Hold Pusten 04 2020

Hold Pusten Nr. 4 – 2020 – 47. årgang

fagtidsskrift for norsk radiografforbund • Journal of the Norwegian Society of Radiographers

Skrivesky artikkelprisvinner:

– Svært viktig budskap På jobb i pandemiens episenter Stråleterapeut ble professor

YSIO X.pree med myExam Companion

Opplev Intelligent røntgen siemens-healthineers.com/ysio-xpree

YSIO X.pree med myExam Companion endrer måten røntgen kan gjøres. Enkelt brukergrensesnitt, 3D kamera og avansert bildeprosessering.

4

Professorene kommer Når jeg snakker med radiografer og stråleterapeuter som driver med forskning, er gjengangeren at de mener flere radiografer bør engasjere seg i forskning. Utviklingen på bilediagnostikkfeltet er som kjent rivende, og omkvedet er at radiografene må kjenne sin besøkelsestid og være med og definere det som skjer fremover, ikke bare overlate det til andre faggrupper.

Og det skjer ting. Radiografer med mastergrad er slett ingen sjeldenhet lenger, noe vi må anta betyr at interessen for forskning også øker. Stadig flere doktorer med radiografifaglig bakgrunn blir det også, bare i juli var det to disputaser med radiografer i hovedrollen ved norske høyskoler/universiteter.

Og nå har vi fått Norges andre professor som er radiograf i bunn, det skjedde da Kristin Bakke Lysdahl i april ble innvilget opprykk ved Universitetet i Sør-Øst-Norge. Lysdahl har også videreutdanning i stråleterapi, og er med det landets første stråleterapeut med professortittel.

Frem til da har Solveig Hofvind tronet alene som professor med radiografifaglig bakgrunn, hun fikk tittelen i 2011.

Så vidt Hold Pusten har klart å bringe på det rene, er de to også de første i Norden som har denne kombinasjonen. Men slik utviklingen er, får vi anta at det ikke går ni år til før den neste radiografen trer inn i professorenes rekker.

Du møter professor Kristin Bakke Lysdahl på side 8.

10

Innhold Aktuelt og fag 4 Fagartikkelprisvinneren: – Svært viktig budskap 8 Professor Lysdahl 10 På jobb i pandemiens episenter 14 Hvordan ordne 25 millioner puslebrikker på 40 sekunder 16 KI effektiviserer MR 18 Kombinerte MR-teknikker, fikk pris 20 UL kan gi tidlig koronasvar 22 Enklere rekvirering i Nord 23 Felles klinikk for bildediagnostikk i Trøndelag 35 Småstoff: Covid-19

Hold Pusten nr. 4/2020

Faste spalter 24 Min arbeidsplass: 28 Kryssord 35 Løsning på kryssord i forrige nummer 38 Hold Pusten fra arkivet 39 Quiz: Ti på tampen Forbundsaktuelt 7 Forbundslederen 30 Meningen med «Mening med master» 32 Det akademiske kvarter 34 Kommentar: En stab full av null

«Der er et null, og der er et null, og der er et null.» Jeg var forbanna der jeg sto på vaktrommet og pekte ut noen av kollegene mine mens jeg så hardt på seksjonsleder.»

Les kommentaren til Brit Helen Walbækken Bøhler på side 34.

Hold Pusten Fagtidsskrift for Norsk Radiografforbund ISSN 0332-9410 Rådhusgt 4A, 0151 OSLO

www.holdpusten.no ansvarlig redaktør

14

Ansvarlig redaktør: Tone Rise Tlf. 470 19 141 tone.rise@holdpusten.no Vitenskapelig redaktør: Solveig Hofvind solveig.hofvind@kreftregisteret.no

Annonseansvarlig: Anne-Lise Fængsrud LK Media AS Telefon: 996 48 546 E-post: anne-lise@ lkmedia.no

Grafisk design: Lovborn Design Trykk: Merkur Grafisk Forsidefoto: Anne Elisabeth Næss

Abonnement: nrf@radiograf.no 600 kr. pr. år (Norge) 735 kr. pr. år (utland) NRF-medlemmer får bladet gratis.

3

FAGARTIKKELPRISEN 2019

– Svært viktig budskap Å skrive er slett ikke det beste Eva Trulsson vet. Likevel er det en pasientgruppe hun brenner så mye for, at hun har sett det nødvendig å ta tastaturet fatt. Det har det blitt pris av.

TEKST: TONE RISE FOTO: ANNE ELISABETH NÆSS Som kjent blir vi vestlige folk stadig større. Fagradiograf Eva Trulsson ved Lovisenberg Diakonale Sykehus i Oslo har tidligere skrevet en masteroppgave der hun blant annet undersøkte om radiografer i Norge får målrettet undervisning om forhold rundt fedme, og om de kjenner til kompresjonsmetoden i abdomen-/bekken- regionen. En annen ting hun så nærmere på, var om røntgenavdelingene ved sykehus som har en egen fedmeklinikk, er bedre rustet til å ta imot fedmepasienter enn andre.

«Det er artig at vi som jobber på et lokalsykehus og ikke en universitetsklinikk, får denne prisen.»

I Hold Pusten nummer 1 2019 kunne du lese en fagartikkel basert på denne oppgaven. Den heter «Kvalitetsforbedringspotensialer ved konvensjonelle røntgenundersøkelser på pasienter med fedme», og er skrevet i samarbeid med Christine Råheim Borge, seniorforsker og sykepleier ved Lovisenberg.

For artikkelen har de nå fått Fagartikkelprisen – som hvert år deles ut til det en jury bedømmer som den beste fagartikkelen som har stått på trykk i Hold Pusten i løpet av året før.

Trulsson og Borges artikkel konkluderer blant annet med at det er et stort behov for kompetanseøkning blant radiografer når det kommer til pasienter med fedme, og at kompresjonsmetoden i abdomen-/bekkenregionen er lite kjent og lite brukt blant radiografer.

4

Blir det deg neste år?

Hvert kårer en jury den beste originale fagartikkel som har stått på trykk i i Hold Pusten året før. Har du et prosjekt på gang, som du tror andre radiografer og/eller stråleterapeuter kan ha interesse av å lese om, skriv gjerne om det og send inn til oss. Kanskje blir deg du som vinner fagartikkelprisen neste år. Sjekk ut våre retningslinjer for fagartikler på holdpusten.no.

NB! Hold Pusten har et samarbeid med Radforum*, som går ut på at artikkelforfattere som sender inn fagartikler til Hold Pusten, kan tilbys veiledning av erfarne formidlere av akademisk stoff med det for øye å heve kvaliteten på artikkelen. *Radiografifaglig forskningsforum, som jobber for å fremme radiografifaglig forskning i Norge, og som er del av NRF.

Stas på flere nivåer

Det er en glad Eva Trulsson som møter Hold Pusten sammen med forbundsleder Bent R. Mikalsen og fagsjef Håkon Hjemly en sensommerdag i hovedstaden for å motta prisen.

– Det var en veldig hyggelig overraskelse av to grunner, sier Eva Trulsson, som opprinnelig er fra Sverige, men som har lang fartstid i Norge.

– For det første: Det er artig at vi som jobber på et lokalsykehus og ikke en universitetsklinikk, får denne prisen.

– For det andre: Jeg er ikke spesielt glad i å skrive, og det gjør det ekstra morsomt at jeg skulle få denne prisen.

– Dere er en tverrfaglig duo?

– Ja, vi er på en arbeidsplass der vi oppfordres til å jobbe med forskning og utvikling og til å jobbe tverrfaglig.

Christine har doktorgrad og er ansatt ved forskningsavdelingen der hun driver egen forskning. Og hun er den drevne av oss når det gjelder tekstlig formidling.

– Hva var det som gjorde at du ville dykke inn i denne tematikken?

– Det er en pasientgruppe som øker i

Hold Pusten 4/2020

Årets jury har bestått av Håkon Hjemly, Trude Camilla Frøseth, Elin Kjelle og Gunvor Gipling Wåde.

Forbundsleder Bent R. Mikalsen (t.v.) og fagsjef Håkon Hjemly i Norsk Radiografforbund overrakte Fagartikkelprisen til Eva Trulsson i august.

Medprisvinner Christin Råheim Borge var forhindret fra å delta.

antall, likevel er det liten bevissthet om denne gruppen på røntgenavdelingene.

Og det forskes lite på fedmepasienter og røntgen.

Mindre stråling, bedre bilder

– Det er jo ikke bare å behandle en pasient med fedme på samme måte som en normalvektig person. For eksempel kan man ved å bruke god gammeldags kompresjonsteknikk oppnå bedre bildekvalitet

Hold Pusten 4/2020

og samtidig få lavere stråledose, sier Trulsson. Hun fortsetter: – Det viser seg at mange radiografer ikke har hørt om denne metoden på studiet i det hele tatt, noen har hørt om den i praksis, men de fleste jeg har snakket med, bruker den ikke.

Selv ikke på sykehus med egen fedmeklinikk er det stor bevissthet rundt dette på røntgenavdelingen, forteller hun. Når det gjelder røntgen av barn med fedme,

kreves det egen protokoll, men det er det mange steder som ikke har, forteller prisvinneren.

– Kan du kort beskrive hva den kompresjonsmetoden går ut på?

– Det går ut på at man presser fettvev og andre bløtdeler til siden, vekk fra det området man skal ta bilde av. Slik kan man få kortere eksponeringstid med lavere stråledose og bedre bildekvalitet som resultat, forklarer hun og legger til:

5

FAGARTIKKELPRISEN 2019

Koronaen satte en stopper for at Fagartikkelprisen i år kunne deles ut på en større tilstelning, slik det normalt gjøres. Likevel ble prisoverrekkelsen en hyggelig og munter seanse. Fra venstre Håkon Hjemly, Bent. R. Mikalsen, Eva Trulsson og Kristin Moi Skjeggestad. Sistnevnte er tillitsvalgt for radiografene ved Lovisenberg.

1. Hvor lenge 2. På mitt syke har du vært 3. På ferdig

mitt syke hus har vi utdannet hus har overvekt Obesitas Figur 1 Kjenn skirurgi/b radiograf? vi Sent klinik er til kompre 4. Har er for ariatrisk du fått k. sjonsm sykelig etoden målr fedm overvekt kirurgi. i abdomen–b Totalt e i noen ettet unde

Nord / Over ekken-region • proje rvisn av følge

n i de fire RHF vektspol Midt RTIKKEL ble invi en ksjon nde fago ing med eiders

FAGA Svarfordelinge iklinikk/ stek Vest • eksp tema NOTIS og medarb (n) mråd til å være For å tertTabell 3 Norge et konv onerings nikk Kompresjon Fedm Sør-Øst av Yanch Re KEL kan er: (n)

ER loka e-poliklin • bilde ensjonel e dosen smetoden (n betraktning feran ved FAGARTIK 55 (n) det først lisere aktu med i und diagnost verdier

ikk/ oppnås l rønt at den effektivHelsedirekt2-80 =143) 4 • strål (n) gen avakgrunnsvariabler elle insti ersøkels Dette kan % gjort mellom orate ser funn om Tabell 2 B edoser ikk 14 alitet (6). et søk (n) doseen faktor ningslinje med pasie hvor de n (145) Norge» t. (201 tusjoner en. diame27% • pasie nter med 90 (dat har lært for på 11 variere med i bukreg 1). Na bedre bildekv lingionen pasientens «Fri o: av ntom barn av overv forebat sjona den. En 16.novem tt syke ble svarte at 6 søke yggin 26 å redusere

sorg, • forfl bestrålte Helse andelsikre at pasikan føreekttilog fedm g, .utredningl faglig retde eksponeringer Dette gjennom

husvalg 14 råder ber 2013omhet ytnin tikk, ordene «Fys redusere det er – for å på 52 % for kjente iograf (9). <http direkt metoden, ikke nde orate astning g og beha e hos 6 røntgenu lressurs 145 g i åtte fagom • fedm isk helsktsvirks til utsettes dosebel 7 t. ) ved s://he automatikk altfor Overve 12 % ter og dermed tningen. Mangle stor Antall år som rad ikke resjon letkomp 64 10 undervisnin e hos lsedir (Elektronisk voksne. Osl ndhadde lært nasjo e, bruk nder i teori,persona 10 (12). Sup en strålere bild ektor s-ert av nal-fa het voksne • eller persona Kjenner ikke ti søkelser, 9 % hadde 28 tt målrettet edia plere atet.n ). Tilgjengeligo: utsettes for volumet i n og at enkelte enten glig-r virksom også poengt ninger metod gjen gnos22 nde ringsarbeid fedme o/retn etnin i teori og l (n=75) 0-2 år 17 og-be Dette lært alle regio om metode t med søkIkke overvekts MR-veile • hos metodensomensier at trans 32 nomført. hand r gslinje-for ingslinjer/ : de som har få voksn tilrettelegge for kvalitetsforbed praks(14). kunnskap 90 og oge>,styrke ling-a blitt erstatte barn/ung sjon ner» både Dette basert på metodenskader isogogmedarb (16-1 ga oss v-oveikke -forebygg er i hele 32 ning som kommer 5.pasigen mellom 27 % eider n mellom vekt og helse, nsninger Folke funnet det tromboly Hvor ering av pasi- undersøkelser har angis som grunn til funn Lært ku 2-5 år ga rvekt rdelin kompetanseøk 2-20 dom hadde og i sammenhenge Begre ing-u helse praks sedyren Uppot tota posisjon har med n i teor

spør -og-f 17). IS-nu elle Norge Sum (n) sentfo sted 46 reun ble og et F lært se tredngspro is. instit teter, er begrenset fedm lt 68 4 Pro du fått Overv deks (body mass ig, og i (n=17) 52% uttet potensi forflytning mme edme-hosekt og Tabell insti antall – Dett , viser stud kan ha god entene til gode (7). Det bruk av kroppsmassein Datainnsamli<http EVA TRULSSON, FAGRADIOGRA gefedm . (201 andre modali av metoden (6). Utsagn målrette være vanskel lagt 9% r: IS-17 med e? deltakel dersøkel39 sen.som utga RHF 5-10 år e har pasienter ie.

7).

Bruk av port, kunne effekt bli BORGE, for å klassifisere ulike til å kartleg 6. Kjen ngspunk tufedme kan Folke ://ww må e.likevel Norsk t unde 57 t bruk en i de fire og tilrette Lært bå helse 35 på hjern w.fhi.no/a(Elektronisk av studier knyttet til hvordan ap ser ut å komp med index, BMI, Kg/m2) mulighet (14-0 OG CHRISTINE RÅHEIM

et ner nevrolog implikasjo rvisning som radise i spørreun Inkl e reduser de i teo rappo t til rdeling forberedt Utvalg nn 6-20 usjonskr abdomen–enter resjovære ). i en populasjon og undersøkesavpå en du til meto nde kunnsk da over halvSvarfo eslag SYKEPLEIER, BEGGE praksis/jobb (n ri og bakgru 18). på rtikle > 10 år isk foren ner for beha World t om utførels om tema Studien, derfor nsmetode dersøkel r/?id= Tilgjengelig rten, rksomhet abdo fedme bør behandles selv om respondenter. vektklasser for voksne Tabell 3:iterier SENIORFORSKER OG om mangle bør bekk ntativt Healt røntgenu ograf og 1105 men-bek den med =13) ni Figur 2 for til lov,7.forskrift ikke en-re§gione SYKEHUS 23-2 i forskrif represe et konv normalvekt blant h Organ Overvektsvi Nutri i denne studien når hjern som altså ing til Dage ndlingspr man ikke 53>, : rt, fordelt Hvor viser (10). giver sørge å kom ndersøke utfører kon sen var: Jobbfor Lært ba svarte at de best mulig måte i henhold ses på som(Elekt tion, inklude (3). WHOs grense for LOVISENBERG DIAKONALE kenizatio bekreftet ensjonel aksis har du ble Mass andelIfølge n på insti iabler ble vet når re i praksis/job 12% røntgenunaferBody primere n (WHO bruker bør arbeids P-verdi* overvekt BMI en av(14) i Norg ngen radiografene eller at de kun Medicine eslaget har viser gode ns Medisin. vensjone Bakgrunnsvar ergono er lært deg regionen? lser ronisk l rønt komp av arbeid radiog nsamli ), Europ slage Ja e, sier vekk at 145 radiogr og veileder ved konvensjonelle rønt b (n=38 voksne er BMI 18,5–24,9, 30,0 (3). parten av n gen av ). Tilgje index gen av Tabell 2: who.i resultate ing gis ved inntruffe novembetusjoner med av thorax/c rafer . t har lle kan BMI e, ) meto fettv men– bekke resjon

nt/en Datain Anne smetodig ngelig ,forhold e RHF. 8. Hvorstudier internasjonale fra BMI med metode praksis /jobb.

Nei abdo pasie ev ved r /health-to Pasie t, ble denopplær som når arbeids nutrit Hege : <http (oppdatert offentlig olum på samtlig dersøkelser. Noen få Figur 1: 25,0–29,9 og fedme var kjent Innledning Enkelte at nødven nter med fra ofte 9, bruk men-bek den med å nter var: Rad r 2013s .med utført av tromboly ion/a (8, planlagt 2017 arbeid og ://ww kan Aamodt, na % bruke n-regi i 2014. onen. En dei abdobør pics/d studien problemet og brukerrettighets metoden med Kjenner -heal har i de siste tiårene ken-regio komprim avta ). mført i Tysk abdo at e-pre w.euro. se, også utsagnet om iseas på sykehu thy-li r ig. Videre iograf Eksk place med MR-veile , (16-1 Vi andel på konvensj I henhold til pasient% gjennobmi> leder og fagartikler diskuterer hadde lært Overvekt og fedme til komp mener misk belasten men vist er du land og forfatter festy jobber vesentl detlusjonskr le i ere vekk bo-g metoden aldri metod er vår studie nen?

