Ønskebarn nr.3/22

Ansvarligutgiver: ØNSKEBARN, norsk forening for fertilitet og barnløshet Inkognitogaten 17, 0256

480 85 103

post@onskebarn.no

www.onskebarn.no

nummer: 980883728

7058 05 93966

Grafiskdesign:

Bryn

Redaktør:Margrete Raugstad

Annonsepriser2022,ekskl.mva: Helside (210x297 mm): 14 250,Halvside (210x148,5 mm): 8 200,Kvartside: 4 680,Helårsavtale med fire halvsider: 27 350,Helårsavtale med fire helsider: 50 960,Helårsavtale med fire baksider: 56 160,-

Ta kontakt med redaksjonen dersom du er interesserti å annonsere i vårt blad eller på vår nettside.

Ønskebarn er ikke ansvarlig for generelle ytringereller annonser på trykk i bladet uten at det klart fremgår

teksten.

Kjære alle sammen

Det har vært travle dager på kontoret siden sommeren! Mye av dette skyldes at vi har arrangert vårt jubileumsseminar. Det er også grunnen at denne utgaven kommer litt senere enn vanlig. Men vi ville så gjerne få dele med dere hvordan jubileumet ble markert, og vise bilder fra den fine dagen.Den ble holdt på litteraturhuset lørdag 10.september. En stor begivenhet for oss, våre medlemmer og alle som er involvert i temaet som vi er opptatt av.

Det var overraskende mange fagpersoner som var publikum på vårt jubileumsseminar. Fra dette hold fikk vi også stor anerkjennelse for vårt arbeid og betydningen av at vi eksisterer. Slike uttalelser gjør godt. Det gir styrke til videre arbeid for alle ufrivillig barnløse i Norge.

Det er hyggelig å se at vi har fått flere innmeldinger i foreningen etter dette arrangementet. Det er vi veldig glade for. Det betyr så mye at vi er mange. Da står vi så mye sterkere!

Dokumentar

I denne utgaven av Ønskebarn vil dere få noen andre temaer også. Vi har møtt Hilde Haug som holder på å lage dokumentar om ufrivillig barnløshet og livet videre uten barn. Det er flott at stadig flere åpner opp og deler om hvordan det er å stå utenfor det livet man hadde planlagt.

Å lage filmen «Mammaen i meg» var for Hilde Haug en bearbeidelse av sorgen over barnløsheten. Hun har selv hovedrollen. Hun portretterer imidlertid tre kvinner til, som alle har hver sin emosjonelle historie å fortelle. Å få frem følelsene og sorgen har vært det essensielle, fordi dette er et tabubelagt tema som trenger å belyses. Vi gleder oss til å se denne.

Vitesternorskeungdom

Vi har også vært travelt opptatt den siste tiden med å arrangere testgrupper av norske ungdom.

Vi er med i et europeisk prosjekt innen forebygging av fertilitetsutfordringer, og har i den

anledning kjørt testgrupper. Ungdommen får da muligheten til å gi innspill til prosjektet slik at det blir mest mulig interessant for de å delta i dette spillet man nå skal lage. Dere kan lese mer om dette i bladet.

Nypodcast

I disse dager lanserer terapeut Tone Bråten en ny podcast som skal handle om ulike temaer innen fertilitet. I denne utgaven skriver hun litt om motivasjonen til dette og om hvilke temaer hun skal ta opp. Vi i Ønskebarn skal også være med i en av episodene, og den skal vi selvsagt dele videre med dere.

Jeg ønsker alle våre trofaste lesere en god lesestund med Ønskebarn!

Vennlig hilsen MargreteRaugstad DAglIglEDEROgREDAKTØR margrete@onskebarn.no

Sentralstyret2022

leder: lise Boeck Jakobsen

Nestleder: Karoline Opsahl Styremedlem:Karianne Bye

Ønskebarnskontor

Inkognitogaten 17, 0256 Oslo

Daglig leder Margrete Raugstad E-post: post@onskebarn.no Telefon: 480 85 103

Ønskebarn

Vil du eller din bedrift annonsere i Ønskebarn? Ønsker du å bidra med artikler til Ønskebarn? Ta kontakt med vår redaktør på post@onskebarn.no.

Neste nummer kommer i desember 2022. leveringsfrist for bidrag til bladet er 1. desember 2022.

Fakturafor medlemskontingent

Dersom du mottar giro for medlemskontingenten på papir i posten, blir du belastet for kr 40,- ekstra. Dersom du oppgir din e-postadresse til oss, vil vi heretter sende deg fakturaen på mail. Da sparer du de ekstra 40 kronene. Send en e-post til oss i dag på post@onskebarn.

Fra og med 2022 koster et vanlig medlemskap kr 400 pr år og støttemedlemskap kr 100 (støttemedlemskap inkluderer ikke abonnement på medlemsbladet eller tilgang til medlemsbasert forum).

ØNSKEBARN

–er de ufrivillig barnløses fremste pressorganisasjon mot politikere, presse og byråkrati –er de eneste som kun har de ufrivillig barnløses beste i tankene

–er høyt respektert av politikere, media og byråkrati –tilbyr rådgivning via telefon, e-post og forum med eksperter fra fagmiljøet –tilbyr ekspertrådgivning fra høyt respekterte IVFleger og andre profesjonelle –har høy kompetanse på alle former for ufrivillig barnløshet og behandlingsmetoder –tilbyr lokalforeninger og bidrar til oppstart av lokalforening der du bor –utgir medlemsblad som inneholder stoff av interesse for de som er rammet av ufrivillig barnløshet –gir alle mulighet til å engasjere seg –er med på å ufarliggjøre det å være ufrivillig barnløs –tilbyr mulighet til å delta på konferanser og kurs –tilbyr treff og samtalegrupper –gir dere mulighet til å komme i kontakt med andre som har det samme problemet som dere –jobber for å «normalisere» situasjonen som de ufrivillig barnløse er i, og et medlemskap i Ønskebarn er et viktig element i å innrømme overfor seg selv at man er i et stort fellesskap

Som medlem vil du bidra til at foreningen blir en enda bedre organisasjon for de ufrivillig barnløse.

Adresseendring

Husk å melde adresse- eller navneendring til Ønskebarn hvis du fortsatt vil ha medlemsbladet levert til din postkasse. Send en mail til post@onskebarn.no eller ring 480 85 103

Hvorforværemedlemi ØNSKEBARN, Norskforeningforfertilitet ogbarnløshet?

Kjære dere

Og gratulerer kan jeg si – i år fyller Ønskebarn 40 år!

Det er ikke verst for en forening som i stor grad har vært basert på frivillig innsats og arbeid. I starten var navnet FUB – foreningen for ufrivillig barnløse, men foreningen gikk så over til å bli Ønskebarn, forening for fertilitet og barnløshet.

Fremdeles er vi den eneste pasientorganisasjonen på dette området. Det betyr at vi ikke bare utgjør et fellesskap for de mange som møter ufrivillig barnløshet, men Ønskebarn er også en viktig ressurs for klinikkene og fagmiljøene. Vi er stemmen for ufrivillig barnløse, overfor de som tilbyr behandling, overfor politikere og i offentligheten. Fra starten har foreningen også jobbet for flere veier til ønskebarnet, enten det er ved hjelp av assistert befruktning, via adopsjon eller at man velger å bli fosterforeldre.

Det første barnet som ble født ved assistert befruktning i Norge, kom til verden i 1984. Så Ønskebarn var tidlig ute! Mye har endret seg siden den gangen, både behandlingstilbudet og antall klinikker i Norge har økt. Bare to år tilbake i tid ble det tillatt med eggdonasjon i Norge og tilbud om assistert befruktning til enslige kvinner (men ikke alene i verden slik ordet kan gi inntrykk av). Det er saker som tillitsvalgte i foreningen jobbet lenge for, over mange år, før helsetjenestene ble en realitet. Bare det å sikre at tilbudet om assistert befruktning ikke blir redusert har også vært en viktig oppgave. Det har vært politiske forsøk på det, uten at det førte fram. Det er likevel ikke slik at det medisinske tilbudet lett blir prioritert i dag heller, det ser vi fremdeles. Det er en kamp om helsekronene, noe som også merkes når behandlingstilbudet ble utvidet.

Siden eggdonasjon ble tillatt har debattklimaet i offentligheten endret seg, det er som det er blitt roligere. Det betyr ikke at de politiske skillelinjene er borte, de er absolutt til stede fremdeles, men stridssakene er blitt færre. På den ene siden sørget dette for at både vi/Ønskebarn og temaet ufrivillig barnløshet, fikk større og økt oppmerksomhet. På den andre siden er det kanskje noe lettere å få fram flere syn i dag, når frontene ikke er så steile. Åpenhet er likevel ikke bare enkelt, det er fremdeles mange tabuer rundt det å være ufrivillig barnløs selv om det har endret seg sammenliknet med da foreningen ble stiftet.

Er det noe som ikke har endret seg siden 1982, så er det nok alle følelsene knyttet til opplevelsen av at ønskebarnet lar vente på seg – og det å gå videre i livet uten barnet. Det er gjenkjennbare situasjoner, selv om pasientene i dag er mye mer opplyste gjennom det store internettet enn for ikke så veldig mange år siden! Det er i hvert fall en erfaring klinikkene, enten de er offentlige eller private, er tydelige på.

