Origo - om vitenskap, skapelse og etikk. Nr 157, Vinter 2023.

om, vitenskap, skapelse og etikk

Nr 157, vinter 2023

om vitenskap, skapelse og etikk

Professor Lennox runder 80 år

• Intervju med geolog ved NTNUskabelse.dk •nr 151, Kodebiologi bioCosmos.no desember 2020 • Er Gud fiende av fornuft og vitenskap? • Pascal 400 år

ORIGO

- om videnskap, skapelse og etikk

Innhold nr 157, vinter 2023 Edens hage i det høye nord / Steinar Thorvaldsen Vi har stadig ikke begreb skabt om, hvordan livet opstod / James Tour Geologiprofessor ved NTNU: Fossilene som skal vise menneskets avstamning er fiksjon / Asgeir Sæbø Forskningen om menneskets opprinnelse / Redaksjonen Origo Kan bare vitenskap gi oss kunnskap? / Asbjørn Berland Er Gud fiende av fornuft og vitenskap? / John Lennox Fast grunn eller fri flyt? – om verdens ultimate virkelighet / John Lennox Tanker om den uendelige – om Blaise Pascal ved 400 års jubileet / Steinar Thorvaldsen Ny forskning avdekker cellenes digitale verden / Steinar Thorvaldsen Spændende ny lærebog i biologi for gymnasiet / Redaksjonen Origo Boganmeldelse: Vi tror på Himlens og Jordens skaber. Tre syn på skabelse og videnskab / Holger Daugaard Abonnement og bestillinger: Norge: knu-saga@online.no Danmark: abonnement@skabelse.dk Redaktør dette nummer: Steinar Thorvaldsen. bioCosmos.no

skabelse.dk

ISSN 0109-6168

nr 157, desember 2023

ORIGO

- om vitenskap, skapelse og etikk

Nytt og gammelt Vinterens nummer av Origo inneholder både helt ferskt stoff og mer utdypende analyse av tema vi før har behandlet. Vi begynner helt på toppen av den skandinaviske halvøy, der vi har møtt Arild Wiltmann Kero. Han er ukjent for de fleste, men har utviklet et effektivt landbruk i arktisk klima på 70 grader nord basert på egen tenkning. Videre har vi en artikler av professor James Tour som er verdensledende innen sitt fagområde innen kjemi. Deretter kommer et ganske sensasjonelt intervju med Allan George Krill, som er professor i geologi ved NTNU i Trondheim, og har sjekket ut fossilene som angivelig skal vise menneskets avstamning.

Vi har også god plass til artikler av John Lennox, som er godt kjent innen sine fagfelter over det meste av verden. Professor Lennox har nylig feiret 80 år og er fortsatt aktiv. Etter planen skal han delta ved konferansen Nordisk FEUER nær Oslo i mars 2024. I Origo ble vi tidlig klar over både kapasitet og kompetanse hos Lennox, og vi fikk han med på flere seminarer både i Danmark og Norge.

Vi har bidratt aktivt for å få oversatt og utgitt hans bøker. En biografi ventes snart fra hans hånd.

I bladet markerer vi også at det er 400 år siden Pascal ble født.

Steinar Thorvaldsen (hefteredaktør)

PS: På bokfronten har vi i Origo nylig sluppet nye bøker både i Danmark og i Norge.

Neste år Abonnenter i Danmark betaler som tidligere en kontingent på DKK 250,Støttepartnere i BioCosmos Norge bidrar med NOK 300,- (eller mer) per år.

ORIGO Kontingent/Støttepartner i 2024 kan betales som følger (betal gjerne i dag): Danmark: • Kontingent er 250 DKK • Betaling via Betalingsservice er mulig. Der kommer et girokort tilsendt omkring årsskiftet.

• MobilPay/MyShop til Origo på nr. 94642 Norge: • Støttepartner for BioCosmos er 300 NOK • Betaling til bladets konto 1503 0218210. Husk å oppgi navn, adresse og e-posten din!

• VIPPS til bladet Origo på vipps nr. 13429. Husk navn og adresse. bioCosmos.no

skabelse.dk

nr 157, desember 2023

ORIGO

- om vitenskap, skapelse og etikk

Edens hage i det høye nord Steinar Thorvaldsen Tromsø

Arild Wiltmann Kero er fra Varangerbotn i Finnmark, helt nord i Norge. Der driver han som sauebonde sammen med sin kone Ann-Elise. De har funnet ut hvordan man oppnår bedre resultater enn de fleste andre sauebønder, selv i et hardt klima med lange vintre og mørketid. Hvordan kan dette være mulig?

Arktisk Ofte må man lete litt for å oppdage stedets gjestfrihet. Før Arild startet med sau, var han ivrig jeger og drev butikk-kjede som solgte jaktvåpen og ammunisjon. Men etter en spesiell opplevelse i livet, la han ned våpnene sine. Dette er nå over 25 år siden. Da bestemte han seg for å starte som sauebonde i hjembygda. Han begynte med sauedrift i arktiske omgivelser og et stort beiteland på hele 50 kvadratkilometer.

Stedet hans oppe i nord er preget av lite trafikk, frisk luft og fantastisk natur. Man lever tett på skaperverket. Samtidig kan man være selvforsynt og drive med egenproduksjon fra naturen. Og hvordan har han klart det?

Arild forteller at han fort fant ut at det er viktig med trivsel for dyrene. Han ble overbevist om at dette har stor innvirkning på kvaliteten både på kjøtt og skinn. Derfor bestemte han seg for noe som var ganske bioCosmos.no

skabelse.dk

Origo nr. 157, desember 2023

Arild steller med sauene som går fritt hele året. Foto: Eivind Tveter, Dagen

uvanlig, nemlig å la sauene gå fritt ute hele året. En av metodene ble da å sette ut en stor mengde høyballer på vinteren, som sauene så kan spise av døgnet rundt. De kan også gå inn i og ut sauefjøset slik de selv føler behov for. Dette var en god metode; flokken er nå på ca. 740 dyr med smått og stort.

Sauen tilpasser seg både kulden og været i nord. Lammene viste seg å bli både større, flere og sunnere enn i sør. Han oppnår faktisk bedre resultater enn de fleste, også de som har sin sauedrift i et mildere klima.

«Dekket bord» Dette forklarer han slik: Resultatene kommer av driftsopplegget. Altså ved å drifte på sauenes naturlige levemåte. Frihet, spise når en vil og ikke til faste foringstider, klø seg ved behov under en krokebjørk, legge seg ned når det passer. Flokkstrukturen, dvs. rangordningen er naturlig oppgjort fordi terrenget gir god plass. Og mye frisk luft. Alt dette gir stor trivsel, som igjen gir et bra produkt. Med disse gode resultatene valgte de å starte med nybygg i 2016 for produksjon og salg av kjøtt, skinn, garn og ull. Og om alt går etter planen, blir det utvidelse med servering. De to vil skape matopplevelse i fine lokaler med nærhet til fugler og dyr.

Det som mange ikke vet, er at sauedrift langt mot nord er mer ideelt enn f.eks. i Sør-Norge. Dyrene bruker ca. en måned kortere beitetid for å oppnå samme slaktevekt sammenliknet med sørpå. Dette kommer av klima/temperatur, og dernest sol døgnet rundt. Sommerhalvåret med midnattssol gjør beiteplantene mer næringsrike, med høyere innhold av sukkerarter. Næringen blir mer konsentrert når plantene vokser langsommere. I tillegg kan dyrene beite døgnet rundt. Og tenk, sier Arild, alt dette har Vårherre lagt i hendene våre her nord. Dyrene kommer til et dekkede bord.

Det samme kan vi også se på elgen: Den er faktisk større nordpå.

Utmarksbeitet blir ikke gjødslet, her er ingen inngrep i naturen. Alt vokser seg kraftigere år for år, uten menneskelig tilførsel av noe slag. Det ville vært problemer med å få så bra resultat om han skulle hatt bioCosmos.no

skabelse.dk

Origo nr. 157, desember 2023

dyrene på innmark om sommeren. Engen ville da bestå av få typer planter, i tillegg måtte man fornye og kalke år om annet, og hvert år tilføre gjødsel. I utmarka derimot er det mange forskjellige beiteplanter og urter som utvikler seg ved den naturlige gjødslingen sauene selv sørger for. På denne måten vil dyrene alltid finne hvor de mest næringsrike er til enhver tid. Altså hele tiden kunne plukke det beste. På innmarken blir alt modnet stort sett samtidig.

Disse gode erfaringene ga ham den frimodige ideen å endre e-postadressen sin til: arild@dengodehyrde.no.

Nå i høst har de våget å kjøpe inn 29 ungkuer (kviger). Disse skal driftes som sauene, altså foring ute med muligheter for å komme seg inn ved behov. De skal også på utmarksbeite til sommeren I Edens hage. Lengst mot nord, i midnattssolens land, der Ann-Elise og Arild ønsker velkommen!

Foto: Eivind Tveter, Dagen

Nord Se oftere mot nord.

Gå mot vinden, du får rødere kinn.

Finn den ulendte stien. Hold den.

Den er kortere.

Nord er best.

Vinterens flammehimmel, sommernattens solmirakel.

Gå mot vinden. Klyv berg.

Se mot nord.

Oftere.

Det er langt dette landet.

Det meste er nord.

Rolf Jacobsen i diktsamlingen Nattåpent (1985)

bioCosmos.no

skabelse.dk

Origo nr. 157, desember 2023

ORIGO

- om videnskab, skabelse og etik

Vi har stadig ikke begreb skabt om, hvordan livet opstod James Tour Professor Rice University i Houston, Texas.

James Mitchell Tour er en amerikansk kemiker og med speciale i nanoteknologi. Han er professor i kemi, professor i materialevidenskab og nanokonstruktioner og professor i computervidenskab ved Rice University i Houston, Texas. Han har arbejdet ved University of South Carolina og fungeret som gæsteforelæser ved Harvard University. Tour har publiceret mere end 700 forskningsartikler og har del i mere end 130 patenter.

