Forbundslederen

Stortingsvalg og helsepolitikk

Årets valgkamp har bare glimtvis handlet om helse og helsepolitikk. Andre temaer har vært mer dominerende.

Inn mot valgkampen, den 4. august, lanserte den amerikanske stiftelsen The Commonwealth Fund en rapport som rangerer Norge helt i topp og som har «verdens beste helsevesen». Sammenligningen er gjort mot ti andre land det er vanlig å sammenligne med, les: velstående land med et vestlig styresett. Studien har vurdert kriterier som tilgang til behandling, selve behandling, effektivitet i tjenestene, rettferdighet/inntekstrelaterte forskjeller samt resultater/utkomme av behandlingen.

Noen nedsider er også beskrevet, og der vi skiller oss negativt ut, er i den delen av behandlingen man kan kalle samhandling, samt feil i behandlingen. Der scorer vi lavere enn de sammenlignede land. Kanskje ligger noen av de 1074 millioner kronene utbetalt fra Norsk pasientskadeerstatning i 2019 skjult her; i manglende samhandling mellom de ulike nivåene innen helse- og omsorgstjenestene, som igjen fører til feil i behandling.

Nå skilte ingen land seg ut ved å ha gode nok systemer for kommunikasjon mellom primærhelsetjenestene og sykehusene. En annen nedside beskrevet er at i et av verdens mest likestilte land, med antatt små forskjeller mellom mennesker; skiller vi oss negativt ut og med noe lavere score på tilgang til helsetjenester relatert til inntekt.

Det norske helsevesenet scorer allikevel godt og samlet sett som sagt helt i topp – noe som er et godt utgangspunkt for en kommende regjering uansett valør. Noe av perspektivet i rapporten er å sammenligne helsevesenet sett fra USA mot de ti andre landene, rapporten viser også noe vi vet fra før: USA bruker hele 16,8 prosent av sitt bruttonasjonalprodukt på helse, mens Norge bruker 10,5 prosent. Dette er et nøkkeltall man skal ha med seg i årene som kommer; ja, helse koster, men hvordan land innretter og organiserer sine helsetjenester, bidrar sterkt til å holde kostnadene under kontroll.

Vi blir flere, vi blir eldre, og vi forventer mer, som det fremgår av Perspektivmeldingen 2021. Det vil gjøre det krevende å forene ønsker og muligheter innenfor ressursrammene vi vil ha til rådighet. Perspektivmeldingen løfter fram at det særlig er knapphet på arbeidskraft som vil sette grenser for hvordan vi kan løse oppgavene. En bærekraftig helsetjeneste forutsetter at vi utnytter mulighetene teknologien gir, at vi bruker kompetansen hos de ansatte best mulig, og løser oppgavene så effektivt som mulig.

Disse utfordringene tror jeg vi møter best gjennom å videreutvikle det helsevesenet vi allerede har, og ved at brede kompromisser i Stortinget styrer utviklingen. Så vet vi at i en aldrende befolkning vil for eksempel antall årlige krefttilfeller øke betraktelig – en utvikling som treffer kjerneområder for det som er hverdagen for radiografer og stråleterapeuter. Vi vet at en slik utvikling vil sette krav til stadig mer spesialiserte helsetjenester. Bildediagnostikk og stråleterapi bidrar sterkt til effektiv diagnostikk og behandling i norske sykehus i dag. Behovet for kvantitet, samt presisjon og kvalitet innen bildediagnostikk og stråleterapi vil øke som følge av de demografiske endringene som kommer. Det offentlige helsevesenet må fortsette å levere på kvalitet og tilgjengelighet, og vi må bli bedre på samhandling – bare slik kan oppslutningen om et i hovedsak offentlig finansiert helsevesen beholdes i befolkningen.

Dette vil igjen kontinuerlig påvirke behovet for omstilling, kompetansebygging og kvalitetsutvikling – og skal vi tro på beregninger fra SSB, så vil vi også for våre grupper se et økt behov for flere nye stillinger for å møte utviklingen.

Når fremtidige utfordringer skal møtes, er det er et godt utgangspunkt at Norge er blant de land som får mest igjen for hver helsekrone vi bruker. Vi må bare passe oss for at ikke løsningene innebærer at de ansatte skal løpe fortere enn i dag.

«Vi blir flere, vi blir eldre, og vi forventer mer, som det fremgår av Perspektivmeldingen 2021.»

«Behovet for kvantitet, samt presisjon og kvalitet innen bildediagnostikk og stråleterapi vil øke som følge av de demografiske endringene som kommer.»

Verdens beste helsevesen skal bevares og videreutvikles av de som får folkets tillit etter valget den 13. september – det bør være en tverrpolitisk erkjennelse. n bent.r.mikalsen@redaiograf.no

Forbundsleder i NRF, Bent Ronny Mikalsen.