Ønskebarn nr.1 2023

Medlemsblad for Ønskebarn –Norsk forening for fertilitet og barnløshet

• Temakveld med sexolog

• Assistert befruktning og evolusjon

• Riksen utvider tilbudet

3  Redaktørens spalte

4  Foreningsinformasjon

5  Kjære dere

6  Drømmen om barn

8  Generalforsamling og temakveld 9. mars 2023

9  Veien videre uten barn

11  Hvordan påvirker IVF evolusjonen?

14  Ønskebarn blir en del av Kvinnehelsealliansen

15  Lengtetid med Hege

17  Reproduktive rettigheter –hindre og muligheter 18  Fertilitetslegens 10 tips til deg som ønsker barn

Ansvarlig utgiver:

ØNSKEBARN, norsk forening for fertilitet og barnløshet

Inkognitogaten 17, 0256 Oslo

Telefon: 480 85 103

E-post: post@onskebarn.no

Hjemmeside: www.onskebarn.no

Org. nummer: 980883728 MVA

Bankkonto: 7058 05 93966

ISSN 1504-5315

Grafisk design: Erik Nyland

Trykk: Bryn Trykkservice AS

Utsendelse: Adressering & Konvoluttering AS

3 utgivelser i året

Redaktør: Margrete Raugstad

Annonsepriser 2023, ekskl. mva:

Helside (210x297 mm): 14 250,-

Halvside (210x148,5 mm): 8 200,-

Kvartside: 4 680,-

Helårsavtale med fire halvsider: 27 350,-

Helårsavtale med fire helsider: 50 960,-

Helårsavtale med fire baksider: 56 160,-

Ta kontakt med redaksjonen dersom du er interessert i å annonsere i vårt blad eller på vår nettside.

Ønskebarn er ikke ansvarlig for generelle ytringer eller annonser på trykk i bladet uten at det klart fremgår av teksten.

Kjære alle sammen

Vi går mot lysere tider og det er deilig! Elsker denne årstiden. Og hva er vell bedre enn å nyte tiden med nytt medlemsblad fra oss. Fremover kommer det til å bli 3 istedenfor 4medlemsblader i året. Vi inviterte dere inn i en spørreundersøkelse rett før jul, og vi har tatt svarene til etterretning. Det var stor støtte til å kutte et av bladene, for å kunne bruke midlene til andre ting. Nå vil vi bl.a. lage nyhetsbrev som sendes ut regelmessig til dere. Her vil dere få linker til aktuelle saker som kan være spennende å få med seg.

Et annen innspill som kom fra flere var et ønske om mer innhold rundt forskning. Det vil vi gjerne dele mer av. I denne utgaven har vi intervjuet overlege Hans Ivar Hanevik ved sykehuset i Telemark. Han har deltatt i et studie som har sett på reproduktiv evne hos folk som er unnfanget ved hjelp av assistert befruktning.

Vi har også møtt Mari Heger som er aktuell med egen bok. Mange av dere kjenner nok Mari som Fertilitetscoachen i sosiale medier. Her deler hun både sine erfaringer fra jobb, men også fra sin egen reise med assistert befruktning. Hun jobber også ved en norsk fertilitetsklinikk og møter mange pasienter hver dag. Nå har hun samlet masse av sine erfaringer i en bok.

Ellers er det en travel periode på Ønskebarn kontoret. To store søknader til helsedirektoratet er skrevet og sendt avgårde, så nå er det bare å krysse fingrene. Årsregnskap og diverse beretninger skal også på plass til vi har vårt årsmøte. I år blir dette torsdag 9.mars. Vi møtes på kontoret vårt i Oslo eller du kan følge oss digitalt på nett. Vi har også temamøte samme kveld, der vi har invitert

sexolog Silje Holtmon Akø. Hun skal snakke om hvordan samlivet blir påvirket av IVF behandling. Om kalendersex, selvbilde og kommunikasjon m.m. Vi får også besøk av familieterapeut Tone Bråten. Hun skal ha et dialogmøte med vår styreleder Lise, og de prater om hva trenger pasientene som står i fertilitetsbehandling. Fullt program finner du i bladet her.

Ønsker dere alle en fin vår!

Ta gjerne kontakt med meg dersom du ønsker å dele dine erfaringer eller har ideer til temaer vi kan ta opp her.

Vennlig hilsen

Margrete Raugstad

DAgLIgLEDEROgREDAKTØR

margrete@onskebarn.no

Sentralstyret 2023

Leder: Lise Boeck Jakobsen

Nestleder: Karoline Opsahl

Styremedlem:Karianne Bye

Ønskebarns kontor

Inkognitogaten 17, 0256 Oslo

Daglig leder Margrete Raugstad

E-post: post@onskebarn.no

Telefon: 480 85 103

Ønskebarn

Vil du eller din bedrift annonsere i Ønskebarn?

Ønsker du å bidra med artikler til Ønskebarn?

Ta kontakt med vår redaktør på post@onskebarn.no.

Neste nummer kommer i juni 2023. Leveringsfrist for bidrag til bladet er 15. mai 2023.

Faktura for  medlemskontingent

Dersom du mottar giro for medlemskontingenten på papir i posten, blir du belastet for kr 40,- ekstra. Dersom du oppgir din e-postadresse til oss, vil vi heretter sende deg fakturaen på mail. Da sparer du de ekstra 40 kronene. Send en e-post til oss i dag på post@onskebarn.

Fra og med 2023 koster et vanlig medlemskap kr 400 pr år og støttemedlemskap kr 100 (støttemedlemskap inkluderer ikke abonnement på medlemsbladet eller tilgang til medlemsbasert forum).

ØNSKEBARN

–er de ufrivillig barnløses fremste pressorganisasjon mot politikere, presse og byråkrati –er de eneste som kun har de ufrivillig barnløses beste i tankene

–er høyt respektert av politikere, media og byråkrati

–tilbyr rådgivning via telefon, e-post og forum med eksperter fra fagmiljøet

–tilbyr ekspertrådgivning fra høyt respekterte IVFleger og andre profesjonelle

–har høy kompetanse på alle former for ufrivillig barnløshet og behandlingsmetoder

–tilbyr lokalforeninger og bidrar til oppstart av lokalforening der du bor

–utgir medlemsblad som inneholder stoff av interesse for de som er rammet av ufrivillig barnløshet

–gir alle mulighet til å engasjere seg

–er med på å ufarliggjøre det å være ufrivillig barnløs

–tilbyr mulighet til å delta på konferanser og kurs

–tilbyr treff og samtalegrupper

–gir dere mulighet til å komme i kontakt med andre som har det samme problemet som dere –jobber for å «normalisere» situasjonen som de ufrivillig barnløse er i, og et medlemskap i Ønskebarn er et viktig element i å innrømme overfor seg selv at man er i et stort fellesskap

Som medlem vil du bidra til at foreningen blir en enda bedre organisasjon for de ufrivillig barnløse.

Adresseendring

Husk å melde adresse- eller navneendring til Ønskebarn hvis du fortsatt vil ha medlemsbladet levert til din postkasse.

Send en mail til post@onskebarn.no eller ring 480 85 103

Hvorfor være medlem i ØNSKeBARN,  Norsk forening for fertilitet og barnløshet?

Kjære alle sammen –medlemmer og venner av Ønskebarn

Rett over nyttår gjennomførte vi en undersøkelse på facebook om hva dere som pasienter ønsker fra behandlingen ved norske IVF-klinikker. For det første var det en overveldende respons på spørsmålene våre, takk til de av dere som tok dere tid til å svare.

Vi måtte raskt sette i gang en ny undersøkelse. For det andre ga det mye god og verdifull informasjon som vi kan benytte videre i arbeidet med å bedre tilbudet innenfor assistert befruktning.

Da handler det både om den direkte kontakten med de offentlige og private klinikkene, og kontakt med politikere, andre organisasjoner og miljøer som kan bidra til et bra tilbud. Det som peker seg ut i svarene er ønsket og behovet for bedre mental støtte underveis i behandlingen. Det inkluderer også god informasjon i forkant og etter behandlingsforløpet.

Det er en tøff belastning både å møte ufrivillig barnløshet og gjennomføre ulike behandlinger. «En krevende reise», som flere skrev i svarene sine. Behov for og tid til samtaler, flere anledninger til å stille spørsmål og mulighet for å dele følelser, ville for det store flertallet bidratt til en bedre behandling. Mange av svarene gir uttrykk for en forståelse for at tiden er knapp på klinikkene, men de skulle likevel ønske at det var mulig å få dette til bedre enn i dag.

Vi kommer mer inn på resultatet av spørreundersøkelsen i seminaret vi har som en del av årsmøtet (generalforsamlingen) vår,

torsdag 9.mars. Håper mange vil delta, enten digitalt eller fysisk.

Assistert befruktning har mange sider ved, og spørsmålet om bruk av donor og hvor mange familier en donor kan bistå, er ett av dem. Ønskebarn skal blant annet i nær framtid gi høringssvar på eksport av donorsæd, noe som også har vært et spørsmål i mediene. I år er det også mulig for barn født ved hjelp av norsk sæddonor, og som fyller 18 år i 2023, å få vite identiteten til donor. Ønskebarn er opptatt av at det skal være god informasjon tilgjengelig til de mest berørte i en slik situasjon, og har søkt om midler til et slikt prosjekt. Vi håper det kan bli en realitet.

Det er lett å bli engasjert i alle disse spørsmålene. Det handler om noe så grunnleggende som et ønske om å danne familie – stor eller liten, slik eller sånn. Det vil alltid berøre.

Jeg håper dere, uansett hvilken situasjon dere står i – om det er før, etter eller underveis i et forløp, vil få en god vår! Håper vi høres eller ses underveis i nyåret!

Lise

Drømmen om barn

Mari Fevaag Heger har en drøm. Det er at når hun om mange år går av med pensjon, da er det lovfestet at alle som er gjennom en IVF-prosess får tilbud om psykososial oppfølging. Første veien mot målet er åpenhet og det å dele råd og tanker. Derfor har hun nå gitt ut bok.

I disse dager har en ny bok om ufrivillig barnløshet nettopp blitt presentert. Den heter «Drømmen om barn – når ditt største ønske ennå ikke er oppfylt». Boka er skrevet av Mari Fevaag Heger (38), som til daglig jobber ved fertilitetsklinikken Medicus i Trondheim. Hun er utdannet sosionom, med videreutdanning som terapeut og coach, og er svært opptatt av at ufrivillig barnløse også må få et tilbud om psykososial oppfølging.

I en periode over tre år arbeidet hun månedlig som fertilitetscoach ved Rikshospitalet i Oslo, ved siden av jobben hos Medicus, men dessverre strakk ikke tida lenger til. Heldigvis har de nå fått en til å overta samtalene der, Kristian Ophaug. Det har gjort det litt mindre tungt for henne å slutte i den jobben. Hun ser nemlig hvor stort behovet for denne type samtaler er.

Personlige opplevelser

Årsaken til at Mari Fevaag Heger begynte å interessere seg for ufrivillig barnløshet, var egne opplevelser. Hun har i dag tre barn, der den eldste er ni år og tvillingene hennes er sju år. Da hun og hennes mann bestemte seg for å få barn, gikk det ikke av seg selv. Etter lang tid med prøving oppsøkte de hjelp, og fikk etter hvert diagnosen uforklarlig barnløshet.

– Jeg var bare 27 år, men hadde alt da lav AMHverdi og dermed få egg. Fra vi startet prosessen tok det tre og et halvt år med seks egguttak før den eldste ble født. For søskenforsøk søkte vi hjelp tidligere. Der lyktes vi på et halvt år og med to egguttak, forklarer hun.

Da hun tok sin utdanning som sosionom, coach og terapeut, var planen aldri å jobbe med ufrivillig barnløshet. Den personlige erfaringen hun selv fikk med dette skapte imidlertid et voldsomt engasjement, ikke minst med tanke på det psykososiale aspektet.

