MIN ARBEIDSPLASS
Spennende jobb på liten enhet TEKST: JEANETTE KJERPESETH Hjertelig velkommen til Nordland
fylkes eneste nukleærmedisinske enhet! Nordland fylke er det lengste fylket i Norge, med ca. 242 000 innbyggere. Det strekker seg 500 kilometer i luftlinje, og langs veien er det 800 kilometer fra sør til nord. I tillegg bor mange av innbyggerne ute på øyene. Dette gjør at det kan bli veldig lang reisevei for noen av pasientene våre, og mange er avhengig av tog, fly, ferger og godt vær for å komme seg til oss.
«Vi er en av de minste enhetene på huset med fire faste stillinger fordelt på tre radiografer og to bioingeniører.» Vi befinner oss på Nordlandssykehuset i Bodø. Enheten flyttet inn i nyrenoverte lokaler i 2016. Fløyen vår ble opprinnelig bygd på 1930-tallet, og man har beholdt deler av den gamle fasaden. I dag fremstår fløyen som helt ny. Nå har vi et eget injeksjonsrom, et belastningsrom for hjerteundersøkelser, to hotlaber for produksjon av radiofarmaka og cellemerking, granskning, to undersøkelsesrom med SPECT/ CT og personalrom. Det var fantastisk å flytte over i nye, større lokaler! Vi er en av de minste enhetene på huset med fire faste stillinger fordelt på tre radiografer og to bioingeniører. Akkurat nå er vi inne i et generasjonsskifte, der bioingeniørene takker for seg etter over 30 år på samme arbeidsplass. Det må
24
vel vitne om et godt og spennende fagmiljø. Når disse kunnskapsrike damene pensjonerer seg, står vi igjen med kun radiografer. Å jobbe tverrfaglig sammen med bioingeniørene har vært lærerikt og givende. Vi kommer til å holde dørene åpne for begge yrkesgruppene også i tiden fremover.
«Injeksjoner under huden gjøres i samarbeid med kirurg. Når pasienten har fått dette merkestoffet, er personen radioaktiv, og en strålekilde.» Radiografer på en nukleærmedisinsk enhet jobber annerledes enn radiografer på røntgen. De fleste pasientene våre er polikliniske, og vi har få undersøkelser som er akutte. Pasientene som kommer til oss, får et radioaktivt merkestoff i kroppen som gjør at vi kan ta bilder av dem med et gammakamera. I de aller fleste tilfeller blir dette radioaktive merkestoffet injisert intravenøst, men noen skal spise, drikke, inhalere det eller får det injisert under huden. Injeksjoner under huden gjøres i samarbeid med kirurg. Når pasienten har fått dette merkestoffet, er personen radioaktiv, og en strålekilde. Som radiograf på røntgen kan man som regel gå ut av rommet mens man stråler pasienten. På nukleærmedisin kan vi ikke unngå pasienten, og derfor er fokuset på strålevern ekstra viktig. Hvis det ikke er mulig å holde avstand til pasienten etter injeksjonen,
Bodø havn i sentrum av byen.
FOTO: TONE RISE
må vi benytte blyfrakk. Vi omgås daglig radioaktive isotoper, enten det er inne på hotlab, ved injeksjon av pasienten eller ved avfallshåndtering. Derfor har vi spesielt stort fokus på strålevern. For å jobbe på en nukleærmedisinsk enhet er det et krav i strålevernloven at man skal ha videreutdanning
Hold Pusten 4/2020
