Verdiløft i barnehage og skole
Leonora Onarheim Bergsjø, Margareth Eilifsen, Kjellaug Tonheim Tønnesen og
Leif Gunnar Vestbøstad Vik
Et verdiløft i barnehage og skole
2. utgave
universitetsforlaget
© H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) AS ved Universitetsforlaget 2025
ISBN 978-82-15-06262-4
Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser.
Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.
Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget
Postboks 508 Sentrum
0105 Oslo www.universitetsforlaget.no
Omslag: Ellen Lorenzen
Sats: ottaBOK
Trykk og innbinding: Mediehuset Andvord AS
Boken er satt med: Minion Pro 11/14
Papir: 100 g Amber Graphic
2.2.2
2.2.3
2.2.4
2.3.1
Kapittel 3
Kapittel 4
4.6.1 Rett til digital trivsel ......................... 93
4.6.2 Behov for ekstra beskyttelse ................... 95
4.6.3 Tilrettelegging ............................... 96
4.7 Oppsummering og refleksjon ....................... 100
Kapittel 5
Etikk: Hva er å handle digitaletisk? .......................... 102
5.1 Etikk og det gode liv på nett? ........................ 103
5.2 Normativ etikk: Hva er rett? ........................ 105
5.2.1 Ledende etiske teorier ........................ 105
5.2.2 To etiske grunnsyn ........................... 107
5.2.3 Den gylne regel .............................. 109
5.2.4 Etikk i et globalt perspektiv ................... 111
5.3 Anvendt etikk: Hva gjør jeg? ........................ 112
5.4 Digitaletisk dilemmatrening ........................ 114
5.4.1 Klassikeren: sporvognsproblemet .............. 115
5.4.2 Digitalisert versjon: Moral Machine ............ 116
5.4.3 ChatGPT løser sporvognsproblemet ............ 117
5.5 Oppsummering og refleksjon ....................... 119
Erkjennelse: Hvordan utvikles kritisk tenkning i den digitale verden? ....................................... 122
6.1 Barn og unges utvikling i den digitale verden .......... 123
6.1.1 Hvem er jeg, hvem er mennesket? .............. 124
6.1.2 Utvikling av et «jeg» .......................... 124
6.1.3 Individets utvikling av jeget gjennom skjerm og digitale medier ............................ 128
6.2 Kritisk tenkning i digitaliseringens tid ................ 129
6.2.1 Hva er kritisk tenkning? ...................... 130
6.2.2 Hvordan lære kritisk tenkning? ................ 131
6.2.3 Kritisk tenkning og vurdering av valg ........... 132
6.2.4 Kildekritikk og kritisk medieforståelse .......... 134
6.2.5 Medieforståelse hos barn . . . . .
. 135
Kapittel 7
Stikkordliste
Denne boken er ment å være til inspirasjon for deg som er opptatt av barn og unges skjerm- og mediebruk, spesielt lærere og lærerstudenter. Vi er fire forfattere som er over gjennomsnittet engasjert i temaet. Første utgave av boken ble skrevet på hvert vårt hjemmekontor under pandemien i 2020. Da var vi glade for at det fantes digitale hjelpemidler og sosiale medier. Mange lærere ble også digitale over natten i de årene. Og mange foreldre fikk, med eget blikk, se barna sine og hvordan de brukte spill og sosiale medier mer enn før.
Når vi våren 2025 er samlet igjen som forfattere og skal oppdatere boken, er den digitale virkeligheten for barn og unge blitt enda mer omfattende og påtrengende. Generativ kunstig intelligens har blitt allemannseie. Regjeringen har satt som mål at barn og unge skal være trygge på nett, og skolen må håndheve mobilforbud og hente tilbake papirbøkene fra hyllene. Den massive og til dels ukritiske digitaliseringen fra pandemitiden blir møtt med en motreaksjon og krav om strenge reguleringer av tech-bransjen. Samtidig ser vi mer polarisering og digitale kappløp mellom stormakter.
Sist vi møttes for å skrive, var det krise i verden med pandemi. Nå skriver vi med et annet kritisk bakteppe. Siden 2020 har det blitt krig i Europa og Midtøsten, sterkere politisk polarisering, og nettet oversvømmes av generert innhold. Krisene i dag og krisen i 2020 påvirker den digitale hverdagen til barn og unge.
Boken er for oss et håpsprosjekt midt i det som oppleves som veldig utfordrende og utenfor vår kontroll. Vi vil løfte frem verdiene som grunnloven vår bygger på, og peke på hvordan vi som enkeltpersoner og som samfunn kan trene oss på holdninger som fremmer menneskeverdet, og være bevisst på å ta det med oss inn i vårt digitale univers. Vi vil gi læreren en utstrakt hånd, vise en vei det er mulig å gå. Ved å være bevisst og leve ut våre felles grunnverdier, og omfavne livet slik det er, kan vi være kon-
struktive lagspillere med teknologien og gi barn og unge et godt fundament å bygge på gjennom oppveksten.
