Grunnleggende ferdigheter «Utvikling av de grunnleggende ferdighetene har betydning gjennom hele opplæringsløpet. Det går for eksempel en sammenhengende linje fra den første lese- og skriveopplæringen til det å kunne lese avanserte faglige tekster.» Kilde: Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen, Grunnleggende ferdigheter
ar
pl
ek
I Nye Zeppelin 1 er det størst fokus på de grunnleggende ferdighetene som er spesielt knyttet til norskfaget: lesing, skriving og muntlige ferdigheter. I Nye Zeppelin 1 lærer elevene enkle strategier som aktiverer forkunnskapene deres og
støtter dem i hele leseprosessen. Nye Zeppelin støtter opp under tidlig skriving. Gjennom selv å skrive får elevene et skjerpet blikk for skrift i omgivelsene. De ulike tekstsjangrene som elevene møter i verket, tjener etter hvert som modeller for elevenes egen skriving. Gjennom hele verket inviteres elevene til dialog, muntlig refleksjon og fabulering. Samtidig som det vektlegges hva det vil si å være en god lytter. Regning gis oppmerksomhet gjennom bruk av matematiske begreper og i oppgaver som inkluderer tall og regning. Digitale ferdigheter utvikles gjennom praktisk arbeid med digitale verktøy.
se m
Lesing, skriving, regning, muntlige ferdigheter og digitale ferdigheter defineres som grunnleggende ferdigheter i læreplanverket. De fem hovedområdene går igjen i alle fag, og skal være integrert i kompetansemålene for alle fag på alle trinn. De grunnleggende ferdighetene skal prioriteres og gis spesiell oppmerksomhet i opplæringen i alle fag. De er i seg selv viktige redskaper for læring og utvikling.
LESING
Når elevene har nådd det ortografiske stadiet og har automatiserte leseferdigheter, vil fokus i leseopplæringen være å videreutvikle elevens språk- og tekstkunnskap. Viktige stikkord i dette arbeidet kan være: • leseflyt • leseforståelse • utvidelse av ordforrådet • lesing for å lære fag • systematisering og bearbeiding av innhold i tekst Mange kaller dette «den andre leseopplæringen».
rd er
in gs
Å kunne lese handler om å knekke lesekoden og å forstå det man leser. Lesingen kan deles inn et leseteknisk aspekt og et meningsaspekt. For å lese må man knekke den lesetekniske koden og i tillegg forstå sammenhengen i det som leses.
Vu
Elevene møter begynneropplæringen i lesing med ulik motivasjon og ulike erfaringer. Felles for de fleste barn er likevel at de begynner på skolen for å lære å lese og skrive. Uansett forkunnskaper og erfaringer skal begynneropplæringen stimulere elevenes språkutvikling og legge grunnlaget for gode lesevaner videre i utdanningsløpet. Leseutviklingen skjer i ulike stadier
Pseudolesing: Barnet leser ut fra kontekst, f.eks. tekst på en kjent gjenstand, uten kjennskap til bokstavene. Barn på dette stadiet gjenkjenner etter hvert noen bokstaver. Logografisk lesing: Barnet gjenkjenner ordbilder og logoer, men har enda ikke knekt lesekoden. Det er enda ikke bevisst sammenhengen mellom lyd og bokstav. Fonologisk lesing: Barn i denne fasen har forstått sammenhengen mellom lyd og bokstav og trekker lyder sammen til ord. De har knekt lesekoden, men bruker så mye energi på å lydere at meningen med ordene ikke kommer i fokus.
Lærerens rolle – å modellere lesing
• Lærer modellerer både den tekniske avkodingen og lesestrategiene. • Lærer leser lesetekster høyt med innlevelse, intonasjon, rytme og flyt. Bruk lesefinger og vis leseretning. • Lærer modellerer lesestrategier ved å tenke høyt, stoppe opp og reflektere og ved å stille gode spørsmål. • Lærer modellerer lesing av mange ulike sjangrer og reflekterer over ulike formål med lesingen. • Lærer er engasjert og oppmuntrende og skaper rom for undring, læring og forståelse. • Lærer leser høyt i klassen – hver dag! Se lesesenteret.no for tips til arbeid med lesing i skolen.
Ortografisk lesing: Barnet leser nå ord som et ordbilde og har automatisert lesingen av ord. Det betyr at barn i denne fasen ikke behøver å bruke mye energi på å lydere seg igjennom ordene, men kan heller konsentrere seg om å forstå meningen/innholdet. Nye Zeppelin 1 lærerveiledning generell del
15
