Vitenskapelig artikkel Radiologers og radiografers begrunnelse for å forkaste eller beholde bidler

Sammendrag

Bakgrunn: Omtaksraten av røntgenbilder bør være så lav som mulig for å gi pasientene så lav stråledose som mulig og av kostnadseffektive hensyn. Vurdering av bildekvalitet er imidlertid subjektiv, noe som kan føre til variasjon i omtaksrate til pasientene. I denne studien beskriver og diskuterer vi radiografer og radiologers begrunnelser for å beholde eller forkaste røntgenbilder.

Materiale og metode: En elektronisk spørreundersøkelse med 30 røntgenbilder og tilhørende henvisningstekst ble sendt til alle 116 radiografer og 76 radiologer som arbeidet med generelle røntgenbilder ved Vestre Viken HF. Skriftlige kommentarer fra spørreundersøkelsen ble benyttet i en innholdsanalyse. Kommentarene ble kategorisert for å identifisere likheter og forskjeller i begrunnelser og refleksjoner knyttet til omtak og bildekvalitet. Studien er godkjent av Norsk senter for forskningsdata og personvernombudet ved helseforetaket. Deltakerne i studien har gitt skriftlig samtykke i deltagelse. Resultat: Responsraten var 30% (56/192), 36% (42/116) for radiografene og 18% (14/76) for radiologene. Analysen identifiserte to hovedstrategier for å vurdere bildekvalitet: 1) diagnostisk kvalitet ut fra klinisk problemstilling og 2) grad av oppfylte bildekriterier.

Røntgenbilder av klart god eller klart dårlig kvalitet, utløste færre og mer samstemte kommentarer, samt tydeligere konklusjon sammenlignet med bilder av tvilsom kvalitet eller med sammensatte mangler. Radiografer beskrev et ønske om å diskutere omtak med radiolog, spesielt ved undersøkelser av barn. Dette behovet ble ikke beskrevet av radiologene.

Konklusjon: Begrunnelsen for omtak av røntgenbilder var forskjellig for radiografer og radiologer, men også innad i gruppene. For å redusere unødvendig omtak av røntgenbilder kan et tiltak være at radiografer og radiologer diskuterer bildekvalitet ved utfordrende tilfeller, for å oppnå konsensus og sikre tilstrekkelig eller optimal kvalitet.

Radiografer og radiologers begrunnelse for å forkaste eller beholde bilder

ELIN KJELLEA,B PH.D., ANN KRISTIN SCHANCHEC MSC OG LINDA HAFSKJOLDA,B PH.D.*

aFakultet for helse- og sosialvitenskap, Universitetet i Sørøst-Norge bVitensenteret Helse og teknologi, Fakultet for helse- og sosialvitenskap, Universitetet i Sørøst-Norge cVestre Viken HF

Innledning

Ved en bildediagnostisk undersøkelse er målet å fremstille røntgenbilder med god nok kvalitet til å stille en sikker diagnose. Definisjonen av «god nok» er tuftet på subjektive vurderinger. Ved bruk av ioniserende stråling skal også optimaliseringsprinsippet i strålevern, kjent under akronymet ALARA (as low as reasonably achievable), følges. Det vil si å holde stråledosen til pasientene så lav som praktisk mulig (1). Tekniske og pasientrelaterte parametere påvirker stråledosen pasienten utsettes for (2, 3). En av faktorene som påvirker stråledose, er omfanget av røntgenbilder som forkastes og tas på nytt. Ifølge Almalki og medarbeidere (4) kan omtak av bilder føre til opptil tre ganger høyere dose til pasient enn standardprosedyre. Tidligere studier fra ulike kontinenter har vist at omtak gjøres i 2–15% av alle generelle røntgenundersøkelser, og at posisjoneringsfeil utgjør 50–77% av omtakene (4-13). Den store variasjonen i andelen omtak kan indikere ulike rutiner ved de radiologiske enhetene (3) uten at dette nødvendigvis kan begrunnes fra et kunnskapsbasert perspektiv. Videre kan en høy omtaksrate skyldes at det er enklere å gjøre omtak med digital versus analog teknikk (5, 11). Ifølge Waaler & Hofmann (5) har andelen posisjoneringsfeil økt etter innføringen av digitale systemer i Norge, fra 23–44% med analog til 30–83% med digital teknikk.

