Fagartikkelprisvinneren

– Svært viktig budskap

Å skrive er slett ikke det beste Eva Trulsson vet. Likevel er det en pasientgruppe hun brenner så mye for, at hun har sett det nødvendig å ta tastaturet fatt. Det har det blitt pris av.

TEKST: TONE RISE FOTO: ANNE ELISABETH NÆSS

Som kjent blir vi vestlige folk stadig større. Fagradiograf Eva Trulsson ved Lovisenberg Diakonale Sykehus i Oslo har tidligere skrevet en masteroppgave der hun blant annet undersøkte om radiografer i Norge får målrettet undervisning om forhold rundt fedme, og om de kjenner til kompresjonsmetoden i abdomen-/bekken- regionen. En annen ting hun så nærmere på, var om røntgenavdelingene ved sykehus som har en egen fedmeklinikk, er bedre rustet til å ta imot fedmepasienter enn andre.

«Det er artig at vi som jobber på et lokalsykehus og ikke en universitetsklinikk, får denne prisen.»

I Hold Pusten nummer 1 2019 kunne du lese en fagartikkel basert på denne oppgaven. Den heter «Kvalitetsforbedringspotensialer ved konvensjonelle røntgenundersøkelser på pasienter med fedme», og er skrevet i samarbeid med Christine Råheim Borge, seniorforsker og sykepleier ved Lovisenberg.

For artikkelen har de nå fått Fagartikkelprisen – som hvert år deles ut til det en jury bedømmer som den beste fagartikkelen som har stått på trykk i Hold Pusten i løpet av året før.

Trulsson og Borges artikkel konkluderer blant annet med at det er et stort behov for kompetanseøkning blant radiografer når det kommer til pasienter med fedme, og at kompresjonsmetoden i abdomen-/bekkenregionen er lite kjent og lite brukt blant radiografer.

Blir det deg neste år?

Hvert kårer en jury den beste originale fagartikkel som har stått på trykk i i Hold Pusten året før. Har du et prosjekt på gang, som du tror andre radiografer og/eller stråleterapeuter kan ha interesse av å lese om, skriv gjerne om det og send inn til oss. Kanskje blir deg du som vinner fagartikkelprisen neste år. Sjekk ut våre retningslinjer for fagartikler på holdpusten.no.

NB! Hold Pusten har et samarbeid med Radforum*, som går ut på at artikkelforfattere som sender inn fagartikler til Hold Pusten, kan tilbys veiledning av erfarne formidlere av akademisk stoff med det for øye å heve kvaliteten på artikkelen.

*Radiografifaglig forskningsforum, som jobber for å fremme radiografifaglig forskning i Norge, og som er del av NRF.

Stas på flere nivåer

Det er en glad Eva Trulsson som møter Hold Pusten sammen med forbundsleder Bent R. Mikalsen og fagsjef Håkon Hjemly en sensommerdag i hovedstaden for å motta prisen. – Det var en veldig hyggelig overraskelse av to grunner, sier Eva Trulsson, som opprinnelig er fra Sverige, men som har lang fartstid i Norge. – For det første: Det er artig at vi som jobber på et lokalsykehus og ikke en universitetsklinikk, får denne prisen.

– For det andre: Jeg er ikke spesielt glad i å skrive, og det gjør det ekstra morsomt at jeg skulle få denne prisen. – Dere er en tverrfaglig duo? – Ja, vi er på en arbeidsplass der vi oppfordres til å jobbe med forskning og utvikling og til å jobbe tverrfaglig. Christine har doktorgrad og er ansatt ved forskningsavdelingen der hun driver egen forskning. Og hun er den drevne av oss når det gjelder tekstlig formidling. – Hva var det som gjorde at du ville dykke inn i denne tematikken? – Det er en pasientgruppe som øker i

Årets jury har bestått av Håkon Hjemly, Trude Camilla Frøseth, Elin Kjelle og Gunvor Gipling Wåde.

Forbundsleder Bent R. Mikalsen (t.v.) og fagsjef Håkon Hjemly i Norsk Radiografforbund overrakte Fagartikkelprisen til Eva Trulsson i august. Medprisvinner Christin Råheim Borge var forhindret fra å delta.

antall, likevel er det liten bevissthet om denne gruppen på røntgenavdelingene. Og det forskes lite på fedmepasienter og røntgen.

Mindre stråling, bedre bilder

– Det er jo ikke bare å behandle en pasient med fedme på samme måte som en normalvektig person. For eksempel kan man ved å bruke god gammeldags kompresjonsteknikk oppnå bedre bildekvalitet og samtidig få lavere stråledose, sier Trulsson. Hun fortsetter: – Det viser seg at mange radiografer ikke har hørt om denne metoden på studiet i det hele tatt, noen har hørt om den i praksis, men de fleste jeg har snakket med, bruker den ikke.