2-20 Pasie et seg. av påersam venti 34 guns vedlii oppgave å ivareta le/bo til fortsatt 9. Din(8) har -bekken- kompres den norske befolkresjonsme grad i dag ha forandr % n= onell har fått som en, omhet, 17). nen er publ i tilfeller hvor iteri nt- og on/ dy-m 58endres tig utfa ruppe, 53 det tromboly eller jonsmeto svært sjelde fettv n= pasie og 10, 11). Uppot og medarbeidere Videre bekreft loven har radiografene blitt en utfordring hos % bruke røntgen overvek situasjo systematisk regio i svært liten kjenner ass-in maetsvirks brukeinformasjon pasie viktig toden isert projek sjonst som st. me arbeidsp ene ev ved overvekt % bruke prosent nt er man sørge forr nen? t, radi uare-te nt- og mellom se hadd rrettighets eid og kompe dexverdighet, integritet n brukes n eller i abdom i New den ved Aamodt ll mot 41 abdo med giversjelde og uten

r planlagt kunnskapene bruke ingsarb rettig bidra lass pilo ograf har mat det er sammenheng av de at metode pasientens sikkerhet, ningen (1). men av 13 år, 165 England ikke vet en-bekkene bedr pros sjonelleChi-Sq blant de som svært loven dier, bilded eknik k, ekspo planlagt n ering hetsloven rretti uttry svarte at den oftearbeids og 7 av 27,5 få beha lse (4). Dette eller svært som ikke ttestet spør som (2) anslås det at e undersøkelser-bek konvensj benyttet Pearson . (199 er til e funk oppdat kun 7 % ghete r pasient å gjenno kker at eller 39 og www ng, forbedr kker til ent i place som hadd Journ nering ken-regio cm høy regio for rønt utilfredstillend de e iagno ofte 9). ). konv retten til medbestemme forskni r I Folkehelserapporten ndlin ettersom teknisk tankeve (Elekt og alltid sjon kehold 54,2 (pasie ofte. .lovda den Lov om nen. al of sveren komme onell stikk, resk pasientomso bogruppe e mott tningen genunder Dage utfører ensjonel som Ingen bruker ronisk ikke var samt nt- og ta.no nen. Hvilk og veier strålebruk skal være Stråle ning n, brukte i en studie fra 2006.

25 % av ungdommer er således De nors g. ns Med att MR- etter 90 Nei 77 ). Tilgje >, (16-1 fedme hos Der forutse metod uare-test søke bruke konven- jevernf l rønt av 40 % som rg, forfly stråledoser, n. tanseøk til metode på nødvendig utstyr, å thorax og abdomen Tabellog innebærer at medisinsk 15–20 % av barn og (14). Det UtvChi-Sq 0,05 isin at

ngelig en type 95 kg. Du rvoksne, av strålin orskriften. 2-20 veiledet dager sam lser utføres gen i Eksponerin 4,5 time ke retni underkant l ien. alg og exact-test brukt.

Yanch 1:medarundereller fedme. Barn : <http tid til Spørsm dette fedme hos tning, fedme radiografenevoksne eller barn/ ngslinjen føre Pearson g (strål eksponer skal utfø melig sjonsteknikk (2016). 17). tromboly 14 9,9 gode. målrettet r ette ofte. Mange :// Videre sammenlignet Tilgje optimalisert slik at undersøkelser det kun var i Norge har overvekt gsprotokol av og liten være vil åpne dat fått menli Projek Fischer As hos 8,5 evern barn/ Samtl var re Low lyse ål ngelig ble Stråle konvensjonell helseorgar (As unge, sjonskr e ainn 0,05. hadde ved at arbeid en gnet ings ikke se, hadd net 12 for beha Verdens de ungdo ige radiog fordi pasie at stort l for for at virksomhet vern : <http forskriften røntgenu om satt til til stede,Rad våetsam proto et ved en Ja og at det bleling økte produk beidere (9) effektiv dose med lavest mulig stråledose oppga og unge defineres av på plass, kan s Det (16-06-2018). ://ww e et sykehus med radiografers m samflere ndling rafer (n=14 Et koll har uare). (Elekt og stort spørsmålet utbytte de kommer nten først

Det barning ndersøke iograf kansni ALARA-prinsippet) t korrekt i bukregionen.

State til 19 år (3). Blant som ramm et bruk Chi-Sq usjon w.lovdata. om forflytn med av hjern vil si at erronisk radiografer eller ikke. Totalt overvektsradiografer forspr du til arbeid ved 5) besva har ns stråle av trom for osedyr få utstyre røntgenundersøkelse visning Reasonably Achivable, nisasjon (WHO) opp n ikke benyttemed om Konkl ledende ). radion i«Phi» lse i Signifiradi no>, ikke. Svarfr overvektsvi 30 21,0 norviser at det rådig protokoller om hvilke ekspo eslag med rte l mellom overvektstes forfantom pasi es av (n= 142) at de hadde ologiske vern. svarte 65 på som man sikrer ble brukt at metode bolyse sent til syke fått symp forskjel tørrelse Lederen 40–45 år har 25 ne 46,9 medis studien rksom het? til ente e ant mannlig ving samtidig under tilsie et SPSS stilli (200 slag, og en i Effekts ekven aldersgruppen fordele 67 stor i tome nering insk Denne rt man individnivå, årsaker het r kvinnelig også på voksne visning r at - en stud 5). Veiletansehe hus, Veile å stille kalkule ng phi-verdi institusjo En 141 og kan av Nors sen varier I eller Nei s med/ut bruk av kompe doselagt til med har til signifik røntgenund sr nelle Disse fikk (5, 6). I med tema fått målrettet mulig å oppnå sjonsutstyr hos strålinder 143. der nr.5. gjelder konven . på % av menn fedme. de aktu til forskal for (x2/n)) rådigh som kon tørrelse 0,03 ved sykehu fant vi ikke noen røntgen røntg k nevr etter denn men nå viser på slag. Man trombolyse te mello røntgenu belastnin fedme kan ie som test hadd det potensi ersøke kan være ansatt et mal BMI ble benyttet. ønsket diagnostisk informasjon kompresverdier % av kvinner og 20 en-når konvensjon for Videre ologisk av m e tidsp elle effektstakt nene kan gis ger på 165 Andelen og MR-a Veileder en Upptil ge får ble fore ser på om stråle Revid rift 23 16,1 uten kompre denn ulike kropps- g ved kon pasien- – Da vil utsete vieetab med overvekt (2). ligger i Tilgje g.logiske avdelin det å bruke effekt, het. en arbeidssted ot fem cm og 95 lse av etvirksom person. eller flere pasienter med Eksponering å vurder eriod foren e stud derfo stort barn inntil ppara av CT-d kelser til insti søke liten og med ndereffektiv vern spurt t kompresjon høy BMI når de ngelig ert utgav vi 30 cm ekstra fettlag Veileder 5 anbefales tillegg kommer andelen 23 16,1 som fått under radiografer som tlert tur. fedme i ell r ikke radiografers stråledoog utførte kg. Blant av ien at transpor e fra undersø I janu vi om :<https://w til pasient (16-0 om Ja tilsier modera tusjo vurder kontaktt som arbeider lser i buk vensjoetoden i – Mange få informas iagnostikk ing forteller en. med røntgen rekke helseproblevistet, at relativ trom 2018 bruk ett barne radiografer de åtte fagom visning pasie ikke hadde av 6-20 0,1 er ar 2014 de soml mellom ner, ekspo det = ket erfaringer sjonelle pasienter regio , (Elektesjonsm former. Resultatene vurder sjon for å redusere stråledosen ww.n Kompr Fedme kan føre til en isning om 18). nter kan bopersoner t forfl Helse e (10) i projek rådene.

145) svarte undersøkels forskjel pasiente radiogra var forsk kjentken, så en sykehus har jon fra både i forbindelse i den samme neidi = 0,3treerinsti Våre egne rpa.no 2-80 ronisk er, desto 28,2 nering ytniavhengig og karsykdommer, et underv bildekvalitet (6). og Omso med fedme. er vurder fedme. sjonst en faktor menheng husket ikke i 15 har vist nen. erog /publ ionen).er lite ha godt (n=12 = 0,5 nger målrett (n= 143) phi-ver jell i und på 35 ål 75 radiog 29phi-ver ter rgsde kvalit slik CT-b r med bukleie (15). jo større pasientene MR-stud med ikke tilga dose varierte med samt for å oppnå bedre artikkelen mer, eksempelvis hjerte- muskel- og Spørreskogen 52,8 40 var statist sverdier og pasien eknik k, TON hvilke svarte ditusjo 3 av til pasienter med ner haddspørsm voksen ken-regikasjo forb flattet – trygg arbeidsst fer hadde slag. at helsetilbudet ner>, fra studien E AGU studie rafer kun relasjon fedmering.og posi parte asert ier og tid at pasientposisjon ekspo 35 svarte de hadde fått under n samisk oginde ikke Nei 75 at det ment fått avhe ervisnin tomsorg, med å liggekerhet i helse e tjene en–bek effekt ogjemaet (13). viser i en abdom Forpåøvrige et.takILAR studie ng på MR av kroppsform Som en del av det offentige ansvar for å ved type 2 diabetes, hjerneslag, som jobbe signifi kant Resultatene et. (201 0,35 grafer svarte neringsproto ser istandard at Til gen konklud lse med rønte kan være sjonering av i Norg med hadde edet utfø ster, Kvalit fore usjon imidlerproblemer har de hjelp visnin hyperakuCT-studie brukt. vil gi kreftformer, som lavere medarbeidere tikk - og omso 2). for forbedringsarunder visnin de hadde fått spørselen storaveffektble send2010 benytte koll, e pågå problemer(2012-13). Oslo: r, sier overvekt rte over ngig av om ny kunn og sjelden 12 8,5 større et og standard Yanch genunder vanskelig 33 og av kjønn, kroppskonstitdosen frasom har radiologiske avdelinger skjelettplager og enkelte (projeksjont ved en overvektsvi blant de tt, og følgerGod målrettet gen. tokoll for rgstje ha Bildediagnos Uppo Excel t ut elek r være forberer med Friske nett peker I denn g under tiv stavekt oftskjem . og enda større e i studien skap. e eksponering radioneste pasientsik- satser, både ig Depa derfor bruker hun og forts spol t, R. N., WHO har vurdert 15 10,6 to under tronisk at steknikk søkelser i barn og rksom het Fakta. detaet rteme n. Meld. ingsinn Ja på ryggen Saini, fra 5.ble Micros Sahaburde tykktarmskreft (1, 3). derfo ringsv «overvek e artikkele iklinikk. skirurgi/ Easydeskrip etter: videreutdangrunnutdannelsen optimalisert spro. Funnen kan den effektiv medarbe eredt og slike pros ntet. utdann 15 radiog at avheng p = 0,05, ni, D. og ikke etoden

S. St. 10 Datainnbrukt erdier r ofte desembe og 80 økte reset og tabell. ål 1 ble kurs og V.,og tilrettela edyrer og on imageS. & Muell beid stråleretning Hahn avdelinger og nelse, tre , spørsm CT i diag å ligge i bukleieav at kompresjonsm 24,5 ider mellom 2 og svarte s, prosenarch Kontakt 0,03). Effekt p = 0,03, pasien ekspone20 der man tsvirksom n brukes begr , P.radiolo stort barn. eksponering rafer r 2013 giske bør frekvensam F., Kalra giske qualit er, P. R. (200 (n= 142) under eten i utdantiv statiskurspå nostik46,2 35 med radiologisk under internunder med en faktorbukregionen med 80 sprotokoll het» avdelinge (11) konklud gt. Buckley personen y: fiftee en vart til 3 bleling deskrip , M. K., formelle VED praktiskevalu ation internt 6). Effec mer på viktigh variere med entistikk resultater størrelsen ved tomsorg p = overvekt har overvekt for syke epet TONE om rurgi Nei 66 of dictat n-yea for avdeling. det januar brukt. vol. 240:apen 2 og31. e Til visning er, anbefalinger og teoretisk og t of obes aktuaeålfikk eringer i erte Studien innen r signifi ikke varier lenk både Kunnsk utfø hus longit 0,36 RISE stråleverns Dette spørsm ed ekspon på at spol Nord 2014. minst 2, ss.

(9). i Norge. isk kg, ved radiology te med et Til e til spør tilse ity radi kun der udina s og i/ mellom Statens iklinikk. skirurgi Disku kk pasiente res, må og praksis temet uk-435-439. tige læres pet for radiografer. Yanch ndttabell tomatik k l study 18 12,6 er en liten effekt fra 0,16– 0,19, kante , J.C., Behrm og 95kongress ingssys sjon og/eller repor Komp utførte overvektskirurg en e-po være forb ved tiv statisti resk overvektolomed frekven Stråledoser forJ.H.dosered barneprotokoll vært for165 cm r med nelseslø tikkrma kV og doseau astningen til overvek som deltakel info resjonsme størrelse. på deskrip og om arbeidsstedet forskjell optimalisert (2009).

Metode 24 16,8 i Købe Studien ble et utgakenvolumet st barnlogy, for an, R.H.,utdannpå at ts. n6, sjon og 9jema etRadio erIncrea sjonsmetoden ionen kanskje Ja ngsp og fedme har i de abdomen–bekke i abdo nikk. nhav har fokus Hend spørsmål kelser i fedm såen–bek

i spør ål 5sskr e av varieeredt på å møtski mellom under Det var ikke nsatt enn peker Tilmen obese om kompre en–bek ken-regand unkt av sed radiat liserer at dosebel ble vide sespørsm t.sam det er men- bekk toden ricks Innledning: Overvekt hadde overvektspolikli røntgenundersø Denne kt i abdom om sam fer har slike165 øke i kg. reunderssivanvend frefor et n avholdes patie Figur 2ostikk steders Radio og 95 rend

29,6 diagn forts undersø kt med fått målre ert på om radiog pasienter er mer sammederfor til kom& McCa ion dose Figur 1 utfordring hos den nts på pasicm praksis Bruker komp blir M.J. , stråledoser,visning i bildeLes mer logy, fored tykke kk med et barn att forfrem som enter ha (n= 143) sjon i abdom overlates til ndt frekven e grad e Ingen resemed økelsen. tiden. siste tiårene blitt en regionen viser hvor en-regionen vol. 252: tverrsnitstudien har 57,7 42 forhold ttet under e to sjeldenll blir undersø tiv statisti rarag? I 22.—24. mai. studien Uppo . from radio resjonsmeto sann følger og l for tid. Fristen oppfordres . Råheim Borg forfly tning å kun pers ogtil8inkl deskrip da graph n, overw rutiner t. burde derfor grafene tilkny Mål så fall: et kvantitativ deskriptivt Det finnes få studier bleuder et kvan E-postenforE. Trulsson, C Nei 82 tsde endet, R. radiologiske N., Saha 1, ss. 128Drive varstudien regione ic exam eight eringsprotokolsjekk forel viktig til Muell kjent. Det settingen synligvi var nød onli den i abdome 7 ge bruk om kjente stor andel av radionorske befolkningen.

Metode: Studien har Resultatene Hovedresu ttet pasien visning om å bely økte og bare behov fra r du med 0,03 Studien sign. internt på er, P. R. titativ ekspon Og, bør forskes øpig for tidlig påm Fristen og figur benytte ni, te 139. lisert inatio temet s vil mindre eksister dediker ter rg toden vendigkvens, se radi utdanningsinn7,7 konvensjonelle rønttil komp n–bek studiespesifikt elektronisk prosen imagi r på ns. noe det (2007). D. V., Hahn for kom id og program med denn for å erna t radiogra deskripti optima mer eller elding i gionen petanseheving og utdanningssys ble god ken-re du? Hold forbedringsarbe abdomen–be innen radiografi om tverrsnittdesign. Et forrutin funnsvite er at radiog ltater fra denne med fedme

, P. F., resjon ogra avdelinger for send noe faglig som arbeideng and Impac Pasientomso 4,9 11 inklutere på ncr2 . (det å åpne vn eller pass fer.

Gerva Dette til radiografer på image v Utv kjent 7 e er vedinterntpeta ger. Kurs

rafer kongresse Pusten på radiologiske på pasienter med fedme. studien nsehevin fers kken-region sme al ikke Radiografer delingeJourn is, even r, var obes barn.

-guid t of stort både 019.dk. vil si billig e inn abst som kans Ja av Nor ere på parame til lenken. genundersøkelser spørreskjema ble distribuert ransenum nskapelig satser, under visnin har fått lite ord kon visteavdelin søkelser ed interv ity on n D. & Buckley, of Roen skal dit alle ikli kje kunn

n. Kans tgeno aktist kont en, og ract ikke avdelinger i Norge. sk formelle gkurs og og tuelle målrettet bør fokusere ytterlig et ansvar å tilrettelegge detjone har entiopå. medical O., Ward og vil astningen logy, er 1. av innenvens mer barnerøntgenav Det ble ng av spø kje vi ingent) . Dog 26,1 e Resultater et ble registrert som svar på mer 360 datatjeneste samHelsetjenesten har 35 offentlige radiologiske og ikke minst med fedme g om forhold n. Amer lle røntbør enke gjor fire er vol. 188: en.no ing veldig lte mars, , E., Ryan studienTorre forskes ggian seksjon sest? (n= 142) t gjen pasiente påvirke dosebel lisering av er 14. rresskjema 699 ican utviklet til 37,3 37 radiografer i samtlige id og kompetanseøkn i, W. C. 2, ss. oldpust genu gjern met ri Norge. Det eller radio , A., Colin,post@h 4% 3% dert i denne avdelin ger kje i Easyresearch. rt

mars. til delt skjemaet fung ). Respond(NSD, refe- radiogra for forbedringsarbe optima Totalt besvarte 145 433logy skap om . De hadde begre pasienter som kan (200derfor e høre nder• utdanningssyste fedm Nei 53 etSpørre har fått nom å kart med departmen generelle spørresk ma Europ til gode.

200 ganger akel lser på gruppen og ler slik at ALAR Akomp fra deg e. Det barn blirt. 9). European W., Snow, A. 440.

0,22 sykehus egne ean Radio fire gang fer pilottestvert totalt målrette legg anonymi se i stud erte som entenes kjemaer registre som kommer pasientene Mange helseregioner spørreskjemaet. mer på barneundersøke er få institu resjonsmeto nset kunn- pasient

jema e om dersom Whatger, obes te er 11,3 & rotokol hold Fritt Til spørres ntgen. pasienn. tning 16 avdelin et. logy, ity for sam ien. can 145 som eringsp Sykeh t den, er radi de rund er. und and Forfly Skjevar du skal we 19, ss. for barnerø generel tykke Spørresk før ende Totalt og det ekspon le røntgen ogra juli 2014 sert og kob Datama E. Trulsso eksponeringsjoner som har • errøntgenavdeling ma blette og21inngår i analyse 36 25,4 298- do to help? the holde n, C. Råh på Tilgjengeligtusval også blir gjelden Norge. pasikjent t fedme, ervisning om fer: Ja lig verskomple Studien viser eventuelle behov for jema optimalisert eim Borg på gvoksne sproto som komfored : <http Bruker undersøkt erstart/ Fysis 309. besto

prinsippet lyser fra . Studien lingsnøkkeleterialet ble e Borge barn på Mål: Belyse radiografers Resultat og konklusjon: som jon ble revid beregne kompresjon >, (18-1 forrag på l k ://ww vi fikk registrert røntden i med og bruk fedme, konvensjonell e av 23 et med bak , C. Råheim 31,9 for kompetan165 cm koller for et stort fedme. de varert ing/ w.frit helse. (Elekt 2) primært Elis P.D. iles ved konvensjonelle at god n slett en mas bygger ant forskjel E. Trulsson 1-20 svarene abdomenRadiograf, med 45 i smetoden (n for lukk som kun ter tsyke avkryss grun er et stort potensial (n= 14 er kjen og arbe det 13). liten signifik kompetanseheving at de Nøkkelord: ronisk tross • The ler på 58,2 95 kg. Vider en et 3. nska har tilga ede tero gjenspe spørret. nsva det mangle forskjell id, nye tical essen ). til: rotokol husvalg.no/ =68) -bekken- kom avdelingene presjons e tverrsnittsstudi Av samtTakk av pasienter med fedme. svarte på tial guide 29% eringsp Nei 82 Studien viste joner med/uten overmellom enter. Dette reser powe fer. Til psspørsm flerv e var det ng tiloptimalisering, algs-, var riab 2014. Høgskolen ppgave i klin dataanaler radiog r, meta genundersøkelser seøkning på de radiologiske røntgen, e

ekspon plette, spørsmål. fene som på 0,28 ringspro

under ål to effec rafer og hvilkeach fakt enkelte optimal regionen, meto farøntgen-anal : proAldri (n i Buskeru å kartlegge om radio34% stort barn isk hels result et De 145 radiogra de 35 kontaktpersonen =23) angående Forskrift brukt, denne stud tilpabesvare om de har visning til for mellom instituset ved tre temaer hos voksne sset radilsea-påog 7 5,0 sykehus 71 % yrkeser iserte Dette er gjort gjennom når det gjelder konvensjonelle fedme. s. 2010ysis, and interpt size, statis elige og ei abdo tokoll ved

Fedme om 5,0 d ikke hadde ien kelsen har se tilgjeng erdier utførte Vi om og som ansett med eksp undervisning rksomh afer ogra .

