Midtpunkt 2-2022 by BK.no

midtpunkt

NÆRINGSLIVSMAGASINET FOR TRONDHEIMSREGIONEN ÅRGANG 24 | NR. 2 – 2022

75 ÅR

OG FORTSATT BARNLIG NÆRINGSLIVET FRYKTER KOMPETANSEFLUKT

KULTURNÆRINGEN TILBAKE MED ET PANG!

ETABLERERSTIPENDET

Vi støtter gründervirksomhet og innovative prosjekter, som kan bli morgendagens vekstselskaper i Trondheimsregionen. Nå kan du søke om tilskudd på 600 000 kroner til ditt prosjekt. Søk om tilskudd på oienfond.no Søknadsfrist 31. mai

Husk søknadsfristen 31. mai

Søk om tilskudd på oienfond.no

Tidligere mottakere av etablererstipendet

Mode Sensors

Costail

Cimon Medical

2018

OptoScale

Moon Labs

2019

MyWo

Nisonic

Syngens

2020

Bryte

Lybe Scientific

Nordiq Products

2021

Vitroscope

Zero Emission Developments

Deg?

ADMINISTRASJON NIT Berit Rian Administrerende direktør Mob: 950 31 885 E-post: berit@nitr.no

INNHOLD

Børge Beisvåg Næringspolitisk leder Mob: 906 69 739 E-post: borge@nitr.no Anne Kristin Stene Senior Advicer, ATA Carnet Mob: 458 37 131 E-post: anne@nitr.no Eva Christin Wang Resepsjon/kontor Mob: 738 83 110 E-post: eva@nitr.no

BOCUSE D’OR TIL TRONDHEIM

Torgeir Sølsnes Markedssjef Mob: 901 57 799 E-post: torgeir@nitr.no

Anne Grethe Smistad Lein Salgs- og medlemsansvarlig Mob: 920 48 970 E-post: annegrethe@nitr.no

NIT MENER

HUMANKAPITAL

KULTURNÆRING

MAT OG DRIKKE

HUMANKAPITAL

JUBILANTEN

ÅRETS HANDELSBEDRIFT

SAMARBEIDSPARTNER: DANSKE BANK

SAMARBEIDSPARTNER: ADECCO

LEDIGE STILLINGER

NYE MEDLEMMER I NIT

Vi trenger bemanningsbransjen Regjeringen vil slakte bemanningsbransjen

Kenneth Stoltz Kommunikasjonsansvarlig Mob: 986 66 596 E-post: kenneth@nitr.no

Urovekkende signaler Næringslivet trenger pragmatiske løsninger, ikke ideologi

Stian Aasjord Omholt Arrangements- og markedskoordinator Mob: 404 51 736 E-post: stian@nitr.no

Trøndersk krafttak for flere faglærte Kritisk til regjeringens forslag

Christian Haugen Næringsutvikler Mob: 482 39 948 E-post: christian@nitr.no

Tilbake med et pang!

Slik kom Bocuse til Trondheim

Torstein Langeland Næringsutvikler Mob: 954 61 157 E-post: torstein@nitr.no

Et aktivt pusterom

75 år og fremdeles barnlig

Hans Petter Øien Kvam Daglig leder NiT Melhus Mob: 982 44 123 E-post: hanspetter@nitr.no

Witro bil i førersetet Sitt rolig i båten

HR-lederens rolle i endring

Aina Midthjell Reppe Daglig leder NiT Midtre Gauldal Mob: 959 77 994 E-post: aina@nitr.no

NiT søker nye kolleger

Ni nye medlemsbedrifter

Utgiver: Næringsforeningen i Trondheimsregionen Postboks 778 Sentrum, 7408 Trondheim Tlf: 73 88 31 10 E-post: firmapost@nitr.no

ÅRGANG 24 | NR. 2 – 2022

www.facebook.com/naringsforeningen www.nitr.no

TIPS OSS! kenneth@nitr.no Redaktør: Kenneth Stoltz Journalister: Kenneth Stoltz Jan-Are Hansen

Forsidefoto: Esben Krogstad Kamstrup Foto denne siden: Lasse Berre Trykk: BK Trykkpartner Design: Marius Johnsen Opplag: 6.000 ISSN: 1893-1138

Ingunn Rokseth Daglig leder Nit Indre Fosen Mob: 918 01 506 E-post: ingunn@nitr.no Kaare Hagerup Daglig leder NiT Skaun og NiT Malvik Mob: 400 06 037 E-post: kaare@nitr.no

NIT MENER

Vi trenger bemanningsbransjen Børge Beisvåg Næringspolitisk leder, NiT

Hurdalsplattformen skriver Regjeringen at de vil «sette i gang et lovarbeid for å begrense bemanningsbransjens omfang og rolle». Arbeids- og inkluderingsministeren har derfor sendt på høring et forslag om å stramme inn regelverket for inn- og utleie fra bemanningsforetak. Her tegnes et bilde av at innleie bryter med arbeidsmiljølovens hovedregel om fast ansettelse, og at det er mye snusk med lønns- og arbeidsvilkår for de som leies ut via bemanningsbyrå. Dette er jo helt feil! Det departementet ikke har fått med seg, eller helst vil unnlate å kommunisere, er at de som leies ut via et lovlig bemanningsselskap faktisk er fast ansatt. Og til de samme lønns- og arbeidsvilkår som gjelder for den bransjen de leies ut til. Bemanningsbransjen fortrenger ikke fast ansatte i arbeidsmarkedet. Kun 1 til 2 prosent av arbeidsstyrken i Norge er ansatt via bemanningsbransjen. Andelen har vært stabil siden tidlig på 2000-tallet. Hadde ikke disse arbeidstakerne vært ansatt i et bemanningsselskap, ville

mange måtte ta til takke med midlertidig tilsetting. Så er det også slik at en god del arbeidstakere selv ønsker å være ansatt i et bemanningsselskap og leies ut til ulike arbeidsgivere, offentlige som private. For mange gir dette en fleksibilitet som de ikke kan få ved å ha en annen arbeidsgiver. Samtidig er bemanningsbransjen for mange også en vei til å bli fast ansatt i en innleiebedrift. Disse perspektivene er fullstendig fraværende i regjeringens forslag. For mange av Næringsforeningens medlemsbedrifter er muligheter for innleie av arbeidskraft viktig. Det kan være på grunn av store sesongvariasjoner i arbeidsmengde eller akutt behov for oppbemanning for å ta unna topper som følge av at bedriften har vunnet en kontrakt. Å skulle bemanne for topp vil medføre at deler av arbeidstokken blir permittert når oppdragsmengden ikke er på topp. Alternativt må bedriften forsøke å leie ut sine ansatte til andre og ofte konkurrerende virksomheter som har arbeidskraftsbehov når man selv ikke har det. Det lar seg

ikke alltid løse. Særlig ikke hvis alle er bemannet for å ta unna toppene. En siste mulighet er å ansette folk på kortvarige kontrakter. Det er det jo ingen som vil. Avtaler med bemanningsselskaper bidrar til å løse næringslivets – og mange arbeidstakeres – behov for fleksibilitet. Vi erkjenner at det finnes eksempler på useriøse aktører i bransjen, hvor lønns- og arbeidsvilkår ikke ivaretas på en skikkelig måte. Det løser imidlertid ingen problemer å avvikle store deler av bransjen, med enda flere reguleringer for de få som blir igjen. Regjeringen må ikke bli så ivrige på å drive storrengjøring i arbeidslivet, at de vasker bort en hel næring som ikke minst det offentlige selv er helt avhengig av tjenestene til. En mer farbar vei for Regjeringen er å styrke tilsynet med bransjen, for å sikre at de regler som allerede gjelder, følges. Luk ut de useriøse aktørene som ingen er tjent med – men ikke ta livet av en bransje det er behov for.

MIDTPUNKT

BEMANNING

Regjeringen vil slakte bemanningsbransjen – Næringslivet slår hardt tilbake I januar sendte Arbeids- og inkluderingsdepartementet ut et høringsnotat om endringer i regelverket for inn- og utleie av arbeidskraft. Nå hagler kritikken om ikke-eksisterende utredning av konsekvensene for arbeids- og næringslivet. Av Kenneth Stoltz

6 MIDTPUNKT

epartementet uttrykker i sitt høringsnotat behov for tydelige innstramminger i innleieregelverket for å unngå at arbeidsmiljølovens hovedregel om faste ansettelser undergraves. Departementet foreslår blant annet forbud mot innleie i byggenæringen i det sentrale østlandsområdet, og flere mer generelle tiltak og innstramminger i tråd med Hurdalsplattformen som fastslår at bemanningsbransjens omfang og rolle må begrenses. - DRAMATISK Til høringsfristen 19. april ble det sendt inn hele 115 høringsinnspill som er lagt ut på Regjeringens nettsider. Fellesnevneren: Fagbevegelsen stiller seg bak forslaget – mens næringslivet raser. Midtpunkt har bedt Næringsforeningens Børge Beisvåg om å

forklare hovedpunktene i kritikken fra næringslivets perspektiv. - Slik vi ser det er ikke Regjeringens forslag godt nok utredet. Vi forventer langt bedre analyser forut for et såpass dramatisk grep mot både bemanningsbransjen og de som leier inn arbeidskraft. Samfunnsøkonomiske konsekvenser må tydeliggjøres. Og høringsnotatet må i større grad drøfte om ønsket effekt kan oppnås på andre måter, sier han. Beisvåg påpeker at det så sent som i 2019 og 2020 ble gjennomført innstramminger i regelverket rettet mot bemanningsbransjen, som man så tydelige resultater av før pandemien traff. - Det refereres hyppig til undersøkelser gjort lenge før de siste innstrammingene i 2019 og 2020. Men hvordan ting var på tid-

lig 2000-tall gir ikke nødvendigvis et realistisk bilde av dagens virkelighet. Et godt beslutningsgrunnlag må ta utgangspunkt i nå-situasjonen. MOT SIN HENSIKT Et uttalt mål ved forslaget er å øke andelen fast ansatte i arbeidslivet. Målet er partene i arbeidslivet enige om, men ikke middelet. - Vi ser ikke helt hvordan generelle innstramminger i innleieregelverket, og for noen forbud mot innleie, vil bidra til flere fast ansatte i arbeidslivet. Arbeidstakere som leies ut er allerede fast ansatt i bemanningsbyrået de leies ut fra. Dette faktum er underkommunisert i høringsnotatet. Det er heller ikke slik at innleie fra bemanningsbyrå fortrenger fastansettelser i bedriftene – snarere tvert imot. Tilgjengelige tall fra Fafo og SSB

↑ Hard regional innstramming Regjeringen foreslår et forbud mot innleie fra bemanningsforetak til bygningsarbeid på byggeplasser i Oslo, Viken og tidligere Vestfold. Foto: Franco Francisco Maria / Shutterstock.com

MIDTPUNKT

viser at andelen av arbeidstokken som er tilsatt via bemanningsbransjen har holdt seg stabil siden tidlig på 2000-tallet på mellom 1,5 -1,9 prosent. Slik sett er det vanskelig å forstå behovet for flere tiltak for å «unngå at arbeidsmiljølovens hovedregel om faste ansettelser undergraves», sier Beisvåg til Midtpunkt. Det er mye fokus på byggebransjen, som står for knapt 30 prosent av de utleide. Forslaget vil imidlertid påvirke mange andre bransjer, hvor det også er stor variasjon i oppdragsmengde over året, eller sesongbetont arbeid, innen for eksempel landbruk, fiskeri, reiseliv. - Tilbakemeldinger vi har fått fra våre medlemsbedrifter som bruker innleide, er at forslaget vil virke mot sin hensikt. Disse bedriftene vil måtte ansette flere på midlertidig basis, som kan være praktisk utfordrende innenfor tidsrommet bedriften har et akutt arbeidskraftsbehov. Alternativt må bedriftene bemannes for toppene med flere fast ansatte, og siden permittere i perioder med lavere oppdragsmengde. Mer midlertidighet eller flere permitterte er det imidlertid ingen som ønsker, understreker Beisvåg. TA UT DE USERIØSE - Kritiske røster mener at arbeidsministerens forslag skaper flere problemer enn det løser? - Tiltak fra myndighetene må stå i forhold til problemene man ønsker å løse. Staten legger ikke ned restaurantnæringen dersom en burgerplass får «surfjes» ved Mattilsynets kontroll. Hvis problemet er at gjeldende regler ikke følges av enkelte useriøse aktører, spesielt i byggebransjen i Oslo og Viken, burde man heller sikre bedre kontroll av om eksisterende regelverk blir fulgt, enn å ta livet av en bransje mange har behov for. - Hva er Næringsforeningens råd til Regjeringen i denne saken? - Vårt forslag er å gi regelendringene fra 2019 og 2020 tid til å virke. Følg opp med kontroller og tilsyn slik at de som uansett ikke forholder seg til regelverket, forsvinner. Da kan de seriøse bemanningsselskapene som våre medlemmer ønsker å leie inn fra, fremdeles tilføre norsk næringsliv den arbeidskraften det er behov for, når behovet oppstår, avslutter NiTs næringspolitiske leder.

