9788203409899

Karianne Megard Grønli

Vu

rd er in gs

ek

Kjersti Lundetræ

se m pl ar

Bjørn Arild Ersland

GRUNNBOK

Anne-Birthe Nyhammer Bjorøy

3B

Slik bruker dere boka

ek

se m pl ar

Fabel 3 grunnbok B er delt inn i kapitler med ulike tema. Hvert kapittel starter med en presentasjon av hva elevene skal lære.

Gjennom boka blir elevene enda bedre kjent med Fabel detektivbyrå både i lesetekster og på oppgavesider.

Vu

rd er in gs

De fleste kapitlene har to nivådelte tekster og flere andre lesetekster. Det finnes også utforskende oppgaver og andre aktiviteter som legger tilrette for å ta språket i bruk.

egenskap

Dette skal du øve på

3

Superhelter

SUPERHELTHUSKEREGEL Supre, Underlige, Perfekte Egenskaper.

Redder Helt vanlige mennesker.

Etterpå Lures Tyven.

oppdrag

fortelling

I dette kapittelet skal du øve på

superhelt

• å lese fantasifulle tekster om superhelter • å bruke fantasi og beskrive din egen superhelt

fantasi

• å skrive fortelling • å bruke verb, substantiv og adjektiv når du skriver

Ord og begreper

I bøker, tegneserier og filmer finnes det mange fortellinger om superhelter. En superhelt lever ofte helt vanlig, men har uvanlige krefter. I all hemmelighet hjelper superhelten til.

Kanskje en skurk må stoppes? Eller noen må reddes fra en ulykke? Med superheltkrefter kan alle ting skje!

Hva vet du om superhelter?

Hva vil du utforske mer om superhelter?

Lag et VUL-skjema.

Tekst til oppstart

61

Herbert og hunden Herbert våknet. Alarmen hadde gått igjen.

Han forsto hva det betydde.

Noen trengte hjelp.

Herbert er superhelt. Han hjelper folk som er i trøbbel.

Alle tror at superhelter er klare på ti sekunder. For det ser sånn ut på film.

Men sånn er det ikke. Herbert er ikke rask til å kle på seg. Det tar et kvarter. Han kjenner at superkreftene kommer når han tar på seg uniformen.

Herberts uniform er oransje.

Oransje tights, oransje trøye, strømper og briller.

Superhelter har superkrefter. Herberts egenskap er ganske merkelig. Han roper G Y G Y G Y G Y så høyt han kan. På magisk vis blir lyden forsterket tusen ganger.

Det høres ut som blanding av en morgenfrisk hane og en sulten bjørn som har konsert på et fotballstadion.

Lyden kan høres flere mil unna. Den er grusom.

Ingen orker den. Men den er heldigvis ikke farlig.

egenskap roper forvandlingen

Nøkkelord fra handlingen

ek

I tillegg er det sånn at hvis Herbert fester blikket på noen når han roper, vil de bli forandret. Ikke for alltid, men i en times tid. Den store forvandlingen, kaller Herbert det.

Dette høres litt rart ut. Men hvis du tenker deg om, så kan dette være en ganske nyttig superhelt-egenskap.

Følg med videre, så forstår du nok.

rd er in gs

Lesetekster på to nivå

trøbbel uniform

se m pl ar

60

Til slutt: en svart tøyhatt på hodet.

Herbert sjekket alarmen og så at den hadde gått i Ostepopveien på den andre siden av byen. Noen var i trøbbel der. Andre superhelter kunne fløyet gjennom lufta til motsatt side av byen. Eller kjørt den lynraske bilen sin.

Men Herbert kunne ikke fly. Og han hadde ikke førerkort.

Så Herbert måtte bestille drosje.

Når alle plaggene er på plass, kjenner han at lungene blir fylt av luft.

Han får merkelige krefter.

Nå er han klar til å hjelpe.

Vu

62

Hva tenker DU

Herbert og hunden

1 Hva skjer med Herbert når han tar på seg uniformen?

Les tekstutdraget og utforsk teksten.

.o

..

Oppgaver til tekst og tema

g de andr e?

Herbert er en superhelt. Han hjelper folk som er i trøbbel.

Alle tror at superhelter er klare på ti sekunder. For det ser sånn ut på film. Men sånn er det ikke. Herbert er ikke rask til å kle på seg. Det tar et kvarter. Han kjenner at superkreftene kommer når han tar på seg uniformen.

2 Hvordan er Herbert forskjellig fra andre superhelter du har hørt om?

63

Utforsk teksten!

Ord å lære: egenskap En egenskap kan være noe som er spesielt med en person. Det kan være noe personen er god til å gjøre. Egenskaper kan også handle om hvordan noen er, eller hvordan noe ser ut.

Gå på jakt i Herbert og hunden

«»

1 Hva slags tekst er dette?

2 Hva er fantasi i denne fortellingen?

3 Hvilke ord i teksten har forfatteren brukt for å fortelle om egenskapene til superhelten?

4 Gå på jakt i teksten og let etter ord som beskriver hva man ser og hører. Lag en liste.

Hva slags ord er dette?

5 Se på illustrasjonene og beskriv hvordan Herbert ser ut.

3 Hva synes du var morsomt eller rart i teksten?

4 Fikk teksten deg til å tenke på noe du har lest eller sett på film?

Fortell!

Hvem tror du Herbert må redde neste gang?

Snakk med en venn.

Skriv en fortsettelse på fortellingen.

Les for hverandre i klassen.

66

67

Anna Lyse spør de andre om det er noe mer de vil utforske om saken.

Detektivbyrået har mottatt et nytt leseoppdrag. Anna Lyse finner fram alt hun vet fra før, før hun leser.

Det var en gang ...

Vi skal lese om eventyr.

As

bjø

rnse

Hun skriver alt ned i U-ruta.

n og M o e

Så skjer det mye rart.

Dyr snakker.

Mennesker flyr.

Trollene tramper rundt og plager folk.

Noen finner skatten.

Andre har skikkelig uflaks.

En, to, tre.

Ting går aldri i orden på første forsøk.

Dette vil jeg undersøke!

Noen ganger lever de lykkelig resten av livet.

Men for trollet går det alltid ille.

Snipp, snapp, snute.

Heldigvis var det bare et eventyr.

11

Vet

Utforske

Gamle fortellinger Troll og prinsesser

Hvem har skrevet eventyrene?

Lært

Hva kan vi om eventyr?

Fabel detektivbyrå løser leseoppdrag

Anna Lyse skal lage VUL-skjema. Hun tegner tre ruter på tavla.

Vet

Utforske

Lært

Gamle fortellinger Troll og prinsesser

Da setter vi i gang!

Oppgaver

Her skriver jeg det vi vet fra før!

1 Lag ditt eget VUL-skjema.

2 Skriv inn det du vet om eventyr.

3 Skriv inn hva du vil utforske og finne ut om eventyr. ntyr.

13

se m pl ar

12

Lures skrivetips

BB. Gripes leseknep

sint

Beskrive å beskrive, blir Når vi bruker adjektiv for å lese. Hvis vi bruker teksten ofte morsommere blir det lettere å mange adjektiv i teksten vår,

stor

se for seg hva vi tenker på.

Stumme lyder

liten

gammel

Stumme lyder er lyder som

skummel

vi ikke uttaler, men som vi

ek

Oppgaver

1 Se nøye på ordene.

Hvilke av bokstavene kan

Oppgaver 1 Les teksten nedenfor. føler han? han? Hva lukter han? Hva Hva ser fortelleren? Hva hører

skriver.

deruntdt

rd er in gs

Les med flyt

Vu

Skriv!

Sanna berger sebraen Sanna våknet av et høyt smell.

Hun så seg rundt i rommet og kikket ut gjennom vinduet.

Men hun så ingenting som kunne ha laget et smell. Da skjønte hun det. Det var kikkerthørselen hennes som hadde vekket henne.

Innledning

77

Skriv en fortelling om superhelten din Tenk på superhelten du beskrev på side 79.

Skriv en fortelling der superhelten din er ute på oppdrag.

Planlegg fortellingen før du skriver. Velg innledning, hoveddel og avslutning fra skriverammen nedenfor, eller finn på noe selv.

Utforsk modelltekster og skriv selv

Innledning Hvem: Fortell hvem det skal handle om.

Bruk beskrivelsen av din egen superhelt i innledningen.

Hvor: Fortell hvor handlingen foregår.

Når: Fortell når på døgnet handlingen foregår.

Sanna la øret inntil veggen og lyttet. Hun hørte lyden av murstein som raste sammen. Lyden kom fra dyrehagen. Hun tok på seg den grønne Sanna-maska og holdt pusten. En, to, tre. Hun snurret den magiske piruetten, og vips var hun i dyrehagen.

Hun så det med en gang. Det var et stort hull i veggen inn til der sebraene sover! Hun skjønte hvem som var her. Dorian Dyrehandler hadde sprengt hull i veggen. Hun kikket inn i hullet. Der var Dorian i den svarte skurkeuniformen sin. Han samlet sammen sovende sebraer i en stor, svart sekk. Sanna måtte handle raskt. Hun tygget supertyggegummien og blåste en kjempeboble. Gummien la seg som en stor hinne over hullet. Sanna spyttet på bobla. Nå stivnet den. Hullet i veggen var tettet med tyggegummi. Dorian var fanget.

«»

Eller kanskje jeg heller skulle være en sånn som kunne gå gjennom dører og vegger. Da ville storebror skvette, da. Plutsel ig sto jeg på rommet hans når han hadde besøk av kjæresten. Så ville han jage meg ut døra, men jeg hadde jo allerede sneket meg ut gjenno m veggen.

25

Sanna ringte politiet og ba dem hente Dorian. Oppdrag løst! På tide å dra hjem og sove.

B. Gripes leseknep

Hvordan passer det å lese dette avsnittet? Øv sammen med en venn.

Husk at vi ikke skal høre de stumme lydene. Les med superheltstem me og med fortellerstemm e.

til trollet.

2 Beskriv et troll og hulen du beskriver. føler du? Bruk adjektiv når Hva ser, hører, lukter eller

Superhelt-fortelling

Lures skrivetips

endelig

vi ikke høre når vi leser?

2 Gå på ordjakt i teksten Hvis jeg var en superhelt, og finn ord med stumme lyder. Skriv ned ordene , og les dem for en i klassen .

t bortover den grønne Det enorme trollet trampe skuldrene vokste det høye skogbunnen. På de brede e var dekket av ruglete grantrær, og de grå neglen gikk, la han igjen en sur, gråstein. Overalt hvor han og råtten grøt. mose l gamme av ekkel lukt i skogen min? ropte han – Hvem er det som hogger med grov stemme.

80

Lær om språket

Hoveddel Hoveddel

Hva er oppdraget som skal løses?

Hvordan løser superhelten dette?

Blir det problemer underveis?

Avslutning Hvordan slutter fortellingen?

Blir superhelten sett?

Klarer superhelten å løse oppdraget?

Avslutning

81

Hvis jeg var en superhelt

Håvard Grønli

Hvis jeg var en superhelt, ville jeg helst vært veldig sterk.

Da skulle jeg tatt tak i støtfangeren på isbilen og skubbet den hjem på tunet vårt.

Så skulle alle i gata fått gratis is av meg.

Eller kanskje jeg skulle være en sånn som kunne fly. y j Da skulle jeg fly de førti milene til sykehjemmet der bestefar bor. ggen og flydd han til Gaustatoppen så Så skulle jeg tatt han på ryggen e. han fikk sett hele Sør-Norge.

Men jeg er jo bare meg.

Jeg er ikke sterk, jeg kan ikke gå gjennom dører, og jeg kan ikke fly.

Kanskje hvis jeg trener litt.

Eller kanskje jeg heller skulle være en sånn som kunne gå gjennom dører og vegger.

Da ville storebror skvette, da.

Plutselig sto jeg på rommet hans når han hadde besøk av kjæresten.

Så ville han jage meg ut døra, men jeg hadde jo allerede sneket meg ut gjennom veggen.

Oppgaver Superhelt

1 Hva ville du ha gjort om du var en superhelt?

Lag et tankekart.

2 Bruk ideene fra tankekartet. Skriv og fortell om hva du ville ha gjort om du var en superhelt.

72

73

Håndboka Udrag fra Håndboka, Elias og Agnes Vålund

se m pl ar

Mer å lese

Det var som om hele rommet snurret. Hvis dette var sant, satt Lisa med verdens mest verdifulle bok i hendene.

Lykke

Første kapittel var en eneste lang liste der superkreftene stod oppført etter vanskelighetsgrad.

Noe var ganske lett, som evnen til å nyse lydløst – praktisk hvis man er forkjølet og må snike seg innpå en raner.

rd er in gs

g so m for de . Både ikke rer liv Du fant forand t deg. boken le rund Denne for al og g. n, de s. leser de n fant De n lære n. ka boke om alt e denne ile på å krev er til til å tv i ko m m er du lere de heter ko m m nes al ferd ig Iblant fin en t t Al No t til de n det. mulig. øe ka er fr t t al De allere de se, men du el r øv ha mer r inne ngt de stre. n deg. La elt ka al blom superh dag sk me: En es te so m en i glem ett en du aldr et. Hvis å m identit hvor du ! Dette elige er, og rk vi Viktig du sin hvem det. Du avsløre får vite k med aldri neske ikke no din og e men re. Og milien levend tt i fa ne, fa livet di ene di bor, er til venn ær. kj et t liv ld er har ho risiker ne sin noen alle du

ek

DNING

INNLE

til!

Vu

82

Lures oppsummering

Andre krefter var nesten umulige, som evnen til å bli et tordenvær og skyte lyn – bra hvis man virkelig vil skremme fiendene sine.

Det var i alt 101 ulike superkrefter man kunne lære seg. I boka stod det at man ikke burde trene på mer enn tre forskjellige ferdigheter om gangen, for å være sikker på at det ikke skjedde en kortslutning i hjernen.

Min læring

83

Bruk det du har lært i Min læring

Superhelter

Håndboka 1 Hva er det Lisa leser om?

2 Hvilke av superkreftene synes du Lisa skal øve seg på først?

1 Tenk deg at du har superkrefter som varer en dag.

Hvilket oppdrag ville du ha ønsket å løse?

2 Bruk ordene superhelt, modig og flyr. Lag en kort fortelling der ordene er med. Les fortellingen for en venn. Ble fortellingene helt like?

3 Hva tror du skjer videre i fortellingen om Lisa?

3 Finn fram igjen VUL-skjemaet ditt. Hva har du lært om superhelter?

Det finnes flere bøker om Lisa. Hvis du vil lese mer om henne, kan du låne bøkene på biblioteket.

4 Forklar disse ordene for en venn:

egenskap fantasi

superhelt

oppdrag fortelling

88

89

se m pl ar ek rd er in gs

1 Eventyr

Vu

Det var en gang ... 11 Fabel detektivbyrå Anna Lyse 12 Gutten som kappåt med trollet 14 Hva tenker DU …? 18 Utforsk teksten! 19 Lær om ... Adjektiv 20 Hva er typisk for eventyr? 22 Les og forstå ... 24 Lures skrivetips Beskrive 25 Den sjuende far i huset 26 Skriv! Eventyr 30 Pannekaka 32 Fabel detektivbyrå Lure 36 Min læring 37

rd er in gs

ek

Vi snakker ulikt i hele Norge 39 «Å møe koste softisen?» 40 Hva tenker DU …? 42 Utforsk teksten! 43 Lær om ... Synonymer 43 Farfars kryssord 46 Les og forstå ... 48 Helt vanlige ord i Norge 50 Skriv! Ordliste 52 Vi har to språk 54 Se hva jeg sier 56 Lures oppsummering 58 Min læring 59

se m pl ar

2 Språket vårt

3 Superhelter

Vu

Superhelt-huskeregel 61 Herbert og hunden 62 Hva tenker DU …? 66 Utforsk teksten! 67 Lær om ... Verb, substantiv og adjektiv 68 Hvis jeg var en superhelt 72 Kjenner du disse superheltene? 74 Les og forstå ... 76 B. Gripes leseknep Stumme lyder 77 Hva er en superhelt? 78 Skriv! Superheltfortelling 80 Håndboka 82 Lures oppsummering 88 Min læring 89

4 Ut på tur

rd er in gs

ek

se m pl ar

Istiden er like under oss 91 Fabel detektivbyrå Fokus 92 Turister til Preikestolen 94 Hva tenker DU …? 98 Utforsk teksten! 99 Lær om ... Kj- lyden 100 Isen laget fjord og fjell 102 Les og forstå ... 106 B. Gripes leseknep Konsonantforbindelser 107 På tur i Norge 108 Skriv! Turrapport 112 Fjellvett 114 Sagnet om Torghatten 114 Lures oppsummering 116 Min læring 117

5 Bildebøker

Vu

Når du tegner et bilde ... 119 Vi leser bilder hele tiden 120 Skriv! Bildebok 122 Det tar tid å finne ut hvordan noe skal se ut 124 Les og forstå ... 128 Lures skrivetips Fortell med bilder 129 En tekst som mangler bilder 130 Rebusløpet 133 Les illustrasjonen 134 Lures oppsummering 136 Min læring 137

rd er in gs

7 Mot sommer

ek

Hvis du lyver ... 139 Turdag 140 Hva tenker DU …? 144 Utforsk teksten! 145 Lær om ... Sj-lyden 146 Lars, Lotte og Hannah 148 Les og forstå ... 152 B. Gripes leseknep Rotord 153 For dem som er lei av maset 154 Skriv! Fortelling 156 Vekk fra det vanskelige 159 Lures oppsummering 162 Min læring 163

se m pl ar

6 Løgn og ærlighet

Vu

Sommarsval 165 Skriv og se hva som skjer 166 Sommer 167 Appel sin 168 Jada 169 The Big Mosquito 170 Utforsk teksten! 171 Lær om ... Antonymer 172 Det er så mye å passe seg for 174 Figurdikt 175 Skriv! Dikt 176 Brennende kjærlighet 178 Hysj 180 Juniregle 181

eventyr

1

Eventyr

adjektiv beskrive kjennetegn eventyrfigur

• å lese og lytte til eventyr

se m pl ar

I dette kapittelet skal du øve på

• å finne kjennetegn i eventyr og bruke dem når du skriver

ek

• å finne adjektiv i tekster og bruke adjektiv når du skriver

rd er in gs

• å bruke VUL-skjema som hjelp for å lære

Vu

Du hørte sikkert mange eventyr da du var liten. Hvilke husker du best? I riktig gamle dager fantes det ikke bøker, spill og filmer som i dag. Da fortalte folk eventyr til hverandre når de skulle gjøre noe hyggelig sammen.

Eventyrene lærte også barn om hva som var rett og galt, og at det var fint å være modig og klok.

Hva er et eventyr?

10

Det var en gang ...

As

b

se jø r n

n og M o e

En, to, tre.

Ting går aldri i orden på første forsøk.

se m pl ar

Så skjer det mye rart.

