Nøkler til Norge
Nilsen
Gølin Kaurin Nilsen
Nøkler til Norge
Tekstbok B2
Bokmål
Copyright © 2025 by Vigmostad & Bjørke AS
All Rights Reserved
1. utgave 2025 / 1. opplag 2025
ISBN: 978-82-11-04834-9
Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen
Omslagsdesign ved forlaget
Omslagsillustrasjoner: Shutterstock
Spørsmål om denne boka kan rettes til: Fagbokforlaget
Kanalveien 51 5068 Bergen
Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no
Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarframstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.
Vigmostad & Bjørke AS er Miljøfyrtårn-sertifisert, og bøkene er produsert i miljøsertifiserte trykkerier.
Forord
Nøkler til Norge (B2) er et læreverk for voksne innvandrere som arbeider med å nå
nivå B2 i norsk. Nøkler til Norge har en bruksorientert tilnærming til språklæring og språkbruk, og læreverket følger dermed intensjoner og føringer i Læreplan i norsk for voksne innvandrere (Kunnskapsdepartementet, 2021) og i rammeverket og rammeverkets utvidete versjon.
I Nøkler til Norge brukes ulike tematikker som utgangspunkt for samtale og utvikling av språkferdigheter. Samtidig er det en forventning at en språkbruker på B2-nivå kan uttrykke seg «saklig, klart og nyansert om et vidt spekter av allmenne emner» (læreplanens nivåbeskrivelse av B2-nivået på s. 18 i læreplanen). Derfor vil en viss bakgrunnskunnskap om «allmenne emner» være nødvendig. I Nøkler til Norge flettes tekster som informerer, sammen med tekster som eksemplifiserer og reiser refleksjonsspørsmål. Formålet med tekstene er å vekke nysgjerrighet, interesse og engasjement hos deltakeren. Illustrasjonene støttes av bildetekster, og mange av leksjonene inneholder autentiske tekster i ulike sjangere og med ulike modale utforminger.
Nøkler til Norge er delt i to bolker: leksjon 1–4 og 5–7. Når man er ferdig med en bolk, kan det være nyttig å repetere, oppsummere og reflektere over egen språklæring, progresjon og prestasjon. På lærerens nettressurs ligger det prøver til hver bolk, og prøvene er designet i tråd med kompetansemålene i læreplanen og prøvekonstruktet i norskprøvene. Prøvene er ment som formative og læringsorienterte hjelpemidler. Tekstbokas leksjoner er delt i fire seksjoner: læringsmål, tekster, ord og uttrykk og grammatikk. Grammatikkdelen i leksjonene er tenkt brukt i samspill med minigrammatikken bakerst i boka.
Tekstboka er en del av en større helhet der også arbeidsboka og nettressursen er viktige komponenter. De overordnete læringsmålene for arbeidet med verkets
leksjoner oppgis her i tekstboka. I arbeidsboka og på nettressursen arbeider deltakeren videre med tekster, ord og uttrykk og grammatikk som tas opp i tekstboka. I dette arbeidet spiller også lytteøvinger en viktig rolle. Lydfiler og oppgavesett til lytteøvingene fins på lærerressursen.
Nøkler til Norge for B2 er en revisjon av læreverket Klart det! (2015). I arbeidet med revisjonen har det vært viktig å ta vare på og videreføre det som brukere av Klart det! har fortalt at de liker ved verket. Klart det! var et verk som på mange måter tydelig pekte fram mot «Test i norsk – høyere nivå» (også kjent som «Bergenstesten»). Denne testen målte språkferdigheter på B2- og C1-nivå. Nå vil det imidlertid være B1/B2-prøven i norskprøvebatteriet som er den aktuelle sluttprøven for deltakere som arbeider med B2-nivået, og derfor har jeg også ønsket å innrette nivået i Nøkler til Norge for B2 etter det. Av den grunn er det en del tekster fra Klart det! som ikke har blitt tatt med videre. I stedet har det kommet andre tekster til, men det samlete tekstomfanget er nok noe lavere i Nøkler til Norge (B2) enn det var i Klart det!. Det gir også læreren større handlingsrom for individuell tilpassing av undervisningen. Tekstarbeidskurset i arbeidsboka er fortsatt med.