Boken er blitt til takket være Barnevaktens initiativ og støtte. Første utgave kom til Barnevaktens 20-årsjubileum. Ny revidert utgave kommer til 25-årsjubileet. Takk til alle foreldre, lærere og barn som har delt sine dilemmaer og erfaringer med Barnevakten, slik at vi kan presentere en bok som er praksisnær, samtidig som den har et oppdatert kunnskapsgrunnlag fra forskerfeltet og relevant fagmiljø.
Vi vil også takke (i alfabetisk rekkefølge) Håkon Bergsjø, Gila Furnes, Dag Hareide, Jan Heitmann, Sandra Elise Sekkouri, Evelinn Throne-Holst, samt våre familier, som tålmodig har latt oss fordype oss i digital dømmekraft, ulike etiske teorier, fagplaner og hva barnehagens og skolens verdigrunnlag innebærer for en balansert hverdag med og uten skjerm og digitale medier.
Oslo/Bergen, juli 2025
Leonora Onarheim Bergsjø
Margareth Eilifsen
Kjellaug Tonheim Tønnesen
Leif Gunnar Vestbøstad Vik
I denne boken får du
• innsikt i hva som ligger i begrepet digital dømmekraft
• hjelp til å avdekke etiske og verdimessige spørsmål i barn og unges bruk av digital teknologi og skjerm
Dette får du i hvert kapittel:
Kapittel 2: Grunnleggende kunnskap om utfordringer barn og unge har i møte med digital teknologi
Kapittel 3: Ideen om menneskeverdet og hvordan det praktiseres i møte med digital teknologi
Kapittel 4: Hva som skal læres om digital dømmekraft i barnehage og skole
Kapittel 5: Hva er det å handle etisk på nett? Og hvordan hjelpe eleven til å selv handle etisk?
Kapittel 6: Hvordan utvikles selvet og selvforståelsen, og hvordan kan selvutvikling og kritisk tenkning ses på i den digitale verden?
Kapittel 7: En presentasjon av hvordan demokratiet utfordres med ny teknologi, og hvordan barn og unge kan bidra til å styrke demokratiet i sin bruk av digitale medier
Kapittel 8: Tips og ideer til hvordan bruke foreldresamarbeidet som en ressurs for å bidra til styrking av elevenes digitale dømmekraft.
Digitale medier og digital teknologi påvirker barn og unges livsvilkår. Hvor stor betydning det digitale er i barns liv, er ulikt fra barn til barn og ved ulik alder. Her har vi voksne en avgjørende rolle ved å tilpasse teknologien og stimulere barnet selv til å kunne håndtere teknologien. Læreren har fått tildelt oppgaven med å gi videre erfaringer og kunnskap om verdiene som samfunnet vårt bygger på, som respekt for menneskeverdet og naturen, åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet. Disse verdiene skal settes inn i en digital kontekst og utøves i samarbeid med foreldre og foresatte. Barnet har «et lag» rundt seg av ansvarlige voksne. Dette laget skal bidra med trygghet, kunnskap, omsorg. Det skal jobbe for at barnet utvikles i relasjon til andre og tar mer og mer ansvar for sitt eget liv og for samfunnet rundt seg: Slik er «laget rundt barnet» med på å fremme menneskeverdet for individet og individet i relasjon til fellesskapet. Og slik organiserer staten Norge seg for å oppfylle forpliktelsene sine i henhold til Grunnloven og FNs barnekonvensjon med læreren som en viktig aktør. Det kom inn en ny lagspiller i laget rundt barnet på slutten av 90-tallet som ikke alltid er så lett å samarbeide med. Det er den digitale lagspilleren (NOU 2024: 20, s. 179). Fra rundt år 2020 og fremover har det vokst frem et krav fra ulike pressgrupper i samfunnet som ønsker at barn og unge bør vokse opp med mindre skjerm og digital teknologi. At introduksjon til den mest aggressive teknologien utsettes til barnet er i tenårene eller enda lenger. Noe av begrunnelsen er at teknologien er en distraksjon mot barnets evne til erkjennelse (mer om det i kapittel 6). Den hindrer naturlig og fri lek og bidrar til psykisk uhelse, og i noen tilfeller kan barns utvikling forsinkes (Utdanningsnytt, 2023).
Lærerens mandat for bruk av skjerm og digital teknologi i skoletiden er definert i læreplanene og forskrifter fra regjeringen. Men hvordan læreren skal forholde seg til sosiale medier, apper, spill og andre digitale kanaler som går over i elevenes fritid, er ikke like klart. Den «digitale medspilleren» er tilpasningsdyktig og oppfører seg ulikt i skolesammenheng og på hjemmebane. Den er også i stadig endring med nye funksjoner, nye oppdateringer og nye måter å nærme seg brukerne på. I mange tilfeller har den et kommersielt mål. Myndighetene i Norge og mange andre vestlige
land har derfor valgt å skjerpe kravene til teknologiselskapene for å gjøre dem enklere å samarbeide med. EU-lovene Digital Services Act (DSA) og AI Act er slike virkemidler.