Organismer har veldefinerede molekylære sammensætninger, redoxpotentiale via membraner og metabolske stier. Alt dette er en realitet i den ganske særlige tilstand, vi kalder ”liv”.

Kemien er bedøvende ligeglad med, om noget er levende eller ej. Man har aldrig set molekyler, der ikke allerede indgår i en størrelse af biologisk oprindelse, ”udvikle” sig i retning af liv. Aldrig.

Organismer er i stand til at udnytte kemiske størrelser til deres egne formål, men man har aldrig set kemiske størrelser samle sig til en organisme. Inden for forskningen i livets oprindelse forsøger man til stadighed at frembringe de stoffer, livet har brug for, og få dem til at samle sig til noget, de ifølge deres natur er helt fremmede for. Og uanset hvor ihærdigt forskerne har forsøgt sig, er det i fravær af allerede eksisterende liv aldrig lykkedes at få molekyler til at samle sig til en levende celle eller til noget, der har bare den fjerneste lighed med en sådan celle. Trods den overdrevne begejstring, der ofte kommer til udtryk i pressen, er enhver syntetisk frembragt, molekylær struktur, der fremføres som ’celleagtig’, i realiteten milevidt fra at udgøre en celle. Dette kan selvfølgelig ændre sig i fremtiden, men der er ingen udsigt til, at det vil ændre sig, hvis forskningen fortsætter i det nuværende spor. Videnskaben har ingen data, der peger i retning af, at molekylær ’evolution’ kan frembringe liv. Forskerne er stadig på bar bund.

Vildledt af forskernes påstande Mange forskere og professorer, som ikke er en del af inderkredsen omkring forskningen i livets oprindelse, er blevet vildledt af denne forsknings påstande og den efterfølgende presseomtale til at tro, at vi ved meget mere om livets oprindelse, end det faktisk er tilfældet. Dette har haft indflydelse på højeste bioCosmos.no

skabelse.dk

Origo nr. 157, december 2023

plan inden for det biologisk-videnskabelige etablissement, hvor selv visse professorer er tilbøjelige til ikke at skelne mellem spørgsmålet om livets oprindelse og spørgsmålet om livets efterfølgende udvikling.

Forvirringen i videnskabelige kredse er næsten lige så stor som i Darwins præbiotiske ”varme, lille dam”.

To tredjedele af et århundrede efter Miller-Urey eksperimentet i 1952, hvor man observerede dannelsen af racemiske aminosyrer ud fra mindre molekyler ved hjælp af en elektrisk udladning, er vi ikke kommet et skridt nærmere til at frembringe liv fra små molekyler – eller molekyler af nogen art for den sags skyld – end vi var i 1952. Man kan faktisk argumentere for, at forskningen i livets oprindelse famler endnu mere i blinde i dag end i 1952, eftersom der siden da er opstået flere spørgsmål end svar, og den omfattende nye viden om cellens kompleksitet voldsomt har forøget udfordringen for denne forskning.

Harold Urey (1893-1981)

Fremgangen inden for andre områder Lad os et øjeblik dvæle ved, hvor store fremskridt der er gjort inden for andre forskningsfelter på de syvogtres år, der er gået, siden Miller-Urey eksperimenterne: menneskets rejser i rummer, satellitforbindelser, afkodning af DNA’et og kortlægning af dets genetiske virkemåder, automatiseret peptid og nucleotid syntese, beskrivelse af molekylære strukturer, produktion af siliconbaseret elektronik, integrerede kredsløb og internettet for nu bare at nævne nogle af disse fremskridt.

Til sammenligning har forskerne i livets oprindelse ikke gjort nogen fremskridt overhovedet, hvad angår de helt centrale spørgsmål vedrørende livets formodede opståen af uorganisk materiale. Efter to tredjedele af et århundrede er man ikke fremkommet med andet end flere hypoteser om, hvordan livet måske kan være opstået – hypoteser, der i virkeligheden bare illustrerer, at livet sandsynligvis slet ikke er opstået af uorganisk materiale. Intet, der bare ligner en syntetisk cellestruktur, er opstået af dens enkelte dele, og slet ikke en celle. Det er man slet ikke kommet i nærheden af.

Maskiner i evig bevægelse I 1775 afviste det franske akademi i Paris at modtage flere forslag til maskiner, der kunne bevæge sig i al bioCosmos.no

skabelse.dk

Origo nr. 157, december 2023

evighed; ingen af maskinerne holdt, hvad de lovede. Ingen vidste hvorfor – en veludviklet videnskab om termodynamik, som giver os den teoretiske forklaring på, hvorfor en perpetuum mobile er en umulighed, kom først til næsten hundrede år senere. Den praktiske erfaring var imidlertid, at alle maskiner før eller senere gik i stå. I dag har vi brug for en tilsvarende akademisk afvisning af ethvert forslag til, hvordan organisk liv er opstået af uorganisk materiale, for ligesom med evighedsmaskinerne er der ingen forslag, der holder, hvad de lover. I stedet burde vi forske i, hvorfor det er umuligt for forskningen at frembringe liv. Der er ingen tvivl om, at liv er en mulighed, for i modsætning til maskiner i evig bevægelse er vi omgivet af funktionsduelige eksempler. Hvis vi skal erhverve os en forståelse af livets oprindelse, er der imidlertid brug for en helt anden videnskabelig tilgang til spørgsmålet.

Derfor vil jeg gerne rette følgende appel til alle forskere i livets oprindelse: Træd et skridt tilbage og prøv nøgternt at vurdere, hvad man hævder på dette område, hvordan det rent faktisk forholder sig, hvor stillestående det hele er i forhold til andre forskningsfelter, og menneskers forvirring eller fejlopfattelse vedrørende spørgsmålet om livets oprindelse. Mange af forskerne på området er fremragende videnskabsmænd. Voldsomt overdrevne påstande om forskningens fremskridt og stade, fremført med en forbavsende selvsikkerhed, og pressens forenklede og vildledende referater af disse påstande har imidlertid indgivet offentligheden massive vrangforestillinger om, hvad vi ved - og især, hvad vi ikke ved - om livets oprindelse.

Litteratur The Mystery of Life’s Origin: The Continuing Controversy.

Uddrag fra kap. 13. Discovery Institute Press, 2020.

Oversat af Helge Hoffmann

James Tour har mange foredrag og debatter på nettet

bioCosmos.no

skabelse.dk

Origo nr. 157, december 2023

ORIGO

- om vitenskap, skapelse og etikk

Geologiprofessor ved NTNU: Fossilene som skal vise menneskets avstamning er fiksjon Asgeir Sæbø Cand.Scient og daglig leder Innolipid AS, Ålesund

Professor i geologi ved NTNU i Trondheim, Allan George Krill, har lenge interessert seg for menneskets avstamning. Da han kom over hypotesen om «The Aquatic ape» som blant annet David Attenborough er talsmann for, mente han at den var en mer sannsynlig modell for menneskets utvikling enn den som foreleses for dagens studenter. Allan Krill som ikke er redd for å gå sine egne veier, utviklet sin egen variant av «vannape» hypotesen; om hvordan mennesket kunne ha utviklet seg på en øy utenfor Afrikas kyst. Dette arbeidet medførte at han måtte sette seg grundig inn i de data som er publisert på menneskets fossiler. Vi besøkte Allan på hans institutt for å høre hva hans konklusjon ble på denne granskingen av fossiler fra tidlige mennesker.

Ateist som vil ha frie tøyler når han forsker Allan legger, som ateist, til grunn for sin forskning at det ikke er noen Gud som har skapt mennesket. Han viser oss inn på sitt kontor og hyllene er fulle av litteratur om geologi, fossiler og klassikere om menneskets avstamning. Allan virker ikke særlig opptatt av å bli akseptert i fagmiljøer, og på spørsmål om han er bekymret for å gå glipp av forskningsmidler ved å ikke følge opplest og vedtatt vitenskap er svaret et klart nei. Hans forskning er i stor grad dekket av hans professorlønn. Ære og berømmelse kan han godt være foruten, i hvert fall så lenge han lever. Han vil gå ditt sporene leder han uten å bli forstyrret av oppstyr i medier eller press fra forskningsmiljøer.

Og han er ikke redd for å spissformulere sitt budskap etter å ha satt seg grundig inn i litteraturen om menneskelige fossiler. Den over hundre år gamle historien om menneskets utvikling på savannene i Afrika er en historisk roman-fiksjon. Mange av detaljene er diktet bioCosmos.no

skabelse.dk

Origo nr. 157, desember 2023

opp for å gjøre historien opplysende, interessant og troverdig for leserne, og som en motvekt mot uvitenskapelig kreasjonisme.

Lucy I tur og orden tar Allan for seg de klassiske funnene av humane fossiler fra Øst-Afrika. Det er der det må letes, fordi klimaet i Vest-Afrika er for fuktig til at skjeletter kan bli bevart.

Fossiler etter sjimpanser og gorillaer finnes ikke. Men den som leter han finner tydeligvis, og gjerne kort tid før hele ekspedisjonen går mot slutten og bevilgningene er oppbrukt. Slik var det i hvert fall med «Lucy» funnet av Prof. Donald C. Johanson ved Hadar i Afrika på tampen av 1974 sesongen. Også året før ble det gjort et funn rett før sesongen var i ferd med å ende som fiasko. Geologen Jon Kalb som var i leieren til Prof. Johanson og hans assistent Tom Gray den dagen funnet ble gjort, har i sine memoarer uttrykt at han fikk en fornemmelse av at noe muffens forgikk den dagen. Funnet som var et overflate-funn (i seg selv nokså ulogisk for et angivelig svært gammelt skjelett) tyder på at assistenten Gray hadde plassert ut delene kort tid før de ble funnet. Hele historien bringer tankene inn på Piltdownmannen, en «missing link» som ble funnet i England i 1912 og som 40 år senere ble bevist å være et fabrikkert falskneri som amatørarkeologen Charles Dawson stod bak. (Java-mannen fra 1891 og Pekingmannen fra 1930-årene er to andre tvilsomme missing link som det ikke snakkes høyt om lenger.) Det var fluor-datering som til slutt felte Piltdownmannen etter 40 «gode» år og flere hundre vitenskapelige artikler.