Jeg vil takke dyktige konsulenter for gode innspill og forlagsredaktør Nina Moe for givende og konstruktivt samarbeid. Denne boka er dedikert til Geir.
Jeg ønsker framtidige brukere av Nøkler til Norge lykke til med norsk(opp)læringen!
Stavanger, 2025
Gølin Kaurin Nilsen
Innhold
Nivå B2 – Oversikt
1 Her bor vi
1A Familien min
1B Grønne greier
1C Et sted å leve, et sted å bo
2 Helse og omsorg
2A Barnehage
2B Helse i hver krone?
2C Fru M.
Å lese, forstå, videreformidle og samtale om innholdet i ulike typer tekster
Å bidra til at en samtale blir god og interessant ved å ta initiativ og ved å spørre andre hva de mener og synes
Å fortelle om og beskrive erfaringer, hendelser og opplevelser, muntlig og skriftlig
Å forstå og kunne samtale om innholdet i auditivt materiale
Å skrive en rapport
Å skrive en kort henvendelse om en sak
Å skrive en klar, detaljert og nyansert tekst om opplevelser eller erfaringer
Substantivfrasen
Substantiverte adjektiv
Å lese, forstå, videreformidle og samtale om innholdet i ulike typer tekster
Å bidra til at en samtale blir god og interessant ved å ta initiativ og ved å spørre andre hva de mener og synes
Å forstå og kunne samtale om innholdet i auditivt materiale
Å skrive sammendrag av en podkastepisode
Å skrive en rapport
Å skrive en kort henvendelse om en sak
Å skrive en redegjørende tekst
Å gi tilbakemelding på tekster andre har skrevet
Ordlaging med avledning
Ordfamilier
3A Skolepolitiske spørsmål
3B Høyere utdanning
3C Lønn som fortjent?
3D Hele mennesket
Å lese, forstå, videreformidle og samtale om innholdet i ulike typer tekster
Å bidra til at en samtale blir god og interessant ved
å ta initiativ og ved å spørre andre hva de mener og synes
Å presentere en sak eller et tema alene eller i samarbeid med andre
Å forstå og kunne samtale om innholdet i auditivt materiale
Å skrive sammendrag av en podkastepisode
Å skrive en argumenterende tekst ved hjelp av en skriveramme
Å gi tilbakemelding på tekster andre har skrevet
setninger
4A Dialektene i Norge
4B Hvem har ansvaret?
4C Samene – Norges urbefolkning
4D Prinsessen som ingen kunne målbinde
Å lese, forstå, videreformidle og samtale om innholdet i ulike typer tekster
Å bidra til at en samtale blir god og interessant ved
å ta initiativ og ved å spørre andre hva de mener og synes
Å presentere en sak eller et tema alene eller i samarbeid med andre
Å forstå og kunne samtale om innholdet i auditivt materiale
Å skrive sammendrag av en podkastepisode
Å skrive et kort innlegg i sosiale medier
Å skrive en kort henvendelse om en sak
Å skrive en argumenterende tekst
Å gi tilbakemelding på tekster andre har skrevet
Verb: Partisipper
Verb: Partikkelverb
5A Mennesket og teknologien
5B Media og samfunn
5C Kvitrer du fortsatt?
Å lese, forstå, videreformidle og samtale om innholdet i ulike typer tekster
Å bidra til at en samtale blir god og interessant ved å ta initiativ og ved å spørre andre hva de mener og synes
Å samtale om, vurdere og på en kritisk måte bruke KI som læringsverktøy og hjelpemiddel
Å forstå og kunne samtale om innholdet i auditivt materiale
Modus: en måte å uttrykke holdning på
Aspekt: en måte å beskrive en handling på
Å skrive sammendrag av en podkastepisode
Å skrive en kort henvendelse om en sak
Å skrive en argumenterende tekst
Å gi tilbakemelding på tekster andre har skrevet 6 Samfunnets strukturer
6A Norges konstitusjonelle system
6B Bruker du stemmeretten din?