Noen utdrag fra næringslivets høringsinnspill

8 MIDTPUNKT

SJØMATBEDRIFTENE

«En stor del av sjømatindustrien er avhengig av å leie inn arbeidskraft på grunn av sesongbetont arbeid. Det vises til at vinterﬁsket strekker seg fra januar til 30. april. I denne perioden er det stor mangel på arbeidskraft og et behov for 4.000-5.000 sesongarbeidere. Dette er arbeidstakere som ikke er tilgjengelig i det norske arbeidsmarkedet. Et annet eksempel er krabbesesongen som strekker seg i perioden fra juni til november. I denne perioden er det et markant behov for sesongarbeid. [...] Sjømatbedriftene går derfor sterkt imot den foreslåtte endringen, og mener forslaget vil få store negative konsekvenser for sjømatindustrien. Siden 1994 har om lag 25.000-30.000 arbeidsplasser i sjømatindustrien blitt eksportert til EU-området. En situasjon hvor det vil bli enda vanskeligere å få tak i nødvendig arbeidskraft vil kunne føre til en ny massiv eksport av norske arbeidsplasser ut av landet.»

NHO SERVICE OG HANDEL «NHO Service og Handel er sterkt kritisk til forslagene i høringsbrevet. Rent generelt bærer forslagene preg av en villet symbolpolitikk heller enn nødvendige tiltak. Begrunnelsene for hvorfor det er nødvendig å strupe bemanningsforetakenes virksomhet er svake. Forslaget er basert på løse antakelser og grove misforståelser om hvordan bransjen fungerer. I henhold til utredningsinstruksen pkt. 2-1 skal utredninger knyttet til lovforslag omfatte virkninger for blant annet enkeltpersoner, samt privat næringsvirksomhet. De mulige konsekvensene av lovforslagene er ikke utredet fra departementets side som i stedet overlater dette til høringsinstansene. Forholdet til EØS-avtalen og Vikarbyrådirektivet er ikke godt nok utredet med tanke på om de foreslåtte restriksjonene er lovlige. Et forbud vil gi grobunn for useriøse aktører, mer midlertidige ansettelser, permitteringer, nedbemanninger og alternative tilknytningsformer. Forbudet vil motvirke et seriøst og velfungerende arbeidsmarked. Innleie gjennom bemanningsforetak fungerer som et springbrett inn i arbeidslivet. Begrensninger på bemanningsbransjens virksomhet vil kunne lede til større arbeidsledighet. Våre medlemmer melder om at begrensninger på innleie bare i liten grad vil føre til ﬂere faste ansettelser i hele stillinger, men mer midlertidige ansettelser, deltidsansettelser, permitteringer og nedbemanninger. Dette vil igjen kunne bety at det kan bli vanskeligere å rekruttere nødvendig arbeidskraft da mange nok vil vegre seg for å ta ansettelse på så usikre vilkår.»

ADECCO GROUP

«Adecco fraråder sterkt å forby adgangen til å leie inn arbeidstakere til arbeid av midlertidig karakter. Det er ingen tendens til at denne innleien fortrenger og overtar for faste ansettelser. Tvert imot bidrar dette til at flere kommer inn i arbeidslivet til faste stillinger. Adecco er størst i Norge innenfor utleie av arbeidstakere til bygg og anlegg. Adecco fraråder sterkt å innføre et totalforbud mot innleie til bygningsarbeid i Oslo-regionen. Et forbud vil åpne for alternative leveranseformer og gjøre det lettere å drive useriøst. Vi anbefaler at eksisterende regelverk følges bedre opp. En gjennomføring av svært strenge restriksjoner på innleie av arbeidstakere fra bemanningsforetak og et absolutt forbud mot innleie i byggenæringen i Oslo og omegn vil etter Adeccos syn være i strid med Norges EØS-rettslige forpliktelser og derfor ulovlige. Adecco har siden år 2000 rekruttert ca. 13.000 arbeidstakere fra utlandet til Norge. Mange er fra tidligere Øst-Europa og i hovedsak leid ut til norsk byggenæring. Vi rekrutterer også til fisk, - og kjøttindustrien, kokker, førskolelærere, ingeniører, sykepleiere, sjåfører og farmasøyter. De fleste har etter en periode fått tilbud om fast direkte ansettelse hos innleievirksomheten, herunder entreprenørene. Adecco har ikke bare rekruttert og «funnet» kompetansen, men også forestått språkopplæring, HMS-opplæring, organisering av bolig i Norge samt gitt generell opplæring om Norge og norsk arbeidsliv. Det er logisk å trekke den slutningen at konsekvensene av ytterligere restriksjoner og forbud mot innleie vil bli at Norge vil mangle kvalifisert arbeidskraft. Samtidig vil de som kommer ha større utfordringer med å tilpasse seg det norske arbeidslivet.»

SAMFUNNSBEDRIFTENE «Økt seriøsitet i arbeidslivet tilsier at det settes inn treffsikre tiltak når utviklingen i enkeltbransjer viser at det kreves justeringer. Vi vil imidlertid sterkt fraråde at tiltakene gjøres generelle og innføres også for de delene av arbeidslivet der bruken av innleie ikke er et problem, men heller er en måte å sikre at driften fungerer uten unødige avbrudd. Vi er også bekymret for konsekvensene for de som i dag står utenfor arbeidslivet. Med dagens arbeidsmarked med rekordmange ledige stillinger burde det være store muligheter for å inkludere ﬂere i arbeidslivet, men da må det ikke motvirkes av krav til bedriftene/ arbeidsgiverne som gjør at disse vegrer seg. Signalene forslagene til innstramminger i innleiereglene sender, også sett sammen med andre innstramminger, f.eks. i muligheten til midlertidig ansettelse, kan føre til at arbeidsgivere ﬁnner det vanskeligere å gi dem som står utenfor arbeidslivet en mulighet.»

↑ Enige om det meste. Børge Beisvåg i Næringsforeningen og Rune Lie i bemannings- og rekrutteringsselskapet Bjørg Fjell mener Arbeids- og inkluderingsdepartementets situasjonsbeskrivelse er uriktig. De savner bedre utredning av konsekvensene dersom regjeringens forslag om endringer i regelverket for inn- og utleie av arbeidskraft vedtas. Foto: Kenneth Stoltz MIDTPUNKT

VIRKE «Virke mener det er avgjørende viktig at endringer som vurderes innført er tilstrekkelig utredet med hensyn til mulige konsekvenser for næringslivet, i tråd med utredningsinstruksen og i tett dialog med partene i arbeidslivet – før de fremmes. De fremlagte forslagene er ikke det. Regelrådet deler Virkes syn på at forslagene er inngripende, mangelfullt utredet og gir flere åpenbart negative virkninger for næringslivet. 3 Regelrådet benytter trafikklys i sin vurdering av forslag til nytt eller endret regelverk og har gitt forslaget rødt lys. Av negative konsekvenser for næringslivet trekker Regelrådet frem at forslagene kan bidra til redusert samlet aktivitetsnivå og etterspørsel etter arbeidskraft. Det innebærer at forslagene kan virke mot sin hensikt. De reiser videre spørsmål om konkurransevridningseffekter for enkelte forslag, slik som forslaget om å innføre et innleieforbud i et geografisk avgrenset område.»

ABELIA «En opphevelse av adgangen til å leie inn arbeidskraft ved arbeid av midlertidig karakter, vil svekke gjennomføringen av utviklingsprosjekter i både offentlig og privat sektor. Grunnen er at virksomhetens tilgang på eksterne eksperter blir vesentlig begrenset. Dette er en konsekvens for både offentlig sektor og privat næringsliv som ikke er utredet i høringsnotatet. [...] I privat sektor vil spesielt de små og mellomstore virksomhetene bli berørt av de begrensede mulighetene for å leie inn ekspertkompetanse.»

10 MIDTPUNKT

AKER SOLUTIONS «Aker Solutions verft og anlegg kan ikke ha fast bemanning for å ta de midlertidige kapasitetstoppene. - Med en så høy fast bemanning ville mange ansatte innen forskjellige fagkategorier ikke hatt oppgaver i lange perioder. Resultatet ville være en kostnadsbase som var for høy til å kunne være konkurransedyktig til å vinne nye oppdrag som gir grunnlag for arbeidsplasser. - Med en så høy bemanning at mange ansatte innen forskjellige fagområder sto uten oppgaver i lengre perioder, så ville samtlige ansatte fått økt usikkerhet for langvarig permittering eller oppsigelse. Dette er negativt for arbeidsmiljø, negativt for hver enkelt ansatt, og negativt for bedriften. En slik usikkerhet ville også resultere i at ansatte med fagkunnskap ville søke seg over til arbeid med mindre usikkerhet, og dermed tappet industrien for avgjørende kompetanse. - Med en for høy fast bemanning og hyppige perioder med permitteringer og oppsigelser vil bedriften raskt fremstå som en virksomhet med stor jobbusikkerhet. Dette vil være sterkt negativt for unges interesse til å velge de yrkesfag / ingeniørfag som er sentrale i industrien. Resultatet vil raskt bli mangel på nye gode kandidater for rekruttering til både Aker Solutions, andre aktører i industrien, og til den store underskogen av mindre underleverandørbedrifter.»

SIEMENS ENERGY

«Innleiesituasjonen i Siemens Energy AS synliggjør hvordan det kan se ut i store norske kompetansevirksomheter i teknologibransjen: - SE har behov for noe innleid arbeidskraft som følge av at vi er et prosjektbasert selskap. Det er stor usikkerhet tilknyttet oppstart av oppdrag i olje- og gassbransjen og dette påvirker oss som leverandør. Dersom vi vinner flere oppdrag som igangsettes samtidig, vil det kunne være behov for å raskt leie inn spesialistkompetanse som vi mangler og har behov for i det konkrete prosjektet. Vi har behov for noe fleksibilitet for å kunne håndtere slike situasjoner. - Ca. 80 % av de vi leier inn er fast ansatt av bemanningsselskapet de leies inn fra. De innleide har der mulighet til å organisere seg hos sin arbeidsgiver - Blant de ca. 20 % som ikke har et fast ansettelsesforhold finner vi blant annet tidligere ansatte som har valgt å etablere sitt eget selskap og nå er fast underleverandør til bemanningsselskapet - De innleide er normalt bosatt i Norge og har høyere utdanning - De innleide har markedsutsatt spisskompetanse innenfor teknologi, it, offshore, etc. - De innleide har svært attraktive lønns- og arbeidsvilkår som det er vanskelig for oss å matche - Vi har aktivt tilbudt de innleide fast ansettelse, men ser at det er meget vanskelig å rekruttere seniorer / ressurser med spisskompetanse pga høy etterspørsel på denne type kompetanse og meget høye lønnsforventninger - Den generelle innleieperioden varierer mellom 12 og 24 måneder - Vi har bevisst valgt å leie inn fra fortrinnsvis bemanningsforetak, da vi opplever at de har mye høyere kompetanse på regelverket knyttet til innleie enn det produksjonsbedrifter har»

Urovekkende signaler - Det er mange som kjører alt for fort på veien. Det ﬁnnes de som kjører i fylla også. Men det betyr ikke at vi dermed stenger ned alle veiene i landet for å få has på problemet. TEKST OG FOTO: Jan-Are Hansen

une Lie, avdelingssjef ved Bjørg Fjell Rekruttering i Trondheim, er krystallklar når han beskriver de omfattende innstrammingene på innleie av arbeidskraft som regjeringen nå foreslår. - Ja, det finnes nok aktører innen bemanning som bryter regelverk og avtaler i arbeidslivet. Men de seriøse, og det er de fleste, driver i svært ordnede og gjennomsiktige former. Å dra samtlige over én kam blir helt håpløst, sier han til Midtpunkt. TOPPER OG BUNNER Bjørg Fjell AS ble etablert i 1985, og er den virksomheten med lokalt eierskap som har lengst fartstid innen rekruttering og vikartjenester i Trondheim. De driver i dag hovedsakelig med rekruttering av ledere og medarbeidere innen økonomi, regnskap og administrative stillinger. Selv om bygg og anlegg aldri har vært et satsingsområde, mener Lie at regjeringens forslag sender urovekkende signaler. - Alle bransjer har topper og bunner, det svinger gjennom året. Det er nok spesialt sant for bygg og anlegg. Faste ansettelser er en hovedregel, men virkeligheten er at oppdragsmengden aldri er konstant. Dersom man forbyr innleie av arbeidskraft vil det medføre at mange bedrifter rett og slett ikke makter å konkurrere om oppdragene, sier Lie. - Kan lignende restriksjoner også bli gjeldende for andre bransjer enn kun bygg og anlegg i framtiden? - Det er svært vanskelig å spå, men at det er politiske krefter som vil fjerne innleie av arbeidskraft på rent ideologisk grunnlag, er det vel liten tvil om, mener han. SPILLER EN AVGJØRENDE ROLLE Generelt beskriver Lie dagens situasjon som krevende for mange bedrifter innen en rekke bransjer.

