Turister til Preikestolen

Sofia og Liam skal på tur. De skal til Preikestolen. Velg lesemåten å nærlese. Faren til Sofia kjører. Les nøye for å lære og huske. ke. Han heter Kjetil. De gleder seg. Preikestolen er et stupbratt fjell. stupbratt sprekk Mange turister går opp på fjellet. – I dag skal vi også være turister, sier Kjetil. Alle tre har pakket sekken. Kjetil har kart på mobilen. Der er det også bilder av Preikestolen. – Preikestolen har en sprekk, sier han. – En dag faller hele Preikestolen ned. Liam ser på bildene. – Jeg vil ikke gå over den sprekken, sier han. – Vi skal finne et sted hvor du kan vente når vi går ut dit, sier Kjetil. På et av bildene sitter folk og dingler med beina. Liam blir svimmel av å se slike bilder. Han kjenner at det prikker i knærne.Vurderingseksemplar

Parkeringsplassen er full av biler. Det henger plakater om hva folk må være forsiktige med. Ingen bør gå til Preikestolen i dårlig vær. I dag skinner sola. Sofia og Liam slenger sekkene på ryggen. Liam tenker på den skumle sprekken. Han angrer på at han er blitt med på turen. De kunne dratt til et sted hvor turen ikke er i ferd med å falle fra hverandre. plakater køen stien fjorden

Køen starter på stien. De som går foran, går i sneglefart. – Det er kjedelig å gå sakte, sier Sofia. – Vi må synge, sier Liam. – Da slipper de oss forbi. Det er det de gjør. Preik, preik, preik, preik, på en stol! Stol, stol, stol, stol, på en preik! Når de synger, glemmer Liam at han gruer seg. De løper forbi folk hele tiden. Det kommer folk i møte, men Liam og Sofia løper og synger. De bryr seg ikke om at det er trangt på stien. Preik, preik, preik, preik, på en stol! Stol, stol, stol, stol, på en preik! Hele tiden går stien oppover. De blir varme og svette, og så finner de en bekk med helt rent vann. – Vannet smaker fjell, sier Liam. – Verdens beste vann, sier Sofia. Sofia sjekker kartet på mobilen. Det er bare en kilometer igjen. Da husker Liam plutselig den skumle sprekken. – Dere må love at jeg ikke skal gå over sprekken, sier Liam. – Selvfølgelig, sier Kjetil. Så slenger de sekken på ryggen igjen. Sofia synger videre. Preik, preik, preik, preik, på en stol! Men Liam klarer ikke å synge lenger. Han gruer seg altfor mye.

Vurderingseksemplar

De kommer rundt et hjørne, og da ser de fjorden. De ser hvor langt det er ned dit, og Liam får den samme følelsen som da han så på bildet. Han kjenner det i magen og i knærne. Egentlig vil han ikke lenger, han vil ikke se den skumle sprekken. Sofia er Vurderingseksemplar også stille. Folkene som går foran dem, er supersomlete, likevel løper ikke Sofia og Liam forbi. Et sted går stien så nær kanten, at de må holde Kjetil i hånda. Så kommer de helt fram til Preikestolen. Og der ser de sprekken. Den er enda dypere enn hva Liam har tenkt at den skal være. Turistene bryr seg ikke om den. De stiger bare over. De vet ikke at snart kommer verdens største knakelyd, og da

forsvinner hele sulamitten i fjorden. Noen sitter helt ytterst på kanten. De dingler med beina. – Vi spiser mat og kjeks her hvor det er trygt, sier Kjetil. – Så kan vi gå over sprekken etterpå.Vurderingseksemplar – Jeg er ikke sulten, sier Sofia. Liam ser på dem som tar selfies. – Jeg vil ikke være her hvis alt faller ned, sier Liam. – Kanskje vi kan spise maten når vi kommer ned til bekken igjen? sier Kjetil. – Ja, sier Sofia. – Hva om vi går ned til bekken og spiser nå med en gang?