Kan bare vitenskap gi oss kunnskap?

Asbjørn Berland

Lektor og daglig leder i BioCosmos Bryne, Norge

“Jeg tror bare på det vitenskapen sier!”

“Jeg tror bare på det som er bevist!”

- Har du noen gang hørt slike ting bli sagt? Det kan høres intelligent ut. Vi ønsker jo ikke å være noen som følger overtro eller er uvitenskapelige. Men stemmer slike utsagn? Er det bare vitenskap som kan gi oss sann kunnskap?

Vi mennesker er avhengig av kunnskap. Uten å vite noe kan vi faktisk ikke fungere i samfunnet. Derfor er det viktig å spørre seg hvor vi kan få denne kunnskapen fra? Er det bare fra vitenskapen, eller finnes det andre kilder til kunnskap?

Tre grunner til at det finnes andre kilder til kunnskap enn bare vitenskap

1.Vi tror allerede på ting som ikke vitenskapen sier oss Hvordan vet du at rasisme og voldtekt er galt? Fordi vitenskapen sa det til deg? Nei, selv ikke selvsagte moralske sannheter er noe vitenskap kan bevise. Dette er noe vi vet er sant. Og hvorfor vet vi at det er galt å drepe og å lyve? Ut fra et kristent verdensbilde gir det mening at alle mennesker vet slike grunnleggende moralske sannheter fordi vi er skapt i Guds bilde. Paulus sier i Romerbrevet at loven er skrevet i våre hjerter.

Noen vitenskapsfolk, som for eksempel Richard Dawkins, hevder at vitenskapen har vist oss at vi bare er et resultat av en utvikling og at ingen Gud står bak. Da blir det også nærliggende å tro at det vi kaller rett og galt bare er noe vi har kommet frem til fordi det er nyttig for vår arts overlevelse.

Det som ofte skjer når noen hevder at bare vitenskap kan gi oss kunnskap er at spørsmål om rett og galt blir mindre viktig. For vi kan jo egentlig ikke vite om noe er rett og galt, ut fra en slik tanke. Så man reduserer moralen til noen få, helt grunnleggende regler, fordi det er nyttig.

Er vi skapt i Guds bilde gir det mening at vi har en samvittighet, en følelse av rett og galt. Rett og galt blir da ikke bare et spørsmål om hva som er nyttig. Holocaust var fullstendig galt, uavhengig av hvor “nyttig” det kunne ha vært for nazistene. Kristen tro gir oss altså bedre grunner til å tro at det finnes moralske sannheter enn at de bare er nyttige for oss.

Når vi intuitivt vet at noe faktisk er rett og at noe faktisk er galt, viser dette oss også at det må finnes viktige sannheter som vitenskapen ikke kan gi oss. Det finnes kunnskap vi kan tilegne oss utenom vitenskapen, og denne muligheten peker på en lovgiver.

2. Det er selvmotsigende å si at bare vitenskap kan gi oss kunnskap En selvmotsigelse er en påstand som inneholder uforenlige elementer, som gjør at påstanden ikke kan være sann. Hvis vi sier noe som motsier seg selv må det vi sier altså være feil. Påstanden om at bare vitenskap kan gi oss kunnskap er en slik selvmotsigelse. Hvorfor? Fordi påstanden i seg selv ikke er vitenskapelig, samtidig som den hevder at bare vitenskap kan gi oss kunnskap.

Det er ikke mulig å bevise vitenskapelig at bare vitenskap kan gi oss kunnskap. Dette er heller en filosofisk påstand. Vi kan kalle påstanden for scientisme. Blant filosofer og andre som prøver å tenke grundig over slike ideer er det i økende grad en enighet om at scientisme gir dårlig mening. Blant de som ikke har tenkt så mye er det derimot bedre grobunn for slike ideer. På samme måte som en giftig plante virker slike ideer gode og fristende ved første øyekast, men undersøker man nærmere ødelegger de.

Hvis man påstår at bare vitenskap kan gi oss kunnskap eller sannhet, kan vi altså ikke stole på at denne påstanden er sann, fordi den ikke er vitenskapelig. Sier man at det er mulig å finne kunnskap både gjennom vitenskap og på andre måter unngår man å motsi seg selv, samtidig som man da får rom for at det eksisterer moralske sannheter som vi bare vet er sanne.

