16 KAPITTEL 1: RELASJONER SOM GRUNNLAG FOR LÆRING OG UTVIKLING
GODE, DÅRLIGE OG BRUTTE RELASJONER Forskning innenfor utdanningssystemet viser at relasjoner spiller en rolle på mange ulike nivåer. En positiv relasjon til praksisveileder har betydning for hvordan lærerstudenter vurderer utbyttet av praksisopplæringen (Hart, 2020; Izadina, 2015). Ikke alle lærerstudenter opplever relasjonen som positiv (Ulvik et al., 2018). For noen innebærer den utøvelse av makt. For nye lærere er gode relasjoner til ledelse, kolleger, elever og foreldre avgjørende for trivsel og mestringsfølelse (Gu, 2014). Å lykkes med elever er også sentralt for nyutdannedes mestringsfølelse. For at nye lærere skal lykkes, viser det seg at også veiledning har stor betydning (Morettini et al., 2020). En negativ relasjon til veileder kan imidlertid gjøre mer skade enn gagn (Hobson et al., 2009). Forskning viser videre at sosiale relasjoner og en følelse av anerkjennelse og tilhørighet er avgjørende for om lærere blir værende i yrket (Kelchtermans, 2017). Mens problematiske relasjoner kan skape stress som igjen kan føre til slitasje og utbrenthet (Skaalvik & Skaalvik, 2009), kan positive relasjoner bidra positivt til læreres engasjement og trivsel og redusere stress (Skaalvik & Skaalvik, 2018). Relasjoner som oppleves som gode, kan altså forebygge helseplager og ha en positiv effekt på elever og læreres læring. Lærere som etablerer relasjoner som deres elever opplever som gode, har vist seg å stå lenger i jobben og føler seg sjeldnere mislykket og utbrent sammenlignet med lærere som ikke klarer å etablere slike relasjoner (Skaalvik & Skaalvik, 2018). Å oppleve at de lykkes med elevene, er det som betyr mest for lærere (Ballet & Kelchtermans, 2006; Rots et al., 2012). Læreres evne til å etablere gode relasjoner med elevene har stor betydning for elevenes sosiale og faglige læringsutbytte (Aasen & Mølstad, 2015). Kvaliteten på relasjonen er vital, og klassemiljøet tillegges betydning for hvorvidt og hvordan relasjoner utvikles og muliggjøres (Aasen & Mølstad, 2015). Aasen og Mølstad viser til at det tradisjonelt har vært den sosiale framfor den faglige dimensjonen (for eksempel i form av tilbakemelding) som har fått mest oppmerksomhet i relasjonsarbeidet. Dette til tross for at den faglige dimensjonen kan være vel så viktig for læring og utvikling (Hattie & Timperley, 2007). Hva kjennetegner så en relasjon sett fra elevenes side? Vik (2016) sin undersøkelse blant elever på ungdomstrinnet peker på betydningen av lærerens åpenhet for elevenes synspunkt og bidrag
_BETYDNINGEN AV A MOTES.indb 16
13.04.2022 13:03:48