Jeg ble minnet om dette med de sterke følelsene, og det fellesskapet det betyr det å dele disse erfaringene da vi hadde jubileumsseminaret vårt i september. Det var en fin ramme rundt jubileet. Sterke foredragsholdere bidro med egne historier, noe som alltid gir meg energi til å jobbe videre for at flere skal få muligheten til å etablere sin familie – enten den er slik eller sånn. I tillegg kom andre innlegg som holdt fram betydningen av kvinnehelse og viste utviklingen av behandlingstilbudet i Norge og framover. Alt dette gjør at jeg opplever sterkt at det er behov for Ønskebarn også inn i neste 40 årene! Flere problemstillinger har kommet til hvor Ønskebarn kan spille en rolle. Det handler for eksempel om et tilbud til de som velger å bli forelder alene, og til de som velger å bli donorer. Vi har gjennom koronapandemien blitt ganske gode på å holde digitale seminarer og temakvelder, noe som også styrker tilbudet til alle dere som ikke bor i eller i nærheten av Oslo.

Det er med andre ord nok å ta tak i, og det skal vi gjøre. Jeg vil også si en stor takk til dere som leser dette og er medlemmer. Det gjør at vi står sterkere som talerør, betydningen blir større når vi er flere og vi er flere som kan dele våre erfaringer, både de tøffe og vanskelige, og de gode. Og andre som leser dette uten å være medlem; det er alltid et medlemskap som passer enten det er å bli støttemedlem, familiemedlem eller hovedmedlem.

Jeg håper vi blir å treffes eller høres ved noen av arrangementene vi skal ha utover. Meld ifra om det er spørsmål vi skal løfte, noe Ønskebarn burde gjøre mer av eller andre ting dere har på hjertet. Inntil da, alle gode ønsker for en fin høst uansett hvor dere står.

Stor markering av Ønskebarn 40 år

En enorm utvikling har skjedd innenfor assistert befruktning siden Ønskebarn ble startet for førti år siden. På jubileumsseminaret 10. april belyste vi flere temaer knyttet til utfordringer og muligheter fremover.

Tekstogfoto:MargreteRaugstad

Endelig var dagen kommet til at vi kunne feire 40 år med drift. gratulerer alle sammen –dette er virkelig en milepæl! Det var mange som ønsket å feire Ønskebarn, og dagen ble markert på litteraturhuset i Oslo 10.seminar. Det ble først holdt seminar på dagen, med påfølgende festmiddag om kvelden. I salen var medlemmer, samarbeidspartnere og fagfolk som hørte på bl.a. Peter Fedorcsak fra Rikshospitalet og Hege Paulsen fra lengtetid. Det var også mange som fulgte med oss på den digitale sendingen også. Til nå har sendingen blitt sett over 350 ganger på vår youtube kanal.

Veienvidere Æren av å innlede seminaret, fikk styreleder i Ønskebarn, lise Boeck Jakobsen. Hun pratet om driften de siste årene og vår rolle i store endringene som bl.a. godkjenning av eggdonasjon i 2020. Hun tok også opp oppgaver for Ønskebarn fremover – at vi må følge opp at det offentlige får nok ressurser til å kunne tilby de behandlingene som er tillatt.

Hun understrekte at Ønskebarn også handler om å være et fellesskap for de som sliter med ufrivillig barnløshet. Dette inkluderer de som prøver å bli gravid og også for de som lager familier ulike måter. Hun fortalte også om vårt tilbud til de som går videre i livet uten barn.

Statuspåtilbudinnenkvinnehelse

Nestemann ut var Elisabeth Swärd fra Norske Kvinners Sanitetskvinner. Hun sitter også i et regjeringsutvalg som skal se på kvinnehelse.

Hun belyste utfordringer og mangelen på et likeverdig helsetilbud for kvinner. Hun viste til hvordan det f.eks. i mindre grad forskes på kvinnerelaterte sykdommer. Hun nevnte som for eksempel at 1 av 10 får endometriose, og at det tar opptil 7 år å få diagnosen.

Hun sa at utvalget også ser på de nye mulighetene innen bioteknologiloven, men at det ikke har fulgt penger med disse tilbudene. Dette er noe som skal frem i den offentlige rapporten som skal leveres til stortinget i Mars 2023.

Bærekraftigassistertbefruktninginni fremtiden

Dette innlegget ble holdt av avd.leder Peter Fedorcsak fra Rikshospitalet, OUS.

Han berømmet det gode samarbeidet mellom Ønskebarn og OUS. Han skrøt også over Ønskebarn sin politiske påvirkning i endringene i bioteknologiloven og gratulerte oss med jubileet.

Noe av det viktigste Fedorcsak formidlet i sitt innlegg var viktigheten av bærekraftige behandlinger fremover. Og da mente han ikke bare kildesortering og strømbruk, men at man må ha fokus på riktig behandling til riktig pasient – effektive og nyttige behandlinger. Det fødes stadig flere barn ved hjelp av assistert befruktning, og dette legger stort press på avdelinger og personell.

Han viste også til forskjell på tilgang på

prøverørsbehandling, og hvordan inntekt og hvor man bor påvirker hvem som får tilbud. Klinikken opplever også at de bør ha økt fokus på omsorg og oppfølging av pasientene. Det er krevende å stå i behandling, og man opplever at det er veldig høyt frafall etter 1.forsøk. Mange par opplever behandlingen som samlebåndproduksjon, og orker ikke å fortsette med flere forsøk. Dette ønsker Fedorcsak at det skal bli mer fokus på.

Tørråsnakkeomufrivilligbarnløshet Christine Archetti er professor i kommunikasjon ved Universitet i Oslo. Hun er også ufrivillig barnløs og har skrevet bok om temaet. Hennes innlegg handlet om hvorfor vi må tørre å snakke om ufrivillig barnløshet i samfunnet. Hun var litt nervøs for å holde innlegget for oss, fordi hun deler kunnskap om at ikke alle blir gravide og at en del faktisk ender opp uten barn.

Hun delte sin personlige erfaringer med IVF, og skulle ønske at noen hadde forberedt henne på forhånd at ikke alle lykkes. Hun skulle ønsket at noen hadde fortalt at hun kunne komme til å kjenne på sorg og at dette var normalt for mange. Det hun faktisk opplevde var at det var helt stille om temaet og hun trodde at hun var den eneste som opplevde dette slik. Det er denne opplevelsen som har motivert henne til å jobbe med dette temaet som fag.

Det hun har lært er at det er mange som henne. En av fem kvinner i Norge er ufrivillig barnløse, i resten av Europa er tallet en av fire. Når det er så mange, hvorfor har man ikke hørt mer om temaet? Mange opplever selv at det er smertefull å dele sine erfaringer. Mange føler at man har blitt en annen enn det menneske man hadde sett for seg, og det er vanskelig å forholde seg til. Mange opplever stor sorg knyttet til dette, nesten som at noen har dødd. Hun snakker om identitet, helse og parforhold. Alt som er med å skape identitet. Hvordan skal man gå videre i livet uten barnet man hadde sett for seg? Hvordan er det å bli gammel uten barn? Hvorfor snakker man ikke om politikk knyttet til dette?

Hun snakker om hvordan samfunnet blir med å definere hvordan ufrivillig barnløse er? gjennom film og tv fremstilles denne gruppen

ofte som selvsentrerte, egosentriske og dør gjerne til slutten. Eksempel på dette er selvsagt filmen «Fatal Attraction» med glenn Close. Disse fremstillingene er med å påvirke hvordan den generelle befolkningen ser på de som ikke har barn.

Hun delte også sin forskning på trauma knyttet til barnløshet. Om det som skjer inni oss når vi utsettes for ekstreme påkjenninger. Dette kan forklare hvorfor noen sliter mer enn ⇒

Bærekraftig behandling: Peter Fedorcsak, fra rikshospitalet, engasjerte på talerstolen. Han er svært opptatt av at man må bli bedre på å gi omsorg og støtte til pasienter som står i behandling.

andre med å komme seg videre i livet uten barn.

Personligreise

Siste person ut var Hege Paulsen. Hun delte sin lange IVF reise over mange år. Om hvordan livsplanen ble endret fra å jobbe for leger uten grenser, til å starte et maraton i å prøve å få barn. Hun delte om hvordan de gikk ut over alle de grenser som de på forhånd hadde satt seg.

Hege snakket om hemmelighold av de slet med å bli gravid, om indre uro, reiser til Russland og Athen 8 år. De har vært gjennom hele 7 egg uttak, 12 innsett og 8 embryoer. Hege snakket om at det var en fulltidsjobb å være i IVF behandling. Og man går i en konstant unntakstilstand, livskrise og sorg. Vi

ble alle rørt av hennes personlige tanker. Om hvor lengre tid hun sto i behandling, jo mer og mer mistet hun seg selv – det ble veldig mye «Bli gravid» og veldig lite «Være Hege».

Hun kunne laget et helt årshjul av vonde dager som ufrivillig barnløs, slik som 17 mai, julekort, skolestart. Og det verste med alt, var den mentale og emosjonelle belastningen. Det er brutalt å leve i en livskrise, og måtte leve i kronisk sorg år etter år. Det er ensomt, for det er liten åpenhet om ufrivillig barnløshet.

Hun fortalte om sine erfaringer med eggdonasjon, og sin sorg over ikke å kunne bruke egne egg, om redsel for manglende tilknytning og det å vokse opp som barn av donasjon. Om redselen av å ikke skulle komme til å føle seg som mamma.

Ulik tilgang: Fedorcsak belyste hvordan det er ulik tilgang på behandling i Norge. Dette handler om hvor du bor og hvor høy inntekt du har.

Veldig glad for at de ikke ga opp eller ga etter for de ulike bekymringene underveis.

Hvordan holdt de ut så lenge? – De tok et forsøk av gangen. la inn pauser underveis. «Det kommer ikke til å være sånn for alltid» Hege opplevde det som en trøst å vite at dette ville ta slutt en dag – uansett utfall. De opplevde det også litt positivt med alderen hennes – man viste at det måtte slutte etter hvert.