Man skulle tro at fluor-datering, C-14 datering eller søk etter DNA-spor ble innført etter slike skandaler, men slike initiativ mangler, angivelig fordi det krever at små biter av fossilene må ofres for analyser.

Fotavtrykk i Tanzania og fossiler fra Kenya Fra Lucy går vår «fossilreise» sammen med professor Krill videre til fotavtrykkene som ble funnet ved Lateoli i Tanzania i 1978. Sporene skulle angivelig være 3.2 millioner år gamle og funnet ble først publisert av Mary Leakey og prof. Richard Hay i Nature i 1979. Allerede før uavhengige forskere fikk tilgang til funnet ble de dekket av jord og en steinrøys for at de skulle bli godt bevart. Prof. Krill mener, etter en grundig studie av artiklene om funnet, at dateringen ikke holder mål. bioCosmos.no

skabelse.dk

Origo nr. 157, desember 2023

Det neste av «de fire store» som menneskets fossilrekke bygges på er «Turkana Boy» fra Kenya som ble funnet i 1984 og klassifisert som «Homo Erectus». Heller ikke dette funnet mangler sine merkelige sider. Funnet ble gjort av Kamoya Kimeu, assistenten til Leakey, og beviselig dyktig til å gjøre sensasjonelle funn av fossiler. Han sa selv ved flere anledninger at fossilene talte til han på et mystisk språk. Fossilene kunne ikke dateres med fluor-testing eller C-14 eller DNA fordi de ble behandlet med et forsterkende plastmateriale (vinyl acetatløsning).

Little foot Til slutt må vi også innom «Little-Foot» fra kalksteinhulen Sterkfountain Cave i Sør-Afrika.

Denne hulen benevnt «menneskets vugge», er en attraksjon som besøkes av mange grupper med turister daglig året rundt. Kalksteinhulene i området har blitt til ved at vann har vasket ut huler i bakken. Gjennom åpninger på toppen har dyr og kanskje mennesker falt nedi, omkommet og blitt preservert med dryppende kalkvæske. I 1920-årene ble noen av områdene sprengt ut, og beinrester som ble liggende strødd i området ble etter hvert interessante som suvenirer for besøkende. I 1970-årene ble en del beinmateriale samlet til Wits Universitetet. I 1994 fant paleoantropologen Ronal J. Clarke noen bein som lignet bein fra en menneskefot.

Tre år senere fant han mer av samme typen. Vanligvis er ankelbein fra menneskelige fossiler manglende og Clarke innså at med disse beina som utgangspunkt kunne et mer komplett Australopithecus skjelett en noen gang før legges fram. Så de fortsatte iherdig til de fikk satt sammen et nokså komplett skjelett. Beskrivelsen av arbeidet og bildematerialet Clarke har lagt fram (kan finnes på Youtube) virker ikke særlig troverdige for en fagmann.

Skepsis er ikke akseptert Vanligvis innen vitenskapelige forskning, vil data og funn bli gjort tilgjengelig for gransking og nye tester av uavhengige forskere, men slik praksis ser ut til å være fraværende innen paleoantropologien. Faktisk er det ansett uprofesjonelt og uhøflig om en paleoantropolog antyder at et funn kan være falskneri. I dag har vi DNA som verktøy når antropologer studerer menneskets evolusjon. Det er på tide med en ny gjennomgang av disse renommerte fossilene som ble satt sammen for å vise menneskets avstamning, som en motvekt mot en uvitenskapelig kreasjonisme. Den som er interessert å gå mer i dybden på dette stoffet kan lese Allans artikkel fra 2020: «The story of human evolution is based on fictional fossil evidence.»

Asgeir Sæbø og Allan George Krill på NTNU

bioCosmos.no

skabelse.dk

Origo nr. 157, desember 2023

ORIGO

- om vitenskap, skapelse og etikk

Forskningen om menneskets opprinnelse Origo Redaksjonen

Det er lansert mange teorier og modeller om menneskets opprinnelse. Nylig er det utgitt en tverrfaglig oversiktsartikkel som samler argumentasjonen som finnes, både den som er basert på teologi og på naturvitenskap.

Artikkelen er skrevet av Casey Luskin som er geolog og har sin PhD i geologi ved Universitetet i Johannesburg, og sin mastergrad i geovitenskap fra Universitetet i California, San Diego.

Luskin sammenstiller de forskjellige skapelsessyn og deler dem opp i 8 hovedgrupper. Hver av de 8 gruppene tildeles poenger bestemt av et tverrfaglig system med tre fagfelter, slik det synliggjøres i figuren under: teologi (Blått), tradisjonell vitenskap (Orange) og annen vitenskap (Grå).

Det totale grunnlag for hver av de 8 modellene bestemmes ut fra samlet poengsum, slik det vises i figuren. De 4 modellene til venstre vurderer Luskin som Darwinistiske evolusjonsmodeller, mens de 4 til høyre er Ikke-darwinistiske designmodeller. Artikkelen er en forskningsartikkel som også er vurdert av andre forskere innen fagfeltet: Casey Luskin (2023). Comparing Contemporary Evangelical Models Regarding Human Origins.

Religions, 14(6).

Casey Luskin hjemmeside: https://caseyluskin.com/ bioCosmos.no

skabelse.dk

Origo nr. 157, desember 2023

ORIGO

- om vitenskap, skapelse og etikk

Kan bare vitenskap gi oss kunnskap?

Asbjørn Berland Lektor og daglig leder i BioCosmos Bryne, Norge

“Jeg tror bare på det vitenskapen sier!”

“Jeg tror bare på det som er bevist!”

- Har du noen gang hørt slike ting bli sagt? Det kan høres intelligent ut. Vi ønsker jo ikke å være noen som følger overtro eller er uvitenskapelige. Men stemmer slike utsagn? Er det bare vitenskap som kan gi oss sann kunnskap?

Vi mennesker er avhengig av kunnskap. Uten å vite noe kan vi faktisk ikke fungere i samfunnet. Derfor er det viktig å spørre seg hvor vi kan få denne kunnskapen fra?

Er det bare fra vitenskapen, eller finnes det andre kilder til kunnskap?

Tre grunner til at det finnes andre kilder til kunnskap enn bare vitenskap 1.Vi tror allerede på ting som ikke vitenskapen sier oss Hvordan vet du at rasisme og voldtekt er galt? Fordi vitenskapen sa det til deg? Nei, selv ikke selvsagte moralske sannheter er noe vitenskap kan bevise. Dette er noe vi vet er sant. Og hvorfor vet vi at det er galt å drepe og å lyve? Ut fra et kristent verdensbilde gir det mening at alle mennesker vet slike grunnleggende moralske sannheter fordi vi er skapt i Guds bilde. Paulus sier i Romerbrevet at loven er skrevet i våre hjerter.

Noen vitenskapsfolk, som for eksempel Richard Dawkins, hevder at vitenskapen har vist oss at vi bare er et resultat av en utvikling og at ingen Gud står bak. Da blir det også nærliggende å tro at det vi kaller rett og galt bare er noe vi har kommet frem til fordi det er nyttig for vår arts overlevelse.

Det som ofte skjer når noen hevder at bare vitenskap kan gi oss kunnskap er at spørsmål om rett og galt blir mindre viktig. For vi kan jo egentlig ikke vite om noe er rett og galt, ut fra en slik tanke. Så man reduserer moralen til noen få, helt grunnleggende regler, fordi det er nyttig.

Er vi skapt i Guds bilde gir det mening at vi har en samvittighet, en følelse av rett og galt. Rett og galt blir da ikke bare et spørsmål om hva som er nyttig. Holocaust var fullstendig galt, uavhengig av hvor “nyttig” det kunne ha vært for nazistene. Kristen tro gir oss altså bedre grunner til å tro at det finnes moralske sannheter enn at de bare er nyttige for oss. bioCosmos.no

skabelse.dk

Origo nr. 157, desember 2023

Når vi intuitivt vet at noe faktisk er rett og at noe faktisk er galt, viser dette oss også at det må finnes viktige sannheter som vitenskapen ikke kan gi oss. Det finnes kunnskap vi kan tilegne oss utenom vitenskapen, og denne muligheten peker på en lovgiver.

2. Det er selvmotsigende å si at bare vitenskap kan gi oss kunnskap En selvmotsigelse er en påstand som inneholder uforenlige elementer, som gjør at påstanden ikke kan være sann. Hvis vi sier noe som motsier seg selv må det vi sier altså være feil. Påstanden om at bare vitenskap kan gi oss kunnskap er en slik selvmotsigelse. Hvorfor? Fordi påstanden i seg selv ikke er vitenskapelig, samtidig som den hevder at bare vitenskap kan gi oss kunnskap.

Det er ikke mulig å bevise vitenskapelig at bare vitenskap kan gi oss kunnskap. Dette er heller en filosofisk påstand. Vi kan kalle påstanden for scientisme. Blant filosofer og andre som prøver å tenke grundig over slike ideer er det i økende grad en enighet om at scientisme gir dårlig mening. Blant de som ikke har tenkt så mye er det derimot bedre grobunn for slike ideer. På samme måte som en giftig plante virker slike ideer gode og fristende ved første øyekast, men undersøker man nærmere ødelegger de.

Hvis man påstår at bare vitenskap kan gi oss kunnskap eller sannhet, kan vi altså ikke stole på at denne påstanden er sann, fordi den ikke er vitenskapelig. Sier man at det er mulig å finne kunnskap både gjennom vitenskap og på andre måter unngår man å motsi seg selv, samtidig som man da får rom for at det eksisterer moralske sannheter som vi bare vet er sanne.

