Notis: Studie på tomosyntese vs. vanlig mammo

Bent R. Mikalsen. FOTO: ANNE ELISABETH NÆSS Solveig Hofvind.

FOTO: ANN-ELIN WANG

– En tumor vil kunne utvikle seg å bli større i den tiden som går fram mot en forsinket screeningavtale, noe som jo kan bety en dårligere prognose for den det gjelder, uttaler han til Hold Pusten.

Han sier videre at det er for tidlig å se dette i statistikken. – Men det kan tenkes at vi om noen år vil se at dette slår negativt ut i prognosene for overlevelse, understreker han og legger til: – Man kan si at lærdommen på totaliteten pandemien har hatt for pasientene, ligger noe fram i tid, men for mange kreftpasienter vil det kunne få negative konsekvenser dersom diagnose er blitt utsatt grunnet pandemien.

Jobber overtid for å ta igjen det tapte

Når det kommer til erfaringene man generelt sitter igjen med som følge av pandemien, sier Mikalsen at det tidlig ble avdekket manglende kapasitet i sykehusene, bildediagnostikk inkludert. – Den manglende kapasiteten har vært grunnlaget for alle de strenge tiltakene som er innført, og disse går igjen ut over pasienter som nå opplever å komme senere til viktige undersøkelser, sier han.

Følgene er at det eksisterer et etterslep på bildediagnostikk. – Det er noe variasjon mellom regionene, men flere sykehus forsøker nå å innhente etterslepet, fortsetter han. – I stor grad hentes etterslepet inn ved at det er etablert særavtaler som innebærer at det arbeides overtid blant radiografene for å ta igjen det tapte, og i tillegg har de private røntgeninstituttene, Aleris og Unilabs, fått ekstra pasienter fra de regionale helseforetakene som de nå må finne kapasitet for.

Mikalsen sier pandemien har avdekket og gjort det tydelig at det er en for lav grunnbemanning innen bildediagnostikken, som var en presset tjeneste før pandemien også. – Det er geografiske forskjeller, og enkelt sykehus skiller seg ut med mye bruk av overtid, avklarer han. – Å løse utfordringene med bruk av overtid er det mest nærliggende på kort sikt slik situasjonen er nå. På lang sikt bør imidlertid utfordringene løses ved at man styrker bemanning og kapasitet innen bildediagnostikk.

Etterlyser nye IT-systemer

For Hofvind i Mammografiprogrammet har også pandemien gitt viktige erfaringer. – Gamle IT-systemer har gitt oss og brystsentrene mye arbeid med endring av timer, og vi ønsker oss systemer hvor kvinnene selv kan gå inn og endre timer, og hvor vi kan sende sms-varslinger til alle som skal ha time på de datoene vi setter, sier hun og forteller at de har fått mange telefoner fra kvinner.

«Det kan tenkes at vi om noen år vil se at dette slår negativt ut i prognosene for overlevelse.»

– Og mange radiografer har vært engstelige og det har vært krevende tider for de og for lederne som har hatt et stort press. Men alt i alt har det gått veldig bra, sier Hofvind. n post@holdpusten.no

3D-mammo ikke mye bedre

Tomosyntese er ikke mye bedre enn vanlig digital mammografi ved brystkreftscreening, ifølge ny studie.

TEKST: TONE AGUILAR

Studien ble utført ved Haukeland universitetssjukehus og ledet av Mammografiprogrammets leder, Solveig Hofvind.

Ifølge forskning.no, sammenlignet studien, som er publisert i tidsskriftet Radioloy, bruken av vanlig mammografi og tomosyntese på nesten 30 000 kvinner. Halvparten av dem fikk tomosyntese og halvparten vanlig mammografi. Forventningene var at man skulle oppdage mer brystkreft med 3D-metoden. – Men det var ikke statistisk forskjell på antall svulster som ble oppdaget med de to metodene, sier Hofvind til forskning.no.

Det viste seg at det kun ble påvist 0,6 promille mer brystkreft med tomosyntese. I perioden frem til neste screening var det riktignok noen flere kvinner som fikk påvist kreft blant de som fikk vanlig mammografi sammenlignet med de som hadde fått tomosyntese, men også denne forskjellen var liten.

Etter to år ble det tatt tomosyntese av alle kvinnene, og her ble det konstatert brystkreft blant 9,1 promille blant de som to år tidligere hadde blitt screenet med vanlig mammografi versus 8,1 promille blant de som var undersøkt med 3D-metoden.

Hofvind presiserer at 3D-teknologien antakeligvis er bedre, men ikke så mye bedre som tidligere antatt.

Og med tanke på tomosyntese i fremtidig screening av brystkreft mener hun studien bidrar til at fagfolk bør ta et skritt tilbake. – Den gir verdifull innsikt som bidrar til å holde tilbake innføringen av den nye teknologien, uttaler hun til forskning.no n post@holdusten.no