Hold Pusten Nr. 4 – 2021 – 48. årgang
fagtidsskrift for norsk radiografforbund • Journal of the Norwegian Society of Radiographers
Å lære bort å lære bort
Helse Nord:
SATSER PÅ KI Heldigital ISRRT
Hvorfor studere mer?
5 990 kr/mnd 2 mnd gratis prøveperiode 1 mnd oppsigelsestid Installasjon inkludert Frakt inkludert Ingen binding
24 installasjoner på 13 norske sykehus
Ønsker din MR-avdeling pasientunderholdning? Det er ikke nytt at MR undersøkelser kan være stressende for en del av pasientene. Å bruke video for å distrahere pasienten har vist seg å være et effektivt hjelpemiddel for både pasient og radiograf, men det er ofte vanskelig å finne plass i budsjetter til utstyr som gjør MR opplevelsen bedre for pasienten. Du og din avdeling har nå muligheten til å leie Norges mest solgte underholdningsystem for MR, slik at dere og pasienten får en bedre MR undersøkelse og opplevelse. Les mer på nordicneurolab.com/comfortsolution-norge-leie/
4
Ut i verden – fra hjemmekontoret Visste du at det finnes en internasjonal radiograforganisasjon som blant annet jobber for å gjøre profesjonen kjent og for å utvikle den over hele verden? Radiograforganisasjoner fra over 86 land, deriblant Norsk Radiografforbund, er medlem i ISRRT (International Society of Radiographers and Radiological Technologists). ISRRT taler blant annet radiografenes og profesjonens sak i relevante fora, og gir støtte og kurs til radiografer verden over. Hvert annet år arrangerer ISRRT en verdenskongress som bærer samme navn som organisasjonen selv. I august i år skulle den ha funnet sted i Irlands hovedstad Dublin (et år forsinket). Bare en måneds tid før «avspark» ble det klart at hele kongressen ble digital. På side 12 forteller NRFs fagsjef Håkon Hjemly, som sitter i ISSRT-styret, om årets kongress. Den norske radiografen Sigurd Sundland, som bor og jobber i Sverige, er en av dem som har bidratt som ressursperson i et ISRRT-støttet prosjekt rettet mot utvalgte afrikanske land. Sundland har skrevet en fagartikkel om prosjektet, som går ut på å lære opp utvalgte radiografer, som så går tilbake til sin arbeidsplass og lærer opp andre personer som jobber innen bildediagnostikk, på grunnlag av det de har lært – fagartikkelen finner du på side 14. Koronaen sørget for at også prosjektet Sundland var del av, ble heldigitalt. Pandemiperioden har vist at veldig mye møtevirksomhet kan gjøres vel så effektivt digitalt som fysisk, men de to ovennevnte eksemplene hører med til arrangementer som definitivt har mye å vinne på at folk faktisk kan reise til arrangementer som er ment å finne sted fysisk. Usikkerheten råder fortsatt, og det blir spennende å se hva den nære fremtid bringer i så måte.
14
Innhold Aktuelt og fag 4 KI-satsning i Helse Nord 10 Endelig MR i Kongsberg 12 ISRRT en heldigital affære 14 Fagartikkel: Å lære bort å lære bort 20 Vitenskapelig artikkel: Radiologers og radiografers begrunnelse for å forkaste eller beholde bidler 26 Korona har forsinket Mammografiprogrammet 27 Notis: Studie på tomosyntese vs. vanlig mammo
Hold Pusten nr. 4/2021
Faste spalter 28 Min arbeidsplass: Orkdal sjukehus 31 Kryssord 35 Kryssordløsning og vinner fra sist 38 Hold Pusten fra arkivet 39 Quiz: Ti på tampen Forbundsaktuelt 7 Disse har fått stipend 8 Forbundslederen 32 Det akademiske kvarter: Hvorfor studere mer? 34 Kommentar: Fremtidens radiograf
«Vi må akseptere og forvente at vår jobb vil forandre seg i fremtiden.» Les Mads Melvolds kommentar på side 34.
Hold Pusten Fagtidsskrift for Norsk Radiografforbund ISSN 0332-9410 Rådhusgt 4A, 0151 OSLO
www.holdpusten.no ansvarlig redaktør
28
Ansvarlig redaktør: Tone Rise Tlf. 470 19 141 tone.rise@holdpusten.no Vitenskapelig redaktør: Solveig Hofvind, epost: solveig.hofvind@ kreftregisteret.no
Annonseansvarlig: Anne-Lise Fængsrud LK Media AS Telefon: 996 48 546 E-post: anne-lise@lkmedia.no
Grafisk design: Lovborn Design Trykk: Merkur Grafisk Forsidefoto: Istock
Abonnement: nrf@radiograf.no 600 kr. pr. år (Norge) 735 kr. pr. år (utland) NRF-medlemmer får bladet gratis.
3
KUNSTIG INTELLIGENS
ILLUSTRASJONSFOTO: ISTOCK
Satser på KI i Nord Helse Nord har som første regionale helseforetak vedtatt en strategi for å ta i bruk kunstig intelligens. Radiologi er blant fagområdene som skal først ut. TEKST: TONE AGUILAR – I Helse Nord må vi være best på avstand, og vi må håndtere vår geografi med utstrakt bruk av teknologi, så derfor må vi bli gode på dette tidlig, sier
4
administrerende direktør i Helse Nord Cecilie Daae til Hold Pusten. Strategien de har vedtatt, strekker seg fra 2022 til 2025.
– Og det viktigste for meg er muligheten denne satsingen gir for å legge til rette for utvikling og klinisk bruk av kvalitetssikrede løsninger for kunstig intelligens, presiserer hun og legger til: – Fokuset vårt er å forbedre kvaliteten på helsetjenestene og å effektivisere bruken av ressurser, og vi er optimistiske når det gjelder nytten kunstig intelligens vil få med hensyn til å
Hold Pusten 4/2021
mellom den gode forskningen og klinikken, sier Karl Øyvind Mikalsen, daglig leder ved senteret, til Hold Pusten. Han forteller at det de siste ti årene har vært et utstrakt samarbeidet mellom Universitetet i Tromsø og Universitetssykehuset Nord-Norge, og at det er blitt bygget opp et veldig sterkt miljø innenfor kunstig intelligens og helse.
«Vi er optimistiske når det gjelder nytten kunstig intelligens vil få med hensyn til å understøtte den kliniske aktiviteten innenfor alle fagområder.»
understøtte den kliniske aktiviteten innenfor alle fagområder. Hun understreker riktignok at noen fagområder står lenger fram i køen med tanke på å ta i bruk kunstig intelligens. – Og radiologi er et av de fagområdene som man antar vil være nærmest å ta i bruk og nyttiggjøre seg av kunstig intelligens, sier Daae. Brobygger
En sentral del i strategien for å innføre kunstig intelligens i Helse Nord er opprettelsen av Senter for pasientnær kunstig intelligens, SPKI. – SPKI skal være en brobygger
Hold Pusten 4/2021
– Men vi har ikke klart å få den gode forskningen over i klinisk bruk slik at den kommer helsepersonell og pasienter til gode, og det er dette gapet vi i SPKI skal jobbet med å tette, fortsetter Mikalsen. – Vi skal bidra til at de riktige personene finner hverandre og slik være et møtepunkt som gjør at man kommer i mål med å implementere og å bruke kunstig intelligens. Samtidig skal de være et kompetansemiljø som fortsetter med forskning, og de skal bygge opp kompetanse med hensyn til hva som finnes av kommersiell hyllevare innen KI. – Senter for pasientnær kunstig intelligens er vår viktigste medspiller, avklarer Daae. – Og den kunnskapen de besitter, er jeg helt sikker på at vil gjøre at vi kommer raskt fremover i tråd med den strategien som nå ligger der. På trappene
Mikalsen på sin side forteller at man allerede så smått har begynt å ta kunstig intelligens i bruk innen radiologien i Helse Nord. – For eksempel brukes et program basert på kunstig intelligens for automatisk å måle beinalder hos barn, sier han. – I hele Norge blir KI i radiologien brukt i mindre grad, men vi er akkurat nå på trappene til å begynne å ta det i
bruk i større omfang. Om ett til to år regner han med at det vil komme. – Allerede nå i høst skal det utnevnes en arbeidsgruppe som består av fagfolk som for eksempel radiografer, radiologer og medisinske fysikere, i tillegg til folk fra SPKI, fortsetter senterets daglige leder. – Oppgaven deres blir å kartlegge markedet innen radiologi og å gå produktene nærmere etter i sømmene for å se på hvilke områder man kan ha størst nytte av KI. Han trekker videre fram at KI kan brukes til mye innen radiologi. – Det kan for eksempel forbedre bildekvaliteten, og dette er allerede i bruk kommersielt, sier han. – Blant annet kan man anvende KI i prosessen med å rekonstruere medisinske bilder, hvilket vil gi bildene bedre kvalitet og gjøre at pasientene kan få lavere stråledoser. Dette vil igjen gi bedre undersøkelser for pasientene og gjøre hverdagen lettere for både radiologer og radiografer. Han peker også på segmentering. – Det vil si at man automatisk identifiserer for eksempel lesjoner i lever, hjerne eller lunge i et radiologisk bilde, noe som kan bidra til forbedret og mer effektiv kreftdiagnostikk. I tillegg fremhever han at KI kan være nyttig med tanke på prioritering av pasienter. – KI kan hjelpe til med å plukke bort de normale bildene slik at radiologene kan fokusere på de bildene som viser noe alvorlig først, sier Mikalsen. Veien ryddet
Daae på sin side sier det har vært stor entusiasme og høye forventninger med hensyn til å bruke kunstig intelligens innen radiologi for å løse rutineoppgaver på en annen måte og å bruke den som en beslutningsstøtte. Det har imidlertid vært juridiske hindre. – Nylig ble det vedtatt lovendringer som åpner for at man kan bruke KI som støtte for behandling og diagnostisering av pasienter, presiserer hun. Med dette er juridiske vanskeligheter ved bruk av KI ryddet av veien. – Ved granskning av bilder innen radiologi vil KI kunne bli veldig viktig, uttaler Daae.
5
KUNSTIG INTELLIGENS
Cecilie Daae.
FOTO: MARTHE MØLSTRE
– Men samtidig vet vi at det å ta avansert teknologi ut i klinisk praksis er krevende, og at det alltid er ting man ikke har tenkt på. Derfor er jeg opptatt av og ser at det er betryggende at det fortsatt er fagfolk som skal ta beslutningene basert på samlede og helhetlige vurderinger. Kan være så mangt
Fagsjef i Norsk Radiografforbund, Håkon Hjemly, har vært engasjert i kunstig intelligens innen bildediagnostikk, og han tok blant annet initiativ til at den internasjonale radiograforganisasjonen (ISRRT) og den europeiske radiograforganisasjonen (EFRS) – som begge har NRF som medlem – begynte et samarbeid for å se på anbefalinger om bruk av KI for radiografer. Dette resulterte i en felles uttalelse som kom på trykk i tidsskriftet Radiography i 2020. Når det gjelder strategien som Helse Nord har vedtatt for å implementere KI, sier Hjemly følgende: – Det er veldig bra at de har en slik strategi og er bevisste på behovet for kunnskap hos involverte fagfolk om KI, og at disse må ha kunnskap som fortsatt gjør dem i stand til å ha kontroll og kunne være trygge på at alt fungerer bra. Han understreker riktignok at KI
6
Karl Øyvind Mikalsen.
FOTO: ZOLTAN TOT/UNN
kan være så mangt, og at mange hevder at KI har vært i bruk i radiologien i flere tiår allerede, blant annet gjennom programvare som for eksempel gir hjelp til tyding av mammografibilder. – Andre vil mene at ekte KI kun er programmer som simulerer hvordan mennesker tenker ved hjelp av såkalt dyp læring og evne til å forbedre seg selv, understreker han. I hovedsak er det to ulike KI-produkter; de som er programmerte på forhånd og som alltid vil gi forutsigbart og konsistente svar på samme spørsmål, og de som stadig forbedrer seg gjennom læring av hva som er rett og galt basert på økende mengde data og tilbakemeldinger. Mer effektive og treffsikre
Når det gjelder mulighetene kunstig intelligens gir innen radiologien, så peker Hjemly på at man i fremtiden kan forvente systemer som er mye mer effektive og treffsikre enn det man har i dag. – Både klinisk utredning og henvisning, prioritering av hastegrad, valg av modalitet og prosedyre vil bli gjort mye raskere og bedre enn i dag med hjelp av KI, sier han og legger til: – Jeg tror også at KI vil føre til involvering av færre ledd i den diagnostiske og terapeutiske kjeden, og for mange
typer undersøkelser tror jeg vi vil se at radiografer med støtte av KI vil gjøre mer komplett arbeid og at radiologer vil være mindre involvert. Tilsvarende tror han KI langt på vei vil utgjøre medisinske fysikeres arbeid innen stråleterapi. – Noe av oppgavene til radiografer og stråleterapeuter vil også bli utført av KI-systemer, understreker han. – Vi ser i dag at KI bidrar i posisjonering av pasienter i forhold til aktuell prosedyre ved flere modaliteter, i prosessering av bildedata for å bedre bildekvalitet og ved reduksjon av stråledose og undersøkelsestid. Videre sier han at KI-programmer vil kunne følge med på om de valg som blir gjort innen bildediagnostikk får optimalt utfall eller om noe burde vært gjort annerledes. – KI kan dermed bidra til læring hos radiografer og stråleterapeuter basert på det de selv eller andre har gjort, poengterer han. Må ikke bli en sovepute
Hjemly er opptatt av at radiografer skal ha KI-kompetanse. – Skal radiografer og stråleterapeuter fortsatt være de fagpersonene vi er, må vi forstå og kunne ha en kontrollfunksjon for de oppgaver vi utfører, sier han. – Faren er at KI blir en såkalt black box som vi ikke klarer å forstå, men som vi bare velger å stole på og at den blir en sovepute som fører til faglig sløve og utdaterte radiografer. Da vil vi kunne oppleve at man har gjort seg selv overflødig som fagperson og at man kan bli erstattet av hvem som helst rett fra gaten, og dette vil kunne være til stor fare for pasientsikkerheten. Hjemly ønsker derfor å se at oppdaterte radiografer og stråleterapeuter jobber bevisst med KI, er klar over systemets muligheter og begrensninger og dermed har en reell kontrollfunksjon. – Jeg ser også for meg at det vil bli mer tid til kommunikasjon og kontakt med pasienter og pårørende, og at sluttproduktet fra undersøkelser og behandlinger vil bli bedre, sier han. – Radiografer og stråleterapeuter vil derfor kunne bli mer effektive uten å føle at de løper fortere. n post@holdpusten.no
Hold Pusten 4/2021
FORBUNDSAKTUELT
Disse har fått stipend Se hvem som har fått NRFs utdanningsstipend 2021. For budsjettåret 2021 er det avsatt kr 100 000 til utdan-
ningsstipend for videreutdanninger og masterstudier. Forbundsstyret har i møte 23. juni behandlet søknadene om utdanningsstøtte, og vi ønsker alle lykke til i sine utdanningsløp. Følgende medlemmer tildeles støtte i 2021:
Fiksert pasient gir bedre bilder.
n Alaa Abohaikel, master klinisk helsearbeid, kr 10 000 n Anne Helene Reiten, master MR, kr 12 000 n Bente Nord, master helseledelse, kr 10 000 n Christina Kjelby, videreutdanning ultralyd, kr 8000 n Gunnhild Heie, videreutdanning MR, kr 6000 n Heidi Økland, videreutdanning MR, kr 6000 n Hilde Fossum, master i klinisk helsearbeid, kr 10 000 n Ina Garseg, videreutdanning MR, kr 6000 n Siw Renate Knarbakk, master helseinformatikk, kr 10 000 n Susanne Thorvaldsen, master MR, kr 12 000 n Vicky Kamboz, master tverrfaglig helseforskning, kr 10 000 post@holdpusten.no
IFix engangsbånd for å fiksere pasienten.
