FORFATTERENS FORORD TIL FØRSTE UTGAVE
Mot slutten av 1990-tallet var det flere som hevdet at det nynazistiske miljøet i Norge var så godt som borte. Så inntraff en dramatisk voldshendelse, og nynazistene fikk igjen førstesideoppslag i samtlige aviser. Men det er ikke miljøets størrelse, grad av organisering eller ideologisk konsistens som avgjør hvor farlig nynazistene er. Det er nok at én av dem gjennom alkoholpåvirkning, suggerering fra kamerater eller behov for å oppnå mer anerkjennelse i miljøet en dag går ut i gata for å «ta utlendinger», og at han samtidig har en kniv i lommen. Drapet i januar 2001 viser at vi fortsatt må ta nynazistmiljøet på alvor. Det er delvis tilfeldig at jeg selv begynte å studere norske nynazister. Opprinnelig var jeg opptatt av ungdomsopprør og identitetsdannelse i Øst-Tyskland etter Berlinmurens fall. Jeg dro dit i 1990 for å studere hvordan ungdom med ulik politisk tilhørighet tolket og taklet samfunnsendringene. Jeg studerte ungdom i en kommunistisk ungdomsorganisasjon, anarkistisk ungdom som drev galleri i et hus de hadde okkupert og nynazister som allerede før murens fall benyttet nazisymboler og var hatefulle overfor utlendinger. Materialet er publisert i min magisteravhandling fra 1992. Da jeg som nyutdannet sosiolog i januar 1993 begynte som amanuensisvikar ved Høgskolen i Sogn og Fjordane, ble jeg kontaktet av Willy Pedersen og Ola Stafseng ved Program for ungdomsforskning (UNGforsk). De var ute etter noen som kunne foreta en kvalitativ undersøkelse av rasisme, nasjonalisme og nazisme blant norsk ungdom. Siden jeg hadde intervjuet og observert nynazister tidligere, ba de meg lage et utkast til en slik studie. Slik hadde det seg at jeg i juli 1993 påbegynte min doktorgradsstudie
9788215000824_Fangen_En bok om nynazisme.indd 19
16.06.2022 13:09
