HUMANKAPITAL

Kritisk til regjeringens forslag

- Det som er rart er at vi så å si er enige om målet, men svært uenige om virkemidlene.

Av Kenneth Stoltz

- Påstanden om at innleie fortrenger faste ansettelser stemmer kort og godt ikke. Vi har behov for fl ere rørleggere, og ansetter alle dyktige rørleggere vi får tak i. Det fi nnes imidlertid ikke ledige rørleggere i Trondheim. Det sier administrerende direktør Torkild Korsnes i rørleggerbedrift en K. Lund. Når Midtpunkt tar turen til hovedkontoret på Tempe er tema det omstridte høringsnotatet om endringer i regelverket for inn- og utleie fra bemanningsforetak. Debatten har ikke stått stille denne våren, og Korsnes har engasjert seg i å opplyse om realitetene for bygg- og anleggsbransjen fra deres perspektiv. Hans budskap er at næringen er helt avhengig av fl eksibilitet.

UFORUTSIGBAR HVERDAG

- Byggebransjen er verdens beste bransje, smiler den jusutdannede K. Lund-sjefen, som også er styreleder i Rørentreprenørene Norge, nestleder i styret i Byggenæringens Landsforening, samt styremedlem i Næringsforeningen. Bedrift en med over 130 ansatte har anslagsvis 70 rørleggere som jobber med prosjekt, og 30 rørleggere i servicemarkedet. - For prosjektmarkedet er det ett trekk som er både markant og spesielt: uforutsigbarhet. Vi deltar i mange samtidige konkurranser om prosjekt, uten å vite hvilke vi kommer til å vinne. Av 10-15 tilbud vi gir, så får vi tilslag på ett. Men vi kan også vinne fi re på rad. Hvordan planlegger vi ut fra dette? spør Korsnes. Han forteller at svært mye kan skje underveis i prosjektene som påvirker aktivitetsnivået og behovet for mannskap. Bransjen er vant til å takle uforutsigbare hverdager. Det ligger i bransjens DNA at tusen ting kan skje – og de skjer. - La meg ta et eksempel: For et par år siden ble et stort prosjekt endret til en mer energiøkonomisk gunstig løsning underveis. Dette innebar at vi måtte utføre 4.000 timer ekstra arbeid uten å endre ferdigdato. Så mange timer utgjør drøyt to årsverk, men jobben skulle utføres på «noen uker». Et annet eksempel: I tilknytning til et byggeprosjekt vi nylig var med på i Trondheim sentrum, fant man en kirkegård fra middelalderen da man begynte å grave ut tomten. Gjett om prosjektets fremdrift ble påvirket! Andre overraskelser underveis kan være påvirkning fra vernemyndigheter, som på Britannia, drivstoff i grunnen, som på Elgeseter – eller man kan få en fi nanskrise, oljekrise, pandemi eller krig i fl eisen. - Deretter er det usikkert hva som skal bygges, hvordan det skal bygges, når det skal bygges. Noen prosjekt er et samspill fra blanke ark på ledig tomt, noen er rehabilitering av eksisterende bygg, og noen er klare til å sette i gang. Veldig mange venter imidlertid på en eller annen hendelse først: igangsettingstillatelse, antall leiligheter solgt eller kvadratmeter utleid.

PARADOKS

Korsnes er lei av at byggenæringen fremstilles som den store stygge ulven når det gjelder innleie og midlertidige ansettelser. Han illustrerer poenget sitt ved å peke på at det gjerne leies inn arbeidskraft for å bygge vei frem til sykehuset, men ikke til å bygge sykehuset. Og så kan det leies inn folk igjen til å drift e det samme sykehuset når det står ferdig bygd. En urimelig forskjellsbehandling, antyder han. - Jeg mener dessuten at forslaget fra Regjeringen har usedvanlig dårlig timing. Rett før søknadsfristen for skoleopptak går man ut og sier at norsk arbeidsliv trenger en storrengjøring. Dette synes jeg er et svært dårlig signal. Det står slett ikke så ille til med de aller fl este i norsk arbeids- og næringsliv. Korsnes sier at man nå endelig er i ferd med å lykkes med å øke anseelsen for yrkesfag etter at Norge gjennom fl ere år har vært for dårlig til å utdanne nok fagarbeidere. - Norge som nasjon har rett og slett sviktet i å utdanne tilstrekkelig mange håndverkere fra egne rekker. Vi opplever nå at det er en meget skjør strategi å basere seg på at det skal komme mennesker fra andre land for å bygge hos oss. En pandemi kan stoppe dem, en krig kan stoppe dem, og en generell europeisk mangel på håndverkere kan stoppe dem. Korsnes tror at innleie av arbeidskraft i bransjen vil gå noe ned fremover, av fl ere grunner.

- Vi opplever en gledelig økt søkning til yrkesfag, bedrift er øker grunnbemanningen, og det kommer færre arbeidsfolk utenfra. Det er bedre marked i Europa nå, så de utenlandske rørleggerne drar i mindre grad hit.