Dunn & Rogers (14) og Rosenkrantz og medarbeidere (15) fant at radiografer og radiologer hadde ulik oppfatning av bildekvalitet og dermed ulik terskel for behovet for omtak av røntgenbilder. En spørreundersøkelse gjennomført i Norge i 2020 viste at radiologer velger å beholde signifikant flere bilder enn radiografer når bildene har noe lavere kvalitet enn bildekritrier tilsier (16). Ifølge studien til Rosenkrantz

Nøkkelord: Radiograf, radiolog, omtak, bildekvalitet, optimalisering

Kontakt: elin.kjelle@usn.no

Abstract

Introduction: Retake rates should be kept as low as possible. Clinicians’ assessment on whether to keep or reject a radiograph will guide this practice, however this practice varies. The aim of this study was to explore written elaborations provided by radiologists and radiographers describing their reasoning for keeping or rejecting radiographs in specific cases.

Methods: An electronic survey consisting of 30 cases with an image and referral text was distributed to 116 radiographers and 76 radiologists in Vestre Viken hospital trust. Drawing on content analysis, the written elaborations were analyzed by searching for patterns to identifying similarities and differences in reasoning and arguments for each category. The study was approved by Norwegian center for research data.

Results: 42 radiographers and 14 radiologists responded to the survey. The analysis identified two main strategies in assessment of image quality: 1) diagnostic value of the image for the question at hand and 2) fulfilment of image criteria. Images of clear good or poor quality gives fewer, more similar comments and more clear conclusions from the participants compared to images of discussable quality and complex quality issues. Radiographers comment with a wish to discuss the need for a retake with a radiologist, especially in pediatric cases. No radiologist commented on the need to discuss image quality with colleagues.

Conclusion: The reason for rejection of radiographs varied between radiographers and radiologists as professional groups and within the groups of professionals. To reduce unnecessary retake in plain radiography, there is a need for radiologists and radiographers to discuss image quality assessment in daily clinical practice.

Figur1: Eksempel på oppsett av bilde og henvisningstekst i spørreundersøkelsen med spørsmål og svaralternativer.

og medarbeidere (15) var 77–93% av omtakene unødvendige siden radiologene ville vurdert dem som gode nok til å stille en diagnose. Den samme studien viste at radiografene og radiologene var mer enige i hvilke bilder som skulle beholdes dersom de var av god kvalitet.

Nol og medarbeidere (17) skriver i sin studie at det er mindre kommunikasjon knyttet til bildekvalitet mellom radiografer og radiologer nå enn tidligere. Når bildene overføres digitalt, møtes ikke radiografene og radiologene ved lyskassen slik de gjorde tidligere. Et kontaktpunkt med mulighet til å diskutere bildekvalitet og bildenes diagnostiske nytte er dermed forsvunnet. Dette kan føre til økt omfang av omtak som radiologene mener ikke er nødvendig for å stille en diagnose (5, 17). Kontaktpunktet ved lyskassen fungerte som kilde til overføring av kunnskap mellom profesjonene som trolig kunne vært nyttig også i dag, hvor tverrfaglig samarbeid er sentralt (17).

Kunnskap om dette kan bidra i arbeidet med å optimalisere bildediagnostikken og redusere omfanget av omtak. For å utforske dette gjennomførte vi en spørreundersøkelse blant radiografer og radiologer ansatt i Vestre Viken HF (VVHF). En kvantitativ beskrivelse av forskjellene i radiografer og radiologers vurdering av bildene er publisert (16). Hovedfunnet i den studien viste at radiologer oftere ønsker å beholde bilder av noe dårligere kvalitet enn radiografene (16), men det er uklart hvorfor det er en slik forskjell.

Målet med denne studien var å utforske og karakterisere de skriftlige kommentarene radiografer og radiologer hadde skrevet i spørreskjema om sin begrunnelse for å henholdsvis forkaste eller beholde et utvalg røntgenbilder.

