Professor Lysdahl

Det norske radiografmiljøet har fått sin andre professor: Kristin Bakke Lysdahl.

TEKST: TONE RISE

«Når man jobber med støtte og inspirasjon, kan man tåle stresset og motgangen som hører med.»

Det var i april at Lysdahl ble innvilget personlig opprykk til stilling som professor innen bildediagnostikk ved Universitetet i Sør-Øst-Norge (USN). Hun blir med det den andre personen som er radiograf i bunn som får professortittel i Norge. Først ut var Solveig Hofvind, leder for Mammografiprogrammet. Hofvind, som også er Hold Pustens vitenskapelige redaktør, ble professor i 2011.

Tilfeldighetenes spill

Lysdahl forteller til Hold Pusten at hun, som så mange andre, litt tilfeldig kom inn i radiografifaget. – Jeg ble tipset av en god venninne som mente det kunne være noe for meg, forteller hun. Året var 1983 og stedet var radiografskolen ved Rikshospitalet.

Etter grunnutdanningen bar det rett til videreutdanning i stråleterapi ved Radiumhospitalet. – Under studiet hadde vi et spennende og ganske omfattende undervisningstilbud innen stråleterapi med teori på formiddagen og praksis på ettermiddagen. Dette foregikk ved Radiumhospitalet. Vi visste allerede i studietiden at det snart skulle etableres en videreutdanning i stråleterapi der, og det fristet, minnes hun.

«Ønsker du å ta en mastergrad, må du overbevise sjefer og kolleger om at det er smart å støtte dine ambisjoner – det vil lønne seg på sikt.»

Fra 1989 til 1994 jobbet hun som stråleterapeut ved Radiumhospitalet, tidvis var hun også innom som lærervikar på videreutdanningen i stråleterapi.

Etter hvert fristet det med mer utdannelse og hun tok hovedfag (eller master, som er det nærmeste man kommer i dag).

Kristin Bakke Lysdahl er den andre radiografen som blir professor i Norge, sannsynligvis er hun også nummer to i Norden.

FOTO: PRIVAT

«Som radiograf har jeg vært en litt fremmed fugl i ulike forskningsmiljøer.»

Oppgaven handlet om hvordan risikoen forbundet med medisinsk bruk av stråling oppfattes i befolkningen. Dette ble det en Strålevern-rapport av i etterkant.

Stadig tilbake til etikk

– Du er opptatt av og har jobbet mye med radiografetikk. Husker når du begynte å bli opptatt av det? – Etikkinteressen var der nok før radiografi-interessen, jeg valgte blant annet etikk som fag ved examen philosophicum i 1982. Da ble etikkinteressen vekket for alvor, siden har jeg fått påfyll gjennom kurs i medisinsk og helsefaglig etikk ved Universitetet i Oslo (UiO) og i profesjonsetikk ved OsloMet.

Og etikk ble det mer av da Kristin Bakke Lysdahl ble stipendiat ved Senter for medisinsk etikk ved UiO, og senere postdoktor samme sted, det siste frem til 2017.

I doktoravhandlingen så hun på den økende bruken av bildediagnostikk og hvordan norske radiologer forholder seg til dette. Postdoktorarbeidet handlet hovedsakelig om etiske metoder i medisinsk metodevurdering (HTA).

I tre perioder (à tre år) var hun også aktiv i Norsk Radiografforbunds etikkråd. – Der ble etikk i radiografenes hverdag hyppig og ivrig diskutert, forteller hun. – Nå har jeg nettopp blitt med i en gruppe ved USN som skal utvikle undervisningsmateriale i etikk for bachelorstudenter i helsefag.

– Viktig med faglige støttespillere

Ifølge Lysdahl ble det lett med lys og lykte i Norden, uten hell, etter radiografer med professorkompetanse da man skulle få på plass bedømmelseskomiteen i forbindelse med hennes opprykkssøknad. Så langt Hold Pusten har klart å bringe på det rene, stemmer det at det foreløpig ikke er noen radiografer i de andre nordiske landene som har oppnådd professorkompetanse. – Hva tenker du om at du er nummer to i Norge og sannsynligvis i Norden med radiografi som grunnutdanning som blir utnevnt til professor? – For meg personlig er det selvfølgelig stas, men for profesjonen skulle jeg ønske at det var mange flere radiografer med forskningskompetanse på ulike nivåer. – Det litt morsomme er at Solveig og jeg gikk på samme kull på grunnutdanningen i radiografi, sammen med mange flinke folk, forteller Lysdahl, og referer til tidligere nevnte Solveig Hofvind. – Har du noen tips eller en oppfordring til andre radiografer og stråleterapeuter med tanke på radiografi- eller stråleterapifaglig forskning? – Et stort spørsmål, men min viktigste oppfordring tror jeg må være at man skolerer seg formelt til å kunne drive med forskings- og utviklingsarbeid. Ikke bare fordi det er nødvendig for å bringe faget videre, men fordi det gir trygghet og mening i arbeidet for den enkelte, sier den nyslåtte professoren og fortsetter: – Heldigvis er det blitt enklere nå som det finnes masterutdanninger utviklet spesielt for radiografer og det gradvis åpner seg