→ FEIL RESEPT. Regjeringens forslag vil ikke ramme de useriøse aktørene i næringslivet. Tvert imot, mener adm. direktør Torkild Korsnes i K. Lund. Foto: Kenneth Stoltz

↑ SOLID VIRKSOMHET I SNART 150 ÅR. På vegne av K. Lund mottok Torkild Korsnes utmerkelsen Årets bedrift i 2018 fra banksjef Bjørn Tilset i Nordea, ordfører Rita Ottervik og adm. direktør Berit Rian i Næringsforeningen. Foto: Wil Lee-Wright

NULL LEDIGE

- Dette er en actionbransje, med mye som skjer. Men vi driver ikke useriøst. Vi har alt på stell, alltid. Korsnes fremhever at K. Lund opprettet egen sykekasse, 30 år før Folketrygden. At åtte ansatte av dagens ansatte har mer enn 40 år i bedrift en, og ytterligere ni har vært der i over 25 år. Han forteller om positive søkertall til rørleggerlinjene på Charlottenlund og Melhus, der mange fl ere søker enn det er plasser. Selv om det for K. Lund er umulig å få til en helt jevn aktivitet som gir arbeid til eksakt 70 prosjektrørleggere hver eneste dag, har de et konstant behov for fl ere rørleggere. - Hvis du kommer med 10 fl inke rørleggere i morgen, kan jeg ansette alle sammen. Men det fi nnes ingen ledige rørleggere i Trondheim, konstaterer K. Lund-sjefen. Han vil øke grunnbemanningen, men det tar tid så lenge eneste mulighet er å ansette lærlinger – og der har selskapet doblet inntaket fra normalt nivå de to siste årene. - K. Lund tok inn 10 lærlinger i stedet for 4, sier Korsnes, og drar linjene tilbake til Knut Henrik Holtermann Lund, sønn av bedrift ens gründer, som laget Norges første skrift lige lærekontrakt allerede i 1909. - Det som er bra er at bransjen er på kartet, at vi jobber for å bli attraktiv for norsk ungdom. Alle som begynner i yrket har en trygg arbeidsplass resten av livet, sier Korsnes.

VOKSER MED BYEN

Trondheim vokser sterkt, og det gir mye aktivitet på byggeplassene i byen. - Befolkningsveksten i seg selv, der byen øker med ca. 3.000 innbyggere hvert år – rundt 600 unger i skolealder – tilsier at det bygges 1.500 boliger årlig, og én ny skole annethvert år. Legg til næringsbygg, ny infrastruktur og 100 millioner kroner mer i handel hvert år som følge av veksten, så forstår man at alle har mye å gjøre. Og det er før vi regner med NTNUs campusprosjekt, Ocean Space Centre, Avinor og så videre, sier Korsnes. Firmaet har aldri hatt større ordrereserve i sin 148-årige historie. Over to års prosjektproduksjon er signert. Det er kontrakter på 250 millioner kroner. - Det er mye, nikker Korsnes – glad for at arbeidsplassene er sikret i en lang tidshorisont. Bransjen beskjeft iger alle rørleggere i byen, hele tiden, legger han til. - Vi skulle som sagt gjerne ansatt fl ere, men rørleggerne som ikke er hos oss allerede er i fast og god jobb hos en av våre fl inke konkurrenter. Innleie fortrenger derfor på ingen måte faste ansettelser i vår bedrift . Derimot kan velfundert bruk av innleie gi god fl eksibilitet og høy produksjon, eff ektivitet og stabile forhold for våre fagarbeidere. Vår erfaring er at de anerkjente bemanningsforetakene deler vårt ønske om et trygt arbeidsliv for alle, og legger godt til rette for dette, sier Korsnes.

- Men likevel, bare for å illustrere konsekvensene av forslaget Regjeringen legger opp til: hvis vår bedrift skulle bemanne i forhold til maksimalbehovet, ville vi i deler av året hatt overkapasitet, og være nødt til å permittere når aktiviteten er lavere. Det vil ikke være gunstig for de ansatte. Og hvem ønsker å være ansatt et sted hvor permitteringer skjer hyppig? Det har ikke vår bedrift gjort på mange år. Permittering er dessuten å skyve kostnadene over på Staten som må betale ut dagpenger, påpeker han.

ØNSKER MER TILSYN

Torkild Korsnes er altså helt uenig i at det trengs en storrengjøring i norsk arbeidsliv, som regjeringen har uttrykt det i forbindelse med sitt omstridte lovforslag. Han vil gjerne ta imot politikere på bedrift sbesøk og forklare hvordan de jobber på K. Lund, sier han til Midtpunkt. - Vårt behov for fl eksibilitet har intet med uryddig arbeidsgiveri å gjøre. Innstramminger rundt innleie blir kun merkbart for oss som er seriøse og gjør alt vi kan for å etterleve de reglene som til enhver tid gjelder. For de useriøse aktørene som har skapt problemet man tenker å løse, er dette ikke merkbart. Regjeringens lovforslag vil ikke ramme kjeltringene, de vil bare fortsette som de gjør i dag – til de eventuelt blir tatt. Saken er at det trengs tettere oppfølging og langt hyppigere tilsyn fra Arbeidstilsynet om man skal stoppe useriøse aktører i næringslivet, avslutter Torkild Korsnes.