Hun delte også litt av belastningen på parforholdet å stå så lenge i behandling. Har vært perioder som har vært krevende, Men hun fremhevet at når de etter hvert valgte å være åpne om at de sto i IVF behandling, så snudde alt. Hun startet å blogge om erfaringene, og fikk mye kontakt med andre som gikk

gjennom det samme. Hun ble trøstet og heiet frem videre i prosessen, og dette ga mye.

De fikk tilslutt sitt ønskebarn, lille Ebbe. Og selv om hun nå ikke lengre er ufrivillig barnløs, så føler hun fremdeles at dette er en viktig del av livet. Hun ønsker å jobbe med å sette fokus på dette temaet. Hun jobber bl.a. nå for at det skal etableres en dag for ufrivillig barnløses dag i Norge. Ønsket er at dette kan bidra til mer åpenhet for andre som opplever det samme. Hun har også en annen drøm, som fremdeles ligger på frys i en klinikk i Danmark. En dag, i nær fremtiden, vil de dra ned dit igjen og håpe at de lykkes en gang til.

Velfortjentfestmiddag Etter et vellykket seminar ble dagen avsluttet

Deltagere i sal og via skjerm: Flere hadde tatt turen til Ønskebarns seminar. Vi hadde deltagere både i salen og via digital stream. Til nå har over 350 personer sett sendingen.

med en flott festmiddag. Her deltok foredragsholdere, samarbeidspartnere, styremedlemmer og medlemmer. Tidligere styreleder, Renate Kurzus, benyttet blant annet anledningen til å si noen ord om hva Ønskebarn hadde betydd for henne i tiden hun var aktiv.

Middagen ble en fin anledning til mer uformell prat med samarbeidspartnere, og legge nye planer for Ønskebarn fremover. Det er viktig å sette av tid til å bare være sammen – det er absolutt den beste måten å fange opp hva

medlemmer og fagmiljøet trenger fra Ønskebarn som organisasjon. Vi gleder oss til å fortsette jobben, og gleder oss til ny feiring om 10 år!

Gratulasjoner fra fagmiljøet: I løpet av dagen var det flere som ønsket å gratulere Ønskebarn. Her er det Terje Sørdal (t.h) fra Medicus som overekker blomster til Ønskebarns styreleder Lise.

Opptatt av kvinnehelse: Hyggelig å samarbeide med andre organisasjoner om styrking av helsetilbudet for kvinner. Fra venstre: Lise Boeck Jakobsen, styreleder i Ønskebarn, foredragsholder Elisabeth Swärd fra NKS og daglig leder i Ønskebarn Margrete Raugstad

Hyggelig samarbeid: Hege Paulsen (t.h) delte sin svært lange ivf-reise for å få sitt ønskebarn. Hun er også skribent i bladet vårt. Hyggelig å endelig kunne treffest igjen og bli bedre kjent.

Nye relasjoner: God prat mellom deltagere på festmiddagen, her med Hege Aas (t.v) og Trine B. Haugen fra Oslo Met.

Før og nå: Nåværende styreledere av Ønskebarn, Lise Boeck Jakobsen (t.v.), i uformell prat med tidligere styreleder Renate Kurszus og Terje Sørdal fra Medicus. Kurszus holdt også tale under middagen om sine erfaringer fra sine år i Ønskebarn.

Feiring av den store dagen: Flott å kunne markere et vellykket seminar og hele 40 års drift.

kamp

Ønskebarn har tatt turen til Sandvika i Bærum en søndag i starten av oktober for å ta en prat med Anne Jernsletten (52) og Sidsel W. Storaas (51). De to delte ledervervet i Ønskebarn på starten av 2000-tallet, da foreningen het Foreningen for ufrivillig barnløse (FUB). Dette engasjementet har resultert i et livslangt vennskap mellom de to ønskebarnforkjemperne.

De engasjerte seg i foreningen da begge trengte assistert befruktning på slutten av 1990-tallet. Sidsel fikk med litt hjelp sitt ønskebarn, Jakob, som nå er 21 år – om som helt fra han var liten fikk vite at han er laget på en klinikk på Frogner i Oslo. Anne fikk etter hvert tre barn, der den eldste, Martin (21) ble laget ved Rikshospitalet i Oslo mens tvillingene Simon og Aili Katarina (18) ble til ved sykehuset i Porsgrunn. Hun har også alltid vært åpen om det.

Dr.online

I dag er det mye informasjon å finne på nettet både om muligheter og rettigheter for de som er ufrivillig barnløse. Internett fantes også på slutten av 1990tallet, men på et ganske annet nivå enn i dag. Både Anne og Sidsel fant imidlertid hver for seg fram til et forum kalt dr.online. Der kunne man diskutere med likesinnede, men ettersom det var et åpent nettverk var det også mye trolling og stygge kommentarer, så det gjaldt å passe litt på hva man sa og spurte om.

– Jeg kom inn med brask og bram og måtte trekke meg litt tilbake, før jeg forsøkte meg igjen på en litt annen måte. Anne var da allerede på dr.online. Hun var blant dem som bidro med empati og støtte. Det ble også arrangert kafétreff i regi av forumet. Det var på et slikt treff, på Henie Onstad-senteret, at jeg traff Anne fysisk første gang, forteller Sidsel.

Anne, som forteller at hun alltid har vært en person som planter begge føttene midt i det og ikke klarer

å si nei, var på det tidspunktet nestleder i FUB og fikk vervet Sidsel inn i foreningen som kasserer. Mangeårig leder var da Kaja graff Huster.

På denne tiden foregikk alt på frivillig basis, uten en betalt organisasjonssekretær, der det var styret som på skift bemannet rådgivningstelefonen de hadde opprettet. Sidsel og Anne husker begge godt de nedslitte kontorlokalene foreningen leide i Dronningens gate i Oslo. Det var nærmest et lager med gamle utgaver av medlemsbladet, i tillegg til et møterom.

åretdaaltskjedde Så skjedde det mye på kort tid. Vi har kommet fram til nyttår i 2000/2001 da Sidsel fikk sin positive graviditetstest. Ikke lenge etter kunne Anne gledesstrålende fortelle om det samme. Islutten av august ble Sidsels sønn, Jakob, født – og i november kom Annes sønn, Martin, til verden. Mange andre husker imidlertid høsten 2001 best for terrorangrepet 9/11 i USA.

Dagen før terrorangrepet var det stortingsvalg i Norge, der det endte med at Arbeiderpartiet gikk av og ble erstattet av Bondevik II-regjeringen. Før det igjen, var det budsjettforhandlinger, med Tore Tønne som helseminister. På denne tiden kom det også to rapporter, lønning I og lønning II, om prioriteringer innenfor helsevesenet.

– I rapporten sto det at «offentlig støtte til assistert befruktning ikke skulle prioriteres». Det sto imidlertid også noe bak et komma i denne setningen, nemlig at det gjaldt «de over 38 år og de som allerede hadde hatt tre forsøk». Dette valgte imidlertid politikerne å overse. En annen feil var at de valgte å lese 3000 sykluser som 3000 par, forteller Sidsel og Anne.

De forklarer videre at Arbeiderpartiet i sitt budsjett ut ifra dette anbefalte å kutte all støtte

befruktning, men at de oppdaget feilen. Da Bondevik II-regjeringen med Dagfinn Høybråten som helseminister tok over, tok de imidlertid imot dette med åpne armer.

Stormediestorm

Da media oppdaget hva som var i ferd med å skje, fikk Anne, som på denne tida var høygravid og fremdeles nestleder i FUB, en telefon fra en P4journalist. «Hva mente hun og foreningen om at det nå skulle være full egenbetaling for IVF?»

– Jeg var overhodet ikke medievant og helt uforberedt, men de hamret løs. Heldigvis hadde vi et assosiert medlem som drev et kommunikasjonsbyrå, geelmuyden Kiese. De stilte opp og hjalp oss. Det samme gjorde kjente leger og legemiddelfirmaer, slik at vi fikk kalt inn til et strategimøte. Dette var jo ikke noe vi kunne leve med, sier Anne, med støtte fra Sidsel.

På denne måten fikk de laget en god medie- og lobbystrategi, der begge stilte opp i flere debatter på fjernsyn og radio, i tillegg til intervjuer i avisene. Det ble også gjort aktive grep overfor Stortinget og politikerne.

– Jeg hadde hele tiden med meg Jakob, som da var to måneder. Det ble tatt bilde av ham og vi laget et postkort, der det på baksiden sto: «Hei, jeg er Jakob på to måneder. Med full egenbetaling på IVF ville jeg aldri vært født.» Dette postkortet ble sendt til samtlige stortingsrepresentanter. Selv om jeg ikke er kristen skrev jeg også et leserbrev til Vårt land, som kom på trykk med tittelen: «Min sønn er også et guds under», sier Sidsel.

Delteledervervet

Det var i denne perioden at Sidsel og Anne sammen tok over som ledere i FUB. På grunn av det store

trykket, som kom samtidig med at begge var blitt småbarnsmødre, takket de ja under forutsetning av at strukturen ble endret, slik at de kunne dele ledervervet. Ingen av dem følte at de hadde kapasitet til å påta seg det alene.

– Anne tok det meste av de administrative oppgavene, mens jeg tok mer hånd om det strategiske. Vi utfyller hverandre veldig godt. Mange av møtene oss imellom tok vi mens vi gikk tur og trillet barnevogn, såkalt «walk and talk», påpeker Sidsel.

Da det reviderte statsbudsjettet ble lagt fram høsten 2022, hadde foreningen drevet så god lobbyvirksomhet, der de blant annet hadde fått med seg John Alvheim fra FrP på laget, at det kom til et slags forlik i saken. Så vidt Sidsel og Anne vet inneholdt dette tilnærmet de samme reglene som i dag, nemlig at man får dekket tre forsøk, i tillegg til noen søskenforsøk.