Dyr snakker.

Mennesker flyr.

Trollene tramper rundt og plager folk.

Noen finner skatten.

Andre har skikkelig uflaks.

rd er in gs

ek

Noen ganger lever de lykkelig resten av livet.

Men for trollet går det alltid ille.

Vu

Snipp, snapp, snute.

Heldigvis var det bare et eventyr.

11

Detektivbyrået har mottatt et nytt leseoppdrag. Anna Lyse finner fram alt hun vet fra før, før hun leser.

Det var en gang ...

Vi skal lese om eventyr.

As

bjø

rnse

n og M o e

Så skjer det mye rart.

Dyr snakker.

Mennesker flyr.

Trollene tramper rundt og plager folk.

Noen finner skatten.

Andre har skikkelig uflaks.

En, to, tre.

Ting går aldri i orden på første forsøk.

Noen ganger lever de lykkelig resten av livet.

Men for trollet går det alltid ille.

se m pl ar

Snipp, snapp, snute.

Heldigvis var det bare et eventyr.

11

rd er in gs

ek

Hva kan vi om eventyr?

Anna Lyse skal lage VUL-skjema. Hun tegner tre ruter på tavla.

Vu

Vet

Utforske

Gamle fortellinger Troll og prinsesser

Her skriver jeg det vi vet fra før!

12

Lært

Anna Lyse spør de andre om det er noe mer de vil utforske om saken.

Hun skriver alt ned i U-ruta.

Dette vil jeg undersøke!

Utforske

Gamle fortellinger Troll og prinsesser

Hvem har skrevet eventyrene?

Lært

Vu

rd er in gs

ek

se m pl ar

Vet

Da setter vi i gang!

Oppgaver 1 Lag ditt eget VUL-skjema.

2 Skriv inn det du vet om eventyr.

3 Skriv inn hva du vil utforske og finne ut om eventyr. ntyr.

13

Gutten som kappåt med trollet

Vu

rd er in gs

ek

se m pl ar

Det var en gang en bonde som hadde tre sønner, Per, Pål og Espen Askeladd.

Bonden var fattig og syk, men likevel gadd ikke sønnene å hjelpe til på gården.

Bonden maste om at guttene skulle gå ut i skogen og hogge ved.

Til slutt gikk Per av sted.

Men da han begynte å hogge i det første treet, kom det store trollet trampende.

– Hogger du i min skog, så dreper jeg deg! skrek trollet.

Per ble livredd.

Han slengte øksa fra seg og løp rett hjem til faren og brødrene.

– Aldri om jeg går ut dit igjen, gråt han.

– For en pyse, lo faren.

– Er du redd for det teite trollet?

Dagen etter gikk Pål av sted, men han ble like skremt.

Den tredje dagen ville Espen Askeladd ut i skogen og hogge.

14

hogge trollet

se m pl ar

ost grøt skar hull

Vu

rd er in gs

ek

Ingen trodde at Espen Askeladd turte å hogge ved hvis det farlige trollet kom.

– Ha, ha! lo Per og Pål. – Hva skal du ut i den mørke skogen å gjøre, du som aldri har vært noe sted?

Askeladden brydde seg ikke, men la en stor niste i sekken og gikk ut i skogen.

– Hogger du i min skog, så dreper jeg deg! skrek trollet.

– Slutt å mase, sa Askeladden og tok en ost opp fra sekken. Og så klemte han vann ut av osten.

– Hvis ikke jeg får hogge, klemmer jeg deg som når jeg klemmer vann ut av denne harde steinen.

– Nei, ikke gjør det, gråt det store trollet. – Jeg skal hjelpe deg.

– Ok, sa Askeladden. – Men da må du gjøre det skikkelig.

Trollet var helt vill til å hogge, og de digre trærne falt som tynne fyrstikker.

Sent på kvelden foreslo trollet at Askeladden skulle bli med hjem.

– Ok, sa Askeladden. – Men jeg håper du har mye mat, for jeg er dødssulten.

15

Vu

rd er in gs

ek

se m pl ar

– Ja, vi skal lage verdens beste grøt, sa trollet.

Da de kom hjem, gikk trollet i gang med å fyre i peisen, og Askeladden skulle hente vann til grøten. Men de to bøttene var så tunge at Askeladden ikke kunne rikke dem.

– Jeg gidder ikke å løpe til brønnen med de småbøttene der, sa Askeladden. – Det blir mye enklere om jeg henter hele brønnen.

– Nei, vær så snill, ba trollet. – Du må ikke ødelegge den gode brønnen min.

16

rd er in gs

ek

se m pl ar

Derfor byttet de på jobbene. Askeladden fyrte i peisen, mens trollet hentet vann. Så laget de en diger gryte med grøt.

– Skal vi kappete? spurte Askeladden.

– OK, smilte trollet. Trollet visste at den konkurransen vant han garantert.

Askeladden hengte sekken sin på magen, og så startet konkurransen. Samtidig som Askeladden åt, fylte han sekken med grøt, og da sekken var helt full, tok han den skarpe kniven sin og skar hull i sekken. Grøten rant ut, og han fortsatte å spise.

Til slutt orket ikke trollet mer.

– Hva er det med deg? sa Askeladden. – Jeg er bare halvmett.

– Jeg orker ikke en matbit til, sa trollet.

– Du må gjøre som meg, sa Askeladden. – Skjær hull i magen, så kan du spise så mye du vil.

– Men det gjør jo veldig vondt?

– Nei, du merker ingenting, sa Askeladden.

Trollet gjorde som Askeladden sa. Han kuttet hull i magen, og trollet døde på flekken. Askeladden forsynte seg med alt gullet og sølvet som trollet hadde samlet på i tusen år. Og så løp han hjem til faren og brødrene.

Vu

Snipp, snapp, snute,

så var dette eventyret ute.

17

Hva tenker DU

Gutten som kappåt med trollet .o

g de andr e?

se m pl ar

..

1 Hvorfor trodde ikke brødrene at Askeladden kunne klare å hogge ved?

Les tekstutdraget og utforsk teksten.

rd er in gs

ek

Ingen trodde at Espen Askeladd turte å hogge ved hvis det farlige trollet kom.

– Ha, ha! lo Per og Pål. – Hva skal du ut i den mørke skogen å gjøre, du som aldri har vært noe sted?

Askeladden brydde seg ikke, men la en stor niste i sekken og gikk ut i skogen.

2 Hva synes du om hvordan brødrene til Askeladden oppførte seg mot broren sin?

Vu

3 Fikk eventyret deg til å tenke på noe annet som du har hørt eller lest før?

4 Hva i dette eventyret kunne ikke ha skjedd i virkeligheten?

18

«»

Ord å lære: beskrive

Utforsk teksten!

Å beskrive er å forklare hvordan noe ser ut, eller hvordan noe er. Når vi beskriver, kan vi bruke ord om farge, størrelse, lukt, lyder eller følelser.

Ordene hjelper oss til å lage bilder i tankene, akkurat som om vi ser ting foran oss!

1 Hva får du vite om Askeladden?

se m pl ar

Gå på jakt i Gutten som kappåt med trollet

rd er in gs

3 Hva får du vite om trollet?

ek

2 Skriv ord og setninger som beskriver Askeladden.

4 Skriv ord og setninger som beskriver trollet.

Vu

Les eventyret om Askeladden sammen med en venn.

Stopp opp og snakk sammen etter hvert avsnitt.

Hva fikk dere vite i avsnittet dere leste?

Det var en gang en prinsesse som ... Hva kan vi få vite om en prinsesse i et eventyr? Lag en beskrivelse av en eventyrprinsesse eller en annen eventyrskikkelse: Hvordan ser personen ut? Hva har hun eller han på seg?

Hvordan lukter personen? Hvilke lyder hører vi?

19

Lær om ...

Adjektiv Prøv å se for deg et dyr.

ek

Dyret er brunt, søtt og lite.

Det har svarte øyne og spisse ører.

Halen er lang og bustete.

se m pl ar

Adjektiv er ord som beskriver egenskaper ved et substantiv.

rd er in gs

Hvilket dyr så du for deg?

Ordene som fortalte hvordan dyret så ut, det er adjektiv.

Vu

hard grønn myk lang

høy 20

rød

prikkete

Oppgaver 1 I ordskya på forrige side ser du noen adjektiv.

Kan du komme på flere? Skriv en liste.

Lag setninger med adjektivene.

rd er in gs

ek

Her er et troll.

Trollet bor i en skog.

Han har en hule.

se m pl ar

2 Adjektiv gjør setningene våre mer spennende. Les setningene i boksene nedenfor. Hvilke likte du best å lese? Sett strek under adjektivene i den nederste boksen.

Vu

ll Her er et skrekkelig, digert troll.

Det fæle trollet bor i en stor og mørk skog.

Han bor i en stinkende, dryppende, iskald hule.

3 Sett inn adjektiv i setningene slik at de forteller mer.

Dette er en bok.

Boka handler om en gutt.

Gutten bor i en by.

Han har en mor og en far.

Familien har en katt.

21

Hva er typisk for eventyr?

Det var en gang ...

Det er slik eventyrene starter.

Ingen eventyr forteller nøyaktig når det skjedde.

Vi vet heller ikke hvor det skjedde.

Det eneste vi vet, er at det var for lenge siden.

se m pl ar

I eventyrene finnes det magiske tall: 3, 7 og 9.

Ting skjer ofte tre ganger.

Et troll kan ha ni hoder.

Det er sju fedre i eventyret Den sjuende far i huset.

Det var en gang magiske tall

Vu

rd er in gs

ek

Mange eventyr er veldig gamle fortellinger.

I noen er det dyr og fugler som snakker.

Det kan også være troll eller hekser i fortellingene.

22

Eventyrene har nesten alltid en helt. Helten er en vi skal heie på, og som vi håper det går bra med.

Helten er ofte fattig, og så drar han ut på reise.

Underveis møter han folk eller dyr som han hjelper.

Som takk for hjelpen blir de til hjelperne hans.

helt om igjen snipp, snapp, snute fortellinger

se m pl ar

I eventyrene skjer det samme om og om igjen. For eksempel møter pannekaka hele tiden noen som vil spise den.

Trollet kommer hver gang noen begynner å hogge.

Mange eventyr slutter nesten helt likt, for eksempel slik: De levde lykkelig alle sine dager. Snipp, snapp, snute, så er eventyret ute.

rd er in gs

ek

De gamle eventyrene var fortellinger som folk fortalte hverandre. Ofte var det noen i slekta som var gode fortellere. De andre satt og hørte på.

Vu

I 1840-årene gikk to menn rundt på gårdene i Norge og skrev ned det folk fortalte. De to het Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe. De gikk fra sted til sted og fant de folkene som var gode til å fortelle. Slik fikk de tak i mange eventyr som de samlet i bøker. Gamle eventyr ble veldig populære, og det ble utgitt mange nye samlinger med eventyr. Slik er det fortsatt.

Det er snart gått 200 år siden eventyrene ble samlet inn.

Ennå leser vi om Askeladden og alle de andre eventyrfigurene.

23

Les og forstå med ...

Hva er typisk for eventyr? se m pl ar

1 Hvilke ord begynner mange eventyr med?

2 Hvilke figurer er det vanlig å treffe på i eventyr?

rd er in gs

ek

3 I mange eventyr er det en helt. Hva er en helt, tror du?

4 Kan du fortelle hva Asbjørnsen og Moe gjorde?

5 Askeladden er en eventyrfigur.

Kan du navnet på noen flere eventyrfigurer?

Velg en av oppgavene

Lag en tegneserie Bruk et eventyr du har lest.

Lag et bilde Tegn Askeladden og trollet. Skriv en bildetekst som forklarer hva vi ser på bildet. Ta bilde av tegningen og les inn bildeteksten.

Skriv et brev Tenk deg at du er Askeladden i trollets hule. Skriv et brev eller en e-post hjem, og fortell hvordan du har det.

Vu

Lag et lite skuespill En av dere er trollet og en annen er Askeladden.

24

Lures skrivetips

sint

Beskrive

stor

liten

gammel

se m pl ar

Når vi bruker adjektiv for å beskrive, blir teksten ofte morsommere å lese. Hvis vi bruker mange adjektiv i teksten vår, blir det lettere å se for seg hva vi tenker på.

rd er in gs

ek

Oppgaver

skummel

1 Les teksten nedenfor.

Hva ser fortelleren? Hva hører han? Hva lukter han? Hva føler han?

Vu

Det enorme trollet trampet bortover den grønne skogbunnen. På de brede skuldrene vokste det høye grantrær, og de grå neglene var dekket av ruglete gråstein. Overalt hvor han gikk, la han igjen en sur, ekkel lukt av gammel mose og råtten grøt.

– Hvem er det som hogger i skogen min? ropte han med grov stemme.

2 Beskriv et troll og hulen til trollet.

Hva ser, hører, lukter eller føler du? Bruk adjektiv når du beskriver.

25

Den sjuende far i huset

Det var en gang en mann som var ute og gikk. Sent på kvelden kom han til en stor gård. Den var nesten som et slott.

Mannen spurte om å få sove der en natt.

rd er in gs

ek

se m pl ar

God kveld.

Kan jeg få bo her i natt?

Jeg er ikke far i huset.

Snakk med far min på kjøkkenet.

Vu

God kveld, far.

Kan jeg få bo her i natt?

Jeg er ikke far i huset.

Snakk med far min inne i stua.

se m pl ar

God kveld, far.

Kan jeg få bo her i natt?

rd er in gs

ek

Jeg er ikke far i huset. Snakk med far min som sitter på benken.

Vu

God kveld, far.

Kan jeg få bo her i natt?

Jeg er ikke far i huset.

Snakk med far min i senga.

27

God kveld, far.

Kan jeg få bo her i natt?

God kveld, far. Kan jeg få bo her i natt?

Vu

rd er in gs

God kveld, far.

Kan jeg få bo her i natt?

ek

se m pl ar

Jeg er ikke far i huset. Men snakk med far min, som ligger i vogga.

Ja, barnet mitt, du er hjertelig velkommen!

Jeg er ikke far i huset. Snakk med far min. Han henger i hornet.

28

se m pl ar ek rd er in gs Vu Oppgaver 1 Velg et eventyr du liker godt, og lag en tegneserie.

2 Velg en av figurene i et eventyr. Lag en beskrivelse av hvordan denne personen ser ut. Husk å bruke mange adjektiv.

29

Eventyr

De tre bukkene bruse Innledning Hvem handler det om?

Hvor skjer det?

se m pl ar

Det var en gang tre bukker som skulle til seters for å gjøre seg fete. På veien måtte de over en bro. Under broen bodde det et farlig, gammelt troll.

rd er in gs

ek

Først trippet den minste bukken Bruse over broen. Da trollet kom, sa bukken at trollet kunne vente til storebroren kom. Det gikk trollet med på.

Vu

Så trampet den mellomste bukken Bruse over broen. Da trollet kom, sa også denne bukken at trollet kunne vente til storebroren kom.

Det gikk trollet med på.

Hoveddel Hva skjer videre?

Så dundret den største bukken Bruse over broen.

Da kom trollet og ville ta han. Den store bukken var ikke redd og stanget trollet ned i elva.

Og siden har ingen sett trollet!

Snipp snapp snute, så var eventyret ute!

30

Avslutning Hvordan slutter eventyret?

Skriv ditt eget eventyr Velg innledning, hoveddel og avslutning fra skriverammen nedenfor, eller finn på noe selv.

Innledning

se m pl ar

Det var en gang ...

ek

Hoveddel

Vu

rd er in gs

Dagen etter ...

Avslutning Heldigvis ...

31

se m pl ar ek rd er in gs

Vu

Pannekaka

Det var en gang ei kone som hadde sju sultne unger, og alle skulle få deilige pannekaker til middag. Ungene og gamlefar sto rundt den varme komfyren og ventet.

– Å, la meg få litt pannekake, mor, jeg er så sulten, sa den ene ungen.

– Å kjære deg, sa den andre.

– Å kjære, vene deg, sa den tredje.

– Å kjære, vene, snille deg, sa den fjerde.

– Å kjære, vakre, vene, snille deg, sa den femte.

– Å kjære, vakre, vene, gode, snille deg, sa den sjette.

32

se m pl ar

– Å kjære, vakre, vene, gode, snille, søte deg, sa den sjuende.

Alle maste om pannekake.

– Alle skal få, men vent til jeg har snudd den, sa mora.

Da den feite, gode pannekaka hørte dette, ble den redd.

Plutselig snudde den seg selv. Og da den hadde ligget litt på denne siden, spratt den ut på gulvet og trillet av sted som et hjul. Ut gjennom døra og bort til veien. Kona løp etter, og barna løp etter mora, og gamlefar hinket helt bakerst.

– Vent litt! Ta den, ta den, hei da! skrek de i munnen på hverandre.

Men pannekaka trillet og trillet, og plutselig var den så langt unna at de ikke kunne se den.

Vu

rd er in gs

ek

Da pannekaka hadde trillet en stund, møtte den en gammel mann.

– God dag, pannekake, sa mannen.

– Hei, mann brann, sa pannekaka.

– Kjære pannekake, ikke trill så fort, for jeg vil spise deg, sa mannen.

– Når jeg har rullet fra kone krone, gamlefar og sju skrikerunger, så kan jeg rulle fra deg også, mann brann, sa pannekaka.

Den trillet og trillet til den møtte en hvit høne.

– God dag, pannekake, sa høna.

– Hei, høne pøne, sa pannekaka.

– Kjære pannekake, ikke trill så fort, for jeg vil spise deg, sa høna.

– Når jeg har rullet fra kone krone, gamlefar, sju skrikerunger og mann brann, så kan jeg vel rulle fra deg, høne pøne, sa pannekaka.

33

se m pl ar ek rd er in gs

Vu

Så møtte den en stolt hane.

– God dag, pannekake, sa hanen.

– Hei, hane pane, sa pannekaka.

– Kjære pannekake, vent litt, for jeg vil spise deg, sa hanen.

– Når jeg har rullet fra kone krone, gamlefar, sju skrikerunger, mann brann og høne pøne, så kan jeg vel rulle fra deg, hane pane, sa pannekaka.

Da den hadde trillet en lang stund, møtte den en kvekkete and.

– God dag, pannekake, kvekket anda.

– Hei, ande vande, sa pannekaka.

– Kjære pannekake, kan jeg få spise deg? sa anda.

– Når jeg har rullet fra kone krone, gamlefar, sju skrikerunger, mann brann, høne pøne og hane pane, så kan jeg rulle fra deg også, ande vande, sa pannekaka.

34

Da den hadde trillet en lang, lang stund, møtte den en masete gås.

– God dag, pannekake, sa masegåsa.

– Hei, gåse våse, sa pannekaka.

– Kjære mi pannekake, kan jeg få spise deg? sa gåsa.