3. Vitenskap hviler på ikke-vitenskapelige antakelser Vitenskap er ikke som et luftslott som flyr oppe på himmelen. Vitenskap er heller som en bygning som står på et fundament. Hva er dette fundamentet? Jo, visse helt nødvendige antakelser, som blant annet: A. B. C. D.

Objektiv sannhet eksisterer Det eksisterer en fysisk ytre verden Vi kan stole på sansene våre Vi kan stole på logikkens og matematikkens lover

Men så sier du kanskje: “Disse antakelsene er jo så selvsagte at du må være en tulling for å ikke tro på dem!” Og ja, antakelsene er selvsagte. Faktisk må du gå imot flere av disse antakelsene for å motsi en flere av dem - enda en selvmotsigelse.

Likevel er det faktisk ganske mange som ikke følger disse antakelsene. Visse retninger innen hinduisme, buddhisme og andre østlige religioner tror for eksempel at den ytre verden bare er en illusjon. Flere postmoderne tenkere mener at selvmotsigelser kan være sanne, og bryter dermed med en grunnleggende logisk lov. Antakelsene som vitenskap hviler på er altså ikke selvsagte for alle, og de kan strengt tatt ikke bevises vitenskapelig. Antakelsene er ikke vitenskapelige, de er filosofiske.

Hvis antakelsene som man må tro på for å bedrive og tro på vitenskap, ikke er vitenskapelige, er dette bare enda en grunn til at vitenskap ikke er det eneste som kan gi oss kunnskap. Vi må altså kunne tro noe om virkeligheten som vi ikke kan bevise vitenskapelig, men som vi har god grunn til å tro ut fra et kristent verdensbilde. bioCosmos.no skabelse.dk Origo nr. 157, desember 2023

Faktisk var det slike antakelser, formet ut fra et kristent verdensbilde, som bidro til å etablere den moderne vitenskapen. Da vitenskapen begynte å ta form for rundt 400 år siden var det mye på grunn av kristne antakelser. Moderne vitenskap kunne ha startet andre steder enn i Vesten, som for eksempel i Egypt, som var kjent for sine imponerende pyramider, eller i Kina, der man hadde oppfunnet kompasset og kruttet.

Men vitenskapen startet i Vesten, som var gjennomsyret av en kristen virkelighetsforståelse. En slik virkelighetsforståelse innebar blant annet at man forventet en viss orden i en verden skapt av en lovgiver.

Virkeligheten var ikke bare fullstendig kaos, men som mennesker skapt i Guds bilde var det mulig å studere og forstå det Gud hadde skapt. Skaperverket utviste en orden som kunne bli beskrevet gjennom matematikk og naturlover.

Spørsmål om vitenskap åpner døren for Gud

Møter du andre som antyder at du bare følger overtro fordi du ikke bare tror på vitenskap, er det mulig å peke på hvor urimelig (og ikke-vitenskapelig) en slik påstand er. Faktisk er det et godt utgangspunkt for apologetikk. Kanskje er ikke det utgangsspørsmålet for livets store spørsmål om vitenskapen har bevist det, men om noe helhetlig gir mening? Vitenskapen kan ikke besvare de store spørsmålene selv små barn stiller, som “Hva er meningen med livet?”, “Hvorfor er vi her?”, “Finnes Gud?” og “Hva er rett og galt?”.

Vitenskapen kan informere ulike filosofiske og teologiske spørsmål, ved å gi oss kunnskap som harmonerer bedre med én virkelighetsforståelse fremfor en annen, men vitenskap kan ikke gi et fullstendig bevis i slike spørsmål.

Vi må altså ta i bruk flere ulike kilder til kunnskap, inkludert vitenskap, for å danne en helhet av en fortelling om virkeligheten. Når vi tenker på det som betyr mest i livet, hvilken fortelling kan da best forklare virkeligheten for oss? Hvis vi bare er et resultat av en ikke-guidet utvikling, uten noen hensikt, gir det da mening å si at det finnes mening med livet, eller noe som objektiv er rett og galt? Hva med naturens skjønnhet og kompleksitet? Ble naturen bare til gjennom en lang utvikling, uten at noen høyere intelligens stod bak? Eller kan alt dette vi observerer og allerede tror er sant peke på at det må finnes en Gud? Jeg tror at den kristne fortellingen om virkeligheten blir bekreftet av både vitenskapelige oppdagelser og andre sannheter vi allerede tror på og vet må være sant. En kristen virkelighetsforståelse gir derfor mulighet for større harmoni i vår virkelighetsforståelse. Verden er ikke bare kaos, virkeligheten har et design og dermed også en hensikt. Vi vet ikke alt, og trenger heller ikke vite alt, men vi kan vite det vi trenger å vite.

Ved å studere virkeligheten i lys av den kristne fortellingen kan vi se at livet dypest sett gir mening.

Kilder Moreland, J.P. Scientism and Secularism. Crossway, 2018.

Barbour, I.G. Religion and Science. Historical and Contemporary Issues. Harper Collins, 2013.

bioCosmos.no

skabelse.dk

Origo nr. 157, desember 2023

ORIGO

- om vitenskap, skapelse og etikk

Er Gud fiende av fornuft og vitenskap?

John Lennox Professor, Oxford

Fra ny-ateistisk hold hevdes det at ‘Monoteismen avskyr intelligens’, og at ‘Gud dreper alt som reiser seg mot han, og begynner med fornuften, intelligensen og det kritiske sinn’ (M. Onfray). Men naturvitenskapens historie forteller noe helt annet.

Utdraget under er fra boken Gunning for God, kap. 1.

Michel Onfray tror riktignok ikke at 'Gud er død', men begrunnelsen hans er 'at en illusjon aldri forsvinner'. For Onfray er det altså en konstruert gud som er fiende av fornuften. Vel, oppdiktede guder kan godt være fiender av fornuft, Bibelens Gud er det ikke. Det første av de to store bud innbefatter å elske Gud: Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand. Det alene burde indikere at Gud ikke er en fiende av forstand, selv om han står over den.

Som Skaperen har han ansvar for det menneskelige sinn og forstand. Mennesket er skaperverkets høydepunkt. Bare de er skapt som fornuftige vesener, i Guds bilde - i stand til fellesskap med Gud, og gitt evne til å forstå universet de lever i.

I stedet for å være anti-vitenskapelig, så ga Bibelen mennesket dets første mandat til å kartlegge skaperverket. Hver fagdisiplin har sin navngivning og sine faguttrykk. I følge 1.Mosebok var det Gud som initierte denne prosessen ved å be mennesket navngi dyreverdenen. Biologisk taksonomi ble igangsatt fra Skaperen selv, i hvem sitt bilde menneskelig bevissthet ble dannet.

Dermed kunne mennesket etter hvert få en forståelse av naturen som noe rasjonelt. bioCosmos.no

skabelse.dk

Origo nr. 157, desember 2023

Som A.N. Whitehead og andre har påpekt, er det sterke beviser for at bibelsk verdenssyn var nært involvert i framveksten av vitenskapen i det 16. og 17.århundre. C.S. Lewis formulerer det slik: Mennesket ble vitenskapelig fordi de forventet en lovmessighet i naturen, og forventet en lovmessighet fordi de trodde på en lovgiver. Professor i vitenskap og religion ved Oxford Universitet, Peter Harrison, har forsterket Whiteheads tese. Han viser at det ikke bare generelt var teismen, men også spesielt reformatorenes fortolkningsprinsipper for å forstå skriften, som ga et betydningsfullt bidrag til framveksten av vitenskapen Bibelen viser at skapelsen hadde alternative muligheter, og at Gud som skaper er fri til å skape den verden han ønsker og slik han ønsket det. For å se hvordan universet er og fungerer, må vi da undersøke det. Det blir i motsetning til å ha noen á priori prinsipper, som universet måtte tilpasse seg. Et eks. på et slikt prinsipp var at perfekt bevegelse måtte være sirkulære. Siden Aritstoteles tenkte at alt utenfor månen var perfekt, så fulgte det at planetene måtte bevege seg i sirkler. Det var bare da den kristne Kepler bestemte seg for å bryte løs fra denne Aristoteliske bindingen, at han oppdaget at planeten Mars sin bevegelse, ut fra data av Tycho Brahe, faktisk var elliptisk.

Elliptiske planetbaner

Vi beundrer Kepler for hans mot til å følge dit bevisene ledet, heller enn å la seg knytte til datidens metafysiske ramme. Likevel kom det en storm av protester da den verdenskjente filosof A. Flew gjorde kjent sin overgang til deisme, fra et naturalistisk verdensbilde. Reaksjonene i forhold til Flew er et eks. på hvordan binding til en á priori naturalisme, kan forhindre at forestillingen om at sider av universet best kan forklares ut fra en intelligens, blir utbredt.

Endelig var det en teist, ikke en ateist, som fikk idéen som ledet til den nå så kjente forestillingen om 'Big Bang'. Den belgiske prest og astronom, Georges Lemaitre (1894-1966), utfordret historien om et evig univers, som hadde vært god vitenskap i århundrer grunnet innflytelsen fra Aristoteles. Lemaitre utarbeidet en briljant anvendelse av Einsteins relativitetsteori knyttet til kosmologien, og utformet i 1927 en forløper til Hubbles lov, ut fra det faktum at universet utvidet seg. I 1931 fortsatte han med å foreslå sin hypotese om 'urtidsatomet'. Han mente det var begynnelsen på universet, en dag som ikke hadde noen forløper.