Materiale og metode

Studien er godkjent av Norsk senter for forskningsdata (NSD) (Prosjektnr: 987929) og personvernombudet ved det aktuelle sykehuset, og er utført i overenstemmelse med Helsinkideklarasjonen. Et web-basert, semi-strukturert spørreskjema ble sendt til alle radiografer (n=116) og radiologer (n=76) ansatt ved generell røntgen i VVHF, som ifølge egne tall utfører omlag 150 000 røntgenundersøkelser årlig. En web-basert spørreundersøkelse utviklet av forfatterne ved hjelp av Nettskjema levert av Universitetet i Oslo og en lenke til undersøkelsen ble sendt med e-post fra en av forfatterne i januar/februar 2020 til hver enkelt radiograf og radiolog ansatt ved helseforetaket. Noen dager før utsendelse holdt artikkelforfatterne et informasjonsmøte ved hver av de fire bildediagnostiske avdelingene.

Radiografene fikk avsatt omtrent 30 minutter i arbeidstiden til å delta i undersøkelsen. Estimert tid for å gjennomføre undersøkelsen var 20 minutter. I løpet av februar og mars ble to påminnelser sendt ut via e-post. Alle som deltok, ga skriftlig samtykke til å delta, og at dataene kunne brukes i forskning.

Tabell 1: De tre trinnene i innholdsanalysen benyttet i denne studien.

Figur 2: Oversikt over kategorier og underkategorier av kommentarer som fremkom av analysen.

Trinn Fase Analyseprosess

1 Familiarisering: Grundig gjennomgang for å få oversikt over innsamlede data, utført av EK/LH. Kommentarene ble lest i sin helhet i lys av aktuelt røntgenbilde og henvisningstekst for hver enkelt undersøkelse, fordelt i to profesjonsgrupper.

2 Kategorisering: EK/LH organiserte i kategorier (forkast/behold og profesjonsgrupper) og underkategorier ved å identifisere likheter og ulikheter i argumentasjon blant radiografer og radiologer, og mellom radiografer og radiologer. Konferering underveis med AKS. Kommentarene fra radiologer og radiografer ble registrert i Excel. Tekstnær analyse med deling i hovedkategorier etter bilde og henvisningstekst.

Tekstnær kategorisering av kommentarer i hver hovedkategori etter mønster i argumentasjon.

3 Syntetisering: EK/LH/AKS skrev et narrativ av analysen som fremstiller funn. Identifisering av nøkkelsitat og et utvalg av bilder til å belyse funn.

Spørreskjemaet inneholdt 30 røntgenbilder med tilhørende henvisingstekst. Bilder ble hentet ut av PACS ved VVHF av Ann Kristin Schanche og utvalget av bilder ble diskutert av alle forfatterne. Henvisningstekst ble anonymisert og forkortet av Ann Kristin Schanche og Elin Kjelle. Det var kun et bilde per henvisning. Bildet var en av de aktuelle projeksjonene i en fullverdig undersøkelse i hver av de 30 problemstillingene. Deltagerne ble bedt om å se for seg bildet som en del av en standard røntgenundersøkelse ut fra protokoll ved egen avdeling. Deltagerne skulle velge mellom å forkaste eller beholde bildet. Om bildet ble forkastet, skulle deltagerne krysse av for hovedgrunnen fra en liste med lukkede svaralternativer (figur 1).

I tillegg kunne deltagerne velge å utdype sitt valg i et åpent spørsmål. Disse utdypende kommentarene ble analysert.

Bildene i spørreundersøkelsen representerte tre lungebilder (thorax), fem bilder av ryggsøylen (kolumna), fire hoftebilder, fem bilder av skulder/overarm og 13 bilder av småskjelett, som albue, håndledd, kne og ankel. Fem av de 30 bildene var av barn. Forfatterne av studien etablerte en fasit på bildekvaliteten: «God» (n=8), «tvilsom» (n=11) og «for dårlig» (n=11). Inndelingen er basert på de europeiske retningslinjer for bildekvalitet (18). Bildene med tvilsom eller for dårlig kvalitet hadde posisjoneringsfeil, kollimeringsfeil, feil eksponering, feil sentrering eller artefakt. Mer detaljert informasjon om spørreskjemaet er publisert tidligere (16).