6C Alt handler om politikk
7 Norge i verden
7A Og den saganatt som senker drømmer på vår jord
7B Norge og verden
7C Ut og stjæle hester
Å lese, forstå, videreformidle og samtale om innholdet i ulike typer tekster
Å bidra til at en samtale blir god og interessant ved
å ta initiativ og ved å spørre andre hva de mener og synes
Å presentere en sak eller et tema alene eller i samarbeid med andre
Å forstå og kunne samtale om innholdet i auditivt materiale
Å skrive sammendrag av en podkastepisode
Å skrive et referat
Å skrive en kort henvendelse om en sak
Å skrive en argumenterende tekst
Å lese, forstå, videreformidle og samtale om innholdet i ulike typer tekster
Å bidra til at en samtale blir god og interessant ved
å ta initiativ og ved å spørre andre hva de mener og synes
Å forstå og kunne samtale om innholdet i auditivt materiale
Å skrive sammendrag av et hørespill
Å skrive et referat
Å skrive en kort henvendelse om en sak
Å skrive en argumenterende tekst
Nivå B2 Oversikt
På nivå B2 kan deltakeren forstå komplekst språk og uttrykke seg saklig, klart og nyansert om et vidt spekter av allmenne emner og emner innenfor eget fagfelt og egne interesseområder. Deltakeren kan uttrykke og respondere på synspunkter og argumenter og delta i samhandlingssituasjoner med et så spontant og flytende språk at kommunikasjonen ikke blir anstrengende for noen av partene.
(Læreplan i norsk for voksne innvandrere, Kunnskapsdepartementet, 2021, s. 18)
Leksjon 1 Her bor vi
I denne leksjonen arbeider du med
• å lese, forstå, videreformidle og samtale om innholdet i ulike typer tekster
• å bidra til at en samtale blir god og interessant ved å ta initiativ og ved å spørre andre hva de mener og synes
• å fortelle om og beskrive erfaringer, hendelser og opplevelser, muntlig og skriftlig
• å forstå og kunne samtale om innholdet i auditivt materiale
• å skrive en rapport
• å skrive en kort henvendelse om en sak
• å skrive en klar, detaljert og nyansert tekst om opplevelser eller erfaringer
• substantivfrasen
• substantiverte adjektiv
1A Familien min
Jeg heter Sandra. Jeg er født i Norge, men faren min kommer fra Colombia. Familien min er flerspråklig. Vi snakker norsk og spansk hjemme. I tillegg snakker vi engelsk, men ikke med hverandre. Jeg har også lært litt fransk på skolen.
Faren min kom til Norge fra Colombia for å arbeide på universitetet. Han underviser i søramerikansk litteratur. Han ble kjent med mor gjennom jobben. Hun arbeidet i studentkantina, og far sier at han ble hodestups forelsket. Mor bare ler når han sier det, men jeg tror nok at hun syntes at han var sjarmerende og kjekk. De giftet seg ganske fort, og så fikk de meg. Jeg fikk en lillebror sju år senere. Han heter Leo.
I 1995 flyttet vi til Tromsø fordi far skulle arbeide på universitetet der. Jeg trivdes godt, men mor likte seg ikke så langt nord. Leo var liten da, og mor
syntes det var tungt å være så langt borte fra familien. Hun savnet å ha familien sin og nettverket sitt rundt seg. Derfor flyttet vi tilbake til Bergen etter to år i Nord-Norge. Jeg syntes det var litt trist, men samtidig kom jeg nærmere mormor, og jeg elsket mormora mi. Hun var veldig viktig for meg, og vi hadde et fantastisk godt og nært forhold.
Far er veldig opptatt av at vi skal ha et godt forhold til familien vår i Colombia også. De bor i Cartagéna. Familien vår i Colombia har det ikke så verst. Økonomien og levestandarden for folk i Colombia går litt opp og ned, for å si det slik. Det er ikke som i Norge. Politikken og hele samfunnssituasjonen er veldig annerledes. Men familien vår klarer seg godt, som sagt. Heldigvis! Det er dyrt å reise fra Norge til Colombia, men vi bor selvfølgelig gratis hos familien når vi er der. Nå er det fire år siden jeg har vært der, men da jeg vokste opp, dro vi annenhver sommer, eller kanskje hver tredje sommer, alt etter hvor mye penger mor og far hadde.
