KOMMENTAR
En stab full av null VED BRIT HELEN WALBÆKKEN BØHLER
så ille. Vi kan kanskje klare oss en måned eller to med litt mindre inntekter – og ville klare å si nei hvis arbeidsgiver spurte oss om å arbeide tredje helga på rad, 17 dager i strekk eller alle de røde dagene i jula.
«Der er et null, og der er et null, og der er et null.» Jeg var forbanna der jeg sto på vaktrommet og pekte ut noen av kollegene mine mens jeg så hardt på seksjonsleder. Det at man har et økende antall nullprosentarbeidstakere i helsesektoren, er noe som virkelig provoserer meg.
Men de som er nullprosentarbeidstakere i dag, er som regel unge, nyutdannede radiografer i etableringsfasen. Eller i det minste i den fasen av livet hvor det hadde vært naturlig å etablere seg. Man får ikke huslån hvis man har null prosent stilling. Man venter gjerne med å stifte familie, få barn til man har den sikkerheten som fast stilling gir. Man har livet sitt på vent og sitter klar med ferdigsmurt matpakke når arbeidsgiver ringer.
Null prosent arbeidstaker. Tenk litt over begrepet. Null prosent stilling. Første gang jeg brukte begrepet til noen i vennekretsen, trodde de jeg snakket om mennesker som ikke arbeider og som heller ikke ønsker å gjøre det. Men det er ikke det jeg snakker om. Jeg snakker om arbeidstakere som ofte arbeider mye, veldig mye, og som ikke har noe høyere ønske enn å få en fast stilling eller i det minste et vikariat.
«Når jeg som tillitsvalgt har regnet på hva enkelte av disse nullprosentarbeidstakerne har arbeidet, har jeg stort sett havnet på rundt nitti prosent.» Ekstrahjelp eller tilkallingsvikar er kanskje mer vanlige begrep på disse arbeidstakerne. Men det er som regel ikke arbeidstakere som arbeider ekstra en gang i blant, eller som arbeidsgiver tilkaller en dag i måneden eller tre. Det er arbeidstakere som arbeider mye. Enkelte veldig mye. Når du har null prosent stilling, har du null i garantert inntekt, og da stiller du opp når arbeidsgiver spør. Du har jo ingen garanti for
Britt Helen Walbækken Bøhler er radiograf og foretakstillitsvalgt i Vestre Viken HF og varammedlem i NRFs forbundsstyre. FOTO: ANNE ELISABETH NÆSS
hva neste måned eller måneden deretter vil bringe av inntekter. Det er best å tjene opp det man kan. Når jeg som tillitsvalgt har regnet på hva enkelte av disse nullprosentarbeidstakerne har arbeidet, har jeg stort sett havnet på rundt nitti prosent. Hadde disse tilkallingsvikarene, ekstrahjelpene, vært arbeidstakere som meg, i femtiåra med nedbetalt boliglån, hytte på fjellet og voksne unger, hadde jeg ikke syntes det var
Lik Hold Pusten på facebook: www.facebook.com/holdpusten
34
Og vi, vi som tilhører A-laget i arbeidslivet. Vi som kunne velge og vrake i faste radiografstillinger ved fullført studie, vi som kan ta ut ferie hele påsken, og ha fri alle helligdagene i jula. Synes vi det er ok at det er slike arbeidsbetingelser som blir tilbudt våre unge kolleger? Synes vi det er helt greit at HR, avtaleverket, jussens lover og regler definerer dem som ansatt kun for en vakt om gangen? At de «står fritt» til å takke nei til en vakt de allerede har sagt ja til, hvis de skulle bli syke eller få syke barn? Og at de i så fall selvsagt ikke har krav på lønn for vakta. De «takket jo nei …» Jeg synes ikke det er greit, ikke i det hele tatt. n
post@holdpusten.no
Brit H.W. Bøhler
Hold Pusten er selvsagt også på Twitter, følg oss der på: twitter.com/holdpusten
Hold Pusten 4/2020