Stoforanslottet De to tidligere lederne mimrer videre på kafeen der vi sitter, om hvordan de sto foran slottet med et banner da Bondevik II-regjeringen ble innsatt høsten 2001. Der sto det: «La ønskebarna få en sjanse». De husker også hvordan ventelistene for IVF ved sykehusene nærmest forsvant over natta da det offentlige tilskuddet ble trukket tilbake.

Sidsel forteller videre at Olav Ballo på et tidspunkt gikk ut og sa at «dette er bare for privilegerte», mens realiteten jo var tvert om. Uten tilskudd er IVF-behandling kun for de som har råd. Dette utsagnet ba han imidlertid om unnskyldning for i ettertid.

– Dette var helt klart vår største kamp og seier. Da det reviderte statsbudsjettet kom, fikk vi også kjempet fram at det skulle ha tilbakevirkende kraft,

Livslangt vennskap: Det at de delte ledervervet i foreningen under en tøff tid, har gitt Anne Jernsletten (t.h.) og Sidsel W. Storaas et vennskap for livet.

slik at de få som hadde betalt alt selv i denne perioden, fikk tilbakebetalt penger, påpeker Anne.

Om det var en tøff kamp, fulgte det imidlertid en stor positiv bieffekt med kampen. De fikk samtidig løftet fram flere problemstillinger rundt ufrivillig barnløshet, ikke minst med tanke på åpenhet. De er begge klare på hvor viktig åpenhet er når så mange som én av seks sliter. Det er fremdeles i dag mye tabu og følelser som preger denne debatten.

Provoserer

Vi går nå over på å diskutere ord og begreper som har vært brukt og fremdeles brukes både av journalister og andre, som sannsynligvis ikke selv har følt på kroppen hvordan det er å stå i kampen om å få et ønskebarn som ikke kommer uten hjelp.

– Jeg blir fremdeles veldig provosert når jeg hører det forslitte begrepet «det er ingen menneskerett å få barn». Om det ikke er en menneskerett å få barn, har vi i hvert fall rett til å få hjelp til å prøve å stifte en etterlengtet familie, fastslår Anne.

Sidsel reagerer på begrepene «prøverør» og «kunstig befruktning». Hun forklarer at de en gang tok et bilde av fem-seks barn, der noen var adoptert, andre født spontant mens andre igjen hadde kommet til verden ved assistert befruktning. Så stilte de spørsmålet: «Hvem av disse barna mener du er kunstig?»

– Ord har makt. Jeg var en gang i to debatter på samme dag, i P4 og på NRK, der Dagfinn Høybråten var motstander. På et tidspunkt kom ordet «kunstig» ut av munnen hans. Da måtte jeg be om unnskyldning for å avbryte og sa klart ifra at «jeg skal ha meg frabedt at du kaller min sønn kunstig –det gamle antikvariske begrepet». Noe av det samme skjedde i den andre debatten, som jeg i etterkant fikk klar beskjed om at jeg hadde vunnet, sier Sidsel.

Statsstøtte

Selv om kampen for offentlig støtte til assistert befruktning tok mye av foreningens og ledernes tid på starten av 2000-tallet, var det flere ting de kjempet for parallelt. gjennom synliggjøring og søknader fikk de etter hvert tilkjent statsstøtte. Det gjorde at de kunne leie inn og etter hvert ansette en organisasjonssekretær, Randi Ramnefjell, i halv stilling og også leie seg inn i et kontorfellesskap hos Voksne for barn.

– Med bedre økonomi og når ikke alt skal skje på dugnad, er det lettere å jobbe for å hjelpe andre. Det er kjempeviktig, for ellers er dette så personavhengig, sier Anne, som valgte å trekke seg som leder i foreningen i 2004, da hun ventet tvillinger.

Også Sidsel gikk ut av styret på denne tiden fordi hun reiste til Korea med familien. De hadde kjempet ønskebarnas kamp i en tøff tid, så de følte begge

tiden var inne for å gi stafettpinnen videre. Heldigvis var det kommet inn en annen person som de viste ville stå på barrikadene for foreningen framover, nemlig Renate Kurszuz, som overtok ledervervet.

Andresaker Før vi gir oss helt, ønsker de to imidlertid å trekke fram et par andre saker de jobbet med på 2000tallet. Det ene var at de fikk laget en reklamefilm som ble sendt på de såkalt reklamefrie helligdagene i påsken, pinsen og jula. Sidsel blir fremdeles rørt når hun snakker om dette.

Hun ønsker her å trekke fram en annen i styret fra den gang, Tonje Hokholt Nordli, som sto i bresjen for at reklamefilmen ble laget av et profesjonelt reklamebyrå. Filmen starter med å vise et lykkelig par med et lite barn mellom seg i sengen, der stemningen brått snur, samtidig som det ikke lenger ligger et barn, men en negativ graviditetstest mellom paret. Filmen ble vist i mange år, før det etter hvert ble laget en ny film.

Den andre saken handler om at bioteknologiloven skulle revideres rundt 2002/2003, der de var med

Tøff tid: Den viktigste kampen Anne Jernsletten og Sidsel W. Storaas var med å kjempe for ønskebarna på starten av 2000-tallet, var at det offentlige fremdeles skulle gi tilskudd til assistert befruktning.

på flere høringsuttalelser. Dette gjorde at det ble mye lesing av offentlige papirer og forskningsdokumenter. Allerede da sto surrogati og eggdonasjon på agendaen, så det var mange etiske spørsmål å diskutere.

Kontroversielt

– Styret valgte den gang at vi ikke skulle stresse disse sakene. Både surrogati og eggdonasjon var den gang såpass kontroversielt at vi var redde det ville skape for store overskrifter. Det var så mange andre viktige kamper å kjempe som vi ønsket å prioritere, slik som saken med offentlig støtte til assistert befruktning, forklarer Anne.

Andre viktige ting var at forsøk ved hjelp av ICSI kun var godkjent som en midlertidig prøveordning fra 1994, slik at man ville sikre at dette ble godkjent på fast basis. På denne tiden var det også en del mer eksperimentelle forsøk som ble testet ut, slik som å ta ut sæd direkte fra testiklene. Noe annet man diskuterte var anonym kontra ikke anonym sæddonor.

– Her landet styret den gang på at vi fortsatt ønsket anonym sæddonor. Årsaken var at vi var redde for at det ellers ville bli mer hemmelighold, ved at foreldre ikke turte fortelle barna om assistert befruktning, med tanke på muligheten for konflikter

når barna ble større. Ønsket om åpenhet var og er viktig for oss begge. Verden har imidlertid gått videre. Noe av det som var tabu da er annerledes nå. I dag hadde jeg gått for ikke anonym donor, sier Anne.

Æresmedlemmer

Tiden i styret var en aktiv, hektisk, men også morsom periode, med bratt læringskurve, der de lærte mye. Som takk for innsatsen, er Anne og Sidsel i etterkant utnevnt som æresmedlemmer i FUB, som altså senere ble omdøpt til Ønskebarn, et navn begge synes er flott.

Om de ikke er aktive medlemmer lenger, følger begge med på hva som skjer. De jublet da bioteknologiloven på ny ble revidert, slik at eggdonasjon og assistert befruktning for enslige ble lov i Norge fra januar 2021.

– Selv om vi har fått våre barn, fortsetter kampen for andre. Om mulig er den enda viktigere i dag, for det er ingenting som tyder på at tallene på de som sliter og trenger hjelp med å få barn går ned. Statsministeren står på talerstolen og sier at vi må få flere barn, men myndighetene trenger litt mer pondus bak uttalelsene sine, sier de to venninnene og tidligere lederne av Ønskebarn samstemt.

Ny dokumentarfilm – om ufrivillig barnløshet: Mammaen i meg

Nå i november har filmen «Mammaen i meg» premiere. Det er en dokumentar, der regissør, filmprodusent og hovedrolleinnehaver, Hilde Merete Haug, forteller sin egen og tre andres historier om ufrivillig barnløshet og alle de emosjonelle sidene rundt savnet etter å få barn.

A V A NETTE H AUGEN

Det kan være mange årsaker til ufrivillig barnløshet. For noen skyldes det biologiske faktorer, andre får ingen klare diagnoser og for noen kan det skyldes livshendelser og valg som gjør at tida går fra dem biologiske sett.

Det var det siste som skjedde for Hilde Haug (59), som er fra Oslo og i utgangspunktet utdannet samfunnsviter/sosiolog. I nesten 20 år jobbet hun med bistand og utviklingshjelp. Hun reiste mye, spesielt i Afrika og Asia, og bodde en periode i Bangladesh og i genève. På denne tiden var hun gjennom 13 år sammen med en mann som hadde et veldig ambivalent forhold til om han ønsket barn eller ikke.

Alltidønsketbarn – Selv har jeg alltid visst at jeg ville ha barn. Det har jeg visst helt fra jeg selv var barn. Det var krevende å leve i en relasjon med en mann som hadde andre ønsker og ville prioritere karrieren, men så ble det til at også jeg la alt inn i karrieren, forteller filmskaperen.

Det endte med at hun etter 13 år avsluttet forholdet. Det var i 2003. Da var hun blitt 40 år, så hun var klar over at det var lovlig sent i forhold til barneønsket. Hun gikk inn i et nytt forhold, der hun opplevde å bli gravid, men dessverre spontanaborterte rundt tolvte uke.

Hun hadde på ultralyd sett et embryo med et hjerte som slo, så det var en tøff opplevelse, men i ettertid tenker hun det var en fordel at det ikke ble et barn i dette forholdet, som relativt raskt tok slutt. Totalt har hun i livet opplevd tre spontanaborter.

