Dybdelæring

Hva er dybdelæring?

Vi som arbeider i skolen, møter ofte på begrepet dybdelæring. I NOU 2015: 8, Fremtidens skole, er begrepet dybdelæring framhevet:

«Å lære noe grundig og med god forståelse forutsetter aktiv deltakelse i egne læringsprosesser, bruk av læringsstrategier og evne til å vurdere egen mestring og fremgang.»

I 2017 ble Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen fastsatt. Her omtales dybdelæring på denne måten:

«Skolen skal gi rom for dybdelæring slik at elevene utvikler forståelse av sentrale elementer og sammenhenger innenfor et fag, og slik at de lærer å bruke faglige kunnskaper og ferdigheter i kjente og ukjente sammenhenger. I arbeidet med fagene skal elevene møte oppgaver og delta i varierte aktiviteter av stadig økende kompleksitet. Dybdelæring i fag innebærer å anvende kunnskaper og ferdigheter på ulike måter, slik at elevene over tid kan mestre ulike typer faglige utfordringer individuelt og i samspill med andre.» I boka Fra læreplan til klasserom utdyper Dag Johannes Sunde og Trude Slemmen Wille begrepet og sier at dybdelæring forutsetter at elevene har en «gradvis utvikling av forståelse av begreper, begrepssystemer, metoder og sammenhenger innenfor et fagområde», men at dybdelæring også dreier seg om «å forstå temaer og problemstillinger som går på tvers av fag- eller kunnskapsområder» (s. 44). Dybdelæring skjer ikke over natten, men ved systematisk og gjennomtenkt arbeid over tid basert på blant annet modellering, repetisjon, metakognitive samtaler, kreativitet i problemløsning og passende progresjon. Med fokus på dybdelæring kan du gi elevene de redskapene de trenger for å hente fram relevant kunnskap i nye situasjoner. Da vil elevene kunne analysere og løse problemer innenfor et fagområde og på tvers av kunnskapsområder. Vi kan med andre ord si at dybdelæring innebærer å forstå kunnskapen slik at den kan brukes og være til nytte i hverdags- og arbeidsliv.

I tabellen nedenfor ser du kjennetegn på dybdelæring sammenliknet med motstykket – overflatelæring. Oversikten kan brukes som en enkel sjekkliste: Hvordan tar jeg hensyn til elevenes dybdelæring i undervisningen?

Dybdelæring i Nye Zeppelin

Nye Zeppelin 1–4 legger til rette for dybdelæring gjennom • vekt på læringsstrategier, inkl. lese- og skrivestrategier • egenvurdering • øvelse i metakognisjon og refleksjon • kritisk lesing • begrepsinnlæring og begrepsforståelse • refleksjon over formålet med aktiviteter som lesing og skriving • øvelse i å overføre strategier og kunnskap fra ett område til et annet Hvordan det gjøres, kan variere fra trinn til trinn. Nye Zeppelin 1 legger til rette for dybdelæring slik: • Gjennom læringsstrategien «Snakk om bildet» / «Ta et BO-blikk» aktiveres førforståelsen av teksten gjennom å studere bilde og overskrift. Eleven arbeider etter et fast mønster alene, sammen med læringsvenn og i større gruppe. • Gjennom skriving fra dag én får elevene oppleve seg selv om skrivende og skapende mennesker. Tekstene i elevbøkene tjener som modeller for elevenes egen skriving. • En aktiv bruk av «Ordbank» fremmer begrepsinnlæring og -forståelse. Ordene kan brukes til lese- og stavetrening, og elevene oppfordres til å anvende ordene i nye setninger og tekster muntlig eller skriftlig. • «Se, jeg kan …» (1A) og arbeidsarkene «Kan jeg svare?» (1B) er første skritt på vei mot et systematisk arbeid med egenvurdering. • Arbeidsarkene «Kan jeg svare?» og oppgaver ellers i verket til tekster og bilder gir eleven øvelse i refleksjon. • Refleksjon over formålet med aktiviteter som lesing og skriving skjer gjennomgående i bokstavinnlæringen og leseopplæringen. • Elevene får øvelse i å overføre strategier og kunnskap fra ett område til et annet, for eksempel gjennom aktiviteter som inkluderer flere fag. Vurderingseksemplar

Dybdelæring Overflatelæring

Elevene relaterer nye ideer og begreper til tidligere kunnskap og erfaringer.

Elevene organiserer egen kunnskap i begrepssystemer som henger sammen. Elevene jobber med nytt lærestoff uten å relatere det til hva de kan fra før.

Elevene behandler lærestoff som atskilte kunnskapselementer.

Elevene ser etter mønstre og underliggende prinsipper. Elevene memorerer fakta og utfører prosedyrer uten å forstå hvordan eller hvorfor.

Elevene vurderer nye ideer og knytter dem til konklusjoner. Elevene har vanskelig for å forstå nye ideer som er forskjellige fra dem de har møtt i læreboka.

Elevene forstår hvordan kunnskap blir til gjennom dialog og vurderer logikken i et argument kritisk.

Elevene reflekterer over sin egen forståelse og sin egen læringsprosess. Elevene behandler fakta og prosedyrer som statisk kunnskap, overført fra en allvitende autoritet.

Elevene memorerer uten å reflektere over formålet eller over egne læringsstrategier.