Utviklingen etter 2001

ble presentert, ikke ville sette hans klient i et fordelaktig lys. Han fikk rett: Domsavsigelsen mot Benjamin Hermansens drapsmenn stadfestet at en vanskelig oppvekst ikke er en formildende omstendighet eller utelukker rasistisk motivasjon: «At en drapsmann har hatt en vanskelig bakgrunn og oppvekst kan ikke tilleggs noen særlig vekt når det gjelder en så alvorlig forbrytelse», heter det i dommen. Dommen konkluderer med at man juridisk kan fastslå rasistisk motivasjon også når voldens ideologiske forankring er overfladisk – det holder at offeret ikke ville blitt angrepet dersom vedkommende hadde samme «rase» eller hudfarge som utøveren.9

Den sosiologiske fenomenkunnskapen som presenteres i denne boka, kan ha fått avgjørende betydning for at retten avsa den historiske dommen som ga drapet på Benjamin Hermansen status som det første rasistisk motiverte drapet i Norge etter krigen.10 Slik ble forskningen til Katrine Fangen både en del av diskursene og kampene den søkte å avdekke, samtidig som dens reformatoriske potensial ble realisert. Det er det som karakteriserer forskning som beveger.

UTVIKLINGEN ETTER 2001

Drapet på Benjamin Hermansen har ofte blitt omtalt som et vannskille. Saken førte til en stor mobilisering mot rasisme, og det nynazistiske miljøet rundt de domfelte smuldret opp, sies det. Dette er en sannhet med modifikasjoner. Flere av dem som var aktive i det nynazistiske miljøet som beskrives i denne boka, har funnet et ideologisk hjem hos nye grupperinger, og har også vært

9 Oslo tingretts dom i straffesak vedrørende drapet på Benjamin Hermansen av 17. januar 2002. 10 Med dagens øyne, og med det vi vet om miljøets militante utvikling over tid, er det kanskje vanskelig å forstå at høyreekstrem vold frem til da ikke var blitt straffeforfulgt som rasistisk motivert. Men slik var den generelle oppfatningen: Fremsto den tiltalte ikke som grundig ideologisk skolert, hadde vedkommende hatt en vanskelig oppvekst, eller hadde offeret satt seg fysisk til motverge, regnet man oftest lovbruddet som likeverdige oppgjør. I regelen ble anmeldelser om rasistisk motivert vold henlagt, og vold som ble utført av personer med uttalte nynazistiske eller rasistiske holdninger, ble pådømt som simple legemsfornærmelser. Fra nynazismens oppblomstring på midten av 1970-tallet og frem til denne bokas utgivelse, hadde straffelovens rasismeparagraf med få unntak vært sovende. For en redegjørelse av anvendelsen av rasismeparagrafen, se også Nystuen, Gro (1991) Rett mot rett. Rasistiske ytringer og organisasjoner sett i lys av FNs diskrimineringskonvensjon. Oslo: Antirasistisk Senter.

involvert i ny kriminalitet. Det er fremdeles tett samarbeid med høyreekstreme utenfor Norges grenser, blant annet i Sverige, Tyskland og Nord-Irland.11 Internettet har blitt en ny arena både for rekruttering og spredning av propaganda og konspirasjonsteorier.

Miljøet som beskrives i denne boka, skiller seg fra dagens på flere vesentlige punkter. Etter terrorangrepene på World Trade Center og Pentagon i 2001, og flyktningkrisen som oppsto i kjølvannet av krigen i Syria i 2015, har muslimer i mye større grad blitt en del av ekstremistenes fiendebilde. 2000-tallet markerte starten på en ny epoke der jihad (hellig krig) satte fyr på en bølge av motreaksjoner på ytre høyre. En islamfiendtlig bevegelse som siden har preget både Norge og resten av den vestlige verden, vokste frem, og det ble gjennomført en rekke høyreekstreme terrorangrep mot muslimske mål rundt omkring i USA, Europa og Australia. Angrepene ble oftest utført av såkalte enslige aktører, som planla og gjennomførte angrepene uten direkte involvering fra andre. Terroren som rammet regjeringskvartalet og Utøya i 2011 og Bærum i 2019 er eksempler på dette.12

Islamofobien og muslimskepsisen florerer imidlertid ikke utelukkende blant høyreekstreme grupperinger og på nettet, men har funnet et visst fotfeste i offentligheten generelt. Forskere bruker begrepet mainstreaming om det fenomenet at hatet og de fordommene som tidligere var reservert de militante nasjonalistene som skildres i denne boka nå strekker seg langt inn i den politiske hovedstrømmen.13 Det offentlige ordskiftet har endret seg og blitt mer polarisert. Igjen blir vi som samfunn bedt om å ta stilling til vanskelige spørsmål: Hvordan skal vi forstå forholdet mellom fordomsfulle ord og ekstreme handlinger? Kan fleiping føre til vold? Og hvordan skal vi forstå dobbeltheten i at noen menn på én og

11 Bitsch, Anne (2021) Brorskapet. En historie om drapet på Benjamin Hermansen. Oslo: Gyldendal. 12 Ravndal, Jacob Aasland (2020) «Fra landssvik til ‘trollterror’ – utviklingen i det norske høyreekstreme trusselbildet fra 1945 til 2019» Nytt norsk tidsskrift årg. 37, nr. 4, side 355–368. 13 Bjørgo, Tore, Cora Alexa Døving, Terje Emberland, Ingvild Magnæs Gjelsvik og Birgitte Haanshuus (2018) Høyreekstremisme i Norge. Utviklingstrekk, konspirasjonsteorier og forebyggingsstrategier. PHS Forskning 2018:4. Oslo: Politihøgskolen, side 35.

samme tid kan være sårbare og farlige? Denne boka gir mange svar på dette.

Forskningen til Katrine Fangen har bidratt til å nyansere vår forståelse av hvordan og hvorfor radikalisering skjer. Slik kunnskap var like viktig som da hun gjorde sitt feltarbeid blant nynazister på 1990-tallet som i dag. Da som nå utgjør høyreekstreme en fare for demokratiet, og har de senere årene ikke bare stått bak alvorlige terrorhandlinger med dødelig utfall – vi ser også en polarisering i den offentlige debatten om integrasjon og flerkultur. Kunnskap om radikaliseringsprosesser og hva som får mennesker og grupper til å krysse grensen fra hatprat til vold, er viktig i forebyggingsøyemed. Denne boka har bidratt med relevant kontekstualisering som har vært, og fortsatt kan være, nyttig for praksisfeltets arbeid med forebygging, straff og rehabilitering av høyreekstreme.

Viktigst er at kunnskapen som formidles i denne boka, har forbedret vår forståelse av hvorfor unge menn trekkes mot slike miljøer, og hvordan rasistisk vold initieres og legitimeres. Boka er derfor ikke bare en stein i det bygningsverket som utgjør akademisk kunnskap om den moderne høyreekstremismens fremvekst og utvikling. Den er en del av selve grunnmuren.