Innholdsanalyse

Vi utførte en kvalitativ analyse av kommentarene som ble gitt i spørreskjemaet. Analysen er basert på Granheim & Lundman (19) sin beskrivelse av kvalitativ innholdsanalyse. Da dataene i utgangpunktet er kondensert tekst, ble hver kommentar beholdt som minste analyseenhet. Hver analyseenhet ble systematisert i kategorier og grupper ut fra innholdet i kommentaren. Dette gir en datadrevet analyse som ser etter mønster gjennom likheter og ulikheter (20).

Analysen forgikk i tre trinn (tabell 1). Elin Kjelle og Linda Hafskjold gjennomførte analysene med innspill fra Ann Kristin Schanche.

Resultater

I alt responderte 56 av de 192 (30%) som fikk tilbud om å delta i spørreundersøkelsen, 36% av radiografene (42/116) og 18% (14/76) av radiologene. Gruppen av radiologer inkluderte både overleger og leger i spesialisering. Det var en overvekt av kvinner i begge gruppene (32 blant radiografer og ni blant radiologene) og 29 av radiografene og ti av radiologene hadde mer enn fem års yrkeserfaring.

Vi fant at 95% (40/ 42) av radiografene og 57% (8/14) av radiologene skrev mist en kommentar. Til sammen var det 616 kommentarer, hvor radiografene hadde skrevet 91%. Hvor mange kommentarer radiografene ga til hvert bilde varierte fra en (to bilder) til 27 (ett bilde). Radiologene ga kommentarer til 13 bilder, hvor syv fikk kommentar fra en radiolog, mens tre fikk kommentarer fra tre radiologer.

Alle kommentarer ble kategorisert etter om radiografen eller radiologen forkastet eller beholdt bildet («forkaste» eller «beholde»), og videre etter profesjonsgruppe med underkategorier basert på innholdet i kommentarene. Disse er presentert i figur 2. Radiografene skrev flest kommentarer, 53% (296/561) når de valgte å forkaste et bilde, mens radiologene skrev flest kommentarer, 60% (33/55) for bilder som de valgte å beholde. Begrunnelsene som ble gitt, delte seg særlig i to hovedgrupper der 1) diagnostisk informasjon og 2) oppfyllelse

Figur 3: Bilde oppgitt som projeksjon i en røntgen ankel i kategorien «For dårlig». Figur 4: Overarmsprojeksjon med blymarkør tatt i seng eller på båre i kategorien «Tvilsom». Figur 5: Lateralt ankelprojeksjon i kategorien «God».

av bildekriterier var sentrale parametre.

I den videre presentasjonen av resultatene vil enkeltbilder brukes for å illustrere gjennomgående funn i dataene.

Kommentarer til bilder som ble forkastet

Utvalget av bilder til studien inkluderte røntgenbilder med ulik kvalitet, kategorisert som «god», «tvilsom» eller «for dårlig». For bilder som opprinnelig var vurdert som «for dårlig», ga respondentene ofte kommentarer som kun presiserte hovedbegrunnelsen for å forkaste bildet eller at kommentaren ble valgt for å legge til én eller flere andre kommentarer dersom bildet hadde flere klare feil eller svakheter som respondentene ville bemerke. Bilder som hadde for dårlig kvalitet, førte til flere kommentarer fra deltagerne enn de som var av god eller tvilsom kvalitet. Et eksempel på dette er bildet som vises i figur 3.

Tre radiologer og 21 radiografer forkastet bildet som er vist i figur 4. Radiografene kommenterte årsakene til at bildet ikke var av god nok kvalitet, og hva man kunne gjøre for å få til et bedre bilde ved et omtak. En radiograf skrev: «Hvis dette er et ankelbrudd er posisjoneringen sub-optimal. Bør sentrere i ankelleddet».

