Edens hage i det høye nord

Steinar Thorvaldsen

Tromsø

Arild Wiltmann Kero er fra Varangerbotn i Finnmark, helt nord i Norge. Der driver han som sauebonde sammen med sin kone Ann-Elise. De har funnet ut hvordan man oppnår bedre resultater enn de fleste andre sauebønder, selv i et hardt klima med lange vintre og mørketid. Hvordan kan dette være mulig?

Arktisk

Ofte må man lete litt for å oppdage stedets gjestfrihet. Før Arild startet med sau, var han ivrig jeger og drev butikk-kjede som solgte jaktvåpen og ammunisjon. Men etter en spesiell opplevelse i livet, la han ned våpnene sine. Dette er nå over 25 år siden. Da bestemte han seg for å starte som sauebonde i hjembygda. Han begynte med sauedrift i arktiske omgivelser og et stort beiteland på hele 50 kvadratkilometer.

Stedet hans oppe i nord er preget av lite trafikk, frisk luft og fantastisk natur. Man lever tett på skaperverket. Samtidig kan man være selvforsynt og drive med egenproduksjon fra naturen. Og hvordan har han klart det?

Arild forteller at han fort fant ut at det er viktig med trivsel for dyrene. Han ble overbevist om at dette har stor innvirkning på kvaliteten både på kjøtt og skinn. Derfor bestemte han seg for noe som var ganske

Arild steller med sauene som går fritt hele året. Foto: Eivind Tveter, Dagen uvanlig, nemlig å la sauene gå fritt ute hele året. En av metodene ble da å sette ut en stor mengde høyballer på vinteren, som sauene så kan spise av døgnet rundt. De kan også gå inn i og ut sauefjøset slik de selv føler behov for. Dette var en god metode; flokken er nå på ca. 740 dyr med smått og stort.

Sauen tilpasser seg både kulden og været i nord. Lammene viste seg å bli både større, flere og sunnere enn i sør. Han oppnår faktisk bedre resultater enn de fleste, også de som har sin sauedrift i et mildere klima.

«Dekket bord»

Dette forklarer han slik: Resultatene kommer av driftsopplegget. Altså ved å drifte på sauenes naturlige levemåte. Frihet, spise når en vil og ikke til faste foringstider, klø seg ved behov under en krokebjørk, legge seg ned når det passer. Flokkstrukturen, dvs. rangordningen er naturlig oppgjort fordi terrenget gir god plass. Og mye frisk luft. Alt dette gir stor trivsel, som igjen gir et bra produkt. Med disse gode resultatene valgte de å starte med nybygg i 2016 for produksjon og salg av kjøtt, skinn, garn og ull. Og om alt går etter planen, blir det utvidelse med servering. De to vil skape matopplevelse i fine lokaler med nærhet til fugler og dyr.

Det som mange ikke vet, er at sauedrift langt mot nord er mer ideelt enn f.eks. i Sør-Norge. Dyrene bruker ca. en måned kortere beitetid for å oppnå samme slaktevekt sammenliknet med sørpå. Dette kommer av klima/temperatur, og dernest sol døgnet rundt. Sommerhalvåret med midnattssol gjør beiteplantene mer næringsrike, med høyere innhold av sukkerarter. Næringen blir mer konsentrert når plantene vokser langsommere. I tillegg kan dyrene beite døgnet rundt. Og tenk, sier Arild, alt dette har Vårherre lagt i hendene våre her nord. Dyrene kommer til et dekkede bord.

Det samme kan vi også se på elgen: Den er faktisk større nordpå.

Utmarksbeitet blir ikke gjødslet, her er ingen inngrep i naturen. Alt vokser seg kraftigere år for år, uten menneskelig tilførsel av noe slag. Det ville vært problemer med å få så bra resultat om han skulle hatt dyrene på innmark om sommeren. Engen ville da bestå av få typer planter, i tillegg måtte man fornye og kalke år om annet, og hvert år tilføre gjødsel. I utmarka derimot er det mange forskjellige beiteplanter og urter som utvikler seg ved den naturlige gjødslingen sauene selv sørger for. På denne måten vil dyrene alltid finne hvor de mest næringsrike er til enhver tid. Altså hele tiden kunne plukke det beste. På innmarken blir alt modnet stort sett samtidig.

Disse gode erfaringene ga ham den frimodige ideen å endre e-postadressen sin til: arild@dengodehyrde.no. Nå i høst har de våget å kjøpe inn 29 ungkuer (kviger). Disse skal driftes som sauene, altså foring ute med muligheter for å komme seg inn ved behov. De skal også på utmarksbeite til sommerenI Edens hage. Lengst mot nord, i midnattssolens land, der Ann-Elise og Arild ønsker velkommen!

Nord

Se oftere mot nord.

Gå mot vinden, du får rødere kinn.

Finn den ulendte stien. Hold den. Den er kortere.

Nord er best.

Vinterens flammehimmel, sommernattens solmirakel.

Gå mot vinden. Klyv berg.

Se mot nord.

Oftere.

Det er langt dette landet.

Det meste er nord.

Rolf Jacobsen i diktsamlingen Nattåpent (1985)

Foto: Eivind Tveter, Dagen