NIT MENER
Vi trenger bemanningsbransjen Børge Beisvåg Næringspolitisk leder, NiT
I
Hurdalsplattformen skriver Regjeringen at de vil «sette i gang et lovarbeid for å begrense bemanningsbransjens omfang og rolle». Arbeids- og inkluderingsministeren har derfor sendt på høring et forslag om å stramme inn regelverket for inn- og utleie fra bemanningsforetak. Her tegnes et bilde av at innleie bryter med arbeidsmiljølovens hovedregel om fast ansettelse, og at det er mye snusk med lønns- og arbeidsvilkår for de som leies ut via bemanningsbyrå. Dette er jo helt feil! Det departementet ikke har fått med seg, eller helst vil unnlate å kommunisere, er at de som leies ut via et lovlig bemanningsselskap faktisk er fast ansatt. Og til de samme lønns- og arbeidsvilkår som gjelder for den bransjen de leies ut til. Bemanningsbransjen fortrenger ikke fast ansatte i arbeidsmarkedet. Kun 1 til 2 prosent av arbeidsstyrken i Norge er ansatt via bemanningsbransjen. Andelen har vært stabil siden tidlig på 2000-tallet. Hadde ikke disse arbeidstakerne vært ansatt i et bemanningsselskap, ville
mange måtte ta til takke med midlertidig tilsetting. Så er det også slik at en god del arbeidstakere selv ønsker å være ansatt i et bemanningsselskap og leies ut til ulike arbeidsgivere, offentlige som private. For mange gir dette en fleksibilitet som de ikke kan få ved å ha en annen arbeidsgiver. Samtidig er bemanningsbransjen for mange også en vei til å bli fast ansatt i en innleiebedrift. Disse perspektivene er fullstendig fraværende i regjeringens forslag. For mange av Næringsforeningens medlemsbedrifter er muligheter for innleie av arbeidskraft viktig. Det kan være på grunn av store sesongvariasjoner i arbeidsmengde eller akutt behov for oppbemanning for å ta unna topper som følge av at bedriften har vunnet en kontrakt. Å skulle bemanne for topp vil medføre at deler av arbeidstokken blir permittert når oppdragsmengden ikke er på topp. Alternativt må bedriften forsøke å leie ut sine ansatte til andre og ofte konkurrerende virksomheter som har arbeidskraftsbehov når man selv ikke har det. Det lar seg
ikke alltid løse. Særlig ikke hvis alle er bemannet for å ta unna toppene. En siste mulighet er å ansette folk på kortvarige kontrakter. Det er det jo ingen som vil. Avtaler med bemanningsselskaper bidrar til å løse næringslivets – og mange arbeidstakeres – behov for fleksibilitet. Vi erkjenner at det finnes eksempler på useriøse aktører i bransjen, hvor lønns- og arbeidsvilkår ikke ivaretas på en skikkelig måte. Det løser imidlertid ingen problemer å avvikle store deler av bransjen, med enda flere reguleringer for de få som blir igjen. Regjeringen må ikke bli så ivrige på å drive storrengjøring i arbeidslivet, at de vasker bort en hel næring som ikke minst det offentlige selv er helt avhengig av tjenestene til. En mer farbar vei for Regjeringen er å styrke tilsynet med bransjen, for å sikre at de regler som allerede gjelder, følges. Luk ut de useriøse aktørene som ingen er tjent med – men ikke ta livet av en bransje det er behov for.
MIDTPUNKT
5
