bryllupet, fra en spesiell ferietur i oppveksten og lignende, forklarer hun. – Og det er sannsynlig at det er betydningen musikken har for den enkelte, som bidrar til forandringene i hjernen.

I studien benyttet de tre ulike MR-sekvenser. – Vi brukte funksjonell MR for å se aktivering og koblinger i hjernen hos pasientene, forklarer Fischer.

Det ble tatt både T1 og T2*-MR samt BOLD MR. – I tillegg tok vi diffusjonsvektet MR, DTI, for å måle integriteten i hjernens hvite substans, fortsetter hun. – Det mest slående var kanskje at vi fant strukturelle endringer i hvit substans som følge av å høre på musikk, sier forskeren.

De fant også endring i aktivitet i nettverk som assosieres med musikk, spesielt i basalgangliene. Det ble også oppdaget funksjonelle forandringer i forbindelsene i panne- og tinninglappen hos deltagere som hadde hørt regelmessig på kjent musikk i tre uker.

Det ble uført kognitive tester av pasientene.

– Og her var det i første rekke hukommelsen som ble bedre, sier Fischer. – Men det er viktig å påpeke at det var et lite utvalg, og at det derfor er for tidlig å trekke sikre konklusjoner.

Overraskende over effekten

Forskeren sier resultatene av pilotstudien til en viss grad er overraskende. – Det overrasket oss blant annet at effekten i basalgangliene var såpass stor, uttaler hun. – En annen ting vi ikke hadde forventet, var at det var forskjeller mellom musikere og ikke-musikere.

I studien deltok seks musikere og åtte ikke-musikere. – Vi så forskjeller i aktivering og koblinger i hjernen, poengterer hun. – Musikere hadde mindre aktivering enn ikke-musikere, men det ble skapt flere koblinger. For ikke-musikere var det motsatt, de viste en høyere aktivering og færre koblinger som følge av at de lyttet til musikk.

Hun sier de ikke vet sikkert hva disse forskjellene skyldes, men at det var tydelig at hjernen hos musikere og ikke-musikere reagerer ulikt.

Psykiateren presiserer riktignok at det var få pasienter som deltok i pilotstudien, og at det er nødvendig å gjøre flere studier med flere pasienter for å validere dette. – Vi planlegger nye studier og er i ferd med å søke om finansiering av dette, sier Fischer. – For eksempel kunne vi tenke oss å

ILLUSTRASJON: ISTOCK

følge opp pasientene over en lengre periode for å se om prosessen med kognitiv svikt forsinkes. I tillegg ønsker vi å skille musikk generelt fra musikk som har en spesiell betydning for å se om det er musikken i seg selv eller det at den er kjent, som gir forandringer i hjernens struktur og funksjoner.

De har også planer om å sammenligne effekten på hjernen av musikk og visuelle stimuli som bilder og videoer.

Åpner et vindu

Selv om det trengs flere studier, sier Fischer at pilotstudien åpner opp et vindu når det gjelder hvordan man forstår nevroplastisitet. – Studien viser at musikk har evnen til å påvirke, ikke bare humøret ditt, men også hjernens struktur og funksjon, påpeker hun. – Spesielt når det lyttes systematisk til musikk, og dette er musikk med et selvbiografisk innhold som har en betydning for personen.

Videre trekker hun frem at funnene i studien indikerer at man virkelig kan hjelpe pasienter med musikkterapi, spesielt de som har Alzheimer på et tidlig nivå eller mild kognitiv svikt. – Å lytte til musikk, på lik linje med å trene, hjelper, særlig blant de som har mild kognitiv svikt, understreker hun. – Og det er en enkel ting å gjøre som ikke koster store summer. n post@holdpusten.no

Corinne Fischer.

TUNGT Å JOBBE?

Nå kan du få tilgang til Kryptolite, verdens letteste blyfrie strålevern materiale.

Du som må jobbe med strålevernklær, vet hvor tungt det blir. Nå kan du gjøre arbeidet lettere med strålevernklær i Kryptolite. Klærne kan også utstyres med et spesielt fôr som er utviklet av NASA, som varmer eller kjøler etter behov. Du kan lese mer om Kryptolite og andre materialer på Calmeds nettside. Der kan du også se hvilke muligheter som finnes for å kombinere design og farger. Sjekk ut alle våre produkter til personlig strålevern. Kontakt oss gjerne.

Calmed for røntgen

info@calmed.se +46 (0)31 281 795 www.calmed.se