De private selskapene som tilbyr tjenestene, tilbyr gjerne ulike brukersnitt for å få markedsandeler, og de har i liten grad tatt i bruk nødvendige etiske kompass eller ansatt medarbeidere som er instruert til å tenke på barnas beste. Derfor vil barn og unges digitale dømmekraft være en nødvendig ressurs i fremtidens samfunn for å kunne gjøre teknologien ansvarlig for sine tjenester og å bidra til å fremme menneskeverdet i det digitale miljøet.
Å kunne utøve digital dømmekraft er komplekst, for det handler om å handle smart og godt i den digitale verden, til beste for en selv, for andre og for samfunnet. Digital dømmekraft kan også oppleves som vanskelig. Så vanskelig at noen mener barn ikke er i stand til å tilegne seg denne dømmekraften i tilstrekkelig grad før de er ferdig med grunnskolen. I denne boken vil vi komme innom temaet skadelig innhold og myndighetenes ansvar for å trygge barn og unge på nett (Medietilsynet, 2025). Men hovedfokuset i boken vil være å inspirere lærere til å gå inn i dette fagfeltet og gi barn og unge en god ballast til selv å kunne bruke teknologien på en etisk måte og avsløre det som ikke er bra. Digital dømmekraft omfatter både juridiske, etiske og sosiale sider ved bruk av digitale verktøy og medier, skriver Bølgan (2018, s. 79), og peker på hvor viktig det er at vi alle, enkeltvis, har et ansvar for å tilegne oss denne dømmekraften. Det er derfor ekstra viktig at læreren selv oppdager, utforsker og håndterer etiske aspekter ved digital dømmekraft og kan hjelpe barn og unge til det samme. Det gir trygghet i møte med nye fremtidige digitale utfordringer som vi enda ikke har opplevd, og det vil gi læreren redskap til å håndtere dem. Derfor er denne boken viet etiske og verdimessige aspekter ved digital dømmekraft.
Gjennomgående i boken blir du som leser introdusert for noen utvalgte kjernebegreper innenfor etikkfaget som vil gå igjen i mange av kapitlene i
Kapittel 1 Innledning
denne boken. Begrepene har mye innehold. De trengs å jobbes med over tid for å gripes, og selv med utforsking over tid vil det fortsatt finnes mye uoppdaget gull som ligger gjemt i disse begrepene:
1. menneskeverd
2. dannelse
3. den gylne regel
4. kritisk tenkning
5. demokrati
6. dialog
Seks lignende perspektiver brukes også av Dag Hareide når han drøfter skolens verdigrunnlag i boken Hva er humanisme (2011). Her formuleres verdigrunnlagets fundament (menneskeverd), moral (den gylne regel), pedagogikk (dannelse), politikk (demokrati) og kommunikasjon (dialog). Skolens verdigrunnlag finner vi også igjen i lov om barnehager (2005) og rammeplan for barnehagen (Kunnskapsdepartementet, 2017a).
Her er forklaringer til begrepene:
MENNESKEVERD er ideen om at ethvert menneske er verdifullt, som FNs verdenserklæring om menneskerettigheter bygger på (FN, 2019).
DANNELSE er et pedagogisk ideal som blant annet innebærer at mennesket må lære om det som er menneskelig, fra språk og historie til religion og kunst (Hareide, 2011).
DEN GYLNE REGEL er «å gjøre mot andre det du vil at de skal gjøre mot deg» (Groth, 2019). Dette er en av handlingsreglene som vi reflekterer over når vi diskuterer hva som er riktig og galt, som vi gjør innenfor etikken (Sagdahl, 2019).
KRITISK TENKNING er et redskap for den enkelte til å vurdere og analysere informasjon, slik at det går an å delta i viktige beslutningsprosesser, slik demokratiet legger opp til at folk skal (Hovde, Svensson & Thorsen, 2019).
DEMOKRATI er et politisk prinsipp for deltakelse gjennom folkestyre, og vi vil særlig vektlegge medborgerskap, individets fullverdige mulighet til å delta i samfunnet.
DIALOG er en form for samtale der alle deltakerne er likeverdige. Dialog er en samtale som bygger på gjensidig respekt og åpenhet, og som har til hensikt å gi økt forståelse, ikke å vinne debatten.
Menneskeverd Demokrati
Dannelse
Den gylne regel
Barnehagen og skolens
verdigrunnlag + digital dømmekraft
Dialog
Kritisk tenkning
Figur 1.1: Seks begreper som er med på å gi perspektiv på hvordan vi ser på barn og unges liv i relasjon til digitale medier og digital teknologi.