- Det er stor mangel på relevant arbeidskraft. Det merker vi som til daglig jobber med å skaffe gode kandidater til ledige stillinger hos kundene våre. - To år med koronapandemi har ikke gjort det lettere? - Nei. Tilgangen på arbeidskraft er svekket innen flere bransjer, legger han til. Lie mener at rekruttering- og bemanningsbransjen spiller en avgjørende rolle når det gjelder å gi arbeidssøkere en første fot innenfor arbeidslivet. - Det er et aspekt som er underkommunisert, etter min mening. Det gir erfaring, nettverk og en sterkere CV. Man finner også ut av om bedriften eller yrket er noe man vil satse på. Man stiller helt enkelt med bedre kort, avslutter Rune Lie.

→ OPPGITT - Det finnes aktører innen bemanning som bryter regelverk og avtaler i arbeidslivet. Men de seriøse, og det er de fleste, driver i svært ordnede og gjennomsiktige former, sier Rune Lie, avdelingssjef ved Bjørg Fjell Rekruttering i Trondheim.

• • • •

BJØRG FJELL REKRUTTERING

Etablert i 1985 Avdelinger i Trondheim, Oslo og Drammen Hovedfokus på bemanning og rekruttering innen økonomi, regnskap og administrasjon 22 ansatte og en omsetning på 103 millioner kroner i 2021

MIDTPUNKT

EN VERD RE D ER BE EN M SAM

VÅRE DIREKTERUTER

FRA VÆRNES

Bruk ikke arbeidstiden på å sitte i vaskekø! Hos Dive In Carwash på Tiller er det enkelt å holde bilparken skinnende ren. Kjapt går det også, uansett om du foretrekker vaskegate eller selvvask.

VASKEGATE

Bli firmakunde i dag!

STØVSUGERHALL

Skiltgjennkjenning - ingen kort eller koder nødvendig. Alltid gratis bruk av støvsugere. Sjelden kø – vi vasker opptil 70 biler i timen. Månedlig faktura spesifisert per bil, vaskeprogram og tidspunkt.

MATTEVASKERE

divein.no

kundeservice@divein.no

Vi kan fakturere direkte til leasingselskap hvis bedriften benytter seg av biladministrasjonstjenester, eller har sentrale/landsdekkende avtaler med leasingselskaper.

NOE Å FEIRE ? Midtbykortet er den perfekte gaven til kollegaer og samarbeidspartnere. Gavekortet kan brukes på 250 butikker, restauranter og opplevelser i Midtbyen! Bestill på midtbyen.no/midtbykortet

FREMOGRUPPEN

- Næringslivet trenger pragmatiske løsninger, ikke ideologi Selv om de komparativt sett er en liten aktør på landsbasis, viser Fremogruppen AS heftige muskler i konkurranse med multinasjonale bemannings- og rekrutteringsgiganter. TEKST OG FOTO: Jan-Are Hansen

-I

2019 deltok vi en nasjonal anbudskonkurranse om å levere bemanningsløsninger i Trondheim til en av Norges største dagligvarekonsern. På det siste møtet i Oslo fikk vi beskjed om at vi var en svært aktuell leverandør dersom vi kjapt etablerte en filial i Tromsø. Ikke noe pro14 MIDTPUNKT

blem, kontret vi sikkert. Og resten er historie. Hege Svendsen, daglig leder og partner i Fremogruppen, smiler inne i hovedkontoret på Lade. Hun mener forklaringen er todelt. - Vi er en organisasjon med korte beslutningsveier, vi hiver oss rundt fort når det

↑ Fornøyd, men også bekymret for bransjens framtid. Seniorrådgiver Jorunn Løseth og daglig leder/partner Hege Svendsen i Fremogruppen AS, har opplevd jevn og god vekst de siste årene. Regjeringens forslag om betydelige innstramminger i dagens innleieregelverk er de lite begeistret for.

↑ Har samlet forretningsområdene. Fremo Bemanning skiftet i februar navn til Fremogruppen AS. Her representert ved daglig leder/partner Hege Svendsen og seniorrådgiver Jorunn Løseth.

trengs. I tillegg har vi etter min mening en helt unik kjennskap til næringslivets behov i Trondheimsregionen. Det er et resultat av organisk, stødig vekst og utvikling gjennom 17 år. Vi har blitt ett av Midt-Norges største byrå, sier Svendsen til Midtpunkt. HAR SKIFTET NAVN Fremogruppen AS omsatte i 2021 for 114 millioner kroner, med et resultat før skatt på 6,3 millioner kroner. Bedriften ble etablert i 2005 av Kjell Inge Fremo og teller i dag 18 ansatte som driver med rekruttering, bemanning og rådgivning. For mange av Midtpunkts lesere er sikkert Fremo Bemanning et kjent navn. I februar skiftet virksomheten navn til Fremogruppen AS. - Hvorfor? - Det var for å for å samle forretningsområdene våre. Å bedre reflektere totaliteten av det vi holder på med. De siste årene har rekrutteringstjenester blitt en stadig viktigere del av aktiviteten. Det samme gjelder rådgivning, forklarer seniorrådgiver Jorunn Løseth. De fleste kundene er i dag private. Det har imidlertid vært en sterk vekst i offentlige oppdragsgivere. - Akkurat nå bistår vi for eksempel Gjemnes kommune med å ansette ny kommunedirektør. En kompleks, men samtidig voldsomt spennende oppgave for oss, legger Løseth til. TRØBBEL ETTER KORONA FOR MANGE Et kjapt søk på Fremogruppen AS på nett og i sosiale medier, avslører at bedriften ikke ligger på latsiden. De skal skaffe til veie ny

plansjef for utvikling av Nyhavna, prosjektleder for COOP Midt-Norge Eiendom og daglig leder til Riis Eiendom. For å nevne noen. På bemanningssiden har Fremogruppen AS arbeidsgiveransvar for cirka 800 vikarer hvert år, innenfor de fleste bransjer og stillingskategorier. - Da snakker vi alt fra økonomi og dagligvare, til servering og transport, forklarer Løseth. - Hvordan vil dere beskrive situasjonen i dag etter to år med pandemi? - At det er stor mangel på arbeidskraft i en rekke bransjer. Tilbakemeldingene vi får fra nettverkene våre er at det er svært utfordrende å skaffe riktig kompetanse og tilstrekkelig med arbeidskraft til å dekke inn akutte behov og topper, sier hun til Midtpunkt. Svendsen understreker samtidig at de samarbeider godt med NAV. - Vi står på forskjellige plattformer, men har samme grunnleggende oppgave – å bidra til at folk finner en jobb. SVÆRT LITE BEGEISTRET Bemanningsbransjen har vært en politisk het potet i flere år. Etter regjeringsskiftet i 2021 er det ikke en overdrivelse å beskrive den metaforiske rotfrukten som rødglødende. I januar sendte Arbeids- og inkluderingsdepartementet ut et høringsforslag om store endringer i regelverket for inn- og utleie av arbeidskraft. Der anbefales det blant annet forbud mot innleie fra bemanningsforetak til bygningsarbeid på byggeplasser i Oslo og Viken. "(...) det er behov for tydelige innstrammin-

ger i innleieregelverket for å unngå at arbeidsmiljølovens hovedregel om faste ansettelser undergraves." heter det i høringsforslaget. Svendsen, som også er styremedlem i NHO Service og Handel - Bemanning og Rekruttering, er ikke uventet svært lite begeistret for regjeringens forslag. - Det er ødeleggende. Dette vil få svært store konsekvenser for tilgang på kompetanse og arbeidskraft i næringslivet, mener hun. Svendsen påpeker videre at bemanningsbransjen er en av de mest gjennomregulerte i Norge i dag. - Dette er aktører som gås i sømmene kontinuerlig. Og det er en positiv ting. Å luke ut useriøse aktører er viktig. Samtidig blir det etter mitt skjønn helt feil å karakterisere innleie av arbeidskraft som en trussel mot et organisert arbeidsliv. Næringslivet trenger pragmatiske løsninger, ikke ideologi, mener Svendsen og trekker fram at bemanningsbransjen, ifølge Forskningsstiftelsen Fafo, utgjør nærmere to prosent av alle årsverk i Norge.

• • • • •

FREMOGRUPPEN AS

Etablert i 2005 som Fremo Bemanning Skiftet i februar navn til Fremogruppen AS Driver innen rekruttering, bemanning og rådgivning Omsatte i 2021 for 114 millioner kroner med et resultat før skatt på 6,3 millioner kroner 18 ansatte. Hovedkontor på Lade, med ﬁlialer i Orkanger og Tromsø MIDTPUNKT

UTDANNING

Trøndersk krafttak for flere faglærte At det er mangel på yrkesfaglært arbeidskraft innen bygg og anlegg, er ikke noe nytt. NAVs bedriftsundersøkelse estimerer underskuddet til 9.000 personer. Og tallet er økende. TEKST OG FOTO: Jan-Are Hansen

← BEHOV. - Vi har 12 lærlinger i bedriften nå. Vi skulle mer enn gjerne hatt det dobbelte, sier Wegard Espne og Kristian Søbstad i det trønderske entreprenørselskapet Søbstad AS.

-J

eg skal ikke legge skjul på at det er utfordrende å finne den kompetansen vi trenger. Vi har 12 lærlinger i bedriften nå. Vi skulle mer enn gjerne hatt det dobbelte, sier Wegard Espne i det trønderske entreprenørselskapet Søbstad AS inne i Trondheim Spektrum. STRATEGISK SATSING NAV Trøndelag inviterte nylig til storstilt informasjonsmesse sammen med et 30-talls bedrifter fra fylket. Satsingen kalles Trøndelagsmodellen, og er NAV Trøndelag og Trøndelag fylkeskommunes felles nye strategi for å redusere utenforskap blant ungdom i Trøndelag, og samtidig sikre hardt tiltrengt rekruttering til aktører med behov for arbeidskraft. - Fokus er at ungdommer og unge voksne i NAV-systemet, uten fullført utdanning, kan starte et skreddersydd og kompri16 MIDTPUNKT

mert fagbrevløp i løpet av 2022, sier Unni Valla Skevik, leder for NAV Falkenborg. Sølvi Margrethe Dahlen, leder for NAV Lerkendal, smiler fra vrimlearealet i Trondheim Spektrum. - Vi sendte ut over 2.000 SMS-meldinger til brukere som var i målgruppen i forkant. - Godt oppmøte? - Absolutt. Det er oppløftende å se responsen her i dag, understreker hun til Midtpunkt. SKREDDERSYR Trøndelagsmodellen er et pilotprosjekt i samarbeid med Norske skog på Skogn, Aker Verdal, Tine Verdal og åtte andre industribedrifter på Innherred. - Erfaringene derfra er svært gode. Nå skal den prøves ut i hele Trøndelag, sier Per Olav Gundersen, avdelingsleder ved NAV Lerkendal, som håper satsingen bidrar til å

snu underskuddet av yrkesfaglærte i fylket. - Hva er unikt med denne modellen? - Flere ting, men jeg vil trekke fram at den skreddersyr utdannings- og lærlingeløpene til hver enkelt på en ny og bedre måte – både økonomisk og gjennom tettere oppfølging. Den favner også bredere aldersmessig, målgruppen er de mellom 16 og 39, sier han. FRA BAKER TIL BETONGARBEIDER For Wegard Espne i Søbstad AS kan Trøndelagsmodellen bli gull verdt. - Det gjør det lettere for alle parter. NAV tar seg av mye av det logistiske. For de som ønsker å satse på en jobb innen bygg og anlegg blir det enklere å navigere ordninger og krav samt hvordan de best kan stå fagbrevløpet ut. Og for oss blir det større tilgang på relevant arbeidskraft, fastslår Espne i Søbstad AS som i dag sysselsetter drøyt 180 personer.

Rundt omkring i messehallen vandrer håpefulle langs standene. Både unge og de med litt mer arbeidsbagasje. - Vi har pratet med ungdommer som er helt ferske fra skolebenken, til folk med fartstid fra helt andre yrker som er på utkikk etter nye jobbmuligheter. Det er et stort spekter, sier Espne. Og det er ingen overdrivelse. - Tidligere i dag var det både en tidligere baker og en pølsemaker innom standen vår for å sanke informasjon. - Det er sjelden for seint å skifte beite? - Definitivt ikke.