7 Ingen. ble ni radiogrutfør etenCambridge retation undersø Vestfold men-bek likter: hadde overv år (tabell eringsv rønt Svært s som var om utfør bakgrun tabell 1, else vektsvi onePopulas Ja eller ikke.

Majorit else av grafer har fått målrettet undersøkelser på pasienter lige små jelden (n=20) es t den. k, ekspon på 95 Interessekonf of af over fem 95 kg.else Unive ns

, tilhør ektsvirksomved ken-regiogenu til studie eller disse hadde av arbei ndersøke nsvariab der spør spørsom i abdomen–bekkener kjent med og bruker bistand rsity som formidle kg blant arbei ende g i artikkele 165 cm og lradiogr 38 % (n=55/145) jeksjonsteknik . Dette kan oppfattsykeeksklu jon, ink (201 og 165økonomiske små av radiog Studien viste at Press forhold rundt fedme, Kompresjonsmetoden mottatt Sjelden ring tekniog d, bruk d.eringsarbeid). elser. nen av bygger ler.

49 34,5 lser t l 1–3 på nye . (n=20) m for veilednin omsorg ske kravekspon (n= 141) r på av arbei 1). Forsk lusj rafene ikke majoritetenhet cm. i abdomen–bekkensjon og sjelden brukt. Det målreter arbeide rift Radforu Analyse barneundersøk og pasient 88 62,0 dsuts under visnin (forsk lovda (Elektronisk liserte skriter onskrit kompresjonsmetoden tillegg ett barn i kli- Radiogr regionen er lite kjent artikkelskriving.I Artikkelen 2). Videre har fått afer som arbeide eller annen 62 % for optima ta.no rift omn til tyr og Nei

). Tilgje gruppe Ofte (n=3) erier undervisning til mhet, har undersø til optimalisert ekspo>, (16-1pasient masteroppgave målrettet s med en utforming.

Olsso utfør Analysen r/statis de færreste som at radiogr enskap, Institutt en i med offenafer ved radi ier Øvrige med fedme g med tanke regionen, har tilgang var liten forskjell mellom dataanalyser fra en og arn/ungdom n, M.-L., else på sykehu 2-20 ngeligkes 2,1 0,36** i denne : <http kte med og overvektsvirksode som ikke tiske for helsevit på ll for 17). i Buskerud A phan Barn blir også Hold rønte ble Tingb Svært o tsvirksomhet.ikke arbeidet røntgenundersøkelser ://ww av Fakultet Fedme hos b undesø 1,4 3 SPSS protoko nologi, Høgskol hus med en vensjone tlige avta ologiske insti Pust erg, A. kurs eller , hverken under pasienter tom study ikke fte (n=2 neringsprotokoll ved radiografer og arbeidssted. nisk helsearbeid, Høgskolen isning enn tet overvek de tsStatistic utført ved metode compt. At barn og helsetek ) i samsvarw.

Ja 2** ler som av et barn på 95 røntgenavdelinger.en 1/2019 lle rønt ressio r 145) oppga at ikkeson, show & Matts tusjoner radiografi Excel rådighe . hjelp (n=90/ fått mer underv s med en overvek len tema der som internunder utdannelse, n in conve ll,ingerthe tsvirksomhet. minat abdomen–bekken-regionen genundersøkt på generelle Vestfold fra 2014. genunder utfører 29% var 2010 s vers av og Vestfold (2010). sykehu avdeling ions. protoko lisert flest oppga visning.

5 der S.det å undersøke om det ntion r impo mot at det var lite samsvar Buskerud Figur s med overvek RHF kan ses i Radia målrette . For å jon 24 og Mic IBM t Radiologisk optima 1-3, ss. denne forskjel da arbeider på målrettet (n= 142) al diagn rtanceket Veilede søkelser konDet kg og 165 cm. Videre Resultatene peker tion Prote le på sykehu fire of ledelse på finne Dog kan t 78-8ernets ostic av radiografer her exact tes 2: Bruker komp isning i under visninat de hadde fått erg Diakona i Nor Kolleger og ction rnstilta forskjell rosoft delingen i de mål 4) t undervi med Strålev0. virksomhet. ning. Forfly klinisk relevan resjonsme Dosim X-rayller forskjell mellom undervisning ge, underv test **Fisc Svarfor g, var Klinikk, Lovisenb snin viktigste stråleve å være lite liten. etry, vol.exae protoko målrettet toden og Kirurgisk av pasi med temaet g (se tabe mellom 3.

Chi-Square står at det tolkes til pasienter tning og posisj forfly t139: har fått i abdom var så tabell Nordisk . hensiktsmessig lige størap *Pearson enter konvens ll 1, spør de som er onering en-bekkenSykehusKon med fedm forskjel for barn er mellom effektstørrelsen mangel på kunnsk for en radiogen daglig del av g Hold Pusten 1/2019 sjonell barns nord t lingen at

regio Hold gres visnin også av elig iske Pusten rønt arbeidet nen. e som

I Statens raf. Desto under s arra Det var som er tilpasse er det betenk Prosentforde tene er, 1/2019 land i Fore radiogra gen Målrettet ngen på målrettyngre pasien sjonsmetoden. es det Tabell 4: råder.

Videre desto protokoll fysi ning for . Bak kon ngeres ann Hold relser (6). ferTabell 4 viser fordeli temaet konom kompre virksomhete høyere krav r 5 anbefal Pusten 1/2019 åtte fagom Radiolo gres kes med voksen kere ethv stilles det med rns Veilede som en metode for Hold Pusten undersø sen står 1/20 n ert år 1/2019 20 og i isning barn form stråleve gi, 19 Pusten radiolog til sjon av hjelpe som Hold tet underv fagområder: Nordisk og går sam midler er for røntgen i bruk av kompre dose og for å oppnå og Fore på rund hvert arbeider vensjonell pasient ning gang arrange med å redusere for blan t de men lokale radi Radiogr 21 fem t. afi ogra fer, medog Nordisk isinske 23 22

24

FAGARTIKKEL

ringspotensialer Kvalitetsforbed lle røntgenunderved konvensjone e enter med fedm pasi på lser søke

Love nde med

Ses vi

Sammendrag

E.Trulsson, C

.Råheim Bor

MR-v eilede t tro mbo lyse

i Købe nim ai?

ge 25

Vinnerartikkelen sto på trykk i Hold Pusten nummer 1 2019. Husk at du finner tidligere utgaver av Hold Pusten inne på holdpusten.no (velg «Tidligere utgaver « på menyen øverst).

E. Trulsso

n, C. Råh

eim Borg

e

– Metoden er litt omstendelig, og det tar litt tid, men det er viktig at man tar seg tid til å bruke den der det er nødvendig.

– Til dette kan man bruke et bånd, for eksempel i plast, som strammes til, forklarer hun videre.

– Det høres vondt ut?

– Pasientene takler det bra.

Motivert av buskapet

– Har det at dere vant Fagartikkelprisen gitt mersmak, kan vi vente oss flere

6

fagartikler fra dere nå?

–– Det har jeg ingen planer om, og det er nettopp fordi jeg ikke er så god til å skrive. Hadde jeg vært det, hvis jeg skrev lett og flytende, hadde jeg tatt masteren mye tidligere, jeg ble ferdig for fem år siden, og kanskje ønsket å forske mer.

Men igjen, det er jo derfor det er så artig at vi fikk denne prisen.

Hun forteller at hun trosset skriveaversjonen fordi hun mener budskapet er så viktig.

I tillegg til heder og ære i radiografmiljøet får prisvinneren hvert år et grafikktrykk.

– Dessuten hjalp det å vite at man kan få bistand av dyktige folk i Radforum, noe vi fikk, sier hun og fortsetter: – Det var veldig viktig for meg å løfte frem denne pasientgruppen. n tone.rise@holdpusten.no

Hold Pusten 4/2020

FORBUNDSLEDEREN

Lønnsoppgjør i unntaksår Lønnsoppgjøret, tradisjonelt og kanskje noe sarkastisk omtalt som vårens vakreste eventyr, er som de fleste vet, utsatt fra i vår til i høst.

De sentrale partene i frontfaget kom i havn seint fredag kveld den 21. august etter mekling 23 timer på overtid. Resultatet innebærer en enighet om en norm og ramme for oppgjørene i år innenfor 1,7 prosent. Som vanlig gir dette en forventning om at de etterfølgende oppgjørene i stat og kommune kommer i havn innenfor denne rammebetraktingen.

Rammen for oppgjøret i år ble som forventet og er betydelig lavere enn de forventninger og prognoser på rundt 3,6 prosent man hadde før pandemien.

«Frontfaget skal være en norm over tid, det kan og skal ikke være hugget i sten som en fasit for det enkelte oppgjør.»

For våre grupper tar A dels forhandlingene til i Spekter den 25. august. Frist for videre forhandlinger sentralt og lokalt for våre avtales i de innledende rundene. Vi vil oppleve et sammenpresset løp i høst der alle sektorer i regelen skal gjennom sine forhandlingsrunder over et samlet sett kortere tidsrom enn vanlig.

Norsk Radiografforbund har siden 2004 fulgt den såkalte hovedmodellen i Spekter og helseforetakene, som betyr lokale forhandlinger der tillitsvalgte med sine utvalg forhandler i de enkelte virksomheter på vegne av våre medlemmer. Den lokale modellen har blitt fulgt også i de andre tariffområdene vi har medlemmer.

Nå er det likevel slik at selv om lokale forhandlinger omtales som hovedmodellen i Spekter, så følger langt fra alle sammenlignbare yrkesgrupper i sykehusene denne modellen. En stor gruppe som sykepleiere, men også ergo- og fysioterapeuter, følger ikke hovedmodellen og forhandler det meste av sin lønn gjennom sentrale forhandlinger.

rapporterer i økende grad at forhandlingene ikke oppleves som reelle, men at det kun handler om en fordeling av lønnsmidler, og det veldig strengt innenfor en frontfagsramme. Det som rapporteres slik, er ikke reelle forhandlinger. Mye av grunnen til at det er blitt slik, er en tiltagende streng tolkning av frontfagsrammen hos arbeidsgiver.

Riktignok innebærer frontfagsmodellen at de ulike sektorene følger opp, og at partene i de etterfølgende forhandlingene har resultatet fra frontfaget i mente. Men frontfaget skal være en norm over tid, det kan og skal ikke være hugget i sten som en fasit for det enkelte oppgjør, heller ikke i år. Om så blir regelen, vil frontfaget kunne miste sin legitimitet, og viktigere for våre medlemmer: Skjevheter opparbeidet over år blir vanskeligere å rette opp for partene ved forhandlingsbordet.

Rammen og innretning i oppgjøret i offentlig sektor forhandles av partene. Dersom oppgjørene for våre lokale tillitsvalgte og partene lokalt er uten handlingsrom, nærmer vi oss en situasjon med lønnsdiktat.

Lønnsdiktater er ikke den norske modellen verdig, og tankene går fort mot systemer i land vi slettes ikke ønsker å sammenligne oss med.

I et demokrati må lønnsforhandlinger være «friere» enn som så, og man må ha rom for å løse utfordringer. Det må gjelde også i et år der våre medlemmer har stått og står i frontlinjen i en stadig pågående pandemi og mange har gode grunner til samt forventninger om å bli ivaretatt i lønnsoppgjøret. n

bent.r.mikalsen@radiograf.no

Vi som forbund har, spesielt etter oppgjøret i 2018, opplevd den lokale modellen som krevende ved flere foretak. Våre tillitsvalgte og forhandlingsutvalgene har hatt vanskeligheter med å få gjennomslag for at blant annet minstelønnssatsene lokalt bør tangere de sentralt gitte minstelønnssatsene. Mange forhandlingsutvalg har opplevd at de står i spagat i de vanskelige prioriteringene som må gjøres mellom forbundets ulike grupperinger, det være seg grunnlønnsstigene, fagtillegg til ulike grupper som fag-/avdelings-/seksjonsledere, beskrivende radiografer, ledere samt godkjente spesialister.

Listen over grupper tillitsvalgte og forhandlingsutvalgene må søke å ivareta, er blitt lang. Spesielt i de foretak der man har hatt etterslepsproblematikk over år, har det vist seg vanskelig å vinne frem. Tillitsvalgte

Hold Pusten 4/2020

Forbundsleder i NRF, Bent Ronny Mikalsen.

FOTO: ANNE ELISABETH NÆSS

7

PÅ TOMANNSHÅND

Professor Lysdahl Det norske radiografmiljøet har fått sin andre professor: Kristin Bakke Lysdahl.

«Når man jobber med støtte og inspirasjon, kan man tåle stresset og motgangen som hører med.»

TEKST: TONE RISE Det var i april at Lysdahl ble inn-

I tre perioder (à tre år) var hun også aktiv i Norsk Radiografforbunds etikkråd.

– Der ble etikk i radiografenes hverdag hyppig og ivrig diskutert, forteller hun.

– Nå har jeg nettopp blitt med i en gruppe ved USN som skal utvikle undervisningsmateriale i etikk for bachelorstudenter i helsefag.

vilget personlig opprykk til stilling som professor innen bildediagnostikk ved Universitetet i Sør-Øst-Norge (USN). Hun blir med det den andre personen som er radiograf i bunn som får professortittel i Norge. Først ut var Solveig Hofvind, leder for Mammografiprogrammet. Hofvind, som også er Hold Pustens vitenskapelige redaktør, ble professor i 2011.

Tilfeldighetenes spill

Lysdahl forteller til Hold Pusten at hun, som så mange andre, litt tilfeldig kom inn i radiografifaget.

– Jeg ble tipset av en god venninne som mente det kunne være noe for meg, forteller hun. Året var 1983 og stedet var radiografskolen ved Rikshospitalet.

Etter grunnutdanningen bar det rett til videreutdanning i stråleterapi ved Radiumhospitalet.

– Under studiet hadde vi et spennende og ganske omfattende undervisningstilbud innen stråleterapi med teori på formiddagen og praksis på ettermiddagen. Dette foregikk ved Radiumhospitalet. Vi visste allerede i studietiden at det snart skulle etableres en videreutdanning i stråleterapi der, og det fristet, minnes hun.

«Ønsker du å ta en mastergrad, må du overbevise sjefer og kolleger om at det er smart å støtte dine ambisjoner – det vil lønne seg på sikt.»

Fra 1989 til 1994 jobbet hun som stråleterapeut ved Radiumhospitalet, tidvis var hun også innom som lærervikar på videreutdanningen i stråleterapi.

Etter hvert fristet det med mer utdannelse og hun tok hovedfag (eller master, som er det nærmeste man kommer i dag).

8

– Viktig med faglige støttespillere

Kristin Bakke Lysdahl er den andre radiografen som blir professor i Norge, sannsynligvis er hun også nummer to i Norden.

FOTO: PRIVAT

«Som radiograf har jeg vært en litt fremmed fugl i ulike forskningsmiljøer.»

Oppgaven handlet om hvordan risikoen forbundet med medisinsk bruk av stråling oppfattes i befolkningen. Dette ble det en Strålevern-rapport av i etterkant.

Stadig tilbake til etikk

– Du er opptatt av og har jobbet mye med radiografetikk. Husker når du begynte å bli opptatt av det?

– Etikkinteressen var der nok før radiografi-interessen, jeg valgte blant annet etikk som fag ved examen philosophicum i 1982. Da ble etikkinteressen vekket for alvor, siden har jeg fått påfyll gjennom kurs i medisinsk og helsefaglig etikk ved Universitetet i Oslo (UiO) og i profesjonsetikk ved OsloMet. Og etikk ble det mer av da Kristin Bakke Lysdahl ble stipendiat ved Senter for medisinsk etikk ved UiO, og senere postdoktor samme sted, det siste frem til 2017.

I doktoravhandlingen så hun på den økende bruken av bildediagnostikk og hvordan norske radiologer forholder seg til dette. Postdoktorarbeidet handlet hovedsakelig om etiske metoder i medisinsk metodevurdering (HTA).

Ifølge Lysdahl ble det lett med lys og lykte i Norden, uten hell, etter radiografer med professorkompetanse da man skulle få på plass bedømmelseskomiteen i forbindelse med hennes opprykkssøknad. Så langt Hold Pusten har klart å bringe på det rene, stemmer det at det foreløpig ikke er noen radiografer i de andre nordiske landene som har oppnådd professorkompetanse.

– Hva tenker du om at du er nummer to i Norge og sannsynligvis i Norden med radiografi som grunnutdanning som blir utnevnt til professor?

– For meg personlig er det selvfølgelig stas, men for profesjonen skulle jeg ønske at det var mange flere radiografer med forskningskompetanse på ulike nivåer.

– Det litt morsomme er at Solveig og jeg gikk på samme kull på grunnutdanningen i radiografi, sammen med mange flinke folk, forteller Lysdahl, og referer til tidligere nevnte Solveig Hofvind.

– Har du noen tips eller en oppfordring til andre radiografer og stråleterapeuter med tanke på radiografi- eller stråleterapifaglig forskning?

– Et stort spørsmål, men min viktigste oppfordring tror jeg må være at man skolerer seg formelt til å kunne drive med forskings- og utviklingsarbeid. Ikke bare fordi det er nødvendig for å bringe faget videre, men fordi det gir trygghet og mening i arbeidet for den enkelte, sier den nyslåtte professoren og fortsetter: – Heldigvis er det blitt enklere nå som det finnes masterutdanninger utviklet spesielt for radiografer og det gradvis åpner seg

Hold Pusten 4/2020

«Hvis jeg skal peke på tre ting som har preget reisen, vil jeg si: En god del tilfeldigheter, perioder med stress, og masse glede.» muligheter for å ta en ph.d. innen fagfeltet.