De seks innfallsvinklene har det til felles at de hjelper oss med å diskutere og forstå at alle våre valg gjenspeiler et sett av verdier. Klarer vi å identifisere hvilke verdier som står på spill i et valg, er det lettere å ta gode avgjørelser. Boken gir en innledning og introduksjon til forståelse av verdiene og gir hjelp til å utforske disse verdiene. Slik kan vi få en bredere forståelse av digital dømmekraft og beskrivelse av digitale trender, og vi kan diskutere hva dette kan bety i vår digitale tid. Med verdier sikter vi her til det som «skal hjelpe oss å leve, lære og arbeide sammen i en kompleks samtid og i møte med en ukjent framtid» (Udir, 2017c).
Dømmekraft
Mitt inntrykk er at foreldre flest til en viss grad bombarderes med de negative konsekvensene av skjermbruk, og dermed havner noen ganger i åpne konflikter med sine barn om temaet. Grensesetting og kunnskap om skjermbruk er for all del viktig, men forståelsen for sine barn og den verden de lever i, mener jeg er nødt til å komme først, om man ønsker varig endring som er med på å forandre barn og unges holdninger knyttet til bruk av digitale verktøy/enheter. Jeg mener at pekefingeren fungerer dårlig (både på foreldre og ungdommer).
Kontaktlærer (34 år) for 9. klasse (Dahle et al., 2020)
• Hva innebærer det å forstå den digitale verden som barn og unge er en del av, som læreren foreslår i sitatet over?
Å utøve digital dømmekraft er enkelt sagt å opptre smart og godt på nett og med digitale verktøy. Det handler om å vite når det er riktig å dele personlig informasjon, en «shorts» på YouTube, dele bilder av andre på Snapchat, eller få hjelp av ChatGPT til å skrive en tekst. Begrepet dømmekraft bruker vi om det å forstå hvordan kunnskap og ferdigheter kan anvendes i nye situasjoner som oppstår, for å utøve en god handling. Når dømmekraft utøves i den digitale verden, kaller vi det digital dømmekraft.
I dette kapittelet vil vi begynne med å beskrive noen sentrale kjennetegn ved barn og unges skjerm- og mediebruk, som er bakgrunnen for at barn og unge trenger å utøve digital dømmekraft. Vi vil også se nærmere på sentrale kjennetegn ved digital teknologi som gjør det særlig utfordrende å utøve dømmekraft. Avslutningsvis vil vi sammenfatte de aspektene ved digital dømmekraft som er særlig viktige for lærere å vite om: Hvilke generelle kunnskaper, ferdigheter og erfaringer behøves for å kunne utøve digital dømmekraft? Digital dømmekraft knyttet til selve opplæringen i barnehage og skole er også omtalt i kapittel 4.
HISTORIE: Karl
Jeg (lærerstudent) ville øve på bokstavering ved hjelp av nettbrett sammen med Karl på fem år. Først skrev jeg ned en bokstav slik at han fikk se hva jeg skrev. Så visket jeg vekk det jeg hadde skrevet, og ba Karl skrive den samme bokstaven. Han bad meg snu meg vekk og se ut av vinduet. Jeg snudde meg vekk og så i sidesynet at han bare trykket «rewind», før han sa til meg: «Sånn, nå har jeg skrevet bokstaven.» Karl hadde ikke jobbet med nettbrett før i barnehagen, men det var flott å se hvilken kompetanse han hadde.
Har du tenkt på …
• … hvordan barn og unge opplever sin digitale hverdag?
Barnehagelærer
• hva barn og unge har tilgang til av spill eller sosiale medier?
• … hvilke muligheter og utfordringer barn og unge erfarer når de er på nett?
De siste tiårene har barn og unge blitt storforbrukere av digitale medier. Dette kan i stor grad spores til en økende utbredelse av nettbrett og smarttelefoner, men også stort mangfold av plattformer, spill og sosiale medier. De nye medievanene gir nye muligheter for utvikling, kommunikasjon og læring, men også nye utfordringer og bekymringer. I tillegg har hold-
Kapittel 2 Hva er digital dømmekraft?
ningene endret seg fra at barnas skjermbruk bare er et foreldreansvar til at politikere og tilsyn ser at dette er et for stort ansvar for foreldre å bære alene. I flere foreldreundersøkelser etterspør også foreldre klare statlige råd som de kan støtte seg på (Barnevakten, 2020; Medietilsynet, 2023).
Som en følge av endrede holdninger til skjerm og skjermbruk kom Helsedirektoratet våren 2025 med nasjonale faglige råd for skjermbruk som gjelder barn fra 0–18 år og deres foresatte. Rådene er utarbeidet på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet, og flere av de nordiske landene har gjort det samme. Regjeringen kom også med sin stortingsmelding om trygg digital oppvekst i juni 2025. Den skal vise at myndighetene har en helhetlig politikk på feltet. Meldingen ser på både muligheter og utfordringer knyttet til den digitale hverdagen barn og unge lever i. Den bygger på prinsippet om «føre var» og oppsummerer en politisk endring på noen år fra positiv til digitalisering i skolen og hjemmet og til en grunnleggende skepsis til barns bruk av digitale medier (Regjeringen, 2025).