– Når jeg har rullet fra kone krone, gamlefar, sju skrikerunger, mann brann, høne pøne, hane pane og ande vande, så kan jeg rulle fra deg, gåse våse, sa pannekaka.

rd er in gs

ek

se m pl ar

Da den hadde trillet en lang, lang stund igjen, så møtte den en frekk gasse.

– God dag, pannekake, sa gassen.

– Hei, gasse vasse, sa pannekaka.

– Kjære mi pannekake, kan jeg få spise deg? sa gassen.

– Når jeg har rullet fra kone krone, gamlefar, sju skrikerunger, mann brann, høne pøne, hane pane, ande vande og gåse våse, så kan jeg rulle fra deg, gasse vasse, sa pannekaka.

Vu

Da den hadde trillet en lang, lang stund, kom den til en liten bekk, og der sto det en feit gris.

– God dag, pannekake, sa grisen.

– Hei, gylte sylte, sa pannekaka.

Pannekaka kom seg ikke over bekken, mens grisen fløt på flesket.

– Sett deg på trynet mitt, sa grisen. – Så skal jeg frakte deg over.

Pannekaka satte seg på trynet.

– Nøff-koff! sa grisen og spiste den store pannekaka i én jafs.

Snipp, snapp, snute, så var dette eventyret ute.

35

Lure ser på noen av nøkkelordene som B. Gripe har funnet i kapittelet om eventyr, og tenker igjennom hva vi har lært. Han finner frem Anna Lyses VUL-skjema og noterer.

Eventyr begynner med «Det var en gang ...».

v ar

se m pl ar

Det

t ro l l ta ll s ka tt ...

Utforske

Lært

Gamle fortellinger Troll og prinsesser

Hvem har skrevet eventyrene?

Eventyrene y var fortellingerr som som om folk fortalte

rd er in gs

ek

Vet

Vu

Asbjørnsen og Moe samlet eventyrene ...

... ting gjentas ofte 3, 7 og 9 ganger ...

... dyr snakker ... ... troll, helter, prinsesser ...

... snipp, snapp, snute!

36

Min læring

Eventyr

se m pl ar

1 Se på illustrasjonen på denne siden.

Lag en beskrivelse av en av figurene. Bruk adjektiv.

2 Finn fram VUL-skjemaet du laget i starten av kapittelet.

Skriv hva DU har lært i L-ruta.

kjennetegn

ek

3 Forklar disse ordene for en venn:

rd er in gs

eventyrfigur

eventyr

beskrive

Vu

adjektiv

37

dialekt

2

Språket vårt

nynorsk

se m pl ar

ordliste

I dette kapittelet skal du øve på

synonym

• å sammenlikne ord og uttrykk i dialekter i Norge

rd er in gs

• å finne synonymer

ek

• å finne likheter og forskjeller mellom bokmål og nynorsk • å bruke ordlister og ordbok

bokmål

Vu

Dialekter er ulike måter å snakke på med samme språk. Noen dialekter er det lett å forstå. Men noen ganger kan det være litt vanskelig å forstå hva andre sier. Hvis vi lærer oss dialekter, kan vi høre hvor andre kommer fra, når de snakker!

Fyll ut V og U i et VUL-skjema.

Hva vet du om språk i Norge?

Hva vil du utforske?

38

Vi snakker ulikt i hele Norge Vi snakker forskjellig i nord og sør, øst og vest.

Det er fordi vi snakker dialekt.

Folk kan si eg, æ, æg, e, ei, i, je eller jei.

Lydene er ulike, men ordet betyr det samme: JEG

se m pl ar

Vi lærer dialekten av dem som er rundt oss.

På skolen, hjemme og rundt omkring.

Vu

rd er in gs

ek

Tenk deg en familie med mor, far og et barn.

De bor i Tromsø.

Mor kommer fra Bergen.

Far kommer fra Oslo.

Kanskje snakker alle i familien ulike dialekter?

39 39

«Å møe koste softisen?»

Vu

rd er in gs

ek

se m pl ar

I sommer var vi på ferie.

Vi leide bobil og kjørte fra Trondheim og helt til Mandal.

Før vi dro, fikk jeg sove i bilen mens den sto utenfor garasjen.

Jeg sov i den øverste senga.

Tingene mine lå i en skuff.

Bilen luktet som om den var helt ny.

Midt på natta våknet jeg av at det regnet på taket.

Jeg sov helt til vi skulle dra.

– Du søv godt, sjø! sa mamma.

– Ja, æ elske den nye bila, sjø! sa jeg.

40

bobil sove

forskjellig forsto førstemann

se m pl ar

På turen fikk jeg mange nye venner. Alle var fra Norge, men likevel snakket de forskjellig. I Mandal bodde vi på en campingplass som lå like ved stranda. Det var så kort vei at vi kunne ta på oss badebuksa i bilen og løpe ned til sjøen. Der var det en stor strand, og jeg fikk to nye venner.

De heter Markus og Silje. Den første dagen forsto jeg ikke hva de sa. Derfor sa jeg bare at jeg ikke visste.

– Bli du me å bade? sa Silje.

– Æ veit itj, sa jeg.

– Å hætte du? sa Markus.

– Æ veit itj, sa jeg.

– Heite du Æveititj? sa Markus.

– Nei, æ hete Halvard, sa jeg.

– Å gammel e du? sa Silje.

– Æ veit itj, sa jeg.

– Åffer vett du’kje no? sa Markus – Æ veit itj, sa jeg.

– Førstemann udi! ropte Silje.

Akkurat det forsto jeg. For plutselig begynte de å løpe mot bølgene. Da løp jeg etter. Vi hadde vannkrig, og så lærte jeg å snakke sånn som de snakker der.

Vu

rd er in gs

ek

* «No e æ bættere klar, ja.» betyr «Nå er jeg ganske sliten.»

For eksempel kan jeg si: «Å møe kåste såftisen?» Det betyr: «Hvor mye koster softisen?» Jeg lærte dem å si: «No e æ bættere klar, ja.»* De forsto ikke hva det betydde, og jeg måtte forklare det.

Etterpå sa de det hele tiden: «Æ e bættere klar.»

41

Hva tenker DU

«Å møe koste softisen?» .o

g de andr e?

se m pl ar

..

1 Hva tenker du om at Halvard svarte at han ikke visste? Hvorfor gjorde han det?

Les tekstutdraget og utforsk teksten.

rd er in gs

ek

Den første dagen forsto jeg ikke hva de sa.

Derfor sa jeg bare at jeg ikke visste.

– Bli du me å bade? sa Silje.

– Æ veit itj, sa jeg.

– Å hætte du? sa Markus.

– Æ veit itj? sa jeg.

2 Hva hadde du gjort hvis du ikke forsto hva noen sa til deg?

Vu

3 Fikk teksten deg til å tenke på noe du har opplevd? Fortell!

4 Har du møtt noen som hadde en annen dialekt enn deg? Var det vanskelig å forstå hva de sa?

Fortell!

42

«»

Ord å lære: ordliste

Utforsk teksten!

Det finnes egne bøker og nettsteder som bare handler om ord. I en ordliste kan du sjekke hvordan ord skal skrives. Det finnes også ordbøker som forteller hva ord betyr, og som oversetter ord til andre språk.

1 Hva slags tekst er dette?

se m pl ar

Gå på jakt i «Å møe koste softisen?»

ek

2 Hvilke ord i teksten har forfatteren brukt for å vise at Halvard, Markus og Silje snakker ulike dialekter?

rd er in gs

3 Gå på jakt i teksten og let etter dialektord. Lag en ordliste der du skriver hva ordene heter på din dialekt.

Vu

Kjenner du noen som snakker en annen dialekt enn den du bruker? Hvordan høres det ut? Prøv sammen med en venn å snakke en annen dialekt.

Hva skjer videre i Halvards sommerferie?

Skriv fortsettelsen. Les for hverandre i klassen.

43

Lær om ...

Synonymer se m pl ar

Synonymer er ord som betyr det samme.

For eksempel er katt og pus to ord for det samme dyret.

rd er in gs

Her ser du noen synonymer: stor – svær fin – pen skummel – skremmende gøy – morsom

ek

Vi kan finne mange synonymer.

Ordene betyr det samme, men høres forskjellige ut.

Vu

ark

pledd

tallerken glad datamaskin 44

Oppgaver 1 Kan du finne synonymer til ordene i ordskya på forrige side?

se m pl ar

2 Finn synonymer. Her kan du se en side fra en ordbok.

Etter hvert ord står det synonymer til ordet.

skulptur, statue, kunstverk skur, bod, redskapsskjul

rd er in gs

sliten, trøtt

ek

skute, skip, båt slippers, tøfler, innesko

Vu

smultring, kake

Velg en side i en ordbok. Les siden sammen med en venn.

Den ene av dere leser et ord, og den andre prøver å finne synonymer til dette ordet. Bytt på å lese og forklare.

3 Søk etter ord i en digital ordbok. Søk etter ordene i ordskya eller velg dine egne ord.

4 Lag din egen ordbok.

Du kan forklare ordene fra ordskya eller velge dine egne ord.

barn

god

tøff langsom

morsom 45

Farfars kryssord

se m pl ar

rd er in gs

ek

Hver helg leter farfar etter ord.

Han sitter i stolen med avisa i fanget.

Han har blyant og viskelær.

Han tenker så det knaker.

Farfar leter etter ord til kryssordet.

Han har en tykk bok som er full av ord.

Men han liker bedre å spørre farmor og meg.

– Har dere et annet ord for å spise? sier farfar. – Det skal ha tre bokstaver.

– ETE, sier jeg.

– Tusen takk, sier farfar.

Farfar skriver E T E i rutene.

kryssordet

Vu

Farfar trenger nye ord hele tiden.

– En liten robåt?

– JOLLE, sier jeg.

Farfar skriver J O L L E. – Et annet ord for GLATT på fem bokstaver.

– SLEIP, sier farmor.

– Tusen takk, sier farfar. – Vi kan vinne ti pakker kaffe om vi klarer dette kryssordet.

– Jeg liker ikke kaffe, sier jeg.

– Det er uansett gøy å vinne, sier farmor.

– Du skal få brus.

46

Vu

rd er in gs

ek

se m pl ar

– Befippet, sier farfar. – Har vi et annet ord for befippet? ord – Er det et ord? sier jeg. vinne – Ja, det står her, sier farfar. sove – Befippet, ti bokstaver.

– Forfjamset, sier farmor.

– Forfjamset? Er det et ord? sier jeg.

– Ja, har du ikke hørt forfjamset? sier farmor.

– Befippet, forfjamset, det er omtrent det Sove, samme som oppskjørta, sier farfar. dorme, slumre og – Hva slags skjørt er befippet? døse. Rart, tenker – Nei, det er ikke et skjørt, sier farmor. jeg. Rart, pussig, – Oppskjørta er noe du kan bli. Litt sånn rådvill. snodig, skrullete – Jeg forstår ikke hva dere snakker om, sier jeg. og sprøtt.

– Vi snakker om å være befippet, sier farfar.

– Ti bokstaver.

– RÅDVILL har sju bokstaver.

– FORFJAMSET har ti, sier farmor.

– Tusen takk, sier farfar.

– Hva skal vi med alle ordene? sier jeg.

– Tallerken på seks bokstaver, sier farfar.

– ASJETT, sier farmor.

Men så blir farfar trøtt, og han legger stolen tilbake og lukker øynene. Jeg blar i den tykke boka hans. Her er det andre ord for alt. Sove, for eksempel.

47

Les og forstå med ...

Farfars kryssord se m pl ar

1 Hva gjør farfar?

2 Hvilken bok er det farfar bruker?

rd er in gs

ek

3 Hva betyr ordet jolle?

4 Hva betyr ordet befippet?

Du kan søke på ordet i en digital ordbok for å finne en forklaring.

5 Farfar løser kryssord med blyant.

Hvorfor er det lurere enn å bruke kulepenn?

Velg en av oppgavene

Vu

Kryssord Finn kryssord på internett eller i et blad. Klarer du å løse det?

Lag et lite skuespill Bruk fortellingen du leste.

En er farfar, en er farmor, og en er jeg-personen.

48

Lag en tegneserie Bruk fortellingen du leste.

Lag et kryssord Be en venn eller en i familien om å løse det.

Lures skrivetips

Bruk synonymer se m pl ar

Oppgaver

Ramina klatrer i treet. eller Ramina klatrer i furua.

rd er in gs

Eirik har en båt. eller Eirik har en skute.

ek

1 Når du skriver, kan du bruke synonymer.

Da blir det mer spennende å lese det du skriver.

Les setningene nedenfor. Hva er forskjellig i hvert setningspar?

Vu

2 Skriv et synonymdikt.

Skriv om noe du liker. Bruk minst to synonymer på hver linje.

Bruk versene nedenfor som modell.

Fotball er gøyalt og morsomt.

Fotball er hurtig og raskt.

Fotball er kult og tøft.

Katter er søte og fine.

Katter er kosete og kjælne.

Katter er smarte og kloke.

49

Helt vanlige ord i Norge Eksempler på ord fra områder i Norge bæse = mase klævjat = klønete lesta = ullsokker skrik = gråte

se m pl ar

Eksempler på ord fra byer i Norge

Harstad

rd er in gs

ek

låkt i haude = vondt i hodet tvåge = klut brokja = buksa

Gå mann! = Jøje meg! kjåka fullt = helt fullt belite = å innrømme at du tar feil

Trondheim

Vu

vannari = ikke bry deg / det gjør ikke noe annige = utålmodig kneda = klossete person løyen = morsom

fua = rumpe blaudis = bløtkake sabla = veldig

Lillehammer Hamar

Bergen Oslo Stavanger Kristiansand

50

Alta Tromsø ále riema = slutt opp gal das leš = vær så god jállu = modig moillkose = skikkelig koselig fjottat = tullete

se m pl ar

rd er in gs

ek

veitj = jente sopinn = sulten ful = sint

lammi = sammen med katti = når fære = reise

luggum mann = en bra mann mehenkje = mygg

Hva kaller du det du kan gynge fram og tilbake med på lekeplassen: raga, disse, huske, ronse, reie, føyse eller rikte?

Vu

mæssom = liksom sporvebuse = fugleskremsel

vårs = oss åssen = hvordan åffer = hvorfor

bilær = biler båtær = båter

Oppgaver 1 Hvordan sier du ordene for jeg og ikke på din dialekt?

2 Er det andre ord du kan, som er typiske for der du bor?

3 Har noen du kjenner, en annen dialekt enn deg?

Hvilke ord er annerledes enn på din dialekt?

51

Ordliste

rd er in gs

ek

se m pl ar

Ordene i en ordbok er sortert alfabetisk.

brigg, et seilskip

Når vi leter etter et ord, ser vi på oppslagsordene.

briljant, en liten diamant

Vu

brodere, å sy mønster brosme, en fisk brugde, en haifisk brun, farge bursdag, fødselsdag 52

Ved siden av oppslagsordene står det synonymer eller en forklaring på hva ordene betyr.

Skriv ordliste 1 Sett disse ordene i alfabetisk rekkefølge:

reise Sverige ananas mystisk ek

doktor

rd er in gs

kort

se m pl ar

mobil

2 Hva betyr ordene?

Vu

3 Skriv et synonym eller en forklaring etter ordene, slik som i en ordliste. Er det ord du ikke finner synonymer til? Hvilke?

4 Finn flere ord og skriv ordlister.

Skriv synonymer eller en forklaring etter hvert av ordene.

53

Vi har to språk Vi har to norske skriftspråk.

Skriftspråk er slik vi skriver.

Det ene er nynorsk.

Det andre er bokmål.

Hvis du likte jord

rd er in gs

ek

se m pl ar

Hvis jeg var en meitemark som levde under jorda.

Hvis du var en trost som elsker sånne som oss.

Da ville jeg spurt om du kunne spist noe annet.

Har du smakt jord, for eksempel?

Ikke det, nei?

Fyll nebbet ditt og smak.

Hvis du bare spiste jord, ville jeg likt at du elsket meg.

Viss du likte jord

Vu

Viss eg var ein meitemark som levde under jorda.

Viss du var ein trost som elskar slike som oss.

Då ville eg spurt om du kunne ete noko anna.

Har du smakt jord, for eksempel?

Ikkje det, nei?

Fyll nebbet ditt og smak.

Viss du berre åt jord, ville eg likt at du elska meg.

54

Oppgaver Les teksten som er skrevet på nynorsk og bokmål.

Er de fleste ordene like eller ulike på nynorsk og bokmål?

Hvilke ord er ulike? Hvilke ord er like?

Vet du om flere ord som er ulike på nynorsk og bokmål?

Skriv en liste.

5 Les ordene i ordskya. Hvilke ord på nynorsk og bokmål hører sammen?

se m pl ar

1 2 3 4

leke eg rd er in gs

ek

vere ikkje være

rød jeg raud Vu

leike

ikke

55

Se hva jeg sier

jeg

rd er in gs Vu Utdrag fra TEGNORDBOKA – se hva jeg sier, Sigrun Nygaard Moriggi

56

sier

se m pl ar

hva

ek

se

skole

forklare

lære

se m pl ar

lærer

ja

Vu

rd er in gs

ek

synge/sang (en -)

lekse

blyant

nei

ark

regnebok

57

Lures oppsummering

Se hva jeg sier se m pl ar

1 Hvordan kan du snakke med noen som ikke kan høre stemmen din?

2 Si setningen Se hva jeg sier på tegnspråk.

rd er in gs

ek

3 Øv på noen av de andre tegnene sammen med en venn. Kan dere forstå hva den andre sier?

Vu

4 Søk etter flere tegn på internett.

Du finner korte filmer som viser deg hvordan du skal lage tegnene. Øv sammen i klassen.

58

Vi snakker ulikt i hele Norge

Min læring

1 Skriv minst tre ord som er ulike på nynorsk og bokmål.

ek

3 Finn fram igjen VUL-skjemaet ditt.

Hva har du lært om språket vårt?

se m pl ar

2 Skriv en ordliste med minst fem ord.

La vennen din finne synonymer til ordene.

rd er in gs

4 Forklar disse ordene for en venn:

nynorsk bokmål

Vu

synonym

dialekt

ordliste

59

egenskap

3

Superhelter

oppdrag

fortelling

se m pl ar

I dette kapittelet skal du øve på

superhelt

• å lese fantasifulle tekster om superhelter

• å bruke fantasi og beskrive din egen superhelt

ek

• å skrive fortelling

fantasi

rd er in gs

• å bruke verb, substantiv og adjektiv når du skriver

Vu

I bøker, tegneserier og filmer finnes det mange fortellinger om superhelter. En superhelt lever ofte helt vanlig, men har uvanlige krefter. I all hemmelighet hjelper superhelten til.

Kanskje en skurk må stoppes? Eller noen må reddes fra en ulykke? Med superheltkrefter kan alle ting skje!

Hva vet du om superhelter?

Hva vil du utforske mer om superhelter?

Lag et VUL-skjema.

60

Vu

rd er in gs

ek

se m pl ar

SUPERHELTHUSKEREGEL Supre, Underlige, Perfekte Egenskaper.