«Godtid»

Kanskje litt ironisk var det «seksuell og reproduktiv

helse» Hilde Haug jobbet med som bistandsarbeider. Hun sørget for trygge forhold for andre kvinner, men glemte bort seg selv.

– Jeg var jo i bunn og grunn klar over det, men trodde jeg hadde god tid. Etter spontanaborten i 2004, bikket det imidlertid over for meg og jeg ble syk, forteller hun.

Det var sorgen over barnløsheten, sammen med en rekke andre faktorer, som gjorde at hun ble psykisk syk og var sykemeldt i trekvart år i 2005/2006.

Har laget film: Regissør og produsent Hilde Merete Haug har laget en dokumentar om alle følelsene som er involvert når du omsider må innse at det ikke ble noe av barneønsket. (Foto: Anette Haugen)

Selv om flere ting spilte inn, som mye jobb, reising og et vanskelig samboerforhold, er hun klar på at hovedårsaken til at hun ble syk var sorgen over ikke å bli mamma. Alt dette forteller hun om i filmen «Mammaen i meg», som hun påpeker tar opp temaer som ikke er belyst i dokumentarfilmer tidligere.

Hilde kom seg imidlertid relativt rask på bena igjen, noe hun forklarer med at hun i utgangspunktet er en sterk dame. Hun fortsatte deretter å jobbe med bistand et par år til. Det var i denne perioden hun traff sin nåværende mann, Tore, som hun nylig giftet seg med. Han var rundt ti år eldre og hadde allerede på den tiden tre voksne barn, i alderen 1730 år.

Forsøkte

Tore ville gjerne ha barn med Hilde og selv om hun var blitt 44-45 år, forsøkte de, både med og uten hjelp. De hadde ett forsøk med assistert befruktning, der de måtte dra til Danmark for selve innsettingen, siden aldersgrensen der var 46 år, mot 44 i Norge. All forhåndshjelp fikk de ved en privat klinikk her hjemme og igjen ble hun gravid, men spontanaborte rundt uke 12.

– Jeg var på den tiden allerede i tvil om det var noe poeng å fortsette. Ifølge legen var den biologiske alderen min «yngre» enn min egentlige alder, men jeg ønsket ikke å bli en «gammel mor» av hensyn til barnet, og Tore var jo ti år eldre. På samme tid som jeg fikk vite at jeg var gravid, begynte Tores

barn å få egne barn, slik at vi ble besteforeldre. Da føltes det emosjonelt feil at vi skulle bli foreldre samtidig, forklarer hun.

Ting ble litt vanskelig – og siden Hilde nå var passert 46 år, måtte de eventuelt reise til latvia eller andre land med høyere aldersgrense for å få assistert befruktning. Det ønsket de ikke, så der og da satte Hilde strek, på grunn av alderen. Nå hadde hun jo dessuten fått både bonusbarn og barnebarn, i tillegg til mange tantebarn, som hun har nydelige relasjoner til.

Bearbeidelseavsorgen Å lage filmen «Mammaen i meg» har for Hilde Haug vært en bearbeidelse av sorgen over barnløsheten. Hun har selv hovedrollen, noe som ikke var planen, men kollegaer mente det var viktig når historien skulle fortelles. Hun portretterer imidlertid tre kvinner til, som alle har hver sin emosjonelle historie å fortelle. Å få frem følelsene og sorgen har vært det essensielle, fordi dette er et tabubelagt tema som trenger å belyses.

– Møtet med andre barnløse har gitt meg mye. De tre andre som blir portrettert er Cristina Archetti, som opprinnelig er fra Italia, linda Malm fra Sverige og norske Hildegun Sarita Selle. Det er tre damer i alderen 40-50 år, som alle fremdeles er barnløse. Jeg traff Cristina gjennom felles venner. Hun jobbet med et forskningsprosjekt om barnløshet, som jeg ble med i. De andre to traff jeg gjennom henne, forklarer filmskaperen.

Ensomhet: Å få frem følelsene og sorgen har vært det essensielle for Hilde Haug, fordi dette er et tabubelagt tema som trenger å belyses. (Foto: Lars Erlend Tubaas Øymo)

At hennes egen historie nå har blitt til en film var heller ikke hennes egen ide. Det var en annen regissør som satte henne på tanken i 2015. Det var etter at hun hadde gått et år på dokumentarlinjen på Høgskolen i lillehammer i 2011/12 og for alvor begynte å lage film.

Filmomnonner

De to første filmene hun laget var om omskjæring av kvinner og om katolske nonner. Da hun kom til denne regissøren og la fram ideen om filmen om nonnene, ble hun spurt om hvorfor akkurat hun ønsket å lage en film om nonner, noe mange har gjort før.

– Jeg har alltid vært fascinert av klosterliv, uten at det betyr at jeg selv ønsket å gå i kloster. Jeg tok i tillegg sats og forklarte regissøren at en av grunnene til at jeg ville gå inn i temaet, var at jeg ikke kunne forstå hvordan noen på den måten frivillig vil velge bort det å få barn. Jeg fortalte litt om min historie som barnløs, og hun sa da klart og tydelig: «Det er det du skal lage film om!», forteller Hilde.

«Nei, absolutt ikke», var svaret Hilde umiddelbart ga regissøren, men et frø var sådd. Allerede dagen etter satte hun seg ned og skrev – det nærmest rant ut av henne. Det tok likevel tid å utvikle og bli vant med tanken. De gjorde noen prøveopptak allerede i 2015, men det meste ble filmet i 20172019.

I 2020 stoppet ting litt opp på grunn av covid og andre ting, men nå i november har filmen «Mammaen i meg» endelig premiere under dokumentarfilmfestivalen Nordic/Docs i Fredrikstad. Det har blitt til en 80 minutter lang dokumentar, som blant annet er kjøpt inn av VgTV og vil bli vist der fra starten av 2023.

Absurdprosess Hilde Haug kaller arbeidet med å lage filmen, der hun altså selv både er produsent, regissør og hovedrolleinnehaver, for en absurd prosess. Egentlig liker hun ikke å stå foran kameraet, men etter litt prøvefilming i 2015 med en fotograf hun kjente godt, ble hun trygg på at dette skulle hun mestre. Samtidig ble det mer og mer viktig for henne å få frem denne historien.

Hun understreker at filmen ikke er et kampskrift for at folk skal få barn, det må alle avgjøre selv. Den gir heller ikke et dypdykk i medisinen eller i biologiske faktorer. Selv ville hun gjerne adoptere, men da hun ble syk ble det umulig og tiden gikk fra henne.

Filmen handler om følelser; om sorg, isolasjon, ensomhet, utenforskap, lengsel og frykt, om hva som skjer med deg når du erkjenner at det ikke ble noe av barneønsket. Hilde hadde på forhånd aldri sett for seg hvor mye smerte det kan ligge i dette. Under produksjonen har hun stadig måttet ta krevende valg om hvor mye av sorgen og smerten hun skal vise fram, men har valgt å vise mye, også

Følelser: Ufrivillig barnløshet kan by på smerte, sorg, isolasjon, frykt, ensomhet og utenforskap (Foto: Lars Erlend Tubaas Øymo)

å eksponere tiden hun var psykisk syk med depresjon og angst.

Noe annet som har vært litt absurd, men samtidig en viktig del av sorgbearbeidelsen, er at filmen handler om noe som har skjedd i fortiden. Hun har vært nødt til å trekke fram igjen ting hun hadde lagt lokk på. Nåtiden ser nemlig ganske annerledes ut. I dag har hun ikke bare bonusbarn, tantebarn og barnebarn rundt seg, hun og Tore har også en fostersønn fra Afghanistan, som var 14 år da han kom til dem i 2016. Det har gitt nye, svært viktige dimensjoner i livet og Hilde betrakter ikke lenger seg selv som barnløs, tvert imot.

Sprebudskapet

Drivkraften for Hilde i arbeidet med å lage filmen, har vært å få fram og spre et viktig budskap. Rent økonomisk har det nemlig ikke vært noe lukrativt prosjekt. De går klart i underskudd. Hun har søkt tilskudd mange steder og blant annet fått betydelig støtte fra Stiftelsen Dam, Fritt Ord, Fond for lyd og bilde – Kulturrådet og Sørnorsk Regionale filmsenter. Norsk Filminstitutt og et par andre institusjoner er også inne med mindre beløp.

– Det har vært vanskelig å få flere institusjoner til å forstå hvor vanlig ufrivillig barnløshet er og hvor tabubelagt det er. Mange tror at dette bare gjelder noen få og at filmens målgruppe er liten. De forstår ikke at 15-25 prosent av befolkningen er barnløse, der 80 prosent igjen av disse er ufrivillig barnløse av ulike årsaker, påpeker Hilde.

Samtidig tenker hun at dette er en film også for yngre som vil ha barn i fremtiden og en film for de som har barn. Hun har ikke selv kjent så mye på

Refleksjoner: Ufrivillig barnløshet tvinger fram mange refleksjoner rundt identitet, kvinnelighet, din plass i det sosiale fellesskapet og i selve livet.

(Foto: Lars Erlend Tubaas Øymo)

folks hensynsløshet, men vet at mange kan slite med at folk prater i vei om egen lykkefølelse, uten å ta hensyn til eller reflektere over hvordan det oppfattes av de som ikke får oppfylt sitt barneønske. Så her har alle mye å lære.

På spørsmål om hun underveis i egen prosess noen gang var i kontakt med Ønskebarn, så svarer hun at hun aldri var det. Årsaken var at hun tidligere ikke ønsket å definere seg som ufrivillig barnløs, men etter hvert innså hun at det var nettopp det hun var.