– Dette er en tematikk det er vanskelig å snakke om både utad i samfunnet og med sine nærmeste. Om jeg kan bidra til at noen får det litt lettere, både gjennom én-til-én-samtalene jeg har som fertilitetscoach og ved å gi ut denne boka, gjør det meg veldig glad, sier sosionomen, som synes hun har en veldig meningsfylt jobb.

Åpenhet

Da Mari Fevaag Heger selv var midt i prosessen med å få barn, var hun absolutt ikke åpen. Det var skambelagt, og hun hadde en slags nederlagsfølelse. Derfor holdt hun de nærmeste utenfor. Det var først i siste del av prosessen med å få det første barnet at hun åpnet mer opp. Da erfarte hun hvor godt det var å snakke med noen om det hun følte og opplevde.

gjennom sin nye bok håper hun å skape enda mer åpenhet – både i samfunnet og i nære relasjoner –rundt ufrivillig barnløshet og hvilke følelser som er involvert. Hun forklarer at tanken om å gi ut en bok egentlig kom i kjølvannet av Instagramkontoen hennes, der hun deler faglige meldinger rundt selve behandlingen, men også mye rundt det psykososiale.

– Jeg deler mange av mine personlige opplevelser på @fertilitetscoachen_, men også anonyme historier og tanker fra samtalene jeg har med pasienter, naturligvis med deres tillatelse. Jeg gir tips og råd, prøver å bruke et enkelt og forståelig språk – og kanskje også litt humor. Tilbakemeldingene jeg har fått på Instagram har vært vanvittig gode, så da tenkte jeg «hvorfor ikke gi ut en bok som tar for seg denne tematikken», forteller hun.

Normalisere

Noe av poenget med å gi ut boka er også å normalisere de følelsene og tankene mange kan få når de er midt i en slik tøff prosess. Hun understreker at reaksjonene absolutt ikke er normale i en

T eKST : A NeTTe H AUGeN

vanlig hverdag, men de er vanlige i den situasjonen man er i. Du er ikke alene om de vanskelige tankene.

– Jeg prøver i boka å gi tips og råd, og et verktøy til å takle situasjonen. Det er ment som en håndbok å støtte seg på. Jeg prøver å gi litt hjelp til å kunne prate om bekymringer og krisetanker, bli kjent med egne følelser og til å kunne åpne litt opp om situasjonen man er i, sier Mari Fevaag Heger, og legger til:

– Det er ikke slik at man nødvendigvis kan ta bort alle negative følelser, men heller prøve å skape et mer positivt forholdt til det man er midt oppe i, og ta innover seg det som er vondt på en litt mer produktiv måte.

Fertilitetscoachen føler dette er en viktig bok som har manglet. Om hun kan hjelpe andre ved å dele av sin kunnskap, er det henne en stor glede. Hun tenker boka er viktig for de som står midt i barneprosessen, men også for de rundt, slik at man kanskje kan forstå en søster, kollega eller datter som sliter litt bedre. Det vil glede henne om boka blir godt mottatt.

Bokas oppbygging

Mari Fevaag Heger forteller at boka er bygget opp litt pedagogisk, der hun starter med å ta for seg «drømmen om barn» i samfunnet vårt. Det er mange ulike inngangsporter til dette. Noen har drømt om barn hele livet, andre har ikke tenkt så mye på det og for noen spiller ikke tiden helt på lag. Kanskje er man singel og langt fra et parforhold når barneønsket blir sterkere.

– Jeg tar også for meg litt om perioden da man prøver på egenhånd, om hvordan sexlivet og parforholdet blir i en tid man står veldig alene. Deretter kommer den mer praktiske fasen med besøk hos fastlegen, utredning, besøk på klinikken og litt om den praktiske gangen i en IVF-prosess. Jeg forklarer på en helt kort og enkel måte, for dette er ikke ment som en fagbok. Det er følelser og det psykososiale som er det primære, forklarer hun.

Etter den praktiske gjennomgangen tar hun opp slikt som stress, den altoppslukende prosessen, forhold til egen kropp, abort og sorg. Man har mange ulike følelser i denne tiden. Det er som en berg-og-dalbane. Hun har også med et eget kapittel om håp og om kraften som driver deg fremover. Samtidig med bekymringer og usikkerhet, er det nemlig viktig å håpe.

Til slutt tar hun for seg tiden da man endelig er blitt gravid og forventningene man har da, både til seg selv og samfunnet. Hvorfor er man ikke glad? For

Skrevet bok: Fertilitetscoach Mari Fevaag Heger har nylig gitt ut boka «Drømmen om barn – når ditt største ønske ennå ikke er oppfylt».

(Foto: Milla Hay)

mange sitter det fremdeles mye redsel igjen om hvordan dette skal gå, ikke minst om man har prøvd lenge.

en bok til senere?

– Jeg har i denne boka tatt utgangspunkt i det å bli gravid med egne gener og ikke berørt tanker og følelser som er involvert om du trenger sæddonasjon eller eggdonasjon. Jeg syntes det ble for lite å ta med kun ett kapittel om dette, så da tenker jeg heller at det kanskje kommer en egen bok senere som berører den tematikken, påpeker Mari Fevaag Heger.

Hun deler også mye av sine egne erfaringer i boka, for å skildre og menneskeliggjøre det hele. Fordi det er hennes erfaringer, er boka kanskje aller nærmest kvinnene, men hun tar også for seg mannens perspektiv, så hun tenker den er interessant å lese for begge kjønn.

– Det er kjempeviktig med økt fokus på dette. Det er vanskelig både å stå midt i det og å stå på utsiden. Vi har et veldig godt helsetilbud her i landet med tanke på den medisinske behandlingen til ufrivillig barnløse, selv om jeg godt kunne ønsket meg at vi løsnet opp enda litt mer, fastslår forfatteren av den nye boka «Drømmen om barn», og tilføyer:

– Mitt mål er at innen jeg om mange år går av med pensjon, da er det lovfestet med et tilbud om psykososial oppfølging for alle som er i en IVFprosess. Det er viktig at vi tar den psykiske helsen til de kommende foreldrene på alvor. Det at man endelig får et etterlengtet barn løser heller ikke alt, det kan være mange traumer igjen som sitter hardt i, lenge.

Arrangementet skjer i våre lokaler i Inkognitogata 17 i Oslo  og digitalt via Zoom

PROGRAM:

17.00 – 17.30 Årsmøte i Ønskebarn

17.30 – 18.00 Pizza og uformell prat

18.00 – 19.00 Sexolog Silje Holtmon Akø «Hvordan blir samlivet påvirket av IVF – behandlinger? Hva er viktig å tenke på underveis? Kalendersex, selvbilde og kommunikasjon m.m. Hvilke hensyn kan det hende vi må ta i etterkant.»

Pause

19.10 – 19.30 – «Hva slags behandling ønsker pasientene seg» med styreleder i Ønskebarn Lise Boeck jakobsen. Vi presenterer resultatet fra spørreundersøkelsen vår.

19.30 – 20.00 – Dialogsmøte med familieterapeut Tone Bråten Hvordan kan helsevesenet bli bedre på å møte pasientene?

Har pasientene for høye forventninger? Hva kan vi bidra med for å skape en bedre og mer forutsigbar behandling for pasientene?

Seminaret er gratis for medlemmer i Ønskebarn.

PÅMeLDING innen 8. mars 2023 til post@onskebarn.no eller ring 48085103

Veien videre uten barn

Er du i 20-årene og får beskjed om at det kan bli vanskelig å få egne, biologiske barn, er det kanskje en mager trøst å høre at når du nærmer deg 50 år, blir dette ofte lettere å akseptere. Heldigvis lykkes mange underveis, men for noen blir det nødvendig å tenke alternativt.

A V A NeTTe H AUGeN

Denne artikkelen ble først publisert i Ønskebarn nr.3 i 2017

Selv med dagens teknologi er det dessverre ikke alle som opplever å få ønskebarnet, uansett hvor mange forsøk de går gjennom. I starten er gjerne optimismen der – og heldigvis lykkes mange. For noen kommer det imidlertid en tid da de må begynne å innse at det ikke går veien og at de må se på andre løsninger – og kanskje et liv videre uten barn.

Én som har kommet dit er «Eli» fra Oslo. Fordi dette er noe av det mest private og sårbare i livet hennes, ønsker hun å fortelle sin historie anonymt, så Ønskebarn velger å kalle henne «Eli», men vi kjenner naturligvis hennes identitet. Hun håper historien kan være til hjelp for andre, ikke minst fordi hun har opplevd at det en lege en gang sa til henne stemmer.

Han fortalte at «omtrent alle han hadde vært i kontakt med sa at når du nærmer seg 50 år, da slipper den store sorgen rundt ikke å få barn taket litt etter litt – og det blir med tiden lettere å forholde seg til».

Ikke klar

«Eli» traff sin nåværende mann i ung alder. De har snart vært sammen i 30 år og nærmer seg 20 års bryllupsdag. Da hun var i 20-årene var ikke «Eli» klar for å bli mor. Hun hadde en tidkrevende jobb hun trivdes i, men tenkte «kanskje i framtiden». Da hun var i starten av 30-årene giftet hun seg med ungdomskjæresten, samtidig meldte barneønsket seg litt etter litt.

– Vi startet nok muligens litt sent med å forsøke. Etter å ha prøvd en tid kontaktet vi lege. Vi har aldri fått et konkret svar på hva som er galt, årsaken er såkalt «uforklarlig», men jeg mistenker at det har noe med revmatismen min å gjøre. Det var absurd å få vite at de betennelsesdempende medisinene jeg hadde brukt i mange år, var de samme som de den gang ga kvinner som skulle til

IVF-behandling for å dempe deres naturlige eggløsning, sier hun.

Ekteparet var inne til to IVF-forsøk i det offentlige helsevesenet. Egg ble tatt ut, ett ble befruktet, men de så allerede før innsetting at det ikke var levedyktig, så det stoppet der. De fikk beskjed fra legene at sjansen for at hun skulle bli gravid var som å vinne i lotto. Samtidig ble de anbefalt enten å prøve eggdonasjon i Spania eller se på adopsjon.

For tidlig ute

Det ble etter noen år én tur til en klinikk i Spania for å forsøke eggdonasjon. To befruktede egg ble satt inn og de opplevde å få en positiv graviditetstest. Det ville imidlertid ikke feste seg, så det ble med ett forsøk. Paret var innom tanken på adopsjon og andre muligheter. De var fortsatt innenfor rent aldersmessig, gikk på et informasjonsmøte, men det føltes ikke rett.

– Mange av mulighetene er så uforutsigbare og omfattende at det rett og slett ikke var det vi ønsket. Jeg føler samtidig at vi var «ti år for tidlig ute» i forhold til teknologien. Da vi gikk til det offentlige var det liksom ikke noe alternativ å prøve private klinikker. I dag vet vi at det brukes ulike teknikker og at noen lykkes både etter ti og elleve forsøk, påpeker «Eli».

Hun husker at da artisten Jenny Jensen fortalte at hun hadde lykkes på ellevte forsøk, var det mange som mente hun var «gæern». Ingen forsøkte så mange ganger. I dag er dette imidlertid ikke helt

uvanlig. Hun tror ganske sikkert at også de ville prøvd flere ganger om de hadde kjent alle mulighetene og ikke så raskt fått beskjed om at «det var som å vinne i lotto».

Spørsmålene

Samtidig som de etter hvert begynte å innse at de kanskje ikke ville oppleve å bli foreldre, var en annen utfordring alle spørsmålene som ble stilt fra venner og familie. Mange visste at «Eli» ikke tenkte på barn da hun var i 20-årene, men etter at de giftet seg begynte flere å spørre. Nå var vel tiden inne til å bygge rede? Det var både litt sårt og rart.