Jeg er havforsker, så jeg er ofte på sjøen i flere uker om gangen. Som havforsker er jeg opptatt av klima og miljø, og jeg må si at jeg er ganske bekymret. Jeg ser på nært hold hvordan menneskeskapte klimaendringer påvirker livet i havet.
Derfor håper jeg at arbeidet mitt kan gjøre en forskjell.
Jeg har ikke barn. Jeg har ikke hatt tid, rett og slett. Dessuten har jeg ikke truffet «den rette». Eller kanskje har jeg det nå … Jeg håper det! I fjor ble jeg kjent med en mann fra Hammerfest. Vi møttes på en fest hos noen venner, og vi fant tonen med det samme. Han er lærer, og han liker å være på sjøen, han liker å fiske, gå på tur, sove i telt … Vi har mange felles interesser, vil jeg si. Det er veldig viktig for meg. Han arbeider på en skole litt utenfor Bergen, men han har egentlig lyst til å flytte nordover igjen. Det blir jeg gjerne med på! Vil du vite hva han heter? Han heter Ulrik.
Søsken: Da Sandra var sju år, fikk hun en lillebror. Han heter Leo.
Familien i Colombia: Sandras familie i Colombia bor i Cartagéna. Økonomien og levestandarden i Colombia varierer mye, men Sandras familie har det ikke så verst.
norsk a b c d e f g h i j k l ll m n ñ o p q r rr s t u v w x y z
Tospråklig: Sandra er tospråklig på norsk og spansk. Både det spanske og det norske alfabetet er latinske alfabeter. De to alfabetene er nesten like.
Flerspråklighet
De fleste av oss lærer mer enn ett språk i løpet av livet. Noen lærer et nytt språk som barn, andre lærer ett eller flere nye språk i voksen alder. Forskning viser at det er bra for hjernen å lære nye språk. De som lærer flere språk mens de fortsatt er barn, kan også få andre gevinster. De kan for eksempel bli mer kreative og empatiske. Men det er viktig å bruke språkene som man kan. Hvis man ikke bor der språket blir snakket, kan man for eksempel lese bøker på språket, lytte til musikk eller se filmer der de snakker språket.
marħában hola privét salam hei
bures labas
• Hvor kommer dere fra? Fortell hverandre om landet dere kommer fra.
• Hvilke språk snakker dere? Fortell hverandre om språkene dere snakker: Når lærte dere disse språkene? Hvor godt kan dere språkene? Hvilke skriftspråk brukes i språkene?
1B Grønne greier
I barne- og ungdomsboka Grønne greier – om natur og sånt (2018) har
Ole Mathismoen skrevet teksten, og Jenny Jordahl har laget tegningene.
Ole Mathismoen har skrevet flere bøker om natur, dyreliv og klima, og i denne
boka ønsker han og Jordal å gjøre vanskelige temaer tilgjengelige og forståelige for alle. På de neste to sidene er det et utdrag fra boka. Utdraget handler om klimaendringer.
K L I M A E N D R I N G E R
det skyldes: det er derfor, det er på grunn av
effekt: virkning, resultat
dermed: med det resultatet at
• Strålene fra Solen kan ha blitt sterkere, de store strømmene i havet kan ha forandret seg, eller det kan skyldes at drivhuseffekten har økt.
• Klimaforskerne er veldig sikre på at den viktigste grunnen til at det blir varmere nå, er at drivhuseffekten er sterkere nå enn for hundre år siden.
• CO 2 er en viktig drivhusgass. Det er mye mer CO2 i atmosfæren nå (40 prosent økning) enn for 150 år siden. Det har gitt økt drivhuseffekt, og dermed er det blitt varmere.
• Økt drivhuseffekt gjør at mer av Solens varme lagres på Jorden.
• Mengden CO2 har økt fordi vi mennesker brenner kull, olje og naturgass. Derfor kaller vi det menneskeskapte klimaendringer.
• Hvilke klimaendringer bekymrer dere dere mest for? Hvorfor?
• Hvis dere har barn: Snakker dere med barna deres om klima- og miljøutfordringer? Hvorfor / hvorfor ikke?