Nygift: Hilde Haug giftet seg nylig med sin Tore. Hun har både bonusbarn og barnebarn – og kjenner ikke lenger på savnet etter egne biologiske barn.

(Foto: Lars Erlend Tubaas Øymo)

Nyesorgrupper – En landsdekkende (digital) og en fysisk i Oslo

Trenger du hjelp og felleskap til et godt liv uten barn?

Bli med på vårt gruppetibud for erfarne, ufrivillig barnløse.

Mange av oss som har vært ufrivillig barnløse en stund, erfarer at vår situasjon er vanskelig å snakke om. Dette kan være fordi sorgen er så lite håndfast. Ikke har vi en grav å gå til, ei heller et tidspunkt for når sorgen inntraff. Dessuten er det få som kjenner til og forstår vår spesielle situasjon. Tidligere deltagere opplevde at gruppen med likesinnede var uvurderlig. Dette er en samtalegruppe, ikke terapi. Man møter forståelse, respekt og får kunnskap om at sorgen er høyst reell og vesentlig å jobbe med. Og det beste av alt: alle syntes de fikk det bedre etterpå!

Hvemkandelta?

Dette er et tilbud til deg som har slitt med å få barn, og nå trenger hjelp til å gå videre i livet uten. Kvinne, menn, par eller enslige kan delta. Vi starter to ulike grupper. En blir landsdekkende og holdes digitalt på zoom. Den andre er fysisk og skjer i Oslo. Begge gruppene møtes 8 ganger. Det er best for alle at man er med fra starten, og prioriterer tid til møtekveldene.

Innhold

Temaer som vil bli tatt er:

• Hva holder meg tilbake fra å snakke åpent og direkte om vår situasjon?

• Temaer rundt skam, sjalusi, tap og sinne.

• Biologisk instinkt og kulturelt press.

• Parforhold og relasjoner til venner, familie og arbeidsplass.

• Vi snakker også om hva kan gi mening videre, og i tilfelle hva?

Kursetsmålsetting

Vi ønsker at du lettere skal anerkjenner og aksepterer alle dine følelser knyttet til denne spesielle sorgen. Målet er at du skal kunne leve meningsfylte liv videre. Med dette som endemålsetting vil gruppen i stor grad ta utgangspunkt i deltakernes behov underveis.

Kursleder Julie M. løddesøl Initiativtaker og tidligere deltaker av Ønskebarns første sorggruppe

Journalist og teaterviter, tidligere reporter i NRK, redaktør for scenekunst.no leder også en meditasjonsgruppe

Møtested

Digital platform: Zoom (landsdekkende) Våre lokaler i Oslo (fysisk gruppe Oslo)

Oppstartogvarighet

Digital versjon: Tirsdag 1. november kl. 18.30

Oslo gruppen: Tirsdag 8. november kl. 18.30

Møtes hver tredje uke. Totalt åtte kvelder fra kl 18.30 til 20.00.

Påmelding

Påmelding til Ønskebarn: post@onskebarn.no/ 480 85 103

Kurset har en egenandel på kr. 200, og krever medlemskap i Ønskebarn. Påmelding er bindende. Begrenset antall plasser. Tilbudet kan bli avlyst dersom det blir for få påmeldte.

Julie M. Løddesøl

Har du opplevd å spontanabortere?

Savnet du noe å prate med? Er du redd, trist, frustrert eller sjalu? Redd for å ikke bli gravid igjen? Hos oss er det plass til alle.

Vi fortsetter våre nettverkstreff for dere som har mistet. Treff i høst blir:

17. november kl. 17.30

14. desember kl. 17.30

Vi møtes på zoom. Her møter du andre som har opplevd det samme. Du deler selv det du vil. Møtene styres av lege line Marie Berteussen. Påmelding til post@onskebarn.no. Prosjektet er finansiert av Stiftelsen Dam.

Lege Line M. Berteussen

Første runde med testgrupper av ungdom

VihartidligereskrevetomatØnskebarnog Norgeerblittinvitertinnsompilotlandiet stortEuropeiskprosjekt.Temaeter«fruktbarhetsbevissthet»(FertilityAwareness)hos ungdom,ogskalvarei3år.DeterNorge, Polen,PortugalogBulgariasomerinvitert medførst.Etterhvertskalprosjektetutvides tilheleEuropa.

Prosjektet består av at det skal utvikles et digitalt spill som skal måle kunnskapsnivået innen fertilitet hos ungdom. Og enda viktigere, spillet skal gi god informasjon til tenåringer over hele Europa.

Norsketestgrupper

Vi i Ønskebarn har nå gjennomført første testrunde av ungdom. Vi har kartlagt om de har kunnskaper innen fertilitet, om de ville spilt et slik spill og vi har spurt de hvordan et sånn spill skal se ut.

Det er viktig å ha ungdommer med i prosjektet, slik at vi får til et resultat som de ønsker å bruke.

Første runde har hatt med 8 ungdommer i alderen 15 til 18 år. Deres tilbakemeldinger er nå blitt en omfattende rapport som vi har sendt tilbake til Fertility Europe.

Hvorfortrengsdette?

Fødselstallene har falt over hele Europa de siste 50 årene, og antall par som sliter med å bli gravid øker. På grunn av dette er det nå mer fokus på infertilitet hos både forskere, myndigheter og andre organisasjoner. Prosjektet vil forhåpentligvis gi pålitelig informasjon om kunnskapsnivå. Resultatet av prosjektet vil bli brukt til å legge press på myndigheter om økt fruktbarhetsopplæring i EU og nasjonalt nivå.

Prosjektet er et samarbeidet mellom to aktører; Fertility Europe som er en paraplyorganisasjon for alle pasientorganisasjoner i Europa og EHSRE (European Society of Human Reproduction and Embryology). Ønskebarn er medlem begge steder.

lengtetid med Hege

Jeg kan nesten ikke forstå det, at det snart er november og at det er 1 år siden vårt lille store mirakel kom til verden. 1 år siden jeg ble mamma og lengtetiden var over. 1 år siden livet endret seg for alltid og jeg gjør meg noen tanker om denne tiden for akkurat 1 år siden, fødselen og det nye livet som mamma etter å ha vært ufrivillig barnløs.

Det var en lang graviditet med mye frykt. Frykt for at noe skulle gå galt, at noe skulle være feil med babyen i magen og frykt for å ikke bli mamma likevel. Jeg var redd helt frem til fødselen, og selv om jeg ble roligere jo lenger ut i svangerskapet jeg kom, så turte jeg ikke å stole fullt og helt på at det kom til å gå fint før han faktisk var ute og jeg kunne se at alt var bra med han.

Jeg husker tilbake til denne tiden for et år siden og hvor mye jeg gruet meg til fødselen og mest av alt til smertene. Det var tungt å bare gå å vente. Terminen kom og ingen ville ut, så jeg ble satt i gang 3 dager etter termin. Etter et døgn med ballongkateter og bare én riestimulerende tablett startet riene. Vi ble raskt informert om at det kunne bli keisersnitt da lille droppet i puls ved hver ri. Jeg fikk god hjelp til å tåle smertene med epidural og jeg hang fast i lystgass-masken da riene kom. Jeg var veldig i min egen verden under fødselen og husker ikke alt så klart i dag. Men jeg husker godt at jeg trykket for harde livet da legene kom innom for n-te gang og sa at hvis ikke han var ute innen 6 min, så ble det keisersnitt. Da tok vi fart alle sammen og kl:03.14 den 4.november 2021 fikk vi verdens vakreste og fineste gave, lille Ebbe.

Det er det råeste jeg har gjort, og det ble en veldig fin opplevelse selv om det var innmari vondt og fødselen ikke ble helt som jeg hadde forestilt meg. Men jeg fikk oppleve å føde, et stort ønske jeg hadde hatt på min lange reise til å bli mamma, og jeg og vi ble så utrolig godt tatt vare på av de nydelige jordmødrene. Jeg hadde på forhånd skrevet brev til jordmor, et fødebrev. Der hadde jeg bl.a. skrevet kort om den lange reisen vår, at jeg hadde blitt gravid med hjelp av eggdonasjon og at jeg kunne ha vanskelig for å slappe av under fødselen pga alle gynekologiske undersøkelser jeg hadde vært igjennom og alt stresset knyttet til prøverørsbehandling. Da jordmor og studenten hennes kom tilbake etter å ha lest fødebrevet mitt og fortalte at det ikke var et tørt øye på vaktrommet, kjente jeg hvor glad jeg var for at jeg hadde skrevet ned alt dette og at de visste. Det å se de ble så rørt og å oppleve den gode omsorgen og at de ble ekstra opptatt av at jeg skulle få rask og god smertelindring, gjorde at jeg følte meg så trygg og så godt ivaretatt under hele fødselen, og at den ble en fin opplevelse.

Jeg anbefaler virkelig deg som har vært igjennom prøverørsbehandling og som skal føde, å skrive fødebrev. Og bare ta kontakt med meg dersom du lurer på hva jeg skrev og hvordan vi gjorde det :)

Endelig var han her, frisk og rask, og jeg kunne puste lettet ut. Jeg husker at jeg syntes det var veldig rart da alle på barsel kalte meg mamma. Dette ordet som jeg hadde lengtet etter å høre om meg selv i så mange år. Plutselig hørte jeg det fra alle rundt meg hele tiden. Det var helt uvirkelig da og det er det litt fortsatt. Og det var ⇒

Foto: Beate Willumsen

en helt uvirkelig følelse å kjøre hjem fra sykehuset, vi tre, den lille familien, og så bære lille E inn i huset vårt for første gang. Barseltårene flommet i strie strømmer da vi kom inn i stuen hvor glenn hadde pyntet overalt med ballonger, bannere, blomster og et nydelig kort og fødegave til meg. Alt jeg noen gang hadde drømt om og mer.

