Ønskebarn nr.3 2021

Nr 2 – 2021 39. årgang

Medlemsblad for Ønskebarn Norsk forening for fertilitet og barnløshet

– Ønskebarn møter Mia Gundersen – Lov med partnerdonasjon – Prosjekt parforhold

INNHoLD 4 Foreningsinformasjon 5 Redaktørens spalte 6 Et stort barnerom i hjertet 9 Først ut i Norge med partnerdonasjon 11 Nytt samarbeid med Helsedirektoratet 13 Lengtetid med Hege 15 Prosjekt åpenhet 18 Når IVF behandlingen blir en lettelse 19 Digitale samlinger våren 2021 21 Medlemsfordeler 23 Styrken i å sørge sammen 24 Klinikkoversikt

Ansvarlig utgiver: ØNSKEBARN, norsk forening for fertilitet og barnløshet Inkognitogaten 17, 0256 Oslo Telefon: 480 85 103 E-post: post@onskebarn.no Hjemmeside: www.onskebarn.no Org. nummer: 980 883 728 MVA Bankkonto: 7058 05 93966 ISSN 1504-5315 Grafisk design: Erik Nyland Trykk: Bryn Trykkservice AS Utsendelse: Adressering & Konvoluttering AS 4 utgivelser i året

2 Nr 2 – 2021

Redaktør: Margrete Raugstad Annonsepriser 2021, ekskl. mva: Helside (210x297 mm): 14 Halvside (210x148,5 mm): 8 Kvartside: 4 Helårsavtale med fire halvsider: 27 Helårsavtale med fire helsider: 50 Helårsavtale med fire baksider: 56

250,200,680,350,960,160,-

Ta kontakt med redaksjonen dersom du er interessert i å annonsere i vårt blad eller på vår nettside. Ønskebarn er ikke ansvarlig for generelle ytringer eller annonser på trykk i bladet uten at det klart fremgår av teksten.

INFo Hvorfor være medlem i ØNSKEBARN, Norsk forening for fertilitet og barnløshet?

Sentralstyret 2021 Leder: Nestleder: Styremedlem:

Lise Boeck Jakobsen Karoline Opsahl Karianne Bye

ØNSKEBARN

Ønskebarns kontor

– er de ufrivillig barnløses fremste pressorganisasjon mot politikere, presse og byråkrati

Inkognitogaten 17, 0256 Oslo

– er de eneste som kun har de ufrivillig barnløses beste i tankene

Daglig leder Margrete Raugstad E-post: post@onskebarn.no Telefon: 480 85 103

– er høyt respektert av politikere, media og byråkrati – tilbyr rådgivning via telefon, e-post og forum med eksperter fra fagmiljøet

Ønskebarn Vil du eller din bedrift annonsere i Ønskebarn? Ønsker du å bidra med artikler til Ønskebarn?

Ta kontakt med vår redaktør på post@onskebarn.no.

Neste nummer kommer i desember 2020.

Leveringsfrist for bidrag til bladet er 30. november 2020.

– tilbyr ekspertrådgivning fra høyt respekterte IVFleger og andre profesjonelle – har høy kompetanse på alle former for ufrivillig barnløshet og behandlingsmetoder – tilbyr lokalforeninger og bidrar til oppstart av lokalforening der du bor – utgir medlemsblad som inneholder stoff av interesse for de som er rammet av ufrivillig barnløshet – gir alle mulighet til å engasjere seg

Faktura for medlemskontingent Dersom du mottar giro for medlemskontingenten på papir i posten, blir du belastet for kr 40,- ekstra.

Dersom du oppgir din e-postadresse til oss, vil vi heretter sende deg fakturaen på mail. Da sparer du de ekstra 40 kronene. Send en e-post til oss i dag på post@onskebarn.

Fra og med 2020 koster et vanlig medlemskap kr 400 pr år og støttemedlemskap kr 100 (støttemedlemskap inkluderer ikke abonnement på medlemsbladet eller tilgang til medlemsbasert forum).

– er med på å ufarliggjøre det å være ufrivillig barnløs – tilbyr mulighet til å delta på konferanser og kurs – tilbyr treff og samtalegrupper – gir dere mulighet til å komme i kontakt med andre som har det samme problemet som dere – jobber for å «normalisere» situasjonen som de ufrivillig barnløse er i, og et medlemskap i Ønskebarn er et viktig element i å innrømme overfor seg selv at man er i et stort fellesskap Som medlem vil du bidra til at foreningen blir en enda bedre organisasjon for de ufrivillig barnløse.

Adresseendring Husk å melde adresse- eller navneendring til Ønskebarn hvis du fortsatt vil ha medlemsbladet levert til din postkasse.

Send en mail til post@onskebarn.no eller ring 480 85 103

4 Nr 2 – 2021

REDAKTØREN

Hei alle sammen Vi går mot lysere tider – på alle måter. Sakte, men sikkert, gjenåpnes Norge, og vi kan kaste munnbind, treffe familie og delta på samlinger med masse mennesker. Vi i Ønskebarn gleder oss med dere. Til tross for nedstengninger har vi allikevel hatt en travel vår. Vi har arrangert flere, ulike arrangement denne våren. Det har bl.a. blitt avholdt digitalt inspirasjonsseminar og vår første digitale sorggruppe. Vi håper at du fikk med deg noen av disse. Det er flott å kjenne på at vi er trygge på digitale treff.

Dette er en fin måte å nå ut til hele landet, så det fortsetter vi med også fremover.

I denne utgaven treffer dere artist Mia Gundersen. Hun forteller hvordan de fikk barn gjennom adopsjon fra Etiopia. Hun er også blitt fostermor til flere barn i etterkant.

Hun tar opp tema som tilknytning og rasisme.

Det er flott når kjente folk stiller opp for interesseorganisasjoner som vår. De er med å ufarliggjør ulike prosesser på å bli foreldre, og jeg håper dere leser saken.