• Hva kan folk i Norge gjøre for å bidra til en friskere jordklode, mener dere?
endring: forandring, skifte
raskt: hurtig, fort
under bakken: under jorda, under jordas overflate
kretsløp: prosess eller prosesser som gjentar seg
1C Et sted å leve, et sted å bo
Sannsynligvis har det bodd folk i Norge i 10 000–12 000 år. Forskerne tror at folk vandret sørfra mot slutten av den siste istiden. De fulgte altså etter isen da den trakk seg tilbake. Vi vet ikke om samene er etterkommere etter disse folkegruppene, eller om samene kom østfra. Språklig sett hører samisk til i den finsk-ugriske språkgruppa, mens norsk er en del av den indoeuropeiske språkgruppa.
Vi vet at de første nordmennene holdt til langs kysten, og at de levde av fiske og fangst. Folketallet var ganske lavt. Jorda egnet seg ikke til jordbruk alle steder, og derfor kom jordbruket sent til Norge. I dag er det en del konflikter mellom bønder som driver med dyrehold, og dyrevernere som ønsker å ta vare på ville dyr i norsk natur. En annen problemstilling er bruk av matjord. Stadig mer matjord omreguleres til boliger, forretningsbygg eller veier, og mange er bekymret for denne utviklingen.
Ved inngangen til 2024 hadde Norge 5 550 203 innbyggere. Det bor flest folk på Østlandet og færrest folk i Nord-Norge. Litt over 80 prosent av den norske befolkningen bor i byer og tettsteder. I Norge har et tettsted over 200 innbyggere, og en by har over 5000 innbyggere. De fire største byene i Norge er Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Det er likevel stor forskjell på størrelsen på disse byene: Mens Oslo har litt over 700 000 innbyggere, bor det bare litt over 150 000 personer i Stavanger. Folk bor mye tettere i byene enn i tettsteder og i områder som verken er byer eller tettsteder. Slike områder kalles ofte for «spredtbygde strøk». I Oslo er det 1699 personer per kvadratkilometer, mens det i Lom og Sirdal kun er én person per kvadratkilometer. Til sammenlikning er befolkningstettheten i Kolkata i India 27 460 personer per kvadratkilometer. I Nuuk, hovedstaden på Grønland, er den 27, og i Rio de Janeiro i Brasil er den 4930.
Beskjeder fra fortida: Mange steder i Norge fins det helleristninger. De er flere tusen år gamle. Ofte forestiller helleristningene dyr, mennesker på jakt eller skip, slik som her.
Rullestein fra istiden: Kystlandskapet Mølen ved Larvik i Vestfold ble dannet etter den siste istiden.
Fylker og befolkning: Oslo er både kommune, fylke og hovedstad i Norge, og 13 prosent av Norges befolkning bor i Oslo.
Befolkning og landsdeler
Antall innbyggere
Østlandet er størst: Over halvparten av Norges befolkning bor på Østlandet.
Innovasjon Norge
Det er stort sett bred politisk enighet i Norge om at folk skal kunne bo nesten overalt i det langstrakte landet vårt. Derfor bruker staten mye penger på å bidra til verdiskaping over hele landet.
På begynnelsen av 2000-tallet ble flere statlige organisasjoner samordnet i Innovasjon Norge, og hvert år bruker Innovasjon Norge mange milliarder kroner for å ivareta og støtte næringsliv, turisme og utbygging i distriktene i Norge. Pengene som Innovasjon Norge bruker, blir bevilget over statsbudsjettet. Innovasjon Norges motto er: «Vi gir lokale ideer globale muligheter.» Derfor har Innovasjon Norge kontorer over hele verden.
Ved å støtte lokale initiativer og prosjekter kan Innovasjon Norge bidra til at det blir arbeidsplasser i hele Norge. Tanken er at hvis det er arbeidsplasser på et lite sted, vil det komme folk dit. Når det kommer folk, og de finner arbeid, betaler de skatt. Da får kommunene inntekter. Denne måten å tenke på har bidratt til at det faktisk bor folk veldig mange steder i Norge.
Ut i verden: Innovasjon Norge har kontorer over hele verden.
