Pannekaka

Pannekaka Det var en gang ei kone som hadde sju sultne unger, og alle skulle få Vurderingseksemplar deilige pannekaker til middag. Ungene og gamlefar sto rundt den varme komfyren og ventet. – Å, la meg få litt pannekake, mor, jeg er så sulten, sa den ene ungen. – Å kjære deg, sa den andre. – Å kjære, vene deg, sa den tredje. – Å kjære, vene, snille deg, sa den fjerde. – Å kjære, vakre, vene, snille deg, sa den femte. – Å kjære, vakre, vene, gode, snille deg, sa den sjette.

– Å kjære, vakre, vene, gode, snille, søte deg, sa den sjuende. Alle maste om pannekake. – Alle skal få, men vent til jeg har snudd den, sa mora. Da den feite, gode pannekaka hørte dette, ble den redd. Plutselig snudde den seg selv. Og da den hadde ligget litt på denne siden, spratt den ut på gulvet og trillet av sted som et hjul. Ut gjennom døra og bort til veien. Kona løp etter, og barna løp etter mora, og gamlefar hinket helt bakerst. – Vent litt! Ta den, ta den, hei da! skrek de i munnen på hverandre. Men pannekaka trillet og trillet, og plutselig var den så langt unna at de ikke kunne se den. Da pannekaka hadde trillet en stund, møtte den en gammel mann. – God dag, pannekake, sa mannen. – Hei, mann brann, sa pannekaka. – Kjære pannekake, ikke trill så fort, for jeg vil spise deg, sa mannen. – Når jeg har rullet fra kone krone, gamlefar og sju skrikerunger, så kan jeg rulle fra deg også, mann brann, sa pannekaka. Den trillet og trillet til den møtte en hvit høne. – God dag, pannekake, sa høna. – Hei, høne pøne, sa pannekaka. – Kjære pannekake, ikke trill så fort, for jeg vil spise deg, sa høna. – Når jeg har rullet fra kone krone, gamlefar, sju skrikerunger og mann brann, så kan jeg vel rulle fra deg, høne pøne, sa pannekaka.

Vurderingseksemplar

Så møtte den en stolt hane. – God dag, pannekake, sa hanen. – Hei, hane pane, sa pannekaka. – Kjære pannekake, vent litt, for jeg vil spise deg, sa hanen. – Når jeg har rullet fra kone krone, gamlefar, sju skrikerunger, mann brann og høne pøne, så kan jeg vel rulle fra deg, hane pane, sa pannekaka. Da den hadde trillet en lang stund, møtte den en kvekkete and. – God dag, pannekake, kvekket anda. – Hei, ande vande, sa pannekaka. – Kjære pannekake, kan jeg få spise deg? sa anda. – Når jeg har rullet fra kone krone, gamlefar, sju skrikerunger, mann brann, høne pøne og hane pane, så kan jeg rulle fra deg også, ande vande, sa pannekaka.

Vurderingseksemplar

Da den hadde trillet en lang, lang stund, møtte den en masete gås. – God dag, pannekake, sa masegåsa. – Hei, gåse våse, sa pannekaka. – Kjære mi pannekake, kan jeg få spise deg? sa gåsa. – Når jeg har rullet fra kone krone, gamlefar, sju skrikerunger, mann brann, høne pøne, hane pane og ande vande, så kan jeg rulle fra deg, gåse våse, sa pannekaka.

Da den hadde trillet en lang, lang stund igjen, så møtte den en frekk gasse. – God dag, pannekake, sa gassen. – Hei, gasse vasse, sa pannekaka. – Kjære mi pannekake, kan jeg få spise deg? sa gassen. – Når jeg har rullet fra kone krone, gamlefar, sju skrikerunger, mann brann, høne pøne, hane pane, ande vande og gåse våse, så kan jeg rulle fra deg, gasse vasse, sa pannekaka.

Da den hadde trillet en lang, lang stund, kom den til en liten bekk, og der sto det en feit gris. – God dag, pannekake, sa grisen. – Hei, gylte sylte, sa pannekaka. Pannekaka kom seg ikke over bekken, mens grisen fløt på flesket. – Sett deg på trynet mitt, sa grisen. – Så skal jeg frakte deg over. Pannekaka satte seg på trynet. – Nøff-koff! sa grisen og spiste den store pannekaka i én jafs.

Vurderingseksemplar

Snipp, snapp, snute,

så var dette eventyret ute.