I vår har vi jobbet med helsedirektoratet på flere temaer. Det nyeste er å sitte i referansegruppe for PGD og fosterdiagnostikk. Dette er en viktig plattform for oss å være en del av.

Her møter vi fagmiljøer som er relevante for dere, og vi er med å påvirke tilbud som dere en dag vil bli berørt av. Det samme gjelder vår plass i brukerrådene på OUS og på NYE OUS. Her medvirker vi til tilbudet som finnes innenfor reproduktiv helse, og det er viktig at vi er aktive i disse møtene.

Vi har også med oss skribent Hege Paulsen.

Hun fikk satt inn ett donert egg i februar, og deler hva som har skjedd siden. Tone Bråten deler også. Hun skriver om dette at mange kjenner på en lettelse over å gå i gang med IVF.

Vi har også tatt en prat med Cecilie Hoxmark.

Hun har fått prosjektmidler til et parprosjekt for Ønskebarn, så det blir mange spennende møter om dette nå til høsten. Vi skal bl.a. ha et arrangement med Sissel Gran. Alt dette er det mer om i bladet.

Vi ønsker dere en fantastisk sommer, med masse klemmer, folk og sol.

Vi ønsker dere en fantastisk sommer, med masse klemmer, folk og sol.

Vennlig hilsen Margrete Raugstad REDAKTØR OG DAGLIG LEDER margrete@onskebarn.no

⇒ Nr 2 – 2021

5

ADoPSjoN

Et stort barnerom i hjertet Hun har alltid tenkt at hun ville ha barn, men som for så mange andre gikk tiden litt fra Mia Gundersen da hun var i sin mest fertile alder.

Etter tre IVF-forsøk, fant hun og hennes eks raskt ut at adopsjon var en god måte for dem å få barn på. Siden har det også blitt fosterbarn.

A V A NETTE H AUGEN Da Mia Gundersen traff sin eksmann, Marcel Leliënhof, var de begge godt voksne. Selv var hun litt over 40 år. De visste derfor at om de skulle ha barn, var det bare å hive seg rundt.

– Gynekologen min hadde tatt en master i dette med prøverør, så hun ba oss begge ta en test. Jeg hadde fremdeles egg, men det var tydelig at vi ikke hadde all verdens muligheter. Jeg hadde alltid sett for meg at jeg skulle ha barn, men tiden hadde bare løpt fra meg. Først var det karrieren og så var jeg blitt singel da jeg var 34 år, forteller den folkekjære artisten.

Liten tid å tenke Paret hadde derfor ikke så mye tid til å tenke før de startet opp med tre IVF-forsøk. Da disse ikke lyktes, var de begge raskt over på tanken om å adoptere.

Marcel hadde en bror som var adoptert og ingen av dem hadde noen motforestillinger, men tenkte tvert imot at dette ville være en fin måte å få barn på.

– I og med at alt skjedde så fort, hadde jeg egentlig ingen store nedturer i forbindelse med prøverørsforsøkene. Det var naturens gang og skorpen på sorgen var relativt liten. I forhold til adopsjon var jeg innom tankene om at jeg da ikke fikk se likheter og hva barnet ville arve fra meg, men egentlig er det bare en egoistisk tankegang, påpeker Mia Gundersen.

Hun snudde det heller til noe positivt. Kanskje ville adoptivbarnet ha helt fantastiske gener? Kanskje fikk de for første gang et geni inn i familien? Det kunne rett og slett være bra med litt nytt, friskt blod inn i slekta. Uansett betyr jo ikke disse tingene noe som helst. De begynte derfor raskt å glede seg over den nye prosessen fram mot å få et adoptivbarn.

To år Den opprinnelige adopsjonsplanen var å adoptere et barn fra Surinam, gjennom familien til Marcel, såkalt privat adopsjon. Av ulike årsaker ble ikke dette noe

6 Nr 2 – 2021

Brødre: Mia med sønnene Daniel og George, som begge er fra Etiopia. (Foto: privat)

av. Paret henvendte seg dermed til Adopsjonsforum for adopsjon av et barn fra Etiopia. De hadde venner som allerede hadde adoptert et barn derfra, og som var i gang med å adoptere nummer to.

Ventetiden den gang var kortere enn nå, slik at dette er en tid hun egentlig bare tenker tilbake på som en spennende og forberedende periode. Fra de startet adopsjonsprosessen, inkludert tiden de brukte på den private adopsjonen, anslår Mia at det tok cirka to år før de kunne reise til Etiopia og hente hjem sønnen Daniel i august 2007. Han var da tre år.

– Vi hadde opprinnelig satt opp at vi ønsket å adoptere et barn fra null til to år, men da vi fikk spørsmål om vi ville ta imot en gutt på tre år, var det selvfølgelig ikke noe alternativ å si nei, er du gal! Det var bare glede, fastslår hun.

Ingen garantier På spørsmål om Mia Gundersen hadde noen tanker rundt det at gutten kunne ha med seg litt ekstra bagasje når han var blitt så stor som tre år, svarer

ADoPSjoN hun at tanken var der, men vi har ingen garantier når det gjelder egenfødte barn heller. Vi må bare la livet gå sin gang. Noe som derimot bekymret henne litt i forkant, var om hun ville klare å knytte seg til barnet.

– I dag er den tanken utenkelig. Selvfølgelig klarte jeg det! Noe annet var om han ville klare å knytte seg til oss. Da vår lille gruppe med kommende adoptivforeldre kom til barnehjemmet for å hente våre barn, kom alle springende til porten og ropte mor og far. De var blitt fortalt hva som skulle skje.

Et av de andre barn hadde imidlertid ikke forstått betydningen. Han løp til porten en gang til mens vi var der. Jeg tror adoptivmoren hans slet med det en stund, men det gikk fint etter hvert, forteller hun.