En annen effekt av denne politikken er at folk får mulighet til å utvikle ideene sine til produkter som kan være viktige, for eksempel for økologi, natur og miljø. Uten økonomisk støtte ville mange geniale ideer kanskje aldri ha blitt noe mer enn det – nemlig ideer.
Gode ideer: Med økonomisk støtte fra Innovasjon Norge kan gode ideer bli gode produkter som er viktige for økologi, natur og miljø.
• Hvilke fordeler og ulemper ser dere ved å bo i en by?
• Hvilke fordeler og ulemper ser dere ved å bo på et tettsted eller i spredtbygde strøk?
• Hva tenker dere om konflikten mellom husdyr og rovdyr? Hvordan behandler man denne konflikten i deres opprinnelsesland?
Ord og uttrykk
Verbkonstruksjoner
bidra til (bidro, bidratt)
Ari bidrar mye til det gode miljøet på arbeidsplassen vår, synes jeg.
bli kjent med (ble, blitt) De ble kjent med hverandre på en fest. egne seg til (-et)
Jeg vet ikke om hun egner seg så godt til å være sykepleier.
gå litt opp og ned (gikk, gått) Det går litt opp og ned her i livet. ha et (adjektiv) forhold (hadde, hatt) Hun har et nært og godt forhold til faren sin. leve av (-de)
Jeg er glad i strikke og sy, men jeg tror ikke at jeg kan tjene nok på det til å leve av det.
skyldes (skyldtes, skyldtes)
ta vare på (tok, tatt)
Du har kommet for sent hver dag denne uka. Hva skyldes det?
Det er viktig å ta vare på gode venner. være opptatt av (er, var, vært) Mannen hennes er veldig opptatt av dyre biler og store båter.
Substantiv og substantivfraser
bred politisk enighet (en) I denne saken var det bred politisk enighet blant politikerne på Stortinget. et langstrakt land
Kongen har vært nesten overalt i det langstrakte landet vårt.
klimaendring (en/ei)
Det er mange som er bekymret for hvordan klimaendringene vil påvirke livene våre. levestandard (en) Levestandarden i Norge er høyere enn i mange andre land.
nettverk (et)
Det er fint å ha et godt nettverk rundt seg, særlig når man har små barn.
Andre ord og uttrykk
i tillegg
ikke så verst
over hele verden
på nært hold
rett og slett
sikker på at (-t, sikre)
I tillegg til å være lærer arbeider han på et barnehjem i helgene. Ikke rart at han er sliten!
Hvordan går det i den nye leiligheten? Ikke så verst!
Jeg tror at de har hørt om Ronaldo over hele verden.
Hun går mye tur i fjellet, for hun liker å oppleve den norske naturen på nært hold.
Det skal blåse så mye i morgen at vi rett og slett må utsette turen vår, dessverre.
Jeg er sikker på at han kommer til å klare eksamen.
Han har jo lest så mye!
Kjør debatt!
• Norge må slutte med oljeproduksjon for å forbedre klimaet på jorda.
• Staten bør ikke bruke så mye penger på distriktene.
• Staten må bruke mer penger på jernbane og mindre penger på veier.
Er du enig eller uenig i at …?
Jeg tror at det skyldes …
Kan du gi noen eksempler på …?
Hva mener du om …?
Finn alle ordene og uttrykkene i leksjonen på nettressursen.
Etter min mening bør …
Grammatikk
Les i minigrammatikken om substantiv, adjektiv, determinativer og fraser.
Substantivfrasen
I substantivfrasen er substantivet kjernen, og de andre ordene står til substantivet og forteller mer om det. I substantivfrasen er det substantivet som «bestemmer» hvordan de andre ordene i frasen blir bøyd (hvis de skal bøyes). Det kaller vi samsvarsbøying. Derfor er det viktig å vite hvilket kjønn substantivet har: en, ei, et.
