Grunnleggende ferdigheter

«Utvikling av de grunnleggende ferdighetene har betydning gjennom hele opplæringsløpet. Det går for eksempel en sammenhengende linje fra den første lese- og skriveopp læringen til det å kunne lese avanserte faglige tekster.»

Kilde: Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen, Grunnleggende ferdigheter

Lesing, skriving, regning, muntlige ferdigheter og digitale ferdigheter defineres som grunnleggende ferdigheter i læreplanverket. De fem hovedområdene går igjen i alle fag, og skal være integrert i kompetansemålene for alle fag på alle trinn. De grunnleggende ferdighetene skal prioriteres og gis spesiell oppmerksomhet i opplæringen i alle fag. De er i seg selv viktige redskaper for læring og utvikling. I Nye Zeppelin 1 er det størst fokus på de grunnleggende ferdighetene som er spesielt knyttet til norskfaget: lesing, skriving og muntlige ferdigheter. I Nye Zeppelin 1 lærer elevene enkle strategier som aktiverer forkunnskapene deres og

LESING

Å kunne lese handler om å knekke lesekoden og å forstå det man leser. Lesingen kan deles inn et leseteknisk aspekt og et meningsaspekt. For å lese må man knekke den lesetekniske koden og i tillegg forstå sammenhengen i det som leses. Elevene møter begynneropplæringen i lesing med ulik motivasjon og ulike erfaringer. Felles for de fleste barn er likevel at de begynner på skolen for å lære å lese og skrive. Uansett forkunnskaper og erfaringer skal begynneropplæringen stimulere elevenes språkutvikling og legge grunnlaget for gode lesevaner videre i utdanningsløpet.

Leseutviklingen skjer i ulike stadier

Pseudolesing: Barnet leser ut fra kontekst, f.eks. tekst på en kjent gjenstand, uten kjennskap til bokstavene. Barn på dette stadiet gjenkjenner etter hvert noen bokstaver. Logografisk lesing: Barnet gjenkjenner ordbilder og logoer, men har enda ikke knekt lesekoden. Det er enda ikke bevisst sammenhengen mellom lyd og bokstav. Fonologisk lesing: Barn i denne fasen har forstått sammenhengen mellom lyd og bokstav og trekker lyder sammen til ord. De har knekt lesekoden, men bruker så mye energi på å lydere at meningen med ordene ikke kommer i fokus.

støtter dem i hele leseprosessen. Nye Zeppelin støtter opp under tidlig skriving. Gjennom selv å skrive får elevene et skjerpet blikk for skrift i omgivelsene. De ulike tekstsjangrene som elevene møter i verket, tjener etter hvert som modeller for elevenes egen skriving. Gjennom hele verket inviteres elevene til dialog, muntlig refleksjon Når elevene har nådd det ortografiske stadiet og har automatiserte leseferdigheter, vil fokus i leseopplæringen være å videreutvikle elevens språk- og tekstkunnskap. Viktige stikkord i dette arbeidet kan være: • leseflyt • leseforståelse • utvidelse av ordforrådet • lesing for å lære fag • systematisering og bearbeiding av innhold i tekst Mange kaller dette «den andre leseopplæringen». Lærerens rolle – å modellere lesing og fabulering. Samtidig som det vektlegges hva det vil si å være en god lytter. Regning gis oppmerksomhet gjennom bruk av matematiske begreper og i oppgaver som inkluderer tall og regning. Digitale ferdigheter utvikles gjennom praktisk arbeid med digitale verktøy.Vurderingseksemplar • Lærer modellerer både den tekniske avkodingen og lesestrategiene. • Lærer leser lesetekster høyt med innlevelse, intonasjon, rytme og flyt. Bruk lesefinger og vis leseretning. • Lærer modellerer lesestrategier ved å tenke høyt, stoppe opp og reflektere og ved å stille gode spørsmål. • Lærer modellerer lesing av mange ulike sjangrer og reflekterer over ulike formål med lesingen. • Lærer er engasjert og oppmuntrende og skaper rom for undring, læring og forståelse. • Lærer leser høyt i klassen – hver dag! Se lesesenteret.no for tips til arbeid med lesing i skolen.