Men så fikk oss en liten støkk da lille og vi ble innlagt to dager etterpå pga gulsott og behov for lysbehandling. logisk sett så skjønte jeg at det ikke var noen fare og at dette kom til å gå bra, men det trigget den gamle frykten min og skumle tanker om at dette ikke ville gå bra likevel, at vi ikke var så heldige som vi trodde, kom for fullt og gjorde meg kjemperedd. Men det gikk så fint og etter to netter var vi hjem igjen. Og bortsett fra litt ammetrøbbel i starten har alt gått veldig veldig bra. Det tar tid å vende seg til det nye livet som mamma etter 8 år som ufrivillig barnløs og livet svinger fra veldig trøtthet og villrede til stor magi og takknemlighet, daglig.

Å bli mamma er mer krevende enn jeg hadde trodd og var forberedt på. Når man år etter år lengter etter ønskebarnet har nok det som er slitsomt og krevende en tendens til å «romantiseres» litt kanskje, og så sitter man endelig der med alt man ønsker seg og lurer innimellom på hva i huleste er det jeg har gjort? I hvert fall har det vært sånn for meg. Det har vært en stor overgang å gå fra å ha bare tenkt på meg selv og oss to og å gjøre akkurat som jeg vil til enhver tid i over 40 år, til å plutselig ha et lite menneske som trenger meg døgnet rundt og som styrer det meste både dag og natt. Men det at jeg har lengtet i årevis og strevd for å bli mamma hjelper meg også til å huske på hvor heldig jeg er og å kjenne takknemlighet også på de tøffeste dagene. Og jeg blir stadig overveldet av hvor heldig jeg er som får være mamma til dette lille mennesket som lærer meg så mye om livet og her og nå, hver eneste dag.

Og så er det noe som henger igjen etter alle årene som ufrivillig barnløs. Jeg vet jeg ikke helt hva jeg hadde sett for meg, men jeg trodde nok at da jeg ble mamma så ville alle tidligere vonde tanker og følelser med gravide, barnevogner og familieliv bare bli borte. Men for meg har det vært sånn at barnløsheten ikke forsvant helt da lille E kom, og jeg har oppdaget at det er mange sår som henger igjen i meg. For eksempel så skvetter jeg fortsatt når noen sier de er gravide

og jeg kjenner umiddelbart igjen den vonde klumpen i magen. Da tar det noen sekunder før jeg kommer på at det går jo fint, nå er jeg jo mamma selv og ikke ufrivillig barnløs lenger. Men den umiddelbare reaksjonen min er vondt i magen bare av å høre ordet gravid,og jeg vet at det er flere som har det på akkurat samme måten. Det gjør meg litt trist at de gamle sårene kommer igjen og igjen og at det er sånn, men jeg tror på at de sakte og sikkert vil dempe seg etter hvert som tiden går, selv om de kanskje aldri blir helt borte. Hvem vet?

Men når det er sagt, så legger jeg merke til at det i andre sammenhenger er annerledes nå. Som ufrivillig barnløs var høytider ekstra vonde og jeg hadde alltid et ønske om å reise bort og slippe unna, men sånn er det ikke lenger. Dette året har jeg kjent på de gode og de lenge uvante følelsene av å glede meg veldig til jul, nyttår, morsdag, 17.mai og andre dager. Jeg føler meg plutselig ikke utenfor lenger på disse dagene, og for første gang på mange år husker jeg ikke hva jeg ønsket meg kl:24 sist nyttårsaften. De siste årene har jeg bare ett eneste lengselsfullt ønske, og jeg har bare villet ha nyttårsaften overstått. Men denne gangen kunne jeg bare senke skuldrene, kose meg og kjenne den dype takknemligheten for feire et nytt år som familie på 3 – verdens heldigste meg!

Helt til slutt vil jeg dele noe med dere som jeg delte i innlegget mitt på Ønskebarns flotte jubileumsseminar i september. Nå som lille E straks fyller året er vi i gang med å planlegge (hold deg fast!) søskenforsøk <3 Bare det å skrive det gjør at jeg kjenner på gåsehud og alle mulige følelser, men mer om det siden. Jeg har i hvert fall gledet meg masse til å dele dette med dere nå som vi er i kontakt med klinikken vår i Aarhus igjen, og jeg håper dere blir med meg og oss videre på den nye reisen vår.

Følg meg gjerne for mer om søskenforsøk, hverdagen, ufrivilligbarnløshet og eggdonasjon på lengtetid, både på Instagram og Facebook.

Håper vi sees der J

Donorhalvsøsken bør kunne finne hverandre

I 2023 får de første donorunnfangede mulighet til å vite hvem som er deres biologiske opphav. Bioteknologirådet mener at donorunnfangede også skal kunne finne sine halvsøsken, hvis de ønsker det.

Teksten ble først publisert i Genialt nr. 03/22 og gjengis med tillatelse fra Bioteknologirådet.

A V A NNE M ARIT R yEN

UTVIKLINGENINORGE har gått i retning av større åpenhet rundt donasjon av kjønnsceller og å vektlegge barns rett til å kjenne sitt biologiske opphav. I 2005 ble anonym sæddonasjon forbudt og donorunnfangede fikk rett til å vite donors identitet ved fylte 18 år. I 2020 ble alderen da donorunnfangede skal få rett til å vite senket til 15år.

Trerådtiletnyttdonorregister Neste år vil de første 18-åringene kunne få vite identiteten til sin donor. Hvordan dette skal skje i praksis, jobber helsemyndighetene med nå. Bioteknologiråd har diskutert hvordan dette skal skje, og kom med tre anbefalinger om hvordan man bør bruke det nye registeret over donorer:

1. Mange donorunnfangede er minst like interessert i å finne halvsøsken som donor. Registeret over donorer bør derfor brukes for også å gi donorunnfangede et tilbud om å finne halvsøsken som har oppgitt at de ønsker å bli funnet. I andre land med kjent donor, som Sverige og Storbritannia, har donorunnfangede halvsøsken en mulighet til å finne hverandre gjennom offentlige donorregistre.

2. De donorunnfangede bør få tilbud om informasjon, de bør få mulighet til veiledning for å forberede dem på hva de kan forvente om de ønsker å kontakte donor, og de bør få informasjon om følelser som kan oppstå rundt identitet og biologisk opphav.

3. Donor bør informeres når en donorunnfanget har bedt om innsyn i donors identitet. Det vil ha gått minst 18 år siden donor samtykket til å være kjent donor. Derfor vil det være en fordel for donorunnfangede, donor og donors egen familie at donor får beskjed når en donorunnfanget har bedt om innsyn i sin donors identitet.

Menhvameddesombleunnfangetfør2005? Tusenvis av norske barn ble unnfanget ved hjelp av anonym sæddonasjon frem til 2005 og disse har ingen juridisk rett til å få vite hvem deres donor er. I mangel på andre alternativer sender noen donorunnfangede sitt DNA til kommersielle slektskapsdatabaser i utlandet for å finne donor og/eller donorhalvsøsken. Men den enkeltes DNA gir ikke bare informasjon om mulig slektskap, men kan også gi informasjon om egenskaper og mulig risiko for sykdom. Dette er sensitiv informasjon som i Norge er beskyttet av strenge regler rundt personvern og databehandling. Når man sender DNA til utlandet, har en ikke den samme beskyttelsen.

Et flertall på åtte av Bioteknologirådets medlemmer mener at det offentlige også bør legge til rette for at de som ble unnfanget med anonym donor før 2005 skal kunne finne donorhalvsøsken og eventuelt donor, gjennom et frivillig, norsk register basert på DNA-slektskapstesting, underlagt norske regler for personvern.

Et mindretall på fire av Bioteknologirådets medlemmer mener at det ikke skal være myndighetenes oppgave å opprette et slikt DNAbasert register ettersom anonym sæddonasjon ble gitt under den gang gjeldende lov.

les hele uttalelsen fra Bioteknologirådet på bioteknologiradet.no/uttalelser.

Nypodkast «Fertilitetsrådet», Hvem og hva?

Har du noen gang gått med en drøm, som du ønsker å realisere?

Jeg har hatt mange, og realisert mange!

Terapeut for ufrivillig barnløse i inn og utlandet, forfatter av to barnebøker til barn av donasjon og foredragsholder.

Men en drøm jeg har manglet å oppfylle- å starte podkast! Jeg synes det er for få podkaster, om et så viktig tema som fertilitet., Snart sliter en av fem par med å bli gravide!

Jeg har kjøpt inn podkastutstyr to ganger, jeg har kontaktet produsent tre ganger, men feiga ut.

Jeg synes det var litt skummelt å starte helt alene, så det var akkurat som om jeg ventet på å møte et menneske som kunne matche det jeg søkte etter, i form av energi, og ikke minst kunnskap og erfaring innen barnløshet.

De to siste årene har jeg blant annet blitt leid inn som terapeut ved Norges største fertilitetsklinikk, Klinikk Hausken. En jobb jeg trives veldig godt i. Jeg nevnte for Dr. Jon Hausken, at jeg ønsket å starte egen podkast.

Jon motiverte og støttet dette prosjektet. Jeg ville prøve å få han med. Vi satte oss ved mikrofonen, og vipps var vi i gang! Vi bestemte oss for et tema å snakke om- og det var det eneste vi trengte for en episode på over en halvtime, som nærmest gikk av seg selv. Da Jon sa seg villig til å være gjesteekspert, var det i gang. Den siste brikken falt på plass.

En lege og en terapeut med lang erfaring innen fertilitetsfeltet- super kombo spør du meg!