Substantivfrasens struktur har mange muligheter, men det er disse åtte som er de vanligste i norsk:
beskriver en, ei, et to, tre, fire ... mange, noen, flere ... alle, ingen min, din, vår ... den, det, de ... Sandras, Ulriks ... farens, jobbens ...
adjektiv: rød, grønn, stor, liten, kokt, stekt, snill, tung, lett ... første, andre, tredje ...
min, din, vår ... til Sandra, til Ulrik
som-setninger preposisjonsfraser
på søknaden
som er på tilbud
som er veldig snille
på søknaden
som
De grønne eplene ser gode ut!
9 Søknad om jobb
Arbeid sammen i par.
Les Johns jobbsøknad. Snakk om:
• Hvilke «faste uttrykk» bruker John i søknaden sin?
• Liker dere Johns søknad? Hvorfor/hvorfor ikke?
• Dere er arbeidsgivere. Vil dere innkalle John til intervju?
Fra John Smith Tunveien 10 2700 Nordby Nordby, 6.5.2022
Til Øst-design v/Lisbeth Strøm
Søknad om stilling som grafisk designer
Jeg viser til annonsen på finn.no, og jeg vil med dette søke den utlyste stillingen som grafisk designer. Jeg er utdannet grafisk designer fra universitetet i Chicago (mastergrad i grafisk design). Jeg har erfaring fra arbeid med design og layout, og jeg har arbeidet i bransjen fra 2013 til dags dato (se CV). Jeg arbeider nå deltid på oppdrag fra Spring Design.
Jeg flyttet til Norge for sju måneder siden sammen med kona mi, Anne, og dattera vår, Stella. Derfor ønsker jeg en jobb i Norge. Jeg tror at den utlyste stillingen hos dere passer for meg fordi jeg har arbeidet med spilldesign, kundekontakt, reklame og design av hjemmesider tidligere.
Jeg liker å samarbeide med andre om prosjekter, men jeg trives også godt med å arbeide alene. Jeg er strukturert og fleksibel.
Jeg håper på positivt svar!
Med vennlig hilsen
John Smith
Hva med noen av de store jordbærene?
Vedlegg: CV
Hver sommer kommer det mange utenlandske turister som ønsker å oppleve den norske naturen.
Leksjon 15 Arbeidsliv og
Jeg håper på positivt svar!
Substantiverte adjektiv
Noen ganger bruker vi adjektiv uten å bruke substantivet de står til. Vi gjør det ofte hvis vi snakker om personer. Da blir adjektivet gjort til et substantiv. Vi sier at det blir «substantivert»:
• Alle de ansatte ble oppsagt på dagen.
• Mange gamle flytter til Spania når de blir pensjonister.
• Vi blir fire voksne og tre barn.
Vi bøyer adjektivet som adjektiv, men i bestemt form må vi bruke artikkel foran. Vi bruker mange partisipper (presens partisipp og perfektum partisipp, se leksjon 4) på denne måten. Det er ikke alltid vi bruker de substantiverte adjektivene i alle formene i bøyingsskjemaet:
Entall
Flertall
ubestemt form bestemt form ubestemt form bestemt form voksen en voksen den voksne mange voksne de voksne størst - den største - de største ansatt en ansatt den ansatte fem ansatte de ansatte reisende en reisende den reisende alle reisende de reisende
Alle reisende må løse billett. Henvend deg i billettluka.
Vi er fire voksne og tre barn.
Nøkler til Norge er et læreverk i norsk for voksne innvandrere. Verket følger Læreplan i norsk for voksne innvandrere (2021), og denne boka dekker læreplanens mål for B2-nivå.
Nøkler til Norge består av 7 leksjoner og trener språkkompetansen på B2-nivå: å snakke, å skrive, å lytte, å lese, å samtale og å mediere. Verket bygger videre på Ny i Norge og Nøkler til Norge for B1-nivå. I alle de tre læreverkene arbeider deltakerne med språket i praksisnære og gjenkjennelige kommunikasjonssituasjoner der språket er nivåtilpasset og relevant for innlærerens språklige behov.
Gølin Kaurin Nilsen har lang undervisningserfaring i språkopplæring for innvandrere og har skrevet flere læreverk i norsk som andrespråk. Hun har også skrevet det bruksbaserte grammatikkverket På nivå.
Nøkler til Norge består av:
•tekstbok
•arbeidsbok
•nettressurs for deltaker og lærer
ISBN 978-82-11-04834-9