«Å møe koste softisen?»

I sommer var vi på ferie. Vi leide bobil og kjørte fra Trondheim og helt til Mandal. Før vi dro, fikk jeg sove i bilen mens den sto utenfor garasjen. Jeg sov i den øverste senga. Tingene mine lå i en skuff. Bilen luktet som om den var helt ny. Midt på natta våknet jeg av at det regnet på taket. Jeg sov helt til vi skulle dra. – Du søv godt, sjø! sa mamma. – Ja, æ elske den nye bila, sjø! sa jeg.

bobil sove Vurderingseksemplar

På turen fikk jeg mange nye venner. Alle var fra Norge, men likevel snakket de forskjellig. I Mandal bodde vi på en campingplass som lå like ved stranda. Det var så kort vei at vi kunne ta på oss badebuksa i bilen og løpe ned til sjøen. Der var det en stor strand, og jeg fikk to nye venner. De heter Markus og Silje. Den første dagen forsto jeg ikke hva de sa. Derfor sa jeg bare at jeg ikke visste. – Bli du me å bade? sa Silje. – Æ veit itj, sa jeg. – Å hætte du? sa Markus. – Æ veit itj, sa jeg. – Heite du Æveititj? sa Markus. – Nei, æ hete Halvard, sa jeg. – Å gammel e du? sa Silje. – Æ veit itj, sa jeg. – Åffer vett du’kje no? sa Markus – Æ veit itj, sa jeg. – Førstemann udi! ropte Silje. Akkurat det forsto jeg. For plutselig begynte de å løpe mot bølgene. Da løp jeg etter. Vi hadde vannkrig, og så lærte jeg å snakke sånn som de snakker der. For eksempel kan jeg si: «Å møe kåste såftisen?» Det betyr: «Hvor mye koster softisen?» Jeg lærte dem å si: «No e æ bættere klar, ja.»* De forsto ikke hva det betydde, og jeg måtte forklare det. Etterpå sa de det hele tiden: «Æ e bættere klar.»

forskjellig forsto førstemann * «No e æ bættere klar, ja.» betyr «Nå er jeg ganske sliten.»Vurderingseksemplar