← TRENGER FLERE HODER OG HENDER. Hallgeir Berg og Christopher Falck Anderssen i Veidekka ASA, beskriver Trøndelagsmodellen som et stort steg i riktig retning.

TRENGER FLERE I likhet med Søbstad AS opplever Veidekke ASA, en av Skandinavias største entreprenører, utfordringer når det gjelder å rekruttere faglært arbeidskraft. - Avdelingen i Trondheim har ni lærlinger i dag. Ideelt sett skulle vi hatt i overkant av 20, sier Hallgeir Berg i Veidekke ASA. Han beskriver NAV og fylkeskommunen som gode samarbeidspartnere. - Trøndelagsmodellen er et stort steg i riktig retning. Bransjen vår trenger flere dyktige hoder og hender. Bygg og anlegg har tradisjonelt vært en mannsdominert bransje. Det kan være i ferd med å endre seg. - Det har vært en liten økning av jenter som velger yrkesfag som for eksempel tømrer. Det er utelukkende positivt, mener Berg.

← TRØNDELAGSMODELLEN. Fokus er at ungdommer og unge voksne i NAVsystemet, uten fullført utdanning, kan starte et skreddersydd og komprimert fagbrevløp i løpet av 2022. Fra venstre Unni Valla Skevik, leder for NAV Falkenborg, Sølvi Margrethe Dahlen, leder for NAV Lerkendal og Per Olav Gundersen, avdelingsleder ved NAV Lerkendal.

STYGG UKULTUR Are Søpstad, daglig leder i Byggmestrenes Servicekontor og Trondhjems Byggmesterlaug, er opptatt av å framsnakke yrkesfag kraftig. - Utrolig nok framstilles yrkesfag noen ganger i media som en slags annenrangs utdanning etter studiespesialiserende retning. Det er en stygg ukultur. Yrkesfag er sterkt etterspurt kompetanse som åpner for et vell av karrieremuligheter,påpeker han. MOTIVERENDE På en benk utenfor Trondheim Spektrum tar Martin Røsberg (23) en cola i sola. Han har pratet med en rekke bedrifter, og minst like viktig, snakket med veiledere fra NAV som skal ta ham gjennom Trøndelagsmodellen. - Det har vært veldig nyttig. Et motiverende opplegg med mye info. Det har blitt noen øyeåpnere i løpet av dagen, forklarer han. - Noen yrkesfagløp som frister ekstra? Røsberg smiler. - Jeg har vurdert fagbrevet som tømrer. Eller kokk. Uansett hva jeg lander på, så er veien framover mer oversiktlig og overkommelig nå, avslutter han.

•

• •

↑ - Det har blitt noen øyeåpnere i løpet av dagen, forklarer Martin Røsberg (23) utenfor Trondheim Spektrum.

Trøndelagsmodellen er NAV Trøndelag og Trøndelag fylkeskommunes felles nye strategi for å øke oppslutningen rundt yrkesfag Skal sikre tiltrengt rekruttering til bransjer med behov for arbeidskraft Ambisjonen er at flere ungdommer og unge voksne i ledighetskøen hos NAV, uten fullført utdanning, kan starte et skreddersydd og komprimert fagbrevløp i løpet av 2022 Modellen favner bredt aldersmessig, målgruppen er de mellom 16 og 39 Etter et vellykket pilotprosjekt på Innherred, rulles modellen nå ut til hele Trøndelag

MIDTPUNKT

K. LUND

Kritisk til regjeringens forslag - Det som er rart er at vi så å si er enige om målet, men svært uenige om virkemidlene. Av Kenneth Stoltz

-P

åstanden om at innleie fortrenger faste ansettelser stemmer kort og godt ikke. Vi har behov for flere rørleggere, og ansetter alle dyktige rørleggere vi får tak i. Det finnes imidlertid ikke ledige rørleggere i Trondheim. Det sier administrerende direktør Torkild Korsnes i rørleggerbedriften K. Lund. Når Midtpunkt tar turen til hovedkontoret på Tempe er tema det omstridte høringsnotatet om endringer i regelverket for inn- og utleie fra bemanningsforetak. Debatten har ikke stått stille denne våren, og Korsnes har engasjert seg i å opplyse om realitetene for bygg- og anleggsbransjen fra deres perspektiv. Hans budskap er at næringen er helt avhengig av fleksibilitet. UFORUTSIGBAR HVERDAG - Byggebransjen er verdens beste bransje, smiler den jusutdannede K. Lund-sjefen, som også er styreleder i Rørentreprenørene Norge, nestleder i styret i Byggenæringens Landsforening, samt styremedlem i Næringsforeningen. Bedriften med over 130 ansatte har anslagsvis 70 rørleggere som jobber med prosjekt, og 30 rørleggere i servicemarkedet. - For prosjektmarkedet er det ett trekk som er både markant og spesielt: uforutsigbarhet. Vi deltar i mange samtidige konkurranser om prosjekt, uten å vite hvilke vi kommer til å vinne. Av 10-15 tilbud vi gir, så får vi tilslag på ett. Men vi kan også vinne fire på rad. Hvordan planlegger vi ut fra dette? spør Korsnes. Han forteller at svært mye kan skje underveis i prosjektene som påvirker aktivitetsni-

18 MIDTPUNKT

vået og behovet for mannskap. Bransjen er vant til å takle uforutsigbare hverdager. Det ligger i bransjens DNA at tusen ting kan skje – og de skjer. - La meg ta et eksempel: For et par år siden ble et stort prosjekt endret til en mer energiøkonomisk gunstig løsning underveis. Dette innebar at vi måtte utføre 4.000 timer ekstra arbeid uten å endre ferdigdato. Så mange timer utgjør drøyt to årsverk, men jobben skulle utføres på «noen uker». Et annet eksempel: I tilknytning til et byggeprosjekt vi nylig var med på i Trondheim sentrum, fant man en kirkegård fra middelalderen da man begynte å grave ut tomten. Gjett om prosjektets fremdrift ble påvirket! Andre overraskelser underveis kan være påvirkning fra vernemyndigheter, som på Britannia, drivstoff i grunnen, som på Elgeseter – eller man kan få en finanskrise, oljekrise, pandemi eller krig i fleisen. - Deretter er det usikkert hva som skal bygges, hvordan det skal bygges, når det skal bygges. Noen prosjekt er et samspill fra blanke ark på ledig tomt, noen er rehabilitering av eksisterende bygg, og noen er klare til å sette i gang. Veldig mange venter imidlertid på en eller annen hendelse først: igangsettingstillatelse, antall leiligheter solgt eller kvadratmeter utleid. PARADOKS Korsnes er lei av at byggenæringen fremstilles som den store stygge ulven når det gjelder innleie og midlertidige ansettelser. Han illustrerer poenget sitt ved å peke på at det gjerne leies inn arbeidskraft for å bygge vei frem til sykehuset, men ikke til å bygge sykehuset.

Og så kan det leies inn folk igjen til å drifte det samme sykehuset når det står ferdig bygd. En urimelig forskjellsbehandling, antyder han. - Jeg mener dessuten at forslaget fra Regjeringen har usedvanlig dårlig timing. Rett før søknadsfristen for skoleopptak går man ut og sier at norsk arbeidsliv trenger en storrengjøring. Dette synes jeg er et svært dårlig signal. Det står slett ikke så ille til med de aller fleste i norsk arbeids- og næringsliv. Korsnes sier at man nå endelig er i ferd med å lykkes med å øke anseelsen for yrkesfag etter at Norge gjennom flere år har vært for dårlig til å utdanne nok fagarbeidere. - Norge som nasjon har rett og slett sviktet i å utdanne tilstrekkelig mange håndverkere fra egne rekker. Vi opplever nå at det er en meget skjør strategi å basere seg på at det skal komme mennesker fra andre land for å bygge hos oss. En pandemi kan stoppe dem, en krig kan stoppe dem, og en generell europeisk mangel på håndverkere kan stoppe dem. Korsnes tror at innleie av arbeidskraft i bransjen vil gå noe ned fremover, av flere grunner. - Vi opplever en gledelig økt søkning til yrkesfag, bedrifter øker grunnbemanningen, og det kommer færre arbeidsfolk utenfra. Det er bedre marked i Europa nå, så de utenlandske rørleggerne drar i mindre grad hit. → FEIL RESEPT. Regjeringens forslag vil ikke ramme de useriøse aktørene i næringslivet. Tvert imot, mener adm. direktør Torkild Korsnes i K. Lund. Foto: Kenneth Stoltz

MIDTPUNKT

↑ SOLID VIRKSOMHET I SNART 150 ÅR. På vegne av K. Lund mottok Torkild Korsnes utmerkelsen Årets bedrift i 2018 fra banksjef Bjørn Tilset i Nordea, ordfører Rita Ottervik og adm. direktør Berit Rian i Næringsforeningen. Foto: Wil Lee-Wright

NULL LEDIGE - Dette er en actionbransje, med mye som skjer. Men vi driver ikke useriøst. Vi har alt på stell, alltid. Korsnes fremhever at K. Lund opprettet egen sykekasse, 30 år før Folketrygden. At åtte ansatte av dagens ansatte har mer enn 40 år i bedriften, og ytterligere ni har vært der i over 25 år. Han forteller om positive søkertall til rørleggerlinjene på Charlottenlund og Melhus, der mange flere søker enn det er plasser. Selv om det for K. Lund er umulig å få til en helt jevn aktivitet som gir arbeid til eksakt 70 prosjektrørleggere hver eneste dag, har de et konstant behov for flere rørleggere. - Hvis du kommer med 10 flinke rørleggere i morgen, kan jeg ansette alle sammen. Men det finnes ingen ledige rørleggere i Trondheim, konstaterer K . Lund-sjefen. Han vil øke grunnbemanningen, men det tar tid så lenge eneste mulighet er å ansette lærlinger – og der har selskapet doblet inntaket fra normalt nivå de to siste årene. - K. Lund tok inn 10 lærlinger i stedet for 4, sier Korsnes, og drar linjene tilbake til Knut Henrik Holtermann Lund, sønn av bedriftens gründer, som laget Norges første skriftlige lærekontrakt allerede i 1909. - Det som er bra er at bransjen er på kartet, at vi jobber for å bli attraktiv for norsk ungdom. Alle som begynner i yrket har en trygg arbeidsplass resten av livet, sier Korsnes. 20 MIDTPUNKT

VOKSER MED BYEN Trondheim vokser sterkt, og det gir mye aktivitet på byggeplassene i byen. - Befolkningsveksten i seg selv, der byen øker med ca. 3.000 innbyggere hvert år – rundt 600 unger i skolealder – tilsier at det bygges 1.500 boliger årlig, og én ny skole annethvert år. Legg til næringsbygg, ny infrastruktur og 100 millioner kroner mer i handel hvert år som følge av veksten, så forstår man at alle har mye å gjøre. Og det er før vi regner med NTNUs campusprosjekt, Ocean Space Centre, Avinor og så videre, sier Korsnes. Firmaet har aldri hatt større ordrereserve i sin 148-årige historie. Over to års prosjektproduksjon er signert. Det er kontrakter på 250 millioner kroner. - Det er mye, nikker Korsnes – glad for at arbeidsplassene er sikret i en lang tidshorisont. Bransjen beskjeftiger alle rørleggere i byen, hele tiden, legger han til. - Vi skulle som sagt gjerne ansatt flere, men rørleggerne som ikke er hos oss allerede er i fast og god jobb hos en av våre flinke konkurrenter. Innleie fortrenger derfor på ingen måte faste ansettelser i vår bedrift. Derimot kan velfundert bruk av innleie gi god fleksibilitet og høy produksjon, effektivitet og stabile forhold for våre fagarbeidere. Vår erfaring er at de anerkjente bemanningsforetakene deler vårt ønske om et trygt arbeidsliv for alle, og legger godt til rette for dette, sier Korsnes.

