På jobb i pandemiens episenter

Latin-Amerika hadde i midten av august registrert over seks millioner koronatilfeller, og regionen regnes nå som pandemiens episenter. Det merkes godt på de bildediagnostiske avdelingene.

TEKST: TONE AGUILAR Radiografer på jobb i Latin-Amerika lever med en konstant redsel for å bli smittet. – Noe av det vanskeligste i forbindelse med pandemien er å redusere den menneskelige kontakten med pasientene til et minimum, sier Maria Camila Chavez Jimenez til Hold Pusten.

Hun er radiograf ved det nasjonale universitetssykehuset i Colombia, Hospital Universitario Nacional (HUN).

– For mange pasienter er nervøse når de kommer til undersøkelser, spesielt til CT, og derfor bruker vi vanligvis god tid til å forklare dem prosedyrer og å roe nervene deres, fortsetter hun.

Samtidig forteller generalsekretær Luis Campos i paraplyorganisasjonen for radiologiforeninger på det amerikanske kontinent, Colegio Interamericano de Radiologia (CIR), til Hold Pusten at bruken av CT har skutt i været i

Hospital Universitario Nacional i Colombia er et av sykehusene der trykket av koronapasienter har vært og er stort.

Latin-Amerika etter at pandemien brøt løs. – Både røntgen og CT blir mye brukt blant pasienter med covid-19 eller der hvor det er mistanke om covid-19, men det er spesielt CT thorax som har hatt en eksponensiell økning, og i hele regionen er denne delen av de bildediagnostikken fullsatt, sier CIR-lederen.

Hans organisasjon rommer foreninger fra til sammen 26 land.

Bruken av CT har nærmest eksplodert i flere latinamerikanske land i forbindelse med koronopandemien,forteller Luis Campos i paraplyorganisasjonen for radiologoforeninger på det amerikanske kontinent.

CT gir tidlig diagnose

En viktig årsak til at CT har fått en så essensiell rolle i latinamerikanske land, er ifølge Campos at det mange steder tar dager før svaret på koronaprøvene er klare. – Den kan ta en uke før pasientene får prøvesvaret, sier generalsekretæren i CIR. – Dette er tilfellet i mange av landene i Sentral-Amerika, men også i de større landene som Brasil og Mexico.

Variasjonene i regionen er riktignok store, og ifølge den latinamerikanske foreningen for klinisk biokjemi, Colabiocoli, varierer prøvesvarene fra 12 timer til to uker. – Med dette som bakteppe er det mange leger som ber om CT thorax for å se om det er forandringer i lungene og for å sette i gang med behandlingen så fort som mulig, sier Campos og presiserer at alle tilfeller hvor CT indikerer

«Vi ser blant annet at regioner i Brasil og Mexico, landene med størst befolkning og hvor smitten er høyest, ikke har nok CT-skannere.»

forandringer i lungene, blir pasienten behandlet som covid-19-positiv til det motsatte eventuelt er bevist.

Bildediagnostikk er følgelig blitt en svært nyttig hjelp i den kampen LatinAmerika kjemper mot koronaviruset.

Og CT benyttes både for å stille en tidlig diagnose og til å følge opp eventuelle komplikasjoner og ettervirkninger av viruset. – Blant annet er CT nyttig for å følge opp situasjoner som lungefibrose, som er blant de vanskelige ettervirkningene av covid-19, sier Campos.

Flere CT-skannere, men likevel fullt

Selv om den prinsipielle bildediagnostiske undersøkelsen er CT, så brukes også røntgen thorax mye. – Det er i mange tilfeller et spørsmål om tilgjengelighet, medgir Campos. – Og når det ikke er nok ressurser innen CT, så tyr man til røntgen thorax i stedet, selv om disse ikke gir så gode indikatorer som CT.

For selv om de latinamerikanske landene har fått flere CT-skannere i forhold til innbyggertallet det siste tiåret, så medgir generalsekretæren at det likevel ikke strekker til alle steder. – Vi ser blant annet at regioner i Brasil og Mexico, landene med størst befolkning og hvor smitten er høyest, ikke har nok CT-skannere, uttaler Campos. – Det samme gjelder flere av de mindre landene i Mellom-Amerika.

Blant innlagte pasienter som det kan være komplisert å flytte på, brukes mobile røntgen apparater. – Og noen av landene anvender også lungeultralyd, sier generalsekretæren. –

Men det er som regel på intensivavdelingen når pasienten ikke kan flyttes på overhodet.

Dobbelt så mange undersøkelser

Ved HUN i Colombia forteller Sanchez Jimenez at de benytter både røntgen thorax så vel som CT thorax.

«Det var nok en fordel for oss at vi var en av de senere regionene hvor smitten kom for alvor, fordi slik kunne vi lære av hvordan de hadde møtt situasjonen i Europa og USA, og vi kunne forberede oss litt bedre.»

– Når en pasient legges inn hos oss på grunn av covid-19, tar vi som regel røntgen thorax først, deretter eventuelt CT, det avhenger av hvilket sykdomsforløp pasienten har, sier radiografen.