Kommentarene blant radiologene var knyttet til tekniske feil ved bildet og at gipsen skapte forstyrrelser. En radiolog skrev: «Gipsen burde vært fjernet før billedtakning», mens en annen radiolog skrev: «Posisjoneringen er feil, dette skulle vært et ankelbilde». Radiologene var fokusert på å nevne feilene ved disse bildene, mens radiografene også kommenterte hvordan problemet kunne løses.

Radiografene kommenterte ofte at pasientens tilstand kunne være grunnen til at bildet er for dårlig, og at det ikke alltid er mulig å få et helt optimalt bilde. Radiologene kommenterte ikke pasienttilstand. Et eksempel på dette finner vi i bildet i figur 4.

Bildet som er vist i figur 4, er tatt med pasienten liggende i seng, eller på båre, og mengden bløtvev i bildet indikerer at pasienten er overvektig. En radiograf skriver: «Siden dette kanskje er en utfordrende pasient som ligger i seng og er overvektig, er det sikkert vanskelig å optimalisere bildet». Kommentarer på pasientrelaterte utfordringer som gjør det vanskelig å få til gode bilder, er også brukt av radiografer ved bilder der man kan tenke seg at pasienten har store smerter. Dette er også nevnt i forbindelse med røntgenundersøkelser av barn.

Noen radiografer og radiologer ønsket å forkaste bilder fordi de ikke oppfylte bildekriterier (figur 5).

Ankelbildet er noe rotert slik at leddspaltene ikke er helt åpne. En radiolog og 13 radiografer valgte å forkaste dette bildet fordi det ikke oppfylte alle bildekriterier for en lateral ankelprojeksjon. En radiograf skrev: «Ville forsøkt å komme bedre inn i leddet». Dette bildet er også et eksempel på tvilsom kvalitet som både radiografer og radiologer argumenterte for å beholde.

Kommentarer til bilder det ble valgt å beholde

For bildet i figur 5 ble kommentarene skrevet av både radiografer og radiologer som valgte å beholde bildet da de vurderte det som godt nok, selv om ikke alle bildekriteriene var oppfylt. Bildet ble vurdert å ha tilstrekkelig informasjon til at man kunne stille en diagnose, eller at en normal bildeserie for ankel ville gitt tilstrekkelig informasjon. En radiolog skrev: «Greit, men ikke optimalt sidebilde» mens en radiograf skrev: «Kunne vært mer rotert, men dette bildet og øvrige bilder som tas i prosedyren vil svare på problemstillingen».

Figur 6: Lateralt albueprojeksjon av barn i kategorien «Tvilsom».

Videre viste analysen at bilder kan ha diagnostisk informasjon, men likevel ikke være gode nok til å brukes uten omtak. Da valgte mange respondenter å beholde bildet som et supplement til standardprojeksjonene. Dette kommenterte både radiografer og radiologer ved flere av bildene som var inkludert i spørreundersøkelsen. De som valgte å beholde slike bilder, begrunnet dette med at det kunne være diagnostisk informasjon i bildet selv om det ikke er godt nok etter standard prosedyre. En radiograf skrev om bildet i figur 3: «Godt oversiktsbilde. Men ville forsøkt å fremstille ankel bedre». En radiolog kommenterte til bildet i figur 4: «Ikke god eksponering, men kan brukes».

Usikkerhet ved undersøkelser av barn

Når det gjelder barn, var radiografene spesielt opptatt av å unngå omtak for å holde stråledosen så lav som mulig. Kun ved bilder av barn ble strålevern trukket frem som begrunnelse for å beholde bilder av suboptimal kvalitet. Her kommenterte flere radiografer at de ville konferert med radiolog før det eventuelt ble gjort et omtak. Et eksempel på dette er bildet i figur 6, som ikke er helt optimalt. En radiograf skrev: «Ville beholdt bildet da det er et barn og vil ta minst mulig bilder på grunn av stråledose». Ingen radiologer benyttet begrepet strålevern i sine kommentarer.