– Så lenge jeg hadde troen var det egentlig greit. Jeg tenkte at om vi ikke fikk det til uten hjelp, ville det i verste fall ordne seg ved hjelp av det offentlige. Da jeg fikk det endelig svaret om at det sannsynligvis aldri ville ordne seg, gikk jeg helt i kjelleren. Jeg har aldri vært så langt nede. Det ble veldig sårt, forteller hun.

Dette skjedde i en periode da flere av vennene deres fikk både sitt andre og tredje barn. Også broren hennes fikk to barn, som nå er i tenårene. Heldigvis greide hun å glede seg over andres barn og graviditeter, ikke minst takket være at de hadde så mange flotte mennesker rundt seg. De satt også barnevakt for brorens og vennenes barn om de ble spurt.

God støtte

For «Eli» har som sagt alt rundt barnløsheten vært veldig sårt og privat. Hun er heller ikke av typen som åpner seg så voldsomt, derfor har det kun vært den nærmeste familien som har visst hva paret har slitt med – og heller ikke de har fått all verdens detaljer.

Det har derfor vært en god støtte at hun og mannen hennes har hatt en fin dialog rundt alt det såre. Om de kanskje ikke alltid har vært hundre prosent enige om hvor langt de skulle gå og hvor lenge de skulle holde på, har diskusjonene hele tiden vært gode og konstruktive. De er fortsatt gift, føler de har et godt liv og gjør mye hyggelig sammen.

– Jeg tror faktisk alt dette har bidratt til at vi har blitt sterkere sammen. Å være to om det og ha noen å snakke med har vært en utrolig støtte og stor hjelp. Barneønsket har vært der hos oss begge, men muligens litt sterkere hos meg. Uansett tror jeg han aksepterte situasjonen litt før meg. Han føler i dag han har et godt og fullverdig liv, og at han ikke nødvendigvis må ha barn for å ha det bra i livet sitt, sier hun.

Tidsfaktoren viktig

Selv om intellektet til «Eli» sier det samme: at hun har det bra og ikke trenger barn for å ha et godt liv, har det likevel vært vanskelig helt å slippe

taket. Hun tror kanskje det er den indre biologien som styrer og fremdeles tidvis roper etter å bli mor, men dessverre er det helt utenfor hennes kontroll. Samtidig spiller tiden på lag og gjør det litt enklere.

– En lege som behandlet meg i en helt annen forbindelse fortalte at hans erfaring var at omtrent uten unntak fortalte pasienter ham at når du nærmer deg 50 år, så slipper dette gradvis taket og blir enklere å forholde seg til. Det opplever jeg også, fastslår hun.

En annen tidsrelatert faktor som spiller på lag, er at de fleste vennene deres som har barn nå begynner å få tenåringer eller voksne barn. Venninnene har ikke lenger bare tid til å møte henne på en kafé eller lekeland på formiddagen. Nå har de tid, lyst og energi til å treffe henne om kvelden og gjøre hyggelige «voksne» ting sammen. Hun har full forståelse for at det en tid er annerledes, men nå finner de tilbake til hverandre igjen. Det er kjempekoselig.

En tredje ting er at venner som har fått barn sent er ærlige på at det er mer slitsomt å være småbarnsforeldre når du er over 40 enn når du er 30 år. Du har dessuten lagt deg til noen vaner og en frihet du må oppgi med barn. Så når barnet ikke har kommet til nå er det kanskje like greit, selv om hun naturligvis vet at ingen av vennene har angret når de først har fått barn.

Hobby og hund

Om det ikke har blitt barn, har «Eli» og mannen hennes likevel ansvar for noen som er helt avhengige av dem. De har to hunder. Den første anskaffet de omtrent samtidig med at de forsto at ønskebarnet kunne la vente på seg.

– Uansett hvor langt nede jeg har vært, har det vært utrolig godt å ha disse øynene som ser på deg, som må ha mat og gå ut en tur. Da kommer du deg ut, noe som alltid gjør godt og som du aldri angrer på når du kommer inn igjen, fastslår hun.

Noe annet hun har vært flink til, er å gjøre ting som gjør henne glad. Hun er veldig opptatt av sang og musikk, så det har blitt en kjær hobby. Hun har også prøvd ut flere andre aktiviteter. Noe har hun fortsatt med, andre ting har vært for en periode. Det fine er at du da kommer inn i nye miljøer og treffer nye mennesker, som kanskje har litt andre perspektiver på livet. Det har gitt henne mange gode samtaler og er noe hun sterkt anbefaler andre.

Selv om det har vært mange tunge stunder og hun av og til fremdeles kan falle litt ned «i mørket» en sjelden gang, ser «Eli» lyst på fremtiden sammen med sin mann og hundene – og vennene, som mer og mer kommer på banen igjen etter hvert som barna deres blir større.

Hvordan påvirker IVF evolusjonen?

Det at stadig flere barn fødes etter assistert befruktning, kan få konsekvenser for hvordan vi mennesker utvikler oss som art. Det viser en studie, gjort av Hans Ivar Hanevik og Dag Olav Hessen. Ifølge Hanevik skal vi ikke bekymre oss for dette, men det er viktig å følge med.

Det er andre gener som videreføres når barn blir født ved hjelp av assistert befruktning. Et eksempel er at kvinner i dag ofte venter lenger før de får barn. For stadig flere er det viktig at utdanning og karriere først er på plass. Det medfører at flere trenger hjelp til å få barn. Om det ikke hadde vært hjelp å få, ville ikke genene til disse kvinnene blitt videreført i samme grad.

For menn med dårlig sædkvalitet kan løsningen for å få barn være assistert befruktning ved hjelp av ICSI (mikroinjeksjon). Heller ikke alle deres gener ville bli videreført uten hjelp. Spørsmålet er da om gutter født etter assistert befruktning med ICSI selv vil trenge hjelp til å få barn? Noen funn kan tyde på det, selv om det er alt for tidlig å konkludere med noe.

evolusjonsperspektivet

I en relativt ny studie har Hans Ivar Hanevik, overlege ved Fertilitetsavdelingen Sør på Sykehuset Telemark og forsker ved FHI, sammen med Dag Olav Hessen, professor ved Institutt for biovitenskap ved UiO, sett på en del allerede eksisterende data rundt assistert befruktning på en helt ny måte, nemlig i perspektiv av evolusjonsteorien.

Etter å ha startet opp med studiet i 2019, publiserte de sine funn i en artikkel i det anerkjente forskningsmagasinet Human Reproduction Update sensommeren 2022. Artikkelen ga en del internasjonal oppmerksomhet. Selv om de i studien kun oppsummerer kunnskap som allerede foreligger, er som sagt perspektivet deres helt nytt.

– Vi publiserte allerede i 2016 en artikkel der vi så på de medisinske og biologiske aspektene ved IVF i et evolusjonsperspektiv. I den nye studien har vi

Ikke

Hans Ivar Hanevik er ikke bekymret selv om det kan se ut til at assistert befruktning påvirker evolusjonen. Det er samtidig viktig å følge med på hva dette betyr på sikt.

(Foto: Folkehelseinstituttet)

imidlertid også tatt med det kulturelle aspektet og sett på hvordan det virker sammen med biologien, sier Hanevik.

A V A NeTTe H AUGeN

bekymret:

Ulike metoder

På spørsmål om Hanevik på en enkel måte kan si litt om hva studiet går ut på, forklarer han:

– Det har vært mye interesse rundt spørsmålet om nedsatt fertilitet er arvelig. Det er to ulike metoder å se på dette. Du kan se på den genetiske arven og den kulturelle arven. Og så kan du se på hvordan disse to spiller sammen.

– Et eksempel er dette med økt alder hos kvinner ved barnefødsel. På den kulturelle siden har vi i dag et samfunn der mange ønsker trygghet i utdanning og jobb før de får barn, samtidig ligger det også noe genetisk i det å vente lenger med å få barn. gjennom teknologien som muliggjør IVF, blir det mulig å videreføre disse genene, som ellers kunne blitt utryddet.

Den kulturelle og den genetiske arven driver hverandre framover, men du er avhengig av assistert befruktning for at disse genene og kulturelle uttrykkene ikke skal havne i en evolusjonær blindvei.

Det samme gjelder for menn med dårlig sædkvalitet, der det kan se ut til at det er sædceller med andre kvaliteter som videreføres ved assistert befruktning med ICSI. Det finnes imidlertid såpass lite data på dette foreløpig, så det trengs betydelig mer forskning på feltet.

Upløyd mark

I forhold til forventningene deres i forkant, forteller Hanevik at det å se på samspillet av genetisk og kulturell arv i perspektiv av evolusjonsteorien er ganske upløyd mark, så de hadde en del vanskeligheter med å sy det sammen. Da var det en stor fordel at de var to med svært ulik bakgrunn om arbeidet: Hessen med all sin kunnskap om evolusjon og evolusjonsteori og Hanevik med sin kunnskap rundt infertilitet og assistert befruktning.

Blant det de konkluderte med i studien var at: Seleksjon av egenskaper er spesielt intens ved befruktningen. Ved assistert befruktning velges andre celler og individer til reproduksjon enn ved samleie. Den økende trenden med flere barn født etter assistert befruktning kan derfor få konsekvenser for hvordan mennesker utvikler seg som art – og kanskje gjøre framtidige generasjoner mer avhengig av teknologi for å lage barn selv.

– Et av spørsmålene vi selvfølgelig må stille oss i ettertid, er om vi har overvurdert vår egen konklusjon. Kanskje prøver vi for hardt å presse dataene vi studerer inn i et evolusjonsperspektiv. Står du med hammeren i hånden er det lett bare å se spiker rundt seg. Evolusjonsteorien står imidlertid stadig sterkere innenfor mange ulike fag, derfor er

det viktig og veldig fruktbart å se på dette vitenskapelig for å forklare ulike funn, sier Hanevik.

Truffet en nerve

Siden Hanevik og Hessen i sin studie benyttet allerede eksisterende data, var mye av det de fant kjent, slik som at sædkvaliteten er blitt dårligere. Blant det som var nytt gjennom deres perspektiv, var blant annet at de også så på konsekvensene for flere generasjoner framover.

På spørsmål om de fant noe som overrasket dem spesielt, svarer Hanevik:

– Jeg synes egentlig vi kom lenger med samspillet mellom genetisk og kulturell evolusjon enn jeg hadde sett for meg. De to påvirker hverandre gjensidig og virker sammen på flere måter enn vi hadde trodd.

– Jeg er også gledelig overrasket over at artikkelen og studien vår har fått såpass mye oppmerksomhet. Det er tydelig at vi har truffet en nerve. Det er kanskje flere som har tenkt de samme tankene som oss, både blant fagfolk og andre. Samtidig som det er bra at vi kan hjelpe de som ellers ikke ville kunne få barn, påvirker det evolusjonen. Jeg tror folk har tenkt litt på det. Da er det viktig at disse tankene blir tatt på alvor i vitenskapelig sammenheng.

Ikke bekymre oss Selv om evolusjonen kan påvirkes ved bruk av assistert befruktning, er Hanevik klar på at han selv ikke er bekymret av den grunn. Det skal heller ikke Ønskebarns medlemmer være. De som jobber med IVF har god oversikt over det de gjør, inkludert spørsmål omkring helsa til barn født etter IVF.

Det er imidlertid viktig å følge med på utviklingen, og kanskje har fertilitetsklinikkene et særskilt ansvar, blant annet ved å vente med å tilby assistert befruktning til pasienter som med litt tålmodighet kunne blitt gravide uten medisinsk assistanse.

– Alt tyder så langt på at barn som fødes etter hjelp av IVF er like friske og har det like bra som andre barn. Vi skylder imidlertid disse barna å holde et ekstra øye med hvordan det går både med helsa deres, helsa til deres barn igjen og at den videre utviklingen også blir normal. Det første barnet som ble født ved hjelp av prøverør kom i 1978. Det betyr at det fremdeles er tidlig på tidslinjen og vi kjenner ikke alle langtidsvirkningene, påpeker han.