- Men likevel, bare for å illustrere konsekvensene av forslaget Regjeringen legger opp til: hvis vår bedrift skulle bemanne i forhold til maksimalbehovet, ville vi i deler av året hatt overkapasitet, og være nødt til å permittere når aktiviteten er lavere. Det vil ikke være gunstig for de ansatte. Og hvem ønsker å være ansatt et sted hvor permitteringer skjer hyppig? Det har ikke vår bedrift gjort på mange år. Permittering er dessuten å skyve kostnadene over på Staten som må betale ut dagpenger, påpeker han. ØNSKER MER TILSYN Torkild Korsnes er altså helt uenig i at det trengs en storrengjøring i norsk arbeidsliv, som regjeringen har uttrykt det i forbindelse med sitt omstridte lovforslag. Han vil gjerne ta imot politikere på bedriftsbesøk og forklare hvordan de jobber på K. Lund, sier han til Midtpunkt. - Vårt behov for fleksibilitet har intet med uryddig arbeidsgiveri å gjøre. Innstramminger rundt innleie blir kun merkbart for oss som er seriøse og gjør alt vi kan for å etterleve de reglene som til enhver tid gjelder. For de useriøse aktørene som har skapt problemet man tenker å løse, er dette ikke merkbart. Regjeringens lovforslag vil ikke ramme kjeltringene, de vil bare fortsette som de gjør i dag – til de eventuelt blir tatt. Saken er at det trengs tettere oppfølging og langt hyppigere tilsyn fra Arbeidstilsynet om man skal stoppe useriøse aktører i næringslivet, avslutter Torkild Korsnes.

XXX

Tilbake med et PANG! Det rigges for Sirkus DDE og 11.000 i et utsolgt Spektrum på Nidarø. Trondheim Lyd med 35 år i bransjen er høyt og lavt. Kabler trekkes, scener reises. Alt for å skape varige opplevelser for minneboka. Optimismen er tilbake i kulturnæringene. Nå kan våren og festivalsommeren komme! Foto sidene 21-23: Esben Krogstad Kamstrup

MIDTPUNKT

HOVEDSAKEN Placeholder text

22 MIDTPUNKT

MAT OG DRIKKE

Slik kom Bocuse til Trondheim 20. desember får Hans Petter Øien Kvam et brev fra Olivier Ginon i GL Events i Lyon, som eier arrangementet Bocuse d’Or. Der står det at Trondheim har gått seirende ut som vertsby for kokkekonkurransens Europamesterskap. Av Kenneth Stoltz

↑ GYLDENT ØYEBLIKK I BUDAPEST. Her blir det offisielt – Norge utropes som vertsland og Trondheim som arrangørby for Bocuse d’Or Europe. Foto: Lasse Berre

-H

va går gjennom hodet ditt når du leser eposten med beskjed om at verdens mest prestisjefulle gastronomiske begivenhet i 2024 legges til Trondheim? - Det var en spesiell opplevelse. Mest av alt ble jeg veldig glad, og utrolig stolt på vegne av Trøndelag og Trondheim. Nok en milepæl og en voldsom anerkjennelse fra omverdenen på et bevisst strategisk arbeid som er gjort i regionen vår over lang tid. At Bocuse-organisasjonen sier de ser frem til å samarbeide om å promotere Trondheim og Trøndelag som en lovende internasjonal gastronomisk hovedstad, gjør oss ikke mindre stolt! Det forteller Hans Petter Øien Kvam, som er daglig leder for NiT Melhus og Næringsforeningens prosjektleder for Bocuse d’Or Europe i 2024. - Beskriv søknadsprosessen; det var mye arbeid på veldig kort tid? 24 MIDTPUNKT

- Ja, det ble en intens prosess, i og med at vi tok den endelige beslutningen om å søke kun dager før søknadsfristen gikk ut. Men jeg må understreke at innholdet i søknaden er tuftet på arbeid som er gjort av mange personer og organisasjoner gjennom flere år. De siste dagenes innspurt handlet i hovedsak om å koordinere oss, og tydeliggjøre et innhold som kommuniserte hva vi ønsket å oppnå med arrangementet. SAMISK KULTUR OG RÅVARER I VERDENSKLASSE - Så drar dere til Bocuse d’Or i Lyon i september, der søknaden legges frem for eierne av konseptet. Hva la dere vekt på i møtene med franskmennene? - Det var flere ting – naturligvis med utgangspunkt i at vi er en variert region med råvarer i verdensklasse, fra både hav, fjell og landbruk. En kompakt by med pulserende

restaurantmiljøer av høy klasse og stor kompetanse på arrangørsiden. Vår status som European Region of Gastronomy der vi knytter hele regionen sammen rundt matbordet. Den rike kystkulturen, den samiske kulturen og de rike mattradisjonene vi har med oss og som stadig er i utvikling i innovative kokkers hender. Vi snakket non stop i halvannen time, tror jeg, for vi brenner slik for dette. Da smaker det ekstra godt at Bocuse-organisasjonen så ut til å sette pris på hva vi har å by på! - Dere gav åpenbart et godt førsteinntrykk, for allerede måneden etter, i oktober, flyr en delegasjon fra Bocuse-organisasjonen nordover for en grundig befaring av hva Trondheim har å by på. Hva fikk de se – og smake? - Da fikk de en svært innholdsrik dag. Første stopp ble Credo og Geitmyra med informasjon om bærekraft og aktiviteter for

å sikre rekruttering til bransjen. Etter nybakt brød med hjemmelaget smør til frokost, gikk turen videre til Britannia. Vi fortalte inngående om byen og regionen, og fikk en omvisning på hotellet. Så fulgte slag i slag en treretters lunsj på tre ulike restauranter: To Rom og Kjøkken, Gubalari og Fagn. Kokkene fikk vist frem trønderske råvarer og kokkekunst på et imponerende høyt nivå. På de tre restaurantene deltok ulike organisasjoner med relevant informasjon for søknaden og gjennomføring av arrangementet. Så dette ble nok en lunsj som delegasjonen fra Bocuse-organisasjonen sent vil glemme, smiler prosjektlederen. Etter siste smaksopplevelse dro følget videre til det som blir konkurransearenaen når 20 mesterkokker skal ut i dyst i 2024: Trondheim Spektrum. - Trondheim er en fantastisk by å vise frem for tilreisende – spesielt det at alt er tilgjengelig i gåavstand. I tillegg er jeg imponert over alle som deltok denne dagen, med stort engasjement og en kledelig patriotisme. Siste post på programmet for den franske delegasjonen var middag i Speilsalen, som selvfølgelig ble nok et høydepunkt, forteller Øien Kvam. TEAM TRØNDELAG - Hva tror du det var som vippet avgjørelsen i vår favør? - Det var nok helheten. Søknaden, presentasjonen i Lyon, og ikke minst inspeksjonen her i Trondheim. I tillegg var vi hele tiden tydelige på at vi må få til et unikt arrangement sammen med Bocuse d’Or-organisasjonen. - Du er prosjektleder, men har hatt et slags Team Trøndelag i ryggen fra start av. Hva har det betydd? - Det er ingen tvil om at dette har vært en enorm laginnsats, og det er jo alltid artigst å lykkes sammen. Vi opplever for tiden at samarbeidet i Trøndelag fungerer veldig godt, og utgjør et grunnlag for at vi vil få til mye i tiden som kommer. Et samlet Trøndelag er et sterkt og attraktivt Trøndelag. - Hvordan blir løpet med Bocuse d’Or Europe frem mot våren 2024? - Nå jobber vi med å forankre hvordan vi skal utnytte mulighetsrommet som Bocuse d’Or gir, hvilke aktiviteter som skal gjennomføres, og hva vi til syvende og sist skal sitte igjen med etter at arrangementet er over. I tillegg er det viktig å understreke at dette er et nasjonalt arrangement som vi gjennomfører på vegne av Norge. Så det er en viktig jobb å forankre dette nasjonalt, og involvere bredt. - Hva trengs av midler for å stå som arrangør, og hvordan finansieres arrangementet? - Dette avhenger av hvor stort vi ønsker å gjøre det, men for å sikre selve konkurran-

sen er det en avgift på om lag 6 millioner kroner. Dette skal finansieres som et spleiselag mellom offentlige og private aktører, både nasjonalt og regionalt. MARS 2024 - Hva kan vi som innbyggere vente oss av opplevelser knyttet til dette arrangementet, og hva betyr det for næringslivet i regionen? - Her har vi noen tanker som er synliggjort i søknaden, men nå skal vi diskutere dette mer konkret i tiden fremover sammen i regionen. Trondheim og Trøndelag er i år European Region of Gastronomy, og det er

naturlig at årets satsingsområder videreføres og forsterkes frem mot Bocuse d’Or. Selve konkurransen er jeg sikker på blir en folkefest i Trondheim Spektrum, og så må jeg få komme tilbake til mer konkrete aktiviteter som vil skje i byen og regionen både før, under og etter. - Helt til slutt, det alle lurer på: hvilke datoer må vi sette av i kalenderen for å få med oss denne fantastiske begivenheten? - Vi har landet på mars, men konkrete datoer er ikke endelig avklart ennå, avslutter prosjektleder Hans Petter Øien Kvam i Næringsforeningen.

↑ STOLT PROSJEKTLEDER. Hans Petter Øien Kvam i NiT har stått i spissen for teamet bak søknaden om å få Bocuse-sirkuset til Trondheim våren 2024. Foto: Kenneth Stoltz

↑ TEAMWORK. Trøndelags delegasjon til Bocuse d’Or Europe i mars bidro på hver sine felt til at kjempearrangementet kommer til regionen om to år.

FONTENEHUSET

Et aktivt pusterom Fontenehuset i Dronningens gate har vokst til over 100 medlemmer siden oppstarten i 2019. For mange er det skillet mellom passivt utenforskap og meningsfull deltagelse i hverdag og arbeidsliv. TEKST OG FOTO: Jan-Are Hansen

-F

ontenehuset er viktig for meg. Det er en plass jeg passer inn og føler meg fri, forklarer Erica Heitmann Ryghaug fra de felles arbeidsarealene i femte etasje. Det er en oppfatning Christian Halvorsen deler. - Jeg fikk vite om tilbudet helt tilfeldig gjennom saksbehandleren min i NAV. Jeg bestemte meg for å sjekke ut hva det var. Det har jeg ikke angret på, understreker han.

26 MIDTPUNKT

FAVNER BREDT Hovedmålet til Fontenehuset kan oppsummeres relativt enkelt: å være et lavterskeltilbud som hjelper mennesker som sliter psykisk til å integrere seg i arbeids- og samfunnsliv. - Alle mennesker har en psykisk helse, men ingen mennesker har den samme psykiske helsen. Noen falt ut av utdanningsløp i ung alder på grunn av mentale og sosiale utfordringer, mens andre kanskje har lang fartstid fra arbeidslivet, men møtte veggen i godt voksen alder.

↑ MELLOMSTASJON. - Ikke alle lykkes når de prøver å komme seg ut i jobb igjen. Og da skal vi være der. Det er lov å snuble underveis, sier daglig leder for Fontenehuset, Turid Skumsvoll.

Forskjellige livssituasjoner krever forskjellige svar, og de finner vi i felleskap her, forklarer daglig leder Turid Skumsvoll. - Dere favner bredt i både alder og bakgrunn? - Ja, og det tror jeg er en av styrkene våre også. Vi har medlemmer fra 20 til 70 år, sier hun til Midtpunkt. Fontenehuset Trondheim er ett av 21 hus i Norge, og drives som en stiftelse med støtte fra Helsedirektoratet og Trondheim kommune. Budsjettet er i 2022 på 6,5 millioner kroner. De norske Fontenehusene er del av den internasjonale nettverket Clubhouse International, med over 300 fontenehus, fordelt på 33 land. ØKENDE BEVISSTHET Klokka har nettopp rundet 12. Fra kjøkkenet like ved, lukter det deilig lunsj. - Det er medlemmene som står for all den daglige driften og aktiviteten. Huset drives av og for disse, sier Skumsvoll. - Du bruker konsekvent begrepet medlemmer. - Ja, og det er helt bevisst. Det handler om tilhørighet og eierskap. Et samhold som de kan oppsøke eller komme tilbake til når de trenger det, fastslår hun. Et knapt år etter at huset åpnet i 2019, slo koronapandemien inn med full styrke. - Ikke akkurat en ideell start for oss. Likevel så har vi blitt et viktig holdepunkt i hverdagen for mange. Per i dag har vi drøyt hundre medlemmer, sier hun. De fleste fikk nyss om Fontenehuset gjennom NAV, fastlege eller et distriktspsykiatrisk senter. - Samarbeidet med disse er helt avgjørende. Vi ser også at en stadig flere oppdager oss gjennom venner eller bekjente. Det tar jeg som et lite bevis på at bevisstheten rundt tilbudet vårt er økende, mener Skumsvoll. Erica har vært involvert når det gjelder å fronte Fontenehuset i sosiale medier. - Det er kanskje den viktigste plattformen for å nå ut til enkelte grupper, sier hun til Midtpunkt.

↑ FONTENEHUSET. Christian Halvorsen, daglig leder Turid Skumsvoll og Erica Heitmann Ryghaug.