Vi har diskutert temaer innen fertilitet fra ulikt perspektiv-terapeutiske og medisinsk.

Jeg ønsker IKKE at denne podkasten skal være farget av konkurranse mellom private fertilitetsklinikker i Norge. Jeg ønsker gjester uavhengig av klinikk, offentlig eller privat.

Det viktigste er kunnskapen, erfaringen, historier, råd og veiledning som lytterne kan sitte igjen med.

Denne podkasten skal ikke bare inneholde intervju med fagpersoner. Det finnes så mange der ute, som ønsker å dele sine erfaringer og historier, til hjelp for andre. Man trenger ikke være kjendis for å gjeste denne podkasten.

Dette er podkasten for AllE med et budskap og et innhold som kan gi lytterne håp, motivasjon og styrke til å holde ut, og fortsette sin reise mot ønskebarnet.

Podkasten skal favne alle; single, heterofile, likekjønna- alle på samme reise mot samme måletmot ønskebarnet.

Noen må avslutte prøvingen med genetiske barn, og må gå for andre alternativer for å bli foreldre, som fosterbarn, adopsjon eller surrogati – dette blir også tema i denne podden!

Ikke skal vi bare holde oss innenfor Norges grenser heller- hvilke muligheter har man i utlandet, som man ikke har her?

Ny episode hver torsdag – gled dere!! Søk den opp, der du hører podcast, og trykk FØlg.

Vildumotta Ønskebarns brosjyre?

«Ufrivillig barnløs? – om sorg og omsorg»

Vi har fremdeles et lite lager av vårt hefte om hvordan det oppleves å være ufrivillig barnløs.

Heftet er beregnet på alle som sliter med barnløshet og deres pårørende, venner, familie og kollegaer. Det gir innsikt i en vanskelig situasjon og forklarer følelser som det kan være vanskelig å sette ord på.

Heftet er illustrert av Anne Kristin Hagesæther. Send en e-post til post@onskebarn.no og oppgi navn og adresse, så sender vi et hefte til deg.

Ferring Legemidler AS Postboks 4445 Nydalen, 0403 Oslo

ForutenåstøtteØnskebarnsviktigearbeid,fårduenrekkemedlemsfordeler.Hereren oversiktoveraktørersomdufårrabatterhos.NB!Ønskebarnkanikkegaranterefor resultatetavbehandlingene,ogmedlemmersombenyttersegavdissebessetteseginn ihvabehandlingenbestårav.

Vijobbernåmedåfåfleresamarbeidspartnerepåplasstildere.Tipsossgjerneom aktuellepartnereidinby,såtarvikontakt!

Rabatterhosterapeuter:

HegePaulsen gestaltterapeut

Tønsberg eller via nett Tfl.: 482 43 616 post@hegepaulsen.com hegepaulsen.com

KristianOphaug Familieterapeut

Pilestredet Park 7,0176 Oslo Tlf.416 33 264 kontakt@kristianophaug.no kristianopphaug.no

ToneBråten lysaker torg 5, 1366 lysaker Tlf. 458 03 572

Epost: toneveileder@gmail.com Fertilitetshjelpen.no

AkupunkturPLUSS

AkupunkturPLUSS

Sandviksveien 36 1363 Høvik Tlf. 47 01 06 73 www.akupunkturpluss.no Epost: keitt@akupunkturpluss.no

Klassisk og medisinsk akupunktur, med lang erfaring innen behandling av ufrivillig barnløshet. Tilbyr også behandling for andre plager, som bla. fordøyelseplager og migrene.

Medlemspris: Førstegangs time: 540,- Resterende 400,-

Akupunkturhuset Nedre Slottsgate 25 0157 Oslo Tlf. 22 11 67 00

Post@akupunkturhuset.no akupunkturhuset.no

Tilbyr behandling av ufrivillig barnløse og ved infertilitet. Behandler kvinner og menn, både som støtte til naturlig befruktning og ved IVF.

Ta kontakt for uforpliktende samtale.

Medlemspris: 10% på behandlingtilbud.

Bekken&Barnklinikkene Epost:oslo@bekkenogbarn.no https://www.bekkenogbarn.no/ Klinikkene spesialiserer seg på behandling av gravide, bekkenplager og barn.

Tilbyr et stort utvalg tjenester som kiropraktikk, fysioterapi, massage m.m

De har klinikker i Oslo (Skøyen og Storo), Bærum og Bergen.

Medlemspris: 10% på behandlingstilbud.

Frøyaklinikken

Frøyaklinikken

Akersbakken 37b, 0172 Oslo 22 11 66 00 post@froyaklinikken.no https://www.froyaklinikken.no/

Klinikken er en fertilitetsklinikk som tilbyr behandlinger som akkupunktur, homeopati, soneterapi m.m. Samarbeider med gynekologer og fertilitetsklinikker i Norge og i utland.

Medlemspris: 10% på behandlingstilbud.

OsteopatLinncathrineØglænd–Balderklinikken Munchs gate 7 0165 Oslo Tlf. 932 66 311

Balderklinikken

Hun har over 20 års erfaring som Osteopat og jobber med alle type problematikk, men har stor interesse for og erfaring i å behandle gravide, spebarn og barn.

Medlemspris: 10% på behandlingstilbud

Osloyoga Kristiansandsgate 2/ Drøbakgata 1 0463 Oslo Tlf. 41 29 06 77

Epost: post@osloyoga.no osloyoga.no

Et yogasenter som tilbyr kurs enten man er frisk, syk, gammel eller ung. Yoga og avspenning kan ha en positiv effekt på kvinners fertilitet pga. stressreduksjon. De har klasser etter alle nivåer og behov. Ta kontakt for veiledning med å finne riktig kurs.

Medlemspris: 10% på alle ukentlige kurs

OsloKvinnehelsesenterpåRøa Vækerøveien 205 a 0751 Oslo

Tlf: 400 92 004 info@oslokvinnehelsesenter.no www.oslokvinnehelsesenter.no

Oslo Kvinnehelsesenter er et tverrfaglig behandling- og treningssenter for alle kvinner. De tilbyr behandling av alle muskel- og skjelettplager, samt trening og kurs, med hovedvekt på gravide, bekkenplager, underlivssmerter og barn. De har osteopat, kiropraktor, jordmor, akupunktør, massør og trenere med videreutdanning innen kvinnehelse.

Medlemspris: 15% på behandling, kurs og treningstimer.

BERGEN

Seksjonforassistertbefruktning Kvinneklinikken Haukeland Universitetssjukehus 5053 Bergen Tlf 55 97 42 76

helse-bergen.no/behandlinger/assistert-befruktning

KlinikkHausken Espehaugen 32 5258 Blomsterdalen Tlf 52 70 21 70

post@klinikkhausken.no– www.klinikkhausken.no

HAUGESUND

KlinikkHausken Karmsundgata 59 5531 Haugesund Tlf 52 70 21 70

post@klinikkhausken.no – www.klinikkhausken.no

HaugesundFertilitetssenter Haugesundsjukehus, Karmsundgata 120, 5528 Haugesund Tlf 52 73 29 65

helse-fonna.no/avdelinger/fertilitetssenteret

OSLO

Reproduksjonsmedisinskavdeling KvinneklinikkenRikshospitalet Sognsvannsveien 20 0027 Oslo Tlf. 23 07 26 32

IVFSeksjonen

Kvinneklinikken–UllevålUniversitetssykehus Kirkeveien 166 0407 Oslo Tlf. 22 11 97 76

KlinikkHausken lysaker Torg 5 1366 lysaker Tlf. 52 70 21 70 post@klinikkhausken.no – www.klinikkhausken.no

LivioIVF-KlinikkenOslo Sørkedalsveien 10 A (Postboks 5014 Majorstua) 0369 Oslo Tlf. 22 20 44 00 oslo@livio.no – www.livio.no

MedicusOslo Stortingsgata 30, 6. etasje 0161 Oslo Tlf. 22 46 76 30 post@medicus.no– www.medicus.no

Fertilitetssenteret Pilestredet Park 7 0176 Oslo Tlf. 22 99 28 99 www.ivf.no

PORSGRUNN

FertilitetsavdelingenSør Sykehuset Telemark Aallsgate 41 (Postboks 2900 Kjørbekk) 3922 Porsgrunn Tlf 35 00 58 21/58 22 sthf.no/avdelinger/medisinsk-serviceklinikk/fertilitetsavdelingen-sor

STAVANGER

MedicusStavanger Haakon VII gate 7 4005 Stavanger Tlf. 51 52 40 00 post@medicus.no – www.medicus.no

KlinikkHausken Eiganesveien 10–12 4008 Stavanger Tlf 52 70 21 70 post@klinikkhausken.no– www.klinikkhausken.no

TRONDHEIM

Fertilitetsseksjonen StOlavsHospitalHF Olav Kyrres gate 11 (Postboks 3250 Torgarden) 7006 Trondheim Tlf 72 57 47 33 post.kvinne@stolav.no stolav.no/avdelinger/kvinneklinikken/gynekologiskavdeling/fertilitetsseksjonen

Medicus Beddingen 8, 4. etasje 7042 Trondheim Tlf 73 87 14 70 post@medicus.no www.medicus.no

SpirenFertilitetsklinikk Havnegata 9, inngang 2, 3.etg. 7010 Trondheim (Postboks 1226, Torgård, 7046 Tr-Heim) Tlf: 73 52 30 00 post@klinikkspiren.no www.klinikkspiren.no

TROMSØ

Fertilitetspoliklinikken UNNTromsø Hansine Hansensveg 67 9038 Tromsø Tlf 77 62 64 81 unn.no/behandlinger/ufrivillig-barnloshet-infertilitet