Ingen kan holde seg helt urørlig. Om ikke annet så puster vi. Alle bevegelser innebærer uskarpe bilder ved CT- og MR undersøkelser. Dessuten kan man iblant få pasienter som overhodet ikke klarer å ligge stille. Løsningen på problemet finnes i Pearltech og IFix hjelpemiddel for å fiksere pasienten mens undersøkelsen pågår. Les mer om produktene på vår hjemmeside. Du er velkommen til å kontakte oss. FOTO: ISTOCK
Norsk Radiografforbunds utdanningsstipender er et tilbud som skal stimulere til at våre medlemmer øker sin kompetanse gjennom videreutdanning samt å drive fagutvikling. Stipendordningen er ikke ment å skulle erstatte virksomhetenes ansvar for kompetanseutvikling for sine ansatte; men heller være et supplement til de av våre medlemmer som er i eller planlegger et utdanningsløp.
Hold Pusten 4/2021
Calmed for røntgen info@calmed.se +46 (0)31 281 795
www.calmed.se
7
FORBUNDSLEDEREN
Stortingsvalg og helsepolitikk Årets valgkamp har bare glimtvis handlet om helse og helsepolitikk. Andre temaer har vært mer dominerende. Inn mot valgkampen, den 4. august, lanserte den amerikanske stiftelsen The Commonwealth Fund en rapport som rangerer Norge helt i topp og som har «verdens beste helsevesen». Sammenligningen er gjort mot ti andre land det er vanlig å sammenligne med, les: velstående land med et vestlig styresett. Studien har vurdert kriterier som tilgang til behandling, selve behandling, effektivitet i tjenestene, rettferdighet/inntekstrelaterte forskjeller samt resultater/utkomme av behandlingen.
«Vi blir flere, vi blir eldre, og vi forventer mer, som det fremgår av Perspektivmeldingen 2021.» Noen nedsider er også beskrevet, og der vi skiller oss negativt ut, er i den delen av behandlingen man kan kalle samhandling, samt feil i behandlingen. Der scorer vi lavere enn de sammenlignede land. Kanskje ligger noen av de 1074 millioner kronene utbetalt fra Norsk pasientskadeerstatning i 2019 skjult her; i manglende samhandling mellom de ulike nivåene innen helse- og omsorgstjenestene, som igjen fører til feil i behandling. Nå skilte ingen land seg ut ved å ha gode nok systemer for kommunikasjon mellom primærhelsetjenestene og sykehusene. En annen nedside beskrevet er at i et av verdens mest likestilte land, med antatt små forskjeller mellom mennesker; skiller vi oss negativt ut og med noe lavere score på tilgang til helsetjenester relatert til inntekt. Det norske helsevesenet scorer allikevel godt og samlet sett som sagt helt i topp – noe som er et godt utgangspunkt for en kommende regjering uansett valør.
Hold Pusten 4/2021
Noe av perspektivet i rapporten er å sammenligne helsevesenet sett fra USA mot de ti andre landene, rapporten viser også noe vi vet fra før: USA bruker hele 16,8 prosent av sitt bruttonasjonalprodukt på helse, mens Norge bruker 10,5 prosent. Dette er et nøkkeltall man skal ha med seg i årene som kommer; ja, helse koster, men hvordan land innretter og organiserer sine helsetjenester, bidrar sterkt til å holde kostnadene under kontroll. Vi blir flere, vi blir eldre, og vi forventer mer, som det fremgår av Perspektivmeldingen 2021. Det vil gjøre det krevende å forene ønsker og muligheter innenfor ressursrammene vi vil ha til rådighet. Perspektivmeldingen løfter fram at det særlig er knapphet på arbeidskraft som vil sette grenser for hvordan vi kan løse oppgavene. En bærekraftig helsetjeneste forutsetter at vi utnytter mulighetene teknologien gir, at vi bruker kompetansen hos de ansatte best mulig, og løser oppgavene så effektivt som mulig.
«Behovet for kvantitet, samt presisjon og kvalitet innen bildediagnostikk og stråleterapi vil øke som følge av de demografiske endringene som kommer.» Disse utfordringene tror jeg vi møter best gjennom å videreutvikle det helsevesenet vi allerede har, og ved at brede kompromisser i Stortinget styrer utviklingen. Så vet vi at i en aldrende befolkning vil for eksempel antall årlige krefttilfeller øke betraktelig – en utvikling som treffer kjerneområder for det som er hverdagen for radiografer og stråleterapeuter. Vi vet at en slik utvikling vil sette krav til stadig mer spesialiserte helsetjenester. Bildediagnostikk og stråleterapi bidrar sterkt til effektiv diagnostikk og behandling i norske sykehus i dag. Behovet for kvantitet, samt presisjon og kvalitet innen bildediagnostikk og stråleterapi vil øke som følge av de demografiske endringene som kommer.
Det offentlige helsevesenet må fortsette å levere på kvalitet og tilgjengelighet, og vi må bli bedre på samhandling – bare slik kan oppslutningen om et i hovedsak offentlig finansiert helsevesen beholdes i befolkningen. Dette vil igjen kontinuerlig påvirke behovet for omstilling, kompetansebygging og kvalitetsutvikling – og skal vi tro på beregninger fra SSB, så vil vi også for våre grupper se et økt behov for flere nye stillinger for å møte utviklingen. Når fremtidige utfordringer skal møtes, er det er et godt utgangspunkt at Norge er blant de land som får mest igjen for hver helsekrone vi bruker. Vi må bare passe oss for at ikke løsningene innebærer at de ansatte skal løpe fortere enn i dag. Verdens beste helsevesen skal bevares og videreutvikles av de som får folkets tillit etter valget den 13. september – det bør være en tverrpolitisk erkjennelse. n
bent.r.mikalsen@redaiograf.no
Forbundsleder i NRF, Bent Ronny Mikalsen. FOTO: ANNE ELISABETH NÆSS
8
Alder
Har du forsikret det mest verdifulle i din familie?
3 md. – 26 år Pris per år
Kr 2 159
Norsk Radiografforbunds barneforsikring gir økonomisk trygghet for fremtiden dersom noe skulle skje. • Medisinsk invaliditet ved ulykke
• Behandlingsutgifter ved ulykkesskade
• Medisinsk invaliditet ved sykdom
• Merutgifter ved langvarig pleie
• Utbetaling ved alvorlig sykdom
• Dekning for AV1 robot
• Erstatning ved arbeidsuførhet
Telefon: 23 11 35 89 | post@radiografforsikring.no | www.radiografforsikring.no
MR TIL KONGSBERG
Endelig får de MR Etter en lang prosess skal Kongsberg sykehus nå få egen MR-maskin. Det var på tide, sammenfaller de ansatte ved bildediagnostisk avdeling. TEKST: TONE AGUILAR – Jeg har jobbet på Kongsberg sykehus
siden 2007, og siden da har jeg hørt om ønsket om en MR-maskin, sier radiograf Bente Iversen Bergh til Hold Pusten. Hun forteller at både pasienter og leger har etterspurt maskinen. – Så den har vært savnet, understreker radiografen som nå har fått modalitetsansvar for MR ved sykehuset. Seksjonsleder for Avdeling for bildediagnostikk ved Kongsberg sykehus, Silje Renate Laland, sier til Hold Pusten at de har jobbet hardt de siste årene for å få en MR-maskin. – Kongsberg sykehus er et stort lokalsykehus, og det sies at det er det største lokalsykehuset som ikke har MR-maskin, uttaler hun. – Så det var på tide. Silje Renate Laland
FOTO: PRIVAT
Dukker stadig opp noe nytt
Vestre Viken har på nettsidene sine omtalt den nye MR-maskinen som etter planen skal komme på plass i november. – Men det blir nok nærmere årsskiftet før den er i drift, sier Laland. – Det er en stor ombyggingsjobb og planlegging av driften som skal gjøres. Når det gjelder opplæring av radiografer, er de godt i gang med det. Etter at det i fjor ble avgjort at sykehuset skulle få egen MR-maskin, ble radiografene spurt om hvem som var interessert i å jobbe med MR, og de som ønsket det søkte på videreutdanning. Iversen Bergh var en av de som søkte og fikk plass på videreutdanningen. – I tillegg har jeg og en radiograf til
10
Radiograf Bente Iversen Bergh er glad for å kunne jobbe ved Kongsberg sykehus og samtidig få utfolde seg på MR-feltet.
FOTO: BJØRN EINAR HANSEN
ved avdelingen hospitert siden i fjor høst ved sykehuset i Drammen for å få litt erfaring, forteller hun og legger til at hun ikke hadde jobbet med MR før. – Jeg har riktignok alltid vært fascinert av MR, men jeg har aldri sett for meg å jobbe noe annet sted enn på Kongsberg sykehus fordi jeg trives veldig godt her med det lille og tette miljøet vi har på seksjonen, sier hun. – Så da muligheten til å drive MR i det samme arbeidsmiljøet kom, var det veldig forlokkende. Jobben som modalitetsansvarlig ser hun for seg at blir både utfordrende og spennende.
– Det er interessant å lære nye ting og å være med og bygge opp et nytt tilbud, sier radiografen. – Jeg liker at man med MR ser anatomiske strukturer på en helt annet måte, og synes det er utrolig at magneter kan lage bilder inne i kroppen. De siste årene har Bergh jobbet som IKT-radiograf. – Jeg har hatt hjemmekontor lenge nå og kjenner at det skal bli godt å jobbe med pasienter igjen, sier hun. – Dessuten er MR et fag jeg tror du kan jobbe med i veldig lang tid uten egentlig å bli utlært, fordi det stadig dukker opp noe nytt.
Hold Pusten 4/2021
Kun dagtid i starten
Et fullverdig tilbud til pasientene
Vil hjelpe litt
Lalan er også opptatt av de faglige utviklingsmulighetene nyvinningen gir for radiografene i seksjonen. – Vi vil ikke lære opp alle radiografene i MR, men det vil være fire-fem radiografer som vil jobbe med modaliteten, sier hun. I starten vil MR bli et dagtilbud ved sykehuset. Foreløpig har de fått bevilget ressurser til å drive MR-maskinen kun på dagtid. Bergh tror også det vil bli nødvendig å utvide tilbudet. – Jeg tror det kommer til å tvinge seg fram fortere enn det vi ser for oss, sier hun. – Det blir jo ikke færre MR-undersøkelser om dagen, og det er veldig presset og lange ventetider på de andre maskinene i foretaket.
I dag blir pasientene som har behov for MR ved Kongsberg, sendt til Drammen sykehus eller til private. – Det blir en stor fordel for pasientene at de slipper å reise, sier Bergh. Avdelingsleder Laland er svært lettet over at de nå får et fullverdig tilbud til pasientene. – Når pasientene sendes til et annet sykehus for å ta undersøkelsene, så blir ikke transporten tilbake til sykehuset i Kongsberg prioritert, avklarer hun. – Pasienter og personell fra avdelingen som følger dem, må derfor ofte vente på å bli hentet, slik at det kan ta tid før de er tilbake på sykehuset etter MR-undersøkelsen.
Blant de innlagte pasientene på Kongsberg er det i snitt er to stykker om dagen som har behov for MR. – Det er pasienter fra indremedisin det sendes flest av, opplyser hun og legger til: – Vi vil tilby MR-undersøkelser innen områdene nevrologi, abdomen og bekken, onkologi, ortopedi og angiografi. Laland regner imidlertid med at mange av MR-timene vil gå med til inneliggende pasienter og utredning i forbindelse med pakkeforløp til kreft. – Det er de som trenger det mest, som vil få tilbud om undersøkelse først, understreker hun. n post@holdpusten.no
Hold Pusten 4/2021
11
ISRRT 2021
FOTO: FREEPIK.COM/SKJERMDUMP FRA ISRRT.ORG
Heldigital verdenskongress I august skulle etter planen verdenskongressen i radiografi finne sted i Dublin. Koronasituasjonen, som i utgangspunktet hadde forsinket kongressen med et helt år, sørget imidlertid også for at kongressen ble en heldigital affære. TEKST: TONE RISE – Det ble tre lange dager foran pc-skjer-
men mens finværet sto på ute, sier NRFfagsjef Håkon Hjemly. Dette var første gang i ISRRTs 60 år lange historie at verdenskongressen for radiografer ble arrangert heldigitalt. Seansen fant sted mellom 20. og 22. august.
– Nervepirrende
Hjemly er en av organisasjonens nestledere og har vært delaktig i planer og beslutninger om budsjett og endringer underveis.
12
– Kongressen skulle opprinnelig bli arrangert i 2020, men ble flyttet til 2021 på grunn av koronasituasjonen. Bare en måned før kongressen fant sted, ble det klart at den ble heldigital, og Hjemly, kan fortelle at det tidvis var ganske nervepirrende for dem som sto bak. – Det ble tatt nye beslutninger om hvordan og når kongressen kunne arrangeres flere ganger som følge av pandemiens herjinger rundt om i verden og myndigheters ulike og skiftende anbefalinger. – For de lokale arrangørene og for ISRRT sentralt var det mildt sagt
utfordrende å skifte mellom planer om et fysisk, heldigitalt og delvis digitalt arrangement. Dette var utvilsomt også utfordrende og frustrerende for utstillere og deltakere, forteller Hjemly. Han forteller at de en periode fryktet at de ville gå på en millionsmell økonomisk som følge av inngåtte avtaler om eksterne tjenester og leie av lokaler. – Det var også stor usikkerhet om hvordan en heldigital kongress ville bli tatt imot, og hvor mange som ville delta. Siden publikum kommer fra hele verden, ville det jo for svært mange bli vist presentasjoner på tider av døgnet man normalt ikke er våken. Og en laber oppslutning kunne rammet driften og aktivitetene til ISRRT hardt for flere år fremover. Suksess, tross alt
Takket være god innsats fra arrangementskomiteen og velvilje fra involverte
Hold Pusten 4/2021
Dette er ISRRT ISRRT er den internasjonale radiograforganisasjonen (International Society of Radiographers and Radiological Technologists). Annethvert år arrangerer de en verdenskongress som bærer samme navn som organisasjonen. Neste kongress blir i Thailands hovedstad Bangkok i 2022. Grunnen til at det bare er ett år mellom årets kongress og den etterfølgende, er at kongressen i den irske hovedstaden egentlig var ment å finne sted allerede i 2020. I 2024 legges kongressen til Århus i Danmark. ISRRT er en non-profit-organisasjon. Rundt 90 organisasjoner fra over 86 land er medlem i organisasjonen, blant dem Norsk Radiografforbund. ISRRT jobber for å gjøre radiografprofesjonen kjent og utvikle den til samme høye standard over hele verden, og for å harmonisere radiografutdanningen i ulike land. Dette gjør de blant annet ved å tale radiografenes og profesjonens sak i relevante fora, ved å gi støtte og tilby kurs til radiografer verden over, og gjennom samarbeid med organisasjoner som Verdens helseorganisasjon (WHO), Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA), og Den internasjonale strålevernkommisjonen (ICRP).