Hanevik er dessuten like klar på at vi ikke skal slutte med IVF. Målsetningen deres er ikke å åpne for en diskusjon for eller mot assistert befruktning,

i hvert fall ikke mot medisinsk hjelp til å få barn. Det de gjør gjennom denne studien er imidlertid å løfte blikket litt fra de tekniske og umiddelbare problemstillingene og tegne en evolusjonær himmel over det praktiske som skjer i laboratoriene hver eneste dag.

Videre forskning

Blant det Hanevik ønsker å forske på videre er knyttet opp mot den genetiske biten. Som lege og gynekolog har han selv ikke like stor kunnskap om de kulturelle aspektene. Han synes det vil være interessant å se nærmere på hvilke gener vi har med oss videre, som ikke ville latt seg videreføre uten assistert befruktning.

Han ønsker å fortsette å bruke det evolusjonære perspektivet, ta det litt ned fra det teoretiske fundamentet og over i mer praktisk rettet genforskning.

På et siste spørsmål om hva han tror Darwin ville sagt om funnene de har gjort, så svarer han med en liten latter på lur:

– Jeg tror han ville vært veldig fornøyd med at vi har greid å se ulike aspekter av mennesket, både den kulturelle og den biologiske delen, i lys av hans

Vil du motta  Ønskebarns  brosjyre?

«Ufrivillig barnløs? – om sorg og omsorg»

Vi har fremdeles et lite lager av vårt hefte om hvordan det oppleves å være ufrivillig barnløs.

Heftet er beregnet på alle som sliter med barnløshet og deres pårørende, venner, familie og kollegaer. Det gir innsikt i en vanskelig situasjon og forklarer følelser som det kan være vanskelig å sette ord på.

Heftet er illustrert av Anne Kristin Hagesæther.

Send en e-post til post@onskebarn.no og oppgi navn og adresse, så sender vi et hefte til deg.

evolusjonsteori. Om han hadde vridd seg i graven, hadde det vært av glede.

PS: Ønsker du å lese mer om studien og hva Hans Ivar Hanevik og Dag Olav Hessen selv skriver om funnene i Tidsskrift for Den norske legeforening, kan du gå inn på nettlenken: https://tidsskriftet.no/2022/11/kronikk/vitrofertilisering-nye-metoder-nye-muligheter-nyemennesker.

Om forskerne av studien:

Hans Ivar Hanevik er overlege ved Fertilitetsavdelingen Sør på Sykehuset Telemark, forsker ved Senter for fruktbarhet og helse på Folkehelseinstituttet og medlem av Bioteknologirådet.

Dag Olav Hessen er professor ved Institutt for biovitenskap på Universitetet i Oslo og har utgitt flere bøker om krysningsfeltet mellom biologi, miljø og filosofi.

Ønskebarn blir en del av Kvinnehelsealliansen

Det er med stor gledet av vi presenterer at Ønskebarn er blitt en del av den nyopprettede Kvinnehelsealliansen. Det er Norske Kvinners Sanitetsforening som har fått midler til å opprette alliansen, og de skal ha en koordinatorrolle.

– Mange bruker- og pasientorganisasjoner opplever at det er vanskelig å nå frem. Derfor etablerer vi nå en ny allianse for å få en sterkere stemme, sier seniorrådgiver Elisabeth T. Swärd fra Sanitetskvinnene.

– Vi bryter tausheten og løfter kvinnehelseområder som er underkommunisert, underfinansiert og mangler tilbud

For Ønskebarn betyr dette et bredere tverrfagelig samarbeid.

– Vi gleder oss til godt samarbeid og produktive diskusjoner på hvordan vi samlet kan nå bredere ut, sier daglig leder Margrete Raugstad i Ønskebarn.

Den nye Kvinnehelsealliansen har nok å ta tak i: Det er store kunnskapshull som følge av for lite forskning. Behandlingstilbudet er mangelfullt for

Nestleder i Endometrioseforening

flere av de typiske kvinnesykdommene, og mange må vente i årevis for å få en diagnose. Mange opplever å ikke bli hørt og tatt alvorlig når de oppsøker helsevesenet.

En satsning på kvinnehelse handler om forbedret livskvalitet for pasienter og deres nærmeste, og er også god samfunnsøkonomi. Mange har hyppig fravær fra jobb, skole og utdanning. Noen opplever langvarige sykemeldinger, eller blir uføre av manglende behandling.

Kvinnehelsealliansens første oppgave blir nå å spille inn til statsbudsjettet for 2024. Fremover skal vi sette kvinnehelse på agendaen politisk, faglig og i media. Vi er allerede invitert inn i ulike paneldebatter og fagdager. Ønskebarn deltar på frokostmøte på UiO 8. mars der vi bl.a. får presentert alliansen.

Medlemmene av alliansen består av:

Endometrioseforeningen

Landsforeningen for kvinnelig bekkenleddhelse

PMDD Norge

Stoffskifteforbundet

Vulvodyniforeningen

PCOS Norge – Foreningen for polycystisk ovariesyndrom

Norsk lymfødem- og lipødemforbund Landsforeningen for kvinner med fødselsskade

Osteoporoseforbundet

Ønskebarn

Michelle Frøslev sammen med Margrete i Ønskebarn.

Representanter fra de ulike medlemsorganisasjonene planlegger spennende aktiviteter sammen.

Lengtetid med Hege

Visste du at det finnes en ryggdag, vaffeldagen, klemmedagen og en luk naken-dag? Det er helt utrolig hva som markeres med en egen dag av stort og smått, viktig og tullete, der ute i verden. Og dette er bare noen få eksempler, det finnes merkedager for absolutt alt mulig og som markeres verden rundt hver eneste dag. Men visste du at vi ikke har en merkedag for ufrivillig barnløse og ufrivillig barnløshet i Norge?

1 av 6 par sliter med å bli gravide og fruktbarheten går ned. Det er altså fler og fler som strever og som trenger hjelp for å bli foreldre, og som etter ett års prøving defineres som ufrivillig barnløse. For noen blir veien til ønskebarnet veldig lang, sånn som den gjorde for meg. Det tok meg 8 år å bli mamma, og fertilitetsbehandlingen og den ufrivillige barnløsheten tok etter hvert enormt mye plass i livet. Mye av denne tiden følte jeg at jeg levde i min egen lille boble av IVF, hormoner, behandlingsopplegg, håp, lengsel, nedturer og mobilisering av krefter til nye forsøk. I alle disse årene måtte jeg håndtere mange vanskelige merkedager og høytider som jeg følte meg så utenfor i som ufrivillig barnløs, og det fantes ikke en egen dag for ufrivillig barnløse, en dag som føltes som min.

Siden jeg startet bloggen, Facebook-siden og Instagram-kontoen Lengtetid i 2018 har jeg hatt mye kontakt med andre ufrivillig barnløse både i inn- og utland. For et par år siden la jeg ut et innlegg som handlet om morsdagen og hvor vanskelig og vond den er når man er

ufrivillig barnløs. Da fikk jeg en melding fra en av mine søte svenske følgere som fortalte meg at i Sverige markerer de Ofrivilligt Barnlösas Dag dagen før morsdagen. Denne dagen ble til etter et initiativ fra bloggeren Wilda Matilda som selv var ufrivillig barnløs, og som ønsket en dag for å spre informasjon og kunnskap om ufrivillig barnløshet, og for å gi økt oppmerksomhet til alle de som strever for å bli foreldre. Og siden 2011 har dagen før morsdagen vært Ofrivilligt Barnlösas Dagi Sverige.

Svenskene altså, de ligger liksom litt foran oss med det meste. Men det fine med det er jo at vi her i Norge kan la oss inspirere, og gjett om jeg ble inspirert da. Jeg kjente bare med hele meg at dette SKAL vi ha i Norge også. Ufrivillig Barnløses Dag.

Jeg drømmer nemlig om en egen dag:

for alle de, 1 av 6, som strever med å få barn, som lengter etter å bli mamma eller pappa, og som daglig kjemper seg igjennom tøffe behandlinger og brutale nedturer

for alle de som gruer seg til morsdagen, jul, 17. mai og alle andre dager som er vonde påminnelser om det man ikke har og det man ikke er. Alle disse dagene man føler seg utenfor og ensom og som man bare vil skal være over

som setter fokus på ufrivillig barnløshet og den lange og vanskelige veien mange må gå for å få drømmen sin oppfylt

Foto: Beate Willumsen

som vil bidra til mindre skam og tabu og til #meråpenhetomufrivilligbarnløshet

som vi kan hylle og heie på alle de modige som tar den lengre reisen

som de rundt de ufrivillige barnløse; familie, venner, kollegaer og bekjente, kan bruke som en fin anledning til å oppmuntre og gjøre det lille ekstra for den de er glad i. Som f.eks; sende en god frokost på døren, skrive et hyggelig kort, gi en koselig blomst, invitere til å gå en tur, ta en kaffe, spise lunsj ute eller ta et glass vin,ogikke minst, tørre å spørre hvordan det går

som kan vise og minne alle ufrivillige barnløse på at de IKKE er alene

som er bare vår. Vår egen dag

Det har alle vi som er eller har vært ufrivillig barnløse søren i meg FORTJENT!!! Og det skulle bare mangle at ufrivillige barnløse har sin egen dag, spør du meg, og det er på høy tid at vi får denne dagen i Norge. Er du ikke enig?

Tanken var først å herme etter svenskene og legge denne dagen til dagen før morsdagen, men etter flere nyttige innspill om at det kan være fint å finne en dag som ikke bare er knyttet til mor og kvinnelig ufrivillig barnløse, men en mer nøytral dag som også ufrivillig barnløse menn føler seg litt mer inkludert i, så startet jakten på å finne den riktige dagen for Ufrivillig Barnløses Dag i Norge. Og etter litt frem og tilbake, så falt valget på 1.juni. Og det er ikke helt tilfeldig, for juni er nemlig World Infertility Awareness Month, og hva passer vel bedre enn å markere ufrivillig barnløshet i Norge den første dagen i denne måneden?

Jeg har flere tanker og idéer til hvordan vi kan gjøre dette til en ekstra fin dag og mer om det kommer etter hvert som det blir klart. Men jeg kommer til å ha livesendinger på Instagramkontoen min Lengtetid denne dagen, med gjest(er) hvor jeg og vi skal snakke om viktigheten av å ha en dag som denne, om det å være ufrivillig barnløs og hvordan vi sammen kan sørge for mindre tabu, skam og ensomhetsfølelse, og til mer åpenhet om ufrivillig barnløshet. Drømmen min er at dette blir en dag som alle kjenner til og vet om, og at alle som jobber med, er, har vært eller kjenner noen som er ufrivillig barnløse er med på å markere denne dagen på sin måte, blir med på livesendingene på Lengtetid og ikke minst, deler om denne dagen i sosiale medier med hashtaggen #ufrivilligbarnløsesdag . Sammen kan vi spre informasjon og kunnskap om ufrivillig barnløshet, vise støtte og minne ufrivillig barnløse om at de ikke er alene, og kanskje vil en dag som denne kunne gjøre det lettere for de som kommer etter oss å våge og være åpne om ufrivillig barnløshet og alt som følger med det. Jeg har også et håp om at denne dagen kan være en fin anledning for de som ikke er åpne om at de er ufrivillig barnløse og som synes det er vanskelig å finne riktig anledning til å åpne opp om det, til å dele hva de står i. Det vil med andre ord være mange måter å markere denne dagen på. Uansett er dette en dag som trengs og som er viktig, så noter deg 1.juni i kalenderen og bli med på å gjøre dette til en skikkelig fin dag.

Jeg har begynt nedtellingen og gleder meg allerede masse til denne dagen!

Følg meg gjerne for mer om Ufrivillig Barnløses Dag og ufrivillig barnløshet, IVF og eggdonasjon på Lengtetid, både på Instagram og Facebook. Håper vi sees der :)

Hege

Reproduktive rettigheter – hindre og muligheter

Den 8. mars inviterer Senter for tverrfaglig kjønnsforskning og Universitetet i Oslo til sitt årlige kvinnedagsarrangement.