Det forskes mer og mer på barn og unges medievaner og konsekvenser av skjermbruk. Forskning kan peke på hva med teknologien som oppleves som bidrag til et godt liv, og hva barn og unge, foreldre og andre opplever som utfordrende og vanskelig. Pågående forskning fanger opp stadige endringer i barn og unges mediebruk og voksnes holdninger til dette. For læreren er det derfor viktig å holde seg oppdatert, enten via Medietilsynets nettsider eller aktører som Barnevakten. Barnevakten deler også erfaringsbasert kunnskap og analyser etter møter med mange tusen barn, foreldre og lærere årlig. Sammen med forskning bidrar dette til å kunne tegne et bilde av hva som skjer i barn og unges møte med digitale medier og digital teknologi, og fremstillingen av trendene her er en slik sammenfatning av forskning og erfaring.
Til inspirasjon:
Nettsiden barnevakten.no
Når vi ser på tendenser og fakta knyttet til barn og mediebruk de siste årene, så ser vi noen trender som er særlig verdt å merke seg. Vi har valgt ut ni slike trender:
• Foreldre holder igjen med debut på smarttelefon til barn
• Debutalder på sosiale medier øker
• De yngste barna flytter seg fra sosiale medier til spill
• Økning i erfaring med vold og hat på nett
• Økning i bruk av foreldrekontroll, men fortsatt mange som ikke bruker det
• For høyt antall barn opplever digital mobbing
• Vanskeligere å være kildekritisk
• Økning i seksuelle overgrep mot barn på nett
• Økt kroppspress og reklame for slanking
Fram til 2019 var de fleste offentlige stemmene optimistiske og mest opptatt av at barn og unge ikke skulle begrenses for mye i sine digitale liv.
Men siden 2020 har vi fått mer kunnskap, erfaring og forskning som peker på aspekter ved sosiale medier spesielt som er utfordrende for barn og unge. De skeptiske og pessimistiske stemmene er derfor blitt mer og mer synlige i det offentlige rom. Det vil vi se når vi nå presenterer de ulike trendene mer utdypende.
Barnevakten erfarer et økende engasjement blant foreldre i barneskolene på å sette grenser for barns skjermbruk. I 2025 er det mange FAU og foreldregrupper som utarbeider veiledere og ulike typer avtaler som skal bidra til å hjelpe med felles rammer rundt skjermbruk. Mobiltelefon har lenge vært allemannseie også blant barn. Over ni av ti barn (9–11 år) oppga i Medietilsynets undersøkelse i 2024 å ha egen mobiltelefon (Barn og Medier, Medietilsynet, 2024). Samtidig sa nesten 1 av 3 barn (9–18 år) at de brukte for mye tid på mobilen. Rundt 6 av 10 foreldre mente også det samme om sin egen mobilbruk.
Men denne trenden med tilgang til smarttelefon er i ferd med å snu. Det er en økning i bevissthet blant foreldre knyttet til hvilken type mobil-
Trend 1:
Foreldre holder igjen med debut på smarttelefon til barn
Trend 2:
Debutalderen på sosiale medier øker
Kapittel 2 Hva er digital dømmekraft?
løsning barna skal få, og når barnet skal få sin første smarttelefon. Dette er en trend i mange land, og er blitt et viktig diskusjonstema på foreldremøter på barneskoler også i Norge. Mange i småskolen spesielt ønsker å få til foreldreavtaler om å vente lengst mulig med smarttelefon, helst til 13 år, og at man heller velger mobilklokke eller mobiler uten internett / dum-telefoner til de yngre barna.
Andre foreldre mener at det ikke er smarttelefonen i seg selv som er problemet, for den kan strippes ned til å bli en dum-telefon, men at man heller setter inn innsatsen på avtaler om å holde igjen på sosiale medier, begrense skjermtiden, og jobbe aktivt for å få på plass en lovpålagt aldersgrense i sosiale medier og en fungerende alderskontroll. Samtidig kommer det alternative mobil- og abonnementsløsninger i markedet som er mer tilrettelagt for barn.
Blant niåringene var det 52 prosent som i 2024 sa at de var på ulike sosiale apper, inkludert de klassisk store sosiale mediene som TikTok, Snapchat og Instagram. Blant elleveåringene var det syv av ti som var på sosiale medier. Samtidig var det en markant nedgang på de store sosiale medieplattformene hvis vi sammenligner tallene tilbake til 2020. Tallene fra Medietilsynet samsvarer med det Barnevakten erfarer på sine mange skolebesøk. Foreldre i barneskolen er gradvis blitt mer bevisste på å holde igjen på sosiale medier.