De var bare i Etiopia i rundt 10 dager, men Mia forteller at vesle Daniel var et veldig klart og tydelig barn helt fra starten av. Han hadde en egen forståelse og tilpasset seg med en gang. Dette var veien han skulle gå. Da de skulle reise hjem til Norge satt han på farens skuldre inn på flyplassen.

Under hele flyturen satt han med spente, men trygge øyne på setet mellom dem og holdt begge i hendene.

Trygg tenåring I dag er Daniel en trygg tenåring på 17 år, som går på videregående skole. Han har gjennom oppveksten tilpasset seg raskt og funnet sin plass.

Etter at de først kom til Norge begynte han forsiktig i en dagpark, der han var noen timer om dagen.

Siden gikk han i Steinerbarnehagen og deretter på Steinerskolen, noe Mia i ettertid tror har vært smarte valg for ham.

– Det er ikke minst fordi vi i starten var usikre på om han kanskje var litt yngre enn det fødselspapirene viste. Alle barna som ble hentet samtidig hadde lik fødselsdato. Daniel var veldig liten, så vi tenkte kanskje han var litt yngre. Vi hadde noen runder på dette da han var mindre, men nå er vi ganske sikre på alderen er rett. Han er en moden tenåring, fastslår hun.

Ble lillebror Planen var at Daniel innen kort tid skulle få et adoptivsøsken fra samme land som ham selv, så Mia og hennes mann begynte adopsjonsprosessen på ny. Under et av barnevernets oppfølgingsbesøk kom samtalen inn på fosterbarn. Det var nemlig en 15-årig gutt fra Etiopia som alt var her i Norge, og som sårt trengte og ønsket et fosterhjem. Å få et barn er uansett en altomfattende og stor oppgave, så for Mia spilte det egentlig ingen rolle om det var et adoptivbarn eller et fosterbarn. De sa derfor ja til å ta imot 15-åringen, helt uten å ha

Kjærlighet: For Mia Gundersen er kjærligheten det viktigste. Hun har et stort rom i hjertet for et barn. Det var derfor for henne et ganske enkelt valg å adoptere.

(Foto: privat)

møtt ham – og trakk seg fra adopsjonskøen. Alt gikk veldig fort og Mia anslår at han kom til dem en måneds tid senere. Da var Daniel cirka sju år og skolegutt.

– Han fortalte strålende på skolen at han skulle bli lillebror. Der fikk han korreks på at det ikke gikk an, men det gjorde det så visst, forteller adoptiv- og fostermoren.

Hun forklarer videre at George, som gutten valgte å skifte navn til, kom alene som asylsøker til Norge da han var 13 år. Da hadde han opplevd mye som hans jevnaldrende aldri vil behøve å oppleve. Han ble plassert på et barnehjem i stedet for et asylmottak, noe som var heldig fordi han da kom inn i et system som senere ga ham anledning til å få en fosterfamilie.

Tenåringsmor Igjen måtte Mia kaste seg ut i noe hun aldri hadde gjort før, nemlig å være tenåringsmor. Om det hadde sine utfordringer, så taklet hun det også, for det fostersønnen trengte aller mest var trygghet.

Han var ellers en bevisst, ung mann som visste hva

Nr 2 – 2021

7

⇒

ADoPSjoN han ville. Han ville være hos dem, og knyttet raskt sterke bånd både til fosterforeldrene og til lillebroren.

Selv om George, som i dag er utdannet sivilingeniør, flyttet ut igjen da han var 18 år for å studere utenbys, understreker moren at de fremdeles har et helt fantastisk forhold. Faktisk er hun i gang med å adoptere ham, til tross for at han er blitt 25 år.

– Hovedårsaken til at jeg vil adoptere ham, er at om noe skulle skje meg senere, vil jeg at alle papirer på at Daniel og George er brødre skal være i orden. De er min familie nå, fastslår hun.

Talsperson for kjærligheten Når hun får spørsmål om hun som kjent artist og medieperson føler at hun har en rolle som talsperson for å fremme hvor fint det kan være å adoptere, svarer hun ganske enkelt: – Det viktigste er evnen til å elske. Det er lett å tenke praktisk i forhold til at man vil hjelpe et barn til å få en familie, men jeg tenker heller at jeg har et rom i hjertet til et barn. Og det rommet vil jeg gjerne fylle. Det er egentlig ikke så komplisert.

– Jeg ser heller på meg selv som en talsperson for kjærligheten. Det er den som er drivkraften i alt du gjør, også når du tør å forelske deg i et annet menneske. Det er viktig å ha kjærlighet og åpenhet for de tingene som måtte skje i livet.

En styrke På et nytt spørsmål, om hun i løpet av adopsjonsprosessen var redd for at det kommende barnet skulle bli møtt med rasisme, avkrefter hun at det noen gang var i hennes tanker på den tiden. Senere derimot har det vært noen tilfeller der sønnene har fått noen kommentarer og der de har snakket ut om at det ikke er alle ord og uttrykk folk bruker som er OK. Da Daniel var liten kom han dessuten hjem en dag og undret på dette med forskjellen på hudfargen deres. Da satt Mia seg ned og sammenlignet hudfargen deres med sjokolade. Mamma var hvit sjokolade, pappa var karamell og Daniel var mørk sjokolade. Til sammen var de tre det aller beste av alt.

– Jeg har hele tiden valgt å ikke vektlegge de vanskelige og tunge tingene. Jeg har ikke sagt stakkars, men understreket for guttene at det de måtte ha med seg er deres styrke og ikke deres svakhet. Jeg har selv opplevd mobbing, og det er ikke greit uansett hva det gjelder. Dessverre finnes mobbing og rasisme overalt, men du må passe på å ikke la det bli en del av deg, understreker hun.