Selv ikke på sykehus med egen fedmeklinikk er det stor bevissthet rundt dette på røntgenavdelingen, forteller hun. Når det gjelder røntgen av barn med fedme, kreves det egen protokoll, men det er det mange steder som ikke har, forteller prisvinneren. – Kan du kort beskrive hva den kompresjonsmetoden går ut på? – Det går ut på at man presser fettvev og andre bløtdeler til siden, vekk fra det området man skal ta bilde av. Slik kan man få kortere eksponeringstid med lavere stråledose og bedre bildekvalitet som resultat, forklarer hun og legger til:

Koronaen satte en stopper for at Fagartikkelprisen i år kunne deles ut på en større tilstelning, slik det normalt gjøres. Likevel ble prisoverrekkelsen en hyggelig og munter seanse. Fra venstre Håkon Hjemly, Bent. R. Mikalsen, Eva Trulsson og Kristin Moi Skjeggestad. Sistnevnte er tillitsvalgt for radiografene ved Lovisenberg.

Hold Pusten 1/2019 21 Det vil si at pasienter med fedme kan utset tes for stor dosebelastning ved konvensjo nelle røntgenundersøkelser i bukregionen. Uppot og medarbeidere (10) har vist at transport, forflytninger og posisjonering av pasienter med fedme kan være vanskelig i forbindelse med røntgenundersøkelser og konkluderer med at slike prosedyrer bør være forberedt og tilrettelagt. Buckley og medarbeidere (11) konkluderte at radiolo giske avdelinger, ikke kun der overvektski rurgi utføres, må være forberedt på å møte pasienter med fedme av varierende grad da volumet av slike pasienter sannsynligvis vil øke i fremtiden. Målsettingen med denne studien var å belyse radiografers eventuelle behov for kompetanseheving og enkelte rutiner ved konvensjonelle røntgenunder søkelser av pasienter med fedme. Dette er gjort gjennom å kartlegge om radiografer: • har fått målrettet undervisning om for hold rundt fedme, • er kjent med og bruker kompresjonsmeto den i abdomen-bekken-regionen, • har tilgang til optimaliserte ekspone ringsprotokoll ved røntgenundersøkelser i abdomen-bekken-regionen av ett barn på 95 kg og 165 cm. I tillegg undersøkte vi om det var forskjell i undervisningen radiografer hadde fått avhengig av om arbeidsstedet utførte overvektskirurgi/ hadde overvektspoliklinikk. I denne artikkelen brukes begrepet «overvektsvirksomhet» for sykehus der man har overvektskirurgi og/eller overvektspoliklinikk. Metode Denne studien har et kvantitativ deskriptiv tverrsnittsdesign. Studien ble godkjent av Norsk sam funnsvitenskapelig datatjeneste (NSD, refe ransenummer 360699). Respondentenes svar på skjemaet fungerte som samtykke til deltakelse i studien. Datamaterialet ble anonymisert og koblingsnøkkelen slettet 3. juli 2014. Studien bygger på nye dataana lyser fra en masteroppgave i klinisk helse arbeid, Høgskolen i Buskerud og Vestfold, 2014. Populasjon, inklusjonskriterier og eksklusjonskriterier Radiografer ved radiologiske institusjoner med offentlige avtaler som utfører kon vensjonelle røntgenundersøkelser i Norge, ble invitert til å være med i undersøkelsen. For å lokalisere aktuelle institusjoner ble det først gjort et søk på «Fritt sykehusvalg Norge» (dato: 16.november 2013) ved bruk av søkeordene «Fysisk helse, bildediagnos tikk, røntgenundersøkelser, alle regioner» (12). Supplerende søk basert på funn ble gjennomført. Dette ga totalt 68 institu sjoner i hele Norge som utgangspunkt til spørreundersøkelsen. Inklusjonskriterier for deltakelse i spørreundersøkelsen var: Jobber som radiograf og utfører konvensjonelle røntgenundersøkelser av thorax/columna på institusjoner med offentlig avtale i november 2013. Eksklusjonskriteriene var: Radiograf på samme arbeidsplass som forfatter eller som har pilottestet spørreskje maet, radiograf som ikke utfører konven sjonelle røntgenundersøkelser Utvalg og datainnsamlingsprosedyre Radiograf i ledende stilling på de aktuelle radiologiske institusjonene ble forespurt om å stille som kontaktperson. I januar 2014 hadde vi etablert kontaktpersoner på 35 institusjoner, tre institusjoner hadde tak ket nei og 29 svarte ikke på forespørselen. Spørreskjemaet ble sendt ut elektronisk ved hjelp av nettskjemaet Easyresearch fra Friske Fakta. Datainnsamlingen varte fra 5. desember 2013 til 31. januar 2014. Kontaktpersonene fikk tilsendt en e-post med en lenke til spørreskjemaet sammen med et informasjonsskriv om samtykke for deltakelse i spørreundersøkelsen. E-posten ble videresendt til inkluderbare radiografer. Ingen personlige brukernavn eller passord var nødvendig for å åpne lenken. Utvikling av spørreskjema Det ble utviklet et spørreskjema som 21 radiografer pilottestet. Skjema ble revidert fire ganger før endelig versjon ble godkjent. Spørreskjemaet med bakgrunnsvariabler besto av 23 lukkede flervalgs-, fakta- og kunnskapsspørsmål tilpasset radiogra fer. Til denne studien ble ni spørsmål brukt, se tabell 1, der spørsmål 1–3 er bakgrunnsvariabler. Analyser/statistiske metoder Analysene ble utført ved hjelp av IBM SPSS Statistics versjon 24 og Microsoft Excel 2010. For å finne forskjell mellom målrettet undervisning (se tabell 1, spørs mål 4) med temaet konvensjonell røntgen av pasienter med fedme som radiografer 1. Hvor lenge har du vært ferdig utdannet radiograf? 