Blant 9–11-åringene:
• 54 prosent var på TikTok i 2020, ned til 20 prosent i 2024
• 44 prosent var på Snapchat i 2020, ned til 26 prosent i 2024
• 18 prosent var på Instagram i 2020, ned til 5 prosent i 2024
Altså er det stadig flere som venter med å logge seg på de store sosiale medier-plattformene.
Nedgangen gjelder også for 12–14-åringene:
• 72 prosent var på TikTok i 2020, ned til 69 prosent i 2024
• 72 prosent var på Instagram i 2020, ned til 45 prosent i 2024
• 90 prosent var på Snapchat i 2020, ned til 84 prosent i 2024
Figur 2.1: Grafikk: barnevakten.no.
YouTube er den plattformen barn og unge bruker aller mest, men her ser vi også en nedgang mellom 2020 og 2024. Blant 9–18 åringer brukte 95 prosent YouTube i 2020 mens egenrapportering i bruk av YouTube har gått ned til 83 prosent i 2024.
En del barn og unge er også kritiske til sin egen bruk av sosiale medier. Blant 9–18-åringene:
• Nesten 4 av 10 mener at de bruker for mye tid på sosiale medier
• Omtrent 1 av 4 mener at sosiale medier fører til at de ikke får nok søvn
• 28 prosent skulle ønske at de kunne logge av sosiale medier oftere
(Barn og medier, Medietilsynet, 2024)
Omtrent 3 av 4 barn i alderen 9–18 år gamer i en eller annen form. Og når det gjelder spillene som spilles, så er det ikke noen store endringer fra år til år. Fortnite, Roblox og Minecraft har holdt seg på topp over en lang periode. De sosiale spillplattformene som Roblox og Fortnite er mer populære enn noen gang, spesielt i barneskolen. Dette er store, sosiale fellesskap med et ubegrenset antall spill, der man kan spille med både venner og ukjente. I alderen ni til elleve år er 7 av 10 på Roblox. Medietilsynets tall for 2024 viser en nedgang på alle sosiale medier og innholdsflater sammenlignet med 2022, med unntak av Roblox, som har vokst i alle aldersgrupper. Blant 9–18-åringene er bruken av Roblox gått opp fra 31 prosent i 2020 til 45 prosent i 2024. Barna selv opplever gaming
Trend 3:
De yngste barna flytter seg fra sosiale medier til spill
Trend 4:
Økning i erfaring med vold og hat på nett
Kapittel 2 Hva er digital dømmekraft?
som sosialt, men omtrent en av fem gutter (13–16 år) sier at de ofte får stygge kommentarer når de spiller. Omtrent halvparten av gutteforeldrene mener også at barna bruker for mye tid på spilling (Barn og medier, Medietilsynet, 2024).
Norske barn var på europatoppen ifølge EU Kids online i 2018 når det gjelder erfaring med brukergenerert skadelig innhold på nett. Altså sterke inntrykk som deles barn og unge imellom. Erfaring med skadelig innhold er fortsatt høy blant norske barn. Spesielt når det gjelder skremmende og voldelige bilder og filmer, og hatmeldinger rettet mot personer eller grupper. Her har vi også sett en økning de siste årene.
En av tre barn fra 13 til 18 år har sett skremmende eller voldelige bilder og filmer, og litt over halvparten har sett hatmeldinger mot personer og grupper. I tillegg har en av fire sett innhold som handler om måter å være svært tynn på, og litt over en av ti har sett innhold om selvskading (Medietilsynet, Barn og medier, 2024).
Trend 5:
Økning i bruk av foreldrekontroll, men fortsatt mange som ikke bruker det
Det har vært en økning i bruk av foreldrekontrollfunksjoner sammenlignet med 2022, en økning på mellom fem og ti prosentpoeng for de ulike kontrollfunksjonene. Rundt halvparten av foreldrene benytter funksjoner som begrenser barnas nedlasting og bruk av apper, pengebruk knyttet til spill eller apper, og begrensninger på TV eller strømmetjenester.
Totalt sett bruker også tre av ti foreldre ulike sporingstjenester for å vite hvor barnet er.
Det er mest vanlig å bruke foreldreinnstillinger for de som har 9–10-åringer:
• Over 7 av 10 har begrensninger for hva barnet kan kjøpe
• Nesten 7 av 10 begrenser hvilke apper og spill barnet kan laste ned
• Litt over halvparten begrenser nettsider som barnet kan besøke (Medietilsynet, Barn og medier, 2024).
I den politiske debatten er det flere og flere som tar til orde for at teknologi og innhold bør være tilpasset barnets alder og modenhet og ikke avhengig av at barn har foreldre som aktivt setter seg inn i og tar i bruk foreldreinnstillinger. De store tech-aktørene ønsker selv å innføre alderskontroll på sine plattformer, men de blir ikke enige om hvilken teknologi
som skal brukes for alderskontroll, og ber politikerne skjære gjennom og lovfeste en løsning som gjelder for alle land. Dette fordrer et omfattende internasjonalt samarbeid og samkjøring av lovverk, noe som er komplisert å gjennomføre i praksis.