8 Nr 2 – 2021

Gode venner: Mia tilbringer mye tid sammen med sønnene Daniel og George. (Foto: privat)

En ungdom til Mia Gundersen synes hun har vært veldig heldig som har fått lov til å adoptere en sønn og senere ta imot en fostersønn, som hun altså nå er i ferd med å adoptere. Derfor har hun valgt å åpne opp hjemmet sitt for enda flere ungdommer. Først hadde hun ei jente boende hos seg i fire år og i september flyttet en norskfødt 16-åring med afrikanske bakgrunn inn hos familien.

– De kaller det ikke fosterhjem, men jeg ble spurt av barnevernet om jeg kunne ta inn en ungdom som trengte et trygt hjem. Han som er her nå blir hos oss til han er 18 år. Det er en fantastisk glede å kunne hjelpe og se hvordan ungdommen etter hvert blir tryggere. Daniel takler det også perfekt. Han vokser på det og ser sin egen styrke, fastslår hun og legger til: – Å ha ungdom i huset føler jeg ikke som energikrevende i det hele tatt. Om jeg må lage et par ekstra matpakker, så har jeg et stort rom i hjertet for disse barna. Et rom jeg setter stor pris på å kunne fylle.

♥

ADoPSjoN

Først ut i Norge med partnerdonasjon

PÅ ULTRALYD: Tidlig i desember venter Monica Kristoffersen Skog (t.v.) og Camilla Buvarp Kristoffersen Skog sønn nummer to. FOTO: HOUSE OF FEMME

Teksten ble først publisert på NRK Nett 17. juni 2021, og gjengis med tilatelse fra NRK.

positiv graviditetstest, så er det helt spesielt å faktisk få se at alt står bra til, sier en lykkelig Camilla Buvarp Kristoffersen Skog.

T EKST : NRK j oURNALIST S oLVåR F LATåS

Ekteparet i Trondheim vil gjerne fortelle sin historie, som før nyttår ville vært umulig å oppleve her til lands.

Monica og Camilla er i lykkelige omstendigheter.

De er blant de første her til lands som er gravide takket være den nye bioteknologiloven.

På ultralyd-rommet ved en privat klinikk i Trondheim får Monica og Camilla for første gang se sin kommende sønn. Som for alle andre vordende foreldre blir de første bildene av barnet en sterk opplevelse.

– Det var helt fantastisk å se at det har gått så bra. En veldig lettelse. Selv om vi hadde en

Gravid takket være ny bioteknologilov 26. mai 2020 vedtok Stortinget den nye bioteknologiloven. Den ble gjort gjeldende fra nyttår 2021.Vedtaket kom etter lengre tids politisk debatt.

Monica og Camilla stod fremst i køen etter at loven ble innført. Ekteparet har en sønn sammen fra tidligere. Unnfanget etter prøverørsbehandling med Monicas egg. Men siden hun har et litt lite lager av egg, og ekteparet ønsker et barn til,

Nr 2 – 2021

9

⇒

ADoPSjoN jublet de da den nye bioteknologiloven ble vedtatt.

Muligheten deres for å få barn på samme måte som første gang var nemlig liten.

– Vi fulgte spent med på da debatten rundt den nye loven gikk. Og det var full jubel i stua da loven ble vedtatt, forteller Camilla og Monica.

Paret tok kontakt med Spiren fertilitetsklinikk i Trondheim umiddelbart. Og planleggingen for det kommende svangerskapet startet. De ønsket å bli gravide ved hjelp av partnerdonasjon. Det vil si at babyen skulle lages av Camillas egg, men vokse frem i magen til Monica. Selve befruktningen skulle skje med sæd fra samme donor som til deres første barn.

Den nye bioteknologiloven åpner nemlig ikke bare for eggdonasjon, men også for partnerdonasjon for kvinner som lever sammen i parforhold.

– Jo mer det snakkes om dette, jo mindre tabubelagt blir det, sier Monica.

Hun mener det fortsatt er endel fordommer mot at det er to damer i et ekteskap, og mot at damer skal få barn sammen.

Venter barn i desember – Det ble treff på første forsøk. Det er nesten rart å si det, sier en overlykkelig Camilla.

EKTEPAR: Camilla og Monica vil gjerne fortelle sin historie. Håpet er å fjerne fordommer og å spre informasjon. FOTO: JAMIE RAMSAY PHOTOGRAPHY

Paret vet at det er mange som jobber hardt og har mange forsøk. Derfor kan de knapt tro at de ble gravide så kort tid etter at den nye loven hjalp dem til å flytte egg fra Camilla til Monica.

Styreleder Lise B. Jakobsen i foreningen Ønskebarn, sier det er mange små barn som kommer til å se dagens lys før jul i år.

– Vi har noen andre gladhistorier også, sier Jakobsen. Dette gjelder blant annet enslige kvinner som ønsket barn, og var raskt ute for å bli gravide, og som nå er det.

– Det er veldig gledelig at man får resultater, og at det ender i nettopp det ønskebarnet man ønsker seg, sier Jakobsen.

Tidligere reiste mange utenlands To viktige endringer i den nye bioteknologiloven er at det ble tillatt med assistert befruktning for enslige, i tillegg til at eggdonasjon ble tillatt.

Lise. Foto: NRK

10 Nr 2 – 2021

– Det er helt surrealistisk og veldig stort å få lov til å gjøre dette. Dessuten er det rart å tenke på at det går an, sier ekteparet Monica og Camilla.

FoRENINGSNyTT

Nytt samarbeid med Helsedirektoratet T EKST : M ARGRETE R AUGSTAD Det siste året har Ønskebarn vært invitert inn i samarbeid med helsedirektoratet om flere viktige temaer. Først ut var retningslinjene for eggdonasjon i Norge. Disse er nå ferdige. Deretter jobbet vi på en veileder om vurdering av egnethet for de som skal få IVF behandling i Norge. Dette prosjektet var veldig lærerikt, og vi fikk innsikt i hvordan legene vurderer dette. I ettertid har vi fått telefoner fra personer som er nervøse for denne vurderingen. De kan ha hatt prikker på rullebladet, eller kredittutfordringer en stund tilbake etc. Da er det fint at vi kan prate om bekymringene, og bistå med informasjon om hva det er legene vektlegger.