Diskusjon

Gjennom tekstnær innholdsanalyse av kommentarer gitt i et spørreskjema for kvaliteten på 30 røntgenbilder med henvisningsårsak fant vi at radiografer og radiologer viste til én eller to årsaker, men også flere og mer sammensatte årsaker. At bildet ikke oppfylte bildekriterier, ikke hadde diagnostisk verdi, eller at omtak trolig ville gitt økt diagnostisk verdi, var de begrunnelsene som oftest lå til grunn for å forkaste bilder og gjøre omtak.

Om bildet hadde flere feil og mangler, beskrev radiografene mulige årsaker, og hvordan man kunne oppnå et bedre bilde. Dette inkluderte diskusjon om hvorvidt omtak var nødvendig med en radiolog, og spesielt ved undersøkelser av barn.

Videre viste analysene at radiografer og radiologer ikke alltid var enige i hvordan bildekvalitet skulle vurderes, og når omtak var nødvendig. Denne uoverensstemmelsen ble identifisert både mellom og innad i profesjonsgruppene. Hos begge gruppene settes kravet om diagnostisk kvalitet høyt, men spesielt mange radiografer var opptatt av bildekriteriene og oppfyllelsen av dem. Sett i sammenheng med de kvantitative dataene i dette prosjektet, som er publisert i en annen artikkel (16), kan det tyde på at de som holder seg strengt til bildekriterier, forkaster flere bilder enn de som har hovedfokus på diagnostisk kvalitet. I andre tilfeller vurderte radiografene og radiologene at bildet skulle beholdes, men det skulle likevel tas et tilleggsbilde for å supplere for mangler i bildet.

Tidligere studier har også funnet at det er forskjell i hvordan radiografer og radiologer vurderer bildekvalitet (14–16). En forklaring på dette kan være ulik tilnærming til bildekvalitet ut fra opplæring og erfaring. Vurderer man enkeltbildet eller resultatet av hele undersøkelsen? Man kan tenke seg at radiografene er opplært til å vurdere kvaliteten på det enkeltbilder ut fra i hvilken grad bildet oppfyller ulike tekniske krav og bildekriterier, og på grunnlag av dette levere så godt bildemateriale som mulig til radiologene. Dette skiller seg fra radiologer, som fokuserer på den diagnostiske verdien av hele undersøkelsen da deres ansvar er å gi et svar på problemstillingen i henvisningen. Dette vises også i kommentarene i denne studien. Radiografene fokuserte på feil og mangler ved et bilde, og hvordan disse kan forbedres ved et omtak. Radiologene på sin side var oftere opptatt av diagnostisk verdi og eventuelle mangler i bildet.

Radiografene i denne studien kommenterte flere bilder enn radiologene. Spesielt var de opptatt av å kommentere på bilder som ble forkastet. En mulig årsak kan være knyttet til radiografenes holdninger til ALARA-prinsippet (1). Strålevern og optimalisering er en viktig del av radiografutdanningen i Norge (21). Det blir derfor viktig for radiografene å begrunne sitt valg og argumentere for å gjøre et nytt bildeopptak med tilhørende stråledose til pasienten.

Radiologene derimot var i større grad opptatt av å kommentere når bildene var gode nok til å beholdes, noe som kanskje kan skyldes at de er opptatt av å se den diagnostiske verdien i bildet de studerer. I studiene til Rosenkrantz og medarbeidere og Kjelle og medarbeidere. (15, 16) beskrives enighet mellom radiografer og radiologer, om hvilke bilder som er av god kvalitet når bildene følger retningslinjene. Ofte blir forskjeller mellom gruppene identifisert først når bildene er av tvilsom eller dårlig kvalitet (15,16). Resultatene i vår studie er overensstemmende med disse studiene.

Radiografene kommenterte at de ønsket å diskutere nødvendighet av omtak med en radiolog ved barneundersøkelser. Ingen av radiologene kommenterte at de ønsket å diskutere bilder med radiografer. Denne og andre studier (14–16) indikerer at radiografene oftere bør konferere nødvendigheten av omtak med radiologene. Man kan tenke seg at radiografer som jobber tett sammen på et laboratorium, oftere diskuterer bildekvalitet og behov for omtak med hverandre, men at det er høyere terskel for å diskutere med en radiolog. Tid til diskusjon og samhandling mellom radiografer og radiologer ser ut til å være mangelvare og er trolig blitt redusert etter innføringen av digitale teknikker (5, 17). Resultater fra denne og andre studier (14–16), kan tyde på at omfanget av omtak av bilder kunne reduseres dersom radiografer og radiologer hadde vurdert bildeopptaket sammen før det ble fattet en avgjørelse.