til en kvinne befinner seg. – Det varierer noe fra individ til individ, og at man kanskje ikke treffer riktig når man vil dekke dem til under en undersøkelse der man ikke kan dekke til hele bukregionen, sier Hjemly og fortsetter: – Det ble en veldig interessant debatt. Og poenget er at praksisen kanskje mest er der fordi vi alltid har gjort det sånn og «for å være på den sikre siden». Mens vi nå har mer evidens å støtte oss på enn tidligere, og at det kanskje er på tide å tenke annerledes med tanke på bruken av blybeskyttelse, sier fagsjefen. Nye medlemmer og ferske standpunkt
parter lyktes det dem å forhandle frem nye og rimeligere avtaler enn dem som gjaldt opprinnelig, i tillegg fikk de på plass flere gode sponsoravtaler. – Man lyktes også i å få til et godt online-program, og heldigvis var det mange som meldte seg på som publikum, sier Hjemly og legger til: – Trolig unngikk ISRRT en økonomisk smell denne gangen, og sitter snarere igjen med fornøyde deltakere og nyttig lærdom for planlegging av fremtidige kongresser. Ifølge tall fra organisasjonen var det 500 betalende deltakere fra alle verdensdeler. Flest var naturlig nok fra Europa og mange av dem igjen fra arrangørlandet Irland. Til sammen var det 41 sesjoner med nærmere 200 presentasjoner. – Under store deler av kongressen var det fem parallelle sesjoner med faglige presentasjoner, forteller Hjemly. Norge var representert på bidragssiden bidrag, blant annet under workshopen om berettigelse på dag 1, ved professor Kristin Bakke Lysdahl fra Universitetet i Sør-ØstNorge (USN), og i en sesjon om strålevern på kongressens siste dag, ved universitetslektor Utheya Salini Thevathas, også fra USN. – 500 betalende deltagere var mer enn vi kunne håpe på. Og det ble tross alt en god kongress, sier Hjemly. – Interessant debatt
Fra det rikholdige programmet trekker Hjemly spesielt opp en av debattene som ble arrangert underveis, som spesielt interessant. I den sto de to irske radiografene Shane Foley og Mark McEntee på hver sin side. Temaet var: Hvor hensiktsmessig
Hold Pusten 4/2021
er det med blybeskyttelse av pasienter i forbindelse med konvensjonelle røntgenundersøkelser? Mange mener dette er en levning fra fortiden som ikke lenger har noe for seg, ifølge Hjemly. – Det kan vise seg når man ser på verdien man sitter igjen med til slutt, at besparelsen i stråledose er så lav at den er neglisjerbar, sier Hjemly. Årsaken er blant annet fordi stråledosene er lavere enn tidligere, men det er også andre ting man kan gjøre som i større grad bidrar til lavere stråledose, forteller fagsjefen: – Som for eksempel optimalisering av posisjonering, innblending av primærfelt, kompresjon og valg av parametre generelt, sier Hjemly. – Er det enten–eller, kan man ikke gjøre begge deler? – Jo, men det handler om å være effektiv og rasjonell, og da velge det som gir størst gevinst i form av lavest mulig stråledose, sier Hjemly og eksemplifiserer: – Hvis man for eksempel kler på en unge masse bly før en undersøkelse, tar det tid, og det kan kanskje virke skremmende, mens gevinsten i form av strålebespparelse kanskje er forsvinnende liten. Kanskje det er mer hensiktsmessig å bruke tiden og kreftene annerledes. – Verdt å nevne i denne sammenheng er også at det i den senere tid har kommet nedjusteringer fra Den internasjonale strålevernkommisjonen (ICRP) med tanke på strålefølsomhet til blant annet gonader. Et annet argument som kom opp, forteller han, var at det for eksempel ikke er lett å vite eksakt hvor eggstokkene
ISRRT avholdt også sin generalforsamling i forbindelse med kongressen. – Den finner vanligvis sted i forkant av kongressen, og dette var første gang den ble avholdt digitalt. Det gikk overraskende fint, selv om det nok ble kortere og færre diskusjoner enn vi ville fått dersom den hadde funnet sted fysisk, sier Håkon Hjemly. – I korthet: Hva var de største sakene der? – Det ble opprettet en ny medlemskategori, som fikk navnet ISRRT Academic Network, noe som har vært et savn siden vi har mange gryende prosjekter og planer som handler om forskning og utdanning i et globalt perspektiv, noe et slikt nettverk av organisasjoner kan ta tak i. I tillegg ble det vedtatt en rekke uttalelser, såkalte position statements, blant annet en som går på definisjonen av radiograf i et globalt perspektiv, sier Hjemly og henviser til nettsidene isrrt. org, der finner du den og de andre uttalelsene. Under generalforsamlingen ble dessuten ni nye medlemsland innlemmet, blant dem Egypt og Saudi-Arabia. Neste verdenskongress blir etter planen i Bangkok i Thailand 12.–15. desember 2022. – Den ble flyttet fra tidligere på året til desember i håp om at pandemien ikke skal hindre den, og vi håper og tror det skal bli en fysisk affære, både selve kongressen, og generalforsamlingen og regionale møter i forkant, sier Håkon Hjemly. Neste der igjen blir i Danmark i 2024, nærmere bestemt i Århus. n tone.rise@holdpusten.no
13
FAGARTIKKEL
Å lære bort å lære bort SIGURD SUNDLAND, RADIOGRAF VED VRINNEVISJUKHUSET
Innledning
Det er mye arbeid som pågår for å fremme utviklingen av radiografiutdanning i verden. Dette gjelder spesielt land som ikke har så mye organisert og standardisert utdanning. Mange land i Afrika, for eksempel, har et voksende
14
radiologisk søkelys, behov for radiografiske undersøkelser og et ønske om bedre kvalitet og utdanning (1). Det er en stor økning i innkjøp av avanserte radiologiske apparater, men det er ikke like rask utvikling av radiografisk og medisinsk teknisk utdanning, samt strålesikkerhet (2). Denne typen avansert utdanning er vanskelig å utvikle da det er stor
forskjell på de ulike lands forutsetninger. For eksempel har Kenya 650 radiografer og 105 radiologer, mens Uganda har 150 radiografer og 38 radiologer. Mens de to landene har ganske lik befolkningsstørrelse (3), men veldig ulike forutsetninger for røntgenspesialister og utdanning. Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) og den internasjonale
Hold Pusten 4/2021
Sigurd Sundland er radiograf og seksjonsleder ved skjelettseksjonen på Vrinnevisjukhuset i Norrköping i Sverige.
FOTO: TONE RISE
radiograforganisasjonen (ISRRT) har stort søkelys på utdanning av medisinsk personale innen strålesikkerhet, bildekvalitet og trygg bruk av apparater som involverer medisinsk strålning. Ettersom det er stor mangel på penger og utdanningsmuligheter i visse u-land, hjelper disse organisasjonene til med utdanning og sikkerhetstrening (2), (4). For å videreutvikle dette arbeidet
Hold Pusten 4/2021
har IAEA startet opp et prosjekt for å videreutdanne de som ikke har like stor bredde i sin utdanning som radiografer. Utdanningsmetoden heter Train the Trainer og har blitt brukt i flere ulike land med god effekt. Målgruppen for prosjektet som omtales her, var utvalglte afrikanske land, og de som deltok, var fra Tanzania, SørAfrika og Kenya. Konseptet innebærer at man utdanner personell innen et visst felt gjennom én eller flere kursseanser. De som læres opp, tar med seg det de lærer dit de jobber, og lærer i sin tur bort det de har lært på kurset. Dette kan brukes med stor effekt om det handler om land som ikke har tilgang til e-utdanning eller virtuelle klasserom (5). Konseptet har vært brukt til å utdanne og videreutdanne ulike yrkeskategorier. De som deltar i utdanningen, skal på sikt også kunne lære opp nye folk i å lære bort. I Peru, for eksempel, har programmet blitt brukt til å lære opp strålevernkoordinator som også har fått nødvendig kunnskapen til å lære opp andre på deres arbeidsplass. Dette er en effektiv måte å undervise på, da man øker tilgangen på utdannelse på steder der det er få utdannelsesmuligheter. (5) (6) (7). Det finnes for tiden ingen utdanning som spesialiserer seg på strålesikkerhet og kvalitet for radiografiske barneundersøkelser via Train the trainer-konseptet. Derfor ville IAEA (i samarbeid med ISRRT) utvikle et sånt program. Det var også et sterkt ønskemål fra ulike sykehus i Afrika å få i gang et slikt prosjekt, da det er mangel på utdanning der. Jeg var delaktig da dette konseptet skulle implementeres i afrikanske land som ønsker denne typen undervisning. I det prosjektet, som startet i 2019, skulle man samle en gruppe med ulike spesialister som kom fra ulike yrkesgrupper innen medisinsk radiologi, nærmere bestemt radiografer, radiologer, medisinske teknikere, fysikere og lærere. Denne gruppen med spesialister skulle lage undervisningsmateriale til bruk i undervisning innen radiografi med søkelys på strålesikkerhet for barn. Materialet skulle være i størrelsesorden nok til én ukes opplæring.
Og formålet med kurset var å redusere strålingen ved barneundersøkelser, samt øke kvaliteten på bildene og undersøkelsesprosessen. Metode
Utdanningsmaterialet skulle bestå av ulike moduler. Hver modul skulle være et fullstendig utdanningskonsept for hvert tema som skulle inngå i utdanningen. Det samlede navnet for utdanningen skulle hete Train the Trainer on Radiation Protection of the Paediatric Patient for Radiographers. Prosjektet skulle utføres i to deler. Første del var utviklingen av undervisningsmateriale. Andre del skulle være en fullstendig gjennomføring og presentasjon med deltagere fra Afrika. Disse deltagerne skulle også få laste ned alle presentasjoner og kursmateriale for å ta med til sine sykehus. En modul skulle bestå av en undervisningsmal, en tilnærming via Systematic Approach to Training (SAT), en presentasjon med Powerpoint og kilder. SAT er et verktøy for å utvikle treningsprogram og utdanning basert på en analyse av behov, design, materiale og implementering. Alt dette filtreres i en tilbakemeldingsprosess, hvilket skal resultere i høyere kvalitet på utdanning og en sterkere kompetanse (8). Videoer, arbeidsoppgaver i gruppe, og individuelle hjemmelekser skulle også inngå når det var hensiktsmessig. Hver modul skulle videre avsluttes med en diskusjonsdel. Under diskusjonsdelen skulle alle deltagerne få stille spørsmål hvis det var noe uklart, og utveksle meninger om det de hadde lært. Alt materialet, som var på engelsk, skulle være tilgjengelig i en digital mappe, og det skulle være lett tilgjengelig og oversiktlig. Det var ingen offisiell test av kunnskaper i gjennomgangen av materialet. Hjemmeleksene og oppgavene som ble laget til modulene, var heller ikke obligatorisk å gjennomføre. Spesialistgruppen som skulle lage dette kurset, ble samlet av en administrativ leder og radiograf, Debbie Gilley, som jobber for IAEA. Gruppen besto videre av en fysiker, en radiolog, en radiograf som også var lærer, en radiograf som også var strålevernspesialist meg, som altså er radiograf.
15
FAGARTIKKEL
Tabell 1: Fordeling av modulene på de seks undervisningsdagene.
Dag 1
Dag 2
Dag 3
Dag 4
Dag 5
Dag 6
Overview of Radiation Protection
Cancer Risk
Pediatric Patient vs The Adult Patient
Collimation
Roles and Responsibilities of Radiographers
Protecting the Caregiver/ Parent During Child Exposure
Justification
Image Quality
Neonate Chest
Positioning
Calming Patients
Communication with children and their parents or caregiver
Optimization
Pediatric Differences
Automatic Exposure
Compression and Immobilization
Reducing Retakes
Professionalism/ Scoliosis and genetic abnormalities
QC Test for Equipment
Grid vs Non-Grid
Lead Protection
Safety Culture & Safety Culture Exercises
Overview of the whole program
CR & DR Systems
På grunn av koronapandemien ble kurset laget under virtuelle møter, samt via hjemmearbeid. Radiografer og medisinsk personell som håndterer radiografisk utstyr, var målgruppen for dette utdanningsprosjektet. Ettersom det ikke bare var utdannede radiografer som skulle få være med på kurset, var det viktig å holde kursmaterialet på et nivå som var begripelig for generelt medisinsk personell. Planlegging av arbeidet begynte altså i 2019, og selve arbeidet begynte i 2020. Alle moduler var ferdig i mars 2021. Resultater
Når første del av prosjektet var ferdig, var det 33 moduler som var utviklet. Av disse var syv CT-baserte moduler som skulle inngå i et annet prosjekt. 26 moduler gjensto, og disse skulle inngå i den andre delen av prosjektet. Disse modulene var delt opp i seks deler, hver av dem skulle det undervises i i løpet av én kursdag. Ansvaret for å undervise i de ulike modulene, ble tildelt de spesialistene som hadde spesiell kunnskap eller interesse for det aktuelle temaet. Den andre delen av prosjektet var en fullstendig gjennomføring av undervisningen hvor fire av spesialistene skulle fungere som lærere for 22 deltakere fra ulike land i Afrika. Undervisningen
16
Method Book
skulle holdes i et virtuelt klasserom i tidsrommet 14–21 mai 2021. Kurset ble styrt og moderert av to administrativt ansatte, samt leder for prosjektet Debbie Gilley. Det skulle være et intensivkurs som ble holdt fra 12.30–17.00 (CET) på de nevnte dagene. Fire av spesialistene, deriblant meg, presenterte sine moduler digitalt, og ledet en diskusjonsdel etter sin modul. Etter kursdagene skulle deltakerne og spesialistene vurdere alle moduler via et utdelt skjema. Når vurderingen var klar, kunne spesialistene redigere sine moduler etter deltakernes innspill. Vurderingen av prosjektet av deltagerne ble gjort via et spørreskjema som ble fylt ut fortløpende hver dag under presentasjonsdelen. Det ble brukt en Likert-skala der man ved å velge score fra 1–5 (som uttrykker fra «sterkt enig» til «sterkt uenig»). Det var også en ekstra del der deltagerne kunne skrive hva de likte best med den aktuelle modulen, hva de mente kunne forbedres og hva de mente manglet. På grunn av at det ikke var obligatorisk å sende inn vurderingene, kom det ikke inn så mange som forventet. Deltagerne var positive til prosjektet og var fornøyd med kursene de deltok på. Forbedringsforslagene gikk blant annet ut på at det var veldig intensivt
med seks dager. Det forslag om å korte ned visse moduler, samt å kombinere visse for å spare tid. Flere syntes det var litt vanskelig å fokusere når det var digital undervisning. Men pandemien sørget for at det var eneste mulighet, selv om planen var å ha spesialister på plass i Afrika. Diskusjon
Alle modulene ble presentert som planlagt, og alt av utdanningsmateriell ble gjort tilgjengelig for alle deltakere etter redigeringsprosessen. Deltakerne var førnøyde med opplegget, men de syntes det var anstrengende å følge med på en dataskjerm i så mange timer hver dag. Den første planen var at alle spesialistene skulle jobbe med materialet i en samlet gruppe i Østerrike, så å gjøre dette digitalt var en nødløsning. På grunn av at alle satt i ulike land, var kommunikasjonen en anstrengende del av prosessen. Lærdommen er at samarbeid ofte er mer effektivt og givende om man kan sitte sammen med dem man jobber med. Når man jobber sammen digitalt, kan oppkoblingen hos hver deltaker variere, og tidvis være dårlig. Dette ble et problem flere ganger under prosjektet. Fordelen med en digital løsning er at man kan få med veldig mange deltakere uten å tenke på organisering og
Hold Pusten 4/2021
Tabell 2: Deltagernes vurdering av kurset.