2. På mitt sykehus har vi overvektskirurgi/bariatrisk kirurgi. 3. På mitt sykehus har vi Senter for sykelig overvekt/ Overvektspoliklinikk/ Fedme-poliklinikk/ Obesitasklinikk. 4. Har du fått målrettet undervisning med temaet konvensjonell røntgen av pasienter med fedme i noen av følgende fagområder: • projeksjonsteknikk • eksponeringsverdier • bildediagnostikk • stråledoser • pasientomsorg, • forflytning • fedme hos voksne • fedme • hos barn/ungdom 5. Hvor har du fått målrettet undervisning om temaet konvensjonell røntgen av pasienter med fedme? 6. Kjenner du til metoden med å komprimere vekk fettvev ved planlagt konvensjonell røntgen av abdomen-bekken-regionen? 7. Hvor har du lært deg metoden med å komprimere vekk fettvev ved planlagt konvensjonell røntgen av abdomen-bekken-regionen? 8. Hvor ofte bruker du kompresjonsmetoden ved planlagt konvensjonell røntgen i abdomen-bekken-regionen? 9. Din pasient er 13 år, 165 cm høy og veier 95 kg. Du skal utføre en røntgenundersøkelse i abdomen-bekken-regionen. Hvilken type eksponeringsprotokoll har du til rådighet? Tabell 1: Spørsmål FAGARTIKKEL 22 Hold Pusten 1/2019 har fått som jobber på sykehus med og uten overvektsvirksomhet, er det benyttet Pearson Chi-Square-test. Der forutsetningene for å gjennom føre Pearson Chi-Square-test ikke var til stede, ble Fischer exact-test brukt. Signifikansnivået ble satt til 0,05. Effektstørrelsen «Phi» for Chi-Squaretest (x2/n)) kalkulert i SPSS ble brukt til å vurdere effektstørrelse. En phi-verdi = 0,1 er vurdert som liten effekt, en phi-verdi = 0,3 er vurdert som moderat effekt og en phi-verdi = 0,5 er vurdert som stor effekt (13). For øvrige spørsmål ble Microsoft Excel 2010 benyttet. Til spørsmål 1 ble det brukt deskriptiv sta tistikk med frekvens, prosent og tabell. Til spørsmål 2 og 3 ble deskriptiv statis tikk med frekvens og tabell brukt. Til spørsmål 5 og 9 ble deskriptiv statistikk med frekvens anvendt. Til spørsmål 6, 7 og 8 ble deskriptiv statistikk med fre kvens, prosent og figur benyttet. Resultater Spørreskjemaet ble registrert som akti vert totalt 200 ganger i Easyresearch. Totalt var 145 spørreskjemaer registrert som komplette og inngår i analysen. Til tross for at de var registrert som kom plette, var det manglede avkryssing/ besvarelse på enkelte spørsmål. Av samt lige radiografer hadde 71 % yrkeserfa ring som radiograf over fem år (tabell 2). Videre arbeidet 38 % (n=55/145) på sykehus med en eller annen målret tet overvektsvirksomhet. Øvrige 62 % (n=90/145) oppga at de ikke arbeidet på sykehus med overvektsvirksomhet. Svarfordelingen i de fire RHF kan ses i tabell 3. Målrettet undervisning Tabell 4 viser fordelingen på målret tet undervisning med temaet kon vensjonell røntgen i fagområder: E. Trulsson, C. Råheim Borge Tabell 2 Bakgrunnsvariabler n (145) % Antall år som radiograf 0 - 2 år 10 7 2 - 5 år 32 22 5 - 10 år 46 32 > 10 år 57 39 Tabell 2: Bakgrunnsvariabler Tabell 3: Svarfordelingen i de fire RHF Tabell 4: Prosentfordelingen mellom de som har fått målrettet undervisning i åtte fagområder. E. Trulsson, C. Råheim Borge Tabell 3 Svarfordelingen i de fire RHF S ør - Øst (n) Vest (n) Midt Norge (n) Nord (n) Totalt (n) Overvektsvirksomhet 26 11 14 4 55 Ikke overvektsvirksomhet 64 6 14 6 90 Sum (n) 90 17 28 10 145 Tabell 4 Prosentfordelingen mellom de som har fått målrettet undervisning i åtte fagområder Overvektsvirksomhet P - verdi* Nei Ja n= % n= % Projeksjonsteknikk ( n= 142 ) Nei 77 54,2 39 27,5 Ja 12 8,5 14 9,9 0,05 Eksponeringsverdier (n= 143) Nei 67 46,9 30 21,0 Ja 23 16,1 23 16,1 0,03 Bildediagnostikk (n= 142) Nei 75 52,8 40 28,2 Ja 15 10,6 12 8,5 0,35 Stråledoser (n= 143) Nei 66 46,2 35 24,5 Ja 24 16,8 18 12,6 0,36 Pasientomsorg (n= 142) Nei 82 57,7 42 29,6 Ja 7 4,9 11 7,7 0,03 Forflytning (n= 142) Nei 53 37,3 37 26,1 Ja 36 25,4 16 11,3 0,22 Fedme hos voksne (n= 141) Nei 82 58,2 45 31,9 Ja 7 5,0 7 5,0 0,28 Fedme hos barn/ungdom (n= 142) Nei 88 62,0 49 34,5 Ja 2** 1,4 3 2,1 0,36** *Pearson Chi - Square test ** Fischer exact test Hold Pusten 1/2019 23 projeksjonsteknikk, eksponeringsver dier, bildediagnostikk, stråledoser, pasientomsorg, forflytning, fedme hos voksne, fedme hos barn/ungdom sam menlignet med radiografers arbeid ved sykehus med overvektsvirksomhet eller ikke. Svarfrekvensen varierte mellom 141 og 143. Andelen radiografer som ikke hadde fått undervisning i projeksjonsteknikk, eksponeringsverdier og pasientomsorg, var statistisk signifikant lavere blant de som jobbet ved en overvektsvirksomhet (projeksjonsteknikk p = 0,05, ekspone ringsverdier p = 0,03, pasientomsorg p = 0,03). Effektstørrelsen ved signifikante resultater varierte fra 0,16–0,19, som er en liten effektstørrelse. Det var ikke forskjell mellom undervisning i bilde diagnostikk, stråledoser, forflytning og fedme hos voksne eller barn/unge, om radiografene arbeidet ved en overvekts virksomhet eller ikke. Totalt svarte 65 radiografer at de hadde fått målrettet undervisning med tema konvensjonell røntgen av pasienter med fedme i ett eller flere av de åtte fagområdene. 