Elevundersøkelsene er omfattende og handler om trivsel og mobbing i skolen. Respondentene er elever fra 5. trinn og ut videregående skole. Mobbetallene har siden 2022 hatt en jevn økning på alle trinn og i alle former, både for fysisk mobbing og digital mobbing. Men rapporten fra 2024 viste at tallene flater ut. Men det er fortsatt svært høye mobbetall sammenlignet med tidligere år.
Medietilsynet spør også unge mellom 13 og 18 om negative hendelser på nett. Dette er tallene fra 2024:
• Stygge kommentarer: 42 prosent av 13–18-åringer har opplevd at noen har skrevet stygge kommentarer til dem i løpet av det siste året. Et flertall av disse har opplevd det flere ganger. Mest gutters erfaring, og synkende med alder.
• Utestenging: 35 prosent har opplevd å bli utestengt fra en gruppe på nettet. Flest jenter, og synkende med alder.
• Deling av bilder og annet: 33 prosent har opplevd at noen har lagt ut bilder eller videoer av dem mot deres vilje. Flest jenters erfaring, 27 prosent har i løpet av det siste året opplevd at noe de har delt, har blitt delt videre mot deres vilje. Flest gutter.
• Trusler: 27 prosent har fått trusler på nettet i løpet av det siste året, mest gutter. Avtagende med alder.
• Mobbing: 23 prosent har blitt mobbet på nettet i løpet av det siste året. Det er ingen kjønnsforskjeller i mobbing, men andelen som opplever mobbing, synker med alder. Flere blant 13–14-åringer enn 17–18-åringer har blitt mobbet det siste året. (Medietilsynet, Barn og medier, 2024)
Tidligere har forskning vist at eldre personer deler mer feilinformasjon på nett enn yngre. Men en amerikansk studie fra 2024 viser derimot at unge har større vanskeligheter med å oppdage feilinformasjon enn eldre (Pnas, 2024). Dette henger sammen med at nyhetsstrømmen hentes i stor grad fra sosiale medier, hvor det ofte er uklart hva som er journalistikk,
Trend 6: For høyt antall barn opplever digital mobbing
Trend 7: Vanskeligere å være kildekritisk
Trend 8: Økning i seksuelle overgrep mot barn på nett
Kapittel 2 Hva er digital dømmekraft?
og hva som er meningsytringer eller ren desinformasjon. Og med KI har det blitt enda vanskeligere å skille sant fra usant. Studien viser at stadig mer informasjon genereres nå av kunstig intelligens, og det er vanskeligere å skille mellom informasjon og desinformasjon når språket er kunstig generert. I tillegg er noe av feilinformasjonen der ute ikke bare feil, men er bevisst laget for å påvirke oss.
I Medietilsynets undersøkelse i 2024 svarer også 66 prosent av norske 13–18-åringer at de har kommet over nyhetssaker som de mistenker var usanne (Medietilsynet, 2024, Ny undersøkelse).
Seksuelle overgrep mot barn på internett er et omfattende samfunnsproblem i stadig vekst. Ifølge Kripos er det en årlig økning i antallet tips til politiet om norske gjerningspersoner som kontakter barn, utsetter dem for seksuell utpressing, skaffer seg overgrepsmateriale ved å få barna til å sende nakenbilder og -videoer eller begår voldtekter. I en rapport fra Kripos i 2024 fant Kripos i løpet av seks måneder i underkant av 100 barn i Norge under 14 år i politiets registre som hadde blitt kontaktet av voksne på internett. I dette tallmaterialet var Snapchat den mest brukte plattformen for å etablere kontakt mellom overgriper og barn (Kripos, 2024). Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) sin rapport Digitale seksuelle overgrep mot barn og unge – gjerningspersoner og fornærmede, 2023, viser også en skremmende økning i digitale overgrep mot barn på det mørke nettet. Overgriperne opererer ofte uforstyrret over lang tid og kan komme i kontakt med flere hundre fornærmede før de blir stanset. Etterspørsel etter nakenbilder er stor. Fagfolk ser en ny utvikling der barn og unge fristes til å produsere seksuelt materiale av seg selv som de får betalt for av voksne (NKVTS, 2023).
Blant unge 13 til 18 år var det ifølge Medietilsynet 22 prosent som i 2024 sa at de hadde fått uønskede seksuelle kommentarer, mest jenter. Over halvparten fikk det fra en ukjent på nett, 28 prosent som har blitt spurt om å dele nakenbilde av seg selv og 30 prosent som sa at de hadde fått nakenbilder av andre, over halvparten av en ukjent på nett (Medietilsynet, 2024).