Dette er et viktig tema i strålevern i pediatrisk bildediagnostikk
Materialene kan bli brukt til å undervise andre i strålevern av den pediatriske pasienten
Informasjonen passer for radiografer
Som underviser har du all informasjon du trenger for å formidle dette kurset
Sterkt enig
Enig
Hverken enig eller uenig
Uenig
Sterkt uenig
Dag 1
100%
0%
0%
0%
0%
Dag 2
83,30%
13,30%
3,30%
0%
0%
Dag 3
91,30%
8,70%
0%
0%
0%
Dag 4
100%
0%
0%
0%
0%
Dag 5
96,40%
3,50%
0%
0%
0%
Dag 6
91,30%
8,70%
0%
0%
0%
Dag 1
100%
0%
0%
0%
0%
Dag 2
83,30%
16,60%
0%
0%
0%
Dag 3
91,30%
8,70%
0%
0%
0%
Dag 4
96,60%
3,30%
0%
0%
0%
Dag 5
100%
0%
0%
0%
0%
Dag 6
91,30%
8,70%
0%
0%
0%
Dag 1
88,90%
11%
0%
0%
0%
Dag 2
83,30%
16,60%
0%
0%
0%
Dag 3
91,30%
8,70%
0%
0%
0%
Dag 4
96,60%
3,30%
0%
0%
0%
Dag 5
96,40%
3,50%
0%
0%
0%
Dag 6
100%
0%
0%
0%
0%
Dag 1
94,40%
5,50%
0%
0%
0%
Dag 2
83,30%
13,30%
0%
3,30%
0%
Dag 3
91,30%
9%
0%
0%
0%
Dag 4
93,30%
6,60%
0%
0%
0%
Dag 5
92,80%
7,10%
0%
0%
0%
Dag 6
86,9
13%
0%
0%
0%
reisekostnader. Det var deltakere fra flere land som kanskje ikke ville hatt muligheten til å delta om det hadde vært fysisk oppmøte. Siden det som nevnt ikke var obligatorisk for deltakerne å sende inn vurderingene av kurset, er det vanskelig med en komplett vurdering prosjektet. Dette tas videre når neste gjennomføring skal gjøres. Da kommer det til å bli obligatorisk så man kan få en bedre vurdering. Det er foreløpig ikke satt opp noe
Hold Pusten 4/2021
tidsskjema for neste gjennomføring. I noen land er utdanningen innen radiografi veldig mangelfull, i noen tilfeller er den ikkeeksisterende. Radiografi er et fagfelt i konstant utvikling, og det er også et veldig nytt felt for mange land. På grunn av den store utviklingen som skjer innen radiografien hvert år, er utdanning og kunnskapsutvikling et enormt viktig tema. For å holde et høyt faglig nivå må man ha tilgang til bra utdanning som radiograf. Mer avansert
utdanning kan også redusere den strålingen som befolkningen får, og øke kompetansen og bildekvaliteten. Medisinsk personale i flere afrikanske land ønsker å få slik utdanning, men det er ikke så lett å få organisert dette (1). I Afrika finnes det ofte en såkalt «akademisk isolasjon» som betyr at det ikke er så mange steder det finns spesialisert utdanning og kurs. Der det finnes slike kurs, er det ofte vanskelig å spre informasjonen om disse, på grunn av dårlige kommunikasjonsmuligheter
17
FAGARTIKKEL
(3). Derfor er det viktig å ha utdanning på plass, og det er det vi håper at dette prosjektet skal bidra til. Planen videre er at modulene skal oversettes til flere språk så det blir lettere for radiografer fra flere ulike land å delta. Dette prosjektet skal kunne brukes av alle land som ikke har et godt nok utdanningstilbud innen radiografi og strålesikkerhet. Det er også meningen at opplegget på sikt skal kunne tas i bruk i land med dårlig utviklet kommunikasjonsteknologi, og der reisemulighetene ikke er av de beste, som gjelder i en del land. Med Train the Trainer-opplegget skal spesialistene kunne ha all utdanningen med seg, så de kan utdanne sine medarbeidere på arbeidsplassen. Håpet er at kvalitet og strålesikkerhet øker på de stedene som deltar i denne utdanningen. Konklusjon
Prosjektgruppen produserte år 26 utdanningsmoduler som skal fungere som et intensivkurs for radiografer og andre helsearbeidere som benytter røntgenstråling. Fokusområde var ulike land i Afrika som skulle kunne dra nytte av dette kurset og kursmaterialet. Deltagerne rapporterte at de syntes kurset var godt utarbeidet og viktig for arbeidsplassen deres. Det som ble sett på som negativt, var at kurset var på for mange dager, noe som kan være slitsomt for deltagerne. Kurset var digitalt, noe som kan ha gjort at det føltes mer slitsomt. I fremtiden kan man tilpasse lengden på kursdagene, eller korte ned noen av presentasjonene hvis det fortsatt skal foregå digitalt. Hvis situasjonen tillater fysisk undervisning i fremtiden,
Vil du også skrive fagartikkel i Hold Pusten? Underveis i utformingen av denne fagartikkelen har Radforum (Radiografifaglig forskningsforum), som er en del av NRF, bidratt med veiledning. De vurderer alle fagartikler som sendes til Hold Pusten, og dersom de mener at en fagartikkel kan heves med relativt enkle grep, får forfatteren/forfatterne tilbud om veiledning. Ta kontakt med Hold Pusten på post@holdpusten.no eller med Radforum på radforum@radiograf.no dersom du lurer på noe rundt dette.
så kan man foreta en ny vurdering av prosjektet. Modulene er utviklet med tanke på fysisk undervisning på arbeidsplassen, så det kan antas at kurset hadde vært mindre krevende dersom man hadde ha fulgt den opprinnelige planen. Takk
Takk til ISRRT og IAEA for engasjementet knyttet til dette prosjektet og for radiografiyrket som helhet. Takk også til alle spesialister som har bidratt i utviklingen av prosjektet, og til Debbi Gilley, som var med fra start til slutt. Takk også til Albertina Rusandu i Radforum for veiledning med denne fagartikkelen. n post@holdpusten.no
Referanser 1. Omiyi, D & Chukwuani, A & Ginigeme, A. Educational framework for the adoption and implementation of radiography advanced scope of practice in Sub-Saharan. 2019. ECR 2019. Africa. 10.26044/ecr2019/C-1406. 2. IAEA Office of Public Information and Communication. Enhancing Patient Care in Africa Through Safe Medical Imaging. 2016. IAEA Brief; Human Health. Oktober 2016 16-4231 3. Kawooya M. G. Training for rural radiology and imaging in sub-saharan Africa: addressing the mismatch between services and population. 2012. Journal of clinical imaging science, 2, 37. https:// doi.org/10.4103/2156-7514.97747 4. Andronikou, S & McHugh, K & Abdurahman, N & Khoury, B &Mngomzulu, V & Brant, W. m. fl.
18
Paediatric radiology seen from Africa. Part I: Providing diagnostic imaging to a young population. 2011. Pediatric Radiology volume 41, pages811–825 (2011). 5. ISRRT/Whitley S. Africa’s Regional Coordinator’s Report Elizabeth Balogun; Radiation Protection Training the trainers Workshop in Africa (Lagos and Togo). [Internet] ISRRT; Updated 10/03-2020, Cited 10/06-2021. Available: https://www.isrrt.org/ blog/africa%E2%80%99s-regionalcoordinator%E2%80%99s-reportelizabeth-balogun 6. Mrabit, K & Sadagopan, G. International Atomic Energy Agency Activities on Education and Training in Radiation, Transport and Waste Safety: Strategic Approach for a Sustainable System. 2003. Policy and Programme Support
Section, Division of Radiation, Transport and Waste Safety, International Atomic Energy Agency. Page 1-9 7. Ciurana Casademont. Multiplier Effect: Training-the-Trainers to Strengthen Radiation Protection in Latin America and the Caribbean. [Internet] IAEA; Uptdated 05/07-2019. Available: https://www.iaea.org/newscenter/ news/multiplier-effect-training-thetrainers-to-strengthen-radiationprotection-in-latin-america-and-thecaribbean 8. Almoayad, F & Fiala, L & Kofi, M. Use of Systematic Approach to Training (SAT) in radiological safety and nuclear security education. 2019. International Journal of Advanced Education and Research. Volume 4; Issue 5; September 2019; Page No. 26-29
Hold Pusten 4/2021
Holder litt trofast for deg? Holder det at det du leser er nesten sant? Samfunnet preges av en overflod av informasjon, gjennom etablerte og nye kanaler. Fagpressens 216 medlemmer er alle spesialister på sine områder. Titler med kvalitetsstempelet Fagpressen forplikter seg til å bringe deg uavhengig og pålitelig innhold – underlagt Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten. Dette gir kvalitetsjournalistikk, som bidrar til en konstruktiv samfunnsdebatt. Våre medier har 1,9 millioner* månedlige lesere på nett og nær 3,9 millioner** abonnenter og mottakere av papirutgaver. Det er avgjørende for oss at det du leser er til å stole på. Les mer om viktigheten av kvalitetsjournalistikk på fagpressen.no/palitelig
* ComScore/Kantar **Fagpressens opplagskontroll
VITENSKAPELIG ARTIKKEL
Sammendrag Bakgrunn: Omtaksraten av røntgenbilder bør være så lav
som mulig for å gi pasientene så lav stråledose som mulig og av kostnadseffektive hensyn. Vurdering av bildekvalitet er imidlertid subjektiv, noe som kan føre til variasjon i omtaksrate til pasientene. I denne studien beskriver og diskuterer vi radiografer og radiologers begrunnelser for å beholde eller forkaste røntgenbilder.
Materiale og metode: En elektronisk spørreundersøkelse
med 30 røntgenbilder og tilhørende henvisningstekst ble sendt til alle 116 radiografer og 76 radiologer som arbeidet med generelle røntgenbilder ved Vestre Viken HF. Skriftlige kommentarer fra spørreundersøkelsen ble benyttet i en innholdsanalyse. Kommentarene ble kategorisert for å identifisere likheter og forskjeller i begrunnelser og refleksjoner knyttet til omtak og bildekvalitet. Studien er godkjent av Norsk senter for forskningsdata og personvernombudet ved helseforetaket. Deltakerne i studien har gitt skriftlig samtykke i deltagelse.
Resultat: Responsraten var 30% (56/192), 36% (42/116)
for radiografene og 18% (14/76) for radiologene. Analysen identifiserte to hovedstrategier for å vurdere bildekvalitet: 1) diagnostisk kvalitet ut fra klinisk problemstilling og 2) grad av oppfylte bildekriterier. Røntgenbilder av klart god eller klart dårlig kvalitet, utløste færre og mer samstemte kommentarer, samt tydeligere konklusjon sammenlignet med bilder av tvilsom kvalitet eller med sammensatte mangler. Radiografer beskrev et ønske om å diskutere omtak med radiolog, spesielt ved undersøkelser av barn. Dette behovet ble ikke beskrevet av radiologene.
Konklusjon: Begrunnelsen for omtak av røntgenbilder var forskjellig for radiografer og radiologer, men også innad i gruppene. For å redusere unødvendig omtak av røntgenbilder kan et tiltak være at radiografer og radiologer diskuterer bildekvalitet ved utfordrende tilfeller, for å oppnå konsensus og sikre tilstrekkelig eller optimal kvalitet.
Radiografer og radiologers begrunnelse for å forkaste eller beholde bilder ELIN KJELLEA,B PH.D., ANN KRISTIN SCHANCHEC MSC OG LINDA HAFSKJOLDA,B PH.D.* a Fakultet for helse- og sosialvitenskap, Universitetet i Sørøst-Norge b Vitensenteret Helse og teknologi, Fakultet for helse- og sosialvitenskap, Universitetet i Sørøst-Norge c Vestre Viken HF
Innledning
Ved en bildediagnostisk undersøkelse er målet å fremstille røntgenbilder med god nok kvalitet til å stille en sikker diagnose. Definisjonen av «god nok» er tuftet på subjektive vurderinger. Ved bruk av ioniserende stråling skal også optimaliseringsprinsippet i strålevern, kjent under akronymet ALARA (as low as reasonably achievable), følges. Det vil si å holde stråledosen til pasientene så lav som praktisk
20
Nøkkelord: Radiograf, radiolog, omtak, bildekvalitet, optimalisering
mulig (1). Tekniske og pasientrelaterte parametere påvirker stråledosen pasienten utsettes for (2, 3). En av faktorene som påvirker stråledose, er omfanget av røntgenbilder som forkastes og tas på nytt. Ifølge Almalki og medarbeidere (4) kan omtak av bilder føre til opptil tre ganger høyere dose til pasient enn standardprosedyre. Tidligere studier fra ulike kontinenter har vist at omtak gjøres i 2–15% av alle generelle røntgenundersøkelser, og at posisjoneringsfeil utgjør 50–77% av omtakene (4-13). Den store variasjonen i andelen omtak kan indikere ulike rutiner ved de radiologiske enhetene (3) uten at dette nødvendigvis kan begrunnes fra et kunnskapsbasert perspektiv. Videre kan
Kontakt: elin.kjelle@usn.no
en høy omtaksrate skyldes at det er enklere å gjøre omtak med digital versus analog teknikk (5, 11). Ifølge Waaler & Hofmann (5) har andelen posisjoneringsfeil økt etter innføringen av digitale systemer i Norge, fra 23–44% med analog til 30–83% med digital teknikk. Dunn & Rogers (14) og Rosenkrantz og medarbeidere (15) fant at radiografer og radiologer hadde ulik oppfatning av bildekvalitet og dermed ulik terskel for behovet for omtak av røntgenbilder. En spørreundersøkelse gjennomført i Norge i 2020 viste at radiologer velger å beholde signifikant flere bilder enn radiografer når bildene har noe lavere kvalitet enn bildekritrier tilsier (16). Ifølge studien til Rosenkrantz
Hold Pusten 4/2021
Abstract Introduction: Retake rates should be kept as low as possible.
Clinicians’ assessment on whether to keep or reject a radiograph will guide this practice, however this practice varies. The aim of this study was to explore written elaborations provided by radiologists and radiographers describing their reasoning for keeping or rejecting radiographs in specific cases.
Methods: An electronic survey consisting of 30 cases with
an image and referral text was distributed to 116 radiographers and 76 radiologists in Vestre Viken hospital trust. Drawing on content analysis, the written elaborations were analyzed by searching for patterns to identifying similarities and differences in reasoning and arguments for each category. The study was approved by Norwegian center for research data.
for the question at hand and 2) fulfilment of image criteria. Images of clear good or poor quality gives fewer, more similar comments and more clear conclusions from the participants compared to images of discussable quality and complex quality issues. Radiographers comment with a wish to discuss the need for a retake with a radiologist, especially in pediatric cases. No radiologist commented on the need to discuss image quality with colleagues. Conclusion: The reason for rejection of radiographs varied between radiographers and radiologists as professional groups and within the groups of professionals. To reduce unnecessary retake in plain radiography, there is a need for radiologists and radiographers to discuss image quality assessment in daily clinical practice.