Ortografisk lesing: Barnet leser nå ord som et ordbilde og har automatisert lesingen av ord. Det betyr at barn i denne fasen ikke behøver å bruke mye energi på å lydere seg igjennom ordene, men kan heller konsentrere seg om å forstå meningen/innholdet.

Differensierte tekster

I Nye Zeppelin 1 finner du et mangfoldig utvalg av tekster, både fortellinger, dikt, dramatiseringer, rim og regler og faktatekster. For best mulig å kunne differensiere og tilpasse tekstene til den enkelte elev er tekstene i Nye Zeppelin 1A delt i tre ulike nivå: rød, gul og blå tekst. • Røde tekster, merket med , består utelukkende av bokstaver som er gjennomgått. Disse tekstene vil de fleste elevene kunne lese. • Gule tekster, merket med , forutsetter at elevene behersker alfabetet og har knekt lesekoden. • Blå tekster, merket med , er ment for elever som trenger mer lesestoff og flere utfordringer.

Det finnes også noen tekster som ikke er nivådelte. Disse kan brukes til felles leseopplevelser i klassen, eller til elever som trenger ekstra utfordringer.

Nye Zeppelin 1B starter med en kort høytlesingsbolk, der elevene synger, beveger seg og lærer å bruke enkle strategier for leseforståelse. Så følger enkle lesetekster i tre nivå: rød, gul og blå tekst. Utover i boka blir tekstene mer krevende. Fra side 30 er lesetekstene delt i to nivå: rød og gul tekst. Tekstene og oppgavene har som mål å åpne for undring og refleksjon.

Vi ønsker at alle elevene i klassen, uansett lesenivå, skal ha glede av samtlige tekster. Det skjer ved at gule og blå tekster, som i utgangspunktet er tenkt for elever som trenger ekstra utfordringer, også leses høyt. Det kan skje i samlet klasse, i mindre grupper eller som medlesing sammen med en voksen. Ordet «sammen» i oppgaveteksten indikerer dette.

Lesestrategier

Nye Zeppelin 1 har systematisk arbeid med lesestrategier. Elevene blir kjent med enkle strategier de kan bruke før, under og etter lesing. Målet er at elevene skal være aktive når det gjelder egen læring i hele leseprosessen.

SKRIVING

Skrift brukes til å kommunisere med andre, og elevene bør få rikelig med muligheter til å skrive. Utvikling av lese- og skriveferdigheter er parallelle prosesser som danner grunnlaget for videre utvikling og læring. Skriveopplæringen må vekke nysgjerrighet og inspirere elevene til egen skriving og kreative prosesser.

På samme måte som med lesing vil elevene møte skriveopplæringen med ulike forutsetninger og erfaringer. Elever som enda ikke har knekt lese- og skrivekoden, blir oppfordret til å bruke lekeskrift.

Skrivestadier

Lekeskrift er for mange det første stadiet i skriveutviklingen, barnet etterlikner skrift, og skriften ser ut som bølger, linjer eller bokstavliknende figurer.

Bokstavskribling: Barnet begynner å interessere seg for hvordan bokstavene egentlig ser ut, og de er opptatt av «sin egen bokstav». Barn i denne fasen speilvender ofte bokstavene.

Logografisk skriving (helordsskriving): Barn i denne fasen skriver ord etter hukommelsen. De har lært seg ordene utenat. De har ikke forstått sammenhengen mellom lyd og bokstav, men kopierer ord som et bilde.

Fonologisk skriving: Barnet har forstått sammenhengen mellom lyd og bokstav og skriver nå ordene slik de uttales. Her kan også barnet ha fattet interesse for at noen ord ikke skrives slik de høres. På dette stadiet er teksten leselig for andre.

Ortografisk skriving: Det siste nivået i barnets skriveutvikling, der de fleste ord skrives riktig, og eleven har tilfredsstillende skriftlige ferdigheter.