Redder Helt vanlige mennesker.

Etterpå Lures Tyven.

61

Herbert og hunden

rd er in gs

ek

Herbert er superhelt. Han hjelper folk som er i trøbbel.

Alle tror at superhelter er klare på ti sekunder. For det ser sånn ut på film.

Men sånn er det ikke. Herbert er ikke rask til å kle på seg. Det tar et kvarter. Han kjenner at superkreftene kommer når han tar på seg uniformen.

Herberts uniform er oransje.

Oransje tights, oransje trøye, strømper og briller.

se m pl ar

Herbert våknet. Alarmen hadde gått igjen.

Han forsto hva det betydde.

Noen trengte hjelp.

Vu

Til slutt: en svart tøyhatt på hodet.

Når alle plaggene er på plass, kjenner han at lungene blir fylt av luft.

Han får merkelige krefter.

Nå er han klar til å hjelpe.

62

trøbbel uniform

Superhelter har superkrefter. Herberts egenskap er ganske merkelig. Han roper G Y G Y G Y G Y så høyt han kan. På magisk vis blir lyden forsterket tusen ganger.

Det høres ut som blanding av en morgenfrisk hane og en sulten bjørn som har konsert på et fotballstadion.

Lyden kan høres flere mil unna. Den er grusom.

Ingen orker den. Men den er heldigvis ikke farlig.

egenskap roper forvandlingen

ek

se m pl ar

I tillegg er det sånn at hvis Herbert fester blikket på noen når han roper, vil de bli forandret. Ikke for alltid, men i en times tid. Den store forvandlingen, kaller Herbert det.

Dette høres litt rart ut. Men hvis du tenker deg om, så kan dette være en ganske nyttig superhelt-egenskap.

Følg med videre, så forstår du nok.

Vu

rd er in gs

Herbert sjekket alarmen og så at den hadde gått i Ostepopveien på den andre siden av byen. Noen var i trøbbel der. Andre superhelter kunne fløyet gjennom lufta til motsatt side av byen. Eller kjørt den lynraske bilen sin.

Men Herbert kunne ikke fly. Og han hadde ikke førerkort.

Så Herbert måtte bestille drosje.

63

se m pl ar

20 minutter senere var Herbert i Ostepopveien. Han var spent på om han kom i tide. Jo, heldigvis. Han så dem med en gang.

To små jenter som sto og kikket opp i et tre.

– Hva er problemet her, da? spurte Herbert.

– Kattungen til Maria sitter oppe i treet. Den er redd for den store hunden, sa den ene jenta. Hun var på gråten.

Under treet sto det en kjempestor, rufsete hund med skarpe tenner. Den bjeffet og snerret mot kattungen i treet. Den så ikke snill ut. Kattungen satt tre meter oppe i treet og var livredd.

Vu

rd er in gs

ek

Herbert skjønte straks at han måtte gjøre noe med hunden.

– Hold for ørene!

Herbert fylte lungene med luft.

– G Y G Y G Y G Y ! ropte Herbert mens han så den lodne hunden rett i øynene.

Lyden fylte lufta over byen.

64

Det hørtes ut som en morgenfrisk hane og en sulten bjørn som hadde konsert på et stadion.

Bybussen kjørte av veien, musikken på radioen hoppet over et vers, og kelnerne på kafeene snublet i fortauskantene.

Så voldsom var lyden.

– KLYNK! sa hunden. Den begynte å skjelve i de rufsete beina.

Herbert skjønte at han hadde overtaket.

rd er in gs

Da sluttet Herbert å rope.

Nå var det helt stille.

ek

se m pl ar

Og nå kom det mest spennende. Han visste aldri helt hvordan den store forvandlingen ble. Den var forskjellig fra gang til gang. Denne gangen ble forvandlingen virkelig magisk. Midt i et bjeff ble den store, rufsete, slemme hunden sakte, men sikkert tryllet om. Beina ble til stein, så overkroppen, og snart bjeffet den ikke mer fordi hundehodet og de sylskarpe tennene også var forsteinet.

Vu

Kattungen hoppet ned fra treet, og snart fikk den klemmer, trøst og kos av jentene.

– Skynd dere hjem, sa Herbert.

Om en time ville den ekle hunden kunne bevege seg igjen.

Jentene løp i vei med kattungen i armene.

Herbert smilte. Så ringte han etter drosje hjem.

Håvard Grønli

65

Hva tenker DU

Herbert og hunden .o

..

1 Hva skjer med Herbert når han tar på seg uniformen?

Les tekstutdraget og utforsk teksten.

ek

se m pl ar

Herbert er en superhelt. Han hjelper folk som er i trøbbel.

Alle tror at superhelter er klare på ti sekunder. For det ser sånn ut på film. Men sånn er det ikke. Herbert er ikke rask til å kle på seg. Det tar et kvarter. Han kjenner at superkreftene kommer når han tar på seg uniformen.

g de andr e?

rd er in gs

2 Hvordan er Herbert forskjellig fra andre superhelter du har hørt om?

3 Hva synes du var morsomt eller rart i teksten?

Vu

4 Fikk teksten deg til å tenke på noe du har lest eller sett på film?

Fortell!

66

«»

Ord å lære: egenskap

Utforsk teksten!

En egenskap kan være noe som er spesielt med en person. Det kan være noe personen er god til å gjøre. Egenskaper kan også handle om hvordan noen er, eller hvordan noe ser ut.

se m pl ar

Gå på jakt i Herbert og hunden

rd er in gs

ek

1 Hva slags tekst er dette?

2 Hva er fantasi i denne fortellingen?

3 Hvilke ord i teksten har forfatteren brukt for å fortelle om egenskapene til superhelten?

4 Gå på jakt i teksten og let etter ord som beskriver hva man ser og hører. Lag en liste.

Hva slags ord er dette?

5 Se på illustrasjonene og beskriv hvordan Herbert ser ut.

Vu

Hvem tror du Herbert må redde neste gang?

Snakk med en venn.

Skriv en fortsettelse på fortellingen.

Les for hverandre i klassen.

67

Lær om ...

flyr løper

Vu

farlig rask

rd er in gs

ek

B. Gripe likerr å sortere ord.

Her ser du posene osene han putter dem i..

se m pl ar

Verb, substantiv og adjektiv

68

uniform

tøyhatt

ADJEKTIV

VERB

SUBSTANTIV

– ord som beskriver

– ord for å gjøre

– navn og ord for ting

Oppgaver 1 Hvilke poser skal B. Gripe legge disse ordene i?

ek

se m pl ar

Jeg er et substantiv.

Vu

rd er in gs

briller drosje sulten kjøre livredd kattunge

2 Gå på ordjakt i teksten om Herbert og finn flere ord som B. Gripe kan legge i posene.

3 Tenk deg at du skal være med Herbert ut på neste oppdrag. a Hva vil du ta med deg i sekken? Skriv tre substantiv. b Hva håper du at dere skal gjøre? Skriv tre verb. c Hva tror du at du får se på turen? Bruk minst tre adjektiv for å beskrive hva du ser.

69

se m pl ar

4 Skriv setninger med adjektiv, substantiv og verb.

Trill terning og bruk ordene som terningen velger.

Substantiv

sterk

tiger

sover

rakett

klatrer

sliten

sofa

dusjer

kald

eple

leser

stripete

postkasse

svømmer

velg selv

velg selv

velg selv

rd er in gs

Vu

gul

ek

Adjektiv

70

Verb

5 Finn flere verb, adjektiv og substantiv: Skriv dem ned på lapper og legg dem i tre bunker. La vennen din trekke tre ord og lage en setning.

6 Bytt ut de røde ordene med andre adjektiv.

Bytt ut de grønne ordene med andre substantiv.

Bytt ut de blå ordene med andre verb.

«»

se m pl ar

Herberts uniform er oransje.

Oransje tights, oransje trøye, strømper og briller.

Til slutt: en svart tøyhatt på hodet.

Vu

rd er in gs

ek

Når alle plaggene er på plass, kjenner han at lungene blir fylt av luft. Han får merkelige krefter.

Nå er han klar til å hjelpe.

71

Vu

rd er in gs

ek

Hvis jeg var en superhelt, ville jeg helst vært veldig sterk.

Da skulle jeg tatt tak i støtfangeren på isbilen og skubbet den hjem på tunet vårt.

Så skulle alle i gata fått gratis is av meg.

Håvard Grønli

se m pl ar

Hvis jeg var en superhelt

Eller kanskje jeg heller skulle være en sånn som kunne gå gjennom dører og vegger.

Da ville storebror skvette, da.

Plutselig sto jeg på rommet hans når han hadde besøk av kjæresten.

Så ville han jage meg ut døra, men jeg hadde jo allerede sneket meg ut gjennom veggen.

72

Vu

rd er in gs

ek

se m pl ar

Eller kanskje jeg skulle være en sånn som kunne fly.

Da skulle jeg fly de førti milene til sykehjemmet y j der bestefar bor. ggen og flydd han til Gaustatoppen så Så skulle jeg tatt han på ryggen e. han fikk sett hele Sør-Norge.

Men jeg er jo bare meg.

Jeg er ikke sterk, jeg kan ikke gå gjennom dører, og jeg kan ikke fly.

Kanskje hvis jeg trener litt.

Oppgaver 1 Hva ville du ha gjort om du var en superhelt?

Lag et tankekart.

2 Bruk ideene fra tankekartet. Skriv og fortell om hva du ville ha gjort om du var en superhelt.

Superhelt

73

Vu

rd er in gs

ek

se m pl ar

Kjenner du disse superheltene?

74

75

se m pl ar

ek

rd er in gs

Vu

Les og forstå med ...

Kjenner du disse superheltene?

ek

Supermann har blå kappe.

Brune har gule sko.

Batman flyr gjennom lufta.

Kaptein Supertruse har ikke på bukse.

Det er fem superhelter på alle bildene til sammen.

Superhelten Arild har fire bein.

rd er in gs

1 2 3 4 5 6

se m pl ar

Se nøye på bildene på forrige side. Er dette sant eller usant?

Velg en av oppgavene

Vu

Lag et rollespill Det skal handle om en superhelt på oppdrag. Ta opp film og vis den til klassen.

Oppskrift Lag en oppskrift til en styrkedrikk som gir superkrefter.

Hva vil du ha i drikken som skal gi deg ekstra krefter?

76

Gå på å biblioteket Finn bøker om superhelter. Les høyt for hverandre.

Lag en tegneserie Fortell om en superhelt. Velg selv om du vil bruke ark eller lage en digital tegneserie.

B. Gripes leseknep

Stumme lyder se m pl ar

Stumme lyder er lyder som vi ikke uttaler, men som vi skriver.

Oppgaver

endelig

rd er in gs

ek

1 Se nøye på ordene.

Hvilke av bokstavene kan vi ikke høre når vi leser?

det rundt

2 Gå på ordjakt i teksten Hvis jeg var en superhelt, og finn ord med stumme lyder. Skriv ned ordene, og les dem for en i klassen.

Vu

Les med flyt

Hvordan passer det å lese dette avsnittet? Øv sammen med en venn. Husk at vi ikke skal høre de stumme lydene. Les med superheltstemme og med fortellerstemme.

«» Eller kanskje jeg heller skulle være en sånn som kunne gå gjennom dører og vegger. Da ville storebror skvette, da. Plutselig sto jeg på rommet hans når han hadde besøk av kjæresten. Så ville han jage meg ut døra, men jeg hadde jo allerede sneket meg ut gjennom veggen.

77

Hva er en superhelt?

se m pl ar

Tror du det finnes superhelter i virkeligheten? De fleste superhelter finnes bare i tegneserier og på film. De slåss mot superskurkene med superkreftene sine. Spiderman klatrer som en edderkopp. Wonderwoman kan fly og har en magisk sannhetslasso. Batman er knallsterk og slåss med alle superdingsene sine. De kjemper for det gode og får til utrolige ting.

rd er in gs

SANNA ER SUPERHELT.

ek

Det finnes visst superhelter i virkeligheten også.

Har du flaks, får du møte en. De virkelige superheltene er helt vanlige personer som har én uvanlig egenskap.

Og den er ikke alltid så kul som filmheltenes superkrefter.

Og hennes superegenskap er ganske stilig.

Hun har nemlig kikkerthørsel.

Vu

Slik virker det: Hun kan legge øret ned til veien, og så hører hun ting som skjer fem mil unna.

Legger hun øret inntil et kjempedigert hus, kan hun høre absolutt alt som blir sagt i huset.

Og når hun legger øret ned på stranda, kan hun høre både bølgene som slår mot land i England, arbeiderne på oljeplattformene i Nordsjøen og blåhvalene i havdypet, som diskuterer hva de skal ha til middag.

78

Til nå har hun ikke vært helt sikker på hvordan hun skal bruke superegenskapen uperegenskapen sin. mmer hun kanskje til å høre Men en dag kommer gger noe slemt. noen som planlegger de verden.

Da skal hun redde

Oppgaver

Vu

rd er in gs

ek

se m pl ar

Håvard Grønli

1 Beskriv din superhelt. a Hva heter superhelten din? b Hvordan ser superhelten din ut? Bruk adjektiv. c Hvilke superkrefter har superhelten din?

Hva kan superhelten gjøre? Bruk verb for å forklare. d Hvilket oppdrag kan superhelten løse? e Lag en tegning eller en modell av superhelten din. Sett sammen tegning og tekst, og lag en superheltutstilling i klassen!

79

Superhelt-fortelling Sanna berger sebraen Innledning

se m pl ar

Sanna våknet av et høyt smell.

Hun så seg rundt i rommet og kikket ut gjennom vinduet.

Men hun så ingenting som kunne ha laget et smell. Da skjønte hun det. Det var kikkerthørselen hennes som hadde vekket henne.

rd er in gs

ek

Sanna la øret inntil veggen og lyttet. Hun hørte lyden av murstein som raste sammen. Lyden kom fra dyrehagen.

Hun tok på seg den grønne Sanna-maska og holdt pusten.

En, to, tre. Hun snurret den magiske piruetten, og vips var hun i dyrehagen.

Hoveddel

Vu

Hun så det med en gang. Det var et stort hull i veggen inn til der sebraene sover! Hun skjønte hvem som var her. Dorian Dyrehandler hadde sprengt hull i veggen. Hun kikket inn i hullet. Der var Dorian i den svarte skurkeuniformen sin. Han samlet sammen sovende sebraer i en stor, svart sekk. Sanna måtte handle raskt. Hun tygget supertyggegummien og blåste en kjempeboble. Gummien la seg som en stor hinne over hullet. Sanna spyttet på bobla. Nå stivnet den. Hullet i veggen var tettet med tyggegummi. Dorian var fanget.

Sanna ringte politiet og ba dem hente Dorian. Oppdrag løst! På tide å dra hjem og sove.

80

Avslutning

Skriv en fortelling om superhelten din Tenk på superhelten du beskrev på side 79.

Skriv en fortelling der superhelten din er ute på oppdrag.

Planlegg fortellingen før du skriver. Velg innledning, hoveddel og avslutning fra skriverammen nedenfor, eller finn på noe selv.

Innledning

rd er in gs

Hoveddel

ek

se m pl ar

Hvem: Fortell hvem det skal handle om.

Bruk beskrivelsen av din egen superhelt i innledningen.

Hvor: Fortell hvor handlingen foregår.

Når: Fortell når på døgnet handlingen foregår.

Vu

Hva er oppdraget som skal løses?

Hvordan løser superhelten dette?

Blir det problemer underveis?

Avslutning Hvordan slutter fortellingen?

Blir superhelten sett?

Klarer superhelten å løse oppdraget?

81

se m pl ar

DNI INNLE

NG

Vu

rd er in gs

ek

so m r deg o f e d ke . Bå rer liv fant ik d u n D a r . o g f de boken rundt e l l a Denne r fo eg. en, og d r e s fant d res. le n e D n. kan læ e t k l o a b om e denne å krev vile på t l i t å r l i me u t e i mer d er ko m t m e o h allere d k g i t s d e n r a n e l f n Ib lt fi oe n til det det. N ulig. A t n m e a ø r r k e f e Det n alt allere d u se, me l d e r v a ø e h mer er inn d t g n tre. a an blo ms deg. L l a rhelt k k e s p g u s a d n : En es te so m e lem me g i ett en r s d i l v a H . u u å d titet hvor d ette m e i de n g D g i o ! l g , e i r t e k vir Vik du Du re sin hvem ø l e s t i v d det. v a e r i r å m f d l k a no ske n og menne g ikke O e . d e ien d i n r l e i a f m i lev a f itt e, livet d ne d in e r e n n , r e o v b ti l ær. ldt kj r livet o e h r e r k a i ris ne h oensin n u d alle til!

Lykke

82

Håndboka Udrag fra Håndboka, Elias og Agnes Vålund

se m pl ar

Det var som om hele rommet snurret. Hvis dette var sant, satt Lisa med verdens mest verdifulle bok i hendene.

ek

Første kapittel var en eneste lang liste der superkreftene stod oppført etter vanskelighetsgrad.

rd er in gs

Noe var ganske lett, som evnen til å nyse lydløst – praktisk hvis man er forkjølet og må snike seg innpå en raner.

Vu

Andre krefter var nesten umulige, som evnen til å bli et tordenvær og skyte lyn – bra hvis man virkelig vil skremme fiendene sine.

Det var i alt 101 ulike superkrefter man kunne lære seg. I boka stod det at man ikke burde trene på mer enn tre forskjellige ferdigheter om gangen, for å være sikker på at det ikke skjedde en kortslutning i hjernen.

83

Vu

se m pl ar

rd er in gs

ek

Lisa leste gjennom listen et par ganger før hun fant fram papir og blyant og skrev ned kreftene hun hadde valgt.

84

se m pl ar

rd er in gs

ek

1. Fly: Evnen til å sveve og kunne fly overalt.

Vu

2. Superbra kampteknikk: Evnen til å vinne nesten alle slagsmål, uansett antall eller størrelse på motstanderne.

3. Dyrespråk: Evnen til å snakke med alle dyr på hele jorden, unntatt pinnedyr.

85

rd er in gs

ek

se m pl ar

Å fly var en ganske vrien superkraft å lære seg, ifølge håndboka.

Mange ga opp før de engang hadde lettet fra bakken. Men Lisa var sikker på at hun ikke kom til å gi opp. Hun bestemte seg med en gang for å bruke ekstra mye tid på flyøvelsene.

Vu

Hun begynte å sette opp en oversikt over tider og øvelser for helgen.

86

se m pl ar ek rd er in gs

Vu

Idet hun var ferdig med skjemaet, banket det på døren.

– Skal du ikke ha middag i kveld? spurte mormor.

– Jo, unnskyld, jeg glemte meg. Jeg kommer nå.

– Hva leser du?

– Å ... Ikke noe spesielt, sa Lisa og klappet boka sammen.

Tenk om mormor hadde visst at Lisa skulle lære å bli superhelt.

