ISRRT en heldigital affære

FOTO: FREEPIK.COM/SKJERMDUMP FRA ISRRT.ORG

Heldigital verdenskongress

I august skulle etter planen verdenskongressen i radiografi finne sted i Dublin. Koronasituasjonen, som i utgangspunktet hadde forsinket kongressen med et helt år, sørget imidlertid også for at kongressen ble en heldigital affære.

TEKST: TONE RISE

– Det ble tre lange dager foran pc-skjermen mens finværet sto på ute, sier NRFfagsjef Håkon Hjemly.

Dette var første gang i ISRRTs 60 år lange historie at verdenskongressen for radiografer ble arrangert heldigitalt.

Seansen fant sted mellom 20. og 22. august.

– Nervepirrende

Hjemly er en av organisasjonens nestledere og har vært delaktig i planer og beslutninger om budsjett og endringer underveis.

– Kongressen skulle opprinnelig bli arrangert i 2020, men ble flyttet til 2021 på grunn av koronasituasjonen.

Bare en måned før kongressen fant sted, ble det klart at den ble heldigital, og Hjemly, kan fortelle at det tidvis var ganske nervepirrende for dem som sto bak. – Det ble tatt nye beslutninger om hvordan og når kongressen kunne arrangeres flere ganger som følge av pandemiens herjinger rundt om i verden og myndigheters ulike og skiftende anbefalinger. – For de lokale arrangørene og for ISRRT sentralt var det mildt sagt utfordrende å skifte mellom planer om et fysisk, heldigitalt og delvis digitalt arrangement. Dette var utvilsomt også utfordrende og frustrerende for utstillere og deltakere, forteller Hjemly.

Han forteller at de en periode fryktet at de ville gå på en millionsmell økonomisk som følge av inngåtte avtaler om eksterne tjenester og leie av lokaler. – Det var også stor usikkerhet om hvordan en heldigital kongress ville bli tatt imot, og hvor mange som ville delta. Siden publikum kommer fra hele verden, ville det jo for svært mange bli vist presentasjoner på tider av døgnet man normalt ikke er våken. Og en laber oppslutning kunne rammet driften og aktivitetene til ISRRT hardt for flere år fremover.

Suksess, tross alt

Takket være god innsats fra arrangementskomiteen og velvilje fra involverte

Dette er ISRRT

ISRRT er den internasjonale radiograforganisasjonen (International Society of Radiographers and Radiological Technologists). Annethvert år arrangerer de en verdenskongress som bærer samme navn som organisasjonen. Neste kongress blir i Thailands hovedstad Bangkok i 2022. Grunnen til at det bare er ett år mellom årets kongress og den etterfølgende, er at kongressen i den irske hovedstaden egentlig var ment å finne sted allerede i 2020. I 2024 legges kongressen til Århus i Danmark.

ISRRT er en non-profit-organisasjon. Rundt 90 organisasjoner fra over 86 land er medlem i organisasjonen, blant dem Norsk Radiografforbund.

ISRRT jobber for å gjøre radiografprofesjonen kjent og utvikle den til samme høye standard over hele verden, og for å harmonisere radiografutdanningen i ulike land. Dette gjør de blant annet ved å tale radiografenes og profesjonens sak i relevante fora, ved å gi støtte og tilby kurs til radiografer verden over, og gjennom samarbeid med organisasjoner som Verdens helseorganisasjon (WHO), Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA), og Den internasjonale strålevernkommisjonen (ICRP).

parter lyktes det dem å forhandle frem nye og rimeligere avtaler enn dem som gjaldt opprinnelig, i tillegg fikk de på plass flere gode sponsoravtaler. – Man lyktes også i å få til et godt online-program, og heldigvis var det mange som meldte seg på som publikum, sier Hjemly og legger til: – Trolig unngikk ISRRT en økonomisk smell denne gangen, og sitter snarere igjen med fornøyde deltakere og nyttig lærdom for planlegging av fremtidige kongresser.

Ifølge tall fra organisasjonen var det 500 betalende deltakere fra alle verdensdeler. Flest var naturlig nok fra Europa og mange av dem igjen fra arrangørlandet Irland.

Til sammen var det 41 sesjoner med nærmere 200 presentasjoner. – Under store deler av kongressen var det fem parallelle sesjoner med faglige presentasjoner, forteller Hjemly.