15 radiografer husket ikke i hvilken sam menheng de hadde fått undervisningen. 35 svarte at de hadde fått målrettet undervisning under grunnutdannelsen, to under videreutdannelse, tre under kurs og 20 under internundervisning på radiologisk avdeling. Kompresjonsmetoden i abdomen-bekken-regionen Figur 1 viser hvor stor andel av radio grafene om kjente til kompresjonsme toden i abdomen–bekken-regionen, og hvor de har lært den. En andel på 52 % svarte at de ikke kjente til kompresjons metoden, 12 % hadde lært metoden i teori, 9 % hadde lært metoden både i teori og praksis og 27 % hadde lært metoden i praksis. Bruk av kompresjonsmetoden i abdomen–bekken-regionen Figur 2 viser andelen av radiografer som bruker kompresjonsmetoden i abdo men–bekken-regionen. En andel på 34 % bruker aldri metoden, 58 % bruker metoden svært sjelden eller sjelden og 7 % bruker den ofte eller svært ofte. Ingen svarte at de alltid bruker metoden. Eksponeringsprotokoll for stort barn Samtlige radiografer (n=145) besvarte spørsmålet om hvilke eksponerings protokoller man har til rådighet for en røntgenundersøkelse av et stort barn på 165 cm og 95 kg. Blant de som utførte barneundersøkelser (n=123 av 145) svarte 75 radiografer kun standard voksen eksponeringsprotokoll, 33 radio grafer svarte standard eksponeringspro tokoll for barn og 15 radiografer svarte optimalisert eksponeringsprotokoll for stort barn. Diskusjon Studien har fokusert på om radiogra fer har fått målrettet undervisning om forhold tilknyttet pasienter med fedme. Hovedresultater fra denne studien viste at radiografer har fått lite målrettet undervisning om forhold til pasienter med fedme. De hadde begrenset kunn skap om kompresjonsmetoden, og det er få institusjoner som har optimaliserte eksponeringsprotokoller for et stort barn på 165 cm og 95 kg. Videre var det liten forskjell mellom undervisning til radiografer og om de har ansettelse ved sykehus som hadde overvektsvirksomhet eller ikke. Studien viste at majoriteten av radiografene ikke har fått målrettet undervisning med tanke på pasienter med fedme, hverken under utdannelse, kurs eller som internundervisning. Det tema der flest oppga at de hadde fått målrettet undervisning, var forflyt ning. Forflytning og posisjonering av pasienter er en daglig del av arbeidet for en radiograf. Desto tyngre pasien tene er, desto høyere krav stilles det til virksomheten i form av hjelpemidler og E. Trulsson, C. Råheim Borge Figur 1 Kjenner til kompresjonsmetoden i abdomen –bekken - regionen 52 % 12 % 9 % 27 % Kompresjonsmetoden (n=143) Kjenner ikke til (n=75) Lært kun i teori (n=17) Lært både i teori og praksis/jobb (n=13) Lært bare i praksis/jobb (n=38) Figur 2 Bruker kompresjonsmetoden i abdomen –bekken - regionen 34 % 29 % 29 % 4 % 3 % Bruker kompresjonsmetoden (n=68 ) Aldri (n=23) Svært sjelden (n=20) Sjelden (n=20) Ofte (n=3) Svært ofte (n=2) Figur 1: Kjenner til kompresjonsmetoden i abdomen-bekken-regionen. Figur 2: Bruker kompresjonsmetoden i abdomen-bekken-regionen. 24 Hold Pusten 1/2019 FAGARTIKKEL personalressurser – for å sikre at pasi enten eller personalet ikke utsettes for skader (14). Dette er også poengtert av Uppot og medarbeider som sier at trans port, forflytning og posisjonering av pasi enter med fedme kan være vanskelig, og bør derfor være forberedt og tilrettelagt (10). Ifølge § 23-2 i forskrift om utførelse av arbeid (14) bør arbeidsgiver sørge for at nødvendig opplæring gis ved ergono misk belastende arbeid og når arbeids situasjonen endres vesentlig. Videre bør arbeidsgiver sørge for systematisk vedli kehold og oppdatering av kunnskapene (14). Det er således en tankevekker at det kun var i underkant av 40 % som oppga at de hadde fått målrettet under visning om forflytning og at det ikke var signifikant forskjell mellom radiografer ansatt ved sykehus med/uten overvekts virksomhet. Videre fant vi ikke noen forskjell mellom radiografers arbeidssted og målrettet undervisning om stråledo ser i relasjon til pasienter med fedme. Yanch og medarbeidere viser i en studie at avhengig av kjønn, kroppskonstitusjon og stråleretning kan den effektive dosen variere med en faktor mellom 2 og 80 ved eksponeringer i bukregionen med 80 kV og doseautomatikk (9). Dette aktua liserer at dosebelastningen til overvektige pasienter er mer sammensatt enn kanskje kjent. Det oppfordres derfor til kom petanseheving internt på radiologiske avdelinger. Kurs og utdanningssystemet bør fokusere ytterligere på parametere som kan påvirke dosebelastningen til pasientgruppen og optimalisering av eksponeringsprotokoller slik at ALARAprinsippet også blir gjeldende for pasien ter med fedme. Studien viste en signifikant forskjell mellom institusjoner med/uten over vektsvirksomhet ved tre temaer: pro jeksjonsteknikk, eksponeringsverdier og pasientomsorg. Dette kan oppfattes som at radiografer som