Results: 42 radiographers and 14 radiologists responded
to the survey. The analysis identified two main strategies in assessment of image quality: 1) diagnostic value of the image og karakterisere de skriftlige kommentarene radiografer og radiologer hadde skrevet i spørreskjema om sin begrunnelse for å henholdsvis forkaste eller beholde et utvalg røntgenbilder. Materiale og metode
Figur1: Eksempel på oppsett av bilde og henvisningstekst i spørreundersøkelsen med spørsmål og svaralternativer.
og medarbeidere (15) var 77–93% av omtakene unødvendige siden radiologene ville vurdert dem som gode nok til å stille en diagnose. Den samme studien viste at radiografene og radiologene var mer enige i hvilke bilder som skulle beholdes dersom de var av god kvalitet. Nol og medarbeidere (17) skriver i sin studie at det er mindre kommunikasjon knyttet til bildekvalitet mellom radiografer og radiologer nå enn tidligere. Når bildene overføres digitalt, møtes ikke radiografene og radiologene ved lyskassen slik de gjorde tidligere. Et kontaktpunkt med mulighet til å diskutere bildekvalitet og bildenes diagnostiske nytte er dermed forsvunnet. Dette kan føre til økt omfang av omtak som radiologene mener ikke er nødvendig for å stille en diagnose (5, 17).
Hold Pusten 4/2021
Kontaktpunktet ved lyskassen fungerte som kilde til overføring av kunnskap mellom profesjonene som trolig kunne vært nyttig også i dag, hvor tverrfaglig samarbeid er sentralt (17). Kunnskap om dette kan bidra i arbeidet med å optimalisere bildediagnostikken og redusere omfanget av omtak. For å utforske dette gjennomførte vi en spørreundersøkelse blant radiografer og radiologer ansatt i Vestre Viken HF (VVHF). En kvantitativ beskrivelse av forskjellene i radiografer og radiologers vurdering av bildene er publisert (16). Hovedfunnet i den studien viste at radiologer oftere ønsker å beholde bilder av noe dårligere kvalitet enn radiografene (16), men det er uklart hvorfor det er en slik forskjell. Målet med denne studien var å utforske
Studien er godkjent av Norsk senter for forskningsdata (NSD) (Prosjektnr: 987929) og personvernombudet ved det aktuelle sykehuset, og er utført i overenstemmelse med Helsinkideklarasjonen. Et web-basert, semi-strukturert spørreskjema ble sendt til alle radiografer (n=116) og radiologer (n=76) ansatt ved generell røntgen i VVHF, som ifølge egne tall utfører omlag 150 000 røntgenundersøkelser årlig. En web-basert spørreundersøkelse utviklet av forfatterne ved hjelp av Nettskjema levert av Universitetet i Oslo og en lenke til undersøkelsen ble sendt med e-post fra en av forfatterne i januar/februar 2020 til hver enkelt radiograf og radiolog ansatt ved helseforetaket. Noen dager før utsendelse holdt artikkelforfatterne et informasjonsmøte ved hver av de fire bildediagnostiske avdelingene. Radiografene fikk avsatt omtrent 30 minutter i arbeidstiden til å delta i undersøkelsen. Estimert tid for å gjennomføre undersøkelsen var 20 minutter. I løpet av februar og mars ble to påminnelser sendt ut via e-post. Alle som deltok, ga skriftlig samtykke til å delta, og at dataene kunne brukes i forskning.
21
VITENSKAPELIG ARTIKKEL
Tabell 1: De tre trinnene i innholdsanalysen benyttet i denne studien.
Trinn
Fase
Analyseprosess
1
Familiarisering: Grundig gjennomgang for å få oversikt over innsamlede data, utført av EK/LH. Kommentarene ble lest i sin helhet i lys av aktuelt røntgenbilde og henvisningstekst for hver enkelt undersøkelse, fordelt i to profesjonsgrupper.
Kommentarene fra radiologer og radiografer ble registrert i Excel. Tekstnær analyse med deling i hovedkategorier etter bilde og henvisningstekst.
2
Kategorisering: EK/LH organiserte i kategorier (forkast/behold og profesjonsgrupper) og underkategorier ved å identifisere likheter og ulikheter i argumentasjon blant radiografer og radiologer, og mellom radiografer og radiologer. Konferering underveis med AKS.
Tekstnær kategorisering av kommentarer i hver hovedkategori etter mønster i argumentasjon.
3
Syntetisering: EK/LH/AKS skrev et narrativ Identifisering av nøkkelsitat og et av analysen som fremstiller funn. utvalg av bilder til å belyse funn.
Spørreskjemaet inneholdt 30 røntgenbilder med tilhørende henvisingstekst. Bilder ble hentet ut av PACS ved VVHF av Ann Kristin Schanche og utvalget av bilder ble diskutert av alle forfatterne. Henvisningstekst ble anonymisert og forkortet av Ann Kristin Schanche og Elin Kjelle. Det var kun et bilde per henvisning. Bildet var en av de aktuelle projeksjonene i en fullverdig undersøkelse i hver av de 30 problemstillingene. Deltagerne ble bedt om å se for seg bildet som en del av en standard røntgenundersøkelse ut fra protokoll ved egen avdeling. Deltagerne skulle velge mellom å forkaste eller beholde bildet. Om bildet ble forkastet, skulle deltagerne krysse av for hovedgrunnen fra en liste med lukkede svaralternativer (figur 1). I tillegg kunne deltagerne velge å utdype sitt valg i et åpent spørsmål. Disse utdypende kommentarene ble analysert. Bildene i spørreundersøkelsen representerte tre lungebilder (thorax), fem bilder av ryggsøylen (kolumna), fire hoftebilder, fem bilder av skulder/overarm og 13 bilder av småskjelett, som albue, håndledd, kne og ankel. Fem av de 30 bildene var av barn. Forfatterne av studien etablerte en fasit på bildekvaliteten: «God» (n=8), «tvilsom» (n=11) og «for dårlig» (n=11). Inndelingen er basert på de europeiske retningslinjer for bildekvalitet (18). Bildene med tvilsom eller for dårlig kvalitet hadde posisjoneringsfeil, kollimeringsfeil, feil eksponering, feil sentrering eller artefakt. Mer detaljert
22
informasjon om spørreskjemaet er publisert tidligere (16). Innholdsanalyse
Vi utførte en kvalitativ analyse av kommentarene som ble gitt i spørreskjemaet. Analysen er basert på Granheim & Lundman (19) sin beskrivelse av kvalitativ innholdsanalyse. Da dataene i utgangpunktet er kondensert tekst, ble hver kommentar beholdt som minste analyseenhet. Hver analyseenhet ble systematisert i kategorier og grupper ut fra innholdet i kommentaren. Dette gir en datadrevet analyse som ser etter mønster gjennom likheter og ulikheter (20).
Analysen forgikk i tre trinn (tabell 1). Elin Kjelle og Linda Hafskjold gjennomførte analysene med innspill fra Ann Kristin Schanche. Resultater
I alt responderte 56 av de 192 (30%) som fikk tilbud om å delta i spørreundersøkelsen, 36% av radiografene (42/116) og 18% (14/76) av radiologene. Gruppen av radiologer inkluderte både overleger og leger i spesialisering. Det var en overvekt av kvinner i begge gruppene (32 blant radiografer og ni blant radiologene) og 29 av radiografene og ti av radiologene hadde mer enn fem års yrkeserfaring. Vi fant at 95% (40/ 42) av radiografene og 57% (8/14) av radiologene skrev mist en kommentar. Til sammen var det 616 kommentarer, hvor radiografene hadde skrevet 91%. Hvor mange kommentarer radiografene ga til hvert bilde varierte fra en (to bilder) til 27 (ett bilde). Radiologene ga kommentarer til 13 bilder, hvor syv fikk kommentar fra en radiolog, mens tre fikk kommentarer fra tre radiologer. Alle kommentarer ble kategorisert etter om radiografen eller radiologen forkastet eller beholdt bildet («forkaste» eller «beholde»), og videre etter profesjonsgruppe med underkategorier basert på innholdet i kommentarene. Disse er presentert i figur 2. Radiografene skrev flest kommentarer, 53% (296/561) når de valgte å forkaste et bilde, mens radiologene skrev flest kommentarer, 60% (33/55) for bilder som de valgte å beholde. Begrunnelsene som ble gitt, delte seg særlig i to hovedgrupper der 1) diagnostisk informasjon og 2) oppfyllelse
Figur 2: Oversikt over kategorier og underkategorier av kommentarer som fremkom av analysen.
Hold Pusten 4/2021
Figur 3: Bilde oppgitt som projeksjon i en røntgen ankel i kategorien «For dårlig».
av bildekriterier var sentrale parametre. I den videre presentasjonen av resultatene vil enkeltbilder brukes for å illustrere gjennomgående funn i dataene. Kommentarer til bilder som ble forkastet
Utvalget av bilder til studien inkluderte røntgenbilder med ulik kvalitet, kategorisert som «god», «tvilsom» eller «for dårlig». For bilder som opprinnelig var vurdert som «for dårlig», ga respondentene ofte kommentarer som kun presiserte hovedbegrunnelsen for å forkaste bildet eller at kommentaren ble valgt for å legge til én eller flere andre kommentarer dersom bildet hadde flere klare feil eller svakheter som respondentene ville bemerke. Bilder som hadde for dårlig kvalitet, førte til flere kommentarer fra deltagerne enn de som var av god eller tvilsom kvalitet. Et eksempel på dette er bildet som vises i figur 3. Tre radiologer og 21 radiografer forkastet bildet som er vist i figur 4. Radiografene
Hold Pusten 4/2021
Figur 4: Overarmsprojeksjon med blymarkør tatt i seng eller på båre i kategorien «Tvilsom».
Figur 5: Lateralt ankelprojeksjon i kategorien «God».
kommenterte årsakene til at bildet ikke var av god nok kvalitet, og hva man kunne gjøre for å få til et bedre bilde ved et omtak. En radiograf skrev: «Hvis dette er et ankelbrudd er posisjoneringen sub-optimal. Bør sentrere i ankelleddet». Kommentarene blant radiologene var knyttet til tekniske feil ved bildet og at gipsen skapte forstyrrelser. En radiolog skrev: «Gipsen burde vært fjernet før billedtakning», mens en annen radiolog skrev: «Posisjoneringen er feil, dette skulle vært et ankelbilde». Radiologene var fokusert på å nevne feilene ved disse bildene, mens radiografene også kommenterte hvordan problemet kunne løses. Radiografene kommenterte ofte at pasientens tilstand kunne være grunnen til at bildet er for dårlig, og at det ikke alltid er mulig å få et helt optimalt bilde. Radiologene kommenterte ikke pasienttilstand. Et eksempel på dette finner vi i bildet i figur 4. Bildet som er vist i figur 4, er tatt med pasienten liggende i seng, eller på båre, og mengden bløtvev i bildet indikerer at pasienten er overvektig. En radiograf skriver: «Siden dette kanskje er en utfordrende pasient som ligger i seng og er overvektig, er det sikkert vanskelig å optimalisere bildet». Kommentarer på pasientrelaterte utfordringer som gjør det vanskelig å få til gode
bilder, er også brukt av radiografer ved bilder der man kan tenke seg at pasienten har store smerter. Dette er også nevnt i forbindelse med røntgenundersøkelser av barn. Noen radiografer og radiologer ønsket å forkaste bilder fordi de ikke oppfylte bildekriterier (figur 5). Ankelbildet er noe rotert slik at leddspaltene ikke er helt åpne. En radiolog og 13 radiografer valgte å forkaste dette bildet fordi det ikke oppfylte alle bildekriterier for en lateral ankelprojeksjon. En radiograf skrev: «Ville forsøkt å komme bedre inn i leddet». Dette bildet er også et eksempel på tvilsom kvalitet som både radiografer og radiologer argumenterte for å beholde. Kommentarer til bilder det ble valgt å beholde
For bildet i figur 5 ble kommentarene skrevet av både radiografer og radiologer som valgte å beholde bildet da de vurderte det som godt nok, selv om ikke alle bildekriteriene var oppfylt. Bildet ble vurdert å ha tilstrekkelig informasjon til at man kunne stille en diagnose, eller at en normal bildeserie for ankel ville gitt tilstrekkelig informasjon. En radiolog skrev: «Greit, men ikke optimalt sidebilde» mens en radiograf skrev: «Kunne vært mer rotert, men dette bildet og øvrige bilder som tas i prosedyren vil svare på problemstillingen».
23
VITENSKAPELIG ARTIKKEL
Figur 6: Lateralt albueprojeksjon av barn i kategorien «Tvilsom».