↑FELLESSKAP. Erica Heitmann Ryghaug og Christian Halvorsen er medlemmer av Fontenehuset i Dronningens gate.

en mulighet, og personer som ønsker å bruke huset som en mellomstasjon til arbeidslivet. Mange vil gjerne benytte sin restarbeidsevne. - Ikke alle lykkes når de prøver å komme seg ut i jobb igjen. Og da skal vi være der. Det er lov å snuble underveis, fastslår Skumsvoll. Hun ønsker å få med seg det trønderske næringslivet på laget. - Vi samarbeider godt med blant annet E.C. Dahls Eiendom når det gjelder arbeidstrening DET ER LOV Å SNUBLE og utplassering. Vi har behov for flere samarFontenehuset søker å nå flere grupper – beidspartnere som er opptatt av samfunnsanbåde de som ikke ser vanlig arbeid som svar, avslutter hun.

• • • •

FONTENEHUSET I TRONDHEIM

Stiftelse med støtte fra Helsedirektoratet og Trondheim kommune Budsjett på 6,5 millioner kroner i 2022 Åpnet i januar 2019 Hjelper mennesker som sliter psykisk med å integreres i arbeids- og samfunnsliv

MIDTPUNKT

JUBILANTEN

75 år og fremdeles barnlig Dersom utdanningene ved Dronning Mauds Minne Høgskole hadde stengt dørene i morgen, ville det blitt fryktelig vrient for mange foreldre å dra på jobb etter hvert. TEKST OG FOTO: Jan-Are Hansen

1972 var andelen barn i barnehage i underkant av 3 prosent. I dag går nærmere 92 prosent av alle barn mellom 1-5 år i barnehage. Mens kvinner med små barn i stor grad var hjemmeværende for 50 år siden, har andelen kvinner i arbeidsstyrken (heltid og deltid) gått fra knappe 45 prosent i 1972 til nesten 28 MIDTPUNKT

70 prosent i 2022. Sammenhengen er åpenbar. Det blir ikke feil å påstå at det hadde vært absolutt ødeleggende for norsk verdiskaping dersom vi plutselig hadde snudd klokka 50 år tilbake. En forklaring på denne utviklingen er ikke utelukkende mange flere barnehager. Minst like viktig er utdanningskompetansen og

fagmiljøene som bemanner og utvikler barnehagene. Her har Dronning Mauds Minne Høgskole (DMMH) i Trondheim hatt en helt sentral rolle i 75 år. - Hvor mange barnehagelærere har DMMH utdannet siden starten i 1947? Else Berit Skagen tar en tenkepause inne på

rektors kontor. - Oi, nå spør du veldig vanskelig. Det kan jeg ikke gi noe eksakt tall på, men det er snakk om mange, mange tusen, smiler hun.

UTVIKLING Vi er halvveis inn i april. Likevel ligger snøen tjukk foran den gamle hovedbygningen til Dronning Mauds Minne på Strindheim. Om ikke veldig lenge er det eksamenskjør for mange av høgskolens 1.500 studenter og 170 ansatte. Enormt mye har skjedd siden de første 48

↑ STASELIG FASADE. Et gavebrev fra kong Haakon oppkalt etter dronning Maud gjorde det mulig å kjøpe tidligere Dalen blindeskole på Strindheim i 1975. I 1981 skiftet utdanningen navn til Dronning Mauds Minne Høgskole (DMMH).

MIDTPUNKT

studentene, utelukkende kvinner, møtte opp ved Bispegården i Bispegata 9 i 1947 for å ta fatt på sin 2-årige utdanning til barnehagelærer. - Den gang het vi Menighetspleiens barnevernsinstitutt og ble ledet av Astrid Vatne, en pionér innen barnehagelærerutdanningen i Norge fram til hun gikk av i 1980, forteller rektor Skagen. I 1954 mottok de et gavebrev fra kong Haakon oppkalt etter dronning Maud. Disse midlene gjorde det senere mulig å kjøpe tidligere Dalen blindeskole på Strindheim i 1975. I 1981 skiftet de navn til dagens Dronning Mauds Minne. - Vi har utvidet arealmassen i takt med veksten av studenter og ansatte. Siden 1994 har vi bygd på cirka 6.300 kvadratmeter nybygg, sier hun til Midtpunkt. EN GOD BARNDOM VARER LIVET UT Et dypdykk i hvordan barnehagelærerutdanningen har utviklet seg de siste 75 årene er det umulig å få plass til her, men på spørsmål om Skagen kan prøve å oppsummere utviklingen i et par setninger, er hun tydelig - Før så man nok på barn som et individ som var i ferd med å bli noe annet – et mellomstadium på veien til å bli voksen, forklarer hun. Studiesjef Mona Wærøe Langseth er enig. - I dag har vi en forståelse av at barndommen er en unik og skapende tidsramme, ikke bare en gjennomgangsfase. En god barndom legger grunnlaget for resten av livet, legger hun til. Dette reflekteres også i undervisningen på DMMH. Mens det før i tiden var én barnehagelærerutdanning, så kan studentene nå velge ulike profiler og spesialiseringer fra første studiedag. I 2016-2017 opprettet DMMH fire masterprogram innen barnehageledelse, barnehagekunnskap, spesialpedagogikk og barnekultur. - Barnedemografien er langt mer kompleks i dag enn da Menighetspleiens barnevernsinstitutt ble etablert i 1947? - Samfunnet har endret seg, ikke minst er samfunnet blitt mye mer mangfoldig og flerkulturell enn for 75 år siden. Det må barnehagen gjenspeile, fastslår Skagen. SAMHOLD I Glassgården, som forbinder den gamle hovedbygningen med nybyggene bak, haster noen studenter mot forelesning. Andre er på vei mot kantina eller lesesalen. Alix L'erario, som er i ferd med å fullføre det siste året, stopper for en kjapp prat. - Jeg trives veldig godt her. Samholdet er kjempebra, det er lite avstand mellom studenter og ansatte. Det liker jeg. Jeg har tatt noen fag på NTNU også, men der blir alt så anonymt, sier hun til Midtpunkt. 30 MIDTPUNKT

↑ EN GOD BARNDOM VARER LIVET UT. Rektor Else Berit Skagen og studiesjef Mona Wærøe Langseth lover at 75-årsdagen til DMMH skal markeres skikkelig gjennom hele 2022.

↑ SNART BACHELOR. Alix L'erario, som går siste året på DMMH, legger vekt på trivsel, samhold og et sterkt faglig miljø.

L'erario planlegger å starte på et av DMMHs masterprogram neste år. - Jeg har lyst til å se på hvordan andre land, gjerne i andre verdensdeler, organiserer barnehagene sine. Er det sammenhenger? Hva er annerledes? Jeg tror det kan bli utrolig spennende, smiler hun. FLERE MENN OG HØYERE LØNN Selv om det har skjedd endringer de siste tiårene, er fremdeles kvinneandelen på DMMH en av de største av de høyere utdanningene i Trondheim. Kun knappe 20 prosent av studentene er menn. - Det har ligget jevnt de siste årene, forklarer studiesjef Langseth. - Jobbes det med å rekruttere flere menn? - Vi ønsker helt klart å øke andelen. Blant annet arbeides det gjennom det landsdekkende nettverket Menn i Barnehagen (MIB), som retter seg mot menn som jobber eller utdanner seg for å jobbe i barnehage, sier hun. Utdanningsforbundet peker på at andelen menn i utdanningen kunne vært betydelig høyere dersom man klarte å redusere frafallet av mannlige studenter i løpet av opptaksprosessen eller i løpet av studieårets første måneder. Utdanningspolitiske grep som kvotering og kjønnspoeng har vært diskutert. - Her må vi bli flinkere. Det handler om

å øke yrkets status, mener Langseth. Lønn har i tillegg vært en sentral kampsak. For bare 15 år siden, i 2007, lå barnehagelærerne lønnsmessig på bunnen sammenliknet med andre utdanninger av samme lengde. I 2021 hadde medianlønnen til barnehagelærere gjort et byks til 534.960 kroner, og er nå på linje med mange andre bachelorutdanninger. Det viser tall fra SSB. - Det er helt avgjørende. Ikke bare for rekrutteringen – kanskje spesielt av menn – men også for at barnehagelærere blir i jobben, mener Langseth. DOKTORGRADER Det jobbes nå aktivt for å etablere en egen ph.d.-utdanning. - I dag samarbeider vi med andre for å utdanne forskere, i all hovedsak med NTNU, men vi ønsker å styrke forskningen innen barnehagefeltet ved å etablere et eget program som er spesialutviklet for barn og barnehagen. Målet er få på plass et praksisnært og forskningsbasert utdanningsløp fra bachelor, master og til og med PhD i regi av DMMH, sier rektor Skagen. BARNEHAGEHOVEDSTADEN 75-årsdagen til DMMH skal feires skikkelig gjennom hele 2022. I månedsskiftet mai/ juni blir det festuke med konserter og arran-

gementer. I oktober inviterer høgskolen til nasjonal barnehagekonferanse under headingen "Livslang leik". For å nevne bare et lite knippe høydepunkt. - Hele programmet er ikke 100 prosent spikret ennå, men vi kan love en heftig feiring, sier Langseth. Rektor er ikke snauere: - Vi skal vise at Trondheim ikke bare er teknologihovedstaden – vi er også barnehagehovedstaden, avslutter hun.

DRONNING MAUDS MINNE

• • • • • • •

Etablert som Menighetspleiens barnevernsinstitutt i 1947 Flyttet til tidligere Dalen blindeskole på Strindheim i 1975 Skiftet navn til Dronning Mauds Minne Høgskole (DMMH) i 1981 Utdanner barnehagelærere gjennom en rekke bachelorog masterprogram 1.500 studenter og 170 ansatte i 2022 Er en stiftelse med 156 millioner kroner i omsetning i 2021 Besitter en bygningsmasse på 12.000 kvadratmeter og en tomt på 30,5 mål

ÅRETS HANDELSBEDRIFT

Witro bil i førersetet Prisen ble delt ut av Danske Bank, NiT og Midtbyen Management onsdag 30. mars, og daglig leder Geir Holum mottok hederen på vegne av bedriften som eies av Wist-familien. TEKST OG FOTO: Kenneth Stoltz

ilforretningen ble etablert i 1993, og har på snaue 30 år blitt en av landets største og ledende Nissan-forhandlere, med hovedkontor Hornebergveien 2 i Fossegrenda og avdeling på Stjørdal. LANG FARTSTID Witro Bil var blant de første her i landet til å satse på elbil, og satsingen på Nissan Leaf skulle vise seg å bli et lykketreff for både den japanske bilprodusenten og for Witro Bil. Omsetning og resultat har vært sterke over

32 MIDTPUNKT

en lang periode. Tallene for 2021 viser salgsinntekter på 226 millioner kroner, med et resultat på 21 millioner og en egenkapitalandel på om lag 60 prosent. - Norge har vært et foregangsland innen elektrifisering. Teknologiskiftet som bransjen har vært gjennom, fra fossile drivlinjer til el, har bidratt til å bygge kultur og kompetanse. Vi lanserte Nissan Leaf i 2011, og det er fortsatt Trondheims mest solgte elbil gjennom tidene, understreker daglig leder Geir Holum til Midtpunkt.

↑ JURY OG PRISVINNER. Årets jury har bestått av f.v. May Britt M. Bjørnevaag (eier og driver av åtte Søstrene Grene butikker og leder for NiTs Fagråd Handel), Knut Marius Skoglund (leder bedriftsmarked Midt-Nord i Danske Bank), Berit Rian (adm. direktør i Næringsforeningen i Trondheimsregionen), og t.h. Kirsten Schultz (daglig leder i Midtbyen Management). Daglig leder Geir Holum i Witro Bil (nummer to f.h.) tar fornøyd imot rosende ord fra juryen.