Likevel erfarer Lysdahl at det finnes radiografer rundt omkring som ønsker å ta en mastergrad, men som mangler støtte for det i sitt arbeidsmiljø.

– Min andre oppfordring er derfor: Ønsker du å ta en mastergrad, må du overbevise sjefer og kolleger om at det er smart å støtte dine ambisjoner.

Det vil lønne seg på sikt, tipser hun.

– Selv har jeg vært velsignet med noen sjefer som nærmest har pushet meg videre.

Det betyr veldig mye å være omgitt av fagfolk, det være seg kolleger, veiledere og sjefer, som har tro på at du kan få det til.

En 40 år lang reise

– Du underviser nå i ulike emner ved USN og veileder studenter. Hva med forskningen

din, hva slags prosjekter er du involvert i, og hva ønsker du å forske på i fremtiden?

– For tiden er jeg involvert i ulike prosjekter innen helsetjenesteforskning. Det handler mye om fornuftig bruk av ressurser – profesjonsutøvere og teknologier, særlig innen radiologi.

– Det jeg synes er mest spennende nå, er prosjektet til stipendiat Cathrine Chilanga, som jeg veileder. Hun ser på hvordan radiografer kan bidra i vurdering av henvisninger.

«Det betyr veldig mye å være omgitt av fagfolk, det være seg kolleger, veiledere og sjefer, som har tro på at du kan få det til.»

– Ved USN har jeg vært så heldig å kunne bidra i utarbeidelsen av en forskningsprofil for radiografgruppa som bygger på det vi alle har av faglig ballast. Det er viktig å være klar over at det tar årevis å etablere

seg innen et forskningsfelt.

– Si litt om reisen fra du begynte å studere, til du ble professor. Hvordan har det vært, hvilke inntrykk er sterkest til stede nå?

– Den reisen har vart i 40 år, så det er selvsagt mange inntrykk. Hvis jeg skal peke på tre ting som har preget reisen, vil jeg si: En god del tilfeldigheter, perioder med stress og masse glede. Jeg husker godt uroen for ikke å finne fram til tema og veiledere, som radiograf har jeg vært en litt fremmed fugl i ulike forskningsmiljøer. Men jeg var utrolig heldig som fant fram til spennende temaer og gode folk i gode miljøer, både for mastergradsog doktorgradsarbeidet. Når man jobber med støtte og inspirasjon, kan man tåle stresset og motgangen som hører med, sier Lysdahl og legger til: – Så er det klart jeg husker høydepunkter og gleden ved å få til det jeg underveis slett ikke har vært trygg på at jeg ville klare, det være seg en eksamen, en presentasjon, en publisering eller en opprykkssøknad. n tone.rise@holdpusten.no

Holder litt trofast for deg?

Holder det at det du leser er nesten sant?

Samfunnet preges av en overflod av informasjon, gjennom etablerte og nye kanaler. Fagpressens 216 medlemmer er alle spesialister på sine områder.

Titler med kvalitetsstempelet Fagpressen forplikter seg til å bringe deg uavhengig og pålitelig innhold – underlagt Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten. Dette gir kvalitetsjournalistikk, som bidrar til en konstruktiv samfunnsdebatt. Våre medier har 1,9 millioner* månedlige lesere på nett og nær 3,9 millioner** abonnenter og mottakere av papirutgaver.

Det er avgjørende for oss at det du leser er til å stole på.

Les mer om viktigheten av kvalitetsjournalistikk på fagpressen.no/palitelig * ComScore/Kantar **Fagpressens opplagskontroll

Hold Pusten 4/2020

9

COVID-19

På jobb i pandemiens episenter Latin-Amerika hadde i midten av august registrert over seks millioner koronatilfeller, og regionen regnes nå som pandemiens episenter. Det merkes godt på de bildediagnostiske avdelingene.

TEKST: TONE AGUILAR

10

Radiografer på jobb i Latin-Amerika lever med en konstant redsel for å bli smittet.

– Noe av det vanskeligste i forbindelse med pandemien er å redusere den menneskelige kontakten med pasientene til et minimum, sier Maria Camila Chavez Jimenez til Hold Pusten.

Hun er radiograf ved det nasjonale universitetssykehuset i Colombia, Hospital Universitario Nacional (HUN).

– For mange pasienter er nervøse når de kommer til undersøkelser, spesielt til CT, og derfor bruker vi vanligvis god tid til å forklare dem prosedyrer og å roe nervene deres, fortsetter hun.

Samtidig forteller generalsekretær Luis Campos i paraplyorganisasjonen for radiologiforeninger på det amerikanske kontinent, Colegio Interamericano de Radiologia (CIR), til Hold Pusten at bruken av CT har skutt i været i

Hold Pusten 4/2020

«Vi ser blant annet at regioner i Brasil og Mexico, landene med størst befolkning og hvor smitten er høyest, ikke har nok CT-skannere.» forandringer i lungene, blir pasienten behandlet som covid-19-positiv til det motsatte eventuelt er bevist.

Bildediagnostikk er følgelig blitt en svært nyttig hjelp i den kampen LatinAmerika kjemper mot koronaviruset.

Og CT benyttes både for å stille en tidlig diagnose og til å følge opp eventuelle komplikasjoner og ettervirkninger av viruset.

– Blant annet er CT nyttig for å følge opp situasjoner som lungefibrose, som er blant de vanskelige ettervirkningene av covid-19, sier Campos.

Flere CT-skannere, men likevel fullt

Bruken av CT har nærmest eksplodert i flere latinamerikanske land i forbindelse med koronopandemien,forteller Luis Campos i paraplyorganisasjonen for radiologoforeninger på det amerikanske kontinent.

CT gir tidlig diagnose

Hospital Universitario Nacional i Colombia er et av sykehusene der trykket av koronapasienter har vært og er stort.

Latin-Amerika etter at pandemien brøt løs.

– Både røntgen og CT blir mye brukt blant pasienter med covid-19 eller der hvor det er mistanke om covid-19, men det er spesielt CT thorax som har hatt en eksponensiell økning, og i hele regionen er denne delen av de bildediagnostikken fullsatt, sier CIR-lederen.

Hans organisasjon rommer foreninger fra til sammen 26 land.

Hold Pusten 4/2020

En viktig årsak til at CT har fått en så essensiell rolle i latinamerikanske land, er ifølge Campos at det mange steder tar dager før svaret på koronaprøvene er klare.

– Den kan ta en uke før pasientene får prøvesvaret, sier generalsekretæren i CIR. – Dette er tilfellet i mange av landene i Sentral-Amerika, men også i de større landene som Brasil og Mexico.

Variasjonene i regionen er riktignok store, og ifølge den latinamerikanske foreningen for klinisk biokjemi, Colabiocoli, varierer prøvesvarene fra 12 timer til to uker.

– Med dette som bakteppe er det mange leger som ber om CT thorax for å se om det er forandringer i lungene og for å sette i gang med behandlingen så fort som mulig, sier Campos og presiserer at alle tilfeller hvor CT indikerer

Selv om den prinsipielle bildediagnostiske undersøkelsen er CT, så brukes også røntgen thorax mye.

– Det er i mange tilfeller et spørsmål om tilgjengelighet, medgir Campos.

– Og når det ikke er nok ressurser innen CT, så tyr man til røntgen thorax i stedet, selv om disse ikke gir så gode indikatorer som CT. For selv om de latinamerikanske landene har fått flere CT-skannere i forhold til innbyggertallet det siste tiåret, så medgir generalsekretæren at det likevel ikke strekker til alle steder.

– Vi ser blant annet at regioner i Brasil og Mexico, landene med størst befolkning og hvor smitten er høyest, ikke har nok CT-skannere, uttaler Campos.

– Det samme gjelder flere av de mindre landene i Mellom-Amerika.

Blant innlagte pasienter som det kan være komplisert å flytte på, brukes mobile røntgen apparater.

– Og noen av landene anvender også lungeultralyd, sier generalsekretæren. – Men det er som regel på intensivavdelingen når pasienten ikke kan flyttes på overhodet.

Dobbelt så mange undersøkelser

Ved HUN i Colombia forteller Sanchez Jimenez at de benytter både røntgen thorax så vel som CT thorax.

11

COVID-19

«Det var nok en fordel for oss at vi var en av de senere regionene hvor smitten kom for alvor, fordi slik kunne vi lære av hvordan de hadde møtt situasjonen i Europa og USA, og vi kunne forberede oss litt bedre.»

– Når en pasient legges inn hos oss på grunn av covid-19, tar vi som regel røntgen thorax først, deretter eventuelt CT, det avhenger av hvilket sykdomsforløp pasienten har, sier radiografen.

Hun avklarer imidlertid at de følger opp med kun røntgen når det lar seg gjøre.

– Dette fordi vi forsøker å utsette pasientene for så lite stråling som mulig, samt at det er lettere å ta med det mobile røntgenapparatet inn til pasientenes rom i stedet for å måtte transportere dem til røntgenavdelingen.

Begge undersøkelsene har økt til over det dobbelte etter at smittebølgen i landet begynte å øke betraktelig i juni.

– Vi tar i dag rundt 20 røntgen thorax og 10 CT thorax per skift, informerer Sanchez Jimenez og legger til at det er tre skift per dag.

Med dobbelt så mange undersøkelser om dagen og tidkrevende prosedyrer med desinfisering og smittevern, medgir radiografen at arbeidsmengden er stor.

– Vi har hyret inn flere radiografer, men når en kollega må i karatene eller blir syk, så må vi andre steppe inn, forteller hun.

– Det vi gjør, er å turnere, slik at jeg tar turnusen en dag og en annen radiograf neste og så videre, slik at vi fordeler arbeidsmengden så godt det lar seg gjøre.

Like prosedyrer

Protokollene på røntgenavdelingen og ellers på sykehuset er nå godt innarbeidet, forteller Jimenez.

– Det var nok en fordel for oss at vi var en av de senere regionene hvor smitten kom for alvor, fordi slik kunne vi lære av hvordan de hadde møtt situasjonen i Europa og USA, og vi kunne forberede oss litt bedre, sier Sanchez Jimenez.

– Selv om dette er en situasjon man aldri er helt forberedt på.

12

Det er utfordrende å redusere den fysiske kontakten med pasientene til et minimum, forteller radiograf Maria Camila Chavez Jimenez.

Blant tiltakene som har blitt satt i verk er egne soner for koronapasienter, avstand på venterommene, desinfisering av apparater, rom og annet utstyr, fysiske barrierer som glassvegger som skiller områder fra hverandre, bruk av smittevernutstyr og så videre.

Campos i CIR forteller at prosedyrene ved røntgenavdelingene er svært like i hele Latin-Amerika.

– Og de ulike nasjonale bildediagnostiske foreningene, spesielt i de større landene som Argentina, Chile, Colombia, Brasil, Mexico og Peru, har komet med egne retningslinjer, mens foreningene i de mindre landene i stor grad har kopiert disse, sier han.

Han trekker riktignok frem at det er forskjell på hvor stor smitten er ulike steder, og at dette påvirker enkelte prosedyrer, som for eksempel hvor ofte det desinfiseres.

– Enkelte steder desinfiseres det mellom hver eneste pasient, mens det andre steder etter et visst antall pasienter, sier han.

Ellers finnes noen tiltak som er spesifikke, et eksempel på dette er Mexico, hvor de har funnet opp et lite gjennomsiktig plasttelt som dekker pasienten og CT-skanneren for slik å redusere smitten.

Måneder med mye smitte i vente

Mange strenge prosedyrer til tross, Campos ser for seg flere måneder med mye smitte og travle røntgenavdelinger i

«Vi forbereder oss på at smitten kommer til å forbli like stor i tiden framover.» regionen. Med over seks millioner bekreftede covid-19-smittede i midten av august har Latin-Amerika flest i verden. Flest smittede er det i Brasil med mer 3,3 millioner, og deretter følger Peru og Mexico med i overkant av henholdsvis 535 000 og 522 000 tilfeller. Colombia og Chile befinner se også blant de ti landene i verden med mest smitte.

– Vi forbereder oss på at smitten kommer til å forbli like stor i tiden framover, sier Campos.

Hold Pusten 4/2020

CT har fått en viktig rolle innen tidlig koronadiagnostikk i Latin-Amerika, blant annet fordi det kan ta dager før man får svar på de molekylære koronatestene. Her fra CT-sjalterommet ved Hospital Universitario Nacional de Colombia (illustrasjonsbilde).

– Og det er flere årsaker til at det er så vanskelig å kontrollere covid-19-smitten.

I tillegg til høy befolkningstetthet flere steder, peker han på sosiale og kulturelle årsaker.

De fleste latinamerikanske landene har strenge restriksjoner med hensyn til befolkningens bevegelsesfrihet. Men den økonomiske situasjonen tvinger mange til å selge ting på gata eller jobbe i smitteutsatte sammenhenger for å ha mat på bordet.

Hold Pusten 4/2020

– Det begynner dessuten å bli mange måneder med strenge tiltak hvor vi har så å si portforbud og kun kan dra ut for å gå på jobb og for å gå på butikken, sier Sanchez Jimenez.

En situasjon som i tillegg til en hverdag preget av mer arbeidspress på røntgenavdelingen, er utmattende og stressende.

– Ved sykehuset har avdelingen for psykologi gitt støtte til alle ansatte for å hjelpe oss å håndtere det emosjonelle i denne situasjonen, forteller hun.

Usikkerhet og redsel for smitte forblir en viktig bøyg de må komme over.

– Vi har heldigvis nok smittevernutstyr til å beskytte oss, og rutinene ellers har kommet godt på plass, sier hun.

– Samtidig vet vi, i hvert fall her ved sykehuset, at vi har kapasitet, både når det gjelder utstyr og menneskelige ressurser til å ta imot flere pasienter, hvilket vi forventer at vil komme, sier radiografen. n post@holdpusten.no

13

KRONIKK

Augmentet virkelighet (AR) slik man ser den gjennom Microsoft sine Hololenses. Radiograf Carl Petter Skaar Kulseng, som har utviklet det nevrale nettverket, holder frem en 3D-printet knemodell. Til høyre svever hologrammet av samme kne.

Hvordan ordne 25 millioner puslebrikker på 40 sekunder AV KJELL-INGE GJESDAL I over et år har Sunnmøre MR-klinikk, med støtte fra Innovasjon Norge og i samarbeid med NTNU Ålesund og ortopene på Ålesund sjukehus, bygget opp kompetanse innen medisinsk anvendelse av kunstig intelligens på ledd.

For å finne begynnelsen på dette prosjektet, må man gå litt over et år tilbake i tid, gjerne til 6. mars-utgaven av Sunnmørsposten, der man møter overskriften «Åpner unik ledd-lab på Ålesund sjukehus». Ortopedene Andreas Dalen og Terje Vagstad formidlet under intervjuet at ved det nye biomekaniske laboratoriet vil man kunne simulere og teste ut

14

Kjell Inge Gjesdal er radiograf, forsker og daglig leder ved Sunnmøre MR-klinikk.

FOTO: TONE RISE

både gamle og nye operasjonsteknikker.

Roboten er den eneste i sitt slag i Norden og vil kunne erstatte kostbare utenlandske studieopphold. Med seg på laget har ortopene ingeniør Aleksander Skrede fra NTNU Ålesund som programmerer robotarmen til å kunne bevege seg med millimeterpresisjon.

Hva har MR-klinikken på Moa og bruk av kunstig intelligens å gjøre med det nevnte samarbeidsprosjektet? Vel, forut for leddoperasjoner må røntgen-, CT- eller MR-bilder studeres. Og av disse bildemetodene gir MR-bildene den mest nøyaktige gjengivelsen av leddenes anatomi. Hva om bildene kunne brukes til noe mer enn å avsløre en skadet menisk, et avrevet korsbånd eller en skulderbetennelse? Hva om de samme bildene kunne brukes til å lage tredimensjonale modeller?

En slik modell av pasientens eget kne kan nå 3D-printes, og legen kan sammen med pasienten enklere forklare både diagnose og behandling. Modellen kan også overføres til VR-briller der leddet svever

Hold Pusten 4/2020

«Hva om bildene kunne brukes til noe mer enn å avsløre en skadet menisk, et avrevet korsbånd eller en skulderbetennelse?» som en tredimensjonal luftspeiling (hologram) som flere kan studere samtidig. Som del i det store leddsamarbeidsprosjektet har MR-klinikken på Moa både 3D-printet kneledd og brukt VR til å visualisere leddene.

For å muliggjøre disse formene for 3D-visning, har man også måtte lære seg å bruke kunstig intelligens. Uten å bruke dette nye fantastiske verktøyet, tar det cirka en uke å lage et tredimensjonalt kneledd som er synlig gjennom VR-briller. Dette er urealistisk tids- og ressursbruk på et sykehus.

Kunstig intelligens har mange varianter, i vårt arbeid har vi brukt det som kalles dype nevrale nettverk. Dette er en metode der datamaskinen simulerer hjernens læringsmetode. For å lære datamaskinen å gjenkjenne anatomiske strukturer i leddet har vi matet inn bilder fra 20 ulike personer, og vi har også matet inn fasiten for hvert av disse knærne for 13 ulike anatomiske strukturer. Til sammen er det over 6 milliarder informasjonsbrikker i et slikt system, og vi har latt maskinene stå i nesten tre uker sammenhengene for at de skal lære å gjenkjenne hver av disse 6 milliarder brikkene.

Tilbake til tittelen på denne teksten. For å teste hvor flink datamaskinen er blitt til å lære å gjenkjenne knestrukturene, har vi matet inn MR-bilder fra et ukjent kne, altså et kne som ikke har vært med med i treningsprosessen. MR-bildene fra et slikt kne består av 25 millioner puslebrikker.

«Det mennesket bruker en uke på å gjøre, bruker datamaskinen mindre enn ett minutt på å utføre.»

Svaret er 40-60 sekunder. Det mennesket bruker en uke på å gjøre, bruker datamaskinen mindre enn ett minutt på å utføre.

Nøyaktigheten i datamaskinens segmentering i forhold manuell segmentering vil man kunne lese om i den vitenskapelige artikkelen vi håper er klar i løpet av 2020. Det vi kan si nå, er at våre nøyaktighetstall viser at kunstig intelligens brukt til anatomisk segmentering av MR-bilder fungerer. Og om kort tid kan man laste ned programmet som, dersom det blir matet med de riktige MR-bildene, utfører segmenteringen og viser 3D-modellen på minutter. Programmet er utviklet av Magnus Øye, student ved NTNU Ålesund.