Dersom du har bekymringer for tilsvarende ting, så må du gjerne ringe oss og så kan vi hjelpe deg.

Det nyeste samarbeidet handler om retningslinjer for bruk av PGD (Preimplantasjonsdiagnostikk) og fosterdiagnostikk. Målet er å få til et helhetlig og sammenhengende tilbud til de kvinner og par som har særlig risiko for alvorlig sykdom og skade. Vi skal se på hvilke sykdommer og tilstander som kan være aktuelle for å få disse tjenestene, og hvordan man følger opp eventuelle funn.

De nye endringene i bioteknologiloven åpner jo opp for at alle kvinner skal få tilbud om ultralydundersøkelse i første trimester. Alle kvinner over 35 vil få tilbud om NIPT. Dette gjøre at vi trenger gode rutiner på hvordan dette skal gjøres likt over hele landet. Så disse gruppene i helsedirektoratet er også med på å medvirke til hvordan disse veilederen blir.

Det er viktig for oss i Ønskebarn å delta i dette

arbeidet. Vi vet at når man sliter med å bli gravid, og endelig lykkes – kan man ofte bekymre seg mye gjennom svangerskapet. Redselen for at ting går galt underveis er høy hos mange. Mange har tidligere hatt flere, private ultralyder for å sikre seg at alt er bra. Det er derfor veldig positivt at tidlig ultralyd nå blir tilgjengelig for alle i den ordinære svangerskapskontrollen. Å ha gode kontakter innad i det fosterdiagnostiske miljøet er derfor viktig for mange av våre medlemmer. Bra at vi holder oss oppdatert over hvordan disse tilbudene utvikles i Norge.

Dersom du er opptatt av PGD og fosterdiagnostikk, så hører vi gjerne fra deg. Hva er du opptatt av?

Hvordan er du blitt møtt med bekymringer og diagnostikk?

Kontakt oss på mail eller telefon, så tar vi dine innspill med videre inn i arbeidet vårt.

Vil du motta Ønskebarns brosjyre?

«Ufrivillig barnløs? – om sorg og omsorg» Vi har trykket nytt opplag av vårt hefte om hvordan det oppleves å være ufrivillig barnløs.

Heftet er beregnet på alle som sliter med barnløshet og deres pårørende, venner, familie og kollegaer. Det gir innsikt i en vanskelig situasjon og forklarer følelser som det kan være vanskelig å sette ord på.

Heftet er illustrert av Anne Kristin Hagesæther.

Send en e-post til post@onskebarn.no og oppgi navn og adresse, så sender vi et hefte til deg.

Nr 2 – 2021

11

BARNLØSHET

Lengtetid med Hege Foto: Beate Willumsen

Ventedagene i februar sneglet seg av gårde og jo mer testdagen nærmet seg, jo mer urolig og redd ble jeg. Vi hadde vært i Danmark og gjort vårt første forsøk med eggdonasjon, så vi var i karantene da vi kom hjem og jeg fikk veldig mye tid til å tenke og kjenne etter. For selv om legen vår ved klinikken hadde gjentatt for meg flere ganger at embryoet vi hadde satt inn var «en rigtigt god chance» og at vi hadde 40-50 % sjanse for å lykkes, så hadde jeg etter mange års prøving veldig vanskelig for å tro på at jeg noen gang kom til å bli mamma. Jeg hadde mistet så mye tro og håp på veien om at det det noensinne ville bli vår tur til å se to streker og få en positiv graviditetstest.

Dagen før testdagen var jeg sikker på at det ikke hadde gått vår vei denne gangen heller, jeg hadde så mensmurringer og om morgenen på testdagen, ville jeg bare forte meg å ta testen og ha det overstått. Det hadde ikke gått denne gangen heller, det var jeg helt sikker på. Så da jeg tok hjemmetesten og så den ene streken lyse mot meg klar og sterk, men ingen antydning til en strek til, snudde jeg meg til Glenn, samboeren min, og sa tomt og numment at det var negativ test, igjen. Skuffelsen i blikket hans som jeg hadde sett så mange ganger før, var så vond å se og jeg kjente motløstheten komme sigende til meg. Men da jeg skulle ta testen for å kaste den i søppeldunken ante jeg så vidt en strek til. «Vent nå litt», sa jeg til Glenn, «se». Han kunne ikke se strek nr.2 med en gang, men streken ble etter hvert bare sterkere og sterkere, og det var ingen tvil. Vi gråt og lo om hverandre, det var TO streker der og jeg tok en test til bare for å være sikker, og den viste et stor fint pluss-tegn. Vi var gravide. ENDELIG! Litt senere på dagen dro jeg til byen for å ta HCG blodprøve (graviditetstest målt i blodet). Det var helt uvirkelig å fortelle der at jeg var gravid og få gratulasjoner. I påvente av svaret på prøven de neste dagene gikk gleden over i bekymring for HCG

resultatet. Jeg hadde opplevd å ha positiv hjemmetest en gang tidligere, men at HCG tallet var lavt og noen uker etterpå endte graviditeten i missed abortion og en hjemme-abort. Så etter hvert turte jeg ikke å stole på hjemmetesten alene eller å glede meg over den positive testen lenger. Det kunne jo hende at det samme ville skje igjen.

Det tok dager å få svar på HCG prøven og det var noen fryktelig nervepirrende dager. Men så kom svaret. Tallet var høyt nok og fint som bare det.

Hurra! Jeg ER gravid. Jeg er faktisk gravid!

Det var en utrolig gledelig opplevelse å få bekreftet nok en gang at jeg var gravid, men igjen tok det ikke lang tid før også denne gleden gikk over i bekymring. Vi hadde jo opplevd positiv test og stigende HCG før, men da vi kom på tidlig ultralyd den gangen i 2018 så man ikke noe fosteranlegg.