Da hadde hun nok besvimt av forskrekkelse.

87

Lures oppsummering

Håndboka se m pl ar

1 Hva er det Lisa leser om?

2 Hvilke av superkreftene synes du Lisa skal øve seg på først?

Vu

rd er in gs

Det finnes flere bøker om Lisa. Hvis du vil lese mer om henne, kan du låne bøkene på biblioteket.

ek

3 Hva tror du skjer videre i fortellingen om Lisa?

88

Min læring

Superhelter

se m pl ar

1 Tenk deg at du har superkrefter som varer en dag.

Hvilket oppdrag ville du ha ønsket å løse?

2 Bruk ordene superhelt, modig og flyr. Lag en kort fortelling der ordene er med. Les fortellingen for en venn. Ble fortellingene helt like?

ek

3 Finn fram igjen VUL-skjemaet ditt. Hva har du lært om superhelter?

rd er in gs

4 Forklar disse ordene for en venn:

egenskap superhelt

fortelling

Vu

fantasi

oppdrag

89

4

Ut på tur

rapport fakta opplevelse

se m pl ar

I dette kapittelet skal du øve på • å velge lesemåte • å skrive rapport fra en tur

natur

tabell

rd er in gs

• å skrive ord med kj-lyd

ek

• å lese og forstå ulike typer tekster om naturen i Norge

Vu

Vi kan velge å lese på forskjellige måter. Noen ganger leser vi sakte og nøye. Andre ganger leser vi fortere. Det er lurt å bruke en lesemåte som passer til det vi skal lese.

Når er det lurt å lese sakte og nøye? Når er det lurt å lese raskt?

90

Istiden er like under oss

ek

se m pl ar

Her er et eksperiment: Ta en spade og gå ut i naturen.

Finn et sted der ingen har gravd før.

Så begynner du å grave.

Først er det veldig tungt, for du må grave gjennom gress og torv.

Etter hvert blir gravingen lettere.

Jordhaugen vokser ved siden av hullet ditt.

Haugen er rester av livet som har vært her siden istiden.

Det er rester av trær, busker, blomster, gress, dyr, bæsj og fugler.

Alt er blitt til jord.

Når du graver videre, kommer du til sand eller stein.

Vu

rd er in gs

Det du er kommet til, kan ha ligget der helt siden istiden.

I over 10 000 år!

91 91

Fabel detektivbyrå får mange ulike oppdrag å løse. Fokus ser først på overskrift og bilder.

Velg lesemåten å nærlese. Les nøye for å lære og huske..

Isen laget fjord og fjell Lysefjorden ble laget av isen. Det ble også Preikestolen.

Preikestolen er en berømt fjellhylle som henger over fjorden.

fjellhylle smeltet

Under isen ligger det ofte steiner og sand. Isen presser steinene mot fjellet, og når isen beveger seg, skurer den på fjellet. Det er som om isen bruker sandpapir på fjellet. Dette sandpapiret lager spor, det blir striper. I Norge finner vi slike skuringsstriper mange steder. De er helt tydelige på bakken.

Stripene ser ut som om noen har tegnet en strek i fjellet med en veldig sterk spiker.

102

Hvorfor skal vi lese denne teksten?

Isen la også igjen masse stein. De største kalles kampesteiner. De kan ligge på helt merkelige steder.

Der har de ligget i over ti tusen år.

se m pl ar

For 13 000 år siden lå det et kjempetykt lag is over hele Norge.

Isen var så tung at den presset landet ned. Da det ble varmere, smeltet isen.

Mange av fjordene og dalene i Norge ble laget den gangen.

Isbreene lå ikke stille, men gled helt sakte over landet. Den dro med seg stein og grus og alt som lå i veien.

Isen gnagde på fjellet og formet det med daler og groper.

Senere har elvene gravd dalene enda dypere. Det finnes fremdeles isbreer i Norge.

skurer steinrøyser vann geologer

103

rd er in gs

ek

Hvordan er det lurt å lese?

Fokus tenker på hvilken lesemåte de bør velge. Det finnes forskjellige måter å lese på. Noen ganger skal vi lese for å lære om noe nytt.

Vu

Velg lesemåten å nærlese. Les nøye for å lære og huske..

Isen Ise Is en llage laget a t ffjor age fjord jorrd og jor jord og ffjell jell Lysefjorden ble e laget lla age get av isen. Det ble også Preikestolen.

Preikestolen err en en berømt berøm erøm ø t fjellhylle fjel fj j lhylle som henger over fjorden.

102

Her må vi lese nøye og sakte for å få med oss alt vi leser.

92

fjellhylle smeltet

For 13 000 år siden lå det et kjempetykt lag is over hele Norge.

Isen var så tung at den presset landet ned. Da det ble varmere, smeltet isen.

Mange av fjordene og dalene i Norge ble laget den gangen.

Isbreene lå ikke stille, men gled helt sakte over landet. Den dro med seg stein og grus og alt som lå i veien.

Isen gnagde på fjellet og formet det med daler og groper.

Senere har elvene gravd dalene enda dypere. Det finnes fremdeles isbreer i Norge.

Under isen ligger det ofte steiner og sand. Isen presser steinene mot fjellet, og når isen beveger seg, skurer den på fjellet. Det er som om isen bruker sandpapir på fjellet. Dette sandpapiret lager spor, det blir striper. I Norge finner vi slike skuringsstriper mange steder. De er helt tydelige på bakken.

Stripene ser ut som om noen har tegnet en strek i fjellet med en veldig sterk spiker.

skurer steinrøyser vann geologer

Isen la også igjen masse stein. De største kalles k kampesteiner.

De kan ligge på helt merkelige steder.

Der har de ligget i over ti tusen år.

103 03 3

Det kaller vi å nærlese.

Andre ganger skal vi lese for å lete etter et ord eller et svar.

Under isen ligger det ofte steiner og sand. Isen presser steinene mot fjellet, og når isen beveger seg, skurer den på fjellet. Det er som om isen bruker sandpapir på fjellet. Dette sandpapiret lager spor, det blir striper. I Norge finner vi slike skuringsstriper mange steder. De er helt tydelige på bakken.

Stripene ser ut som om noen har tegnet en strek i fjellet med en veldig sterk spiker.

Velg lesemåten å nærlese. Les nøye for å lære og huske..

Isen laget fjord og fjell fjellhylle smeltet

For 13 000 år siden lå det et kjempetykt lag is over hele Norge.

Isen var så tung at den presset landet ned. Da det ble varmere, smeltet isen.

Mange av fjordene og dalene i Norge ble laget den gangen.

Isbreene lå ikke stille, men gled helt sakte over landet. Den dro med seg stein og grus og alt som lå i veien.

Isen gnagde på fjellet og formet det med daler og groper.

Senere har elvene gravd dalene enda dypere. Det finnes fremdeles isbreer i Norge.

102

Det kaller vi å letelese.

Isen la også igjen masse stein. De største kalles k kampesteiner.

De kan ligge på helt merkelige steder.

Der har de ligget i over ti tusen år.

se m pl ar

Lysefjorden ble laget av isen. Det ble også Preikestolen.

Lysefjorden L Preikestolen Preike Prei Preik reike reik ei stolen er en berømt fjellhylle som henger over fjorden.

skurer steinrøyser vann geologer

103 3

ek

Her leser jeg litt fort, helt til jeg finner akkurat det jeg lurer på.

Vu

rd er in gs

Ofte leser vi for å ha det gøy eller for å oppleve spennende fortellinger.

Da kan vi leve oss inn i det som skjer, og se for oss alt i tankene!

De Dette kaller vi å lese for å oppleve!

Her ser jeg for meg m alt som skjer, og lage lager er bilder i tankene min mine! ne e!

93

Turister til Preikestolen

se m pl ar

Sofia og Liam skal på tur.

Velg lesemåten å nærlese.

De skal til Preikestolen.

Les nøye for å lære og huske. ke.

Faren til Sofia kjører.

Han heter Kjetil.

De gleder seg.

Preikestolen er et stupbratt fjell.

Mange turister går opp på fjellet.

– I dag skal vi også være turister, sier Kjetil. stupbratt Alle tre har pakket sekken. sprekk

Vu

rd er in gs

ek

Kjetil har kart på mobilen.

Der er det også bilder av Preikestolen.

– Preikestolen har en sprekk, sier han. – En dag faller hele Preikestolen ned.

Liam ser på bildene.

– Jeg vil ikke gå over den sprekken, sier han.

– Vi skal finne et sted hvor du kan vente når vi går ut dit, sier Kjetil.

På et av bildene sitter folk og dingler med beina.

Liam blir svimmel av å se slike bilder.

Han kjenner at det prikker i knærne.

Parkeringsplassen er full av biler. Det henger plakater om hva folk må være forsiktige med. Ingen bør gå til Preikestolen i dårlig vær. I dag skinner sola. Sofia og Liam slenger sekkene på ryggen. Liam tenker på den skumle sprekken. Han angrer på at han er blitt med på turen. De kunne dratt til et sted hvor turen ikke er i ferd med å falle fra hverandre.

plakater køen stien fjorden

ek

se m pl ar

Køen starter på stien. De som går foran, går i sneglefart.

– Det er kjedelig å gå sakte, sier Sofia.

– Vi må synge, sier Liam. – Da slipper de oss forbi.

Det er det de gjør.

Preik, preik, preik, preik, på en stol!

Stol, stol, stol, stol, på en preik!

Når de synger, glemmer Liam at han gruer seg.

Vu

rd er in gs

De løper forbi folk hele tiden. Det kommer folk i møte, men Liam og Sofia løper og synger. De bryr seg ikke om at det er trangt på stien.

Preik, preik, preik, preik, på en stol!

Stol, stol, stol, stol, på en preik!

Hele tiden går stien oppover. De blir varme og svette, og så finner de en bekk med helt rent vann.

– Vannet smaker fjell, sier Liam.

– Verdens beste vann, sier Sofia.

Sofia sjekker kartet på mobilen. Det er bare en kilometer igjen. Da husker Liam plutselig den skumle sprekken.

– Dere må love at jeg ikke skal gå over sprekken, sier Liam.

– Selvfølgelig, sier Kjetil.

Så slenger de sekken på ryggen igjen. Sofia synger videre.

Preik, preik, preik, preik, på en stol!

Men Liam klarer ikke å synge lenger. Han gruer seg altfor mye.

95

se m pl ar ek rd er in gs

Vu

De kommer rundt et hjørne, og da ser de fjorden. De ser hvor langt det er ned dit, og Liam får den samme følelsen som da han så på bildet. Han kjenner det i magen og i knærne. Egentlig vil han ikke lenger, han vil ikke se den skumle sprekken. Sofia er også stille. Folkene som går foran dem, er supersomlete, likevel løper ikke Sofia og Liam forbi. Et sted går stien så nær kanten, at de må holde Kjetil i hånda.

Så kommer de helt fram til Preikestolen. Og der ser de sprekken. Den er enda dypere enn hva Liam har tenkt at den skal være. Turistene bryr seg ikke om den. De stiger bare over.

De vet ikke at snart kommer verdens største knakelyd, og da

96

se m pl ar ek rd er in gs

Vu

forsvinner hele sulamitten i fjorden. Noen sitter helt ytterst på kanten. De dingler med beina.

– Vi spiser mat og kjeks her hvor det er trygt, sier Kjetil. – Så kan vi gå over sprekken etterpå.

– Jeg er ikke sulten, sier Sofia.

Liam ser på dem som tar selfies.

– Jeg vil ikke være her hvis alt faller ned, sier Liam.

– Kanskje vi kan spise maten når vi kommer ned til bekken igjen? sier Kjetil.

– Ja, sier Sofia. – Hva om vi går ned til bekken og spiser nå med en gang?

97

Hva leste DU?

Turister til Preikestolen 1 Fortell kort om det viktigste i teksten.

Bruk nøkkelordene om du vil.

se m pl ar

2 Skriv et sammendrag av teksten.

Bruk nøkkelordene om du vil.

3 Liam angret på at han ble med på turen.

Har du noen gang angret på at du ble med på noe?

ek

4 Hva skjer når man må gjøre noe man egentlig ikke har lyst til?

rd er in gs

5 Hva tror du Sofia egentlig tenker på når hun går denne turen?

Vu

6 Fikk teksten deg til å tenke på en tur du har vært med på?

Fortell!

98

stupbratt sprekk plakater køen stien fjorden

Ord å lære: replikk

Utforsk teksten!

E T EG N

1 Hva kan være sant og usant i denne fortellingen?

«»

2 Hvilke ord forteller hva Sofia og Liam ser på turen?

R

RM

se m pl ar

Gå på jakt i Turister til Preikestolen

HE

En replikk er noe som noen sier. Når du skal skrive en replikk i teksten din, kan du vise det med en replikkstrek eller med hermetegn. Da vet leseren at her er det noen som snakker.

EP

LIK KS TREK

–

rd er in gs

ek

3 Let i teksten etter ord og setninger som beskriver hva barna føler.

Lag en liste. Når er de glade? Når er de redde?

4 Finn noe i teksten som barna sier til hverandre?

Vu

5 Hvorfor har forfatteren skrevet ned hva de sier, tror du?

Hva tror du skjer neste gang Sofia og Liam skal på tur?

Snakk med en venn.

Hva snakker Sofia og Liam om på vei hjem fra turen?

Skriv replikker. Les for hverandre i klassen.

99

Lær om ...

Kj-lyden kjøpe kjele kjeller

se m pl ar

Når vi skal skrive kj-lyden, bruker vi som regel bokstavene k og j.

Noen ganger skrives kj-lyd med bare bokstaven k.

Oppgaver

rd er in gs

ek

kirke Kina kilde

kjære kjøkken

Vu

1 Les ordene i ordskya. Hvilken lyd hører du først i ordene?

2 Hva ser du her? Skriv ordene.

Undersøk om kj-lyden skal skrives med kj eller k.

100

kinn

kylling

kino

3 Gå på jakt i teksten om turen til Preikestolen.

Hvilke ord med kj-lyd finner du? Skriv.

4 Løs gåtene.

ek

Hva er jeg?

Du kan sitte på meg.

Jeg kan ta deg ned bakken.

Jeg brukes om vinteren.

se m pl ar

Hva er jeg?

Jeg har mat inni meg.

Jeg er kald.

Jeg har en dør.

rd er in gs

Hva er jeg?

Du kan klappe meg.

Du har to av meg.

Jeg blir rød når jeg blir kald eller varm.

Vu

5 Tenk på et ord med kj-lyd. Lag en gåte og la vennen din gjette.

6 Les teksten og finn ord med kj-lyd.

Kjell er en kjeltring. Kjell kjøper ingenting. Han kjapper seg inn i biler før folk skal kjøre, og rapper til seg det han ser. Han tar kylling, kikkerter, kjeks og kinobilletter.

Alt han har lyst på, det stjeler han!

Løsning: 1 Kjøleskap, 2 Kjelke, 3 Kinn

101

Velg lesemåten å nærlese. Les nøye for å lære og huske..

Isen laget fjord og fjell Lysefjorden ble laget av isen. Det ble også Preikestolen.

Preikestolen er en berømt fjellhylle som henger over fjorden.

For 13 000 år siden lå det et kjempetykt lag is over nesten hele Norge.

Isen var så tung at den presset landet ned. Da det ble varmere, smeltet isen.

Mange av fjordene og dalene i Norge ble laget den gangen.

Isbreene lå ikke stille, men gled helt sakte over landet. Den dro med seg stein og grus og alt som lå i veien.

Isen gnagde på fjellet og formet det med daler og groper.

Senere har elvene gravd dalene enda dypere. Det finnes fremdeles isbreer i Norge.

se m pl ar ek rd er in gs Vu 102

fjellhylle smeltet

Under isen ligger det ofte steiner og sand. Isen presser steinene mot fjellet, og når isen beveger seg, skurer den på fjellet. Det er som om isen bruker sandpapir på fjellet. Dette sandpapiret lager spor, det blir striper. I Norge finner vi slike skuringsstriper mange steder. De er helt tydelige på bakken.

Stripene ser ut som om noen har tegnet en strek i fjellet med en veldig sterk spiker.

Isen la også igjen masse stein. De største kalles kampesteiner. De kan ligge på helt merkelige steder.

Der har de ligget i over ti tusen år.

Vu

rd er in gs

ek

se m pl ar

skurer steinrøyser vann geologer

103

se m pl ar

Vu

rd er in gs

ek

På slutten av istiden lå Lysefjorden som en dyp dal under isen. Så lenge dalen var full av is, holdt den fjellene langs dalen på plass.

Da isen smeltet, begynte fjellene å rase ned, og fjorden fikk bratte fjell. Det kom steinrøyser.

Noen steder kom det fjellhyller som stikker ut fra resten av fjellsiden.

104

se m pl ar ek

Vu

rd er in gs

Rasingen fra sidene har fortsatt etter istiden, og kanskje tar det aldri helt slutt. Mye av fjellet faller fordi det kommer vann inn i sprekker i fjellet.

Når vannet fryser, presser det løs steinene. Preikestolen har en slik sprekk som det kommer vann i. Steinene som var rundt Preikestolen, har rast ned, men Preikestolen står der fortsatt.

Forskere som er eksperter på stein og fjell, kalles geologer.

De følger med på hva som skjer med Preikestolen. De ser at sprekken vokser litt hele tiden. Heldigvis skjer det så sakte at det foreløpig er helt trygt å gå dit. Preikestolen er et av Norges mest berømte fjell. Hvert år kommer det folk hit fra hele verden. De aller fleste som står der oppe og ser ned, kjenner et sug i magen. For det er veldig bratt og 604 meter ned til fjorden.

105

Les og forstå med ...

Isen laget fjord og fjell se m pl ar

1 Hvordan ser Preikestolen ut?

2 Når var Norge dekket av is?

rd er in gs

Velg en av oppgavene

ek

3 Hva betyr det at isen skurer på fjellet?

4 Hva skjer når vann fryser til is i fjellsprekkene?

5 Hva kaller vi en ekspert på stein og fjell?

Vu

Faktatekst Velg et kjent fjell i Norge, og finn ut mer om dette fjellet. Fortell hva du fant ut.

Lag et bilde Tegn fjell og landskap.

Bruk buet form og rette linjer. Bruk farger som finnes i naturen.

106

Lag en modell Bruk småstein og plastilin og lag en modell av noe av det du leste om.

Lag en presentasjon Forklar hvordan isen former fjellet. Bruk tegninger eller digitale verktøy.

B. Gripes leseknep

Konsonantforbindelser Preikestolen fjell steinene

se m pl ar

Oppgaver

ek

1 Se nøye på ordene. Hvilke to konsonanter er først i ordene?

Les med flyt

rd er in gs

2 Finn flere ord i teksten om Preikestolen som starter med to konsonanter.

Skriv ned ordene du finner. Les ordene for en venn.

Vu

Øv sammen med en venn. Les med professorstemme, nyhetsoppleserstemme og statsministerstemme. Finn på flere stemmer selv!