arbeider på syke hus med en overvektsvirksomhet, har fått mer undervisning enn de som ikke arbeider på sykehus med en overvekts virksomhet. Dog kan denne forskjellen tolkes til å være lite klinisk relevant da effektstørrelsen var så liten. Det var også mangel på kunnskap om kompresjonsmetoden. I Statens stråleverns Veileder 5 anbefales det bruk av kompresjon som en metode for å redusere pasientdose og for å oppnå bedre bildekvalitet (6). Dette kan oppnås gjennom å redusere pasientens diame ter og dermed redusere det bestrålte volumet i stråleretningen. Manglende kunnskap om metoden og at enkelte undersøkelser har blitt erstattet med andre modaliteter, angis som grunn til redusert bruk av metoden (6). Utsagnet om manglende kunnskap ser ut å bli bekreftet i denne studien da over halv parten av radiografene svarte at de ikke var kjent med metoden eller at de kun hadde lært metoden fra praksis /jobb. Videre bekrefter vår studie utsagnet om at metoden brukes i svært liten grad i dag ettersom kun 7 % blant de som kjenner til metoden, brukte den ofte eller svært ofte. Mangel på nødvendig utstyr, samt økte produksjonskrav og liten tid til å få utstyret korrekt på plass, kan være årsaker til at metoden ikke benyttes Det kan være mulig å oppnå fordelene med kompresjon uten kompresjonsutstyr hos pasienter med høy BMI når de ligger i bukleie (15). Våre egne erfaringer tilsier imidlertid at jo større pasientene er, desto større problemer har de med å ligge flatt på ryggen og enda større problemer med å ligge i bukleie. Funnene i studien peker på viktigheten av at kompresjonsmetoden læres både teoretisk og praktisk i utdan nelsesløpet for radiografer. Kunnskapen om kompresjonsmetoden for dosereduk sjon i abdomen–bekken-regionen er for viktig til å kun overlates til praksissteders mer eller mindre eksisterende rutiner. Radiografer som arbeider på dedikerte barnerøntgenavdelinger, var ikke inklu dert i denne studien. Dog har ikke alle sykehus egne avdelinger eller seksjoner for barnerøntgen. Mange barn blir derfor undersøkt på generelle røntgenavdelinger, som primært er beregnet på voksne pasi enter. Dette gjenspeiles i svarene vi fikk angående hvilke eksponeringsprotokoller som var tilgjengelige for et stort barn på 165 cm og 95 kg. Majoriteten utførte barneundersøkelser. og blant disse hadde de færreste optimaliserte eksponerings protokoll for denne pasientgruppen til rådighet. At barn ikke undesøkes med optimalisert protokoll, er ikke i samsvar med Strålevernets Veileder 5 der det står at det viktigste strålevernstiltaket for barn er hensiktsmessige protokoller som er tilpasset barns forskjellige stør relser (6). Videre er det betenkelig at barn undersøkes med voksenprotokoll i betraktning av Yanch og medarbeiders funn om at den effektive dosen kan variere med en faktor mellom 2-80 ved eksponeringer i bukregionen med dose automatikk (9). Dette kan føre til at barn utsettes for en altfor stor dosebelastning. Begrensninger og styrker Datainnsamlingsprosedyren ga oss ikke mulighet til å kartlegge antall potensielle respondenter. Utvalget må likevel kunne ses på som representativt på bakgrunn av at 145 radiografer ble inkludert, fordelt på samtlige RHF. Datainnsamlingen ble gjennomført i 2014. Enkelte forhold kan ha forandret seg. Vi mener at studien kan bidra med viktig informasjon til fortsatt forskning, forbedringsarbeid og kompe tanseøkning som kommer pasienter til gode. Konklusjon Denne studien viser at det er et stort potensial for kompetanseheving på radio logiske avdelinger når det gjelder konven sjonelle røntgenundersøkelser av pasien ter med fedme. Kompresjonsmetoden i abdomen–bekken-regionen er lite kjent og sjelden brukt. Resultatene fra studien burde derfor ha følger for forbedringsar beid og økte utdanningsinnsatser, både internt på radiologiske avdelinger og ikke minst innen det mer formelle kurs- og utdanningssystemet i Norge. Studien peker på at et barn på 165 cm og 95 kg, som blir undersøkt i abdomen–bekkenregionen, sjelden blir undersøkt med optimalisert eksponeringsprotokoll for stort barn. Dette er noe det bør forskes mer på. n post@holdpusten.no Takk til: De 145 radiografene som svarte på spørre undersøkelsen og de 35 kontaktpersonene som formidlet den. Radforum for veiledning i artikkelens utforming. Fakultet for helsevitenskap, Institutt for radiografi og helseteknologi, Høgskolen i Buskerud og Vestfold. Kolleger og ledelse på Radiologisk avdeling og Kirurgisk Klinikk, Lovisenberg Diakonale Sykehus. FAGARTIKKEL 20 Hold Pusten 1/2019 EVA TRULSSON, FAGRADIOGRAF OG CHRISTINE RÅHEIM BORGE, SENIORFORSKER OG SYKEPLEIER, BEGGE LOVISENBERG DIAKONALE SYKEHUS Innledning Overvekt og fedme har i de siste tiårene blitt en utfordring hos den norske befolk ningen (1). I Folkehelserapporten (2) anslås det at 15–20 % av barn og 25 % av ungdommer i Norge har overvekt eller fedme. Barn og unge defineres av Verdens helseorga nisasjon (WHO) opp til 19 år (3). Blant voksne i aldersgruppen 40–45 år har 25 % av kvinner og 20 % av menn