Videre viste analysen at bilder kan ha diagnostisk informasjon, men likevel ikke være gode nok til å brukes uten omtak. Da valgte mange respondenter å beholde bildet som et supplement til standardprojeksjonene. Dette kommenterte både radiografer og radiologer ved flere av bildene som var inkludert i spørreundersøkelsen. De som valgte å beholde slike bilder, begrunnet dette med at det kunne være diagnostisk informasjon i bildet selv om det ikke er godt nok etter standard prosedyre. En radiograf skrev om bildet i figur 3: «Godt oversiktsbilde. Men ville forsøkt å fremstille ankel bedre». En radiolog kommenterte til bildet i figur 4: «Ikke god eksponering, men kan brukes». Usikkerhet ved undersøkelser av barn
Når det gjelder barn, var radiografene spesielt opptatt av å unngå omtak for å holde stråledosen så lav som mulig. Kun ved bilder av barn ble strålevern trukket frem som begrunnelse for å beholde bilder av suboptimal kvalitet. Her kommenterte flere radiografer at de ville konferert med radiolog før det eventuelt ble gjort et omtak. Et eksempel på dette er bildet i figur 6, som ikke er helt optimalt. En radiograf skrev: «Ville beholdt bildet da det er et barn og vil ta minst mulig bilder på grunn av stråledose». Ingen radiologer benyttet begrepet strålevern i sine kommentarer. Diskusjon
Gjennom tekstnær innholdsanalyse av kommentarer gitt i et spørreskjema for
24
kvaliteten på 30 røntgenbilder med henvisningsårsak fant vi at radiografer og radiologer viste til én eller to årsaker, men også flere og mer sammensatte årsaker. At bildet ikke oppfylte bildekriterier, ikke hadde diagnostisk verdi, eller at omtak trolig ville gitt økt diagnostisk verdi, var de begrunnelsene som oftest lå til grunn for å forkaste bilder og gjøre omtak. Om bildet hadde flere feil og mangler, beskrev radiografene mulige årsaker, og hvordan man kunne oppnå et bedre bilde. Dette inkluderte diskusjon om hvorvidt omtak var nødvendig med en radiolog, og spesielt ved undersøkelser av barn. Videre viste analysene at radiografer og radiologer ikke alltid var enige i hvordan bildekvalitet skulle vurderes, og når omtak var nødvendig. Denne uoverensstemmelsen ble identifisert både mellom og innad i profesjonsgruppene. Hos begge gruppene settes kravet om diagnostisk kvalitet høyt, men spesielt mange radiografer var opptatt av bildekriteriene og oppfyllelsen av dem. Sett i sammenheng med de kvantitative dataene i dette prosjektet, som er publisert i en annen artikkel (16), kan det tyde på at de som holder seg strengt til bildekriterier, forkaster flere bilder enn de som har hovedfokus på diagnostisk kvalitet. I andre tilfeller vurderte radiografene og radiologene at bildet skulle beholdes, men det skulle likevel tas et tilleggsbilde for å supplere for mangler i bildet. Tidligere studier har også funnet at det er forskjell i hvordan radiografer og radiologer vurderer bildekvalitet (14–16). En forklaring på dette kan være ulik tilnærming til bildekvalitet ut fra opplæring og erfaring. Vurderer man enkeltbildet eller resultatet av hele undersøkelsen? Man kan tenke seg at radiografene er opplært til å vurdere kvaliteten på det enkeltbilder ut fra i hvilken grad bildet oppfyller ulike tekniske krav og bildekriterier, og på grunnlag av dette levere så godt bildemateriale som mulig til radiologene. Dette skiller seg fra radiologer, som fokuserer på den diagnostiske verdien av hele undersøkelsen da deres ansvar er å gi et svar på problemstillingen i henvisningen. Dette vises også i kommentarene i denne studien. Radiografene fokuserte på feil og mangler ved et bilde, og hvordan disse kan forbedres ved et omtak. Radiologene på sin side var oftere opptatt av diagnostisk verdi og eventuelle mangler i bildet. Radiografene i denne studien
kommenterte flere bilder enn radiologene. Spesielt var de opptatt av å kommentere på bilder som ble forkastet. En mulig årsak kan være knyttet til radiografenes holdninger til ALARA-prinsippet (1). Strålevern og optimalisering er en viktig del av radiografutdanningen i Norge (21). Det blir derfor viktig for radiografene å begrunne sitt valg og argumentere for å gjøre et nytt bildeopptak med tilhørende stråledose til pasienten. Radiologene derimot var i større grad opptatt av å kommentere når bildene var gode nok til å beholdes, noe som kanskje kan skyldes at de er opptatt av å se den diagnostiske verdien i bildet de studerer. I studiene til Rosenkrantz og medarbeidere og Kjelle og medarbeidere. (15, 16) beskrives enighet mellom radiografer og radiologer, om hvilke bilder som er av god kvalitet når bildene følger retningslinjene. Ofte blir forskjeller mellom gruppene identifisert først når bildene er av tvilsom eller dårlig kvalitet (15,16). Resultatene i vår studie er overensstemmende med disse studiene. Radiografene kommenterte at de ønsket å diskutere nødvendighet av omtak med en radiolog ved barneundersøkelser. Ingen av radiologene kommenterte at de ønsket å diskutere bilder med radiografer. Denne og andre studier (14–16) indikerer at radiografene oftere bør konferere nødvendigheten av omtak med radiologene. Man kan tenke seg at radiografer som jobber tett sammen på et laboratorium, oftere diskuterer bildekvalitet og behov for omtak med hverandre, men at det er høyere terskel for å diskutere med en radiolog. Tid til diskusjon og samhandling mellom radiografer og radiologer ser ut til å være mangelvare og er trolig blitt redusert etter innføringen av digitale teknikker (5, 17). Resultater fra denne og andre studier (14–16), kan tyde på at omfanget av omtak av bilder kunne reduseres dersom radiografer og radiologer hadde vurdert bildeopptaket sammen før det ble fattet en avgjørelse. Styrker og svakheter ved studien
Datakvaliteten i denne studien utfordres spesielt på to punkter, rekrutering og antall deltagere, samt kvaliteten på kommentarene som er skrevet. I rekrutteringen til studien var målet å sikre bred representasjon av både radiografer og radiologer. Et godt utvalg av radiografer svarte på undersøkelsen, og responsen ga et godt utgangspunkt for analyser. Dessverre var det få radiologer som responderte. Dette
Hold Pusten 4/2021
kan skyldes at det ikke ble avsatt tid av arbeidsgiver til deltagelse. Dette kan også ha påvirket hvor mange kommentarer radiologene ga seg tid til å skrive, og hvor mye de valgte å skrive i hver kommentar. Men likevel, evaluering av bilder er noe radiologer gjør ofte og burde være en enkel oppgave å gjennomføre relativt raskt. Man kan også tenke seg at de radiologene som valgte å delta, er de som er spesielt opptatt av bildekvalitet og derfor var motiverte til å gi kommentarer. I analysen ble det gjort tiltak for å beholde detaljene i dataene ved å behandle hver kommentar som en analyseenhet til hvert bilde uten å kondensere teksten mer. Dette førte til at tolkingen av kommentarene kunne gjøres i sin «rette» kontekst. Uavhengig av dette representerer slike korte kommentarer kun et utsnitt av radiografer og radiologers vurderinger av bildene, og kan ikke sammenlignes med informasjon fra for eksempel dybdeintervjuer eller fokusgrupper. I fremtiden bør man undersøke dette temaet ved hjelp av andre forskningsmetoder for å gi en dypere innsikt i holdninger til bildekvalitet og begrunnelser for omtak på generell røntgen. Denne studien har analysert kommentarer gitt av radiografer og radiologer på 30 røntgenbilder og oppsummert viser analysen noen årsaker til at omtak av bilder varierer. Kommentarene tyder på to hovedstrategier for å vurdere bildekvalitet, henholdsvis diagnostisk kvalitet ut fra klinisk problemstilling og grad av oppfylte bildekriterier. Dette skillet er særlig tydelig blant radiografene. Generelt viste studien at de som fokuserte på diagnostisk verdi av et bilde, vurderte at færre omtak var nødvendig, mens de som søkte å overholde gitte bildekriterier, oftere indikerte at de ville forkaste bilder. Radiologene fokuserte i hovedsak på diagnostisk verdi og valgte derfor også sjeldnere omtak av bilder som ikke oppfylte bildekriteriene. Denne studien tyder på at kvalitetsutvikling og optimaliseringsarbeid knyttet til røntgenfotografering bør inkludere samhandling og faglig meningsutveksling om vurderinger knyttet til bildekvalitet og behovet for omtak mellom radiografer og radiologer i den daglige driften på en røntgenavdeling. Interessekonflikter: Forfatterne har
ingen interessekonflikter knyttet til denne studien. n
Hold Pusten 4/2021
Referanseliste 1. ICRP. The 2007 Recommendations of the International Commission on Radiological Protection. Annals of the ICRP, Publication 103. 2007. https://www.icrp.org/docs/ICRP_ Publication_103-Annals_of_the_ICRP_37(2-4)-Free_extract.pdf 2. Vaño E, Miller DL, Martin CJ, Rehani MM, Kang K, M. Rosenstein M m.fl. ICRP Publication 135: Diagnostic Reference Levels in Medical Imaging. Annals of the ICRP 2017; 46: 1–144. 3. Widmark A. Representative doser i Norge - 2017. Resultater fra innrapportering og revisjon og etablering av nye nasjonale referanseverdier. StrålevernRapport 2018:3 2018. Østerås: Statens strålevern 4. Almalki AA, Manaf RA, Juni MH, Hayati KS, Noor NM, Gabbad AAM. A Systematic review on repetition rate of routine digital radiography. International Journal of Current Research 2017;09(02):46325-46330 https://www.journalcra.com/article/ systematic-review-repetition-rate-routine-digital-radiography 5. Waaler D, Hofmann B. Image rejects/retakes – radiographic challenges. Radiation protection dosimetry. 2010;139(1-3):375-379. doi:10.1093/rpd/ncq032 6. Bijwaard H, de Waaed-Schalkx I, Noij S. Digital Radiography Reject Analysis in Dutch Hospitals. Physica Medica. 2018; 52:130. 7. Arbese MY, Abebe TD, Mesele BA. Determination and Analysis of Film Reject Rate at Eight Selected Governmental Diagnostic X-Ray Facilities in Tigray Region, Northern Ethiopian. J Med Phys 2018; 43(4):270–276. 8. Rastegar S, Beigi J, Saeidi E, Dezhkam A, Mobaderi T, Ghaffari H m.fl. Reject Analysis in Digital Radiography: A Local Study on Radiographers and Students’ Attitude in Iran. Med J Islamic Republic of Iran. 2019: 49 9. Peer S, Peer R, Walcher M, Pohl W, Jaschke W. Comparative Reject Analysis in Conventional Film-Screen and Digital Storage Phosphor Radiography. European Radiology. 1999; 9(8): 1693–1696. 10. Atkinson S, Neep M, Starkey D. Reject rate analysis in digital radiography: an Australian emergency imaging department case study. J Med Radiat Sci. 2020;67(1):72‐79. doi:10.1002/ jmrs.343 11. Hofmann B, Rosanowsky T, Jensen, C, Wah K. Image rejects in general direct digital radiography. Acta Radiologica Open. 2015;4(10), 2058460115604339. 12. Khafaji MA, Hagi SK. Direct digital radiograph. Technicians role in obtaining good images. Saudi Med J. 2014;35(8):879-81. 13. Andersen ER, Jorde J, Taoussi N, Yaqoob SH, Konst B, Seierstad T. Reject analysis in direct digital radiography. Acta Radiol. 2012;1;53(2):174-8. doi: 10.1258/ar.2011.110350. 14. Dunn MA, Rogers AT. X-Ray Film Reject Analysis as a Quality Indicator. Radiography. 1998;4,(1): 29–31. 15. Rosenkrantz AB, Jacobs JE, Jain N, Brusca-Augello G, Mechlin M, Parente M, Recht MP. Technologist-Directed Repeat Musculoskeletal and Chest Radiographs: How Often Do They Impact Diagnosis? Am J of Roentgenology 2017; 209(6): 1297-1301. 16. Kjelle E, Schanche AK, Hafskjold L. To keep or reject, that is the question - A survey on radiologists and radiographers’ assessments of plain radiography images. Radiography 2020; https://doi.org/10.1016/j.radi.2020.06.020 17. Nol J, Isouard G, Mirecki J. Digital Repeat Analysis; Setup and Operation. J Digit Imaging. 2006; 19(2): 159–166. 18. Carmichael JHE, Maccia C, Moores BM, Oestmann JW, Schibilla H, Teunen D, m.fl. European guidelines on quality criteria for diagnostic radiographic images. Office for Official Publications of the European Communities: Luxenbourg. 1996. https://publications.europa.eu/en/ publication-detail/-/publication/d59ccc60-97ed-4ce8-b396-3d2d42b284be 19. Graneheim UH, Lundman B. Qualitative Content Analysis in Nursing Research: Concepts, Procedures and Measures to Achieve Trustworthiness. Nurse Education Today. 2004;24(2):105–112. 20. Graneheim H, Lindgren BM, Lundman B. Methodological challenges in qualitative content analysis: A discussion paper. Nurse education today. 2017;56:29–34. 21. Kunnskapsdepartementet. Forskrift om nasjonal retningslinje for radiografutdanning- FOR-2019-03-15-415. 2019. https://lovdata.no/dokument/SF/ forskrift/2019-03-15-415?q=radiograf
25
MAMMOGRAFI
FOTO:ISTOCK ISTOCK ILLUSTRASJONSFOTO:
Forsinkelser på inntil seks måneder Koronaen har ført til et etterslep på inntil et halvt år i Mammografiprogrammet. Det kan slå uheldig ut for enkelte kvinner, advarer Norsk Radiografiforbund. TEKST: TONE AGUILAR Leder i Mammografprogrammet
Solveig Hofvind uttaler overfor Hold Pusten at den største utfordringen for programmet som følge av koronapandemien har vært stansen som måtte gjøres i mars 2020 og de påfølgende forsinkelsene. Ifølge kreftregisteret.no kunne noen screeningsentre begynne igjen i mai i år, mens andre ikke tok opp igjen aktiviteten før i august. – Noen sentre er nå ajour, mens andre vil ikke bli det før de starter ny runde, sier Hofvind og legger til: – Når ny runde starter, vil alle få to års screeningintervall igjen. Utvidede åpningstider
Hofvind understeker at prosedyrene som har blitt tatt i bruk, er forskjellig
26
fra senter til senter. – Vi har ikke kunnet komme med nasjonale retningslinjer, så derfor har oppfordringen vært å følge lokale retningslinjer og å bruke egne fagdirektører, sier hun og uttaler videre: – For å hente inn igjen forsinkelsene som pandemien har forårsaket, har mange sentre hatt utvidede åpningstider, og noen har brukt kliniske apparater til screening. En årsak til at enkelte steder ikke har klart å ta igjen forsinkelsene, handler ifølge Hofvind blant annet om mangel på ressurser. – Det er ikke bare radiografer som trengs til å screene, men bildene skal tydes og kvinner må kunne kalles inn til tilleggsundersøkelser, opereres og behandles innen rimelig tid, sier hun.
Færre diagnostisert med brystkreft
Når det gjelder oppmøtet til mammografiundersøkelsene etter at screeningsentrene åpnet igjen, har det vært omtrent som før pandemien, det vil si rundt 75 prosent. Og man ser heller ikke noe mønster i hvem som møter opp til screening, og hvem som lar være, forteller Hofvind. – Foreløpige tall indikerer at det er diagnostisert og behandlet færre kvinner med brystkreft i 2021 enn tidligere år, sier hun og spesifiserer: – De klinisk detekterte ser ut til å være om lag det samme, mens det er deteksjon av tidlig kreft som er redusert. Bekymret over mulige konsekvenser
Med hensyn til hvordan forsinkelsene i Mammografiprogrammet kan påvirke situasjonen rundt brystkreft fremover, uttaler leder i Norsk Radiografforbund, Bent R. Mikalsen, at det er bekymringsfullt at er forsinkelser opp til et halvt år i enkelte regioner.
Hold Pusten 4/2021
3D-mammo ikke mye bedre Tomosyntese er ikke mye bedre enn vanlig digital mammografi ved brystkreftscreening, ifølge ny studie. TEKST: TONE AGUILAR
Bent R. Mikalsen.
FOTO: ANNE ELISABETH NÆSS
– En tumor vil kunne utvikle seg å bli større i den tiden som går fram mot en forsinket screeningavtale, noe som jo kan bety en dårligere prognose for den det gjelder, uttaler han til Hold Pusten. Han sier videre at det er for tidlig å se dette i statistikken. – Men det kan tenkes at vi om noen år vil se at dette slår negativt ut i prognosene for overlevelse, understreker han og legger til: – Man kan si at lærdommen på totaliteten pandemien har hatt for pasientene, ligger noe fram i tid, men for mange kreftpasienter vil det kunne få negative konsekvenser dersom diagnose er blitt utsatt grunnet pandemien.
«Det kan tenkes at vi om noen år vil se at dette slår negativt ut i prognosene for overlevelse.» Jobber overtid for å ta igjen det tapte
Når det kommer til erfaringene man generelt sitter igjen med som følge av pandemien, sier Mikalsen at det tidlig ble avdekket manglende kapasitet i sykehusene, bildediagnostikk inkludert. – Den manglende kapasiteten har vært grunnlaget for alle de strenge tiltakene som er innført, og disse går igjen ut over pasienter som nå opplever å komme senere til viktige undersøkelser, sier han. Følgene er at det eksisterer et etterslep på bildediagnostikk. – Det er noe variasjon mellom regionene, men flere sykehus forsøker nå å
Hold Pusten 4/2021
Solveig Hofvind.
