NY BEHANDLINGSMETODE
MR-VEILEDET LASERABLASJON I HJERNEN
Første pasient ut i Norge MR-termografi gjør det nå mulig å bruke laserablasjon i hjernen. En svært presis og lite inngripende metode, som kan brukes ved svulster og epilepsi. Agnes kunne dra hjem fra sykehuset bare to dager etter prosedyren. TEKST: TONE AGUILAR – Hadde noen sagt til meg for 20 år siden
da jeg fikk epilepsi-diagnosen, at jeg en dag skulle opereres, så hadde jeg sagt aldri i verden, sier Agnes Solem-Aicher til Hold Pusten. I november 2020 ble hun imidlertid den første pasienten som ble operert med MR-veiledet laserablasjon i hjernen i Norge. Inngrepet foregikk på Rikshospitalet, det eneste sykehuset i Norge som utfører prosedyren. – En time etter at jeg våknet etter inngrepet, var jeg helt meg selv igjen, sier hun. – Jeg kjente at jeg hadde vondt i ryggen fordi jeg hadde ligget i den samme stillingen lenge, men ellers hadde jeg ingen smerter. Dagen etter inngrepet var hun oppe og gikk, og to dager etterpå pakket hun selv sakene sine og spaserte ned trappen med sekk på ryggen for å dra videre til Spesialsykehuset for epilepsi. – Jeg hadde blitt fortalt at formen min kom til å være god, men jeg hadde ikke sett for meg at jeg ikke skulle ha noen smerte, sier Solem-Aicher. Lite invasiv
Lege ved nevrokirurgisk avdeling på Oslo universitetssykehus Ane Eidahl Konglund sier til Hold Pusten at hun synes det er svært lovende at de så langt ser at pasienter kan oppnå det samme resultatet som ved større kirurgi. – Prosedyren er lite invasiv, og pasientene får to til tre sting etterpå i motsetning til vanlig kirurgi som kan være et stort traume, forteller hun. – Og det er flott å se at pasientene er i så fin form etterpå. Hun påpeker at den MR-veiledede laserablasjonen er veldig presis, og at lesjonen i hjernen dermed kan være betydelig mindre
18
enn ved åpen kirurgi. Videre forklarer Konglund at metoden, som kalles for Laser Interstitial Thermal Therapy (LITT), består i at de fører en laserprobe stereotaktisk inn i hjernen hvor vev skal fjernes. – Vi tar en pre- og en intraoperativ CT-undersøkelse for å plassere proben riktig, fortsetter nevrokirurgen. – Etterpå flyttes pasienten inn i MR-maskinen, hvor vi kjører MR-undersøkelser forløpende. Så aktiveres laser i proben. – Og når man aktiverer denne, da skapes en temperaturøkning i vevet rundt proben, sier hun. – Man ser dette forløpende på MR, og man får en tegning av vevet rundt proben som varmebehandles. Vevet som ellers ville blitt fjernet ved kirurgi, blir ved denne prosedyren varmeskadet og dør. – Men før man gjør en permanent lesjon, får man opp et vindu hvor man kan teste ut effekten av ablasjonen, presiserer hun. – Dette fordi man vet at vevet tåler en viss temperaturøkning før permanent skade inntreffer, og man kan vurdere det radiologiske resultatet uten å gjøre skade. MR essensielt
Denne laserablasjons-prosedyren blir også brukt i Danmark og Sverige. Ved Universitetssjukhuset i Linköping utførte de den første MR-veiledede laserablasjonen i hjernen i oktober i fjor. – Teknikken har eksistert en stund, men den har blitt brukt andre steder i kroppen, mest ved levermetastaser, og ikke i hjernen, sier Per Karlsson, nevrokirurg ved Universitetssjukhuset i Linköping, til Hold Pusten. – Den stereotaktiske teknikken for plassering av laserproben er også noe vi har
brukt i flere år allerede når vi tar biopsier, eller når vi setter inn elektroder i hjernen hos Parkinson-pasienter. Karlsson legger til at det som er nytt og som gjør prosedyren så presis og sikker, er at de hele tiden ser og måler temperaturen på vevet ved hjelp av MR-termografi. – Man får opp et varmekart, og bildene oppdateres hvert sjette sekund, slik at man ser eksakt hvilken temperatur man har i vevet, uttaler han. – Det kan også legges inn begrensninger hvor apparatet automatisk slås av slik at det ikke gis for høy varme til sensitivt vev rundt der man skal gjøre lesjonen. Mest brukt ved epilepsi
I likhet med Konglund påpeker Karlsson at en av de store fordelene med prosedyren er at det er et betydelig mindre inngrep enn når man har åpen kirurgi. – Det er kun et tre millimeter borehull i skallebeinet som skal sys, og de fleste pasientene kan gå hjem dagen etterpå, sier han. – En annen stor fordel er at man med denne prosedyren kan operere forandringer man ikke vil eller kan operere med vanlig kirurgi da risikoen ville vært for stor fordi de ligger dypt eller vanskelig til. Han avklarer videre at det er ganske små vevsforandringer i hjernen som kan behandles med denne MR-veiledede laserablasjons-metoden. Det kan være små svulster, vevsforandringer som kan forårsake ulike former for epilepsi, samt forandringer som kavernøst hemangiom som kan gi blødning, kramper eller epilepsi. Venter på avklaring
På Rikshospitalet utfører de prosedyren på pasienter med tumor eller epilepsi. – Men vi har anvendt den mest på epilepsi-pasienter, forteller Konglund. – Det var der vi så behovet i størst grad, fordi vi hadde pasienter vi måtte sende til utlandet for å få tilsvarende behandling. Spent på synet
For Solem-Aicher sin del var det først snakk om at hun skulle dra til Spania eller Portugal for å få utført inngrepet.
Hold Pusten 1/2022