Hun avklarer imidlertid at de følger opp med kun røntgen når det lar seg gjøre. – Dette fordi vi forsøker å utsette pasientene for så lite stråling som mulig, samt at det er lettere å ta med det mobile røntgenapparatet inn til pasientenes rom i stedet for å måtte transportere dem til røntgenavdelingen.

Begge undersøkelsene har økt til over det dobbelte etter at smittebølgen i landet begynte å øke betraktelig i juni. – Vi tar i dag rundt 20 røntgen thorax og 10 CT thorax per skift, informerer Sanchez Jimenez og legger til at det er tre skift per dag.

Med dobbelt så mange undersøkelser om dagen og tidkrevende prosedyrer med desinfisering og smittevern, medgir radiografen at arbeidsmengden er stor. – Vi har hyret inn flere radiografer, men når en kollega må i karatene eller blir syk, så må vi andre steppe inn, forteller hun. – Det vi gjør, er å turnere, slik at jeg tar turnusen en dag og en annen radiograf neste og så videre, slik at vi fordeler arbeidsmengden så godt det lar seg gjøre.

Like prosedyrer

Protokollene på røntgenavdelingen og ellers på sykehuset er nå godt innarbeidet, forteller Jimenez. – Det var nok en fordel for oss at vi var en av de senere regionene hvor smitten kom for alvor, fordi slik kunne vi lære av hvordan de hadde møtt situasjonen i Europa og USA, og vi kunne forberede oss litt bedre, sier Sanchez Jimenez. – Selv om dette er en situasjon man aldri er helt forberedt på.

Det er utfordrende å redusere den fysiske kontakten med pasientene til et minimum, forteller radiograf Maria Camila Chavez Jimenez.

Blant tiltakene som har blitt satt i verk er egne soner for koronapasienter, avstand på venterommene, desinfisering av apparater, rom og annet utstyr, fysiske barrierer som glassvegger som skiller områder fra hverandre, bruk av smittevernutstyr og så videre.

Campos i CIR forteller at prosedyrene ved røntgenavdelingene er svært like i hele Latin-Amerika. – Og de ulike nasjonale bildediagnostiske foreningene, spesielt i de større landene som Argentina, Chile, Colombia, Brasil, Mexico og Peru, har komet med egne retningslinjer, mens foreningene i de mindre landene i stor grad har kopiert disse, sier han.

Han trekker riktignok frem at det er forskjell på hvor stor smitten er ulike steder, og at dette påvirker enkelte prosedyrer, som for eksempel hvor ofte det desinfiseres. – Enkelte steder desinfiseres det mellom hver eneste pasient, mens det andre steder etter et visst antall pasienter, sier han.

Ellers finnes noen tiltak som er spesifikke, et eksempel på dette er Mexico, hvor de har funnet opp et lite gjennomsiktig plasttelt som dekker pasienten og CT-skanneren for slik å redusere smitten.

Måneder med mye smitte i vente

Mange strenge prosedyrer til tross, Campos ser for seg flere måneder med mye smitte og travle røntgenavdelinger i

«Vi forbereder oss på at smitten kommer til å forbli like stor i tiden framover.»

regionen. Med over seks millioner bekreftede covid-19-smittede i midten av august har Latin-Amerika flest i verden. Flest smittede er det i Brasil med mer 3,3 millioner, og deretter følger Peru og Mexico med i overkant av henholdsvis 535 000 og 522 000 tilfeller. Colombia og Chile befinner se også blant de ti landene i verden med mest smitte. – Vi forbereder oss på at smitten kommer til å forbli like stor i tiden framover, sier Campos.

CT har fått en viktig rolle innen tidlig koronadiagnostikk i Latin-Amerika, blant annet fordi det kan ta dager før man får svar på de molekylære koronatestene. Her fra CT-sjalterommet ved Hospital Universitario Nacional de Colombia (illustrasjonsbilde).

– Og det er flere årsaker til at det er så vanskelig å kontrollere covid-19-smitten.

I tillegg til høy befolkningstetthet flere steder, peker han på sosiale og kulturelle årsaker.

De fleste latinamerikanske landene har strenge restriksjoner med hensyn til befolkningens bevegelsesfrihet. Men den økonomiske situasjonen tvinger mange til å selge ting på gata eller jobbe i smitteutsatte sammenhenger for å ha mat på bordet.

– Det begynner dessuten å bli mange måneder med strenge tiltak hvor vi har så å si portforbud og kun kan dra ut for å gå på jobb og for å gå på butikken, sier Sanchez Jimenez.

En situasjon som i tillegg til en hverdag preget av mer arbeidspress på røntgenavdelingen, er utmattende og stressende. – Ved sykehuset har avdelingen for psykologi gitt støtte til alle ansatte for å hjelpe oss å håndtere det emosjonelle i denne situasjonen, forteller hun.

Usikkerhet og redsel for smitte forblir en viktig bøyg de må komme over. – Vi har heldigvis nok smittevernutstyr til å beskytte oss, og rutinene ellers har kommet godt på plass, sier hun. – Samtidig vet vi, i hvert fall her ved sykehuset, at vi har kapasitet, både når det gjelder utstyr og menneskelige ressurser til å ta imot flere pasienter, hvilket vi forventer at vil komme, sier radiografen. n post@holdpusten.no