Trend 9: Økt kroppspress og reklame for slanking
Barn og unges selvbilde er under press særlig i sosiale medier. Forskning viser at unge får et feil bilde av hva som er normalt, og dermed lettere kan utvikle usunt kroppspress og spiseforstyrrelser (Forskning.no, 2022).
En studie dokumenterer at det er en direkte sammenheng mellom hvor mange timer unge jenter spesielt bruker på sosiale medier, og hvor utsatt
de er for å utvikle spiseforstyrrelser. Men også hvordan man bruker sosiale medier, er avgjørende for om man utvikler spiseforstyrrelse. (Journal of Eating Disorders, 2024)
I tillegg til influensere med fokus på kropp, trening, slanking osv. er også tallene på kroppsfokusert reklame omfattende i barn og unges feeder. Blant den yngste aldersgruppen, 9–12-åringene, svarte 20 prosent at de har fått reklame for vektnedgangsprodukter på nettet det siste året, mens 46 prosent av 14–18-åringene har fått det samme. 25 prosent i denne den yngste aldersgruppen har fått reklame for produkter som skal gi større muskler, mens 46 prosent av de eldste har fått det samme. 33 prosent av tenåringene har også fått reklame for kosmetiske behandlinger og 21 prosent for plastisk kirurgi (Medietilsynet, 2024, Barn og medier, reklame på nett).
Regjeringen satte i gang et lovarbeid i 2023 for å få en stopper for reklame som bidrar til usunt kroppspress. Arbeidet med å få vedtatt lover som stopper slik annonsering på nettet, er krevende fordi annonsørene bruker plattformer som har sin opprinnelse utenfor Norge og dermed ikke er bundet av norsk lov. (Regjeringen, 2024)
Aktuell forskning, studier og undersøkelser om barn og mediebruk finner dere samlet på Barnevaktens startside her.
Til inspirasjon:
Oversikt over aktuell forskning om barn og mediebruk
Skjermråd fra Helsedirektoratet (2025)
Stortingsmelding om trygg digital oppvekst (2025)
Hvordan kan barnehage og skole bidra til et trygt og godt digitalt liv for barn og unge?
Barn og unge har digitale rettigheter. De har rett til å ytre seg og motta informasjon, rett til å bli beskyttet og rett til utdanning. Hvordan fyller vi rettighetene med innhold slik at barna vokser opp og forstår hvordan de skal forholde seg til ny digital teknologi – og utøver etisk bevissthet, digital dømmekraft og digitalt medborgerskap?
Vårt svar er å bruke verdigrunnlaget for barnehage og skole som en ressurs.
Forfatterne presenterer nye digitale trender, oppdatert forskning, utfordringer med kunstig intelligens, perspektiver på barns identitetsdannelse og ulike syn på aldersgrenser og alderskontroll. Du som leser får også gode råd om hvordan bruke foreldresamarbeidet som en verdifull ressurs.
Boken gir perspektiver på og diskuterer oppøving av digital dømmekraft gjennom seks innfallsvinkler som er sentrale i verdigrunnlaget for opplæringen: menneskeverd, dannelse, den gylne regel, kritisk tenkning, demokrati og dialog.
Denne fagfellevurderte boken er skrevet både til deg som er på vei inn i læreryrket i barnehage og skole, eller som allerede jobber med barn og unge fra 0–18 år.
En viktig ressurs i boken er den praktiske erfaringen som lærere, foreldre og elever har delt med Stiftelsen Barnevakten, som siden år 2000 har formidlet fakta og råd om barn, unge og medier.
Leonora Bergsjø, førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold, avdeling for lærerutdanning. Hun forsker på digital etikk og er blant annet medforfatter av boken Digital etikk. Big data, algoritmer og kunstig intelligens (Universitetsforlaget 2019).
Margareth Eilifsen, førstelektor i pedagogikk ved Høgskolen på Vestlandet, Fakultet for lærerutdanning, kultur og idrett. Hun har siden 2009 arbeidet med profesjonsutdanning av barnehagelærere og er særlig opptatt av studentenes utvikling og danning.
Kjellaug Tonheim Tønnesen, faglig leder i stiftelsen Barnevakten, med særlig ansvar for forskning på barn og medier, utvikling av nye foredragskonsept og Barnevaktens rådgivningstjeneste. Hun er utdannet lærer og har både jobbet i skolen og holdt en rekke foredrag om barn og mediebruk for lærere, foreldre og barn.
Leif Gunnar Vestbøstad Vik er daglig leder i stiftelsen Barnevakten og har tidligere jobbet som nyhetsjournalist i NRK og med kommunikasjon og ledelse i ideelle og verdibaserte organisasjoner. Han har lang erfaring med skole–hjem-samarbeid og jobber spesielt med å tilrettelegge nettvettråd til barn og familier i sårbare situasjoner.
ISBN 978-82-15-06262-4