FOTO: ANN-ELIN WANG
innhente etterslepet, fortsetter han. – I stor grad hentes etterslepet inn ved at det er etablert særavtaler som innebærer at det arbeides overtid blant radiografene for å ta igjen det tapte, og i tillegg har de private røntgeninstituttene, Aleris og Unilabs, fått ekstra pasienter fra de regionale helseforetakene som de nå må finne kapasitet for. Mikalsen sier pandemien har avdekket og gjort det tydelig at det er en for lav grunnbemanning innen bildediagnostikken, som var en presset tjeneste før pandemien også. – Det er geografiske forskjeller, og enkelt sykehus skiller seg ut med mye bruk av overtid, avklarer han. – Å løse utfordringene med bruk av overtid er det mest nærliggende på kort sikt slik situasjonen er nå. På lang sikt bør imidlertid utfordringene løses ved at man styrker bemanning og kapasitet innen bildediagnostikk. Etterlyser nye IT-systemer
For Hofvind i Mammografiprogrammet har også pandemien gitt viktige erfaringer. – Gamle IT-systemer har gitt oss og brystsentrene mye arbeid med endring av timer, og vi ønsker oss systemer hvor kvinnene selv kan gå inn og endre timer, og hvor vi kan sende sms-varslinger til alle som skal ha time på de datoene vi setter, sier hun og forteller at de har fått mange telefoner fra kvinner. – Og mange radiografer har vært engstelige og det har vært krevende tider for de og for lederne som har hatt et stort press. Men alt i alt har det gått veldig bra, sier Hofvind. n
Studien ble utført ved Haukeland universitetssjukehus og ledet av Mammografiprogrammets leder, Solveig Hofvind. Ifølge forskning.no, sammenlignet studien, som er publisert i tidsskriftet Radioloy, bruken av vanlig mammografi og tomosyntese på nesten 30 000 kvinner. Halvparten av dem fikk tomosyntese og halvparten vanlig mammografi. Forventningene var at man skulle oppdage mer brystkreft med 3D-metoden. – Men det var ikke statistisk forskjell på antall svulster som ble oppdaget med de to metodene, sier Hofvind til forskning.no. Det viste seg at det kun ble påvist 0,6 promille mer brystkreft med tomosyntese. I perioden frem til neste screening var det riktignok noen flere kvinner som fikk påvist kreft blant de som fikk vanlig mammografi sammenlignet med de som hadde fått tomosyntese, men også denne forskjellen var liten. Etter to år ble det tatt tomosyntese av alle kvinnene, og her ble det konstatert brystkreft blant 9,1 promille blant de som to år tidligere hadde blitt screenet med vanlig mammografi versus 8,1 promille blant de som var undersøkt med 3D-metoden. Hofvind presiserer at 3D-teknologien antakeligvis er bedre, men ikke så mye bedre som tidligere antatt. Og med tanke på tomosyntese i fremtidig screening av brystkreft mener hun studien bidrar til at fagfolk bør ta et skritt tilbake. – Den gir verdifull innsikt som bidrar til å holde tilbake innføringen av den nye teknologien, uttaler hun til forskning.no n post@holdusten.no
post@holdpusten.no
27
MIN ARBEIDSPLASS
FOTO: ST: OLAVS HOSPITAL
Allroundradiografer midt i landet VED STIAN BAKK HANSEN Velkommen til St. Olavs Hospital, Orkdal sjukehus. Sykehuset ligger i Orkland kommune og er lokalisert fire mil sørvest for Trondheim. Orkdal sjukehus er et akuttsykehus med rundt 500 ansatte fordelt på blant annet avdelinger som medisin, ortopedi, kirurgi og selvfølgelig røntgenavdeling, som dere nå skal bli bedre kjent med.
Om oss
Røntgenavdelingen ligger i første etasje, vegg-i-vegg med akuttmottaket. Vi er 13 radiografer inkludert leder på avdelingen hvor ti av radiografene går rundturnus. I ekspedisjonen på røntgen jobber to helsesekretærer som er til stede på dagtid. Vi har ingen faste radiologer som jobber hos oss, men radiologene på Øya (St. Olavs, Trondheim, bydelen hovedsykehuset ligger i, heter Øya) rullerer på å komme utover til oss. Det er en stund
28
siden vi startet med dette, og det fungerer kjempebra. Vi har også røntgen-satelitter på Oppdal og Fosen, som ligger under St. Olavs Orkdal. Det jobber en radiograf på Oppdal og en på Fosen. Vi har et godt samarbeid med radiografene i Trondheim og har ukentlig felles undervisninger i ulike temaer. Vi har også undervisning lokalt på Orkdal. Eksempler på temaer er hendelser som har oppstått, endring av protokoller eller opplæring i nye undersøkelser. Undervisningene holdes av radiografer, radiologer og ortopeder.
«Vi har også røntgensatelitter på Oppdal og Fosen, som ligger under St. Olavs Orkdal.» Maskinparken
Ved avdelingen kan vi tilby modaliteter som CT, Ultralyd og konvensjonell røntgen. Vi har en CT (Siemens), en
skjelettlab (Decotron), en gjennomlysningslab (GMM), et mobilt røntgenapparat (GE) og et ultralydapparat (GE). Vi skal få ny skjelettlab, men det er noe usikkert når det blir. Vi har felles protokoller med Trondheim innen CT, skjelett og ultralyd. Alle radiografene rullerer på de ulike modalitetene. Dette er viktig for å vedlikeholde kunnskapen, og fordi vi er alene på vakt og da må vi kunne det meste.
Hold Pusten 4/2021
«Min a radio rbeidsp lass» logis k hete e r pre e avdelin r en sta s ette g e e n r og fett de t er ru Den tfordre er seg se virksom r r nes ne g lv, og ange te. dan dern de Ork t er å væ kan du le dal sjuk re radio se om h v ehu graf s. ved or-
Noen av de ansatte på røntgen i Orkdal samlet på CT-laben: Berit Dalen Myrvold (f.v.), Tor Oppedal, Renate Hope, Kari Hestad, Lotta Kleive, Yngve Ophaug, Bente fallet, May Inger Lillevik, Eirin Bysting, Jorunn Rygh Grefstad og Stian Bakk Hansen.
En ny hverdag
Våren 2019 fikk vi ny CT på plass i et flunkende nytt rom. Det gikk faktisk rykter om at dette var et av de største CT-rommene i hele Norge. Fra før av hadde vi en Siemens Somatom 40 slice, men med en ny CT på plass ble det som en ny hverdag for radiografene. EKG-gating, testbolus og
Hold Pusten 4/2021
metallartefaktreduksjon var nye begreper vi måtte lære oss. Med ny CT kunne vi nå kjøre hurtige opptak og CT koronarkar. I snart et år har vi nå hatt opplæring på CT koronarkar, og radiografene har tatt det på strak arm. Da vi begynte opplæringen, var det få henvisninger til koronarkar, men i dag kjører vi CT hjerte alle hverdager, og trenden er økende.
Arbeidstid
Det er en hektisk hverdag på Orkdal med både drop-in, akutte og polikliniske pasienter som har time. På kveldstid mandag til torsdag er vi to radiografer på vakt, mens på fredager er vi kun en radiograf. På nattevaktene samt i helger og høytider er vi alene på vakt. I 2018 bestemte radiografgruppa
29
MIN ARBEIDSPLASS
Disse har vært: St. Olavs Hospital, UNN, Haukeland universitetssjukehus, Helse Førde, Helse Fonna, Haugesund, Stavanger universitetssjukehus, Rikshospitalet, Kristiansand sykehus, Hammerfest sykehus, Kiropraktoren AS på Voss, Voss sjukehus, Mosjøen sykehus, Sandnessjøen sykehus, Molde sykehus, Kirkenes sykehus, Tønsberg og Larvik sykehus, Drammen sykehus, Bærum sykehus, Kristiansund sykehus, Fredrikstad sykehus, Moss sykehus, Ahus, Kongsvinger sykehus, Tynset sykehus, Ålesund sjukehus, Volda sjukehus, Nordlandssykehuset Vesterålen, Feiringklinikken, traumeteamet ved Ullevål, Curato Oslo City, Unilabs Bryn, Helgelandssykehuset Mo i Rana, Sykehuset Namsos, Diakonhjemmet Sykehus, OUS Aker, Hallingdal sjukestugu, Ringerike sykehus, Kongsberg sykehus, Arendal sykehus, Röntgenkliniken Norrköping, Nordlandssykehuset Bodø, radiografutdanningen ved NTNU Gjøvik, Haraldsplass Diakonale Sykehus, Lovisenberg Diakonale Sykehus, Sykehuset Telemark HF, Sykehuset Levanger, radiografutdanningen ved NTNU Trondheim, masterutdanningen ved Institutt for optometri, radiografi og lysdesign ved USN, DSA, stråleterapiavdelingen ved SUS, Anicura Jeløy Dyresykehus, Nukleærmedisinsk enhet i Bodø, Radiologisk enhet i Lofoten, radiografutdanningen ved Universitetet i Tromsø, Sykehusinnkjøp HF, Bryst- og endokrinkirurgisk avdeling i Tromsø og Nasjonalt ankomstsenter.
God stemning i en travel hverdag. Eirin Bysting og Yngve Ophaug.
seg for å prøve ut 12-timers vakter på helg. Alle ble med på ordningen, og det virker som gruppa er positive til å fortsette med dette videre. Gulroten i denne ordningen er at det blir flere frihelger. Radiolog har vi til stede mandag til fredag fra 08.00–15.30. Etter klokken 15.30 er det radiologene på Øya som må kontaktes. Som nevnt tidligere jobber sekretærene kun dagtid på hverdager. Utenfor dette tidsrommet er det vi radiografene på vakt som må gjøre det
30
administrative arbeidet i tillegg til å ta røntgenbilder. Undersøkelser
Årlig utføres det i underkant av 25 000 undersøkelser ved røntgenavdelingen. Produksjonen er økende fra år til år, men i 2020 ble det noe lavere på grunn av pandemien. I 2019 åpnet vi opp for polikliniske CT-undersøkelser på kveldstid mandag til torsdag, for å få ned ventelistene. Disse undersøkelsene kan være både med og uten kontrast.
«Alle radiografene rullerer på de ulike modalitetene. Dette er viktig for å vedlikeholde kunnskapen, og fordi vi er alene på vakt og da må vi kunne det meste.» Vi vil utfordre Innlandet sykehus Hamar til å fortelle om hvordan de har det i sin hverdag, og sender stafettpinnen dit. n post@holdpusten.no
Hold Pusten 4/2021
KRYSSORD
KRYSSORDFORFATTER: ROLF BANGSEID, FOTO: J.P. FAGERBACK/WIKIMEDIA COMMONS
Hold Pusten 4/2021
Prøv lykken!
Send løsningssetningen til post@holdpusten.no innen 11. oktober 2021, skriv «Kryssord HP 4» i emnefeltet. Oppgi postadressen din, den heldige vinner får nemlig tre Flax-lodd. På side 35 finner du løsningen på kryssord nummer 3, og du ser hvem som vant.
31
DET AKADEMISKE KVARTER
Hvorfor studere mer? At radiografer har en bachelor i radiografi, er noe vi alle vet, og mange vet at det finnes muligheter til videreutdanninger i radiografi, men hvilke muligheter vi har til å ta en mastergrad, er kanskje ikke like kjent. Videre er det kanskje heller ikke like klart hva man blir eller får etter å ha tatt en mastergrad.
«Mastergrad – hva skal man med det?» har du kanskje selv tenkt eller fått høre av en kollega. Vi i styringsgruppa i Radforum mener at radiografer har mye å vinne på å studere videre etter bachelor i radiografi og synes det er uheldig om slike holdninger hindrer nysgjerrige radiografer fra å tilegne seg mer kunnskap gjennom et mastergradsløp.
«På masternivå går du dypere inn i et tema enn det du gjorde på bachelornivå, og du blir oppdatert på den nyeste kunnskapen. Dette vil føre til at du blir faglig tryggere på deg selv som radiograf, men også tryggere som person.» En mastergrad består av 120 studiepoeng. Dette kan tas fulltid over to år eller deltid over en lengre periode. Mastergradsløpet er ofte bygd opp av obligatoriske og valgbare emner, samt en masteroppgave. Obligatoriske emner er for eksempel vitenskapsteori, metode og statistikk, mens de valgbare emnene kan være innenfor emner som CT, MR, strålevern eller nukleærmedisin.
32
Du kan søke stipend Medlemmer i NRF har anledning til å søke stipend for å ta videreutdanning. Dette utlyses én gang årlig. Les mer på radiograf.no.
Dersom du allerede har en godkjent videreutdanning i radiografi, kan du søke om å få godkjent den som et av de valgbare emnene. Selve masteroppgaven blir ofte til ved at man utfører et systematisk forskningsarbeid i samarbeid med en veileder, og så skriftlig sammenfatter arbeidet. Å ha en master i bagasjen kan påvirke ditt karriereløp. Det er spennende å følge et masterløp, siden du lærer noe nytt samtidig som du får utvidet ditt faglige nettverk. På masternivå går du dypere inn i et tema enn det du gjorde på bachelornivå, og du blir oppdatert på den nyeste kunnskapen. Dette vil føre til at du blir faglig tryggere på deg selv som radiograf, men også tryggere som person. Fullført mastergrad kan åpne nye dører ved at du kan få nye arbeidsoppgaver og ansvar på arbeidsplassen. Noen velger å starte i en helt ny stilling, kanskje på en helt ny arbeidsplass, og fullført mastergrad med gode karakterer kan også åpne for muligheter til å starte på et doktorgradsløp. Det er også flere radiografer som tar med seg kunnskapen de har ervervet i masterstudiet, tilbake til sin opprinnelige stilling, hvor de vil kunne påvirke sine omgivelser ved å ha utviklet seg både personlig og faglig gjennom studiet. Noe som kommer både kolleger og pasienter til gode.
FOTO: ISTOCK
Vi i Radforum oppfordrer radiografer til å gjennomføre videreutdanning eller mastergrad, slik at vi stadig utvikler og styrker vår egen profesjon. På denne måten kan flere radiografer få fordypet seg, og vi vil være oppdatert på ny kunnskap, noe som er viktig innenfor en profesjon som utvikler seg raskt. Så er du nysgjerrig på videreutdanning eller master, start tankeprosessen allerede nå. Les om de ulike studietilbudene og tenk på muligheten for å kombinere jobb og studier.
Hold Pusten 4/2021
Videreutdanning og master passer både for yngre radiografer, som har akademiaverdenen friskt i minne, og mer voksne, som til gjengjeld har mer erfaring. Fristene for å søke studier er vanligvis på våren, så neste store mulighet er april 2022. Tar du utfordringen? n radforum@radiograf.no
Dette er Radforum Radforum er en del av NRF og består av radiografer fra høyskoler/universiteter og det kliniske miljøet. Vi brenner for faget, fagutvikling og innovasjon. Blant aktivitetene våre finner du kurs og artikkelveiledning, vi har egne forskningsprosjekter, og vi gir generelle råd angående FoU-arbeid. Vi hører gjerne fra deg, send en mail til radforum@radiograf.no, og husk, ingen spørsmål er dumme! Kan du bli medlem? Klart du kan! Så lenge du er organisert i NRF. Medlemskapet er gratis og gir ingen forpliktelser, kun goder. Send en epost til: nrf@radiograf.no
Hold Pusten 4/2021
33
KOMMENTAR
Fremtidens radiograf
*Husk at tolke bilder, eller du finner tidligere hvordan man etisk utgaver av Hold sett best mulig Pusten på holdpusten. tilnærmer seg alle no (klikk på «Tidligere våre ulike pasiutgaver» på menyen enter. Kanskje vil øverst). det ikke lenger være tilstrekkelig å kunne litt om alt, men at vi må dypere inn i hver vår nisje for å kunne bidra og anvende vår tekniske kompetanse.