Styrker og svakheter ved studien

Datakvaliteten i denne studien utfordres spesielt på to punkter, rekrutering og antall deltagere, samt kvaliteten på kommentarene som er skrevet. I rekrutteringen til studien var målet å sikre bred representasjon av både radiografer og radiologer. Et godt utvalg av radiografer svarte på undersøkelsen, og responsen ga et godt utgangspunkt for analyser. Dessverre var det få radiologer som responderte. Dette

kan skyldes at det ikke ble avsatt tid av arbeidsgiver til deltagelse. Dette kan også ha påvirket hvor mange kommentarer radiologene ga seg tid til å skrive, og hvor mye de valgte å skrive i hver kommentar. Men likevel, evaluering av bilder er noe radiologer gjør ofte og burde være en enkel oppgave å gjennomføre relativt raskt. Man kan også tenke seg at de radiologene som valgte å delta, er de som er spesielt opptatt av bildekvalitet og derfor var motiverte til å gi kommentarer.

I analysen ble det gjort tiltak for å beholde detaljene i dataene ved å behandle hver kommentar som en analyseenhet til hvert bilde uten å kondensere teksten mer. Dette førte til at tolkingen av kommentarene kunne gjøres i sin «rette» kontekst. Uavhengig av dette representerer slike korte kommentarer kun et utsnitt av radiografer og radiologers vurderinger av bildene, og kan ikke sammenlignes med informasjon fra for eksempel dybdeintervjuer eller fokusgrupper. I fremtiden bør man undersøke dette temaet ved hjelp av andre forskningsmetoder for å gi en dypere innsikt i holdninger til bildekvalitet og begrunnelser for omtak på generell røntgen.

Denne studien har analysert kommentarer gitt av radiografer og radiologer på 30 røntgenbilder og oppsummert viser analysen noen årsaker til at omtak av bilder varierer. Kommentarene tyder på to hovedstrategier for å vurdere bildekvalitet, henholdsvis diagnostisk kvalitet ut fra klinisk problemstilling og grad av oppfylte bildekriterier. Dette skillet er særlig tydelig blant radiografene. Generelt viste studien at de som fokuserte på diagnostisk verdi av et bilde, vurderte at færre omtak var nødvendig, mens de som søkte å overholde gitte bildekriterier, oftere indikerte at de ville forkaste bilder. Radiologene fokuserte i hovedsak på diagnostisk verdi og valgte derfor også sjeldnere omtak av bilder som ikke oppfylte bildekriteriene. Denne studien tyder på at kvalitetsutvikling og optimaliseringsarbeid knyttet til røntgenfotografering bør inkludere samhandling og faglig meningsutveksling om vurderinger knyttet til bildekvalitet og behovet for omtak mellom radiografer og radiologer i den daglige driften på en røntgenavdeling.

Interessekonflikter: Forfatterne har ingen interessekonflikter knyttet til denne studien. n