Igjen tenkte jeg at det kunne jo hende at det samme ville skje nå. Så jeg bestilte tidlig ultralyd, og samtidig sa jeg til de veldig få jeg fortalte om graviditeten til at; «JA jeg er gravid, MEN jeg har ikke vært på ultralyd enda, så vi får se.»

Hele tiden denne avventende, tilbakeholdende, «vi får se», «det er jo tidlig enda og mye kan skje»holdningen. Hele tiden redselen for at dette er for godt til å være sant og at noe vil gå galt. Hele tiden «ja, dette er helt fantastisk, men tenk om…».

Til og med det magiske øyeblikket da vi var på tidlig ultralyd i uke 7 og fikk se et lite hjerte banke, var vanskelig å ta inn og en helt uvirkelig ut-av-megselv-opplevelse. Og da gynekologen skulle henvise meg til ordinær ultralyd på det lokale sykehuset og til fosterdiagnostikk satt jeg bare å tenkte at det var det da ingen hast med, det var jo enda så tidlig og kanskje jeg ikke kom til å trenge verken ordinær ultralyd eller fosterdiagnostikk. Kanskje vi ikke kom så langt.

Nr 2 – 2021

13

⇒

BARNLØSHET Jeg har etter dette vært på ultralyd og fosterdiagnostikk og fått bekreftet at alt er fint med babyen i magen, og vi har hørt babyens raske og vakre hjertelyd hos jordmor. Dette har vært magiske øyeblikk som har hjulpet meg til å forstå at jeg endelig er gravid, at babyen i magen har det bra og at jeg skal bli mamma, og jeg har blitt fylt med en glede og takknemlighet som jeg ikke har kjent på før.

MEN/008/03/2021

Jeg har forstått det der og da og gledet meg veldig, men så glipper det igjen og jeg fylles med bekymring for at noe skal gå galt. Flere netter har jeg hatt mareritt om blødninger og at jeg mister babyen. Jeg blir stadig overveldet når andre gratulerer meg og snakker i vei om graviditeten.

Jeg kan få helt tullete tanker når jeg ser meg i speilet om at jeg bare er oppblåst i magen og at jeg ikke egentlig har en gravidmage. Tanken på å kjøpe inn ting til babyen virker helt fjern og når venner kommer med gaver til babyen, forstår jeg ikke hva den gaven gjør hos oss. Og når folk sier til meg at de håper jeg nyter å være gravid og at det må være utrolig stas og en helt fantastisk følelse å være det etter alle disse årene, blir jeg helt blank.

Ferring Legemidler AS Postboks 4445 Nydalen, 0403 Oslo Tlf: 22 02 08 80

Jeg ER så ubeskrivelig glad og takknemlig, og det er kjempestas og helt fantastisk å være gravid, men samtidig er jeg også veldig redd, urolig og stressa for at noe skal gå galt. Jeg vet at det er bortkastet å være redd og at det ikke er noen grunn til å være det, men hjernen min er, etter så mange år med prøving, så altfor vant til nedturer, katastrofer og vonde opplevelser at det er vanskelig å hvile i gleden og den enorme lykken det er å være gravid.

Så jeg beveger meg hele tiden mellom glede og redsel, sånn er det bare. Og kanskje er det bare sånn det er når man blir gravid etter mange år som ufrivillig barnløs. Men snart er jeg allerede halvveis i graviditeten og for hver dag som går kjenner jeg at katastrofe-tankene får mindre og mindre plass, og at jeg våger mer og mer å tro på og forberede meg på å bli mamma til høsten. Endelig er vårt lille, store, vakre og magiske mirakel her og det er helt helt fantastisk.

Om du vil følge meg på resten av reisen min til å bli mamma, så finner du Lengtetid på Instagram og Facebook. Håper vi sees der ♥ H EGE

MEDLEMSNyTT

Prosjekt åpenhet I mars kom boka «Barnløs» ut. Den er skrevet av Cecilie Hoxmark, som selv har opplevd å se to parforhold gå i oppløsning på grunn av et altomfattende ønske om å få barn. Nå er hun i gang med det hun kaller «Prosjekt åpenhet», der fokuset er åpenhet rundt barnløshet.

A V A NETTE H AUGEN «Jeg hadde alltid sett for meg en familie, flokken min og meg en gang i framtiden. Det å få barn var en naturlig del av livet og samsvarte med alt jeg var vant med fra oppveksten. Det var ikke i mine tanker at jeg skulle ende opp uten barn og uten min egen familie.»

Slik starter innledningen på Cecilie Hoxmark (47) sin bok «Barnløs». Etter å ha jobbet med boka i fire år, kom den omsider ut i mars. Tanken var opprinnelig å åpne opp om sin egen historie, men i dialog med forlag som kunne være interessert i å utgi boka, opplevde hun et tydelig ønske om at hun måtte ta med forskning og fakta. Slik ble prosjektet løftet til at det ble en samfunnsaktuell bok, som inkluderer både fakta og Cecilies refleksjoner om temaet.

«Det lå mye sårbarhet rundt situasjonen jeg stod i.

Ikke nok med at jeg strevde med å få barn, mitt sosiale nettverk begynte å smuldre opp.

Jeg manglet tilhørighet i sosiale situasjoner.»

Laget podkast Under jobbingen med boka dykket Cecilie ned i forskningen, samtidig som hun endte opp med å lage en podkastserie om barnløshet. Mer om podkasten, der hun blant annet intervjuer andre ufrivillig barnløse og fagpersoner, kan du lese om i Ønskebarn nummer 2/2020. Der kan du også lese mer om Cecilies bakgrunn. I innledningen i boka skriver hun dessuten: «For noen år siden startet jeg podkasten «Barnløs på godt og vondt». Da hadde jeg i lengre tid søkt innsikt i og kunnskap om temaet barnløshet. Flere av dem jeg har intervjuet, blir sitert i boken. Min egen historie utgjør en stor del av boken. Selv om alles historier er unike, også min, er det mye som går igjen. Følelsene og opplevelsene som beskrives, minner mye om hverandre.