Til tross for at jeg ikke har vært i faget i mer enn om lag ti år, har det skjedd en stor teknologisk utvikling siden jeg startet å jobbe som radiograf. Dette har fått meg til å tenke litt på hvordan fremtiden ser ut for oss radiografer. Øyvind Bjørklund Pettersen pekte på noen interessante momenter i sin kommentar «Mer kompetanse til liten nytte» i Hold Pusten nummer 2 2020*. Til tross for at billedtakningen til stadighet blir mer avansert, blir også jobben vår på et vis enklere. Mer og mer automatiseres og programmeres inn på forhånd. Dette medfører, i alle fall tidvis, at den tekniske kompetansen som kreves av oss for å gjennomføre en god undersøkelse ikke vil være like høy som tidligere. Maskinen fikser det dersom vi gjør en feil. Til tross for dette videreutdanner stadig flere radiografer seg innen CT, MR og andre modaliteter. I kombinasjon med teknologisk utvikling stilles det også stadig økende krav til produksjon, og radiografer løper fortere enn tidligere. FAFO rapporten «Mellom menneske og maskin» bekrefter dette, og peker også på at radiografene i liten grad har kontroll over eget arbeidstempo.
«Til tross for at vi har flere hundre protokoller, og maskinen gjør mye selv, undersøker vi ofte pasienter som ikke passer inn i formelen.» Jeg er langt på vei enig i Øyvinds betraktninger, og tror dette forteller oss noe om hva vi kan se mer av i fremtiden. Likevel mener jeg at bildet nok er noe mer nyansert, i alle fall per dags dato. Som MR-radiograf ved et stort sykehus opplever jeg i stor grad å måtte anvende kompetanse utover det å «trykke på det som lyser». Til tross for at vi har flere hundre protokoller, og maskinen gjør mye selv, undersøker vi ofte pasienter som ikke passer inn i formelen. Artefakter dukker opp, pasientene er for store for protokollen, ligger ikke stille under undersøkelsen, eller de kommer med obskure problemstillinger der vi må tenke utenfor boksen. Vi undersøker demente, nyfødte, intensivpasienter, og pasienter som akkurat har fått en dødsdom av sin lege. Alt dette skjer innenfor et relativt stramt programoppsett, og krever derfor svært mye av oss både som teknikere og medmennesker.
34
Mads Melvold er MR-radiograf ved OUS Ullevål og styremedlem i NRF.
Spørsmålet er hvordan dette vil se ut i fremtiden, og hva som vil kreves av oss. Befolkningsveksten tilsier at vi i alle fall ikke vil få mindre å gjøre i de kommende årene. Befolkningen blir eldre, og langt flere sykdommer og tilstander diagnostiseres og behandles. Dette skulle tilsi at vi som radiografer vil være relevante i alle fall en god stund til. I løpet av digitaliseringsalderen har man sett at mange yrker digitaliseres bort, at menneskelig arbeidskraft overtas av roboter. Det er etter min mening ikke umulig å se for seg en fremtid der kunstig intelligens i stor grad gjør vår tekniske kompetanse overflødig. Der maskinen selv vet best hvordan en undersøkelse bør utføres, og parameterne bør stilles for å få et godt resultat. Hele ideen bak deep learning er at en maskin selv finner ut nye og bedre løsninger, uten at vi nødvendigvis forstår hvordan. Hvorvidt det er mulig å unngå å havne i en slik situasjon er vanskelig å vite. Det vil uansett være en vei dit, og på denne veien mener jeg det er svært viktig å sørge for at vår kompetanse til enhver tid er relevant for oppgavene vi skal løse og utfordringene vi møter. Dersom CT videreutdanning oppleves som unyttig, slik ØBP beskriver, bør utdanningene gå i seg selv og sørge for å tilby relevant kunnskap til dagens radiografer. Det kan være enda dypere teknisk forståelse, større fokus på å
Søkelys på produksjon alene som et mål på god pasientbehandling må endres. For å få motiverte radiografer som blir med inn i fremtiden, kreves et arbeidstempo, en arbeidshverdag og en turnus som er forenelig med familieliv og et liv utenom jobb. Arbeidsplassene må legge til rette for et klima der radiografene får anvendt sin kunnskap til å kontinuerlig jobbe med forbedring av undersøkelser og pasientbehandling. Optimalisere og kvalitetssikre. Der dette ikke bare reduseres til noen få.
«Vi må akseptere og forvente at vår jobb vil forandre seg i fremtiden.» Fremtiden kommer enten vi vil eller ikke, og den vil helt sikkert bringe mye fint med seg. Jeg velger å ha et positivt syn på utsiktene til radiografyrket, men det er viktig at vi er bevisste og følger med i timen. Vi må akseptere og forvente at vår jobb vil forandre seg i fremtiden, og det er viktig at utdanningene følger med og utdanner radiografer med kunnskap som sikrer relevans for god yrkesutførelse. NRFs spesialistgodkjenninger kan også være et viktig verktøy for å sikre at radiografer er med og utvikle faget videre. Vi kan verken akseptere å bli redusert til knappetrykkere eller kun hjelpere for pasientene. Vi må bruke stemmen og være til stede der vi er relevante, og sørge for å forme en fremtid der vår kompetanse fortsatt er nyttig. n
post@holdpusten.no
Hold Pusten 4/2021
KRYSSORDLØSNING
Hvem stakk av med seieren sist? Løsningssetningen i kryssord nummer 3 var «Skulptur ved hovedinngangen til UNN i Tromsø». Hedda Blisten, Oslo, stakk av med seieren – vi gratulerer! Tre Flax-lodd er sendt deg per snailmail.
Du finner et ferskt kryssord på side 31!
Lik Hold Pusten på Facebook! facebook.com/holdpusten
Holder ganske trygt for deg? Holder det at det du leser er nesten sant? Samfunnet preges av en overflod av informasjon, gjennom etablerte og nye kanaler. Fagpressens 216 medlemmer er alle spesialister på sine områder. Titler med kvalitetsstempelet Fagpressen forplikter seg til å bringe deg uavhengig og pålitelig innhold – underlagt Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten. Dette gir kvalitetsjournalistikk, som bidrar til en konstruktiv samfunnsdebatt. Våre medier har 1,9 millioner* månedlige lesere på nett og nær 3,9 millioner** abonnenter og mottakere av papirutgaver. Det er avgjørende for oss at det du leser er til å stole på. Les mer om viktigheten av kvalitetsjournalistikk på fagpressen.no/palitelig * ComScore/Kantar **Fagpressens opplagskontroll
Hold Pusten 4/2021
35
NRFs FAGKURS
36
Hold Pusten nr. 4/2021
Hold Pusten nr. 4/2021
37
HOLD PUSTEN GJENNOM TIDENE
Hold Pusten fra arkivet VED TONE RISE
I denne spalten presenterer vi smakebiter fra tidligere tider i Hold Pusten. De små snuttene forteller noe om NRF og Hold Pustens historie, noen av dem vitner dessuten om hvor fort tidene forandrer seg. Tenk for eksempel så ofte vi humrer av ting som slett ikke var lattervekkende for bare et par tiår siden! tone.rise@holdpusten.no
STYREMEDLEMMENE HAR ORDET
Kort om å skrive i Hold Pusten TURID SOLLIEN BØRRUD, STYREMEDLEM Som sentralstyremedlem i NRF er
jeg pålagt å skrive i Hold Pusten, men du skulle bare visst hvor mange ganger jeg har utsatt det! Årsaken til det er ikke mangel på temaer å skrive om, men jeg har angst for å skrive. Jeg har tusen «gode» unnskyldninger for å ikke skrive. - Jeg har ikke tid. - Jeg kan ikke skrive. - Det er et tiltak. - Jeg er ikke god nok. Jeg får aldri til å skrive et langt innlegg med et flott akademisk språk, men denne gangen får det bare stå til. Jeg tror ikke jeg er den eneste som har disse «gode» unnskyldningene, for jeg vet det sitter mange radiografer rundt om i Norge som har noe de kunne skrevet om i Hold Pusten. Hvis vi ser bort i fra disse unnskyldningene, hvorfor skriver radiografene ikke mer i Hold Pusten? Det har i det siste vært en del diskusjoner om Hold Pusten, både når det gjelder størrelse, layout og innhold. Hold Pusten har gått over til A4 format og fått en mer profesjonell layout, så da gjenstår det bare innholdet. Redaksjonen i Hold Pusten er avhengig at vi alle bidrar med stoff til våres fagblad. Vi vet alle at redaksjonen i Hold Pusten har begrenset kapasitet, jamfør med Per Zaring’s artikkel i Hold Pusten nr 1/96. Jeg mener at Hold Pusten skal være et blad som skal inneholde fagartikler, men
38
det bør også være rom for diskusjoner om NRFs politikk og annet. Har det blitt slik blant oss radiografer at vi bare forlanger at bladet vårt skal være bra, mens vi ikke er villig til å yte noe selv? Alle og enhver kan skrive i Hold Pusten, det behøver ikke være en 4-siders fagartikkel med lang litteraturliste. Det kan være noe du lurer på, noe lurt dere har gjort på din avdeling, det kan være om en prosedyre dere har som er god, det kan være et problem dere sliter med, det kan være om et vanlig radiograffaglig problem, eller det kan være om et etisk dilemma. På mange avdelinger har de etter hvert fått til undervisning av og for radiografer i arbeidstiden, en gang i måneden eller så. Hvorfor ikke skrive litt om det dere har hatt som tema for undervisningen i Hold Pusten, da forarbeidet for en artikkel allerede er gjort. Det er lov å spørre Overradiografen på din avdeling om å få avsatt litt tid til å skrive en artikkel i Hold Pusten. Vi har etter hvert begynt å få fagradiografer flere steder, dette er radiografer med solide kunnskaper om sitt fagområde, de burde ha mye de kunne skrive om i Hold Pusten.
Overradiografer, hva med dere? Hold Pusten er det perf ekte sted for en Overradiograf til å skrive om hva dere driver med: innkjøp av utstyr, turnusplanlegging, økonomi, drift, ventelister, eller kanskje et lite stykke om din avdeling, litt reklame rett og slett. På skolene finner vi de som har størst trening i å skrive, både lærere og studenter. Blant lærerne er det flere som har tatt eller tar hovedfag, og har skrevet/skriver oppgaver som sikkert er interessante for mange radiografer. Studentene skriver minst to oppgaver innenfor vårt fagområde i løpet av de tre årene de går på høgskolen. Jeg vil gjerne spørre lærere og studenter om hvorfor ikke flere av disse oppgaven kommer på trykk i Hold Pusten? Er det slik at dere synes at Hold Pusten er for dårlig? Hvis det er så, hvordan skal da NRF få til et bedre Hold Pusten, da ikke dere bidrar med artikler? Min oppfordring til alle radiografer rundt om i Norge er, skriv en artikkel i Hold Pusten, for kan jeg så kan du. HUSK: Ikke spør deg selv om hva de andre vil vite, men om hva du kan bidra med! Fra Hold Pusten nummer 4 1996
Hold Pusten 4/2021
TI PÅ TAMPEN
Annonsere? Send en mail til: anne-lise@lk-media.no
Norsk Radiografforbund
eller ring 996 48 546.
Telefon sentralbord: 23 10 04 70 E-post: nrf@radiograf.no Forbundsleder: Bent Ronny Mikalsen Mobil: 913 14 088 bent.r.mikalsen@radiograf.no
Sekretariatsleder: Thor Eivind Halvorsen Mobil: 474 00 030 thor.eivind@radiograf.no
Økonomiansvarlig: Faheem Ashraf Mobil: 459 02 310 faheem@radiograf.no
Den nasjonale moskeen er et kjent landemerke i Ugandas hovedstad. Men hva er navnet på byen? FOTO: ISTOCK
Quiz: Ti på tampen Fagutviklingsleder: Hans Flaata Mobil: 408 57 476 hans@radiograf.no
1 Hva er hovedstaden i Uganda? 2 Hvor i Sverige ble bilmerket Saab produsert fra 1990 til 2011? 3 Hvilke to av årets tolv måneder er oppkalt etter romerske keisere? 4 Hvem var programleder for Fjernsynskjøkkenet i over 30 år? 5 Hvem er det som skal ha medisinen i boken «Georgs magiske medisin» av Roald Dahl?
Administrasjonskonsulent: Ellinor D. Gunnerud Mobil: 948 84 980 ellinor@radiograf.no
6 Hvilket norsk politisk parti ledes av legen Erik Hexeberg? 7 Hva i sportens verden er på 42 195 meter? 8 Hva betyr forkortelsen gl.str. i en strikkeoppskrift? 9 Hva betyr det spanske ordet bacalao?
Fagsjef: Håkon Hjemly Mobil: 901 23 346 hakon@radiograf.no
10 Hvem ble USAs 46. president?
Svar: 1) Kampala 2) I Trollhättan 3) Juli (Julius Cæsar) og august (Augustus) 4) Ingrid Espelid Hovig 5) Bestemor 6) Helsepartiet 7) Maratonløp 8) Glattstrikk 9) Torsk 10) Joe Biden
Kommunikasjonsleder: Elisabeth Norridge Mobil: 997 33 357 elisabeth@radiograf.no
Hold Pusten er Norsk Radiografforbunds fagtidsskrift, og utøver saklig, uavhengig og kritisk journalistikk i samsvar med NRFs formålsparagraf, medlemmenes faglige identitet og forbundets grunnleggende verdier. Hold Pusten er medlem av Fagpressen, og følger prinsippene i Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale, bes ta kontakt med redaksjonen. Brudd på Vær Varsom-plakaten kan klages inn for Pressens Faglige Utvalg.
Forhandlingssjef: Ole André Gjerde Mobil: 905 08 285 ole.andre.gjerde@radiograf.no
Hold Pusten 4/2021
Nr.
Utgivelsesdato
5
25. oktober
6
29. november
Hold Pusten er godkjent som vitenskapelig tidsskrift på nivå 1.
ISSN 0332-9410
Redaktør: Tone Rise Mobil: 470 19 141 tone.rise@holdpusten.no
Utgivelsesplan 2021
Frister og priser: www.holdpusten.no/annonse
39
Returadresse: Norsk Radiografforbund, Rådhusgt. 4, oppg. A, NO-0151 OSLO
RÖNTGEN PÅ VÄG TILL PATIENTEN Den mobila röntgenutrustningen !M1 konstruerades för mobilitet. Den är motordriven, liten och lätt och ger samma höga bildkvalitet som fasta röntgenutrustningar inne på sjukhus. Enheten innefattar ett egenutvecklat batteri med kort laddningstid. Storleken gör att den kan transporteras i en liten skåpbil till där patienten befinner sig.
Tre av Solutions for tomorrow's !M1 mobila röntgenutrustningar, och tre tillhörande skåpbilar för att transportera dem, rullar på vägarna i Småland. Projektet kommer att hjälpa till att skydda äldre och andra riskgrupper som behöver minimera infektionsrisken. Istället för att åka till sjukhus kan de nu röntgas på en vårdcentral eller i sitt boende.
Utanför sjukhuset Vårdhem; Äldreboende; Fängelser
Platser utan eller med begränsad strömkälla Naturkatastrofområden; Krigszoner
Gå till www.solutionsfortomorrow.se för mer information
Pust igjen!