«Hvis jeg skal peke på tre ting som har preget reisen, vil jeg si: En god del tilfeldigheter, perioder med stress, og masse glede.»

muligheter for å ta en ph.d. innen fagfeltet.

Likevel erfarer Lysdahl at det finnes radiografer rundt omkring som ønsker å ta en mastergrad, men som mangler støtte for det i sitt arbeidsmiljø. – Min andre oppfordring er derfor: Ønsker du å ta en mastergrad, må du overbevise sjefer og kolleger om at det er smart å støtte dine ambisjoner.

Det vil lønne seg på sikt, tipser hun. – Selv har jeg vært velsignet med noen sjefer som nærmest har pushet meg videre. Det betyr veldig mye å være omgitt av fagfolk, det være seg kolleger, veiledere og sjefer, som har tro på at du kan få det til.

En 40 år lang reise

– Du underviser nå i ulike emner ved USN og veileder studenter. Hva med forskningen din, hva slags prosjekter er du involvert i, og hva ønsker du å forske på i fremtiden? – For tiden er jeg involvert i ulike prosjekter innen helsetjenesteforskning. Det handler mye om fornuftig bruk av ressurser – profesjonsutøvere og teknologier, særlig innen radiologi. – Det jeg synes er mest spennende nå, er prosjektet til stipendiat Cathrine Chilanga, som jeg veileder. Hun ser på hvordan radiografer kan bidra i vurdering av henvisninger.

«Det betyr veldig mye å være omgitt av fagfolk, det være seg kolleger, veiledere og sjefer, som har tro på at du kan få det til.»

– Ved USN har jeg vært så heldig å kunne bidra i utarbeidelsen av en forskningsprofil for radiografgruppa som bygger på det vi alle har av faglig ballast. Det er viktig å være klar over at det tar årevis å etablere seg innen et forskningsfelt. – Si litt om reisen fra du begynte å studere, til du ble professor. Hvordan har det vært, hvilke inntrykk er sterkest til stede nå? – Den reisen har vart i 40 år, så det er selvsagt mange inntrykk. Hvis jeg skal peke på tre ting som har preget reisen, vil jeg si: En god del tilfeldigheter, perioder med stress og masse glede. Jeg husker godt uroen for ikke å finne fram til tema og veiledere, som radiograf har jeg vært en litt fremmed fugl i ulike forskningsmiljøer. Men jeg var utrolig heldig som fant fram til spennende temaer og gode folk i gode miljøer, både for mastergradsog doktorgradsarbeidet. Når man jobber med støtte og inspirasjon, kan man tåle stresset og motgangen som hører med, sier Lysdahl og legger til: – Så er det klart jeg husker høydepunkter og gleden ved å få til det jeg underveis slett ikke har vært trygg på at jeg ville klare, det være seg en eksamen, en presentasjon, en publisering eller en opprykkssøknad. n tone.rise@holdpusten.no

Holder litt trofast for deg?

Holder det at det du leser er nesten sant?

Samfunnet preges av en overflod av informasjon, gjennom etablerte og nye kanaler. Fagpressens 216 medlemmer er alle spesialister på sine områder. Titler med kvalitetsstempelet Fagpressen forplikter seg til å bringe deg uavhengig og pålitelig innhold – underlagt Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten. Dette gir kvalitetsjournalistikk, som bidrar til en konstruktiv samfunnsdebatt. Våre medier har 1,9 millioner* månedlige lesere på nett og nær 3,9 millioner** abonnenter og mottakere av papirutgaver.

Det er avgjørende for oss at det du leser er til å stole på.

Les mer om viktigheten av kvalitetsjournalistikk på fagpressen.no/palitelig

* ComScore/Kantar **Fagpressens opplagskontroll