En visjon: Cecilie Hoxmark har en visjon. Det er at vi må kunne snakke om barnløshet på en naturlig måte uten at det vekker vonde følelser og skaper en vanskelig samtale.

Jeg tar med mye av forskningen som er gjort på barnløshet. Hvordan barnløshet påvirker oss rent psykisk, hvordan vi er i møte med andre som har barn, og hvordan vi blir møtt av samfunnet rundt oss. Det å få kunnskap om ufrivillig barnløshet mener jeg gjør alt mindre komplisert og mindre skamfullt. Ikke bare for de ufrivillig barnløse selv, men faktisk for alle som omgås noen som av en eller annen grunn ikke fikk de barna de ønsket seg. Åpenhet er nøkkelen til å få bukt med skam og tabu.»

Nr 2 – 2021

15

⇒

MEDLEMSNyTT For alle – Det er blitt til en bok som kan leses av alle, ikke bare de som strever. Her er i Norge er det på en måte definert at barn og familie er det viktigste i livet. Da blir dette fort «elefanten i rommet» når ting ikke går helt som planlagt. Samtidig er det jo slik at du gir avkall på en enorm frihet når du får barn, sier Cecilie Hoxmark, som er utdannet biolog, men som i vinter sa opp jobben for å arbeide med «Prosjekt åpenhet» på fulltid.

«Jeg følte det som om det lå en forventning i luften, fra både klinikken og andre vi delte dette med, at vi skulle lykkes en dag.

Det var bare et spørsmål om tid.»

Hun forklarer at det nesten har blitt et kall for henne å være talsperson for de ufrivillig barnløse, til tross for at hun ikke er religiøs. Cecilie understreker at hun aldri har hatt noe stort behov for å fortelle sin egen historie, men at hun føler dette er en arena som roper på at noen må åpne opp og fortelle, slik at tabuet og skammen kan forsvinne.

– Når ingen andre vil stå fram, får jeg gjøre det. De fleste historiene som blir fortalt er de som ender med en lykkelig slutt, der det blir barn til slutt. Men selv når det ikke ender slik, er det ikke bare triste historier likevel. Jeg håper mitt engasjement kan være en øyeåpner. For meg personlig har det også kommet mye bra ut av dette, påpeker hun.

Forholdene som røk Både i boka og i hele «Prosjekt åpenhet» har Cecilie et stort fokus på parforholdet i en vanskelig tid, da alt handler om å få barn. For henne selv endte to gode forhold med brudd. Hun er helt klar på at årsaken til bruddene var at de ikke lyktes med barnedrømmen.

«Det må ha vært en enorm slitasje på forholdet vårt. Vi taklet også skuffelsene ulikt. Jeg husker det mest som at det var jeg som fikk trøst av ham.

Jeg kan ikke huske at jeg ga ham noen trøst.»

– For meg personlig har mye av målet med boka vært å få fram hvor stor belastning det er på parforholdet og på den enkelte når du står i en slik livskrise som dette er. Vi gjør det samtidig så mye vanskeligere for oss selv ved ikke å snakke om det.

Jeg har en visjon. Det er at vi må kunne snakke om barnløshet på en naturlig måte uten at det vekker vonde følelser og skaper en vanskelig samtale. Det skjer nemlig gang på gang, fastslår hun.

16 Nr 2 – 2021

Aktivt liv: Hunden Scala har blitt en god turvenn for Cecilie. For snart et år siden fikk hun også ny kjæreste.

Da Ønskebarn møtte Cecilie for et år siden, hadde hun på det personlige planet helt lagt bak seg «prosjekt barn», men hun hadde ikke oppgitt «prosjekt kjæreste». Det er derfor hyggelig å høre at hun lyktes med det prosjektet kort tid etter vi snakket sammen sist. Nå har det forholdet vart snart et år – og de har det veldig fint sammen.

Respons På spørsmål om hva slags respons hun har fått på boka etter at den kom ut, forteller Cecilie: – Noe overraskende synes jeg det er at en del folk virker å vegre seg litt for å lese den, kanskje fordi de tror at alt i boka er negativt. Boka omfavner imidlertid mye, og har blitt en samfunnsaktuell bok om ja, barnløshet, men også om valg i livet og hvor langt vi er villig til å gå for å oppnå forventninger vi tenker vi må innfri for å få et meningsfylt liv.

– På den positive siden – og noe jeg setter veldig pris på – er alle tilbakemeldingene fra helt ukjente,

MEDLEMSNyTT som takker meg for boka og åpenheten. Én skriver blant annet at «din historie ga meg mer bevissthet», samtidig som hun setter pris på hvordan jeg i boka «behersker kombinasjonen mellom min historie og fagstoff». Slike tilbakemeldinger er veldig hyggelige.

Det har også vært viktig for Cecilie at profilerte personer har lest boka og ønsker å være med på intervjuer og større arrangementer som paneldiskusjoner. Sissel Gran synes boka er godt skrevet og mener den må få større oppmerksomhet.

I tillegg har Frode Thuen skrevet forordet. Å få dem med på laget, har gitt henne en ekstra trygghet i at boka er viktig.

«Det var noe jeg måtte bort fra, noe jeg ikke orket å stå i lenger.

Forhold går i stykker for barnløse.»

Positiv «drive» Siden i vinter har altså Cecilie Hoxmark drevet det hun kaller «Prosjekt åpenhet» på full tid. Prosjektet handler om barnløshet, men hun ønsket en positiv «drive», derav navnet. Det inkluderer alt fra boka og nye episoder av podkasten, til å holde foredrag.