«»

Mye av fjellet faller fordi det kommer vann inn i sprekker i fjellet.

Når vannet fryser, presser det løs steinene. Preikestolen har en slik sprekk som det kommer vann i. Steinene som var rundt Preikestolen, har rast ned, men Preikestolen står der fortsatt.

Finn alle ord i teksten som begynner med to eller tre konsonanter.

Hvor mange finner du?

107

N V

Ø Galdhøpiggen

S Pr eikestolen

se m pl ar

2469 moh.

Sognefjorden

ek

Bergen

rd er in gs

Fedjebjørnen

Vu

42 moh.

Lysefjorden

S pa n g e r e i

db

ib lio tek

108

Stavanger

To r g h a tt e n

rd er in gs

Hardangervidda

Vu

Trondheim

ek

se m pl ar

Tromsø

De

a m h ic

Finnmarksvidda

n

Gaustatoppen 1883 moh.

Oslo

Kristiansand 109

På tur i Norge

Velg lesemåten å nærlese.

Les nøye for å lære og huske. ke.

Naturen er forskjellig på ulike steder i Norge.

I noen deler av Norge er det helt flatt.

Andre steder er det nesten bare fjell.

se m pl ar

Hvis du ser på et kart over Norge, så ser du at landet går ut og inn.

Det er fjordene som skjærer inn i landet.

Norges lengste fjord heter Sognefjorden.

Det er også den dypeste vi har.

Andre fjorder er mye kortere.

rd er in gs

ek

Vi har vidder som strekker seg milevis av sted.

Finnmarksvidda og Hardangervidda, for eksempel.

Vi har elver og fosser.

I Norge har vi mye mer natur enn vi har byer og steder der det bor folk.

Det er naturen i Norge de fleste turistene kommer for å se.

Vu

Vil du til Norges høyeste fjell?

Da må du dra til Galdhøpiggen.

Den er 2469 meter høy og ligger i Jotunheimen.

Fedje, som er en øy nord for Bergen, skryter av å ha Norges laveste fjell.

Fedjebjørnen er 42 meter lav.

Fra både Galdhøpiggen og Fedjebjørnen kan du se så langt øyet rekker.

Hva heter det fjellet du liker best?

110

De høyeste fjellene i hvert fylke Navn

Høyde moh.

Agder

Sæbyggjenuten

1507

Innlandet

Galdhøpiggen

2469

Møre og Romsdal

Puttegga

1999

Nordland

Oksskolten

1916

Oslo

Kjerkeberget

631

Rogaland

Vassdalseggi

1658

Vestfold og Telemark

Gaustatoppen

1883

Troms og Finnmark

Jiehkkevárri*

1834

Trøndelag

Storskrymten

1985

Viken

ek

rd er in gs

Vestland

se m pl ar

Fylke

stind Store Skagastølstind

2405

Folarskardnuten n

1933

Vu

*Høyden viser isbreen på toppen.

Oppgaver 1 2 3 4 5

Hvor høyt er Norges høyeste fjell?

Hva heter Norges laveste fjell?

Hva heter det høyeste fjellet i Trøndelag? g?

I hvilket fylke ligger Gaustatoppen?

Lag to spørsmål til det du leste.

Be vennen din letelese og finne svarene.

111

Turrapport Min tur

Innledning Tid og sted.

Hvem er med?

se m pl ar

I sommer var jeg på Gaustatoppen sammen med onkel Arne og tante Brita.

rd er in gs

ek

Gaustatoppen er et digert fjell. Først kjørte vi bil til der turen skulle starte. I sekken hadde jeg vann, nøtter, niste og sjokolade. Det var enormt langt opp til toppen, og vi måtte gå i mange timer. Jeg fikk gå først, men jeg ble så sliten at jeg måtte sette meg mange ganger.

På det første stoppet spiste jeg sjokoladen min.

På det neste spiste jeg alle nøttene.

På det tredje stoppet drakk jeg opp vannet.

På det fjerde spiste jeg nistepakka.

På de neste stoppene lå jeg bare og kikket på himmelen.

Vu

Men så, endelig var vi på toppen, og da glemte jeg hvor sliten jeg hadde vært! Det var en kafé der, og onkel Arne kjøpte vaffel og brus til oss. Det er den beste brusen jeg har smakt. Fra toppen så vi fjell som lå langt borte. På et av fjellene lå det en isbre som heter Hardangerjøkulen. Det var utrolig fint der oppe. Jeg følte at jeg var høyere enn flyene.

Gaustatoppen er 1883 meter høy. Det er det høyeste fjellet jeg har vært på. Etter en halv time, begynte jeg å fryse, og jeg fikk låne onkel Arnes supervarme jakke.

112

Hoveddel Fakta om stedet.

Litt om hva som skjedde.

Det var mye lettere å gå ned enn opp. Onkel Arne har sagt at vi skal gå til Galdhøpiggen neste sommer. Det er Norges høyeste fjell, og jeg gleder meg skikkelig mye.

Avslutning

Skriv en turrapport

se m pl ar

Tenk på en tur du har gått, og skriv en rapport om turen. ei Planlegg hva du skal skrive om, før du skriver. Spørsmålene orten. skriverammen nedenfor, viser hvordan du kan skrive rapporten.

Hoveddel

rd er in gs

Hvor gikk du på tur?

Hvem var med?

Hvordan var været?

ek

Innledning

Vu

Hva gjorde dere på veien?

Hvordan så det ut rundt deg?

Hva het stedene du var på?

Ble du sliten?

Hva hadde du med i sekken?

Fortell om hvordan det var å komme fram?

Avslutning Hvordan var turen?

Vil du gå den samme turen igjen?

113

Sagnet om Torghatten

du skal ikkje tulle med fjella seier pappa

I Norge finnes det mange gamle fortellinger som forklarer hvorfor fjell og steiner ser ut som de gjør.

Slike fortellinger kalles sagn.

ikkje tulle med fjella i skodde og regn og vind

Rundt Brønnøysund ligger det fjell som er spisse og skeive og et av fjellene har et hull tvers gjennom.

Fjellet heter Torghatten og likner på en gammel hatt.

De andre heter Sømnafjellene. Hullet i Torghatten kom den gangen fjellene kranglet med hverandre.

se m pl ar

Fjellvett

rd er in gs

nei, ikkje terge fjella

Vu

dei var her lenge før di tid og mi tid ja, til og med før bestefar var dei her

Ruth Lillegraven

114

Et gammelt sagn forteller at det var en konge som hadde åtte døtre. En kveld gikk de åtte søstrene for å bade. Søstrene var kjent for å være svært vakre, og den aller vakreste var Lekamøya. Mens de badet, red en mann de kalte Hestmannen, forbi. Hestmannen hørte at søstrene badet og lo.

ek

då rynkar dei bryna hyttar med neven freser og spyttar

Da stoppet han opp og fikk øye på Lekamøya. Han ble så forelsket at han ville gifte seg med henne.

Han red av sted for å røve henne. Men søstrene hørte hovslagene da han kom. De ble redde og løp for å gjemme seg. Sju av søstrene løp oppover i fjellsiden, mens Lekamøya hoppet over den store fjorden og landet på Brønnøy.

ek

se m pl ar

Da Hestmannen så at hun rømte, ble han rasende! Hvis hun ikke ville gifte seg med han, ville han drepe henne i stedet. Han tok en pil, spente buen og skjøt. Pioh!

Akkurat idet pila suste av sted, fikk kongen se hva som skjedde. Han rev av seg hatten og kastet den for å stoppe pila.

Vu

rd er in gs

Pila suste igjennom lufta og tvers igjennom hatten.

Der laget den et stort hull, midt i hatten. Samtidig sto sola opp, og alt ble til stein. Siden har Torghatten ligget der med hull i. Mange tror at det er fjell, men egentlig er det hatten til kongen av Sømnafjellene.

115

Lures oppsummering

Torghatten se m pl ar

1 Lag en tegneserie om de åtte søstrene og Torghatten. Velg om du vil lage den på papir eller digitalt.

ek

2 Finn ut mer om et fjell eller noe annet i naturen i nærmiljøet ditt. Finnes det noen sagn fra stedet der du bor? Fortell!

Vu

rd er in gs

3 Dramatiser fortellingen sammen.

Spill inn lyd og lag hørespill om dere vil.

116

Ut på tur

Min læring

se m pl ar

1 Hva leser du når du er på skolen? Hva leser du når du er hjemme?

Lag et tankekart.

2 Hvordan er det lurt å lese? Se på tankekartet ditt og fortell en venn hvordan du leser de ulike tekstene.

ek

3 Finn minst tre fakta om den høyeste toppen i kommunen der du bor.

Del faktaene med vennen din. Har dere funnet ut det samme?

rd er in gs

4 Forklar disse ordene for en venn:

tabell

Vu

fakta

rapport

opplevelse

natur

117

tolke

5

oppslag

Bildebøker illustrasjon

bildebok

se m pl ar

I dette kapittelet skal du øve på

• å utforske hvordan tekst og illustrasjon kan henge sammen • å lage illustrasjoner som passer til teksten

rd er in gs

• å tolke bilder

ek

• å kombinere tekst og illustrasjoner i dine egne tekster

Vu

I bildebøker er det både tekst og bilder. Bildene kan hjelpe oss å forstå det vi leser. Noen ganger forklarer eller forteller bildene noe som ikke er skrevet med ord. Bildene er med på å fortelle historien.

Har du hørt uttrykket «et bilde sier mer enn tusen ord»?

Hva betyr det, tror du?

118

tekst

se m pl ar

ek

Når du tegner et bilde, kan du si hva du vil.

Skal en katt være rosa?

Kan en ørn være snill?

Vu

rd er in gs

Du tegnet en løve på en rød elefant.

Du kan skrive i teksten at alt er helt sant.

119

Vi leser bilder hele tiden Hjernen er ekspert på å lese bilder.

Det skjer hele tiden mens vi ser.

Vi ser en bil som kjører på veien.

En fugl sitter i et tre.

se m pl ar

Mye av det vi ser, tenker vi ikke på.

Likevel har hjernen fått det med seg.

Vu

rd er in gs

ek

Det samme skjer når vi leser en bildebok. Øynene og hjernen tolker bildet.

Samtidig leser vi ordene i boka.

Ord og bilder blir en fortelling.

120

se m pl ar

ek

rd er in gs

Vu FOTO

121

Bildebok 1 Skriv en tekst som ikke trenger å være helt ferdig.

ek

!

S P TI

se m pl ar

Husk at du kan lage bildebøker både på papir og digitalt.

Utforsk begge deler.

Vu

rd er in gs

ka o b l ska m e • Hv m? o e l hand ner) o s r e d) p e t d s e ( et? (ho v d r ng ) kj e i s l r d o an h ( • Hv ? kjer s em? l a b v o H • t pr e e r d å løse F å • de r e r a • Kl met? e l b pro ing n t u l s • Av

122

2 Lag bilder av fortellingen.

se m pl ar

3 Skriv teksten slik at den passer til bildene.

rd er in gs

ek

En stripete katt er på jakt etter mat.

Katten vil fange to mus.

Vu

4 Ta bort de ordene som ikke lenger trengs.

En stripete katt er på jakt etter mat.

Katten vil fange to mus.

123

Det tar tid å finne ut hvordan noe skal se ut

Vu

rd er in gs

ek

se m pl ar

Per Dybvig er illustratør og kunstner. illustratør Han har illustrert mange bøker. tegne Det er han som tegner Doktor Proktor.

Han har også tegnet Reven og Grisungen.

Per har tegnet helt siden han var liten.

I tillegg til å tegne lager han store malerier og skulpturer.

Når Per jobber, sitter han ofte i en stol med tegneblokka i fanget.

Andre ganger er bildene så store at han må stå i en stige for å rekke helt opp.

124

ek

se m pl ar

– Er det gøy å tegne? blyant – Ja, jeg har tegnet helt siden jeg var liten. viske Jeg liker det veldig godt.

Reven og Grisungen – Er det derfor du er så flink?

– Ja, det er ofte slik at du blir flink til det du liker.

– Hva tegner du med?

– Jeg bruker blyant og fargeblyant.

– Helt vanlig blyant?

– Ja, og så bruker jeg litt blankt og glatt papir.

– Hvorfor det?

– Fordi det er bedre å viske på.

– Visker du fordi du tegner feil?

– Nei, jeg må viske for å få streken til å bli svakere. Noen streker vil jeg ha mørke og sterke, andre vil jeg ha svake.

rd er in gs

– Er det slik du har tegnet Reven og Grisungen?

– Ja, der kan du se at noen streker er svake.

– Hvem er det som har bestemt hvordan Reven og Grisungen skal se ut?

– Det er litt meg og litt Bjørn, som har skrevet teksten.

Vu

– Hvordan finner du ut hvordan det du skal tegne, skal se ut?

– Det er det som tar tid. Jeg må jo lage noe som ikke finnes, og de som leser boka, skal ikke trenge å lure på om Grisungen kanskje skulle sett annerledes ut. For det er jo akkurat slik han er, slik som jeg har tegnet han.

– Er det noen ganger at forfatterne som du lager bøker med, er uenig i hvordan det du tegner, skal se ut?

– Veldig sjelden, men da tegner jeg på nytt.

– Er ikke det veldig mye arbeid?

– Det kommer an på hvor mye de er misfornøyd med.

125

se m pl ar ek rd er in gs

Vu

«Hva gjorde d ?

– Når du lager noe, må du først lage en kladd, og så fører du inn tegningen?

– Nei, det gjør jeg aldri. Jeg bare tegner, og hvis det ikke blir bra, så tegner jeg på nytt.

– Skal du tegne flere Reven og Grisungen-bøker?

– Det vet jeg ikke, det kommer an på om Bjørn skriver flere.

– Hadde det vært gøy om han gjorde det?

– Ja, kjempegøy, for jeg lurer jo veldig på hvordan det går med dem.

126

se m pl ar ek rd er in gs Vu

for fjellsiden. «Fis ir alt du kan! Ellers bl

det kokos!» et Bulle, som var «Jeg prøver,» stønn

lle. r ser du Doktor Proktor og Bu He e. en øk -b r to ok Pr or kt Do Per Dybvig har også illustrert isungen og Reven.

På side 132 og 133 finner du Gr

127

Les og forstå med ...

Intervju med Per Dybvig se m pl ar

1 Hva er jobben til Per Dybvig?

2 Finn tittelen på minst to bøker han har vært med på å lage.

rd er in gs

Velg en av oppgavene

ek

3 Hva slags utstyr bruker han når han tegner?

4 Hvem bestemmer hva han skal tegne?

5 Hvorfor visker han når han tegner?

Fi bøker Finn Gå på biblioteket, eller søk på internett. Finn tittelen på flere bøker Per Dybvig har illustrert.

Ta et lydopptak Velg en side fra en bildebok og ta bilde av den. Les inn en lydfil. Øv først, slik at du leser med flyt og innlevelse. Finn musikk eller lag lydeffekter som passer til.

Gjettelek Skriv substantiv, adjektiv og verb på lapper. Legg lappene i en boks. Trekk lapper og tegn det som står på lappen. La vennen din gjette hva du tegner.

Vu

Lag en utstilling Velg bildebøker fra biblioteket, eller ta med bøker dere låner andre steder. Les en bok høyt hver dag.

128

Lures skrivetips

Fortell med bilder se m pl ar

Når du skriver, kan du fortelle med både ord, bilder og tegninger.

Bilder og tegninger kaller vi illustrasjoner. Illustrasjoner kan fortelle ting som ikke står i teksten.

ek

Oppgaver

rd er in gs

1 Les teksten nedenfor og lag en tegning slik du ser for deg det som skjer.

2 Hvilke ord kan du ta bort fordi de er fortalt i tegningen din?

Vu

Det er lørdag, og det regner ute. Maya lufter Max som vanlig.

Den lille, svarte hunden må ut selv om det blåser og regner. Plutselig rykker Max hardt i båndet. Han løper av sted etter den grå katten til naboen. Det blir et lurveleven inni hekken. Maya hører et skrik fra den livredde katten. Hun ser at den klorer seg fast til en gren langt oppi epletreet. Under treet står Max skuffet igjen.

3 Lag en tegning til en av disse setningene: Onkel Jan fisker i elva.

Broren min og jeg får like mye brus hver.

4 Lag en fortelling om en katt og en hund. Tegn tre bilder.

Skriv en kort setning til hvert bilde etter du har tegnet.

129

En tekst som mangler bilder Badekrokodillen

se m pl ar

Pappa hater å gå i butikk.

– Alt kan kjøpes på internett! sier pappa.

I år bestilte han alle sommertingene våre på nett.

rd er in gs

ek

Det kom en lastebil med alt det han hadde kjøpt.

Baderinger, svømmebasseng, hagestoler, parasoll.

Det var grill, vannskuter, surfebrett, en oppblåsbar flamingo og et stupetårn.

I tillegg kom det en ting som pappa trodde var noe helt annet.

Vu

– På nettsiden sto det at badekrokodillen var livaktig, sa pappa.

– Det sto ikke at krokodillen var levende.

Badekrokodillen var ikke bare levende.

Den var i tillegg veldig sur.

Først spiste krokodillen naboens katt.

Da ble naboen også sur.

Krokodillen spiste farfars papegøye.

Da ble farfar supersur.

130

På vei til stranda var krokodillen en millimeter fra å spise en isbilsjåfør.

– Unnskyld, sa pappa.

– Den kunne ha spist meg! ropte sjåføren.

– Ja, men det gikk heldigvis bra, sa pappa.

se m pl ar

Jeg hadde drømt om en krokodille som jeg kunne sitte på og flyte.

Krokodillen var den eneste som badet.

Vu

rd er in gs

ek

Da vi kom hjem, la pappa en annonse ut på internett.

Til salgs!

Livaktig krokodille.

Skikkelig billig om du bestemmer deg raskt.

Etter at krokodillen ble solgt, kjøpte pappa en ny ting på internett.

Livaktig badesvane.

Den skal komme med en lastebil i morgen.

Livaktig badesvane!

Tenk om den kan fly?

Oppgaver 1 Velg ett eller flere avsnitt, og lag en tegning som passer til.

131

132

se m pl ar

ek

rd er in gs

Vu

Rebusløpet

rd er in gs

ek

se m pl ar

Dåsemikkelsjefen kom i full fart mellom grastustene.

Han hadde en pappeske på hodet og så veldig travel ut.

– Kan jeg og Grisungen også få være med på rebusløp? spurte Reven.

– Nei! sa dåsemikkelsjefen. – Det er bare for dåsemikler, og dessuten har jeg ikke flere startnumre igjen.

Reven så at det stakk noe ut av esken.

– Hva er det som stikker ut av esken der, da? sa Reven.

– Det er bare et nummer som ingen vil ha, brummet dåsemikkelsjefen, – for det har kommet blåbær på det.

– Vi kan godt ha startnummer med blåbær på, vi, sa Grisungen. – For VI liker blåbær.