Tidlig skriving støtter opp om leseutviklingen og fører til at elevene får et skjerpet blikk for skrift i omgivelsene. Elevene får også mulighet til å oppfatte seg selv som skrivende og skapende mennesker, noe som kan ha betydning for hele skoleløpet. Enkelte elever vil bruke lekeskriften sin i deler av det første året. Andre forsøker tidlig å skrive konvensjonell skrift. I denne første fasen bør vi som voksne vise toleranse for alle skriveforsøk. Rettskrivingsspørsmål tas opp så snart eleven er blitt en stø leser.

Håndskrift eller tastatur?

Dette er ikke et enten eller, men et «ja takk, begge deler». Elevene bør få mulighet til å utforske skrift både ved hjelp av digitale verktøy og ved bruk av egen håndskrift. Skriving på tastatur har disse fordelene: • Elevene får god erfaring med tastatur. • Bokstavene er lette å finne igjen fordi de har fast plass på tastaturet. • Det er lett å redigere egen tekst. • Egne produkter er enklere å lese.

Nye Zeppelin 1B introduserer førlesingsstrategien BO-blikk for elevene. B står for bilder og O for overskriften. Still disse spørsmålene til elevene: Hva ser dere på bildene? Hva står i Vurderingseksemplar overskriften? Hva tror dere teksten handler om? Når elevene har tatt et BO-blikk over teksten og svart på spørsmålene, får de en god førforståelse av hva teksten handler om. Det gjør teksten lettere å lese og forstå.

For elever med finmotoriske vansker vil skriving på tastatur være betydelig enklere og mer motiverende enn å bruke håndskrift. Skriving med lydstøtte og talesyntese kan også være til god støtte i begynneropplæringen i skriving. Når de skriver med lydstøtte, får elevene mulighet til å høre fonemet og ordene samtidig som de skriver dem. Dette er til stor hjelp i arbeidet med å knekke lese- og skrivekoden. Eksempler på programmer med lydstøtte er Skoleskrift, Into Words og Cd-ord.

Legg til rette for lengre skriveøkter!

Elevene bør få starte å skrive lengre tekster samtidig som de får opplæring i bokstaver og bokstavlyder, og det bør være en god balanse mellom arbeid med lengre tekster og øving på enkeltbokstaver og lyder.

Skriving av lengre tekster krever at elevene får tid til å tenke og til å planlegge skrivingen sin. En god idé kan være å sette av en hel dag til skriving, f.eks. annenhver uke. Skrivedagen kan organiseres i stasjoner av ca. 20–25 minutters varighet.

En felles opplevelse kan danne grunnlaget for skrivingen, for eksempel en tur, en film, en bok, et bilde eller et møte med et dyr eller en person. Ta tak i opplevelser som engasjerer elevene.

Skrivedagen kan for eksempel organiseres i fem stasjoner: 1 En gruppe skriver under veiledning av lærer. Gruppene kan være nivådelte, eller de kan være satt sammen etter interesser og sosiale relasjoner for å skape engasjement.

Tekstskaping, fantasi, kreativitet og skriveglede skal være i fokus. Ikke la fokus på rettskriving stoppe de kreative prosessene. Bytt på å skrive for hånd eller på data med talesyntese. Noen ganger kan elevene skrive alene, noen ganger med læringsvenn. 2 Tom stasjon / illustrasjoner. Første runde er denne stasjonen tom, deretter jobber elevene med illustrasjoner til tekstene sine. De kan tegne ut fra egen fantasi, hente inspirasjon fra bøker eller nett. Det kan variere om tegneøkten skjer før eller etter skriving av tekst, det kommer an på hvor godt forarbeid det er blitt tid til. 3 Lek og skriv. Finn praktiske leker som inkluderer skriving, og som passer til temaet i den felles opplevelsen. Lek sykehus, lag super-trylle-drikk, jobb med ulike yrker … Her er det kun fantasien som setter grenser. Elevene kan ha god nytte av å ha nettbrett tilgjengelig for å ta bilder. Sett begrensning på antall bilder. 4 Spill og lek. Skulle man være så heldig å ha spill tilknyttet temaet, så brukes det. Ellers er vanlige pedagogiske brettspill, som for eksempel Villkatten, Yatzy og Memory godt egnet her. Flere av aktivitetene som er foreslått i denne lærerveiledningen, vil også kunne brukes. 5 Gjøre ferdig. Noen elever vil kanskje trenge mer tid til å gjøre teksten ferdig enn det som er satt av til denne stasjonen. Vurder om dere skal organisere dette i en egen gruppe eller eventuelt gjøre teksten ferdig i fellesskap til slutt.

