16
EN BOK OM NYNAZISTER
ble presentert, ikke ville sette hans klient i et fordelaktig lys. Han fikk rett: Domsavsigelsen mot Benjamin Hermansens drapsmenn stadfestet at en vanskelig oppvekst ikke er en formildende omstendighet eller utelukker rasistisk motivasjon: «At en drapsmann har hatt en vanskelig bakgrunn og oppvekst kan ikke tilleggs noen særlig vekt når det gjelder en så alvorlig forbrytelse», heter det i dommen. Dommen konkluderer med at man juridisk kan fastslå rasistisk motivasjon også når voldens ideologiske forankring er overfladisk – det holder at offeret ikke ville blitt angrepet dersom vedkommende hadde samme «rase» eller hudfarge som utøveren.9 Den sosiologiske fenomenkunnskapen som presenteres i denne boka, kan ha fått avgjørende betydning for at retten avsa den historiske dommen som ga drapet på Benjamin Hermansen status som det første rasistisk motiverte drapet i Norge etter krigen.10 Slik ble forskningen til Katrine Fangen både en del av diskursene og kampene den søkte å avdekke, samtidig som dens reformatoriske potensial ble realisert. Det er det som karakteriserer forskning som beveger. UTVIKLINGEN ETTER 2001
Drapet på Benjamin Hermansen har ofte blitt omtalt som et vannskille. Saken førte til en stor mobilisering mot rasisme, og det nynazistiske miljøet rundt de domfelte smuldret opp, sies det. Dette er en sannhet med modifikasjoner. Flere av dem som var aktive i det nynazistiske miljøet som beskrives i denne boka, har funnet et ideologisk hjem hos nye grupperinger, og har også vært 9 10
Oslo tingretts dom i straffesak vedrørende drapet på Benjamin Hermansen av 17. januar 2002. Med dagens øyne, og med det vi vet om miljøets militante utvikling over tid, er det kanskje vanskelig å forstå at høyreekstrem vold frem til da ikke var blitt straffeforfulgt som rasistisk motivert. Men slik var den generelle oppfatningen: Fremsto den tiltalte ikke som grundig ideologisk skolert, hadde vedkommende hatt en vanskelig oppvekst, eller hadde offeret satt seg fysisk til motverge, regnet man oftest lovbruddet som likeverdige oppgjør. I regelen ble anmeldelser om rasistisk motivert vold henlagt, og vold som ble utført av personer med uttalte nynazistiske eller rasistiske holdninger, ble pådømt som simple legemsfornærmelser. Fra nynazismens oppblomstring på midten av 1970-tallet og frem til denne bokas utgivelse, hadde straffelovens rasismeparagraf med få unntak vært sovende. For en redegjørelse av anvendelsen av rasismeparagrafen, se også Nystuen, Gro (1991) Rett mot rett. Rasistiske ytringer og organisasjoner sett i lys av FNs diskrimine ringskonvensjon. Oslo: Antirasistisk Senter.
9788215000824_Fangen_En bok om nynazisme.indd 16
16.06.2022 13:09