Denne forestillingen om en begynnelse for universet, voldte stor ståhei innen det etablerte vitenskapshierarki. Både Einstein, sir Arthur Eddington (1882-1944) som var Lemaitres lærer, og så sent som i 1960-årene, sir J. Maddox (redaktøren i Nature), reagerte alle negativt i forhold til bevis som støttet Big-Bang hypotesen. Sistnevnte var bekymret for at teorien ga dem som støttet en Bibelsk doktrine rikholdig ammunisjon i forhold til skapelsen. Dette er eks. på at heller ikke 'de nye ateistene' er så villige til å følge bevis dit det leder, spesielt når bevis truer deres naturalistiske forutsetninger. bioCosmos.no

skabelse.dk

Origo nr. 157, desember 2023

Maddox sine protester mot at universet hadde en begynnelse, måtte gi tapt overfor bevismateriale i form av rødforskyvning, samt det kosmisk mikrobølge ekko fra skapelsen. Mikrobølger i bakgrunnen bekreftet det bibelske syn om en begynnelse for universet. Det er litt typisk at mens vitenskapelige oppdagelser ble motsagt på 1600-tallet fordi de syntes å kunne gå imot kristnes oppfatninger, nå blir motsagt fordi de synes å støtte bibelske oppfatninger. Det er da kanskje ikke uventet at den samme Big-bang modellen nå blir brukt til å drive Gud bort fra skapelsen, av en av mest briljante teoretiske fysikere, Stephen Hawking.

Elektromagnetisk spektrum. Bilde fra NASA.

Stephen Hawking og Gud Jeg har skrevet om Hawkings negative syn på filosofi og hans 'gud i hullene' andre steder, og vil bare kort omtale noen andre punkter i relasjon til dette. Hawking synes å forutsette en gravitasjonslov. Det er noe annet enn ingenting, som han hevder universet er dannet ut fra. Hans 'døde filosofiske tese': 'Universet kan og vil danne seg selv', kan logisk beskrives som: 'X skaper X'. Det forutsetter eksistensen av noe, hvis eksistens skal forklares. Litt filosofi og ikke minst logikk, ville faktisk ha hjulpet en god del. Videre er hans tidligere påstand om å velge mellom Gud og fysikk, blir en kategori-feilaktig påstand. Det kan sammenlignes med å måtte velge mellom fysikkens lover og jetmotorens oppfinner Fr. Whittle, når en skal forklare jetmotoren.

Den feilen ble ikke gjort av Hawkings forløper i Cambridge sin lærestol i fysikk, sir Isaac Newton. Han sa ikke: nå som jeg har formulert de lover gravitasjonen virker etter, så trenger jeg ikke lenger Gud. Tvert imot skrev han i 'Principia Mathematica' at han håpet det ville overbevise tenkende mennesker til tro på Gud. Fysikkens lover kan forklare hvordan f.eks. en jetmotor virker, men ikke på hvorfor denne kraften kom til å få sin eksistens. Vitenskapsfolk har lyktes i å utvikle teorier grunnet på matematiske formler, knyttet til naturlige fenomen. Men lovene som vi finner kan ikke selv forårsake noe, langt mindre skape det. F.eks. hverken skaper eller forklarer Newtons lover gravitasjonen. Newton innså dette klart. Det de kan er å beskrive sammenhenger, som mellom kraft, masse og akselerasjon. De postulerer et mønster som inntrådte hendelser, under normale omstendigheter, må tilpasse seg.

Den strenge naturalistiske verden, der geniale matematiske lover helt alene bringer universet og liv i eksistens, er ren (science) fiction. Synspunktet om at lover skulle ha en slik kapasitet, vitner om et bioCosmos.no

skabelse.dk

Origo nr. 157, desember 2023

fluktforsøk fra den alternative muligheten i Hawkings spørsmål: 'Eller trenges det en skaper?' Richard Feynman, Nobelprisvinner i fysikk, tar dette videre: 'Det faktum at det finnes universelle lover er et slags mirakel. De forstås ikke, men de gjør det mulig å forutsi hva som skjer '. For Einstein var det en konstant kilde til undring som pekte utover det fysiske univers, til den 'ånd som enormt overgår menneskets ånd '.

Når Hawking trekker fram gravitasjon, hvor kom denne ifra? Hvem plasserte den der? Likeså, når han i sin teori for spontan selvskapelse, sier at det kun er nødvendig at fyrstikken ble tent ved å rive den av på fyrstikkeskens riveflate, så er det fristende å spørre: hvor kom riveflaten på esken fra'? Dersom det satte universet i gang, så er det tydeligvis ikke en del av universet. Så hvem tente på det, om ikke Gud? Allan Sandage, kjent som far til moderne astronomi (oppdager av kvasarer, og vinner av Crawford-prisen astronomiens parallell til Nobel-prisen) er ikke i tvil: "Det må være et organiserende prinsipp. Gud er et mysterium for meg men forklaringen på mirakelet i det å eksistere - hvorfor finnes det noe framfor ingenting".

I forsøket på å unnslippe eksistensen av guddommelig intelligens bakenfor naturen, så er scientister tvunget til å tilskrive kreative evner til mindre og mindre troverdige kandidater, slik som masse/energi og naturlover. Lik enhver annen fysiker, er Hawking konfrontert med kraftig bevismateriale for design, som han kommer inn på i boken sin: "Vårt univers og dets lover synes å ha et design som er skreddersydd for å støtte oss, og har lite rom for endring om vi skal overleve. Det relativt nyoppdagede faktum om ekstrem finjustering blant en mengde naturkonstanter, kunne i det minste lede oss tilbake til den gamle ideen om at dette store design er verket fra en stor designer. Det er ikke svaret til moderne vitenskap..: 'vårt univers synes å være ett av mange, hver med ulike lover'."

Slik kommer vi nå frem til multivers-hypotesen. Grovt sagt innebærer den at det finnes så mange univers at det som kan skje, vil skje i ett eller annet av disse universene. Slik begrunner man at det ikke er overraskende at det minst må være ett univers som vårt. Når Hawking så setter opp som ekskluderende alternativer: Gud eller multivers, så er det igjen en kategorifeil. Gud kan skape så mange univers han vil, uten at vi (som det heller ikke er mulig) kjente til dem. Vi er tilbake i filosofien, som Hawking i begynnelsen av sin bok påsto var død. At Hawking gir inntrykk av å være stemmen til moderne vitenskap, holder ikke i den forstand at det er vektige stemmer som ikke støtter Hawkings syn. F.eks. professor John Polkinghorne: "La oss gjenkjenne disse spekulasjonene for det de er, metafysikk". Det er ingen ren vitenskapelig begrunnelse for å tro at det finnes en horde univers utenom oss. Av prinsipp er disse univers ukjennelige for oss. En mulig forklaring, med likeverdig intellektuell tyngde, ville være at denne ene verden er som den er, grunnet viljen til en Skaper som hadde til hensikt at den skulle være slik.

Paul Davies som ikke er en teist, sier om det som gjerne benevnes M-teorien: "Den er ikke testbar, i enhver overskuelig framtid." Oxford fysiker Frank Close går videre: "M-teorien er ikke engang definert. Close konkluderer: "Jeg ser ikke at M-teorien legger en tøddel til i Guds-debatten, verken pro eller kontra." Mteorien er høyst spekulativ, og tilhører ikke det området av vitenskapen som vi har noen beviser for. For å konkludere om Hawkings M-teori, så har den form av en logisk syllogisme: A. Om M-teorien er sann, så finnes ingen Gud. B. M-teorien er sann.

C. Derfor finnes ingen Gud. Vi har sett at premiss A er feilaktig. Det kan finnes både en Gud og flere univers. Premiss B er ikke bekreftet. Konklusjonen C er dermed ikke gyldig.

Det storslåtte skaperverk (Grand Design) peker fremdeles mot den store designeren (The Grand designer).

John C Lennox (2011). Gunning for God - Why the New Atheists are missing the target.

Stoffutvalg, oversettelse og bilder ved Asbjørn E. Lund. Referanser finnes i boken over. bioCosmos.no

skabelse.dk

Origo nr. 157, desember 2023

ORIGO

- om vitenskap, skapelse og etikk

Fast grunn eller fri flyt?

– om verdens ultimate virkelighet John Lennox Professor, Oxford

Alt flyter er et sitat fra den greske filosofen Heraklit. Dette sikter til at tilværelsen og den konkrete naturen stadig endrer seg, noe som gjør enhver generalisering vanskelig eller umulig. Verdens innerste vesen og natur bli forandring. Men kan vår tenkning og vitenskap være verd vår tillit hvis den flyter uten fast grunn? Utdraget under er fra boken Cosmic chemistry, kap. 21.

Hva er virkelig? Og hva består den ultimate virkeligheten av? Alle tenkende mennesker har vært innom dette spørsmålet. For materialisten er dette masse/energi. For teisten er Gud den opprinnelige virkelighet, som alt annet stammer fra. En representant for materialismen, Francis Crick, hevder at "du, dine gleder og sorger, din følelse av personlig identitet og fri vilje, ikke er noe annet enn virkningen av en stor ansamling av nerveceller og deres tilhørende molekyler."

Selv om dette er skrevet av en vitenskapsmann, er det ikke et vitenskapelig utsagn, men et utsagn bestemt ut fra livssyn.

Som tilsvar mot Crick, kan man lure på hvorfor man skulle bry seg med et slikt utslag av fysiologiske fenomener?

Menneskets bevissthet introduserer nye perspektiver - ved å tenke, forstå, oppfatte skjønnhet og moral, hensikt, m.m. som gir fornuftig mening ved livet. Dette er de viktigste aspekter ved livet, og gir uttrykk for at bevisstheten på ett vis må spille en overordnet rolle i tilværelsen. Charles Darwin er kjent for dette utsagnet: "For meg stiger alltid den skremmende tanken opp, om at oppfatningene i menneskesinnet – som har blitt utviklet fra sinnet til lavere dyr – i det hele tatt er av verdi, eller er verd vår tillit." Filosof, Thomas Nagel, gikk til kjernen av saken da han sa: "Om ikke det mentale er fullt ut fysisk, kan det ikke fullt ut forklares av fysisk vitenskap.». bioCosmos.no

skabelse.dk

Origo nr. 157, desember 2023

Hvis den verdenskjent ateist, Richard Dawkins, har rett i at vi bare er et tilfeldig produkt av en ikke-styrt naturlig prosess, så har han dermed levert grunnlaget for å betvile gyldigheten av menneskelig kognitive evner, og dermed uunngåelig gyldigheten ved enhver påstand den fremsetter. Hans biologi og hans naturalisme synes dermed å være i motstrid med hverandre, i en konflikt som i det heletatt ikke har noe med Gud å gjøre.