Den viktige avslutningen

Lærer viser fram og leser opp tekstene i fellesskap. Elevene gir hverandre positiv respons. Heng opp tekstene slik at andre kan lese dem, og samle deretter tekstene i «bøker», og lag et eget klassebibliotek.

Men forskning tyder på at håndskrift likevel samlet sett har en fordel framfor skriving på tastatur. Når vi skriver for hånd, blir det satt igjen spor i et motorisk minne i en del av hjernen som er knyttet opp mot sansemotorikk. Dette minnet er en god støtte når vi skal gjenkjenne bokstaver. (Mangen & Velay, 2010). Skriver vi for hånd, er det lettere å huske bokstavenes form og lydverdi enn om vi bare finner og skriver bokstavene på tastatur. Det er derfor svært viktig at elevene får rikelig anledning til å bruke håndskriften sin. Lærerens rolle – å modellere skriving • Lærer skriver sammen med elevene. Lærer lyderer, skriver og er tydelig på sammenhengene mellom lydene vi sier, og bokstavene vi skriver. • Lærer viser blyantgrep, skrivemåte, skriveretning og lager gode eksempeltekster til elevene. • Lærer modellerer hvordan vi skriver på digitale verktøy. • Lærer modellerer hvordan vi presenterer eget arbeid, og henger opp elevenes tekster når de er ferdige. Å synligjøre skrift i klasserommet er svært motiverende for elevene. • På skrivesenteret.no finnes en rekke undervisningsopplegg og tips til arbeid med skriving i skolen. Skriving i Nye Zeppelin 1 Skriving i begynneropplæringen skal hjelpe elevene til økt skrivekompetanse og skriveglede. Til de fleste tekstene i Nye Zeppelin 1 er det knyttet skriveoppgaver. Elever som ennå ikke har knekt skrivekoden, blir oppfordret til å bruke lekeskriften sin. Uansett nivå må elevene oppfatte skrivingen som nyttig. Derfor har Nye Zeppelin 1 skriveoppgaver med både virkelighetsnære mottakere og oppdiktede mottakere. I arbeidsboka til 1A får elevene skriveoppdrag til bokstavene Vurderingseksemplar av papegøyen Isi, i tillegg til andre skriveoppgaver. Nye Zeppelin 1 legger også opp til at elevene får arbeide kreativt med tekst, med fokus på både lesing, skriving og tegning. I lærerveiledningen finnes flere forslag til skriftlige oppgaver.

Skriverammer

Sammen med modelltekster er skriverammer en god støtte for elevenes egen skriving. Skriverammene synliggjør skriveprosessen, fungerer som et støttestillas for skrivingen og hjelper elevene til å planlegge og se for seg hvordan teksten skal bli. Samtidig kan skriverammene gi konkret starthjelp for dem som sliter med å komme i gang. Ulike skriverammer gir elevene støtte til å skrive sjangeradekvate tekster. Nye Zeppelin 1–2 Digital på Aunivers.no har innholdspakken Skriv med modelltekster og skriverammer for de ulike tekstsjangrene som elevene blir kjent med i elevbøkene. Disse hjelper elevene til å produsere egne tekster.

MUNTLIGE FERDIGHETER

Muntlige ferdigheter inkluderer både lytte og tale. Elevene samtaler med hverandre og reflekterer rundt tekster og temaer som er relevante for dem. Elevene må få anledning til å gi utrykk for egne tanker og meninger, og de må også få øve på å motta respons og gi respons. Den muntlige aktiviteten kan skje sammen med læringsvenn og i større grupper.

Lærerens rolle – å modellere muntlige ferdigheter

• Lærer modellerer «en god forteller» ved å se på den han/ hun snakker til, og ved å snakke høyt og tydelig. • Lærer modellerer «en god lytter» ved å se på den som snakker, høre etter og anerkjenne det som blir sagt, med et nikk eller et smil. • Lærer modellerer hvordan man venter på tur, og på å la andre slippe til med sine innspill.