Tid og sted: kl 9.15-11.00 den 8. mars, Domus Bibliotheca

Tema: Reproduktive rettigheter –hindre og muligheter

De siste månedene har debatten rast om nedprioritering av kvinnehelse. Norske kvinner oppfordres til å ha flere barn, men samtidig ser man svekkelser i fødetilbudet og manglende oppfølging av helseplager knyttet til fødsel og fertilitet. I anledning kvinnedagen 2023 spør vi: i hvilke sammenhenger er den reproduktive kroppen gjenstand for engasjement, forskning og offentlig debatt, og når blir den glemt eller oversett? For å utforske dette temaet, har vi invitert tre forskere som jobber med temaene abort, endometriose og assistert befruktning.

Du møter:

• Rektor Svein Stølen (UiO)

• Overlege Elham Baghestan (UiB/Haukeland universitetssykehus)

• Overlege guri Bårdstu Majak (OUS)

• Postdoktor Kristin Engh Førde (UiO)

• Moderator Mari Lilleslåtten (UiO)

Program

• 8.45: Kaffe, enkel servering og mingling

• 9.15: Velkommen ved senterleder ved

Senter for tverrfaglig kjønnsforskning

Inger Skjelsbæk og rektor ved

Universitetet i Oslo Svein Stølen

• 9.25: Innlegg

• Elham Baghestan: Abort: kvinne, liv, frihet.

Baghestan er overlege på Haukeland universitetssykehus, spesialist i gynekologi og obstetrikk og førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen. Hun er medlem av Abortutvalget, som skal se på abortlovens bestemmelser, oppfølgingen av kvinner som tar abort og alternativer til dagens abortnemnder.

• guri Bårdstu Majak: «Hvem faen skal måtte tåle dette?»

Bårdstu Majak er seksjonsleder og overlege ved gynekologisk avdeling, Oslo universitetssykehus, Ullevål, og spesialist i fødselshjelp og kvinnesykdommer.

• Kristin Engh Førde: Reproduksjonsteknologi og kjønn(s)forskjeller: Muligheter og hindre.

Engh Førde er postdoktor ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, UiO. Hun forsker på kjønn og reproduktive teknologier.

• 10.15: Panelsamtale. Ordstyrer er Mari Lilleslåtten.

Praktisk informasjon

Arrangementet er gratis og åpent for alle, men de setter pris på om du melder deg på i forkant.

https://nettskjema.no/a/8mars2023#/page/1

Fertilitetslegens 10 tips til deg som ønsker barn:

1. Har dere bestemt dere for at dere ønsker dere barn, ikke vent altfor lenge med å prøve. Dersom dere har prøvd i 6-12 måneder uten resultat, bør dere oppsøke en spesialist for råd og eventuelt utredning.

2. En eller begge parter kan ha et problem som forårsaker ufrivillig barnløshet. For eksempel er tette eggledere og redusert sædkvalitet grunn til å gå raskt i gang med assistert befruktning.

3. Sjekk om du har eggløsning ved hjelp av en eggløsningstest i urin. Det fertile vinduet er ikke bare én dag ved eggløsning. Fra positiv eggløsningstest til selve eggløsningen kan det ta opptil 18-72 timer. Derfor er det viktig å ha samleie daglig eller annenhver dag i 3-4 dager fra positiv eggløsningstest.

4. Spis sunt og hold normal kroppsvekt. Dette vil øke sjansen for graviditet. Oppsøk hjelp om du sliter med vekten.

5. Unngå nikotin, overforbruk av alkohol og andre rusmidler. Maks 1-2 kopper kaffe daglig.

6. Pass på å få i deg nok vitamin D – flere studier viser positiv effekt på både egg- og sædkvalitet.

7. Unngå unødvendig langvarig bruk av legemidler som for eksempel Ibux, Voltaren og Naproxen, da disse kan hemme eggløsning.

8. Varme kan redusere sædkvalitet midlertidig. Unngå derfor hyppig bruk av varmekilder som badstue, jacuzzi og setevarme.

9. Pass godt på hverandre. Snakk sammen, lytt til hverandre og vis forståelse for hverandres følelser. Prosessen kan være fysisk og psykisk krevende –be om hjelp ved behov.

10. Tør å snakke om infertilitet. Langt flere enn man tror står i samme utfordring. Ved å være åpen med venner og familie kan du få gode og viktige støttespillere.

Kilde: C-Medical Fertilitet ved gynekolog jackson Tok

Reproduktiv avdeling ved OUS flytter

Det har lenge vært et stort ønske for oss at reproduktiv avdeling på rikshospitalet skulle flytte til nye, større lokaler. Vi vet at de har sett på ulike lokaler, men finansieringen har ikke vært på plass. Derfor var det knyttet stor spenning til styremøte i Helse Sør-Øst som skulle skje før jul. Ønskebarn har sammen med brukerrådet ved OUS prøvd å påvirke styret gjennom brev og samtaler med ledere ved OUS.

Saken er at Oslo universitetssykehus HF har søkt om å utvide arealer og anskaffe nytt medisinskteknisk utstyr. Dette for å kunne ivareta endringene i det regionale tjenestetilbudet innen reproduksjonsmedisin (som følge av endringene i bioteknologiloven.) Da saken ble behandlet fikk den Styrets enstemmige støttet. Styret gir Oslo universitetssykehus HF fullmakt til å inngå leieavtale for arealer til reproduksjonsmedisinsk avdeling ved Ullevål stadion innenfor en kontraktsverdi på inntil 116 millioner kroner, samt gjennomføre anskaffelser av medisinskteknisk utstyr for inntil 38 millioner kroner.

Vi i Ønskebarn er veldig fornøyd med avgjørelsen. Dette betyr et utvidet tilbud til dere pasienter, der man vil kunne starte opp med f.eks. eggdonasjon også ved offentlige sykehus i Oslo. Større lokaler og nytt medisinsk utstyr vil også gi bedre og tryggere oppbevaring av genetisk materiell. Peter Fecorcsak, er en av lederne ved avdelingen forteller til

Ønskebarn at avdelingen skal flyttes til Ullevål stadion i løpet av 2023, senest 01.01.2024. –Det blir et stort løft for våre pasienter og ansatte, og gir mulighet til å utvide vårt tilbud.

Årsberetning 2022

1. POLITISK PÅVIRKNINGSARBeID

I 2022 jobbet Ønskebarn etter følgende mål for politisk påvirkning:

Bidra til et godt behandlingstilbud for ufrivillig barnløse

• Ha kontakt med relevante politikere og stortingskomiteer om å bedre og styrke det offentlige behandlingstilbudet gitt utvidelsen av tilbudet.

• Arbeide for økt kunnskap om belastninger som ufrivillig barnløshet og behandling medfører, og at klinikkene veileder i tråd med eksisterende retningslinjer.

• Ta opp økte bevilgninger til forskning om årsaker og behandling av ufrivillig barnløshet.

• Informere om adopsjon

• Informere om fosterhjem

1.1. Utvikling av behandlingstilbud Ønskebarn fortsatte i år å jobbe for at behandlingstilbudet i det offentlige blir bedre. Særlig har dette handlet om at eggdonasjon skal bli et reelt tilbud på flere sykehus i Norge. I 2022 startet St. Olav med eggdonasjon til par. Vi har også skrevet brev til Helse SørØst på vegne av brukerrådet ved OUS at det må bevilges mer penger til reproduktiv avdeling med OUS. Dette skal brukes til å flytte i større lokaler og kunne utvide tilbudet. Disse pengene ble innvilget i desember 2022, noe vi er svært fornøyde med.

I 2022 har Ønskebarn vært involvert i flere referansegrupper. Vi har bl.a. deltatt hos Helsedirektoratet om hvordan man skal informere om identitet til donorer. I 2023 vil det for første gang bli mulig for personer som er unnfanget ved hjelp av donasjon å få denne informasjonen. Ønskebarn har vært representert med styreleder Lise B. Jakobsen og daglig leder Margrete Raugstad. Ved å være deltaker i denne gruppen har vi fått mulighet til å sette fokus på den mentale påkjenningen det kan være å få informasjon om ens opphav.

Kunnskap og veiledning

II den løpende kontakten med klinikkene har Ønskebarn tatt opp ulike spørsmål om behandlingstid, tilbud, veiledning og annen faglig input. Både overfor andre partnere og i medier, har vi fortsatt jobbet for økt fokus på infertilitet og et godt behandlingstilbud.

Medieoppmerksomheten har vært som tidligere, og Ønskebarn får mange henvendelser fra medier regionalt og lokalt i tillegg til nasjonale medier. I 2022 har det

handlet om flere temaer, blant annet oppstart av eggdonasjon i det offentlige. Her var styreleder intervjuet i f.eks. Vårt Land om det offentlig faktisk måtte tilby eggdonasjon.

Vi snakket også med P4 og NRK i forbindelse med krigen i Ukraina. Problemstillingen var hva som skjer med de som får IVF behandling i Russland etter invasjonen av Ukraina.

generelt var det mange henvendelser om hvordan det er å oppleve ufrivillig barnløshet, og styreleder var bl.a. i NRK P1 og snakket om dette.

Det kan være ren fakta som etterlyses, mange ganger er det formidling av personer som står eller har stått i dette. Synligheten gir oss gode muligheter til å informere om ufrivillig barnløshet og til å fronte vårt syn overfor politikere og folk.

1.2. Fosterhjem

I 2022 fikk vi noen henvendelser fra folk som ønsket å bli fosterforeldre eller adoptere barn fra Ukraina. Dette kom som en reaksjon på Russlands invadering av Ukraina. Vi ønsket å holde et webinar om tematikken, men det var vanskelig å få deltakelse bl.a. fra Bufdir som viste til egne kanaler.

generell informasjon om muligheten til å bli fosterforeldre ligger på våre nettsider. Vi løfter opp og deler på Facebook relevant informasjon og nyheter om det å være fosterhjem. Når vi har blitt kontaktet av personer hvor dette kan være av interesse, informerer vi om muligheten og erfaringer. Ønskebarn har egne likeperson som kan kontaktes dersom man er interessert i å bli fosterfamilie.

1.3. Adopsjon

Vi fikk en del henvendelser om adopsjon i løpet av året. Mange av disse gjelder adopsjon av stebarn, eller barn man kjenner i utlandet. En del har også spørsmål om mulighet til å adoptere fra humanitære kriser eller krigsområdet. Stort sett er vår oppgave å videreformidle til blant annet Bufdir for mer informasjon. Ved å leie kontorplass hos Adopsjonsforum holder vi oss orientert på saksfeltet adopsjon og følger utviklingen.

1.4. Kontakt med klinikkene om behandlingstilbudet

Ønskebarn er medlem av brukerrådet ved Ullevål sykehus og Kvinneklinikken (OUS). Det gir god og nyttig kon-

takt med fagmiljøet på klinikken. 2022 har vært preget av nedadgående fødetall ved OUS og flere ubesatte jordmorstillinger. Brukerrådet har også hatt fokus på at reproduktiv avdeling ved OUS skulle få mer penger, som nevn ovenfor.

Arbeidet med Nye OUS i Oslo fortsetter. Ønskebarn sitter i et brukerråd på fødeavdelingene på Nye Aker som jobber med problemstillinger knyttet til de nye sykehusene. Det gir en mulighet til å ta opp spørsmål rundt den praktiske utformingen av kommende klinikker, og knytte kontakter med flere miljøer.

Vi har i tillegg løpende kontakt med klinikkene, både de private og øvrige offentlige. Det har vi både når det er dagsaktuelle saker, når vi har behov for kunnskap om særlige spørsmål og for å informere om pasienters opplevelser av behandlingen.

2.2. Generalforsamling og jubileumsseminar Årets generalforsamling ble gjennomført 19. mars 2022 fysisk og digitalt. grunnet korona-usikkerhet utsatte vi det faglige seminaret til markeringen av jubileumsåret.