Thomas Nagel bekrefter denne fortolkningen: "Evolusjonær naturalisme innebærer at vi ikke skulle ta noen av våre overbevisninger alvorlig, inkludert det vitenskapelige verdensbilde som den selv avhenger av."

Ateismen godtar bare mennesker som primus motor og skaper

Moderne humanisme er troen på at mennesket, gjennom vitenskap, kan kjenne sannheten og slik bli frie.

Men om Darwins teori om naturlig seleksjon er sann, er dette umulig. Menneskesinnet er i så fall blitt til av blind tilfeldighet med overlevelse som formål, ikke sannhet. Filosof R.A. Collingwood hevdet at materialisme skriver ut en stor sjekk, som den aldri har mottatt. Den verdenskjente filosofen A. Plantinga hevder at (naturalistisk) evolusjon gir gode grunner til å betvile at menneskelige kognitive evner i hovedsak produserer sanne overbevisninger. Fra et materialistisk synspunkt er en overbevisning en nevrofysiologisk hendelse. Men en overbevisning må ha et innhold. Plantinga sa at det er umulig å se hvordan en materiell struktur kan ha innhold, slik en overbevisning har.

Forfatter C.S. Lewis (Narnia-bøkene m.m.) skrev slik om dette: Uten at menneskelig fornuft er gyldig, kan ingen vitenskap være sann.. Om den ultimate virkelighet ikke er materiell, er det å ikke ta det i betraktning, å neglisjere det viktigste faktum av alle. Likevel har ikke bare den overnaturlige dimensjonen blitt glemt, den har blitt fjernet av mange. Naturalister har vært opptatt av å tenke på naturen. De har ikke vært så opptatt av at de tenkte. Det øyeblikk en blir oppmerksom på dette, blir det åpenbart at ens egen tenkning ikke bare kan være en naturlig hendelse, og derfor må noe annet enn naturen eksistere. bioCosmos.no

skabelse.dk

Origo nr. 157, desember 2023

Filosof Keith Ward sier at det som mer og mer tvinger seg frem av våre betraktninger, er en helhetlig, kosmisk forklaring, der utvikling av delene blir forklart ut fra sitt bidrag til en integrert helhet. Samlet sett peker disse refleksjonene på ideen om en pre-eksisterende bevissthet, som er forut for all fysisk virkelighet. Sagt på en annen måte: Guds evige sinn har ikke oppstått fra materie, men er både forut for den og uavhengig av den (I begynnelsen var Ordet; Joh. 1,1). Det er bare to muligheter: Enten skyldes menneskelig bevissthet og intelligens, dypest sett sjelløs materie, eller så finnes en Skaper.

Det er dermed merkelig når noen mennesker hevder at deres intelligens leder dem til å satse på ikke-intelligent materie.

C.S. Lewis om hyklersk samfunnsmoral

John C Lennox (2021). Cosmic Chemistry: Do God and Science Mix? Stoffutvalg, oversettelse og bilder ved Asbjørn E. Lund.

Lennox (til høyre) i dyp debatt med Dawkins

bioCosmos.no

skabelse.dk

Origo nr. 157, desember 2023

ORIGO

- om vitenskap, skapelse og etikk

Tanker om den uendelige – om Blaise Pascal ved 400 års jubileet Steinar Thorvaldsen Professor UiT, Tromsø

Blaise Pascal er både kjent som naturforsker og for å ha etterlatt seg en uferdig bok som fikk navnet Tanker. I år er det 400 år siden han ble født. Denne artikkelen ble første gang utgitt i tidsskriftet Credo nr. 15, 1980.

La oss tenke oss tilbake til 1600-tallets Paris. I et av de mange spillelokalene finner vi Blaise Pascal i ivrig diskusjon med en venn blant gamblerne. De diskuterer ikke terninger og penger, men i stedet det store spillet det egentlig er å leve livet: - Enten finnes det en Gud, eller så finnes han ikke, understreker Pascal. Hva for side vil du velge? Med fornuften kan du begrunne begge standpunkter, den hjelper deg altså ikke her. Det hele er som et stort spill hvor en avgjørelse må tas. Enten eller, krone eller øre?

Blaise Pascal tegnet av D. McAndrew, 2018.

- Nei, hvorfor velge side i en slik sak? avbryter vennen. Den riktige holdning her må være ikke å satse i det hele tatt.

- Men du er jo allerede med i dette spillet, parerer Pascal. Det er ikke frivillig, du må satse. La oss se på den vinning og tap som f.eks. følger av at du velger å satse på at Gud eksisterer. Jeg kan slå fast resultatet med en gang: Hvis du vinner, så vinner du alt; hvis du taper, så taper du intet. Så nøl ikke, min venn, sats på at han finnes.

- Fantastisk altså, utbryter vennen. Jeg må visst velge, javel. Men kan hende det er for mye å gi hele livet som innsats?

- Se her, ivrer Pascal. Det er like odds - samme sannsynlighet for å vinne som for å tape. Hvis du kunne vinne to eller tre liv, ville du da ha satset? Husk at du er tvunget til å satse på noe, og da ville det være dumt av deg å ikke risikere ett liv for å kunne vinne tre tilbake, når sjansene er så gode. Men i bioCosmos.no

skabelse.dk

Origo nr. 157, desember 2023

virkeligheten er det en evighet av lykke og glede å vinne i dette spillet. Ja, det er et uendelig liv med uendelig glede! Det gjør valget lett. Alltid når en uendelig gevinst er inne i bildet og det ikke er en uendelig stor sannsynlighet for å tape, så er det ingen grunn til å nøle med satsingen. Enhver gambler tar jo også, uten å synde mot fornuften, en viss endelig sjanse for å vinne en endelig gevinst.

- Ja, ja,.... Jeg vet dette. Men er det ingen mulighet for å få se baksiden av kortene som inngår i dette spillet?

--Jo! Se i Skriften....

Omtrent slik kan vi tenke oss at den berømte Pascal (1623-1662) drev evangelisering etter sin omvendelse.

Samtalen er utførlig gjengitt i hans Pensées (Tanker). Argumentene har sin bakgrunn i sannsynlighetsregning, et fagfelt som Pascal dannet selve grunnlaget for og som er blitt av avgjørende betydning, spesielt det siste hundreåret.

Livsløp Pascal hadde en glimrende karriere bak seg. Hans far hadde gitt ham en god utdannelse blant akademikerne i Paris. Bare religion ble holdt utenfor undervisningen da faren mente at tro og fornuft var to forskjellige ting. Gutten viste tidlig uvanlige evner. Allerede i 11-årsalderen laget han en liten avhandling om noen lydeksperimenter han hadde gjort helt på egen hånd. Året etter begynte han å bevise geometriske setninger, og dette før han hadde fått noen undervisning i faget. Faren skjønte da at det ikke lenger kunne være riktig å holde en slik begavelse i tømme, og gutten fikk lov til å lese matematikk - i fritimene. Etter hvert tok faren ham også med på de ukentlige møtene hos pater Mersenne hvor alle betydelige akademikere i Paris satte hverandre stevne. Disse møtene ble senere til det franske vitenskapsakademi.

Seksten år gammel fikk gutten trykt et arbeid hvor han satte fram en "vakker" geometrisk setning. To år senere gjorde han en annen stor oppdagelse. Faren hadde i embeds medfør et stort og arbeidskrevende regnearbeid. For å hjelpe på dette konstruerte sønnen den første regnemaskin som kunne utføre addisjon og subtraksjon mekanisk.

Senere laget han ca. 50 slike. Pascal er i dag navnet på et programmeringsspråk.

En av de store vitenskapelige diskusjoner som gikk på Pascals tid, var om det eksisterte noe tomt rom (vakuum). Her fant Pascal på et enkelt eksperiment med et barometer som viste et lavere lufttrykk på en fjelltopp enn nede ved havet. Dermed måtte det også eksistere et tilnærmet vakuum over atmosfæren. Eksperimentet var en utmerket anvendelse av den nye vitenskapelige arbeidsmetode. Etterpå skrev han så en avhandling om væskers og gassers likevekt. Lufttrykk måles i dag i Pascal.

Pascal satte ord på prosessen vi i dag kjenner som den vitenskapelige metode, der hypoteser oppstår ved at intuisjonen eller hjertet merke seg sammenhenger. Det er i dette kreative stadiet av hypotesedannelsen at naturvitenskap er virkelig fasinerende, og i neste runde må testes ut.

Pascal hadde en vidunderlig klar tanke. Han hadde en egen evne til å trenge gjennom og legge et riktig begrepsgrunnlag for ideer som andre bare hadde satt fram i vage termer. Han fortsatte også å produsere rent matematiske avhandlinger. Bl.a. skrev han en viktig betraktning som framskyndet utviklingen av den matematiske analyse. bioCosmos.no

skabelse.dk

Origo nr. 157, desember 2023

Omvendelsen En kveld da han var 31 år, hadde Pascal en spesiell åndelig opplevelse. Allerede 8 år før hadde han sluttet seg til en åndelig bevegelse som ble kalt jansenistene. De understreket omvendelsens nødvendighet og var så og si mer protestantisk enn katolske. En av Pascals søstre hadde gått inn i et av jansenistenes klostre.

Men stolthet, selviskhet og materialisme hadde plass i Pascals liv. Dette tilfredsstilte han ikke, selv om han nøt et genis beundring fra sine medmennesker. Overfor sin søster hadde han bekjent at han for lengst ville ha gitt avkall på verden, hvis han bare ikke også hadde følt seg helt forlatt av Gud. Så opplevde Pascal altså denne åndsdåpen hvor Herren talte til ham. Den skjulte Gud åpenbarte seg personlig for Pascal i personen Jesus Kristus. All tvil forsvant etter denne direkte kontakt med Guds nærvær. I to timer var han gjennomglødet av en overnaturlig ild.