Når tredimensjonale leddfremstillinger lar seg utføre på sekunder, åpner dette nye muligheter, utover det å vise modellen enten fysisk eller virtuelt. Ønskedrømmen til avdelingssjef Erland Hermansen ved ortopedisk avdeling ved Ålesund sjukehus er at det biomekaniske laboratoriet i fremtiden suppleres med en kirurgisimulator. Den første utfordringen er løst ved hjelp av samarbeidet mellom Sunnmøre MR-klinikk, NTNU Ålesund og Ålesund sykehus. Det videre arbeidet har som mål å få frem en prototype på en slik simulator i løpet av et års tid.

Ifølge signaler vi har fått fra Institutt for IKT og realfag ved NTNU ser de med spenning på potensialet som ligger i dette tverrfaglige samarbeidet. n post@holdpusten.no

Hold Pusten 4/2020

Fiksert pasient gir bedre bilder.

Pearltech kokong for å fixere en baby.

Ingen kan holde seg helt urørlig. Om ikke annet så puster vi. Alle bevegelser innebærer uskarpe bilder ved datatomografi og magnetrøntgen. Dessuten kan man iblant få pasienter som overhodet ikke klarer å ligge stille.

Løsningen på problemet finnes i Pearltech og IFix hjelpemiddel for å fiksere pasienten mens undersøkelsen pågår. Les mer om produktene på vår hjemmeside.

Du er velkommen til å kontakte oss.

Calmed for røntgen info@calmed.se +46 (0)31 281 795

www.calmed.se

15

KUNSTIG INTELLIGENS

Kunstig intelligens effektiviserer MR Ved Odense Universitetshospital i Danmark er de i gang med et prosjekt som ser på hvordan kunstig intelligens kan optimalisere MR-undersøkelser.

TEKST: TONE AGUILAR – Fokuset er å spare tid i MR-maskinen, og det vi ser på, er hvordan kunstig intelligens kan supplere radiologenes og radiografenes arbeid, sier Benjamin Rasmussen til Hold Pusten.

Han er lege og forsker ved Avdelingen for radiologi ved Odense Universitetshospital og Syddansk Universitet, og han deltar i det pågående prosjektet rundt kunstig intelligens og MR ved sykehuset.

Letter arbeidet

Radiografenes arbeid vil bli lettere med denne teknologien.

– Ved MR gjøres forskjellige sekvenser, og noen ganger er det behov for flere sekvenser enn det man først antar, eller det kan være man skanner for mye, sier Rasmussen og forklarer videre: – Det er her den kunstige intelligensen kan komme inn. Den stiller ingen diagnose, men den sier: «Obs! Her er det noe som ikke er som det skal.»

Mens undersøkelsen foregår, kan den kunstige intelligensen si at her er det noe, slik at lege må tilkalles for å kikke på bildene, eller at det er nødvendig å gi kontrast.

– Og hvis man for eksempel trodde det var en hjernesvulst, men det viser seg at det ikke er det, så holder det å søke på tre sekvenser, og man behøver ikke de siste fem, forklarer han.

Evaluering av algoritmer

Teknologibedriften Cerebriu er med som samabeidspartner i prosjektet, og dataene som legges til grunn for algoritmene i den kunstige intelligensen, er hentet fra India.

– Men nå skal vi se hvor godt disse algoritmene fungerer på en skandinavisk befolkning, sier Rasmussen og fortsetter: – Det er mange utfordringer med hensyn til å utvikle kunstig intelligens, og en av dem er hvordan vi skal utvikle algoritmene.

16

ILLUSTRASJONSFOTO: ISTOCK

«Det er her den kunstige intelligensen kan komme inn. Den stiller ingen diagnose, men den sier: «Obs! Her er det noe som ikke er som det skal.»

Han presiserer at selv om en algoritme er evaluert og godkjent i Kina eller India, så er det ikke sikkert den fungerer i Norden.

Studien begynte i fjor høst, og resultatene av prosjektets første fase skal etter planen publiseres i løpet av sommeren.

– Vi vet imidlertid ikke hvor mye tid som spares i MR-maskinen ennå, sier Rasmussen.

Dette kommer de til å se på i en pilotstudie som starter opp etter sommeren.

En hjelp, men ingen erstatter

Prosjektet skal også se på henvisninger og hvordan kunstig intelligens kan gjøre disse mer effektive.

– Når henvisninger sendes til radiologisk avdeling, vil den kunstige

intelligensen gå inn og se om det er noe som mangler, sier forskeren.

– Og er det tilfellet, gjøres henvisningen på nytt slik at radiologene slipper å bruke tid på dette.

Denne delen av studien ligger litt frem i tid.

Fokuset er først å se på selve skanningen, og å utvikle algoritmene som gir radiografene umiddelbar tilbakemelding om at her trengs det ikke flere bilder, slik at det ikke tas bilder som ikke er nødvendig. Eller at det må tas flere bilder når det er behov for det.

Rasmussen understreker at dette kan være et svært nyttig hjelpemiddel for å imøtekomme den økte arbeidsmengden på bildediagnostiske avdelinger.

– Vi bruker stadig mer bildediagnostikk, og det kommer flere komplekse undersøkelser, sier han.

– Kunstig intelligens kan hjelpe oss til å ta unna en del av den økte arbeidsbyrden, men det vil ikke bli behov for færre radiografer og radiologer av den grunn. n post@holdpusten.no

Hold Pusten 4/2020

oer e/samb ll e f e t k PS! E våre å kjøpe kan ogs nger! forsikri

Uførhet kan snu livet opp ned!

– Kunne du ha klart deg på uføretrygd?

Lønn 400 000,500 000,600 000,-

Uføretrygd 264 000,-* 330 000,-* 395 000,-*

*) Uføretrygden fra NAV beregnes ut i fra pensjonsgivende inntekt de siste fem årene. Uføretrygden utgjør 66 % av gjennomsnittlig inntekt i de tre beste årene. Du kan maksimalt få utbetalt 66 % av 6 ganger gjennomsnittlig grunnbeløp (6G).

Å miste store deler av inntekten kan få enorme konsekvenser for hverdagslivet og hele familien.

For å kunne leve livet omtrent som før, trenger du en uføreforsikring.

Norsk Radiografforbund har sannsynligvis den beste forsikringen for deg.

Kontakt oss i dag!

Forsikringen leveres av Tryg

Norsk Radiografforbund – Forsikringskontoret | Tlf 23 11 35 89 | post@forsikring.radiograf.no | www.radiograf.no/forsikring

MR-TEKNIKKER

Den ene av de to teknikkene forskerne har kombinert, måler myelinet rundt hjernens nervetråder, noe som skades ved multippel sklerose.

Kombinerte MR-teknikker, fikk pris Forskere ved Karolinska universitetssjukhuset ble tildelt pris for forskning med MR-teknikker på pasienter med multippel sklerose.

TEKST: TONE AGUILAR FOTO: TV4 – Vi fikk prisen for en kombinasjon av to MR-teknikker, forteller Tobias Granberg til Hold Pusten.

Han er radiolog på nevroradiologisk avdeling ved Karolinska universitetssjukhuset og leder for forskningsgruppen som står bak prosjektet, «Rapid in vivo myelin and neurite density imaging – New promising quantitative and tissue-specific biomarkers for predicting disease progression and treatment response».

– Den ene teknikken måler myelinet

18

rundt hjernens nervetråder, noe som skades ved multippel sklerose, og den andre måler mengden nervetråder, sier han og fortsetter: – Disse teknikkene er veldig komplementære, og man kan bruke dem for å se hvilken behandling som passer best for pasienten og hvordan det går med pasienten på sikt.

Prisen han fikk, er MERCK Grant for Multiple Sclerosis Innovation 2019.

Denne deles hvert år ut av legemiddelforetaket Merck til innovativ forskning rundt multippel sklerose. Her kan du lese prisutdeleren sier om prisen til Granberg i en pressemelding.

Kvantitative bilder

Arbeidet med MR-teknikken for å måle myelin, nervetårdenes isolering, har pågått ved Karolinska siden 2013.

– Teknikken er syntetisk MR, og den

handler om at man i stedet for å ta mange ulike bilder med litt justering hver gang, heller tar en lengre bildeinnsamling, forklarer Granberg.

– Så forsøker man å få fram de faktiske fysiske egenskapene som man kan måle slik at det blir kvantitative bilder.

Og med bakgrunn i disse målene gjøres avanserte bildeanalyser og matematiske utregninger for å estimere hvor mye myelin som finnes i hjernen.

– Metoden består av tre deler.

– Den første er en programmering av selve bildesekvensen, deretter utviklingen av programvare som analyserer bildene, og til slutt selve modellen for å beregne myelinet.

I dag er teknikken tilgjengelig både på Siemens og Philips sine magnettomografer.

– De siste fem årene har vi jobbet med å vise at metoden faktisk fungerer, sier han.

Hold Pusten 4/2020

Tobias Granberg.

Den andre av de to teknikkene forskerne har kombinert, måler mengden nervetråder.

«Disse teknikkene er veldig komplementære, og man kan bruke dem for å se hvilken behandling som passer best for pasienten og hvordan det går med pasienten på sikt.»

– Vi har hatt tilgang til donerte hjerner fra MS-pasienter, og disse har vi studert både med denne MR-teknikken og i mikroskopet.

Og disse studiene har vist at man kan avbilde myelin med teknikken.

– I tillegg har det vist seg at den kan forutsi hvordan det går meg pasientene både fysisk og kognitivt etter en toårsperiode, utdyper Granberg.

Ser på effekten av medisiner

Et annet viktig aspekt ved forskningen er at den kan se på hvordan behandlinger og legemidler fungerer.

– Hittil har MS-medisiner fokusert mye på å hemme sykdomsaktiviteten, presiserer radiologen.

– Men vi tror at visse legemidler kanskje hjelper hjernen å gjenskape myelin, og effekten av disse kan man bare se hvis man kan måle myelinet.

Den andre MR-teknikken som inngår i studiene Granberg står i spissen for, måler antallet nervetråder i hjernen.

– Det er en diffusjonssekvens hvor man anvender mer enn én diffusjonsstyrke, avklarer han.

Hold Pusten 4/2020

– Da man har mer enn én diffusjonsstyrke, så kan man finne ut av hvilken del av diffusjonen som er inne i nervetrådene og hvilken som er utenfor og slik beregne nervetrådenes tetthet.

Han presiserer at i blant kan skadene hos MS-pasienter bli så store at nervetrådene slites av og dør, og at det er da man får permanente skader i nervesystemet.

– Derfor er det veldig viktig både å kunne måle effekten av et legemiddel på myelin, men også på selve nervetråden, avklarer han og legger til: – Nettopp derfor utfyller disse to MR-teknikkene seg så godt.

Fortsetter i samme spor

Granberg forteller at han begynte å forske på MR allerede som legestudent.

– Jeg synes MR var fascinerende, spesielt det at man kan gjøre så mye med et verktøy samtidig som det ikke er skadelig for pasientene på sikt, sier han.

I begynnelsen arbeidet han med demenspasienter.

– Noe jeg fortsatt jobber med, men det er MS som er hovedfokuset mitt nå for tiden, medgir han.

FOTO: KAJSA MÜLLERSDORF

Og i tiden framover skal han og kollegene fortsette å forske på metoden med å måle myelin.

– Prisen har stor betydning i så henseende da den tillater oss å fortsette i samme spor og å videreutvikle metoden ytterligere, sier radiologen.

I den første studien de nå skal i gang med, skal de igjen bevise at metoden faktisk avspeiler mengden myelin, og at det er forskjeller på MS-pasienter og friske pasienter.

– Vi skal følge flere MS-pasienter med MR-undersøkelser for å se hvordan behandlingene de får, påvirker mengden av myelin i hjernen, forteller Granberg.

De viktigste ringvirkningene av denne forskningen, understreker han, er mulighetene den åpner for å se på hvordan ulike behandlinger og legemidler virker på myelin og nervetråder.

– I tillegg til å se på effekten av diverse legemidler, vil vi studere hvordan stamcelletransplantasjoner blant MS-pasienter virker, sier han og utdyper: – Fordelen med stamcelletransplantasjoner er at pasientene får tilbake sine egne stamceller og at de kan bli helt friske etter 5-10 år.

– Da er det viktig å vise om det virkelig er slik at de blir friske.

Og for å vise dette vil de benytte de to MR-teknikkene som han fikk Merckprisen for.

– Men vi vil også komplementere den med andre metoder som PET, slik at man kan se hvordan aktiveringen av immunceller skjer i hjernen, avklarer radiologen. n post@holdpusten.no

19

COVID-19

UL kan gi tidlig svar hos koronapasienter Italienerne ser nærmere på om lungeultralyd kan være effektivt for å oppdage lungebetennelse hos covid-19-pasienter.

TEKST: TONE AGUILAR Det er forskere ved det italienske

sykehuset Guglielmo de Saliceto som har satt i gang en studie som har spesielt til hensikt å vurdere om lungeultralyd kan være et effektivt hjelpemiddel for å diagnostisere lungebetennelse ved covid-19-infeksjon.

Tidlige resultater av denne er omtalt på diagnosticimaging.com. Studien sammenligner resultatene av CT og lungeultralyd blant covid-19-pasienter på akuttmottak, og den kommer frem til at de to undersñkelsesmetodene sammenfaller i høy grad.

Forskerne presiserer at det trengs flere studier, men de anbefaler lungeultralyd som et tidlig diagnostisk hjelpemiddel for koronarelatert lungebetennelse blant pasienter på akutten.

Raskere og smidigere

– Hvis forskningsresultatene viser at ultralyd er presist nok ved covid-19, så er dette en mye raskere og smidigere måte å kunne påvise tilstanden på, sier sonograf og leder av Ultralydklinikken Dag Harald Hovind til Hold Pusten.

– Pluss at vi har fordelen med at dette ikke gir ioniserende stråling.

Han legger til at det er viktig at ultralyden må utføres på riktig måte.

– Ulempen er at radiografer uten videreutdanning innen ultralyd ikke kan utføre disse undersøkelsene, og at man må tilkalle lege når det skal tas ultralyd.

Derfor har man ikke så mange som kan kjøre ultralyd som det man har til å ta CT-undersøkelser.

Umiddelbare svar

Når det gjelder bruken av lungeultralyd i Norge, sier Peder Langeland Myhre til Hold Pusten at dette er noe som har kommet de siste ti årene.

20

Myhre er lege ved Ahus og forsker ved Klinikk for indremedisin og laboratoriefag ved Universitetet i Oslo.

Nylig publiserte han blant annet en artikkel i Indremedisineren hvor han uttaler seg nærmere om mulighetene ved lungeultralyd.

«Før ble man bare irritert når ultralydproben kom over lungene, fordi da ble det masse støy, men nå har man lært seg å tolke denne støyen, og det viser seg at det gir mye informasjon.»

– Før ble man bare irritert når ultralydproben kom over lungene, fordi da ble det masse støy, men nå har man lært seg å tolke denne støyen, og det viser seg at det gir mye informasjon, sier han videre til Hold Pusten.

De har spesielt brukt lungeultralyd for å se på stuving i lungevevet til pasienter med hjertesvikt.

– Og nå i forbindelse med covid-19 ser vi et helt særegent mønster ved lungeultralyd, fortsetter han.

– Den store fordelen med denne teknikken er at den er veldig tilgjengelig og svært rask å utføre.

Hvilken som helst ultralydmaskin kan brukes.

– Ved Ahus bruker vi mye en håndholdt ultralyd som vi får plass til i lomma, og vi har benyttet denne for å følge opp covid-19-pasienter på intensivavdelingen, sier han.

– Og selv har jeg brukt den på pasienter med tungpust som har en kjent hjertesvikt, for å se om årsaken til tungpusten er covid19 eller hjertesykdom.

Noe han understreker er nyttig da man

Peder Langeland Myhre.

FOTO: AHUS.

her får svarene umiddelbart mens svaret på covid-19-prøven først er klar dagen etter.

Selve ultralydundersøkelsene er unnagjort i løpet av tre minutter.

– Det er i grunnen ganske enkle mønstre man ser etter, forklarer Myhre.

– Man deler brystkassen i åtte soner og ser på lungevevet for hver sone, på

Hold Pusten 4/2020

pleurahinnen og på strekene som går ned i lungevevet.

Pandemien kan bidra til mer lungeultralyd

De enkle ultralydundersøkelsene, den nyttige informasjonen de kan gi, og tilgjengeligheten av ultralydutstyr til tross, så forteller Myhre at lungeultralyd blir brukt forholdvis lite i Norge ennå.

– Men jeg tror koronapandemien kan

Hold Pusten 4/2020

forandre dette slik at vi begynner å bruke mer lungeultralyd, sier han.

– De håndholdte ultralydapparatene er også praktiske med tanke smitteutfordringen vi har ved covid-19, da det er små apparater som man lett desinfiserer skjerm og probe på.

Han legger imidlertid vekt på at CT er gullstandarden når det gjelder covid-19.

– CT gir et mye bedre bilde som man kan

sitte og analysere i fred og ro, presiserer han.

– Ved ultralyd beveger lungene seg mens man puster inn og ut, derfor er det vanskeligere, men en erfaren undersøker kan likevel få en bra oversikt.

På akutt- og intensivavdelingen understreker han at ultralyd er svært nyttig.

– Man kan gjøre den raskt, og man kan gjenta undersøkelsene flere ganger fordi det ikke er noe stråling. n post@holdpusten.no

21

ELEKTRONISKE LØSNINGER

Enklere rekvirering Helse Nord har tatt i bruk en nyelektronisk metode for rekvirering av radiologiske undersøkelser.

TEKST: TONE AGUILAR – Dette er en enkel og grei metode, sier

Majbrit Kragh i Helse Nord til Hold Pusten.

Hun er prosjektleder i det som kalles Helse Nord Fresk, som står for fremtidens systemer i klinikken, og forteller at den elektroniske rekvireringen først ble innført for laboratorieundersøkelser.

I den samme applikasjonen som legene bestiller blodprøver eller andre laboratorieprøver, så kan de nå også klikke av for bildediagnostiske undersøkelser.

– Legen kan derfor gjøre alle bestillinger på ett sted, noe som er praktisk, sier Kragh og legger til: – I tillegg er man sikker på at meldingen kommer direkte dit den skal.

Kan gi kortere ventetid

– Det første vi gjorde, var å lage en oversikt over hvilke radiologitjenester som finnes i helseregionen, forteller prosjektlederen.

I applikasjonen velger fastlegen først hvilken undersøkelse pasienten trenger.

– Og da får man opp en liste over alle radiologiske undersøkelser som tilbys i hele Helse Nord, inkludert de private aktørene som helseforetaket har avtaler med, forklarer Kragh.

I parentes bak undersøkelsene står det forventet ventetid for undersøkelsene ved de ulike stedene.

– Dette gjør at man kan redusere ventetiden, fortsetter hun og gir følgende eksempel: – Hvis et legekontor i Tromsø ser at det er flere ukers lengre ventetid ved UNN Tromsø enn ved UNN Harstad, så kan man sende rekvisisjonen direkte til Harstad.

En fordel med systemet, forteller hun, er at det til enhver tid er oppdatert med de aktuelle bildediagnostiske undersøkelsene som tilbys.

