VITENSKAPELIG ARTIKKEL
Sammendrag Bakgrunn: Omtaksraten av røntgenbilder bør være så lav
som mulig for å gi pasientene så lav stråledose som mulig og av kostnadseffektive hensyn. Vurdering av bildekvalitet er imidlertid subjektiv, noe som kan føre til variasjon i omtaksrate til pasientene. I denne studien beskriver og diskuterer vi radiografer og radiologers begrunnelser for å beholde eller forkaste røntgenbilder.
Materiale og metode: En elektronisk spørreundersøkelse
med 30 røntgenbilder og tilhørende henvisningstekst ble sendt til alle 116 radiografer og 76 radiologer som arbeidet med generelle røntgenbilder ved Vestre Viken HF. Skriftlige kommentarer fra spørreundersøkelsen ble benyttet i en innholdsanalyse. Kommentarene ble kategorisert for å identifisere likheter og forskjeller i begrunnelser og refleksjoner knyttet til omtak og bildekvalitet. Studien er godkjent av Norsk senter for forskningsdata og personvernombudet ved helseforetaket. Deltakerne i studien har gitt skriftlig samtykke i deltagelse.
Resultat: Responsraten var 30% (56/192), 36% (42/116)
for radiografene og 18% (14/76) for radiologene. Analysen identifiserte to hovedstrategier for å vurdere bildekvalitet: 1) diagnostisk kvalitet ut fra klinisk problemstilling og 2) grad av oppfylte bildekriterier. Røntgenbilder av klart god eller klart dårlig kvalitet, utløste færre og mer samstemte kommentarer, samt tydeligere konklusjon sammenlignet med bilder av tvilsom kvalitet eller med sammensatte mangler. Radiografer beskrev et ønske om å diskutere omtak med radiolog, spesielt ved undersøkelser av barn. Dette behovet ble ikke beskrevet av radiologene.
Konklusjon: Begrunnelsen for omtak av røntgenbilder var forskjellig for radiografer og radiologer, men også innad i gruppene. For å redusere unødvendig omtak av røntgenbilder kan et tiltak være at radiografer og radiologer diskuterer bildekvalitet ved utfordrende tilfeller, for å oppnå konsensus og sikre tilstrekkelig eller optimal kvalitet.
Radiografer og radiologers begrunnelse for å forkaste eller beholde bilder ELIN KJELLEA,B PH.D., ANN KRISTIN SCHANCHEC MSC OG LINDA HAFSKJOLDA,B PH.D.* a Fakultet for helse- og sosialvitenskap, Universitetet i Sørøst-Norge b Vitensenteret Helse og teknologi, Fakultet for helse- og sosialvitenskap, Universitetet i Sørøst-Norge c Vestre Viken HF
Innledning
Ved en bildediagnostisk undersøkelse er målet å fremstille røntgenbilder med god nok kvalitet til å stille en sikker diagnose. Definisjonen av «god nok» er tuftet på subjektive vurderinger. Ved bruk av ioniserende stråling skal også optimaliseringsprinsippet i strålevern, kjent under akronymet ALARA (as low as reasonably achievable), følges. Det vil si å holde stråledosen til pasientene så lav som praktisk
20
Nøkkelord: Radiograf, radiolog, omtak, bildekvalitet, optimalisering
mulig (1). Tekniske og pasientrelaterte parametere påvirker stråledosen pasienten utsettes for (2, 3). En av faktorene som påvirker stråledose, er omfanget av røntgenbilder som forkastes og tas på nytt. Ifølge Almalki og medarbeidere (4) kan omtak av bilder føre til opptil tre ganger høyere dose til pasient enn standardprosedyre. Tidligere studier fra ulike kontinenter har vist at omtak gjøres i 2–15% av alle generelle røntgenundersøkelser, og at posisjoneringsfeil utgjør 50–77% av omtakene (4-13). Den store variasjonen i andelen omtak kan indikere ulike rutiner ved de radiologiske enhetene (3) uten at dette nødvendigvis kan begrunnes fra et kunnskapsbasert perspektiv. Videre kan
Kontakt: elin.kjelle@usn.no
en høy omtaksrate skyldes at det er enklere å gjøre omtak med digital versus analog teknikk (5, 11). Ifølge Waaler & Hofmann (5) har andelen posisjoneringsfeil økt etter innføringen av digitale systemer i Norge, fra 23–44% med analog til 30–83% med digital teknikk. Dunn & Rogers (14) og Rosenkrantz og medarbeidere (15) fant at radiografer og radiologer hadde ulik oppfatning av bildekvalitet og dermed ulik terskel for behovet for omtak av røntgenbilder. En spørreundersøkelse gjennomført i Norge i 2020 viste at radiologer velger å beholde signifikant flere bilder enn radiografer når bildene har noe lavere kvalitet enn bildekritrier tilsier (16). Ifølge studien til Rosenkrantz
Hold Pusten 4/2021
