PÅ TOMANNSHÅND
Professor Lysdahl Det norske radiografmiljøet har fått sin andre professor: Kristin Bakke Lysdahl.
«Når man jobber med støtte og inspirasjon, kan man tåle stresset og motgangen som hører med.»
TEKST: TONE RISE Det var i april at Lysdahl ble inn-
I tre perioder (à tre år) var hun også aktiv i Norsk Radiografforbunds etikkråd. – Der ble etikk i radiografenes hverdag hyppig og ivrig diskutert, forteller hun. – Nå har jeg nettopp blitt med i en gruppe ved USN som skal utvikle undervisningsmateriale i etikk for bachelorstudenter i helsefag.
vilget personlig opprykk til stilling som professor innen bildediagnostikk ved Universitetet i Sør-Øst-Norge (USN). Hun blir med det den andre personen som er radiograf i bunn som får professortittel i Norge. Først ut var Solveig Hofvind, leder for Mammografiprogrammet. Hofvind, som også er Hold Pustens vitenskapelige redaktør, ble professor i 2011.
Tilfeldighetenes spill
Lysdahl forteller til Hold Pusten at hun, som så mange andre, litt tilfeldig kom inn i radiografifaget. – Jeg ble tipset av en god venninne som mente det kunne være noe for meg, forteller hun. Året var 1983 og stedet var radiografskolen ved Rikshospitalet. Etter grunnutdanningen bar det rett til videreutdanning i stråleterapi ved Radiumhospitalet. – Under studiet hadde vi et spennende og ganske omfattende undervisningstilbud innen stråleterapi med teori på formiddagen og praksis på ettermiddagen. Dette foregikk ved Radiumhospitalet. Vi visste allerede i studietiden at det snart skulle etableres en videreutdanning i stråleterapi der, og det fristet, minnes hun.
«Ønsker du å ta en mastergrad, må du overbevise sjefer og kolleger om at det er smart å støtte dine ambisjoner – det vil lønne seg på sikt.» Fra 1989 til 1994 jobbet hun som stråleterapeut ved Radiumhospitalet, tidvis var hun også innom som lærervikar på videreutdanningen i stråleterapi. Etter hvert fristet det med mer utdannelse og hun tok hovedfag (eller master, som er det nærmeste man kommer i dag).
8
– Viktig med faglige støttespillere
Kristin Bakke Lysdahl er den andre radiografen som blir professor i Norge, sannsynligvis er hun også nummer to i Norden. FOTO: PRIVAT
«Som radiograf har jeg vært en litt fremmed fugl i ulike forskningsmiljøer.» Oppgaven handlet om hvordan risikoen forbundet med medisinsk bruk av stråling oppfattes i befolkningen. Dette ble det en Strålevern-rapport av i etterkant. Stadig tilbake til etikk
– Du er opptatt av og har jobbet mye med radiografetikk. Husker når du begynte å bli opptatt av det? – Etikkinteressen var der nok før radiografi-interessen, jeg valgte blant annet etikk som fag ved examen philosophicum i 1982. Da ble etikkinteressen vekket for alvor, siden har jeg fått påfyll gjennom kurs i medisinsk og helsefaglig etikk ved Universitetet i Oslo (UiO) og i profesjonsetikk ved OsloMet. Og etikk ble det mer av da Kristin Bakke Lysdahl ble stipendiat ved Senter for medisinsk etikk ved UiO, og senere postdoktor samme sted, det siste frem til 2017. I doktoravhandlingen så hun på den økende bruken av bildediagnostikk og hvordan norske radiologer forholder seg til dette. Postdoktorarbeidet handlet hovedsakelig om etiske metoder i medisinsk metodevurdering (HTA).
Ifølge Lysdahl ble det lett med lys og lykte i Norden, uten hell, etter radiografer med professorkompetanse da man skulle få på plass bedømmelseskomiteen i forbindelse med hennes opprykkssøknad. Så langt Hold Pusten har klart å bringe på det rene, stemmer det at det foreløpig ikke er noen radiografer i de andre nordiske landene som har oppnådd professorkompetanse. – Hva tenker du om at du er nummer to i Norge og sannsynligvis i Norden med radiografi som grunnutdanning som blir utnevnt til professor? – For meg personlig er det selvfølgelig stas, men for profesjonen skulle jeg ønske at det var mange flere radiografer med forskningskompetanse på ulike nivåer. – Det litt morsomme er at Solveig og jeg gikk på samme kull på grunnutdanningen i radiografi, sammen med mange flinke folk, forteller Lysdahl, og referer til tidligere nevnte Solveig Hofvind. – Har du noen tips eller en oppfordring til andre radiografer og stråleterapeuter med tanke på radiografi- eller stråleterapifaglig forskning? – Et stort spørsmål, men min viktigste oppfordring tror jeg må være at man skolerer seg formelt til å kunne drive med forskings- og utviklingsarbeid. Ikke bare fordi det er nødvendig for å bringe faget videre, men fordi det gir trygghet og mening i arbeidet for den enkelte, sier den nyslåtte professoren og fortsetter: – Heldigvis er det blitt enklere nå som det finnes masterutdanninger utviklet spesielt for radiografer og det gradvis åpner seg
Hold Pusten 4/2020