– Legene trenger ikke lenger å ha oversikt

22

over hvilke sykehus som tilbyr hva, noe de måtte i den gamle løsningen, sier hun.

En annen fordel prosjektlederen ser med den nye løsningen, er muligheten som finnes for å legge til tips og henvisningsråd i rekvireringen.

– Flere leger har sagt at det kan være vanskelig å holde seg oppdatert på hvilke radiologiske undersøkelser det er lurt å ta i hvert enkelt tilfelle og i hvilken rekkefølge, sier Kragh.

– Derfor setter de pris på henvisningsråd og at de kan legge alt i én bestilling.

Når tjenestetilbudene blir lagt ut med gode nok veiledningsråd, ser hun dessuten for seg at en radiolog kanskje ikke trenger å se på alle rekvisisjonene som kommer inn.

– Dette kan i stedet en radiograf gjøre og slik kan vi fristille radiologenes tid, noe som er positivt radiologmangelen tatt i betraktning, sier hun.

Lett og intuitivt

Den nye løsningen for rekvirering av røntgentjenester ble innført i Helse Nord i fjor høst.

– Før dette hadde vi prøvd den ut ved ni legekontorer i helseregionen som vi reiste til og demonstrerte hvordan løsningen fungerte, forteller prosjektlederen og legger til: – Vi fikk tilbakemelding fra legekontorene som var med i pilotprosjektet, om at løsningen var så enkel og intuitiv at det ikke var behov for opplæring.

De utarbeidet derfor en brosjyre om hvordan løsningen fungerte, og den ble sendt ut til alle legekontorene i regionen.

I den informerte de om at legekontorene nå kunne rekvirere røntgentjenester i samme applikasjon som andre laboratorieundersøkelser.

Godt tatt imot av legekontorene

Rekvireringsløsningen har blitt tatt godt imot av legekontorene i regionen, og over halvparten av dem har så langt tatt den i bruk.

– Vi skal riktignok i gang med en ny informasjonskampanje for å få enda flere over på den nye løsningen, avklarer Kragh.

Mange av tilbakemeldingene hun har fått fra leger som ikke bruker den nye

Hold Pusten 4/2020

i nord

Felles bildediagnostikk i Trøndelag St. Olavs hospital og Helse Nord-Trøndelag har nå fått en felles klinikk for bildediagnostikk.

TEKST: TONE AGUILAR – Bakgrunnen for dette er at vi ønsker å gi det samme tilbudet til pasientene uansett hvor de bor i Trøndelag, sier Morten Troøyen til Hold Pusten.

– Det gir også muligheten til å ha et stort faglig fellesskap, fortsetter Troyen, som leder den nye klinikken.

Han forteller at dette er noe de har jobbet med i flere år.

– Bildediagnostikk er et fag hvor det går an å samarbeide på avstand da man kan ta bilder ett sted og vurdere dem et annet, fortsetter han.

Trøndelag har sykehus med ulik størrelse, og ideen med en felles klinikk for bildediagnostikk er at de kan opprettholde et desentralisert tilbud samtidig som alle i regionen kan nyte godt av spisskompetansen som finnes ved St. Olavs hospital.

«Siden det er snakk om sykehus i to ulike helseforetak, har de ulike kulturer og måter å gjøre ting på.»

Må samkjøre prosedyrer

Den nye løsningen gir rekvirerende lege automatisk oversikt over hvilke radiologiske undersøkelser som tilbys hvor i Helse Nord, og hvor lang ventetid det er på de ulike stedene. På bildet ser vi UNN Tromsø.

FOTO: JAN ERIK FRANTZEN/UNN/WIKIMEDIA COMMONS

løsningen ennå, går på at de trenger en avlæringsprosess.

– Den gamle løsningen sitter i fingrene, og gammel vane er som kjent vond å vende.

En annen årsak er at det er så hektisk på legekontorene at legene ikke har fått tid til å sette seg inn i den nye løsningen.

– Mange synes også det er ulogisk at man må inn via lab, sier Kragh.

I det nye journalsystemet som kommer, ønsker de å få en egen knapp for rekvirering slik at man ikke trenger å gå veien om lab.

– For røntgenpersonell vil det imidlertid bli langt færre klikk når bestillingen kommer inn via Dips Interactor for rekvirering av radiologi, da de får direkte treff på undersøkelsen i den elektroniske radiologiløsningen vi bruker, understreker prosjektlederen. n post@holdpusten.no

Hold Pusten 4/2020

Troøyen begynte i stillingen som klinikkleder 1. februar i år.

– Det vi jobber med nå, er å få felles protokoller og prosedyrer fordi vi ønsker at alle skal utøve faget på samme måte, sier han.

– Siden det er snakk om sykehus i to ulike helseforetak, har de ulike kulturer og måter å gjøre ting på.

Men han understreker at de allerede samarbeider om ganske mange ting. For eksempel hadde de daglige møter mellom fagfolkene på alle sykehusene da de sto midt oppi koronaen for noen få måneder siden.

– Da diskuterte vi felles metoder og felles måter å løse dette på, forteller Troøyen.

– Så vi har allerede nytte av at vi er en stor klinikk hvor vi kan samle fagfolk for å diskutere sammen.

Han presiserer riktignok at det blir en gradvis prosess å samkjøre alle prosedyrer.

– Året som kommer, skal vi også bruke til å se på hvilke organisatoriske endringer vi eventuelt skal gjøre.

I løpet av et par års tid mener han samarbeidet vil være konsolidert.

– Det tar noe lengre tid fordi vi samtidig i Helse Midt-Norge innfører Helseplattformen som er et helt nytt datasystem, sier klinikklederen.

– Det er krevende å jobbe med to så store prosjekter på samme tid, men samtidig så tror jeg det blir bedre totalt sett da innføringen av Helseplattformen også krever standardisering og utvikling av felles rutiner.

En del krevende arbeid til tross, Troøyen synes jobben som leder for den nye felles klinikken for bildediagnostikk er spennende.

– Jeg har møtt mange fagfolk ved sykehusene som jeg er imponert over hvor flinke er, og jeg er veldig fornøyd med at de er så positive til dette initiativet, sier han og legger til: – Personlig motiverer det meg også at dette er et prosjekt jeg har tro på, og som jeg tror vi skal få ganske greit til. n post@holdpusten.no

23

MIN ARBEIDSPLASS

Spennende jobb på liten enhet TEKST: JEANETTE KJERPESETH Hjertelig velkommen til Nordland

fylkes eneste nukleærmedisinske enhet!

Nordland fylke er det lengste fylket i Norge, med ca. 242 000 innbyggere. Det strekker seg 500 kilometer i luftlinje, og langs veien er det 800 kilometer fra sør til nord. I tillegg bor mange av innbyggerne ute på øyene. Dette gjør at det kan bli veldig lang reisevei for noen av pasientene våre, og mange er avhengig av tog, fly, ferger og godt vær for å komme seg til oss.

«Vi er en av de minste enhetene på huset med fire faste stillinger fordelt på tre radiografer og to bioingeniører.»

Vi befinner oss på Nordlandssykehuset i Bodø. Enheten flyttet inn i nyrenoverte lokaler i 2016. Fløyen vår ble opprinnelig bygd på 1930-tallet, og man har beholdt deler av den gamle fasaden. I dag fremstår fløyen som helt ny. Nå har vi et eget injeksjonsrom, et belastningsrom for hjerteundersøkelser, to hotlaber for produksjon av radiofarmaka og cellemerking, granskning, to undersøkelsesrom med SPECT/ CT og personalrom. Det var fantastisk å flytte over i nye, større lokaler!

Vi er en av de minste enhetene på huset med fire faste stillinger fordelt på tre radiografer og to bioingeniører. Akkurat nå er vi inne i et generasjonsskifte, der bioingeniørene takker for seg etter over 30 år på samme arbeidsplass. Det må

24

vel vitne om et godt og spennende fagmiljø. Når disse kunnskapsrike damene pensjonerer seg, står vi igjen med kun radiografer. Å jobbe tverrfaglig sammen med bioingeniørene har vært lærerikt og givende. Vi kommer til å holde dørene åpne for begge yrkesgruppene også i tiden fremover.

«Injeksjoner under huden gjøres i samarbeid med kirurg. Når pasienten har fått dette merkestoffet, er personen radioaktiv, og en strålekilde.»

Radiografer på en nukleærmedisinsk enhet jobber annerledes enn radiografer på røntgen. De fleste pasientene våre er polikliniske, og vi har få undersøkelser som er akutte. Pasientene som kommer til oss, får et radioaktivt merkestoff i kroppen som gjør at vi kan ta bilder av dem med et gammakamera. I de aller fleste tilfeller blir dette radioaktive merkestoffet injisert intravenøst, men noen skal spise, drikke, inhalere det eller får det injisert under huden.

Injeksjoner under huden gjøres i samarbeid med kirurg. Når pasienten har fått dette merkestoffet, er personen radioaktiv, og en strålekilde. Som radiograf på røntgen kan man som regel gå ut av rommet mens man stråler pasienten. På nukleærmedisin kan vi ikke unngå pasienten, og derfor er fokuset på strålevern ekstra viktig. Hvis det ikke er mulig å holde avstand til pasienten etter injeksjonen,

Bodø havn i sentrum av byen.

FOTO: TONE RISE

må vi benytte blyfrakk. Vi omgås daglig radioaktive isotoper, enten det er inne på hotlab, ved injeksjon av pasienten eller ved avfallshåndtering. Derfor har vi spesielt stort fokus på strålevern.

For å jobbe på en nukleærmedisinsk enhet er det et krav i strålevernloven at man skal ha videreutdanning

Hold Pusten 4/2020

«Min a radio rbeidsp lass» logis k hete e r pre e avdelin r en sta s ette g e e n r og fett de t er ru Den tfordre er seg se virksom r r nes ne g lv, og ange te.

Nuk dern le Nor ærme kan du le dlan d s dssy isinsk e e om nhe keh use t t Bo ved dø.

i nukleærmedisin. Arbeidsoppgavene hos oss er varierte. På hotlaben lager vi radiofarmaka som brukes i løpet av dagen. Det er noen få preparater vi ikke lager selv, som spesialbestilles via IFE (institutt for energiteknikk), og leveres til oss. Alle dosene som pasientene skal ha, trekkes opp i sprøyter inne på hotlaben, og tas med ut på forberedelsesrommet.

Vi tar imot pasientene og forbereder dem til undersøkelsene, administrerer

Hold Pusten 4/2020

«Vi er avhengig av at alle ansatte kan gjennomføre hver enkelt arbeidsoppgave. Det skaper en fleksibilitet som vi trenger for å ha god arbeidsflyt gjennom dagen.» radiofarmaka til pasienten og tar bilder etter injeksjon ved bruk av gammakameraet, ofte kombinert med CT. Siden vi er en liten enhet, gjør vi også alt merkantilt arbeid selv. Det betyr at vi timesetter alle pasientene våre. Vi

overvåker ventelistene, setter opp pasienter til prioritering, sjekker at svarene har gått ut, og henter inn alle nye henvisninger. Vi tar også oppgjøret til pasientene som skal betale egenandelen sin.

Vi er avhengig av at alle ansatte kan

25

MIN ARBEIDSPLASS

Nye hovedinngangen. Gammelt møter nytt.

FOTO: JEANETTE KJERPESETH

gjennomføre hver enkelt arbeidsoppgave.

Det skaper en fleksibilitet som vi trenger for å ha god arbeidsflyt gjennom dagen.

Denne fleksibiliteten er også viktig for avvikling av ferie, fridager og sykedager.

Som enhet er vi ganske sårbare overfor sykdom og uplanlagt fravær, da med tanke på at det ikke er noen andre enn oss som kan fagfeltet. Det er en utfordring som har kommet tydelig frem under covid-19-pandemien.

De fleste pasientene våre kommer til oss for diagnostisering. Men vi har også noen pasientgrupper som behandles hos oss.

Store deler av vår pasientgruppe er kreftpasienter og hjertesyke. De kommer til metastaseutredninger og kontroll av hjertefunksjon etter cytostatikabehandling. Pasienter med brystkreft og føflekkreft kommer til undersøkelse hos oss før operasjon.

Vi har også pasienter som skal utredes for Parkinson, demens, og sykdommer i thyreoidea, nyrer og hjerte. Vi samarbeider med kardiologene når vi har pasienter som skal utredes med myocardscintigrafi. Vi er avhengig av lege for å gjennomføre disse undersøkelsene, og vi har ikke nukleærmedisiner på huset. Da er det kjempefint å kunne samarbeide godt med kardiologene rundt denne pasientgruppen.

Pasienter med hyperthyreose kommer til oss for behandling med I131. Dette bryter ned thyreoidea, og har i de fleste tilfeller god effekt. Pasienter med prostatakreft og metastaser til skjelettet kan, i noen tilfeller, få behandling med Ra223. Dette er en radioaktiv isotop med et sporstoff som

26

Inne på undersøkelsesrom.

FOTO: JEANETTE KJERPESETH

Fra den årlige hytteturen.

tas opp av metastasene i skjelettet. Denne behandlingen er palliativ og gis som en injeksjon seks ganger med fire ukers mellomrom. Det er radiografene og bioingeniørene som administrerer disse behandlingene. Det gjøres i et godt samarbeid med nukleærmedisinere, endokrinologer og onkologer.

En av de større utfordringene vi har i Bodø, er at vi ikke har tilstedeværende lege.

Det er stor mangel på nukleærmedisinere i Norge, og da blir det spesielt vanskelig å rekruttere til små arbeidsplasser. Heldigvis finnes det gode IT-løsninger som gjør at nukleærmedisiner knyttet til oss kan sitte hvor som helst i verden og jobbe med oss.

Inne på hotlab. Regula Høsli.

FOTO: JEANETTE KJERPESETH

FOTO: ANNE GRO SØNSTEVOLD

Vi har en 100 prosent stilling som nukleærmedisiner ved enheten, og denne stillingen deles mellom tre leger. Alle tre er dobbeltspesialister, altså både nukleærmedisiner og radiolog. Og alle har på et tidspunkt jobbet i Bodø, men bor nå henholdsvis i Oslo (to av dem) og i Hamburg. Dette fungerer bra. Pasientene våre får sine henvisninger vurdert og prioritert i god tid, og svaret blir gitt ut bare dager etter undersøkelsen er gjennomført. Ulempen er at det er noen få undersøkelser og behandlinger vi ikke får gjort uten lege til stede. I tillegg savner radiografene og bioingeniørene læringsutbyttet man får ved tilstedeværende lege.

Det nukleærmedisinske miljøet i Norge

Hold Pusten 4/2020

Disse har vært: St. Olavs Hospital, UNN, Haukeland universitetssjukehus, Helse Førde, Helse Fonna, Haugesund, Stavanger universitetssjukehus, Rikshospitalet, Kristiansand sykehus, Hammerfest sykehus, Kiropraktoren AS på Voss, Voss sjukehus, Mosjøen sykehus, Sandnessjøen sykehus, Molde sykehus, Kirkenes sykehus, Tønsberg og Larvik sykehus, Drammen sykehus, Bærum sykehus, Kristiansund sykehus, Fredrikstad sykehus, Moss sykehus, Ahus, Kongsvinger sykehus, Tynset sykehus, Ålesund sjukehus, Volda sjukehus, Nordlandssykehuset Vesterålen, Feiringklinikken, traumeteamet ved Ullevål, Curato Oslo City, Unilabs Bryn, Helgelandssykehuset Mo i Rana, Sykehuset Namsos, Diakonhjemmet Sykehus, OUS Aker, Hallingdal sjukestugu, Ringerike sykehus, Kongsberg sykehus, Arendal sykehus, Röntgenkliniken Norrköping, Nordlandssykehuset Bodø, radiografutdanningen ved NTNU Gjøvik, Haraldsplass Diakonale Sykehus, Lovisenberg Diakonale Sykehus, Sykehuset Telemark HF, Sykehuset Levanger, radiografutdanningen ved NTNU Trondheim, masterutdanningen ved Institutt for optometri, radiografi og lysdesign ved USN, DSA, stråleterapiavdelingen ved SUS og Anicura Jeløy Dyresykehus.

Bakfra: Line Myrstad (radiograf), Tove Grøvnes (bioingeniør og tidligere enhetsleder, pensjonist fra i år), Anne Gro Sønstevold (bioingeniør), Regula Høsli (bioingeniør), Jeanette Andersen (radiograf) og Jeanette Kjerpeseth (radiograf og enhetsleder).

FOTO: JEANETTE KJERPESETH.

er ikke stort. Årlig arrangeres «Vårmøte» for alle som jobber med nukleærmedisin.

Hvert år rulleres det på hvor i landet dette er. Vi tilstreber at noen fra Bodø alltid er med. Vi mener dette er en viktig arena for faglig utvikling. Fagmiljøet i Nord-Norge er spesielt lite. Det finnes kun to nukleærmedisinske enheter i landsdelen, Bodø og Tromsø. Avstandene mellom oss er stor med cirka 530 kilometer vei. En gang i året møtes vi til Nordnorsk nettverk for nukleærmedisin. Her holdes det foredrag av personer med ulike bakgrunner innen nukleærmedisin. Disse møtene gir også stort faglig utbytte, samtidig som det styrker nettverket vårt nordpå.

Hold Pusten 4/2020

Vi er en sosial og aktiv gjeng som jobber sammen. Og så er vi så heldige at en av oss har ei nydelig hytte plassert på nordsiden av Bodø, omgitt av flott natur med fantastisk utsikt. Der møtes vi hver høst til sosialt lag.

Da lages det god mat, vi fyrer i bålpanna hvis vinden tillater det, og prater ut i de små nattetimer. På morgenen møtes vi over en lang frokost, drikker rikelig med kaffe og legger ut på en liten tur. Her bestemmer været om det blir kort tur, fjelltur eller strandtur. Vi er veldig heldig som er omgitt av gode turmuligheter, så det er bare å velge det som passer for dagen.

Når julen nærmer seg tar vi julebordet på en av byens restauranter. Vi blir også

invitert når røntgen har sin årlige lutefiskaften, og der deltar de som kan. Det er hyggelig å være en del av en større gjeng av og til, og vi takker ja når vi blir invitert til store og små tilstelninger.

Nukleærmedisinsk enhet i Bodø er et positivt sted å jobbe. Vi fokuserer på å gjøre hverandre gode. Vi etterstreber god, faglig kvalitet og kunnskap. Takhøyden er stor for spørsmål og diskusjoner. Og vi er opptatt av at alle skal ha det bra på jobb.

Disse faktorene mener vi er til det beste for pasienten. Målet vårt er at hver eneste pasient skal føle seg trygg og godt ivaretatt hos oss. n post@holdpusten.no

27

KRYSSORD KRYSSORDFORFATTER: ROLF BANGSEID, ILLUSTRASJONSFOTO: IBA

Prøv lykken!