De siste fem årene under ett er elbilandelen for Witros bilsalg på 91 prosent. Selskapet regner med at elbilandelen når hele 99 prosent i 2022. Av de 800 nye og brukte bilene selskapet selger årlig, er det fortsatt nye generasjoner av storselgeren Nissan Leaf, og på sensommeren ventes den nye SUV-en Nissan Arya, som allerede er forhåndssolgt i stort antall. Holum har vært med helt fra starten i 1993, og er opptatt av rekrutteringen til bransjen. I virksomheten med 33 ansatte er det en tredel i staben som startet som lærlinger i Witro Bil. DYR BENSIN TRIGGER ELBILSALGET De rekordhøye drivstoffprisene i vinter har medført at pågangen har vært betydelig den siste tiden av kunder som har bestemt seg for å bytte ut fossilbiler med el – eller å bytte ut gammel elbil med en nyere modell. Holum er derfor optimistisk på at også 2022 blir et veldig godt år for selskapet. - Nøkkelen til å drive godt innen handel er evnen til å skape gode kundeopplevelser. Vi er takknemlige for denne prisen som jeg ser på som et klapp på skulderen til våre ansatte som skaper nettopp den gode kun-

detilfredsheten, sier han. Utfordringen i dag er at det knapt er biler i utstillingslokalet å selge. Pandemi og krig skaper usikkerhet for tidspunkt for leveransene, og man sliter med å få komponenter til deler. - Ja, vi får nesten ikke tak i nok biler fra fabrikk, og vi skulle gjerne hatt inn flere bruktbiler også, bekrefter Holum, som likevel velger å se positivt på at etterspørselen er stor. Ikke minst etter Nissan Leaf, som produseres i England og fortsatt selger bra. TOK EN SJANSE - Juryen mener at Witro Bil er en meget verdig vinner av prisen Årets handelsbedrift 2021 for sin solide omsetning og gode resultater over flere år. De har også skapt mange arbeidsplasser og store verdier i regionen. Selskapet tok en sjanse ved å være tidlig ute i det store paradigmeskiftet som elbil representerte for drøyt ti år siden, og det har uten tvil vært en suksesshistorie, oppsummerer Knut Marius Skoglund på vegne av juryen for prisen. Witro Bil ønsker å gi prisbeløpet på 25.000 kroner videre til Redd Barnas hjelpearbeid i Ukraina.

OM PRISEN ÅRETS HANDELSBEDRIFT Årets handelsbedrift er et samarbeid mellom NiT og Danske Bank. Prisen ble første gang delt ut i 2006. Utmerkelsen gis ut til en handelsbedrift som har hatt en god økonomisk utvikling over tid, og som har vist evne til innovasjon og markedstilpasning. Bedriften skal ha sitt hovedkontor og/eller opprinnelse i Trondheim og ekspandere ut derfra, enten ved etablering av fysiske butikker/utsalgssteder eller ved å gjøre sine varer tilgjengelige via andre egne kanaler. Prisvinnere siste 3 år: 2020: Get Inspired 2019: Carma 2018: Lille Martine

↓ SKEPTISKE KONKURRENTER. - Jeg husker mange kolleger og konkurrenter trakk på smilebåndet da vi startet å selge elbilen Nissan Leaf tilbake i 2011. I dag ti år etter satser alle de store på elektriske drivlinjer, konstaterer Holum. Fortsatt er Nissan Leaf Trondheims mest solgte elbil gjennom tidene.

ARTIKKEL FRA SAMARBEIDSPARTNER: DANSKE BANK

Sitt rolig i båten Krig, høy inflasjon og stigende renter skaper usikkerhet – dette anbefaler vi nå. Danske Bank har ett klart råd til alle som er bekymret for sine investeringer i disse utfordrende markedsforholdene. - Sitt rolig i båten Det har på ingen måte vært enkelt å ha kapital i fond og aksjer så langt i 2022. Høy inflasjon preget aksjemarkedene i starten av året, og i tillegg har krigen i Ukraina spredd stor usikkerhet om hva som kommer til å skje videre. I utfordrende tider som dette, er behovet for

god og presis informasjon viktig. - Vårt budskap til kundene våre er at vi anbefaler å sitte rolig i båten, sier leder for Private Wealth Management i Danske Bank, Janicke Udbye Løvaas, og fortsetter: - Mange er usikre på hva de skal gjøre med investeringene sine nå, og da er det viktig å kunne gi gode faglige råd, underbygd av våre solide eksperter i banken, sier hun. Sjefstrateg i Danske Bank, Anders Johansen, har fulgt aksjemarkedet tettere enn de fleste de siste 15 årene. Han forteller at det historisk ikke har vært fornuftig å selge aksjefondene sine under geopolitiske kriser.

- Det kan oppleves som vanskelig å sitte stille i båten og ikke foreta seg noe når verdien i investeringene går ned. Mange ønsker å selge seg ut, og kjøpe seg inn igjen når situasjonen er mer avklart, men problemet er at det er svært vanskelig å time når det er lurt å kjøpe seg inn igjen, sier Johansen. - Markedet har som regel steget tilbake til høyere nivåer enn der man solgte – før man kommer seg inn igjen, legger han til. Humpete på børsen i 2022 Det er ikke bare krigen i Ukraina som har lagt en demper på aksjemarkedene så langt i 2022. Den høye in-

Janicke Udbye Løvaas, leder for Private Wealth Management i Danske Bank 34 MIDTPUNKT

flasjonen og de økende rentene gjør også at det kan bli en humpete reise for investorer på børsen i år. Danske Bank tror likevel at aksjer kommer til å være høyere om 3-6 måneder enn de er nå. Janicke Udbye Løvaas sier at de jevnlig opplyser kundene om det som skjer via nyhetsbrev, webinarer med sjefstrateg Anders Johansen og sjeføkonom i Danske Bank, Frank Jullum. - Vi ønsker å tilføre mest mulig informasjon om hendelsene i verden som kan påvirke investeringene til kundene våre, og skape minst mulig støy.

ARTIKKEL FRA SAMARBEIDSPARTNER: ADECCO

HR-lederens rolle i endring The Adecco Group gjennomførte sommeren 2021 en innsiktsundersøkelse blant 122 HR-ledere i 10 ulike land. Undersøkelsen avdekket 3 overordnede trender som sier noe om hvordan ledere framover best kan støtte sine ansatte i å lykkes på jobb, samtidig som man underbygger større strategiske mål knyttet til bærekraft, innovasjon, mangfold og digitalisering: 1. HR-lederens rolle flyttes fra «people management» til datadrevet analyse og kulturarbeid Så mange som 87 % av HRledere forventer at HR-teknologi, data og analyse vil være en sentral kompetanse for framtidens HR-rolle. På kort sikt ser trendene ut til å gå i retning av økt bruk av datadrevet analyse, mens på lang sikt synes trendene å peke på at de kreative og menneskelige kompetansene vil være mer sentralt i rollen som HR-leder. Dette signaliserer samtidig at HR-ledere forventer å bruke mindre tid enn i dag på tradisjonelle oppgaver knyttet til klassiske kjernefunksjoner innen HR som teamledelse, regulative spørsmål og compliance. Ledere forventer økt grad av automatisering av de ansattes reise inn i, og ut av, organisasjonen – særlig innen områder som kandidattiltrekking, onboarding, godtgjørelse og evaluering av ansatte.

2. De ansattes trivsel, velvære og følelser anerkjennes, men blir ikke vektlagt nok enda Dagens HR-ledere anerkjenner verdien av å adressere ansattes følelser på jobb – og de ser at den største oppsiden ved å gjøre dette er at produktivitet og prestasjon øker. Samtidig kan mye tyde på at kreativiteten og innovasjonsevnen i en organisasjon som hensyntar sine ansattes følelsesliv øker, i tillegg til at fravær og turnover reduseres. Imidlertid rapporterer ansatte et gap mellom hvordan de kunne ønske å føle seg på jobb, og hvordan de faktisk føler seg. Dette gapet synes ikke å bli adressert godt nok pr i dag; Kun 21 % av HR-ledere bekrefter at deres organisasjon vurderer de ansattes emosjonelle trivsel, mens ingen av deltagerne i undersøkelsen trener sine ansatte i emosjonell kompetanse. 3. Oppbygging etter pandemien gir mulighet for økt mangfold HR-ledere bekymrer seg for mangelen på kandidater, spesielt i et mangfoldsperspektiv. En mulig løsning som er identifisert kan være å bruke mentorordninger, re/upskilling og interncoaching til å rekruttere mer mangfoldig. HR-ledere ser også dette som en mulighet for organisasjoner til å bidra ut i samfunnet de er en del av, gjennom å tilrettelegge for at en bredere del av samfunnet kan ta del i arbeidslivet og bygge nye kompetanser og erfaringer.

MIDTPUNKT

LEDIGE STILLINGER

Næringsforeningen søker to nye kolleger!

KOMMUNIKASJONSRÅDGIVER/ INNHOLDSPRODUSENT Ønsker du en karriere i skjæringsfeltet mellom kommunikasjon, marked og journalistikk? Er du i tillegg samfunnsengasjert, uredd og ønsker å bidra til å fremme regionens næringsliv? Da vil vi gjerne snakke med deg! Næringsforeningen skal utvide teamet med en kommunikasjonsrådgiver/innholdsprodusent i 100 prosent fast stilling. Arbeidsoppgaver: • Innholdsproduksjon til Næringsforeningens kanaler – fra korte notiser til portrettintervjuer, pressemeldinger og videointervjuer • Du blir del av et kommunikasjonsteam som bidrar i hele organisasjonen både redaksjonelt og med informasjonsarbeid • Utvikling av NiTs eksisterende og eventuelle nye kommunikasjonsflater • Research for vårt næringspolitiske arbeid 36 MIDTPUNKT

•

Annonsesalg til foreningens næringslivsmagasin Midtpunkt og våre digitale flater

Kvaliﬁkasjoner: • Utdanning på bachelor- eller masternivå innen journalistikk, kommunikasjon og/eller markedsføring • Erfaring med innholdsproduksjon og redigering i digitale kanaler • Behersker ulike publiseringsverktøy – gjerne erfaring som webredaktør eller lignende • Erfaring med redaksjonell bruk av foto/ video/podcast teller positivt • Kunnskap om markedsføring i digitale kanaler Personlige egenskaper: • Samfunnsengasjement og interesse for næringsliv • Kreativ, selvstendig og løsningsorientert • God arbeidskapasitet og gjennomføringsevne

• •

Vant til å forholde deg til deadline Språksikker, teft for historiefortelling og en trygg kommunikator

Vi tilbyr: • 100 prosent fast stilling med lønn etter kvalifikasjoner og erfaring • Gode personalforsikringer og pensjonsavtale • En kollegial og sosial arbeidsplass i Dronningens gate 12, midt i Trondheim sentrum • Varierte arbeidsoppgaver • Spennende kommunikasjonsfaglige utfordringer Spørsmål om stillingen kan rettes til Kenneth Stoltz, kommunikasjonsansvarlig i NiT Epost: kenneth@nitr.no Mob.: 98 666 596 Send søknad med CV innen 9.5.22

MEDIEDESIGNER/ WEBINARPRODUSENT NiT skal styrke teamet innenfor grafisk produksjon og webinarer, og er på jakt etter deg som har en bred interesse innenfor digital produksjon. Du vil få en viktig rolle i å vedlikeholde og videreutvikle både vårt webinarstudio og produksjonen av næringslivsmagasinet Midtpunkt, for å nevne ytterpunktene. Arbeidsoppgaver: • Produksjon av promovideoer for markedsføring av større arrangementer • Opptak og redigering av webinarer samt program for lokal-TV • Produksjon av medlemsbladet Midtpunkt med seks årlige utgivelser • Utforming av digitale og trykte annonser

• • •

Håndtere organisasjonens grafiske uttrykk på interne og eksterne flater Videreutvikling av foreningens websider og digitale kanaler Bidra inn i konferanser og arrangement med planlegging og gjennomføring

Kvaliﬁkasjoner: • Relevant utdanning og/eller erfaring innen grafisk design og videoproduksjon • God kjennskap til og/eller erfaring med relevant produksjon- og redigeringsverktøy, eksempelvis Adobe CC-pakken • Kjennskap til publiseringssystem som Wordpress Personlige egenskaper: • Er en kreativ, løsningsorientert person med gode samarbeidsegenskaper • God arbeidskapasitet og gjennomføringsevne

Vi tilbyr: • 100 prosent fast stilling med lønn etter kvalifikasjoner og erfaring • Gode personalforsikringer og pensjonsavtale • En kollegial og sosial arbeidsplass i Dronningens gate 12, midt i Trondheim sentrum • Varierte arbeidsoppgaver • Gode muligheter til å utvikle deg faglig og utvide ditt profesjonelle nettverk i Trondheimsregionen Spørsmål om stillingen kan rettes til Torgeir Sølsnes, markedssjef i NiT Epost: torgeir@nitr.no Mob.: 901 57 799 Send søknad med CV til Torgeir innen 9.5.22

VÅRE HOVEDSAMARBEIDSPARTNERE:

Samarbeidspartnere Indre Fosen:

Samarbeidspartner Skaun:

Samarbeidspartnere Malvik:

Samarbeidspartner Klæbu:

Samarbeidspartnere Melhus:

Samarbeidspartnere Midtre-Gauldal:

NYE MEDLEMMER I NIT

ABACUS IT AS

Sven Runar Nilsen Daglig leder

Trygge reiser ut i skyen. Er du klar for en skyreise? Da er du på rett sted! Vår visjon er å effektivisere bedrifter gjennom digitalisering og leveranse av skyløsninger, som sikrer en effektiv og problemfri hverdag. Vi tilstreber å levere kvalitet i alle ledd, og våre konsulenter har høy kompetanse innenfor sine fagfelt. Vi er totalleverandør innenfor IT, økonomi, logistikk, HR/lønn og prosjektstyring. For våre totalkunder er det effektivt, behagelig og enkelt med ett kontaktpunkt for sine IT-løsninger.