fedme. I tillegg kommer andelen med overvekt (2). Fedme kan føre til en rekke helseproble mer, eksempelvis hjerte- og karsykdommer, type 2 diabetes, hjerneslag, muskel- og skjelettplager og enkelte kreftformer, som tykktarmskreft (1, 3). WHO har vurdert sammenhengen mellom vekt og helse, og bruk av kroppsmasseindeks (body mass index, BMI, Kg/m2) for å klassifisere ulike vektklasser for voksne i en populasjon (3). WHOs grense for normalvekt blant voksne er BMI 18,5–24,9, overvekt BMI 25,0–29,9 og fedme fra BMI 30,0 (3). I henhold til pasient- og brukerrettighets loven har radiografene i oppgave å ivareta pasientens sikkerhet, verdighet, integritet og retten til medbestemmelse (4). Dette innebærer at medisinsk strålebruk skal være optimalisert slik at undersøkelser utføres med lavest mulig stråledose (As Low As Reasonably Achivable, ALARA-prinsippet) på individnivå, samtidig som man sikrer ønsket diagnostisk informasjon (5, 6). I Veileder 5 anbefales det å bruke kompre sjon for å redusere stråledosen til pasient samt for å oppnå bedre bildekvalitet (6). Som en del av det offentige helsetilbudet har radiologiske avdelinger ansvar for å tilrettelegge for kvalitetsforbedringsarbeid og kompetanseøkning som kommer pasi entene til gode (7). Det er begrenset med studier knyttet til hvordan pasienter med fedme bør behandles og undersøkes på en best mulig måte i henhold til lov, forskrift og veileder ved konvensjonelle røntgenun dersøkelser. Noen få internasjonale studier og fagartikler diskuterer problemet (8, 9, 10, 11). Uppot og medarbeidere (8) har vist at det er sammenheng mellom overvekt og teknisk utilfredstillende undersøkelser av thorax og abdomen i en studie fra 2006. Videre sammenlignet Yanch og medar beidere (9) effektiv dose ved konvensjonell røntgenundersøkelse i bukregionen. Et kvinnelig og et mannlig fantom med nor mal BMI ble benyttet. Disse fikk lagt til 30 cm ekstra fettlag til fem ulike kropps former. Resultatene viste at relativ effektiv dose varierte med en faktor 2-80 avhengig av kroppsform og pasientposisjonering. Kvalitetsforbedringspotensialer ved konvensjonelle røntgenunder søkelser på pasienter med fedme Sammendrag Innledning: Overvekt og fedme har i de siste tiårene blitt en utfordring hos den norske befolkningen. Det finnes få studier innen radiografi om konvensjonelle rønt genundersøkelser på pasienter med fedme. Helsetjenesten har et ansvar å tilrettelegge for forbedringsarbeid og kompetanseøkning som kommer pasientene til gode. Mål: Belyse radiografers eventuelle behov for kompetanseheving ved konvensjonelle rønt genundersøkelser av pasienter med fedme. Dette er gjort gjennom å kartlegge om radio grafer har fått målrettet undervisning om forhold rundt fedme, er kjent med og bruker kompresjonsmetoden i abdomen–bekken- regionen, har tilgang til optimalisert ekspo neringsprotokoll ved røntgenundersøkelser i abdomen–bekken-regionen av et barn på 95 kg og 165 cm. Videre å undersøke om det var forskjell mellom undervisning av radiografer og om arbeidsstedet utførte overvektskirurgi/ hadde overvektspoliklinikk. Metode: Studien har et kvantitativ deskriptivt tverrsnittdesign. Et studiespesifikt elektronisk spørreskjema ble distribuert til radiografer på 35 offentlige radiologiske avdelinger i Norge. Totalt besvarte 145 radiografer i samtlige fire helseregioner spørreskjemaet. Resultat og konklusjon: Studien viser at det er et stort potensial for kompetan seøkning på de radiologiske avdelingene når det gjelder konvensjonelle røntgen undersøkelser på pasienter med fedme. Kompresjonsmetoden i abdomen–bekken- regionen er lite kjent og sjelden brukt. Det var liten forskjell mellom undervisning til radiografer og arbeidssted. Barn blir også rønt genundersøkt på generelle røntgenavdelinger. Resultatene peker mot at det var lite samsvar mellom Statens stråleverns anbefalinger om optimalisert barneprotokoll og praksis ved røntgenundersøkelser i abdomen–bekken- regionen for et barn på 165 cm og 95 kg. Resultatene fra studien burde derfor ha følger for forbedringsarbeid og økte utdanningsinn satser, både internt på radiologiske avdelinger og ikke minst innen det formelle kurs og utdanningssystemet i Norge. Det bør forskes mer på barneundersøkelser på generelle røntgenavdelinger. Nøkkelord: Radiograf, fedme, konvensjonell røntgen, optimalisering, tverrsnittsstudie Interessekonflikter: Ingen. Vi har ikke mottatt økonomiske bistand til studie eller artikkelskriving. Artikkelen bygger på nye dataanalyser fra en masteroppgave i kli nisk helsearbeid, Høgskolen i Buskerud og Vestfold fra 2014. Hold Pusten 1/2019 NOTISER Referanser Helsedirektoratet. (2011). Nasjonal faglig ret ningslinje for forebygging, utredning og behand ling av overvekt og fedme hos voksne. Oslo: Helsedirektoratet. (Elektronisk). Tilgjengelig: <https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/ nasjonal-faglig-retningslinje-for-forebygging-utred ning-og-behandling-av-overvekt-og-fedme-hosvoksne>, (16-12-2017). IS-nummer: IS-1735 Folkehelseinstituttet. (2017). Folkehelserapporten, Overvekt og fedme. (Elektronisk). Tilgjengelig: <http://www.fhi.no/artikler/?id=110553>, (14-06-2018). World Health Organization (WHO), Europe, Nutrition, Body Mass index, BMI (oppdatert 2017). (Elektronisk). Tilgjengelig: <http://www.euro. who.int/en/health-topics/disease-prevention/ nutrition/a-healthy-lifestyle/body-mass-indexbmi>, (16-12-2017). Pasient- og brukerrettighetsloven. (1999). Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og bruker rettighetsloven). (Elektronisk). Tilgjengelig: <http:// www.lovdata.no>, (16-12-2017). Strålevernforskriften. (2016). Strålevern og bruk av stråling (strålevernforskriften). (Elektronisk). Tilgjengelig: <http://www.lovdata.no>, (16-06-2018). Statens strålevern. (2005). Veileder nr.5. Veileder om medisinsk bruk av røntgen- og MR-apparatur. Veileder til forskrift om strålevern og bruk av stråling. Revidert utgave fra 2018, (Elektronisk). Tilgjengelig:<https://www.nrpa.no/publikasjoner>, (16-06-2018). Helse og Omsorgsdepartementet. (2012). God kvalitet – trygge tjenester, Kvalitet og pasientsik kerhet i helse- og omsorgstjenesten. Meld. St. 10 (2012-13). Oslo: Departementet. Uppot, R. N., Sahani, D. V., Hahn, P. F., Kalra, M. K., Saini, S. S. & Mueller, P. R. (2006). Effect of obesity on image quality: fifteen-year longitudinal study for evaluation of dictated radiology reports. Radiology, vol. 240: 2, ss. 435-439. Yanch, J.C., Behrman, R.H., Hendricks M.J. & McCall J.H. (2009). Increased radiation dose to overweight and obese patients from radiographic examinations. Radiology, vol. 252: 1, ss. 128-139. Uppot, R. N., Sahani, D. V., Hahn, P. F., Gervais, D. & Mueller, P. R. (2007). Impact of obesity on medical imaging and image-guided intervention. American Journal of Roentgenology, vol. 188: 2, ss. 433-440. Buckley, O., Ward, E., Ryan, A., Colin, W., Snow, A. & Torreggiani, W. C. (2009). European obesity and the radiology department. What can we do to help? European Radiology, 19, ss. 298-309. Fritt Sykehusvalg Norge. Fysisk helse. (Elektronisk). Tilgjengelig: <http://www.frittsykehusvalg.no/ start/>, (18-11-2013). Elis P.D. The essential guide to effect size, statis tical power, meta-analysis, and interpretation of reserach results. 2010. Cambridge University Press. Forskrift om utførelse av arbeid. (2011). Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (forskrift om utførelse av arbeid). (Elektronisk). Tilgjengelig: <http://www. lovdata.no>, (16-12-2017). Olsson, M.-L., Tingberg, A. & Mattsson, S. (2010). A phantom study showing the importance of compression in conventional diagnostic X-ray exa minations. Radiation Protection Dosimetry, vol. 139: 1-3, ss. 78-80. Lovende med MR-veiledet trombolyse MR-veiledet trombolyse kan ha god effekt på hjerneslag selv om man ikke vet når slaget har funnet sted, viser studie. – Dette har implikasjoner for behandlingspraksis i Norge, sier Anne Hege Aamodt, leder av Norsk nevrologisk forening til Dagens Medisin. Studien, som altså viser gode resultater av trombolyse, også i tilfeller hvor man ikke vet når hjerneslaget har inntruffet, ble utført i Tyskland og er publisert i New England Journal of Medicine. Pasienter med MR-veiledet trombolyse hadde bedre funksjon etter 90 dager sammelignet med placebo-gruppe, 53 prosent av de som hadde mottatt MR-veiledet trombolyse, hadde et gunstig utfall mot 41 prosent i placebogruppen. Aamodt uttrykker til Dagens Medisin at dette vil åpne for at flere som rammes av slag, kan få behandling. De norske retningslinjene for behandling av hjerneslag tilsier at trombolyse kan gis inntil 4,5 timer etter at pasienten først har fått symptomer på slag. Mange får derfor ikke trombo lyse fordi de kommer for sent til sykehus, men nå viser denne studien at pasienter kan ha godt utbytte av trombolyse også etter denne tidsperioden. Lederen av Norsk nevrologisk forening forteller i den samme artikkelen at det i Norge pågår en studie som ser på CT-diagnostikk i forbindelse med slag. – Da vil vi få informasjon fra både MR-studier og CT-studier, sier hun og fortsetter: – Mange sykehus har ikke tilgang på MR hyperakutt, og bruker derfor ofte CT i diagnostik ken, så en slik CT-basert studie vil gi ny kunnskap. TONE AGUILAR Ses vi i Køben i mai? VED TONE RISE Nordisk kongress i København avholdes 22.—24. mai. Driver du med noe faglig som kanskje kunne vært utgangspunkt for et foredrag? I så fall: Fristen for å sende inn abstract er 1. mars , så det er fortsatt tid. Fristen for tidlig påmelding (det vil si billigst kontingent) er 14. mars. Les mer og sjekk foreløpig program på ncr2019.dk. Og, du? Hold Pusten skal dit og vil veldig gjerne høre fra deg dersom du skal holde foredrag på kongressen. Kanskje vi sest? Nordisk Kongress arrangeres annethvert år og går på rundgang blant de fem nordiske land. Bak kongressen står Nordisk Forening for Radiografi og Nordisk Forening for Radiologi, som samarbeider med lokale radiografer, medisinske fysikere og radiologer for hvert arrangement.