Snart etter dro han til søsterens kloster for å bruke det som base for en ny type virksomhet. Pascals omvendelse ble for han et radikalt brudd med fortiden. Mange matematikere har sunget sørgesanger over Pascals omvendelse og kalt han «mannen som grov ned sine talenter» eller «den største kunne-ha-blitt i matematikkens historie». Nå må vi også legge til at det er noe som heter «å vinne hele verden, men forspille sin sjel». Dessuten skulle det som nå kom fra hans hånd bli mer lest enn noen av hans matematiske arbeider.

Tanker Noe av det første Pascal tok til å skrive var en slags traktater: Brev til en provinsbeboer. Dette var innlegg i en religiøs strid med pavens jesuitter. Traktatene ble trykt i store opplag og spredd blant befolkningen.

Ved klosteret skjedde det også merkelige ting. Pascal hadde en niese der som i tre år hadde vært plaget av en ondartet tårekjertelfistel. En dag ble hun momentant helbredet for sin plage. Miraklet vakte stor oppsikt og gjorde et så sterkt inntrykk på Pascal at han besluttet å skrive et verk om kristendommen – en apologetikk som kunne overbevise alle kristendommens fiender. Han holdt et foredrag i klosteret om denne planen. Foredraget varte i nesten tre timer, og tilhørerne var av den mening at de aldri hadde hørt noe så vakkert, kraftfylt og overbevisende. Grunnet dårlig helse rakk Pascal aldri å bli ferdig med dette verket, men han etterlot seg en rå kladd som i dag er kjent over hele verden som hans Tanker. Disse tankene er mangfoldige, og her kan vi bare gi en liten smakebit på hans apologetikk: «Menneskene ser ned på religionen. De hater den og er redde for at den er sann. For å bedre på dette må vi først vise at religionen ikke er i motsetning til fornuften, men verdig all respekt. Etterpå kan vi gjøre den tiltrekkende, slik at menneskene ønsker at den er sann, og til slutt viser vi at den er sannheten.»

«Gud er skjult, men de som søker finner han. Synlige tegn etter han har alltid eksistert opp gjennom historien. Vi har profetienes oppfyllelse i vår tid, andre epoker har andre tegn. Alle disse beviser henger sammen: Hvis det ene er sant er også det andre det…. De som så syndefloden, trodde på skapelsen og trodde på Messias som skulle komme. De som så Moses trodde på syndefloden og oppfyllelsen av profetiene, og vi som ser profetiene oppfylt, skulle også tro på syndefloden og skapelsen.»

«I Jesus og ved han kjenner vi Gud. Ved og i Kristus kan vi bevise Guds eksistens og forstå både dogmer og livsregler. Derfor er Jesus den sanne Gud for menneskene. « «Kunnskap om Gud uten kunnskap om vår egen skrøpelighet, gjør oss stolte. Kunnskap om vår egen skrøpelighet uten kjennskap om Gud, gjør oss fortvilet. Kjennskap til Jesus Kristus skaper balanse, fordi han viser oss både Gud og vår egen skrøpelighet.»

«Mirakler er viktigere enn du tror. De ble brukt for å grunnlegge kirken og vil bli brukt for å fortsette den.» bioCosmos.no skabelse.dk Origo nr. 157, desember 2023

Pascal apologetikk er som vi skjønner bredt anlagt. Et sted gir han oss en liste over de linjer han ønsker å argumentere langs: 1. Det faktum at kristendommen i det hele tatt eksisterer.

2. De sanne kristnes hellighet og ydmykelse.

3. Miraklene i Skriften.

4. Jesus spesielt.

5. Apostlene spesielt.

6. Moses og profetene spesielt.

7. Det jødiske folk.

8. Profetiene.

9. De evigvarende goder.

10. Læresetningene gir en forklaring på alt.

11. Lovens godhet.

12. Universets orden.

I de siste årene av sitt liv var Pascal svært hard mot seg selv. På grunn av omprioriteringen i livet, arbeidet han bare sporadisk med sin matematikk. Innerst på kroppen kunne han bære et jernbelte med pigger. Hvis en ond tanke dukket opp, dunket han med albuen på beltet for å komme på andre tanker. En av hans store interesser var å hjelpe fattige, og han lånte penger mot rente for å kunne gi gaver. Pascal døde 39 år gammel, men både hans tanker og hans vitenskap huskes fremdeles.

Litteratur Bell, E. T.: Men of Mathematics, Kap. 5. New York 1965.

Hooykas, R.: Religion and the Rise of Modern Science. Scottish Academic Press 1973.

Pascal, B.: Tanker. Vidarforlaget 1994. Mange andre utgaver.

Hössjer, Ola: Becoming a Christian. Combining prior belief, evidence, and will. 2018.

Hössjer, Ola: Modeling Decision in a Temporal Context: Analysis of a Famous Example Suggested by Blaise Pascal. I The Metaphysics of Time: Logic and Philosophy of Time, vol. 4, s. 427-454. Aalborg University Press 2020.

bioCosmos.no

skabelse.dk

Origo nr. 157, desember 2023

ORIGO

- om vitenskap, skapelse og etikk

Ny forskning avdekker cellenes digitale verden Steinar Thorvaldsen Professor i informasjonsvitenskap, UiT.

For noen år siden vakte en forskningsartikkel om manglene ved Darwins tradisjonelle teori mye oppstyr. Nå er oppfølgeren kommet i et anerkjent tidsskrift fra Royal Society.

Kronikken under er tidligere publisert av forskning.no

For tre år siden publiserte Ola Hössjer og undertegnede en artikkel om noen av manglene ved Darwins teori, noe som vakte debatt og oppstyr både nasjonalt og internasjonalt. Artikkelen argumenterte for at viktige byggesteiner i cellene våre består av finstemte funksjonelle proteiner og molekylmaskiner, med utallige «vellykkede sammentreff» og synergier. Det er så mye som må stemme, og oddsene basert på tradisjonell darwinistisk tenkning synes forsvinnende små.

Forskning.no fanget også opp saken med flere oppslag. En oppfølgende artikkel er nylig publisert i det anerkjente tidsskriftet Journal of the Royal Statistical Society.

Artikkelen har tittel: Estimating the Information Content of Genetic Sequence Data. I artikkelen betraktes informasjonen i cellenes gener gjennom informasjonsvitenskapens linse. bioCosmos.no

skabelse.dk

Origo nr. 157, desember 2023

Vevd sammen En av de overraskende oppdagelsene i moderne biologi har vært at biologisk informasjon er organisert på en måte som likner vanlig tekst, samtidig som at cellen opererer på en måte som likner moderne teknologi. Arvestoffet i cellenes DNA og gener kan sammenliknes med teksten og kapitlene i en bok. Ordet tekst kommer av tekstil, dvs. tråder som er vevd sammen. Lesbare tekster henger sammen og gir oss dermed en mening. I likhet med lesbare tekster har begreper som «kode», «språk», «informasjon», «avlesning» og «kopiering» vist seg svært nyttige for å beskrive og forstå hvordan cellenes biologi er vevd sammen. Biologien spiller på tusenvis av slike begreper i samstemt funksjon. Molekylære maskiner er nå en fellesbetegnelse for biokjemiske molekyler bestående av flere proteiner som kan løse de mest fantastiske oppgaver, og er avgjørende for å opprettholde en organismes liv ved å holde i gang en lang rekke funksjoner og mekanismer på cellenivå. Alt fra energiomforming (ATP-motoren) til transport (Kinesin, se bidet over).

Naturvitenskapen er i stor grad opptatt av kvantifisering og måling. Vi presenterer i den nye artikkelen en måte å operasjonalisere (dvs. gjøre målbar) informasjon vi finner i proteinenes gener. Den biokjemiske funksjonen for et gen, f.eks. insulin, knytter informasjonsinnhold til funksjonalitet. Denne funksjonen er en objektiv egenskap fordi den bestemmes gjennom direkte empiriske eksperimenter og er den samme for alle observatører. Slik sett er genenes biologiske funksjon den type spesifikasjon som bærer «meningen» i det genetiske språket.

Funksjonell programvare Tidligere har denne forskningen blitt kritisert for å mangle holdepunkter i data. Den nye artikkelen er imidlertid breddfull med biologiske data og analyse av disse. DNA i genene er ikke bare data, de uttrykker meningsbærende informasjon knyttet til sin funksjon, som kan måles slik som andre grunnleggende størrelser i naturen. Man kan derfor slå fast rent vitenskapelig at genene er effektiv og tilpasset programvare med genuin funksjonell informasjon, og denne kan måles i Bits (Binary digits) og Mega-bits.

Informasjonen i genene er altså ingen metafor eller illusjon, den er reell. Begreper om informasjon kjent fra studiet innen teknologi og kommunikasjon har vist seg å være nyttige også innen genetikk.

Hovednøkkelen?

På denne måten har informasjon blitt et viktig begrep i dagens biologi, og det er en felles forståelse av at det informative aspektet av livet er en nøkkelegenskap. Noen har til og med antydet at det kan sees på som hovednøkkelen i biologien. I så fall bør livet studeres som grunnleggende knyttet til informasjonsbehandling og kommunikasjon. En slik analyse har potensial for å gjøre biologi til en mer kvantitativ vitenskap. Vi må forstå språket som brukes i cellenes verden for å forstå det levende rundt oss.

Grunnleggeren av kybernetikk (dvs. læren om styremekanismer), Norbert Wiener, hevdet til og med at informasjon var viktigere enn materie og energi. Han sa det slik: «Informasjon er informasjon, ikke materie eller energi. Ingen materialisme som ikke innrømmer dette, vil overleve». Det korte slagordet «It from Bit» av fysikeren John A. Wheeler påpeker også at den ultimate fysiske virkeligheten (It) er informasjonsbasert (Bit).

I dag er informasjon så utbredt i våre samfunn at vi har skapt et nytt domene innen vitenskapen informatikk - som utforsker informasjonens mangefasetterte natur og hvordan den kan brukes som en linse til å avdekke mønstre og få vite mer om vår verden.