Ønskebarn markerte i 2022 40 år med drift. Dette ble markert med stort jubileumsseminar på Litteraturhuset i Oslo 10. september 2022 med over 30 deltakere fysisk, og over 20 deltakere som fulgte streamingen direkte. Her ble det også arrangert festmiddag om kvelden. I ettertid er seminaret sett ca 400 ganger på på vår YouTube kanal på nett.

2.3. Temakvelder og likepersonsarbeid

Vi har arrangert flere webinarer i løpet av året. Det har vært temaer om hvordan man blir sæd- eller eggdonor, og også om NIPT testing, tidlig ultralyd og om behandling til enslige. Vi har også avholdt temakveld i Oslo om «Hvorfor fester ikke egget seg?» Denne ble også sendt digitalt.

I 2022 har vi fokusert på følgende oppgaver for å være en god støttespiller:

Gi et godt medlemstilbud til medlemmene

• Tilby likemannsarbeid gjennom Ønskebarn.

• Arrangere temakvelder og webinarer for å skape en møteplass for medlemmer og andre interesserte.

• Arrangert Cafe- og støtte treff

• gjennomføre sorggrupper for personer som går videre i livet uten ønskebarnet.

• Oppstart av nytt forum til Ønskebarn i sammenheng med nettsiden.

• Samarbeide med andre aktører innenfor ufrivillig barnløshet for økt synlighet.

• Delta i nordisk og internasjonalt samarbeid om ufrivillig barnløshet.

• Utgi fire utgaver av medlemsbladet Ønskebarn.

• gjennomføre medlemsundersøkelse.

Utvikle Ønskebarn

• Knytte til oss flere økonomiske støttespillere.

• Arbeide med å få flere medlemmer i Ønskebarn.

• Rekruttere nye styremedlemmer til styret i Ønskebarn.

2.1. Rådgivningstjeneste Ønskebarns kontor får mange henvendelser gjennom året, med en liten økning rundt «vanskelige» høytider. Vi opplever at stadig flere kontakter oss på e-post eller via sosiale medier. Vi besvarer de aller fleste spørsmålene selv, men det er også en del saker hvor vi henviser videre til klinikker, spesialister og andre rådgivere og foreninger. I 2022 dreide noen spørsmål seg om mulighet til å bli fosterforeldre eller adoptere mindreårige flyktninger fra Ukraina. Der er også en del henvendelser om eggdonasjon i utlandet, spesielt hvilke land som tilbyr åpen eggdonasjon og hvilke aldersgrenser man har i de ulike landene. Vi blir også kontaktet av en del som sliter med at de må sette strek i behandlingene og gå videre uten barn.

Vi har gjennomført uformelle, digitale treff for medlemmene. Vi har hatt 4 treff med temaet Spontan Abort, og vi har hatt et treff om eggdonasjon. Vi har hatt et kafetreff i forbindelse med jubileumsseminaret. Dette er en type likepersonsarbeid som handler om erfaringsutveksling og det å treffe flere i samme situasjon.

2.4. Sorggruppe

Vi startet høsten 2022 to ulike sorggrupper. Den ene møtes fysisk i Oslo, og den andre er digital og landsdekkende. Sorggruppene er for de som ikke får sitt ønskebarn, og som kan ha god hjelp av samtale og bistand for å gå videre i livet. Samtalegruppen ledes av Julie Løddesøl.

Ønskebarn får god tilbakemelding på sorggruppene, og er en av få uavhengige aktører som tilbyr dette tiltaket. Vi vil fortsette å satse på dette fremover. Det betyr mye for ufrivillige barnløse å få treffe andre i samme situasjon.

2.5. Internasjonalt samarbeid

Det er viktig for Ønskebarn å holde kontakten med utenlandske søsterforeninger og internasjonale organisasjoner. Vi er derfor medlem av Fertility Europe. Kontakten gir verdifull kunnskap om utviklingen på fagfeltet og behandlingstilbudet i andre europeiske land, og erfaring fra tiltak som andre organisasjoner gjennomfører.

I 2022 har styremedlem Karianne Bye sittet i styret til Fertility Europe fra Ønskebarn, og Ønskebarn har derfor deltatt mer aktivt i det europeiske arbeider. Det har vært gjennomført flere møter i 2022. Ønskebarn deltok med styreleder Lise B. Jakobsen også på ESHRE sin årlige konferanse i Milano i juli 2022. Dette er en viktig plass å møte aktuelle samarbeidspartnere, såvell som de norske aktørene.

Ønskebarn er også en del av iCSi (International Support for Infertility).

Ønskebarn er blitt valgt ut til å delta i et pilotprosjekt i

2. UTVIKLe ØNSKeBARN, SKAPe MØTePLASSeR OG eT GODT MeDLeMSTILBUD

Fertility Europe som strekker seg fra 2021-2024. Temaet er kunnskap om fertilitet blant ungdom. Målet er å utvikle en App eller digital nettsted som når ungdommer i alderen 15-18 år. Vi ønsker å sjekkekunnskapsnivået, samt å skape bevissthet knyttet til egen fertilitet.

Dette arbeidet kom i gang i 2022, og vi har deltatt i flere møter om hvordan dette produktet skal bli. Høsten 2022 gjennomførte vi testrunder hos norske ungdommer på hvordan de ønsket at et spill skulle være. Denne informasjonen ble grunnlaget for en omfattende rapport som ble sendt til de som utvikler selve spillet. Vi har også bistått med oversettinger. Ønskebarn er representert gjennom daglig leder Margrete Raugstad.

Prosjektet har allerede fått stor oppmerksomhet i EU og hos FHI her i Norge, og vil fortsette de neste årene.

2.6. Kontakt med samarbeidspartnere og andre aktører innenfor ufrivillig barnløshet gjennom vårt daglige arbeid har organisasjonen god kontakt med aktører som de offentlige klinikkene, private klinikker i inn- og utland, og legemiddelselskaper. Det gir verdifull informasjon for oss om siste utvikling på området, samtidig som vi gir viktige innspill til de om f.eks. hvordan pasientene opplever behandlingen. Ønskebarn blir invitert til ulike møter ved klinikkene, og forsøker å være orientert om den siste utviklingen innenfor veiledning og behandling. Vi ble i 2022 invitert til å holde et innlegg på den årlige NOFAB konferansen i 2023.

I det daglige virke har også Ønskebarn kontakt med andre frivillige organisasjoner og adopsjonsforeningene. Vi ble i år invitert til å bli en del av kvinnehelsealliansen. Denne ble opprettet i 2022 av Norske kvinners Sanitetsforening. De har fått prosjektmidler til å etablere denne. Målet er å få sterkere stemme i vårt påvirkningsarbeid.

3. ØKe KUNNSKAP OM OG SyNLIGGjØRe UFRIVILLIG BARNLØSHeT

For å øke kunnskap i samfunnet om ufrivillig barnløshet skal Ønskebarn:

Øke kunnskapen om ufrivillig barnløshet

• Bidra til å sette ufrivillig barnløshet på dagsorden, og være aktiv i den offentlige debatten.

• Synliggjøre ufrivillig barnløses livssituasjon med tap, sorg og retning videre i livet.

• Arrangere seminar i forbindelse med generalforsamlingen.

• Aktivt bruke sosiale medier som Facebook og Instagram for å nå ut med saker og budskap til medlemmene og andre interessenter.

• Vise reklamefilmen til Ønskebarn på reklamefrie dager på tv.

3.1. Nettsiden og bruk av sosiale medier

Nettsidene var nye i 2020, og blir besøkt ofte. Fra januar og ut året hadde sidene 110 481 sidevisninger, med 13728 unike brukere (tall fra google analytics). Dette er en nedgang fra i fjor, og vi vil fremover ha en økt

bevissthet på å legge ut nyheter på vår hjemmeside og linke dette på sosiale medier. Våre hjemmesider skal gi informasjon om fertilitetsbehandlinger, status på området, informasjon om arrangementer mv og kontaktinformasjon for klinikker. Vi vil fortsette å bruke google analytics til å følge med på hvordan hjemmesidene blir brukt.

Sosiale medier:

I 2022 fortsatte vi å øke tilstedeværelsen på Instagram. Det gir oss kontakt med flere interessenter og mulighet til å nå ut med budskapet. Vi hadde ved årsskiftet 1122 følgere og det er en økning på 28,5 % fra i fjor.

På Facebook hadde vi ved årsskiftet 2021 følgere, som er likt som året før. Vi poster jevnlig saker, noe som er en mulighet til å gi medlemmer og andre interesserte informasjon om aktuelle temaer, få feedback/dialog og oppmerksomhet mot nettsiden for ytterligere informasjon. Aktiviteten og kommentarene øker selv om det fremdeles blir opplevd at mange ikke vil følge siden og/eller delta i dialog siden de ikke ønsker å «stå frem» som ufrivillig barnløs.

3.2. Medlemsbladet Ønskebarn

Bladet er utgitt fire ganger i 2022 med et opplag på 600 eksemplarer. Bladet distribueres både i printet blad og som digital PDF. Det går ut til alle våre medlemmer og til alle norske klinikker på området, behandlere, presse, foreninger og samarbeidspartnere, politikere og andre. Vi har et eget abonnement for kun bladet, og vi deler også ut bladet når vi har informasjonsseminar og temakvelder.

Annonsering i bladet er fremdeles et viktig bidrag til økonomien til Ønskebarn.

På styremøtet i desember ble det vedtatt at vi fremover skal lage tre medlemsbladet i året. Vi skal begynne å sende ut nyhetsbrev, og har som mål å sende ut 6 slike i 2023.

3.3. Prosjektmidler fra Stiftelsen Dam I 2020 opprettet Stiftelsen Dam et ekstraordinært koronaprogram innen helsefrivillighet. Dette ble videreført med ferske midler også i 2022. Vi fikk i år midler til ett nytt prosjekter, samtidig som vi ferdigstilte ett som ble startet i 2021:

Vi fikk 159 500 kr til å opprette digitale nettverksgrupper for de som opplever å spontanabortere. Midlene dekker også utvikling, trykking og distribusjon av ny brosjyre til denne gruppen. Prosjektet kom godt i gang og gjennomføres av lege Line Berteussen og daglig leder i Ønskebarn Margrete Raugstad. Prosjektet ferdigstilles sommeren 2023.

3.4. Informasjonsfilm

Vår informasjonsfilm fra 2018 brukes i forbindelse med farsdagen. Denne handler om hvordan menn opplever ufrivillig barnløshet. Filmen ligger tilgjengelig på vår Facebook-side, og ble blant annet postet på ny farsdagen 2022.

3.5. Informasjonsmateriell

I tillegg til den nye brosjyren om spontan abort, har vi også brosjyren «Om sorg og omsorg»

Også i 2022 har det vært etterspørsel etter denne fra enkeltpersoner, institusjoner, klinikker og medlemmer. Dette heftet ble første gang gitt ut i 2009, men er stadig aktuelt. Brosjyren fikk en grafisk oppdatering i 2021. Det er også utarbeidet en digital versjon av denne brosjyren.

Vi har vurdert om vi skal utvikle en egen brosjyre om foreningen, men bruker andre informasjonskanaler for å gi generell informasjon om Ønskebarn. På forespørsel eller behov viser vi også til terapeuter som har spesialisert seg på ufrivillig barnløshet.

3.6. Synlighet i media og deltakelse i offentlig debatt

Ønskebarn er eneste pasientorganisasjon på området ufrivillig barnløshet, og styreleder/Ønskebarn blir jevnlig kontaktet for å kommentere vinklinger/saker.

Medieaktiviteten kan oppsummeres som under, det er vanskelig å få med alle sakene hvor Ønskebarn var i mediene i 2022:

• generelt blir Ønskebarn kontaktet når «våre» spørsmål kommer opp i offentlig debatt eller medier i andre sammenhenger trenger bakgrunnsinformasjon.

