Forord til andre utgave Høyreekstrem vold mellom blodig alvor og

FORORD TIL ANDRE UTGAVE

AV ANNE BITSCH

Det finnes forskning som bygger kunnskap, og det finnes forskning som beveger verden. Forskningen på nynazister som presenteres i denne boka, gjør begge deler. Før jeg forklarer på hvilken måte, må jeg imidlertid starte et litt annet sted, nærmere bestemt på Blindern høsten 1999. Da hadde jeg mitt første med Katrine Fangens vitenskapelige arbeid. Det skjedde mens jeg tok forberedende, og jeg kan fremdeles kjenne på litt av den ilende følelsen jeg fikk da jeg leste artikkelen «Fangens dilemma», som da var pensum i ex.fac.1 Artikkelen drøfter de etiske og metodiske sidene ved feltarbeidet blant nynazister som ligger til grunn for denne boka, og jeg ble umiddelbart grepet. Jeg ante ikke at akademikere drev med slikt. Det var helt utrolig at det fantes noen på universitetet som var villige til å gå så tett på et miljø som virket så farlig. Det året hadde nynazister angrepet et asylmottak og utført bombeangrep mot to innvandrerdrevne gatekjøkken på Nordstrand og Holmlia i Oslo. I En bok om nynazister blir man kjent med et miljø som fra slutten av 1970-tallet og frem til begynnelsen av 2000-tallet hadde utvist betydelig vilje og evne til å angripe, skade og trakassere enkeltpersoner og grupper de oppfattet som fiender: jøder, innvandrere, antirasister, blitzere og politikere. Offentlige bygg som innvandrerkontorer, asylmottak, moskeer og synagoger ble vandalisert. Frem til da hadde det nynazistiske miljøet imidlertid bare i begrenset grad vært gjenstand for vitenskapelige studier. Katrine Fangen satte seg fore å studere mønstrene og relasjonene som bi-

1 Fangen, Katrine (1998) «Fangens dilemma» Nytt Norsk Tidsskrift vol. 15, nr. 3.