Muntlige ferdigheter i Nye Zeppelin 1

I Nye Zeppelin 1 er det lagt vekt på at situasjoner, tekster og illustrasjoner skal invitere til samtale. Tekstene avspeiler barnas virkelighet, men gir også rom for fantasi og fabulering.

«Fortellerstolen»

Læreren må legge til rette for at elevene utvikler seg til gode fortellere og gode lyttere. Seksåringer vil normalt kunne ta den utfordringen det innebærer «å ha ordet», og møte forventningen om at de skal uttrykke seg sammenhengende, for eksempel om noe de vet mye om. De må imidlertid oppleve trygghet og aksept, selv når de leter etter ord eller fortellingen stopper opp. Å sitte i «fortellerstolen» gir en trygg og fast ramme og mulighet for alle elever til å fortelle ut fra sine forutsetninger og på sine premisser. Oppgavene i 1A og 1B og i lærerveiledningen har fokus på å fortelle, å gjenfortelle og å lytte til andre. I lærerveiledningen finnes tips til hvordan man kan arbeide med muntlige ferdigheter i forbindelse med hver lesetekst.

Bruk læringsvenn

Arbeid med læringsvenn (også kalt læringspartner) er et gjennomgående grep i Nye Zeppelin 1 og er en viktig del av å utvikle elevenes muntlige ferdigheter. Bruk av læringsvenn gir elevene muligheter til å være nysgjerrige og aktive i egen læring. Når elevene får jobbe og snakke sammen, forsterkes den muntlige aktiviteten i klasserommet. Med en læringsvenn er det rom for å spørre, undre seg, utforske og diskutere. De er ikke alene om svaret de kommer fram til, dette kan være en fordel for de litt tilbaketrukne elevene. Arbeid med læringsvenn gir alle en mulighet til å komme til orde med sine tanker og meninger på en trygg måte.

Hvordan bruke læringsvenn?

• Sett elevene sammen i par fra starten. Parene er bestemt av lærer. Ha fokus på trygge relasjoner mellom elevene. • Introduser et emne eller still spørsmål. La elevene snakke sammen. Hvor lang tid som brukes, kommer an på spørsmålet/emnet, men som hovedregel gjelder jo kortere, jo bedre. • Lærer lytter aktivt til samtalene. Hvis noen par trenger veiledning, hjelper lærer til, men i hovedsak er dette elevenes egen samtaletid. • Lærer henviser til det som ble sagt under læringssamtalene, og tar i bruk gode ideer videre i samtalen. • Lærer stiller direkte spørsmål til parene. • Når spørsmål stilles til et læringspar og ikke til en enkeltperson, skaper man trygghet og større rom for at det er greit å gjøre feil. • Læringsvenn byttes ved behov. Lærer må se an elevgruppen. Noen vil ha behov for å bytte ofte, mens andre vil finne trygghet i en stabil læringsvenn for en lengre periode.

REGNING

Regning i begynneropplæringen innebærer spesielt begrepsutvikling og forståelse for form og system. I arbeidet med bokstavens utseende og form er det bruk for matematiske begreper, blant annet når det gjelder skriveretning og skrivemåte. I elevenes tanker rundt bokstavinnlæringen kommer viktige matematiske refleksjoner til uttrykk. «Den lille o og den store O er helt like, det er bare størrelsen som er forskjellig.» I elevenes refleksjoner rundt tekst vil også logiske tanker og ideer være vesentlig. Elevenes begrepslæring kommer til utrykk i språk og samtaler om: • størrelser (store/små) • retning (bortover/nedover) • rekkefølge (først, i midten) • form (geometriske former og figurer) • posisjoner (over, under, oppå). Klassifisering er også vesentlig i utvikling av elevenes språk og ordforråd: Elevene sorterer ut fra likheter eller ulikheter, og semantiske kart kan være spesielt gunstig for utvikling av ordforråd:

ku

Det å strukturere og planlegge egen skriving krever også resonnement og forståelse for struktur og system.

Vurderingseksemplar

gris

HUSDYR H R

hane

hest