Send løsningssetningen til post@holdpusten.no innen 30. september, skriv «Kryssord HP 4» i emnefeltet. Oppgi postadressen din, den heldige vinner får nemlig tre Flax-lodd.

28

Hvem stakk av med seieren sist?

Vinner av kryssord i Hold Pusten nummer 3 ble Hege Kvalvik, Kristiansand, vi gratulerer! Tre Flax-lodd er sendt deg per post.

Løsning på kryssord i HP nummer 3 finner du på side 35.

Hold Pusten 4/2020

Norges viktigste mediekanal?

Pålitelig journalistikk fra A-Å

Med rundt 1,3 millioner månedlige lesere på nett og et samlet papiropplag på 3,5 millioner årlig, er Fagpressen en betydelig mediekanal og samfunnsaktør. Organisasjonen favner over 217 yrkesgrupper og interesseorganisasjoner.

Hver med en redaksjon som lager uavhengig og balansert journalistikk for sine engasjerte lesere.

INFO FRA RADFORUM

Meningen med «Mening med master» AV EIVIND RICHTER ANDERSEN (SUS), CECILIE HALVORSEN EGELAND (OUS), LINDA HAFSKJOLD (USN) OG KRISTIN BAKKE LYSDAHL (USN) I 2016 startet Radforum et forsk-

ningsprosjekt som ble kalt «Mening med master». Prosjektgruppen besto av medlemmer fra klinikk og fra universitet.

I dette prosjektet ønsket vi å intervjue radiografer som har tatt mastergrad med radiografifaglig relevans, og som har fortsatt å arbeide i klinikken. Vi undret oss over om økt kompetanse fører til endring i den kliniske arbeidshverdagen, hva motivasjonen er for å ta mastergrad, samt hva som må til for at radiografer satser på en slik kompetanseheving. Nå, nesten fire år senere, er vi like (lite) kloke.

Personvern til besvær?

Det viste seg at det skulle bli svært vanskelig å rekruttere informanter til prosjektet. Dette tror vi delvis skyldes de strenge personvernreglene, noe som førte til at vi ikke fikk kontakte potensielle deltakere direkte. Først forsøkte vi å gå via ledere i klinikken. Det var utfordrende å finne frem til riktig ledernivå i jungelen av organisatoriske modeller ved ulike helseforetak, og det tok tid å få svar fra ledere i en hektisk hverdag. Vi er usikre på hvor effektiv denne strategien var på å nå frem til aktuelle informanter.

Deretter forsøkte vi å gå via lærere ved utdanningsinstitusjonene. Vi ble møtt av positive studieveiledere, men det virket ikke som utdanningsinstitusjonene har fungerende nettverk (såkalt alumnimiljøer) for radiografer med mastergrad.

Dette gjorde at vi ikke visste om kontaktinformasjonen til aktuelle radiografer var riktig. Vi er derfor usikre på hvor godt vi nådde ut til aktuelle informanter med denne strategien.

Til slutt satset vi på digitale informasjonskanaler som nyhetsbrev fra Radiografforbundet (NRF) og Facebook,

30

og Hold Pusten på nett og papir for å spore opp aktuelle kandidater. Det er vanskelig å si hvem vi har nådd i dette siste steget. Resultatet er i alle fall at vi ikke har lyktes med å oppnå kontakt med tilstrekkelig antall informanter til å gjennomføre prosjektet.

en annen sak. Men er dette en rimelig og holdbar situasjon for en profesjon som er forpliktet til å arbeide kunnskapsbasert?

For oss fremstår dette som et klart paradoks. Helsetjenesten og prosedyreutvikling skal utformes i tråd med oppdatert kunnskap. For å oppnå dette må man ha evnen til å tilegne seg denne kunnskapen.

System og kultur Det innebærer eksempelvis evne til å Så hvorfor er vi så opptatt av å prate oppsøke litteratur, samt kritisk vurdere og med radiografer i klinikken som har tatt implementere teori i praksis. Dette er fermastergrad? I Norge later det ikke til å digheter det må øves på, på lik linje med å være system for hvordan man skal ta røntgenbilder, legge venflon eller tilrettelegge for at radiograinformere pasienter. Et masfer skal ta mastergrad. tergradsstudium bidrar til Denne påstanden nettopp en systematisk Vil du bidra? understøttes av Fafoøvelse i slike ferdigherapporten Mellom Er du radiograf eller stråleterater, ferdigheter som peut med master og vil la deg intermenneske og maskin radiografen tar med vjue av Radforum i forbindese med - Arbeidsintensitet seg inn i sin kliniske «Mening med master»-prosjektet, og arbeidspress blant yrkesutøvelse. Burde så send en mail til radiografer (utarbeidet man ikke tilrettelegge radforum@radiograf.no. på oppdrag fra NRF), for at radiografer som hvor manglende prioriønsker å bidra til fag- og tering fra ledelsen oppgis å tjenesteutvikling, kan oppvære hovedgrunn til at radiogradatere sin kunnskap, trene sine fene ikke deltar på kurs eller tar etter- og ferdigheter og bli virkelige gode på dette? videreutdanninger. Det virker heller Det bør bygges opp en kultur hvor ikke som det er et system for hvordan fagutvikling anerkjennes på lik linje kompetanse kan og bør utnyttes. Det er med «produksjon» da dette bør være altså ingen kultur for at radiografer tar grunnlaget for vår utøvelse av kliniske mastergrad og at kompetanse systematjenester. Og alle bør huske på at ingen tisk benyttes i kliniske stillinger. Det er ting er dyrere eller innebærer mer sløseri derfor svært interessant å undersøke hva enn at tilegnet kunnskap ikke blir utnytsom skjer med dem som faktisk velger å tet! Mulighetene for at radiografer kan ta mastergrad, men som allikevel forblir i ta gode og faglig relevante mastergrader klinisk virksomhet. i Norge, er absolutt til stede. Ledere må I enkelte land som England og Irland sørge for at kompetanse og resurser blir er det tilnærmet umulig å få en fagrautnyttet. diografstilling uten å ha mastergrad. I Norge har vi inntrykk av at man nærmest Behov for kartlegging må kjempe for å få lov til å studere. Selv Mange radiografer med mastergrad i Norge er ansatt på universiteter og høyom man ønsker å gjennomføre arbeidet, skoler, men hvor mange som jobber i risikerer man å bli stanset av hensyn til klinikken, er ukjent. I jakten på deltakere økonomi og drift. Dersom arbeidet gjentil studien var tilbakemeldingen fra ledere nomføres på fritiden og man bekoster alt ved Oslo universitetssykehus at det fantes selv, for eksempel bruker feriedager til å tolv aktuelle kandidater som arbeider i ta eksamen og lignende, er det derimot

Hold Pusten 4/2020

Nye R adforu m

ELT DSAKTU FORBUN

olk Søker f ster! a med m jue deg. rne interv M vil vi gje RU ster? Da ER I RADFO Har du ma HTER ANDERSEN, LED IND RIC

VED EIV

Radforum skiftet våren 20 bli et fag 19 drakt forum i Norsk Ra fra å væ en felles re diograffo tan rbund (NR et Brønnøysundforskning ke om at sam men stå registrert F).. Hoved og til å r vi ste fremheve årsaken foretak vil føre til til at vi til omorg vår profes rkere i arbeid vil kunne anisering å et me radiograf jon. Et tet dra gjensi en er ifaglige t samarb d å fremme rad dig nytte miljøet for oss. iograf eid mellom i Norge Radforum ifaglig er så lite av hverandres kom Nye ret og NRF at det er ningslinje uhensikts petanse og erf hvor vi r har blitt aring. De messig skal vedtatt, t at vi arb og profes ha enda mer fok og vi i sty eider hve us på rad jon ringsgrupp r iografifag Dette arb . Det gjennomf øre eid lig forskn en gleder oss til vei derfor me et må fremheve s kontinuerlig ing og kva små og s og del d tilbude litetsutvik en videre store pro es, slik t om vei redd for ling – fag sjekter at vi kan ledning å be om ute i avd lær av fagart hjelp elle deles! elingen ikler som e av hverandre r sende e. . Vi fortse inn ditt Vi ønsker bidrag til sendes til Hold tter at radiog Pusten. vurdering arrange Ikke væ rafer og . Kunnsk rer vi for r stråleter ap og erf andre gan kunnsk apeute aringer ap som r skal job må enkelt kan g et kurs i kun be kunnsk derfor få nsk apsbasert implem apsbasert anl enteres praksis. niske hve edning til å arb . Derfor på egen Målet er eid rda arbeidspl at deltak workshop g. Fjorårets kur e med egne pro ass. På erne får s fikk svæ sedyrer . kurset vil elle rt gode deltakern I oktobe tilbakeme r problemstilli e r vil vi arra nger fra ldinger, hus vil bli sin både på presenter ngere en uhøytid forelesni klilige diskus t. Dette elig fag nger og kveld i Osl håper vi joner og blir til å bli o, hvor mulighete en faglig, kjent me prosjekte r for å stil sosial og d andre r fra deltakels le ulike syk spenne spørsm radiograf e. Følg nde kve ål samtid eer. Det med på ld, med ig som vil selvsa Facebo fag man kan gt bli noe ok-gruppe ha det gøy godt å n vår for bite i. Vi og mer info håper på rmasjon. stor

Løp og kjøp annonse i Hold Pusten!

Hvor god med i rad t kommer ege ntlig en klinisk iografers og e hverda strålete mastergrad Radfor rapeut g her i um ers lan som har å finne ut av. det? Det øns ker tatt en Og er du å la deg maste en av dem rgrad, int FOTO : kan du ISTO CK ervjue. bidra ved

t Resultat e interv jue Radfor nnom før t gis des sen slik må er av studien vil vi å gjeum s styrin. De pre ter tilstreber Ani te at ide ted gsgruppesasjon ta hje msog tan ikke kan es på ntiteten musen ersRei utgjøre Cec erstil delligkom identifiserapeut ilie pen rt deltak Halvor tak del-s nå av Eivind lete res. ik- ernenæ ingen økonom isk ter elle r forsen strå utv Egelan Richte og og d. r Anders rafers ver re eut gif skn ing rad iogKo en, Gun nt ak råmed for ntui elle reis . vor Gip sfo drivetin fo rede ans var som for eveBl ling Wå medtet Vi lådu het for for skn ing lem! de, prosjek stergr ad. å fåtaend fifag lig Radi for i stu takelse ogr for del lføn,rt ma med skn ing sdiogra um øns die lingme er ful infver elle ker et sto Vi i Ra har et for ormett der ) r å øns øn du asj er pga rum ske ker rt on vil ten /opfor dfo , d engasje s? r du , sen ossme derrad nte alltd ers sjek tet ment run jer id flerem inn he umi @r en rum (Ra gang der hen sik kompeproad iogilraf ma a sk en du rad me Hv epo e dt so til iog dle på ltar rad ads irk st t . en mm Me raf.no. ve De Fortell gje til å påv iograffagl nrf@ra stergr asjtilon prosjek lydopper.tak dlemskap ig forskn orm et til å dri rafer avf.no bid rarne om for rda n ma gra m inf Les mer tes i fordio iog ligh ne hvo rad and mu riing er ve kun hvi gra re som kan og kvalite tis, men du er henom Rad um (tras nsk ing for beskri nisk rapeuters sknn.ingsprosjekt imo tat inn tsutvikling du må væ Da evet ned innvirkn tips om bli skrfor blirressert. ber i kli på iogsom inte remt ide et til og strå lete ivæ akt . Vi re medle uelle del som job tan se har n vil hvordan vi ene ograddet raf. og tale ing fre vokse m i NRF, takere. n Sam rapeuter ing kan engasjeandno, innenopp let lik oss gjerne fag utv ikl send e egelysn og strå lete re, motive t yrke. vil bli beh på Facebo bert). All et, re re og hje et. og stråok. Og, du: lpe radiog er intervju nummer eller and iog rafer virksomh Hold Pus Vi tar gje yttes, e sagt und flere rad rgr ad, men rafer og ten 4/2 rne Metod 019 erv juer ben te eller via og fødsels opplysninger i det strålete Flere og n ste int le ma nav n rap den uel e ute euter til er tar ing Ind ivid fysisk mø nen fra å nkjennend leterapeut hvi lken bet ydn kli niske nnom et direkte gje terialet. Informasjo publisert. sst enten gje res ma n er det er uvi pet ansen har i den . juene gjø skriftlige slettes når studie videol ink før ing av interv deltaker ekstra kom ersom intervjuene . for å vid Gjennom frit id. De eol ink, hverda gen vil være vik tig fag- og takernes vid tet del via lige sjek på ju fag Pro 19 rafi interv ten 4/20 det rad iog å set te søkely s e ønsker Hold Pus er ikk reutvi kle ved 29 sm iljøet ing påv irk for skn ing for mell utd ann n på hvorda

28

Fra Hold Pusten 3 2019 da Radforum etterlyste radiografer og stråleterapeuter med mastergrad.

klinikken. I tillegg kom vi i kontakt med to radiografer fra andre regioner i Norge. Kun to radiografer meldte sin interesse for prosjektet. Vi anbefaler at det opprettes et nasjonalt register hvor radiografifaglig kompetanse kartlegges.

Meningen

Etter fire år kan vi se tilbake på mange fruktbare diskusjoner, men forskningsspørsmålene som vi startet med, er fremdeles ubesvarte. Det er selvsagt synd, men vi går ikke tomhendt hjem.

Vi har lært at det vil være formålstjenlig å kartlegge radiografifaglig kompetanse i Norge. Ikke bare grunnet studier, men for å tilrettelegge for nettverksbygging og erfaringsutvikling. Det ser også ut til å være få radiografer med mastergrad i klinisk virksomhet. Det er beklagelig da det tross alt er i klinikken kjernevirksomheten til radiografer foregår, og det er derfor her den faglige utviklingen bør stå sterkt.

Vi er optimistiske for fremtiden. Prosjektet er derfor ikke helt lukket. Vi håper og tror på et felles løft hvor fag- og tjenesteutvikling blant radiografer blir en like naturlig del ved radiologiske avdelinger som det å stå i førstelinjen. Akkurat nå håper vi mest på at radiografer med mastergrad ønsker å bli med i prosjektet og kontakter oss for å bli med på intervju, som kan foretas på nettbaserte plattformer som Skype eller Zoom.

Vi håper at våre påstander blir motbevist. Det er tross alt en mening med master – også i klinikken! n post@holdpusten.no

Her treffer du over 3000 radiografer, stråleterapeuter, ledere m.m.

Frister og priser finner du på: www.holdpusten.no

Dette er Radforum

Radforum er en del av NRF og består av radiografer fra høyskoler/ universiteter og det kliniske miljøet som brenner for faget, fagutvikling og innovasjon. Forumet arrangerer blant annet kurs og har egne forskningsprosjekter.

Hold Pusten 4/2020

31

DET AKADEMISKE KVARTER

PANDEMIENS DIGITALE KONSEKVENSER

Forandringene som

Man forventer at nettbaserte møter vil brukes i langt større grad enn tidligere, også etter pandemien. Mange har erfart at det ofte kan være en god erstatning for fysiske møter, man sparer tid, penger til reiseutgifter (for eksempel til flybilletter), og det er lettere å få til at alle ønskede personer kan være med, da man strengt tatt kan delta fra hvor som helst.

ILLUSTRASJONSFOTO: ISTOCK

VED RADFORUMS STYRINGSGRUPPE Vårens viruspandemi har påvirket oss alle, både på jobb og privat. Mange av Radforums planer er blitt satt på vent. Vi håper at vi kan ta opp tråden der vi slapp, men samtidig ser vi at viruspandemien har åpnet for nye måter å tenke på. Dette gjelder både faglig utvikling, samhandling og formidling. Særlig har plattformer for

32

nettbaserte møter og webinarer tatt av.

Etter vår erfaring har også bruk av Twitter fått en oppblomstring under pandemien.

La oss se litt nærmere på dette.

Nettbaserte møter

Radforum har i mange år hovedsakelig blitt driftet gjennom nettbaserte styremøter. Vi har derfor lang erfaring med denne formen for samhandling, på godt og vondt.

Utallige timer har gått med på å overvinne tekniske utfordringer for å kunne avholde møter. Kommer den ene deltageren inn, blir den andre kastet ut. Lyd som forsvinner, og bilder som fryser. En deltager sitter på Skype, en annen på Skype for business – ingen forstår hvor den andre er.

Man kan ikke annet enn å le av det.

Det har jo tross alt gitt møtevirksomhet en god dose sjarm. Etter prøving og feiling

Hold Pusten 4/2020

er kommet for å bli

Radforums styre (f.v.): Eivind Richter Andersen, Gunvor Gipling Wåde, Anita Fosterud Reitan og Cecilie Halvorsen Egeland.

«Viruspandemien har gjort oss bedre i stand til å benytte digitale verktøy i faglig utvikling, samhandling og formidling.» sykehus og eksternt i fagmiljøet ble naturlig og hverdagslig. På høgskoler og universiteter fikk de som hadde drevet med nettbasert undervisning, et forsprang, mens de andre måtte gjøre en total omlegging av undervisning. Teknologien åpner for et helt spekter av muligheter for samhandling, og endringene har nok i stor grad kommet for å bli.

Webinar

«En deltager sitter på Skype, en annen på Skype for business – ingen forstår hvor den andre er.» gjennom flere år vil vi våge å påstå at vi har blitt ganske gode.

Da viruspandemien gjorde sitt inntog, eksploderte bruken av nettbaserte møteplattformer. Folk som tidligere kun hadde hørt om Skype, ble plutselig fortrolig med nettløsninger som Lync, Zoom og Teams.

Møtevirksomhet via nett både innad på

Hold Pusten 4/2020

Et ord som var ukjent for mange dukket opp – webinar. Webinar er seminar holdt via nett, og i løpet av viruspandemien ble det holdt mange slike. Dette gir en fantastisk mulighet til å spre kunnskap og skape diskusjoner på tross av geografisk avstand.

Webinarer er kostnadseffektive da man slipper å reise. Dersom det publiseres et opptak av webinaret, vil det være mulig å se på det når det passer for den enkelte.

Radiografforbundet kastet seg også på bølgen, med webinar om optimalisering av CT-protokoller til Covid-19 og om omtak av radiologiske undersøkelser.

Twitter

Overaskende nok ble også Twitter benyttet i løpet av viruspandemien for å samarbeide

og utveksle erfaringer. Innen stråleterapi samlet 121 bidragsytere seg fra hele verden på Twitter for å diskutere forebygging av smittespredning og trygg behandling under pandemien. Møtet resulterte i artikkelen «COVID-19: Global radiation oncology’s targeted response for pandemic preparedness». Dette arbeidet illustrerer hvordan sosiale medier enkelt kan benyttes for fagutvikling og nyttige diskusjoner på tvers av landegrenser.