Dåsemikkelsjefen tok fram blåbærnummeret og så på det.

– Fint nummer, må jeg si, sa Reven.

– Så får dere være med, da, brummet dåsemikkelsjefen.

– Men ikke noe tull!

Vu

Bjørn F. Rørvik

133

Les illustrasjonen

Vu

rd er in gs

ek

se m pl ar

Illustrasjon fra Tre biler og en død katt, Gry Moursund

134

135

se m pl ar

ek

rd er in gs

Vu

Lures oppsummering

Les illustrasjonen se m pl ar

1 Hva får du vite når du ser på tegningene på forrige side?

2 Hva tror du har skjedd før situasjonen på illustrasjonen?

3 Hva tror du damene snakker om?

ek

4 Hva tenker jenta på? Kan du tolke ansiktet hennes?

Vu

rd er in gs

5 Hva tror du skjer etterpå?

Lag en fortsettelse på fortellingen.

Fortell til en venn.

136

Min læring

Bildebøker

1 Gå på biblioteket og les i bildebøker. Finn en bok du liker godt.

Hvorfor liker du denne boka? Fortell minst tre ting om det til en venn.

3 Forklar disse ordene for en venn:

se m pl ar

2 I en bildebok kan vi si at tekst og bilde hjelper hverandre.

Hva mener vi med det?

illustrasjon

oppslag

rd er in gs

tolke

ek

tekst

Vu

bildebok

137

6

Løgn og ærlighet usant

se m pl ar

I dette kapittelet skal du øve på

løgn

• å lese fortellinger og snakke om innholdet • å se en sak fra ulike sider

rd er in gs

på noe i ditt eget liv

ek

• å tenke over om det du leser, kan likne

sant

ærlighet

• å skrive ord med sj-lyd

hovedperson

Vu

Det kan være vanskelig å si det som er sant. Av og til lyver vi for å få noe vi har lyst på. Andre ganger lyver vi fordi det er vanskelig å innrømme en feil.

Ofte blir ting bare verre av løgn. Kanskje er det beste å si sannheten med en gang.

Hvordan kan du merke at noen lyver?

138

Vu

rd er in gs

ek

se m pl ar

ng nese. la u d r få r, e Hvis du lyv n. ll det til noe e rt fo e k ik n Me ng nese. la u d r få a d For

139

Turdag Sjur har lurt mamma.

Sekken hans er full av pølse, saft og kjeks.

Han har ketsjup og sprøløk.

Men han har løyet.

lurt angrer

Vu

rd er in gs

ek

se m pl ar

Nå er han på vei til skolen, og han angrer skikkelig.

Han vet ikke hvordan han skal få grillet pølsene.

Og han er redd for hva mamma kommer til å si.

Mamma tror at det er turdag.

Men det er bare løgn.

Sjur skjønner ikke at han kunne være så dum.

Bytte B By ytttte

140

ek

lassen k a l a en sk .

I morg rsjøen ø S l i t stur ed seg på dag m a t n e ka .

Eleven d niste o g a r t litt eks grille. n a k , l vi De som

urettferdig grillmat hemmeligheten

se m pl ar

Sjur visste ikke at det var så enkelt å lure mamma.

Det begynte med at Tomas i a-klassen viste han en lapp om at de skulle på tur. På lappen sto det:

Vu

rd er in gs

– Jeg vil også på tur, sa Sjur. – Det er urettferdig at det bare er dere som skal få sjokolade og kjeks.

– Du kan låne lappen min, sa Tomas. – Så gjør du bare om på den, og da lurer du mora di.

Sjur tok sjansen. Han tok en tusj og gjorde a om til b.

Da ble det:

I morg en ska l b-kla på dag ssen stur ti l Sørs Eleven jøen. e kan t a med litt ek seg stra g od nis De som te. vil, ka n grill e.

141

– Så gøy at dere skal på tur! sa mamma da hun leste lappen.

– Jeg skal kjøpe grillmat til deg. Hva slags kjeks vil du ha?

– Kan jeg få sjokoladekjeks?

– Selvfølgelig, svarte mamma. Og så dro hun på butikken.

Vu

rd er in gs

ek

se m pl ar

Tenk at det er så enkelt å lure til seg en pakke kjeks, tenkte Sjur.

Han ble skikkelig glad av det smarte trikset. Men da Sjur åpnet kjøleskapet i dag tidlig, kjente han noe som liknet på en stein i magen. Han hadde glemt hva han hadde gjort, og nå var det for sent, for i kjøleskapet lå pølsepakken.

– Det står på lappen at dere skal være på tur hele dagen, sa mamma. – Da trenger du ikke skrivesaker.

I stedet la hun et sitteunderlag i sekken, og da Sjur gikk til skolen, angret han skikkelig. Han elsker kjeks og pølser, men nå var han ikke sulten. Han følte seg kvalm og sjuk.

142

rd er in gs

ek

se m pl ar

Plutselig hørte han noen som ropte.

– Hei, Sjur! Det var Tomas. – Klarte du å lure mora di?

Sjur ville helst ikke snakke om det. Han hatet alt som hadde skjedd.

– Ja, sa Sjur. – Men det var teit gjort.

– Hvorfor var det teit?

– Fordi mamma kjøpte inn altfor mye, og nå har jeg ikke pennal, for det ligger hjemme.

– Hva fikk du?

– Sju pølser og mye annet.

– Kan jeg få en pølse av deg? spurte Tomas.

– Hvorfor det?

– Fordi jeg har bare kjeks, og alle de andre har pølser.

– Du kan få alle, hvis du vil, sa Sjur.

– Mener du det?

– Selvfølgelig, men da må jeg låne skrivesakene dine.

– Ok, avtale.

Vu

Sjur kjente at alt ble litt lettere. Nå som han hadde gitt pølsene bort, kom ingen til å merke noe.

Kjeksene spiste han opp i spisetimen, og da han kom hjem, lot han som ingenting.

– Hadde dere en fin turdag? spurte mamma.

– Ja, det var kjempegøy, sa Sjur. – Vi gikk til gapahuken og brente bål og hadde sporløype.

– Så gøy, sa mamma. – Fikk du delt pølsepakken med noen?

– Ja, sa Sjur. – Jeg ga dem til Tomas.

– Tomas? sa mamma. – Går ikke han i a-klassen?

– Jo, sa Sjur.

Nå orket han ikke å holde på hemmeligheten lenger.

– Det var de som var på tur, sa han. – Jeg bare lurte deg.

143

Hva tenker DU

Turdag .o

..

1 Sjur har lurt moren sin. Nå er han på vei til skolen.

Han tenker på det han har gjort.

Les tekstutdraget og utforsk teksten.

g de andr e?

se m pl ar

«»

ek

– Du kan låne lappen min, sa Tomas.

– Så gjør du bare om på den, og da lurer du mora di.

Sjur tok sjansen. Han tok en tusj og gjorde a om til b.

rd er in gs

2 Hva synes du om det Sjur gjør med turlappen?

3 Hvorfor gjør han det?

Vu

4 Hva tror du moren til Sjur sier da hun får vite hva som hendte?

5 Fikk teksten deg til å tenke på noe annet du har lest om eller opplevd? Fortell!

144

Ord å lære: hovedperson

Utforsk teksten!

I en fortelling leser vi om hva andre ser, tenker og føler. Det er som om vi ser alt som skjer, med andre personers øyne. Den personen vi får vite mest om, kaller vi en hovedperson.

se m pl ar

Gå på jakt i Turdag 1 Hvilke personer leser du om i fortellingen?

2 Hva får du vite om dem?

ek

3 Får du vite like mye om alle sammen? Forklar.

rd er in gs

4 Gå på jakt i teksten. Hva har forfatteren skrevet for å fortelle at Sjur angrer?

Vu

Tenk deg at Tomas var den som fortalte historien.

Hvordan ville fortellingen blitt da? Snakk med en venn.

Tenk deg at moren til Sjur forteller til faren hva som har skjedd. Hva sier hun? Skriv fortellingen.

145

Lær om ...

Sj-lyden Når vi skal skrive sj-lyden, bruker vi som regel bokstavene s og j.

se m pl ar

sjø sjal sjakk

Noen ganger skrives sj-lyd med skj eller sk.

Vu

Oppgaver

rd er in gs

ek

sky skøyter skjerf

1 Hva ser du her? Skriv ordene.

Undersøk om sj-lyden skal skrives med sj, skj eller sk.

2 Gå på jakt i teksten Turdag.

Hvilke ord med sj-lyd finner du? Skriv.

3 Les ordene i ordskya.

Hvilken lyd hører du først i ordene?

146

ski sju sjef skjegg sjokolade

4 Løs gåtene.

Hva er jeg?

Jeg kan kjøre deg dit du skal.

Jeg styrer bussen.

Jeg har godt humør.

se m pl ar

Hva er jeg?

Jeg er laget av bein.

Jeg er inni kroppen din.

Jeg kan knekke om du slår deg.

rd er in gs

ek

Hva er jeg?

Du kan ta meg på.

Det er flest jenter som bruker meg.

Jeg har ofte en strikk øverst.

5 Tenk på et ord med sj-lyd. Lag en gåte og la vennen din gjette.

Vu

6 Les teksten og finn ord med sj-lyd.

Når du sitter på dekket på et skip, kan du ikke se alt som skjer nede på bunnen av sjøen. Du ser ikke at sjøstjernene spiller sjakk. Du ser ikke at sjøhestene skjuler seg sjenert i sjøgresset. Du ser ikke at blekkspruten står på ski i en sky av blekksprutblekk. Men det skjer! Helt sant!

Løsning: 1 sjåfør 2 skjelett 3 skjørt

147

Lars, Lotte og Hannah Lars er forelsket i Lotte.

Han vet hvor Lotte bor.

Og han vet hvilket vindu som er hennes.

forelsket bestevenner

se m pl ar

Etter skolen sykler han ofte bort dit for å se om Lotte er der.

Han ville aldri turt å snakke med henne.

Han vil bare se om han kan se henne.

Vu

rd er in gs

ek

Lotte har aldri vært der når Lars har syklet y forbi.

Lotte er alltid med Hannah.

De to er bestevenner.

148

Hannah er forelsket i Lars. Hun vet hvor Lars bor.

Hun vet hvilket vindu som er hans.

syklet forstå nei

I går syklet hun bort til Lars for å se om han var hjemme. Hun så at han satt på en huske i hagen. Men da han fikk øye på Hannah, hoppet han av og lot som om han spilte fotball alene.

Vu

rd er in gs

ek

se m pl ar

Det skjer noe rart inni Hannah hver gang hun ser Lars.

Det er skummelt og rart samtidig.

I går var det som om hun ville være der, samtidig som hun helst ville løpt og gjemt seg.

– Hei, Hannah! ropte Lars.

– Hei! sa hun.

– Spiller du fotball?

– Ja, blir du med?

149

Den neste timen ble den fineste i Hannahs liv. De spilte fotball, og Lars var morsom og rar hele tiden. Med vilje dunket hun borti han. Han dunket borti henne. De ble varme og svette, og etter å ha spilt satt de tett i tett på benken.

Da kom mora til Lars og spurte om de ville ha saft. De drakk saft, og Hannah kunne ha sittet slik resten av natta.

rd er in gs

ek

se m pl ar

Men så skjedde det aller dummeste som kunne skjedd på jorda og i hele universet. Hannah var så sikker på at Lars var forelsket i henne, at hun begynte å snakke om slike ting.

– Er du forelsket i noen? spurte hun.

– Litt, sa Lars.

– Hvem er du forelsket i?

– Jeg vil ikke si det.

– Jo, si det, sa Hannah.

– Lars brukte lang tid før han endelig sa navnet.

– Lotte, sa han.

Vu

Hannah ble helt kald og dårlig inni seg. Hun ville helst bare ha løpt og gjemt seg. I stedet sa hun noe hun nesten ikke kan forstå at hun har sagt.

– Jeg kan spørre Lotte for deg, sa hun.

– Nei, det er altfor flaut, sa Lars.

– Jeg tror at hun er forelsket i deg også, sa hun.

– Mener du det?

– Ja, jeg vet at hun kommer til å si ja.

– OK, ikke si det til noen, sa Lars.

150

se m pl ar ek rd er in gs Vu Hannah gikk hjem like etterpå. Hun ville finne et sted hvor hun kunne gråte helt alene. Men så kom hun på noe smart.

Hun snudde og syklet tilbake til Lars.

Han var fortsatt i hagen.

– Hei, Lars! ropte hun. – Jeg møtte Lotte utenfor butikken.

– Spurte du?

– Ja, men hun sa nei.

151

Les og forstå med ...

Lars, Lotte og Hannah se m pl ar

1 Hvorfor sykler Lars forbi Lottes hus?

2 Hvem pleier Lotte å være sammen med?

rd er in gs

Velg en av oppgavene

ek

3 Hva betyr det at Hannah både vil og ikke vil være der Lars er?

4 Hvorfor lyver Hannah, tror du?

5 Hva synes du om det Hannah gjorde? Hva ville du ha gjort?

Vu

Dagbok Tenk deg at du er Hannah.

Hun skriver i dagboka si før hun sovner denne kvelden.

Hva skriver hun?

Ta et lydopptak Velg et avsnitt fra fortellingen du vil lese inn lydopptak av.

Legg til musikk som passer til akkurat dette avsnittet.

152

Skriv en fortelling Tenk deg at du er Lars. Skriv fortellingen fra hans synsvinkel.

Lag dukker Tegn figurer av Lotte, Lars og Hannah. Lim figurene på pinner.

Lag et dukketeater av fortellingen.

B. Gripes leseknep

Rotord u-ærlig benk-en

se m pl ar

Ord kan deles opp i mindre deler. Om du tar bort en del fra ordet, kan du se at det som står igjen, betyr noe likevel.

Oppgaver

rd er in gs

ek

Denne biten av ordet kaller vi rotord.

De andre bitene kan stå foran eller bak rotordet.

Vu

fin fineste dum dummeste 1 Hva er forskjellen på å si fin og fineste?

2 Hva er forskjellen på å si dum og dummeste?

3 Kan du noen flere ord som slutter på -este?

Skriv en liste. Les for en venn.

4 Hvilket ord er roten i ordene du fant?

153

se m pl ar ek rd er in gs

Vu

For dem som er lei av maset Har du hørt om Håkøya? Den øya utenfor Tromsø hvor barn kan dra når de er lei av maset fra de voksne. Hver uke kommer det barn hit fra hele Norge. De tar båten fra Hurtigrutekaia og ut.

Her ute er det ingen som bestemmer. Alle gjør som de vil, og de har bygd sine egne hytter. Noen har bare satt sammen to stoler og lagt en duk over. Andre har en hytte i trærne. Her har de tingene sine, og det er her de sover.

154

Utenfor butikken henger det en lapp med navn på alle som bor her. Der krysser de av for hva de vil ha til middag. Det er alltid tre ting å velge mellom: taco, pizza eller spagetti.

På butikken betaler de med legoklosser og andre ting de har tatt med seg hjemmefra.

se m pl ar

Det finnes tre jobber det går an å ha på øya: datakonsulent, godterikaster og ordfører.

Datakonsulenten passer på at barna har internett som virker hele tiden, og at alle har siste versjon av de spillene de vil spille.

rd er in gs

ek

Godterikasteren har som jobb å stå i tårnet utenfor butikken og kaste godteri hver kveld.

Lisa har jobb som ordfører, men hun aner ikke hva jobben går ut på. Det gjør ingen andre heller, så det går helt fint.

Vu

Er du lei av maset fra de voksne, så er det bare å komme.

Du kan bo her så lenge du vil, men de fleste flytter vekk når de blir ungdom. Akkurat det er helt perfekt, for da slipper barna å høre på maset fra ungdommene.

Oppgaver 1 Hva i denne fortellingen tror du er sant?

2 Hva er ikke sant, tror du?

3 Skriv en faktatekst sammen i klassen. Skriv noe som ikke er sant i teksten. Få noen hjemme til å lese teksten, og spør hva de tenker.

155

rd er in gs

En brus for mye

ek

se m pl ar

Fortelling

På avslutningen av fotballen var det en brus til hver.

Vu

Jeg fikk en cola og satte den på gulvet.

Etterpå spurte treneren om jeg hadde fått.

– Nei, sa jeg, og da fikk jeg en til.

Jeg gjemte den ene brusen i bagen.

Men dagen etter fikk jeg dårlig samvittighet.

Jeg visste at det var feil å ta to brus, så jeg syklet bort til treneren og sa hva jeg hadde gjort.

– Unnskyld, sa jeg. – Jeg mente ikke å lyve.

– Du kan beholde dem, sa han. – Jeg liker alle som snakker sant til slutt.

156

Innledning Hvem handler det om?

Hvor skjer det?

Hoveddel Hva skjer?

Hva er løgnen?

Avslutning Hvordan slutter fortellingen?

Skriv en fortelling om løgn og ærlighet La terningen bestemme hvem som er forteller.

Skriv videre selv.

Hvem forteller? Hvor skjer det?

Innledning

hjemme

i svømmehallen

politidama

på bussen

ek

kongen

på flyplassen

rd er in gs

rektor

Vu

lillesøster

skihopperen

Hvem handler det om?

Hvor skjer det?

se m pl ar

jeg-forteller

Hoveddel

Hva skjer videre?

Hva lyver fortelleren om?

Hva blir problemet?

Hvordan løses det?

på skoleveien

i heisen

Avslutning Hvordan slutter fortellingen?

Husk å variere med ord! Velg ord rd som gjør fortellingen spennende de eller morsom å lese.

157

158

se m pl ar

ek

rd er in gs

Vu

Vekk fra det vanskelige

Vu

rd er in gs

ek

se m pl ar

Det er siste skoledag før ferien. De ser film og spiser is.

Etter det vil alle snakke om ferien. Alle rekker opp hånden.

Bare ikke Line. Hun sitter på hendene sine så de ikke skal fyke i været. Hun vil ikke engang tenke på ferie.

Til slutt er skolen over. Endelig. Alle løper ut. Line somler.

Læreren smiler til henne.

– Håper du får en fin ferie.

– Kanskje det, sier Line.

Emma, Eva og Sara står i gangen og venter.

– Kommer du? spør Emma.

Line kjenner plutselig at det blir for mye.

Venninnene kommer sikkert til å snakke om ferien hele veien hjem. Og Line vil ikke fortelle at pappa har avlyst ferien med henne, for det føles fælt! Det svir i øynene.

– Jeg kan ikke ta følge med dere, sier Line.

– Hvorfor ikke?

– Fordi.

– Fordi hva da?

– Jeg bare kan ikke, sier Line.

Og enda hun ikke vil snakke om pappa, gjør hun det likevel. I hvert fall er det hennes stemme som sier: – Jeg skal finne på noe med pappa. Å nei! tenker hun. Nå løy jeg!

Hun hiver sekken på ryggen og skynder seg. Forbi Emma og Eva og Sara. Ut i skolegården. Der setter hun i å løpe.