Norge var representert på bidragssiden bidrag, blant annet under workshopen om berettigelse på dag 1, ved professor Kristin Bakke Lysdahl fra Universitetet i Sør-ØstNorge (USN), og i en sesjon om strålevern på kongressens siste dag, ved universitetslektor Utheya Salini Thevathas, også fra USN. – 500 betalende deltagere var mer enn vi kunne håpe på. Og det ble tross alt en god kongress, sier Hjemly.

– Interessant debatt

Fra det rikholdige programmet trekker Hjemly spesielt opp en av debattene som ble arrangert underveis, som spesielt interessant. I den sto de to irske radiografene Shane Foley og Mark McEntee på hver sin side. Temaet var: Hvor hensiktsmessig er det med blybeskyttelse av pasienter i forbindelse med konvensjonelle røntgenundersøkelser?

Mange mener dette er en levning fra fortiden som ikke lenger har noe for seg, ifølge Hjemly. – Det kan vise seg når man ser på verdien man sitter igjen med til slutt, at besparelsen i stråledose er så lav at den er neglisjerbar, sier Hjemly.

Årsaken er blant annet fordi stråledosene er lavere enn tidligere, men det er også andre ting man kan gjøre som i større grad bidrar til lavere stråledose, forteller fagsjefen: – Som for eksempel optimalisering av posisjonering, innblending av primærfelt, kompresjon og valg av parametre generelt, sier Hjemly. – Er det enten–eller, kan man ikke gjøre begge deler? – Jo, men det handler om å være effektiv og rasjonell, og da velge det som gir størst gevinst i form av lavest mulig stråledose, sier Hjemly og eksemplifiserer: – Hvis man for eksempel kler på en unge masse bly før en undersøkelse, tar det tid, og det kan kanskje virke skremmende, mens gevinsten i form av strålebespparelse kanskje er forsvinnende liten. Kanskje det er mer hensiktsmessig å bruke tiden og kreftene annerledes. – Verdt å nevne i denne sammenheng er også at det i den senere tid har kommet nedjusteringer fra Den internasjonale strålevernkommisjonen (ICRP) med tanke på strålefølsomhet til blant annet gonader.

Et annet argument som kom opp, forteller han, var at det for eksempel ikke er lett å vite eksakt hvor eggstokkene til en kvinne befinner seg. – Det varierer noe fra individ til individ, og at man kanskje ikke treffer riktig når man vil dekke dem til under en undersøkelse der man ikke kan dekke til hele bukregionen, sier Hjemly og fortsetter: – Det ble en veldig interessant debatt. Og poenget er at praksisen kanskje mest er der fordi vi alltid har gjort det sånn og «for å være på den sikre siden». Mens vi nå har mer evidens å støtte oss på enn tidligere, og at det kanskje er på tide å tenke annerledes med tanke på bruken av blybeskyttelse, sier fagsjefen.

Nye medlemmer og ferske standpunkt

ISRRT avholdt også sin generalforsamling i forbindelse med kongressen. – Den finner vanligvis sted i forkant av kongressen, og dette var første gang den ble avholdt digitalt. Det gikk overraskende fint, selv om det nok ble kortere og færre diskusjoner enn vi ville fått dersom den hadde funnet sted fysisk, sier Håkon Hjemly. – I korthet: Hva var de største sakene der? – Det ble opprettet en ny medlemskategori, som fikk navnet ISRRT Academic Network, noe som har vært et savn siden vi har mange gryende prosjekter og planer som handler om forskning og utdanning i et globalt perspektiv, noe et slikt nettverk av organisasjoner kan ta tak i. I tillegg ble det vedtatt en rekke uttalelser, såkalte position statements, blant annet en som går på definisjonen av radiograf i et globalt perspektiv, sier Hjemly og henviser til nettsidene isrrt. org, der finner du den og de andre uttalelsene.

Under generalforsamlingen ble dessuten ni nye medlemsland innlemmet, blant dem Egypt og Saudi-Arabia.

Neste verdenskongress blir etter planen i Bangkok i Thailand 12.–15. desember 2022. – Den ble flyttet fra tidligere på året til desember i håp om at pandemien ikke skal hindre den, og vi håper og tror det skal bli en fysisk affære, både selve kongressen, og generalforsamlingen og regionale møter i forkant, sier Håkon Hjemly.

Neste der igjen blir i Danmark i 2024, nærmere bestemt i Århus. n tone.rise@holdpusten.no