• Vi er stemmen for pasientgruppen ufrivillig barnløse når medier i 2022 etterspurte utviklingen av behandlingstilbudet på eggdonasjon. Aktuelle redaksjoner er NRK, Vg, TV2, P4, NTB og Aftenposten. Andre medier hvor vi var på var blant annet Vårt Land og P4

• Tilgang på informasjon om donors identitet blir mulig i 2023. NRK ønsket innspill på dette og ønsket gjerne å komme i kontakt med mulig case.

• Det var i 2022 fortsatt en «trend» med kjente personer stod fram og fortalte om sine utfordringer med å bli foreldre. Ønskebarn ble i disse sammenhengene kontaktet, blant annet til nrk.no og TV2.

• Temaet mannlig infertilitet har også vært fremme i 2022, og gitt grunnlag for noen intervjuer.

3.7. Medlemsutvikling

Medlemstallet i organisasjonen holder seg stabile i 2022. Vi hadde 361 betalende medlemmer. Vi mener allikevel at det er et stort potensial for flere medlemmer i organisasjonen, både blant de som møter ufrivillig barnløshet, og familier og venner rundt disse. I tillegg er det viktig å holde på medlemmene som får sitt/sine Ønskebarn: Vi øker med følgere på sosiale medier, og vil jobbe aktivt med å konvertere en del av disse til faktiske medlemmer i Ønskebarn.

4. ØNSKeBARNS DRIFTSÅR 2022

4.1. Regnskap Resultatregnskapet viser et årsresultat med et underskudd på kr. 53 091 Dette skyldes i hovedsak at vi har mistet to av våre annonsører. Vi har også overført 47.000 kr. av prosjekt midlene til 2023 da prosjektet om spontanabort fortsetter frem til sommeren 2023. Ønskebarn har en god opparbeidet egenkapital, og har pr 31.12.2021 en stabil økonomi med tanke på videre drift.

4.2. Administrativt

Margrete Raugstad jobbet i 50 prosent stilling i Ønskebarn ut året 2022. Hun har i tillegg hatt to ekstra prosjektstillinger. Den ene er knyttet til prosjektet om spontan abort, og den andre til Fertility Awareness prosjektet i Fertility Europe. Det er bare en ansatt i foreningen. Styrets medlemmer har oppgaver og ansvar som er basert på frivillig innsats, og får utbetalt styrehonorar ved slutten av styreperioden.

Vi har kontorfellesskap med adopsjonsforum i Inkognitogata 17, og her har vi også tilgang på møterom og større lokaler til å holde temakvelder og lignende. Det er viktig for oss å være i samme lokaler som en annen organisasjon både for å utveksle erfaringer og ha et kontorfellesskap.

Foreningens regnskapsfirma er Ecit Services AS. Revisjonsfirmaet RSM Norge AS, ved statsautorisert revisor Trine Angell-Hansen. Alt annet arbeid utføres av styremedlemmer og frivillige.

4.3. Ønskebarns organisasjon

Medlemstallet per 31.12.2022 er 388. Det er stabilt fra i fjor.

Betalt i 2022 361aktive og støttemedlemmer for privat personer

Betalt i 20218abonnementsmedlemmer for bedrifter

Betalt tidligere11livsvarige medlemmer

Utnevnt 8æresmedlemmer

Totalt 388medlemmer

Sentralstyret har hatt 6 styremøter i løpet av året. Ett av møtene var i forbindelse med generalforsamlingen. Det er i tillegg løpende avklaringer av saker på epost og Chat.

4.5. Generalforsamling

Ønskebarn avholdt generalforsamling 19. mars 2022. Årsberetning og regnskap ble godkjent. Handlingsplanen ble vedtatt.

Styret for 2022 består av følgende medlemmer:

Lise Boeck Jakobsenstyreleder

Karoline Opsahlnestleder

Karianne Bye styremedlem

FOReNINGSNyTT

Alle styremedlemmer (unntatt styreleder og nestleder) velges for en periode på ett år.

Daglig leder, Margrete Raugstad, ivaretar kasserervervet.

4.6. Fortsatt drift

Styret i Ønskebarn registrerer at det er et stort behov for en interesseorganisasjon for ufrivillig barnløse i Norge. Ønskebarn er den eneste foreningen som representerer denne gruppen og engasjerer seg innenfor fagfelt som assistert befruktning, adopsjon, fosterhjem, terapi og likestilling. Styret bekrefter at forutsetningene for fortsatt drift er tilstede.

5.7. Miljø, likestilling, skader og ulykker Ønskebarn driver ikke virksomhet som skader miljøet.

Det har i løpet av året vært ansatt en kvinne i Ønskebarn. Det er en utfordring å få menn representert i styret, det har tidligere vært mannlige medlemmer. Valgkomiteen vil arbeide videre med å bedre rekrutteringen av menn til styret.

Oslo, 24. februar 2023

ØNSKeBARN

Norsk forening for fertilitet og barnløshet

Lise Boeck Jakobsen, styreleder Karoline Opsahl, nestleder

Karianne By, styremedlem Margrete Raugstad, daglig leder

Årsregnskap 2022 for

Oslo, 08.02.2023

Styret i Ønskebarn, Norsk Forening For Fertilitet og Barnløshet

Lise Boeck Jakobsen styreleder

Karianne Bye styremedlem

Karoline Opsahl nestleder

Margrete Raugstad daglig leder

Handlingsplan for Ønskebarn i 2022

Foreningens formål er å være talerør og støttespiller for ufrivillig barnløse og alle som strever og har strevd med å få egenfødte, adopterte barn eller fosterbarn.

Bidra til et godt behandlingstilbud for ufrivillig barnløse

• Ha kontakt med relevante politikere og stortingskomiteer for å styrke det offentlige behandlingstilbudet innenfor assistert befruktning.

• Arbeide for økt kunnskap om belastninger som ufrivillig barnløshet og behandlingen medfører.

• Gjennomføre spørreundersøkelse om erfaringene til ufrivillig barnløse og benytte resultatet.

• Arbeide for at klinikkene veileder i tråd med eksisterende retningslinjer om mental støtte i behandlingen.

• Bistå med informasjon og brukermedvirkning i forskning om årsaker og behandling av ufrivillig barnløshet.

• Ønskebarn deltar i Brukerrådet ved kvinneklinikken på OUS og i Brukerådet på fødeavdelingene i prosjektet «Nye OUS».

• Ønskebarn deltar med brukermedvirkning i innovasjonsprosjektet «MUM.care» ved OUS.

• Informere om adopsjon som et alternativ for ufrivillig barnløse.

• Informere om fosterhjem som et alternativ for de som møter ufrivillig barnløshet.

Gi et godt medlemstilbud til medlemmene

• Tilby likepersonsarbeid gjennom Ønskebarn.

• Avholde nytt likepersonskurs i mai 2023.

• Arrangere temakvelder og kafetreff, fysiske og digitale, for å skape en møteplass om aktuelle saker for medlemmene.

• gjennomføre sorggruppe i Oslo (fysisk) og landsdekkende (digitalt) for personer som går videre i livet uten ønskebarnet.

• Arrangere 4 digitale nettverksgrupper for de som har opplevd spontanabort.

• Tilby samlinger for enslige og par som har fått barn med hjelp av donor.

• Arrangere treff (august/september 2023) for de nordiske pasientorganisasjonene.

• Delta i internasjonalt samarbeid i Fertility Europe om ufrivillig barnløshet.

• Ønskebarn er representert i styret i FE.

• Utgi 3 utgaver av medlemsbladet Ønskebarn.

• Utgi 6 digitale nyhetsbrev.

• Søke om prosjektmidler for å sikre et bedre tilbud til de som møter ufrivillig barnløshet og tilhørende problemstillinger.

• Aktuelle prosjekter:

• Opplysning og støtte ved ufrivillig barnløshet i minoritetsfamilier.

• Sikre god informasjon til familier som har fått barn med hjelp med donor.

Øke kunnskapen om ufrivillig barnløshet

• Bidra til å sette ufrivillig barnløshet på dagsorden, og være aktiv i den offentlige debatten.

• Synliggjøre ufrivillig barnløses livssituasjon med tap, sorg og retning videre i livet.

• Arrangere frokostseminar høsten 2023.

• Delta som pilotland i Fertility Europe sitt Awareness prosjekt.

• Samarbeide med andre aktører innenfor ufrivillig barnløshet for økt oppmerksomhet.

• Bruke sosiale medier som Facebook og Instagram aktivt for å nå ut til medlemmer og andre interessenter.

• Vise reklamefilmen til Ønskebarn på reklamefrie dager på tv.

Utvikle Ønskebarn

• Arbeide med å få flere medlemmer og styremedlemmer i Ønskebarn.

• Styrke likepersonsarbeidet gjennom rekruttering av flere personer.

• Søke om ulike prosjektmidler for å utvikle nye tilbud og prosjekter i Ønskebarn.

• Utvikle nytt konsept med digitalt nyhetsbrev.

• Knytte til oss flere økonomiske støttespillere.

Det er jo en hel del jeg skulle ønske var annerledes.

Jeg skulle gjerne tålt kanelboller, for eksempel.

Det ville vært fint om jeg var litt mindre redd.

Og fisker, jeg skulle vært fisker. På tjuende året.

Og jeg skulle rista på hodet når noen spurte.

Nei, det hadde ikke falt meg inn å gjøre noe annet.

Havet, det er livet for meg, skulle jeg sagt, og smilt underfundig i skjegget.

Og så det barnet. Det barnet som aldri ble født. Jeg skulle ønske at det barnet ble født.

Men sånn ble det ikke. Livet er fullt av hull. Noen fylles igjen før jeg har rukket å snu meg.

Mens andre blir rom som står tomme, som resten av meg vokser rundt.

Det er mye jeg skulle ønske var annerledes.

Men i rommene er det luft og i luften kan jeg puste og selv hule trær står stødig i vinden, om bare røttene er dype nok og røttene. Røttene er livet. Livet, som det er.

De vokser hver gang du lar livet gjøre det med deg som livet gjør. Ikke som det skulle gjort. Som det gjør. Med deg. Og med meg.

Forbundet gjennom røttene og det vi vokser i. Og med. Og fra. Og til.

Vi knaker når vinden tar tak. Men her står vi. Ikke som vi skulle ha vært. Som vi er.

Åsmund Seip #poesimedisin

Ny klinikk i Porsgrunn

Klinikk Hausken utvider sitt tilbud og har nå startet klinikk også i Porsgrunn.

Hvorfor ønsket dere å starte en klinikk også i Porsgrunn?

Vi ønsker å tilby et best mulig tilbud innen assistert befruktning nær der pasientene bor. grenland og Vestfold har til sammen mer enn 400 000 innbyggere. Det er helt naturlig at det kommer et privat tilbud i denne regionen. Nærhet til pasient og pasientens lege er fordelaktig også med tanke på resultat.

Fertilitetsavdelingen Sør ved sykehuset i Telemark ligger jo også her, så det er vel ingen tilfeldighet at dere åpner akkurat her? Nei det var naturlig å plassere oss i Porsgrunn nettopp pga den offentlige klinikken. Her kan vi sammen bygge et sterkt faglig miljø som vil styrke begge enheter. Dette har vi hatt god erfaring med tidligere. Vi er med å sette Porsgrunn på kartet som en viktig destinasjon for assistert befruktning.

Hva slags tilbud finnes har dere ved klinikken?

Vi tilbyr alle typer tjenester innen assistert befruktning som er lov å gjøre i Norge. Vi har den nyeste teknologien og et erfarent team på plass.

Hvor mange ansatte?

Vi er per nå 6 ansatte men avdelingen har samme støttefunksjoner innad som de andre avdelingene i Klinikk Hausken. Faglig men også administrativt. Ved sykdom etc spiller vi inn ressurser fra andre enheter

Hvordan er ventetiden? Vi har ingen ventetid for øyeblikket.