Viruspandemien har gjort oss bedre i stand til å benytte digitale verktøy i faglig utvikling, samhandling og formidling. Vi i Radforum ønsker å bli enda bedre på dette slik at vi kan nå ut til flere. Vi vil ta med oss vårens erfaringer og jobbe videre med dette i løpet av høsten. Samtidig ønsker vi fortsatt å møte våre medlemmer for det sosiale og relasjonelle, og vi vil fortsatt ha søkelys på å arrangere radiografifaglige inspirasjonskvelder hvor vi møtes.

Sommeren er på hell, vi håper den har vært bra for alle våre medlemmer og vi gleder oss til å jobbe videre sammen med dere mot å heve radiografifaget, enten vi samhandler på nett eller rundt et bord. n radforum@radiograf.no

33

KOMMENTAR

En stab full av null VED BRIT HELEN WALBÆKKEN BØHLER

så ille. Vi kan kanskje klare oss en måned eller to med litt mindre inntekter – og ville klare å si nei hvis arbeidsgiver spurte oss om å arbeide tredje helga på rad, 17 dager i strekk eller alle de røde dagene i jula.

«Der er et null, og der er et null, og der er et null.» Jeg var forbanna der jeg sto på vaktrommet og pekte ut noen av kollegene mine mens jeg så hardt på seksjonsleder. Det at man har et økende antall nullprosentarbeidstakere i helsesektoren, er noe som virkelig provoserer meg.

Men de som er nullprosentarbeidstakere i dag, er som regel unge, nyutdannede radiografer i etableringsfasen. Eller i det minste i den fasen av livet hvor det hadde vært naturlig å etablere seg. Man får ikke huslån hvis man har null prosent stilling. Man venter gjerne med å stifte familie, få barn til man har den sikkerheten som fast stilling gir. Man har livet sitt på vent og sitter klar med ferdigsmurt matpakke når arbeidsgiver ringer.

Null prosent arbeidstaker. Tenk litt over begrepet. Null prosent stilling. Første gang jeg brukte begrepet til noen i vennekretsen, trodde de jeg snakket om mennesker som ikke arbeider og som heller ikke ønsker å gjøre det.

Men det er ikke det jeg snakker om. Jeg snakker om arbeidstakere som ofte arbeider mye, veldig mye, og som ikke har noe høyere ønske enn å få en fast stilling eller i det minste et vikariat.

«Når jeg som tillitsvalgt har regnet på hva enkelte av disse nullprosentarbeidstakerne har arbeidet, har jeg stort sett havnet på rundt nitti prosent.»

Ekstrahjelp eller tilkallingsvikar er kanskje mer vanlige begrep på disse arbeidstakerne. Men det er som regel ikke arbeidstakere som arbeider ekstra en gang i blant, eller som arbeidsgiver tilkaller en dag i måneden eller tre.

Det er arbeidstakere som arbeider mye. Enkelte veldig mye.

Når du har null prosent stilling, har du null i garantert inntekt, og da stiller du opp når arbeidsgiver spør. Du har jo ingen garanti for

Britt Helen Walbækken Bøhler er radiograf og foretakstillitsvalgt i Vestre Viken HF og varammedlem i NRFs forbundsstyre.

FOTO: ANNE ELISABETH NÆSS

hva neste måned eller måneden deretter vil bringe av inntekter. Det er best å tjene opp det man kan. Når jeg som tillitsvalgt har regnet på hva enkelte av disse nullprosentarbeidstakerne har arbeidet, har jeg stort sett havnet på rundt nitti prosent.

Hadde disse tilkallingsvikarene, ekstrahjelpene, vært arbeidstakere som meg, i femtiåra med nedbetalt boliglån, hytte på fjellet og voksne unger, hadde jeg ikke syntes det var

Lik Hold Pusten på facebook: www.facebook.com/holdpusten

34

Og vi, vi som tilhører A-laget i arbeidslivet.

Vi som kunne velge og vrake i faste radiografstillinger ved fullført studie, vi som kan ta ut ferie hele påsken, og ha fri alle helligdagene i jula. Synes vi det er ok at det er slike arbeidsbetingelser som blir tilbudt våre unge kolleger?

Synes vi det er helt greit at HR, avtaleverket, jussens lover og regler definerer dem som ansatt kun for en vakt om gangen? At de «står fritt» til å takke nei til en vakt de allerede har sagt ja til, hvis de skulle bli syke eller få syke barn? Og at de i så fall selvsagt ikke har krav på lønn for vakta. De «takket jo nei …»

Jeg synes ikke det er greit, ikke i det hele tatt. n

post@holdpusten.no

Brit H.W. Bøhler

Hold Pusten er selvsagt også på Twitter, følg oss der på: twitter.com/holdpusten

Hold Pusten 4/2020

SMÅSTOFF: COVID-19 VED TONE AGUILAR

– Tidligere koronapasienter bør sjekke seg før de flyr Problemer i luftveiene og lungene kan forverres i fly. Forsikringsselskapet SOS International har derfor sendt ut en pressemelding hvor de oppfordrer personer som har hatt korona, om å ta en legesjekk før de flyr.

Siden det fremdeles er uklart om sykdommen gir senskader, bør man gjennomgå en flymedisinsk vurdering dersom man har vær smittet med koronaviruset, heter det i pressemeldingen, der det også legges vekt på at en medisinsk forhåndsvurdering gir den enkelte oversikt over hva reiseforsikringen dekker ved sykdom på ferie.

Det påpekes at oksygenmengden i et fly er mindre enn det vi er vant med ellers, og at dette kan være problematisk hvis man ikke har en normal lungefunksjon.

Ansiktmasker er standard på fly for tiden. Og har du hatt korona, bør du også sørge for å ta en sjekk av lungene dine før du legger ut på reise med fly, ifølge SOS International.

FOTO ISTOCK

Tror CT+KI vil spille en betydelig rolle Kunstig intelligens (KI) kan gi CT en større rolle i forbindelse med covid-19 indikerer en studie.

Løsning på kryssord fra Hold Pusten nummer 3:

Studien ble utført ved Johns Hopkins School of Medicine og er publisert i Radiology, skriver Diagnostic Imaging.

I studien trekker forskerne frem at kapasiteten kunstig intelligens har til å utvikle modeller på bakgrunn av store mengder informasjon, gjør at den kan fusjonere kliniske, epidemiologiske, molekylære og bildediagnostiske data. Hvilket igjen kan bidra til at man fortere kan finne løsninger med hensyn til diagnose, kontroll og behandling av covid-19. Spesielt peker de på at kunstig intelligens kan bidra til at CT får en mer betydningsfull rolle med tanke på det nye koronaviruset fordi kombinasjonen av CT og KI kan si noe om det mulige forløpet covid19 vil få hos de ulike pasientene og følgelig hvilken behandling som er best egnet i hvert tilfelle.

Forskerne mener også at CT thorax vil få en viktig rolle i å monitorere effekten av behandlingen hos covid-19-pasienter.

Videre påpeker de at CT som modalitet vil være viktig både i utviklingen, utprøvingen og anvendelsen av ulike behandlinger.

Hold Pusten 4/2020

35

NRFs FAGKURS

CT-kurs Fagkurs

Godt & blandet

14.–16.oktober 2020 Hotell Opera i Oslo sentrum Læringsmål: Deltageren skal etter endt kurs ha fått kjennskap til det ypperste innen CT-teknologi. Deltageren skal også ha tilegnet seg ny kunnskap om både vanlige og noen spesielle CT-undersøkelser av hode, hals, thorax, abdomen og bekken, inkludert angiografi, ortopedi og CT av barn.Videre skal deltageren ha fått styrket sin kunnskap om CT-teknikk og diagnostikk, samt fått en innføring i betydningen og nytten av CT for klinikerne, og en dypere forståelse for hvordan CT-protokoller kan optimaliseres. Gjennom denne kunnskapen skal deltageren bli satt i stand til å reflektere og evaluere egne CT-protokoller, og bidra aktivt til optimalisering av protokollene i et tverrfaglig samarbeid.

Målgrupper: Hovedsakelig radiografer som jobber med CT, både de med kort og lengre erfaring. Kan også være aktuelt for medisinske fysikere som jobber med CT samt radiologer og andre med interesse.

Påmelding og program: www.radiograf.no/fagkurs

28.–30. oktober på hotell Opera i Oslo sentrum Målgrupper: Radiografer som jobber med MR og som har grunnleggende MR-kompetanse og praktisk erfaring, samt radiologer og medisinske fysikere som jobber med MR. Læringsmål: Etter endt fagkurs skal deltageren fått styrket kunnskapen om optimaliseringsjobben radiografer utfører på MR, herunder parametere, sekvenser, protokoller og pasienthåndtering.

Deltageren skal ha fått innsikt i og kunnskap om både standard og avanserte MR-teknikker i ulike anatomiske regioner, med fokus på optimalisering av de ulike MR-undersøkelsene. Deltageren skal sitte igjen med konkrete og nyttige tips og triks som skal inspirere til videre læring og aktivt benyttes til å utfordre egen praksis på egen avdeling.

Mer informasjon og påmelding: radiograf.no/fagkurs

36

Etterutdanning: Fagkurs

MR-optimalisering 2.0

Hold Pusten nr. 4/2020

Etterutdanning: Fagkurs

Strålevern i fremtiden 18. og 19. november 2020 Hotell Opera i Oslo sentrum Direktoratets novembermøte er i år lagt til 17. november og blir arrangert på samme hotell (Opera), så her er det igjen gode muligheter til å delta på begge arrangementene hvis man ønsker.

Læringsmål: Etter endt fagkurs skal deltageren ha fått oppdatert kunnskap om strålevern, og da særlig relatert til fremtidige utfordringer og muligheter.

Deltageren skal ha også ha fått en innføring i strålevern vs. AI, med fokus på temaer som big data og dosemonitorering, samt fått et innblikk i strålevern relatert til MR. Målgrupper: Radiografer, strålevernkoordinatorer, strålevernkontakter, radiologer, medisinske fysikere og andre med interesse.

Påmelding og program: radiograf.no/fagkurs Foto: istock.com, Xavier Arnau

Bildebehandling

for alle med interesse!

3.–5. februar 2021 på hotell Opera i Oslo sentrum Læringsmål: Etter endt fagkurs skal deltageren ha fått styrket sin kunnskap om bildebehandling på diagnos-tiske modaliteter, med hovedvekt på konvensjonell røntgen og noe CT. Deltageren skal ha fått ny og oppdatert kunnskap om generelle prinsipper om digitale bilder, detektorteknologi, støy, oppløsning, SNR, CNR, EI, EI-target, dose creep, 3D-rekonstruksjon på CT, optimale valg av eksponeringsparametre, AEC, sensitivitet, spesifisitet og stråledoser, samt vurdering av et godt bilde og bildekvalitetsverktøyene VGA, ROC og IC. Deltageren skal også ha fått en gjennomgang av ny versjon av veileder 5, samt en innføring og diskusjon rundt utdanning og fremtidens muligheter og behov.

Deltageren skal også ha fått ferdigheter i hvordan motivere til optimaliseringsarbeid og prosjekter på en avdeling.

Program og påmelding: radiograf.no/fagkurs

Hold Pusten nr. 4/ 2020

Målgrupper: Radiografer, stråleterapeuter, radiologer, fysikere og andre med interesse.

37

HOLD PUSTEN GJENNOM TIDENE

Hold Pusten fra arkivet VED TONE RISE

I denne spalten presenterer vi smakebiter fra tidligere tider i Hold Pusten. De små snuttene forteller noe om NRF og Hold Pustens historie, noen av dem vitner dessuten om hvor fort tidene forandrer seg. Tenk for eksempel så ofte vi humrer av ting som slett ikke var lattervekkende for bare et par tiår siden! tone.rise@holdpusten.no

Hold Pusten på 80-tallet

Radiografene tar pennen fatt!

IGJEN ER DET TID FOR ABONNEMENTSFORNYELSE

Medvinden Hold Pusten seiler i har frisknet på! Og tro endelig ikke at vi har tenkt å låre noen av seilene. Tvert i mot.

At økonomien er betraktelig bedret – og nettoopplaget øket, er selvsagt svært positivt, likeledes at «nye» annonsører, via Den Norske Fagpresses Forening, har oppdaget oss. Men det som er desidert gledeligst, er at flere og flere RADIOGRAFER synes å oppdage oss og benytte Hold Pusten som både fagartikkelmedium og forum for meningsutvekslinger.

I løpet av de siste tre måneder har tilførselen av artikkelstoff og innlegg vist en klar, stigende tendens. Selv om mye av stoffet kommer fra «gjengangere», er bare tendensen der, vi merker at flere og flere blir med, løsriver seg fra beskjedenhets-«stengslet» og tar pennen fatt.

Skulle utviklingen fortsette – som vi inderlig håper, kan HP i overskuelig fremtid bli slik vi alle vil ha det; et leservennlig fagblad – som interesserer fler og fler.

Redaktør Sigmund K. Oswolds leder i Hold Pusten nummer 2 1981.

Dersom du får tilsendt Hold Pusten, men ikke er gratisabonnent eller medlem av Norsk Radiografforbund, er det nå tid for å fornye abonnementet. Send kr. 65.- på den tilsendte girotallongen, eller over bankgiro; 5102.20.43939. Vårt dataregister sørger for automatisk stopp i bladforsendelsen f.o.m. nr. 3 dersom din innbetaling uteblir.

Fra Hold Pusten nummer 1 1982

Hold Pusten tidlig på 2000-tallet

Samarbeidsavtale mellom FRD og NRF Torsdag 7. august 2003 inngikk Norsk Radiografforbund avtale om dobbeltmedlemskap for våre medlemmer som jobber i korttidsvikariat i Danmark.

Part i avtalen er Norsk Radiografforbund og Foreningen av Radiografer i Danmark. Avtalen har som formål å legge til rette for et hensiktsmessig samarbeid for medlemmer som arbeider i avtalepartenes hjemland for en periode kortere enn 6 måneder. Disse medlemmene er å anse som dobbeltmedlemmer av de to parter.

Avtalen er gjensidig, og forplikter partene til aktivt å samarbeide om dobbeltmedlemmenes lønns- og arbeidsforhold, samt i faglige spørsmål.

Dobbeltmedlemmene blir en del av vertslandets tariffavtale, og skal ha mulighet til å delta på kurs og andre opplæringstiltak i begge foreningenes regi.

Det enkelte medlem skal selv ta kontakt med tillitsvalgt på vertslandets arbeidssted, eller kontakte organisasjonen sentralt for å bli ivaretatt.

Dette forplikter våre tillitsvalgte til å følge opp saken overfor våre danske kollegaer, dersom de er medlem av FRD. Avtalen løper for to år av gangen, og kan sies opp med tre måneders varsel.

Fra Hold Pusten nummer 5 2006

38

Hold Pusten 4/2020

TI PÅ TAMPEN

Annonsere?

Send en mail til: anne-lise@ lk-media.no eller ring 996 48 546.

Norsk Radiografforbund Telefon sentralbord: 23 10 04 70 E-post: nrf@radiograf.no Forbundsleder: Bent Ronny Mikalsen Mobil: 913 14 088 bent.r.mikalsen@radiograf.no

Sekretariatsleder: Thor Eivind Halvorsen Mobil: 474 00 030 thor.eivind@radiograf.no

En illustrasjon av verdenstreet i norrøn mytologi med en ramme av runealfabetet, futhark.

Hva kalles treet?

FOTO: ISTOCK

Økonomiansvarlig: Faheem Ashraf Mobil: 459 02 310 faheem@radiograf.no

Quiz: Ti på tampen 1 I norrøn mytologi beskrives et verdenstre, sannsynligvis en ask, med grener som rekker ut over hele verden og opp over himmelen (kilde: snl.no). Hva heter dette treet?

2 Hva er Voi, Lime og Ryde eksempler på?

Fagutviklingsleder: Hans Flaata Mobil: 408 57 476 hans@radiograf.no

3 Hva kalles hudens brune pigment?

4 Hvilken finger kalles blant annet digitus medicinalis?

5 Hva er hovedingrediensen i guacamole?

6 Hvilket tv-dyr var Skippy?

Administrasjonskonsulent: Ellinor D. Gunnerud Mobil: 948 84 980 ellinor@radiograf.no

7 Hvem regisserte Ringenes herre?

8 Antoine de Saint-Exupéry har skrevet og illustrert en bokklassiker for barn. Hva heter den?

9 Influenser Sophie Elise fikk en del omtale etter en plastisk operasjon som viste seg å ikke være det man kan kalle forskriftsmessig i Tyrkia. Hva var det den tyrkiske klinikken hadde gjort galt?

Fagsjef: Håkon Hjemly Mobil: 901 23 346 hakon@radiograf.no

10 Hva heter vår næringsminister?

Svar: 1) Yggdrasil 2) Selskaper som leier ut elsparkeykler 3) Melanin 4) Ringfingeren 5) Avokado 6) Kenguru 7) Peter Jackson 8) Den lille prinsen 9) Hun hadde fått brystimplantater i rumpa 10) Iselin Nybø

Kommunikasjonsleder: Elisabeth Norridge Mobil: 997 33 357 elisabeth@radiograf.no

Hold Pusten er Norsk Radiografforbunds fagtidsskrift, og utøver saklig, uavhengig og kritisk journalistikk i samsvar med NRFs formålsparagraf, medlemmenes faglige identitet og forbundets grunnleggende verdier.

Hold Pusten er medlem av Fagpressen, og følger prinsippene i Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale, bes ta kontakt med redaksjonen. Brudd på Vær Varsom-plakaten kan klages inn for Pressens Faglige Utvalg.

Forhandlingssjef: Ole André Gjerde Mobil: 905 08 285 ole.andre.gjerde@radiograf.no

Hold Pusten 4 /2020

Nr.

Utgivelsesdato

5

26. oktober 2020

6

30. november 2020

Hold Pusten er godkjent som vitenskapelig tidsskrift på nivå 1.

ISSN 0332-9410

Redaktør: Tone Rise Mobil: 470 19 141 tone.rise@holdpusten.no

Utgivelsesplan 2020

Annonsemateriellfrist er 6 dager før utgivelse.

Frister og priser: www.holdpusten.no/annonse

39

Returadresse: Norsk Radiografforbund, Rådhusgt. 4, oppg. A, NO-0151 OSLO

NORGE P.P.

PP-M-CEN-DK-0022-1 August 2019 RADS0051

DO LESS.

CARE MORE.

Learn more at: radiology.bayer.com

Bayer AB – Sverige Berzelius väg 35, Box 606, SE-169 26 Solna. Tel: +46 (0)31 748 28 80 Bayer A/S – Danmark Arne Jacobsens Allé 13; 6, DK-2300 København S. Tlf.: +45 38 16 16 16 Bayer AS – Norge Drammensveien 288, Postboks 193, NO-1325 Lysaker. Tlf.: +47 22 06 57 10

RADS0051 SC_RAD_Centargo_Print_Ad_Option.indd 1

2019-08-23 15:50

Pust igjen!