Beina hennes er raske. De får henne ut av porten, fort.

Sånn.

Hun er reddet.

– Line, vent da! hører hun noen som roper.

159

se m pl ar ek rd er in gs

Vu

Men Line vil ikke vente. Hun vil bort. Langt vekk fra alt som er vanskelig.

Line skal til å legge seg da telefonen ringer.

– Hei, det er Emma.

– Hei, svarer Line.

– Var det gøy med faren din i dag? spør Emma. Å, nei! tenker Line.

Hun vil ikke lyve mer. Men hun vil ikke snakke om pappa heller.

– Kjempegøy! lyver hun med hard stemme.

– Jeg lurte på noe, sier Emma. – Vil du komme på frokost i morgen? Jeg får lov til å lage vafler. Eva og Sara kommer også. Vi kan snakke om ferien.

160

Vu

rd er in gs

ek

se m pl ar

Ferien?

Lines hjerte banker helt oppe i ørene.

– Nei, sier hun fort.

– Kan du ikke?

Emma høres skuffet ut.

– Nei, gjentar Line.

– Men kanskje vi kan komme til deg? spør Emma.

– Det går ikke, for ... for jeg skal reise ...

– Når da?

– I natt ...

– Så synd. Da ses vi jo ikke før etter ferien.

– Jeg vet det. Det er nok best å si god sommer.

– God sommer, da, sier Emma. – Håper du får det fint med faren din.

– God sommer, sier Line.

Så legger hun på.

Hun angrer. Hun ville på den frokosten. Jeg kunne jo bare sagt sannheten, tenker hun.

Men da kjenner hun det igjen: Sannheten er umulig.

Umulig å snakke om.

Umulig å tenke på.

Og nå er det uansett for sent. For venninnene tror hun skal på ferie i natt.

Utdrag fra Sommer-overraskelser, Anneli Klepp

161

Lures oppsummering

Vekk fra det vanskelige 2 Hva skal Line gjøre i ferien?

se m pl ar

1 Hvem er hovedpersonen i denne historien?

4 Hvorfor lyver Line, tror du?

rd er in gs

5 Hvorfor angrer hun etterpå?

ek

3 Hva forteller hun til vennene sine at hun skal gjøre?

Vu

6 Dramatiser fortellingen.

162

Min læring

Løgn eller ærlighet

1 Hva betyr uttrykket «ærlighet varer lengst», tror du? Snakk med en venn.

rd er in gs

ek

3 Forklar disse ordene for en venn:

se m pl ar

2 Skriv to faktasetninger om deg selv. Den ene skal være noe sant, og den andre skal være noe usant. Les setningene høyt og la de andre gjette på hva som er sant. Klarer du å lure de andre?

usant

løgn

ærlighet

hovedperson

Vu

sant

163

7

Mot sommer

dikt

linjer kreativ

se m pl ar

I dette kapittelet skal du øve på

• å lese dikt med flyt og innlevelse

• å bruke ord og setninger på kreative måter

ek

• å forklare hva antonymer er

språklige bilder

rd er in gs

• å bruke antonymer når du skriver

antonymer

Vu

Dikt kan handle om mye forskjellig. Forfatterne skriver dikt om akkurat det de tenker på.

Noen ganger er det rim i dikt. Noen ganger rimer de ikke. I noen dikt kan en hel fortelling gjemme seg på bare noen få linjer.

Mange dikt blir til fine sanger.

Kan du en sang med ord som rimer?

164

Sommarsval den beste tida

dirredampedagar dusdisdoggdagar dudududagar

Vu

rd er in gs

ek

Ruth Lillegraven

se m pl ar

stupesvabergsommar sommarfuglsussommar syklesvinsesvansesommar

Skriv og se hva som skjer Du kan dikte om hva som helst.

Det kan være tøysete og rart.

Alvorlig og trist.

se m pl ar

Skriv om en flue som sitter på bordet.

Skriv om en skummel natt da du ikke fikk sove.

Du kan skrive om den gangen du fikk latterkrampe.

Start med en setning og se hva som skjer.

Eller legg en plan for hele diktet.

rd er in gs

ek

Tre små linjer, tre fulle ark eller en hel bok.

Det er du som velger hvor langt det skal bli.

Etterpå kan du lese det høyt for alle.

Eller kanskje diktet er hemmelig?

Vu

Skriv og se hva som skjer!

166

Sommer Det er ferie og sommer.

Du må love at du kommer.

Ta med deg dem du kjenner.

Så får jeg nye venner.

Vu

rd er in gs

ek

Vi blir verdens beste gjeng.

I et oppblåsbart basseng.

se m pl ar

Vi skal være her i hagen.

Vi kan bade hele dagen.

167

Vu

Erlend Loe

168

ek

rd er in gs

Lille Appel Jørgensin roter litt med din og min.

Appel syns at alt er hans, klarer ikke allemanns.

Appel får problemer da med å se hva som er hva.

Er det mitt?

Er det ditt?

Kan det være Appel sitt?

Hør nå, lille Appel-min, dette er en mandarin, den tilhører Josefin, og her er min, og der er din, og denne her er Appel sin.

se m pl ar

Appel sin

Jada

Vu

rd er in gs

ek

se m pl ar

Adam og Ada lå i elva og bada Adam sa: Ada på bånn står en Lada!

Så bra da, sa Ada da kan vi dra, da på autostrada i nybada Lada ned til Granada og knaske salada!

Ja, de var glad da Adam og Ada. De sprella og sprada rundt i Granada knaska salada og dansa lambada!

Hans Sande

169

The Big Mosquito

se m pl ar

Jeg er The Big Mosquito!

Passe rund, litt dum og veldig modig.

Jeg tar på meg hjelmen, hanskene og kanondrakten.

Så kryper jeg ned i kanonen, venter på smellet og så flyr jeg!

Vu

rd er in gs

ek

The Big Mosquito, verdensberømt kanonkulemann!

170

Ord å lære: linjer

Utforsk teksten!

Dikt settes ofte opp i linjer. Noen ganger deler dikteren setninger opp i flere linjer. Det er for å hjelpe deg til å lese diktet akkurat sånn som forfatteren vil at det skal leses.

se m pl ar

Gå på jakt i The Big Mosquito

rd er in gs

The big mosquito rund, dum, modig hjelm, hansker, kanondrakt kryper, venter, flyr!

The big mosquito

ek

1 Se etter mønster i teksten. Legger du merke til noe?

2 Les diktet nedenfor. Kan du finne et mønster?

Vu

Denne typen dikt kaller vi biodikt.

Et biodikt er et dikt om en person eller et dyr. Vi kan skrive biodikt om andre eller om oss selv.

Her er oppskrift på biodikt: 1. linje: navnet ditt 2. linje: tre adjektiv 3. linje: tre substantiv 4. linje: tre verb 5. linje: navnet ditt

Hvilke ord kan passe å bruke i et dikt om deg? Snakk med en venn.

Skriv et biodikt om deg selv.

Les for hverandre i klassen.

171

Lær om ...

Antonymer sulten – mett krig – fred stor – liten

Oppgaver

rd er in gs

ek

kald – varm stor – liten glad – trist

se m pl ar

Antonymer er ord som betyr det motsatte av hverandre.

1 Finn antonymer til disse ordene:

Vu

oppe høy lang gammel våt

172

ek

sommer varm, grønn bade, svette, sykle bikini, is, akebrett, votter ake, fryse, skli kald, hvit vinter

se m pl ar

2 Les diktet i diamanten. Finner du noen antonymer?

rd er in gs

3 Se på ordene som er brukt på hver linje. Ser du et mønster i diktet?

4 Skriv ditt eget dikt med antonymer. Bruk oppskriften nedenfor om du vil.

Vu

Oppskrift på antonymdikt

1. linje: et substantiv 2. linje: to adjektiv som beskriver substantivet 3. linje: tre verb som passer til substantivet 4. linje: fire substantiv, to til ordet på toppen og to til ordet til slutt 5. linje: tre verb som passer til substantivet nederst 6. linje: to adjektiv som beskriver substantivet nederst 7. linje: et antonym til substantivet på toppen

173

se m pl ar ek rd er in gs Vu

Gro Dahle

Oppgave 1 Tenk deg at du er en av tingene i ordskya. Skriv et dikt om hva du må passe deg for.

174

vannmelon blomst sommerfugl ball pølse

badering

Figurdikt

... fred på jorda.

Blir ...

Så kan vi ønske oss ... ... du med ut i enga?

se m pl ar

Jeg kan være grønn, gul eller rød. Jeg er hvit inni og har en stilk på toppen. Jeg er rund, men dette er et dikt, og da kan selv et eple se ut som noe du aldri har smakt før.

Vi må finne en firkløver.

Vu

rd er in gs

ek

I en båt med et seil kan du dra hvor du vil Alt er helt gratis.

Vinden har aldri kostet noen ting.

Og hvem skulle du betalt til?

Oppgaver 1 Lag klassens egen diktbok. Velg hva dere vil skrive om, og prøv å skrive diktet slik at det passer inn i en figur.

2 Ha diktopplesing i klassen. Kanskje dere kan invitere noen andre til å høre på?

175

Dikt Skal, skal ikke

3 Diktet slutter på samme måte som det begynner.

sk a l h

a s om

m e r!

rd er in gs

skal ikke

eks skael m pl ar

1 Hvordan starter diktet?

kk i l a sk

skal ikke fryse kjen

Vu

skal

ne s

ola

a

skal løpe

skal i k k e h

bar f o t

på s t ø v le r

176

e

skal leke ute ska

l ik

ke

vær

e in

ne

2 Hva begynner alle linjene med?

Skriv ditt eget skal / skal ikke-dikt

SOMMER SKAL IKKE

leke ute løpe barfot ...

være inne ha på støvler ...

se m pl ar

SKAL

rd er in gs

ek

1 Planlegg før du skriver.

Lag en tabell som den du ser ovenfor. Fyll ut i første kolonne hva du vil gjøre om sommeren. I den andre kolonnen skriver du hva du ikke vil gjøre om sommeren.

Vu

2 Skriv diktet.

Bruk ord fra tabellen din. Husk å starte setningene med skal, skal ikke.

177

Brennende kjærlighet

rd er in gs

Men hverdagene banket på og herren var på bøljan blå.

Problemet var: Hun hatet vann og ba ham pent å gå i land.

ek

Hun skrek: «Herr M, jeg er betatt du er så slimete og glatt!»

Han svarte: «Åh, du er så smal!

Du er så grønn at jeg blir gal!»

se m pl ar

Fru Brennesle og herr Manet forelsket seg, så vidt jeg vet.

Og julikvelden var så skjønn og han var rød, og hun var grønn.

Vu

«I land?» sa herren, mindre glad.

«Det passer ikke særlig bra.

Jeg elsker frihet, salt og hav. Æsj, damer stiller alltid krav.»

178

Vu

Ingvild H. Rishøi

rd er in gs

(Og spør du hva moralen er så får du ikke svaret her.

Alt jeg kan si med sikkerhet det er at nesle og manet er blant de verste ting jeg vet.)

ek

Han svømte bort og skrek og gråt så ble han påkjørt av en båt.

Da hulket hun og visnet hen så nå er ingen ting igjen.

se m pl ar

De ble så sinte begge to han i det blå, hun bak en do.

Så ropte Nesla: «Det er slutt!

Du er en liten, bortskjemt gutt.»

179

Hysj

Hei, alle insekter, alle små dyr, dere som kryper og kravler og kryr, jeg er et menneske og jeg er snill, vær i min hage så lenge du vil!

se m pl ar

Hysj, kan du høre gresset gro?

Hysj, kan du høre en metemark som lo?

Hysj, kan du høre en maur gå forbi?

Da skal du være helt stille og si:

rd er in gs

ek

Hysj, vi må være stille nå, ingen må skremme de mange tusen små, og når det kommer en bille forbi, da skal vi vinke med hånden og si:

Eyvind Skeie

180

Vu

Hei, alle insekter, alle små dyr, dere som kryper og kravler og kryr, jeg er et menneske og jeg er snill, vær i min hage så lenge du vil!

Juniregle

rd er in gs

ek

se m pl ar

Terna er stupefugl, svala er loopefugl, kråka er raskefugl, skjora er naskefugl, gåsa er tassefugl, tjelden er vassefugl, hegren er staseleg vadefugl, og eg er ein plaskande badefugl!

Vu

Per Olav Kaldestad

181

Litteratur Rishøi, Ingvild H. og Bendik Kaltenborn «Brennende kjærlighet» 178–179 Fra Pling i bollen. Fine og ufine barnerim Cappelen Damm 2011

Kaldestad, Per Olav og Hilde Kramer «Juniregle» 181 Fra Med krabbenebb og kråkeføtter Cappelen Damm 2010

Rørvik, Bjørn F. og Per Dybvig «Rebusløpet» 132–133 Fra Rebusløpet Cappelen Damm 2003

Klepp, Anneli og Sandra Steffensen «Vekk fra det vanskelige» 158–161 Fra Sommer-overraskelser Gyldendal 2014

Sande, Hans og Aslak Gurholt «Jada» 169 Fra Jeg fant! Jeg fant! Dikt for barn Gyldendal 2011

Lillegraven, Ruth «Fjellvett» og «Sommersval» 114, 165 Fra Eg er eg er eg er. Dikt for barn Samlaget 2016

Skeie, Eyvind «Hysj» 180 Fra Sang for alle Red. Tom Gravlie Gyldendal 1997 © Copyright Norsk Musikforlag A/S, Oslo.

Trykt med tillatelse

rd er in gs

ek

se m pl ar

Dahle, Gro og Kaia Linnea Dahle Nyhus «Det er så mye å passe seg for» 174 Fra Jeg kunne spise en ku Cappelen Damm 2012

Loe, Erlend og Aslak Gurholt «Appel sin» 168 Fra Jeg fant! Jeg fant! Dikt for barn Gyldendal 2011

Vu

Moriggi, Sigrun Nygaard og Anna Fiske «Se hva jeg sier» 56–57 Fra Tegnordboka. Se hva jeg sier Aschehoug 2014

Våhlund, Elias og Agnes Våhlund «Håndbok for superhelter» 82–87 Fra Håndboka Oversatt av Helene Heger Voldner Kagge 2018 Originaltittel: Handbok för superhjältar.

Del 1: Handboken

Moursund, Gry Illustrasjon 134–135 Fra Tre biler og en død katt Gyldendal 2016

Kilder

Nesbø, Jo og Per Dybvig Illustrasjoner 126–127 Fra Doktor Proktors tidsbadekar Aschehoug 2008

Side 14–17, 26–29, 30 og 32–35 fritt gjenfortalt etter folkeeventyrene Side 114 og 115 fritt gjenfortalt etter sagnet om Torghatten Side 111 innholdet i tabellen er hentet fra listen på www.peakbook.org (noe revidert)

182

se m pl ar

ek

rd er in gs

Vu

God sommer!

183

Fabel 3 grunnbok B er en del av Fabel 1–10.

Fabel 1–10 følger læreplanen i norsk for 1.–10. årstrinn (LK20). © H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) 2021 1. utgave / 1. opplag 2021 Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling, som utskrift og annen kopiering, bare tillatt når det er hjemlet i lov (kopiering til privat bruk, sitat o.l.) eller i avtale med Kopinor (www.kopinor.no).

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatnings- og straffansvar.

Redaktør: Cecilie T. Ranke Omslag og grafisk formgiving: Marit Jakobsen Omslagsillustrasjon: @popmarleo / Marina Popova Bilderedaktør: Hege Rødaas Aspelund

se m pl ar

©ILLUSTRASJONER/TEGNINGER Asbjørn Tønnesen 14–16, 22–23, 32–34 Johnny Likvern 12–13, 36, 92–93 Kristoffer Damskau 139–140, 142, 148–151, 154 Pernille Mühlbach 61–64, 70, 72–73, 79, 119–120, 123, 165–167, 170 Åshild Kanstad Johnsen 26–29

Anna Fiske 56–57, Agnes Våhlund 82–87, Markus Fogth-Jakobsen 108–109 (by-vignetter), Per Dybvig 126–127, 132–133, Gry Moursund 134–135, Sandra Steffensen 158, 160–161, Aslak Gurholt 168–169, Kaia Linnea Dahle Nyhus 174, Bendik Kaltenborn 178–179, Hilde Kramer 181

rd er in gs

ek

BILDELISTE 39 monkeybusinessimages/iStock, 40 a vitapix/iStock, b Iamgorthand/iStock, 41 RinoCdZ/iStock, 46 a Kmonroe2/ iStock, b FooTToo/iStock, 47 xefstock/iStock, 50–51 young84/iStock, 54 Dmitry Potashkin/iStock, 68 PixelEmbargo/ iStock, 74 a Brendan Hunter/iStock, b CTR Photos/iStock, c Brendan Hunter/iStock, d awlekupo/iStock, 75 a Gyldendal Forlag, b Cappelen Damm Forlag, c Forlaget Vigmostad & Bjørke, d Gyldendal Forlag, e Anadolu Agency/Getty Images, 83 Kagge Forlag, 91 Helen H. Richardson/The Denver Post/Getty Images, 94 Caroline Brundle Bugge/ iStock, 96 j-wildman/iStock, 97 Gosiek_B/iStock, 100 a Blade_kostas/iStock, b photo-chaz/iStock, c pepifoto/iStock, d Elena Goncharova/iStock, e klenova/iStock, f hemul75/iStock, g michael1812/iStock, 102 b Øystein Søbye/Samfoto/NTB, 103 a og b Espen Bratlie/Samfoto/NTB, 104 b raciro/iStock, c Pierrick Lemaret/Alamy Stock Photo/NTB, 105 David Papo/EyeEm/Getty Images, 108 a Erling Svensen/Havforskningsinstituttet, c Nadja Storgaard Noddeland, 109 b Håkon Mosvold Larsen/NTB, 111 regjeringen.no, 114–115 Fredli/iStock, 121 Fang Xia Nuo/iStock, 122 subjug/iStock, 124 a Bjørn Arild Ersland, b Jonas Ersland, 141 Paperkites/iStock, 146 a Bartosz Hadyniak/iStock, b patpitchaya/iStock, c Olena Kurashova/iStock, d searsie/iStock, e Loulou VonGlup/iStock, f MCRMfotos/iStock, 156 Kwangmoozaa/iStock, 161 Gyldendal Forlag, 176 Serhii Brovko/iStock, 180 a Elena Noeva/iStock, b Susanne Schulz/iStock, c Creativel/iStock

Vu

Forfatterne har mottatt støtte fra Det faglitterære fond.

ISBN 978-82-03-40989-9 Aunivers.no

S

N VA

E MERK

NO - 123

Pssst!

Johnny Likvern har tegnet oss.

E

T

Grunnskrift: Avenir LT Std Papir: 120 g Munken Lynx Trykk: Merkur Grafisk as Innbinding: Bokbinderiet Johnsen as