Status på tilbudet innen eggdonasjon i Norge:

For første gang melder fertilitetsklinikkene om at det er flere eggdonorer enn par på venteliste. Dette rapporterer TV2.no 20. februar.

Fra 2021 ble det lovlig for kvinner å donere egg i Norge. En gjennomgang TV 2 gjorde året etter viste at det var mangel på eggdonorer ved de fem klinikkene som tilbyr eggdonasjon i Norge. Men nå ser trenden ut til å ha snudd. Totalt er det nå 179 eggdonorer ved de fem klinikkene, mens det er 50 par som venter.

Av de fem klinikkene som tilbyr eggdonasjon i Norge, er fire private. Den eneste offentlige aktøren er fertilitetsklinikken ved St. Olav hospital i Trondheim. Også der er det nå flere eggdonorer enn par på venteliste. Overlege ved fertilitetseksjonen på St. Olavs Hospital, Camilla Kleveland, peker på to årsaker til dette: Flere har meldt sin interesse som eggdonor etter medieomtale, og at kriteriene for hvem som kan stå på venteliste er svært strenge. – De vi har på vår venteliste har medisinske eller kirurgiske årsaker til at de ikke kan få barn med egne egg. Det kan for eksempel være at de ikke har fungerende eggstokker etter kreftbehandling, sier Kleveland til TV 2.

Noen av de ansatte ved klinikken. Fra høyre på bilde: Marie Savio – kundekoordinator, Monica H Kaasa – IVF sykepleier, Hanne Johansen –embryolog, lege –Adrian Botea.

Forskning på spontanabort

Om lag 13.000 norske kvinner vil oppleve en spontanabort i løpet av et år. Det vil si at 20 % av alle svangerskap ender slik. Til tross for så høye tall, finnes det lite forskning på dette området. Dette har folkene bak COPL (Copenhagen Pregnancy Loss) ønsket å gjøre noe med. De startet i 2020 et forskningsprosjektet på graviditetstap/ spontanabort, og det er det største som noensinne er gjort på temaet.

Nylig ble resultatet presentert i det anerkjente tidsskriftet The Lancet. Resultatene viser at ca. halvparten av de undersøkte fostrene ikke hadde større genetiske avvik, og at graviditetstapene skyltes andre tilstander hos kvinnen eller fosteret. Itillegg viste forskningen at en blodprøve fra kvinnen kan identifisere genetiske avvik hos fosteret allerede fra graviditetsuke 5.

Det vil dermed kunne bli mulig fremover å undersøke kvinner som har opplevd en spontanabort, slik at man tidligere kan starte utredning og unngå gjentagende graviditetstap. Dette kan gjøre en stor forskjell for de kvinner og par som opplever belastninger knyttet til spontanabort.

Hovedforfatter bak artikkelen er forsker Tanja Hartwig ved Amager og Hvidovre Hospital i Danmark. Vi i Ønskebarn håper at disse funnene fører til ytterlig forskning og mer ressurser inn i dette viktige arbeidet.

Ønskebarn fortsetter selvfølgelig med våre nettverksgrupper for deg som har opplevd å spontabortere. Vi har av ulike fagpersoner som lede disse gruppene. Fertilitetscoach og terapeut Mari Heger skal bl.a. lede treffene på følgende datoer:

Onsdag 19. april kl. 19.00

Onsdag 24. april kl. 19.00

Påmelding til margrete@onskebarn.no Følg med på våre hjemmesider for flere datoer.

Det er med stor glede vi informere om at Line Berteussen har fått en liten gutt. I begynnelsen av februar tikket det inn bilder og meldinger om at hun endelig hadde fått møte den lille prinsen. Line har i hele høst holdt våre nettverksgrupper knyttet til spontanabort. Hun har selv vært åpen om at hun har erfart gjentagende spontanaborter. Line sier at hun koser seg over den nye tilværelsen og over å bli kjent med gutten. Det er selvsagt et nytt nivå med bekymringer, men gleden er mye større. Det har vært en lang reise, men helt klart verdt det, sier hun. Vi gratulerer og ønsker lykke til fremover!

Forsker Tanja Hartwig.

Foruten å støtte Ønskebarns viktige arbeid, får du en rekke medlemsfordeler. Her er en oversikt over aktører som du får rabatter hos. NB! Ønskebarn kan ikke garantere for resultatet av behandlingene, og medlemmer som benytter seg av disse bes sette seg inn i hva behandlingen består av.

Vi jobber nå med å få flere samarbeidspartnere på plass til dere. Tips oss gjerne om aktuelle partnere i din by, så tar vi kontakt!

Rabatter hos terapeuter:

Hege Paulsen gestaltterapeut

Tønsberg eller via nett

Tfl.: 482 43 616 post@hegepaulsen.com hegepaulsen.com

Akupunktur PLUSS

Sandviksveien 36

1363 Høvik

Tlf. 47 01 06 73

www.akupunkturpluss.no

Tone Bråten

Lysaker torg 5, 1366 Lysaker

Tlf. 458 03 572

Epost: toneveileder@gmail.com

Fertilitetshjelpen.no

Akupunktur PLUSS

Epost: keitt@akupunkturpluss.no

Klassisk og medisinsk akupunktur, med lang erfaring innen behandling av ufrivillig barnløshet. Tilbyr også behandling for andre plager, som bla. fordøyelseplager og migrene.

Medlemspris: Førstegangs time: 540,- Resterende 400,-

Akupunkturhuset

Nedre Slottsgate 25 0157 Oslo

Tlf. 22 11 67 00

Post@akupunkturhuset.no akupunkturhuset.no

Tilbyr behandling av ufrivillig barnløse og ved infertilitet. Behandler kvinner og menn, både som støtte til naturlig befruktning og ved IVF. Ta kontakt for uforpliktende samtale.

Medlemspris: 10% på behandlingtilbud.

Bekken & Barn klinikkene Epost:oslo@bekkenogbarn.no https://www.bekkenogbarn.no/

Klinikkene spesialiserer seg på behandling av gravide, bekkenplager og barn.

Tilbyr et stort utvalg tjenester som kiropraktikk, fysioterapi, massage m.m De har klinikker i Oslo (Skøyen og Storo), Bærum og Bergen.

Medlemspris: 10% på behandlingstilbud.

Medlemspris: Redusert timepris på samtaler i Oslo og på Skype

Frøyaklinikken

Frøyaklinikken

Akersbakken 37b, 0172 Oslo

22 11 66 00

post@froyaklinikken.no

https://www.froyaklinikken.no/

Klinikken er en fertilitetsklinikk som tilbyr behandlinger som akkupunktur, homeopati, soneterapi m.m. Samarbeider med gynekologer og fertilitetsklinikker i Norge og i utland.

Medlemspris: 10% på behandlingstilbud.

Osteopat Linn cathrine Øglænd – Balder klinikken

Munchs gate 7

0165 Oslo

Tlf. 932 66 311

Balder klinikken

Hun har over 20 års erfaring som Osteopat og jobber med alle type problematikk, men har stor interesse for og erfaring i å behandle gravide, spebarn og barn.

Medlemspris: 10% på behandlingstilbud

Oslo yoga

Kristiansandsgate 2/ Drøbakgata 1

0463 Oslo

Tlf. 41 29 06 77

Epost: post@osloyoga.no osloyoga.no

Et yogasenter som tilbyr kurs enten man er frisk, syk, gammel eller ung. Yoga og avspenning kan ha en positiv effekt på kvinners fertilitet pga. stressreduksjon. De har klasser etter alle nivåer og behov. Ta kontakt for veiledning med å finne riktig kurs.

Medlemspris: 10% på alle ukentlige kurs

Oslo Kvinnehelsesenter på Røa Vækerøveien 205 a 0751 Oslo

Tlf: 400 92 004 info@oslokvinnehelsesenter.no www.oslokvinnehelsesenter.no

Oslo Kvinnehelsesenter er et tverrfaglig behandling- og treningssenter for alle kvinner. De tilbyr behandling av alle muskel- og skjelettplager, samt trening og kurs, med hovedvekt på gravide, bekkenplager, underlivssmerter og barn. De har osteopat, kiropraktor, jordmor, akupunktør, massør og trenere med videreutdanning innen kvinnehelse.

Medlemspris: 15% på behandling, kurs og treningstimer.

BeRGeN

Seksjon for assistert befruktning

Kvinneklinikken

Haukeland Universitetssjukehus

5053 Bergen

Tlf 55 97 42 76

helse-bergen.no/behandlinger/assistert-befruktning

Klinikk Hausken

Kong Oscars gate 66-68

5017 Bergen

Tlf 52 70 21 70

post@klinikkhausken.no– www.klinikkhausken.no

HAUGeSUND

Klinikk Hausken

Karmsundgata 59

5531 Haugesund

Tlf 52 70 21 70

post@klinikkhausken.no – www.klinikkhausken.no

Haugesund Fertilitetssenter

Haugesund sjukehus, Karmsundgata 120, 5528 Haugesund

Tlf 52 73 29 65

helse-fonna.no/avdelinger/fertilitetssenteret

OSLO

Reproduksjonsmedisinsk avdeling

Kvinneklinikken Rikshospitalet

Sognsvannsveien 20

0027 Oslo

Tlf. 23 07 26 32

IVF Seksjonen

Kvinneklinikken – Ullevål Universitetssykehus Kirkeveien 166

0407 Oslo

Tlf. 22 11 97 76

Klinikk Hausken

Lysaker Torg 5

1366 Lysaker

Tlf. 52 70 21 70 post@klinikkhausken.no – www.klinikkhausken.no

Livio IVF-Klinikken Oslo

Sørkedalsveien 10 A (Postboks 5014 Majorstua)

0369 Oslo

Tlf. 22 20 44 00

oslo@livio.no – www.livio.no

Medicus Oslo

Stortingsgata 30, 6. etasje

0161 Oslo

Tlf. 22 46 76 30

post@medicus.no– www.medicus.no

Fertilitetssenteret

Pilestredet Park 7

0176 Oslo

Tlf. 22 99 28 99

www.ivf.no

C-Medical

Sørkedalsveien 10B

0369 Oslo

Tlf. 22 60 00 50 fertilitet@cmedical.no

PORSGRUNN

Fertilitetsavdelingen Sør

Sykehuset Telemark

Aallsgate 41 (Postboks 2900 Kjørbekk)

3922 Porsgrunn

Tlf 35 00 58 21/58 22 sthf.no/avdelinger/medisinsk-serviceklinikk/fertilitetsavdelingen-sor

Klinikk Hausken

Storgata 125

3915 Porsgrunn

Tlf 52 70 21 70 post@klinikkhausken.no– www.klinikkhausken.no

STAVANGeR

Medicus Stavanger

Haakon VII gate 7

4005 Stavanger

Tlf. 51 52 40 00 post@medicus.no – www.medicus.no

Klinikk Hausken

Eiganesveien 10–12, 4008 Stavanger

Tlf 52 70 21 70 post@klinikkhausken.no– www.klinikkhausken.no

TRONDHeIM

Fertilitetsseksjonen

St Olavs Hospital HF

Olav Kyrres gate 11 (Postboks 3250 Torgarden)

7006 Trondheim

Tlf 72 57 47 33 post.kvinne@stolav.no stolav.no/avdelinger/kvinneklinikken/gynekologisk-avdeling/fertilitetsseksjonen

Medicus Beddingen 8, 4. etasje, 7042 Trondheim

Tlf 73 87 14 70 post@medicus.no www.medicus.no

Spiren Fertilitetsklinikk

Havnegata 9, inngang 2, 3.etg., 7010 Trondheim (Postboks 1226, Torgård, 7046 Tr-Heim)

Tlf: 73 52 30 00 post@klinikkspiren.no www.klinikkspiren.no

TROMSØ

Fertilitetspoliklinikken

UNN Tromsø

Hansine Hansensveg 67, 9038 Tromsø

Tlf 77 62 64 81 unn.no/behandlinger/ufrivillig-barnloshet-infertilitet