E.Trulsson, C.Råheim Borge

Vinnerartikkelen sto på trykk i Hold Pusten nummer 1 2019. Husk at du finner tidligere ut

25

gaver av Hold Pusten inne på holdpusten.no (velg «Tidligere utgaver « på menyen øverst). E. Trulsson, C. Råheim Borge

– Metoden er litt omstendelig, og det tar litt tid, men det er viktig at man tar seg tid til å bruke den der det er nødvendig. – Til dette kan man bruke et bånd, for eksempel i plast, som strammes til, forklarer hun videre. – Det høres vondt ut? – Pasientene takler det bra.

Motivert av buskapet

– Har det at dere vant Fagartikkelprisen gitt mersmak, kan vi vente oss flere fagartikler fra dere nå? –– Det har jeg ingen planer om, og det er nettopp fordi jeg ikke er så god til å skrive. Hadde jeg vært det, hvis jeg skrev lett og flytende, hadde jeg tatt masteren mye tidligere, jeg ble ferdig for fem år siden, og kanskje ønsket å forske mer. Men igjen, det er jo derfor det er så artig at vi fikk denne prisen.

Hun forteller at hun trosset skriveaversjonen fordi hun mener budskapet er så viktig.

I tillegg til heder og ære i radiografmiljøet får prisvinneren hvert år et grafikktrykk.

– Dessuten hjalp det å vite at man kan få bistand av dyktige folk i Radforum, noe vi fikk, sier hun og fortsetter: – Det var veldig viktig for meg å løfte frem denne pasientgruppen. n tone.rise@holdpusten.no