Referanseliste

1. ICRP. The 2007 Recommendations of the International Commission on Radiological Protection. Annals of the ICRP, Publication 103. 2007. https://www.icrp.org/docs/ICRP_ Publication_103-Annals_of_the_ICRP_37(2-4)-Free_extract.pdf 2. Vaño E, Miller DL, Martin CJ, Rehani MM, Kang K, M. Rosenstein M m.fl. ICRP Publication 135: Diagnostic Reference Levels in Medical Imaging. Annals of the ICRP 2017; 46: 1–144. 3. Widmark A. Representative doser i Norge - 2017. Resultater fra innrapportering og revisjon og etablering av nye nasjonale referanseverdier. StrålevernRapport 2018:3 2018. Østerås: Statens strålevern 4. Almalki AA, Manaf RA, Juni MH, Hayati KS, Noor NM, Gabbad AAM. A Systematic review on repetition rate of routine digital radiography. International Journal of Current Research 2017;09(02):46325-46330 https://www.journalcra.com/article/ systematic-review-repetition-rate-routine-digital-radiography 5. Waaler D, Hofmann B. Image rejects/retakes – radiographic challenges. Radiation protection dosimetry. 2010;139(1-3):375-379. doi:10.1093/rpd/ncq032 6. Bijwaard H, de Waaed-Schalkx I, Noij S. Digital Radiography Reject Analysis in Dutch Hospitals. Physica Medica. 2018; 52:130. 7. Arbese MY, Abebe TD, Mesele BA. Determination and Analysis of Film Reject Rate at Eight Selected Governmental Diagnostic X-Ray Facilities in Tigray Region, Northern Ethiopian. J Med Phys 2018; 43(4):270–276. 8. Rastegar S, Beigi J, Saeidi E, Dezhkam A, Mobaderi T, Ghaffari H m.fl. Reject Analysis in Digital Radiography: A Local Study on Radiographers and Students’ Attitude in Iran. Med J Islamic Republic of Iran. 2019: 49 9. Peer S, Peer R, Walcher M, Pohl W, Jaschke W. Comparative Reject Analysis in Conventional Film-Screen and Digital Storage Phosphor Radiography. European Radiology. 1999; 9(8): 1693–1696. 10. Atkinson S, Neep M, Starkey D. Reject rate analysis in digital radiography: an Australian emergency imaging department case study. J Med Radiat Sci. 2020;67(1):72‐79. doi:10.1002/ jmrs.343 11. Hofmann B, Rosanowsky T, Jensen, C, Wah K. Image rejects in general direct digital radiography. Acta Radiologica Open. 2015;4(10), 2058460115604339. 12. Khafaji MA, Hagi SK. Direct digital radiograph. Technicians role in obtaining good images. Saudi Med J. 2014;35(8):879-81. 13. Andersen ER, Jorde J, Taoussi N, Yaqoob SH, Konst B, Seierstad T. Reject analysis in direct digital radiography. Acta Radiol. 2012;1;53(2):174-8. doi: 10.1258/ar.2011.110350. 14. Dunn MA, Rogers AT. X-Ray Film Reject Analysis as a Quality Indicator. Radiography. 1998;4,(1): 29–31. 15. Rosenkrantz AB, Jacobs JE, Jain N, Brusca-Augello G, Mechlin M, Parente M, Recht MP. Technologist-Directed Repeat Musculoskeletal and Chest Radiographs: How Often Do They Impact Diagnosis? Am J of Roentgenology 2017; 209(6): 1297-1301. 16. Kjelle E, Schanche AK, Hafskjold L. To keep or reject, that is the question - A survey on radiologists and radiographers’ assessments of plain radiography images. Radiography 2020; https://doi.org/10.1016/j.radi.2020.06.020 17. Nol J, Isouard G, Mirecki J. Digital Repeat Analysis; Setup and Operation. J Digit Imaging. 2006; 19(2): 159–166. 18. Carmichael JHE, Maccia C, Moores BM, Oestmann JW, Schibilla H, Teunen D, m.fl. European guidelines on quality criteria for diagnostic radiographic images. Office for Official Publications of the European Communities: Luxenbourg. 1996. https://publications.europa.eu/en/ publication-detail/-/publication/d59ccc60-97ed-4ce8-b396-3d2d42b284be 19. Graneheim UH, Lundman B. Qualitative Content Analysis in Nursing Research: Concepts, Procedures and Measures to Achieve Trustworthiness. Nurse Education Today. 2004;24(2):105–112. 20. Graneheim H, Lindgren BM, Lundman B. Methodological challenges in qualitative content analysis: A discussion paper. Nurse education today. 2017;56:29–34. 21. Kunnskapsdepartementet. Forskrift om nasjonal retningslinje for radiografutdanning- FOR-2019-03-15-415. 2019. https://lovdata.no/dokument/SF/ forskrift/2019-03-15-415?q=radiograf