HR FORVALTNING

NYE MEDLEMMER I NIT

CHARLOTTE AUDESTAD AS Charlotte Audestad

Daglig leder

audestad@gmail.com www.charlotteaudestad.com tlf: 988 98 844

Etter seks år i Oslo, flyttet Charlotte Audestad i 2012 tilbake til Trøndelag for å satse alt på det som står hjertet hennes nærmest: Musikken. Siden den gang har det blitt tre norskspråklige album og en rekke singler. I 2023 feirer hun ti år som plateartist, og skal markere det hele med en storstilt norgesturné. Arenaen hennes er næringslivsarrangementer så vel som konsertscener, og med sine underfundige tekster og historier bidrar hun til både latter og ettertanke.

NYHAVNA UTVIKLING AS

DMMH FOR BARNEHAGELÆRERUTDANNING

Else Berit Skagen Rektor post@dmmh.no www.dmmh.no tlf: 73 80 52 00

Dronning Mauds Minne Høgskole er en privat høyskole med 1.500 studenter og 160 ansatte. Vi er den eneste høyskolen i landet med hovedfokus på barnehagelærerutdanning. Vår ambisjon er å ligge i front når det gjelder kompetanse og engasjement til barns beste. DMMH skal gjennom praksisnær og forskningsbasert undervisning gi bachelor-, master- og videreutdanning i samsvar med de krav samfunnet setter til kvalifisert arbeid i barnehagesektoren. Høyskolen driver også utstrakt oppdragsvirksomhet for barnehagesektoren. OPTOSCALE AS

Sylvi Helland Daglig leder

Vegard Tyldum Daglig leder

Sven Kolstø Daglig leder

HR forvaltning AS er din bedrifts HR-partner innen leder- og teamutvikling, omstillingsprosesser, utarbeidelse av personalrutiner, sykefraværsarbeid og konfliktsaker. Vi bistår bedrifter med rådgivning, foredrag, kurs, bedriftsinterne seminarer og prosesser innen nevnte områder. Våre oppdrag skreddersys etter bedriftens behov. Etter mange år som HR-rådgivere i en større norsk bedrift, har vi opparbeidet oss mye kunnskap og erfaring. Vi er klare for å gi deg vår bistand!

Nyhavna Utvikling har ansvaret for utvikling og transformasjon av Nyhavna og Vestre kanalhavn. Det er store ambisjoner for området og det vil være det største og viktigste byutviklingsområdet i Trondheim på mange årtier. Området skal fylles med bolig, næring, kunst og kultur og det skal legges til rette for ambisiøse mål for klima og bærekraft. Området skal knyttes til byens sentrum og gjøre større deler av Trondheims sjølinje tilgjengelig for publikum.

OptoScale er et teknologiselskap i sterk vekst som følge av vellykket markedsintroduksjon i Norge, Canada og Skottland av sin avanserte sensorikk for overvåking og måling av laks i oppdrett. Teknologien baseres på kunstig intelligens og maskinsyn. Selskapet har 25 ansatte i Trondheim som står for produksjon, programvareutvikling samt salg og leveranse. Målsettingen til selskapet er å bidra til mer lønnsom og mer bærekraftig oppdrettsproduksjon gjennom å generere unike data fra undervannsmiljøet til fisken.

sylvi@hrforvaltning.no www.hrforvaltning.no tlf: 413 20 136

TEKNOVASK AS

vegard@nyhavna.no tlf: 915 22 600

XPLORA TECHNOLOGIES AS

sven@optoscale.no www.optoscale.no tlf: 472 54 658

ØKOLAFT AS

Kristian Pettersen Eier

Sten Kirkbak Daglig leder/CEO

Morten Krovoll Daglig leder

Teknovask AS finner du på Hofstad i Melhus. Vi er en totalleverandør innen vaskeanlegg for kjøretøy. Vi leverer bilvaskemaskiner, storbilvaskemaskiner, selvvaskeanlegg osv., i tillegg til vaskekjemikalier til alle behov. Vi utfører også service og reparasjoner på de fleste typer vaskeanlegg. Vi er i dag 6 ansatte og vi har 3 fullt utstyrte servicebiler til alle mulige oppdrag.

Xplora utvikler teknologi for å insentivere barn til å være mer fysisk aktiv og redusere skjermtid. Kampanjeplattformen vår har i senere år vært benyttet til å øke samfunnsengasjement, der fysiske skritt blir konvertert til positive samfunnsbidrag (One tree planted, Unicef, Black Girls Code, m.fl.). Nå utvides plattformen til å inspirere mennesker i hele verden til å donere skritt som finansierer en rekke bærekraftsprosjekt sammen med United Cities.

Økolaft ble startet i 2015, og har nå ekspandert. I august 2021 opprettet vi ny avdeling på Melhus. Vi leverer bolighus, hytter og andre bygg i laft, i hele Norge og Sverige. Alt fra tradisjonelt til moderne utrykk. Vi er stolt av vår lokale tilknytning, og er svært opptatt av å ta vare på miljøet og naturen rundt oss. Derfor bruker vi kun kortreiste norske materialer i våre bygg.

kristian@teknovaskas.no www.teknovaskas.no tlf: 954 40 044

sten.kirkbak@xplora.com www.xplora.no tlf: 922 03 710

morten@okolaft.no tlf: 481 99 434

Annonsere i Midtpunkt Bli sett av Trøndelags største virksomheter i næringslivsmagasinet Midtpunkt! Midtpunkt sendes gratis til Næringsforeningens 1.850 medlemsbedrifter og til andre sentrale beslutningstakere i samfunns- og næringslivet. 85 prosent av magasinets 12.000 lesere har lederansvar i sin virksomhet – det gjør Midtpunkt til en målrettet annonsekanal.

MIDTPUNKT 2022

VEILEDENDE FORMATER OG PRISER

UTGIS

ANNONSEFRIST

FORMATER

PRISER

Nr. 3 1. juni

juni

1/1 bakside (210 x 250):

20.000,-

Nr. 4 1. august

august

1/1 side, side 2:

20.000,-

Nr. 5 1. oktober

oktober

1/1 helside:

19.000,-

Nr. 6 1. desember

desember

2/3 side:

13.000,-

1/2 side:

10.000,-

1/3 side:

7.000,-

1/4 side:

6.000,-

1/6 side:

4.000,-

KONTAKTINFO ANNONSESALG: Anne Grethe Smistad Lein Salgs- og medlemsansvarlig 920 48 970 / annegrethe@nitr.no

Det gis 15 prosent rabatt ved 2-3 innrykk, og 20 prosent rabatt ved 4-6 innrykk. Alle priser er ekskl. mva.

ANNONSEFORMATER

1/2 side

1/4 side

1/1 helside

210 x 148 mm

210 x 74 mm

210 x 297 mm

2/3 side

1/3 side

1/6 side

130 x 297 mm

70 x 297 mm

70 x 148 mm MIDTPUNKT

Returadresse: Næringsforeningen i Trondheimsregionen Postboks 778 Sentrum 7408 Trondheim

Ønsker du nye utfordringer i et selskap i utvikling og vekst?

Hvem er vi? E. K. Revisjon AS er et statsautorisert revisjons- og rådgivningsselskap med kontorer i Trondheim og Namsos. Selskapet eies av Ingebrigt Eidsmo og Kjell Tore Kirketeig, som begge er utdannet statsautorisert revisor og har lang erfaring fra bransjen. I dag er vi elleve erfarne ansatte med bred kompetanse og erfaring fra ulike aktører i bransjen, og betjener en portefølje på rundt 350 kunder. Vi er i stadig vekst og søker etter nye ansatte. Hva kan vi tilby deg? Hos E.K. Revisjon får du jobbe med prosjekt innenfor mange ulike bransjer, tilpasset dine kvalifikasjoner og interesser. Vår kundeportefølje gjenspeiler næringslivet i Midt-Norge, alt fra mindre virksomheter til større konsern. Vi er opptatt av å ha dyktige medarbeidere som trives, og har etablert et variert tilbud til ansatte med ulike sosiale aktiviteter. Det skal være gøy å være på jobb samtidig som at vi skal levere tjenester av høy kvalitet til våre kunder. Vårt arbeid skal gi brukeren av den finansielle rapporteringen økt tillit og skape merverdi for kunden. Gjennom en helhetlig tilnærming til revisjonsprosessen, hvor man i stor grad selv får styre prosessen, kan vi tilby gode utviklingsmuligheter kombinert med fleksibilitet i egen arbeidshverdag. Samtidig blir du del av en dynamisk og resultatorientert kultur preget av inkludering og samarbeid. Du får jobbe i topp moderne lokaler på Pirsenteret, med fantastisk utsikt. Vitilbyr selvfølgelig konkurransedyktige betingelser. Interessert? Hvis dette er av interesse for deg, håper vi at du går inn på vår hjemmeside på www.ekrevisjon.no for mer informasjon. Kontakt oss gjerne for en uforpliktende prat. Kjell Tore Kirketeig ; 952 61 418 kjell.tore@ekrevisjon.no

VIDEREUTDANNING i Trondheim 2022

HVORFOR VIDEREUTDANNING PÅ BI? Føler du at det du lærte på skolen ikke holder lenger? Ute etter en faglig oppgradering? Eller vil du kanskje lære mer om noe du brenner for? I våre moderne lokaler, sentralt plassert på Brattørkaia, møter du engasjerte forelesere og et aktivt studentmiljø. Vi inviterer foredragsholdere fra næringslivet inn i klasserommet og alle våre kurs kan kombineres med jobb. Ifølge vår studentundersøkelse velger BI-studenter videreutdanning for å få et karriereløft, personlig utvikling eller for å øke egen kompetanse. Det viser seg også at våre studenter er fornøyde kunder!

KURS PÅ BACHELORNIVÅ: Sikkerhetsledelse – Oppstart 21.09 Logistikk og markedsføring – Oppstart 12.09 Ledelse i teori og praksis – Oppstart 28.09 Innovasjon og strategi for ledere i SMB – Oppstart 19.10 Digital forretningsforståelse – Oppstart 11.10 Styrekompetanse – Oppstart 17.10 Prosjektledelse 1 – Oppstart 03.10 Med forbehold om datoendringer.



Prosjektledelseskursene har gitt meg god faglig påfyll innen prosjektledelse, og jeg har fått god inspirasjon til å tenke nytt og annerledes i min daglige jobb som prosjektleder. Jeg vil nok prioritere noe annerledes i min arbeidsverdag i fremtiden. Kombinasjon av tidligere erfaring og læring av mye nytt gir en god trygghet i hverdagen. Terje Løvseth, Prosjektleder NCC Building Norge

9 av 10 mener karrieremulighetene har styrket seg som et resultat av videreutdanningen de tok på BI – og like mange vil anbefale andre å studere hos oss.

KURS PÅ MASTERNIVÅ: Consulting – Oppstart 03.10 I dette masterprogrammet utvikler du deg som rådgiver og leder, med verktøy for å fremskaffe og vurdere informasjon, initiere nye ideer, meninger og synsvinkler. Emneoversikt: • Konsultasjonsprosessen • Diagnoser og metoder • Intervensjonsstrategier • Coaching • Studietur til Venezia



Consulting har gitt meg verktøy og perspektiv til å se, og i større grad forstå situasjoner jeg møter i arbeidslivet, som gjør meg til en bedre rådgiver og leder i hverdagen. Det var veldig tilfredstillende å gå et program som har gitt meg kompetanse til å utvikle meg som person, leder og rådgiver. Kjell Petter Eidsvik, HR og kommunikasjonsdirektør - 4Service Gruppen AS

Visste du at over halvparten av våre studenter får deler eller hele studiet dekket av arbeidsgiver? Kontakt oss for tips om hvordan du får arbeidsplassen med på å finansiere videreutdanningen din!

KONTAKT OSS Jeg er klar til å svare på spørsmål om etter- og videreutdanning og hvilke muligheter du har igjennom Handelshøyskolen BI. MORTEN SOLHEIM Telefon: 932 58 880 E-post: morten.solheim@bi.no

bi.no/trondheimvidere

Midtpunkt 2-2022

Articles inside

JUBILANTEN

SAMARBEIDSPARTNER: ADECCO

SAMARBEIDSPARTNER: DANSKE BANK

LEDIGE STILLINGER

ÅRETS HANDELSBEDRIFT

HUMANKAPITAL

KULTURNÆRING

HUMANKAPITAL

HUMANKAPITAL

NIT MENER

HUMANKAPITAL

HUMANKAPITAL

HUMANKAPITAL

MAT OG DRIKKE