Vitenskapelig tenkning og arbeid kan med en økende faglig styrke etablere informasjon som en grunnleggende side ved tilværelsen, på linje med rom/tid og energi/materie. bioCosmos.no skabelse.dk Origo nr. 157, desember 2023

ORIGO

- om videnskab, skabelse og etik

Spændende ny lærebog i biologi for gymnasiet Origo Redaktionen

Bogen: Levende systemer − systembiologi, kodebiologi og syntetisk biologi er rettet mod fagene: Biologi og bioteknologi på A-niveau i de gymnasiale uddannelser (videregående skole i Norge). Dele af bogen kan også anvendes på biologi B- eller C-niveau. Den bidrager med spændende nye vinkler på biologien.

Bogen giver en introduktion til levende organismer og deres særlige egenskaber, og giver bud på hvordan flere nyere forskningsområder kan tænkes ind i gymnasieundervisningen. Det sker med særlig udgangspunkt i de tre forskningsområder: Systembiologi, kodebiologi og syntetisk biologi. . bioCosmos.no skabelse.dk Origo nr. 157, december 2023

Systembiologien har særligt bidraget med en top-down-tilgang til organismen som system med særlige emergente (=processen hvorved større entiteter, helheder, mønstre og regulariteter opstår gennem vekselvirkning mellem mindre eller simplere entiteter, selvom disse ikke selv udviser eller besidder sådanne egenskaber) egenskaber, f.eks. evnen til adaptation (=tilpasning). Den har desuden bidraget med modeller, som er nye for undervisningen, og et sprog til modellering.

Kodebiologien har bidraget med en ramme for de informationsflows der er centrale for levende organismers evne til at agere på deres miljø, og tages desuden op i forhold til spørgsmålet om livets oprindelse. Syntetisk biologi har bidraget med sin særlige metodiske tilgang til at opnå forståelse afhvad liv er, og åbner samtidig op for nye måder at arbejde løsningsorienteret på med innovation i undervisningen.

Både systembiologi, kodebiologi og syntetisk biologi bidrager med nye vinkler på biologien som læggerop til samarbejde med andre fag. I kapitlerne introduceres flere af disse vinkler til videre bearbejdning. Bogens forfattere tillader sig også at pege på det vi ikke ved nok om endnu, og på den måde håber vi at kunne skabe nysgerrighed og motivation for selv at dykke ned i biologiens spændende verden.

Bogen kan være nyttig for folk fra forskellige naturvidenskabelige og tekniske uddannelser, og hvem der i øvrigt kunne være nysgerrige på hvad liv er.

Bogen indeholder 8 kapitler: •

Biologiske systemer

•

Proteiner – de molekylære nanomaskiner

•

Informationsflow og kodebiologi

•

Kodning af syntetiske biologiske systemer

•

Epigenetik – når miljøet påvirker genekspressionen

•

Flercellede biologiske systemer

•

Evolutionæradaptation

•

Livets og biologiske systemers oprindelse

På bogens netside finder man en mængde opgaver til lærebogen. Forfattere til bogen er Kresten Cæsar Torp og Andreas Vedel. Andreas var bl.a. fagredaktør for Origos temanummer om Bioinformatik i 2013.

Kresten Cæsar Torp og Andreas Vedel (2023). Levende systemer − Systembiologi, kodebiologi og syntetisk biologi. Nucleus Forlag ApS, 128 sider.

Pris 220,00 kr. (Fysisk ), 70,00 kr. (eBog). Prisene er i danske kroner

bioCosmos.no

skabelse.dk

Origo nr. 157, december 2023

ORIGO

- om videnskap, skabelse og etik

Boganmeldelse:

Vi tror på Himlens og Jordens skaber. Tre syn på skabelse og videnskab Holger Daugaard Biolog, Cand.Scient.

En interessant debatbog har set dagens lys med bogen ”Vi tror på Himlens og Jordens skaber”.

På bogens omslag beskrives indholdet således: ”I denne bog bliver tre forskellige syn på forholdet mellem skabelse og naturvidenskab præsenteret: ungjordskreationisme, gammeljordskreationisme og evolutionær skabelse. Hver position bliver udfordret af repræsentanter for de to andre syn. Det er der kommet en spændende og tankevækkende samtale ud af”.

Man kan som læser savne et fjerde syn, nemlig intelligent design, der har vundet en del frem i de senere år. Men dette skyldes ifølge redaktøren, at det ikke lykkedes at finde forfattere til dette syn. Trods dette er intelligent design dog omtalt flere steder i bogen, især i afsnittet om ungjordskreationisme.

Som titlen på bogen antyder, er bogens overordnede tema det fælles syn på livet og jorden, at Gud har skabt. Dermed behandler bogen udelukkende temaet ud fra et synspunkt om, at det bibelske livs- og menneskesyn er holdbart. Den fælles holdning er, at Gud har forsynet mennesket med to bøger: Bibelen og naturens bog. Der er med andre ord ikke plads til en ateistisk livsanskuelse i bogen.

Hvad forstås ved henholdsvis ungjordskreationisme, gammeljordskreationisme og evolutionær skabelse?

Der savnes i bogens indledning en klar definition, om end den efterhånden kommer frem ved læsningen.

Ved ungjordskreationisme forstås en bibeltro holdning til Bibelens skabelsesberetning, hvor man fastholder den som en historisk beretning om en skabelse på 6 bogstavelige dage. Jorden og livet på den er altså relativt ung og giver dermed ikke plads til større evolutionære ændringer.

Gammeljordskreationisme fastholder også skabelsen som en historisk virkelighed, men mener, at jorden er meget gammel, og skabelsesdagene er ikke nødvendigvis bogstavelige dage, men snarere perioder, dvs. skabelseshistorien skal snarere forstås billedligt end bogstaveligt, og der er plads til visse evolutionære ændringer. Ved evolutionær skabelse tages skridtet fuldt ud, evolutionære processer anerkendes, men Gud anses fortsat for at være skaber. Gud har med andre ord skabt via evolutionære processer. bioCosmos.no

skabelse.dk

Origo nr. 157, desember 2023

De nævnte tre ret forskellige livssyn behandles af en række forfattere, dels teologer og dels naturvidenskabsfolk. Bogen er opbygget på den måde, at de tre syn på emnet behandles hver for sig. For hvert syn beskrives sagen først i teologisk perspektiv og dernæst i videnskabeligt perspektiv. Inden for hvert perspektiv eller oplæg udfordrer to opponenter oplægget, hvorefter den oprindelige oplægsholder giver en afsluttende replik tilbage til opponenterne. Denne opbygning kræver, at man som læser holder tungen lige i munden, så man under læsningen hele tiden er bevidst om, hvad der diskuteres. Men det er også en interessant måde at behandle emnet på, idet man derved bliver bevidst de mange problematikker, der er, uanset synspunkt. For selv om naturvidenskaben er bygget på data, er der rig mulighed for tolkning i næsten enhver retning, når talen er om den fjerne fortid, da jorden og livet blev til.

Bogens forfattere er ikke enige, men de er enige om at debattere sobert og åbent uanset holdning. Og dette er måske det vigtigste formål med bogen: at man kan diskutere ligheder og forskelligheder i opfattelse åbent og med forståelse for den andens synspunkt – frem for at bekrige hinandens synspunkter, som man har set alt for meget af tidligere.

Trods forskelle i synspunkter må det derfor konkluderes, at der er flere punkter, forfatterne er enige om: 1.

De bekender sig alle til troen på, at Gud er Himlens og Jordens skaber – som bogen titel klart antyder. 2. De tilslutter sig alle den opfattelse, at naturvidenskabens anerkendte metoder og det gode argument skal være bærende for debatten. 3. Alle bogens forfattere er enige om at lægge det bibelske budskab til grund for de teologiske vurderinger vedrørende skabelsen.

For kristne af alle trosretninger er bogen ”Vi tror på Himlens og Jordens skaber” god og informativ læsning, og den skaber et godt overblik over, at skabelsestroen dækker over et bredt spekter af holdninger.

Som læser bliver man dels bekræftet i den holdning, man havde i forvejen, og dels informeret om hvordan der kan argumenteres for andre holdninger. Bogen illustrerer også at skabelsestro generelt er fuldt forenelig med god videnskabelig praksis og kan derfor også vise sig som et vigtigt indlæg over for ikke-kristne.

Mindeord om Andreas Vedel

D. 25. oktober 2023 døde Andreas Vedel på Hospice Vangen i Aalborg kun 59 år gammel. Andreas var i mange år medlem af ORIGOs redaktion og havde stor betydning for arbejdet. Han nød at være i naturen – ofte sammen med sin hustru og deres børn, ligesom han var involveret i kirkeligt arbejde.

Andreas havde som kemiker og biolog stor faglig indsigt.

Desuden var han dybt engageret i forholdet mellem tro og videnskab. Han lagde stor vægt på at demonstrere at kristen tro og god naturvidenskab går fint sammen. Kort før hans død udkom lærebogen, Levende systemer − Systembiologi, kodebiologi og syntetisk biologi, som er omtalt i dette nummer. Bogen, som er beregnet for gymnasiets biologiundervisning på højt niveau, er forfattet sammen med Kresten Cæsar Torp. I bogens tilblivelsesproces arrangerede Andreas et temamøde sammen med ORIGOs redaktion om bogens ideer og om information i naturen. Det blev et spændende møde præget af det smittende engagement om tro og videnskab, som prægede Andreas. Vi vil savne samarbejdet med ham. Ære være Andreas Vedels minde.

Peter Øhrstrøm bioCosmos.no

skabelse.dk

Origo nr. 157, desember 2023

Bokhylle med John C. Lennox

Debatt Alabamadebatten Lennox vs Dawkins, 2007: https://youtu.be/PA0iVQcQXpE

Foredrag Universitetet i Oslo, 2018: https://www.youtube.com/watch?v=2zUn3FnVi-c