3. Vitenskap hviler på ikke-vitenskapelige antakelser

Vitenskap er ikke som et luftslott som flyr oppe på himmelen. Vitenskap er heller som en bygning som står på et fundament. Hva er dette fundamentet? Jo, visse helt nødvendige antakelser, som blant annet:

A. Objektiv sannhet eksisterer

B. Det eksisterer en fysisk ytre verden

C. Vi kan stole på sansene våre

D. Vi kan stole på logikkens og matematikkens lover

Men så sier du kanskje: “Disse antakelsene er jo så selvsagte at du må være en tulling for å ikke tro på dem!” Og ja, antakelsene er selvsagte. Faktisk må du gå imot flere av disse antakelsene for å motsi en flere av dem - enda en selvmotsigelse.

Likevel er det faktisk ganske mange som ikke følger disse antakelsene. Visse retninger innen hinduisme, buddhisme og andre østlige religioner tror for eksempel at den ytre verden bare er en illusjon. Flere postmoderne tenkere mener at selvmotsigelser kan være sanne, og bryter dermed med en grunnleggende logisk lov. Antakelsene som vitenskap hviler på er altså ikke selvsagte for alle, og de kan strengt tatt ikke bevises vitenskapelig. Antakelsene er ikke vitenskapelige, de er filosofiske.

Hvis antakelsene som man må tro på for å bedrive og tro på vitenskap, ikke er vitenskapelige, er dette bare enda en grunn til at vitenskap ikke er det eneste som kan gi oss kunnskap. Vi må altså kunne tro noe om virkeligheten som vi ikke kan bevise vitenskapelig, men som vi har god grunn til å tro ut fra et kristent verdensbilde.

Faktisk var det slike antakelser, formet ut fra et kristent verdensbilde, som bidro til å etablere den moderne vitenskapen. Da vitenskapen begynte å ta form for rundt 400 år siden var det mye på grunn av kristne antakelser. Moderne vitenskap kunne ha startet andre steder enn i Vesten, som for eksempel i Egypt, som var kjent for sine imponerende pyramider, eller i Kina, der man hadde oppfunnet kompasset og kruttet.

Men vitenskapen startet i Vesten, som var gjennomsyret av en kristen virkelighetsforståelse. En slik virkelighetsforståelse innebar blant annet at man forventet en viss orden i en verden skapt av en lovgiver. Virkeligheten var ikke bare fullstendig kaos, men som mennesker skapt i Guds bilde var det mulig å studere og forstå det Gud hadde skapt. Skaperverket utviste en orden som kunne bli beskrevet gjennom matematikk og naturlover.

Spørsmål om vitenskap åpner døren for Gud

Møter du andre som antyder at du bare følger overtro fordi du ikke bare tror på vitenskap, er det mulig å peke på hvor urimelig (og ikke-vitenskapelig) en slik påstand er. Faktisk er det et godt utgangspunkt for apologetikk. Kanskje er ikke det utgangsspørsmålet for livets store spørsmål om vitenskapen har bevist det, men om noe helhetlig gir mening? Vitenskapen kan ikke besvare de store spørsmålene selv små barn stiller, som “Hva er meningen med livet?”, “Hvorfor er vi her?”, “Finnes Gud?” og “Hva er rett og galt?”. Vitenskapen kan informere ulike filosofiske og teologiske spørsmål, ved å gi oss kunnskap som harmonerer bedre med én virkelighetsforståelse fremfor en annen, men vitenskap kan ikke gi et fullstendig bevis i slike spørsmål.

Vi må altså ta i bruk flere ulike kilder til kunnskap, inkludert vitenskap, for å danne en helhet av en fortelling om virkeligheten. Når vi tenker på det som betyr mest i livet, hvilken fortelling kan da best forklare virkeligheten for oss? Hvis vi bare er et resultat av en ikke-guidet utvikling, uten noen hensikt, gir det da mening å si at det finnes mening med livet, eller noe som objektiv er rett og galt? Hva med naturens skjønnhet og kompleksitet? Ble naturen bare til gjennom en lang utvikling, uten at noen høyere intelligens stod bak? Eller kan alt dette vi observerer og allerede tror er sant peke på at det må finnes en Gud?

Jeg tror at den kristne fortellingen om virkeligheten blir bekreftet av både vitenskapelige oppdagelser og andre sannheter vi allerede tror på og vet må være sant. En kristen virkelighetsforståelse gir derfor mulighet for større harmoni i vår virkelighetsforståelse. Verden er ikke bare kaos, virkeligheten har et design og dermed også en hensikt. Vi vet ikke alt, og trenger heller ikke vite alt, men vi kan vite det vi trenger å vite. Ved å studere virkeligheten i lys av den kristne fortellingen kan vi se at livet dypest sett gir mening.

Kilder

Moreland, J.P. Scientism and Secularism. Crossway, 2018. Barbour, I.G. Religion and Science. Historical and Contemporary Issues Harper Collins, 2013