Foreløpig skjer foredragene digitalt, men fra høsten av vil dette forhåpentlig endre seg.

Nå i juni har hun holdt en digital kafé for Ønskebarns medlemmer, der hun snakket om parforholdet. I begynnelsen av november planlegger hun et større event på Litteraturhuset i Oslo, der blant annet psykolog Sissel Gran skal delta. Hun er også med i juniutgaven av Cecilies podkast. Som med boka, betyr det mye for Cecilie at anerkjente personer er med på disse prosjektene. Det gir henne tro på at det hun holder på med er viktig.

For å kunne jobbe med dette en periode på heltid har Cecilie søkt og fått midler, 170 000 kroner, gjennom Stiftelsen Dam. For å være aktuell som søker der, må du samarbeide med og søke gjennom en forening. Dette har Cecilie gjort gjennom Ønskebarn, som hun hele tiden har hatt nær dialog med.

Parforhold i fokus – Midlene jeg fikk var definert som koronamidler, der søknaden hadde arbeidstittel: «digitalt fellesskap med parforhold i fokus». Fokuset er på barnet som ikke kommer og hva som da skjer med parforholdet. Hvorfor blir barnet en altomfattende besettelse? Det finnes ingen statistikk, men jeg vet at mange går fra hverandre etter det de har vært gjennom, sier Cecilie.

er nok et kvalitetsstempel. Hun synes det er fint at Ønskebarn vil at hun skal gjøre dette og er glad for samarbeidet. Foreningen vet best hva medlemmene ønsker og trenger, slik at det blir lettere å treffe riktig.

– Å høre andres historie tror jeg kan være til hjelp.

Mange tenker likt og det hjelper å vite at tankene du har er vanlige, sier hun og legger til: – Jeg fikk selv ingen hjelp da jeg sto midt i det.

Jeg søkte ikke hjelp heller, selv om jeg vanligvis ikke er redd for å snakke med en psykolog og har fått hjelp i ettertid. Det hele ble bare veldig innviklet og tungt da jeg slet med parforholdet, slik at jeg ble provosert om noen ymtet frampå. Jeg isolerte meg heller, men det må være lov å trekke seg litt tilbake også.

Savnet kunnskap Det Cecilie savnet aller mest da hun sto midt i stormen og de ikke lyktes med å få barn, var nettopp kunnskap om hvor stor en livskrise dette faktisk er og hvor belastende det er for parforholdet. Hun sammenligner denne livskrisen med det å miste en kjær person.

– Jeg skulle også gjerne hatt mer kunnskap om hvor familiefokusert vi er i Norge. Vi skiller oss ut på dette punktet i Norge og Norden generelt.

I mange andre land, som for eksempel Tyskland og Italia, settes karrieren av mange foran familien.

Hadde jeg visst mye av det jeg vet nå, tror jeg nok det ville vært lettere å søke hjelp. Og med mer åpenhet, kan man kanskje slippe de mange spørsmålene om «når man skal få barn», påpeker hun.

«Til tross for at det viser seg at den viktigste ingrediensen til tilfredshet i livet er gode og nære relasjoner, og ikke nødvendigvis om du har barn eller ei, klarer jeg ikke helt å slippe tanken.»

Tilbake til parforholdet så har hun også en viktig refleksjon, som hun håper kan hjelpe de som strever. Det er at «paret har valgt hverandre, det må komme først». Dette er noe man må tenke på om ikke barnet man ønsker seg kommer som planlagt.

Til slutt, på spørsmålet om hun kunne tenke seg å skrive flere bøker, lyder svaret: – I så fall må det bli en roman. Jeg har veldig lyst til å skrive en roman, men da skal du ikke se bort fra at en av hovedpersonene er ufrivillig barnløs.

Det å ha med Ønskebarn på prosjektet tenker hun

Nr 2 – 2021

17

BARNLØSHET

Når IVF behandlingen blir en lettelse Vi mennesker ønsker å ha følelsen av kontroll.

For mange er det naturlig å planlegge og legge til rette for en graviditet.

Vi kan tenke at det er best å bli gravide visse deler av året, sammen med ei venninne, i det nykjøpte huset, eller etter at vi har bygget opp jobb og karriere.

Hva når det blir vanskeligere enn vi trodde, og man prøver over lang tid uten og lykkes? Når det å bli gravid blir altoppslukende, når hver mens blir en stor skuffelse og hverdagen handler om neste eggløsning og sex på riktig dag.

Det er tøft å være «prosjektleder» for et barneprosjekt uten fremgang og resultater.

Fertilitetsbehandling kan da oppleves som en lettelse for mange.

Jeg sitter ofte med par i veiledning som er slitne etter resultatløs prøving hjemme.

I Norge, er det slik at man blir definert som ufrivillig barnløs etter å ha forsøkt hjemme i et år.

Vi har kun en sjanse hver måned, og da er det mye paret må legger til rette.

I dag kan man få eggløsningstester som viser når det er best tid for samleie, men det betyr ikke at lysten, sexbegjæret, overskuddet og tiden, er på akkurat den dagen. Dette gjør at paret må starte med denne MÅ sexen, isteden for jeg ØNSKER og HAR LYST PÅ SEXEN. Så er det nedturene når det viser seg at mensen kommer, igjen!

Det som er trist, er at uteblivende mens, ofte er innledningen til en ny selvdestruktiv tankegang, spesielt hos kvinnen. Det er så vanskelig å ikke ha en konkret årsak til den uteblivende graviditeten at kvinnen starter å skylde på seg selv. Kvinnen kan få tanker som; «det er meg det er noe galt med, jeg spiser feil, stresser for mye, kroppen min kan ikke bli gravid, dette er skjebnen» osv.

Når par har prøvd tilnærmet et år, og de kanskje har fått noen tanker om at de bør prøve å få hjelp, er det mange myter der ute om hva denne hjelpen innebærer av konsekvenser. Mange har lest og hørt om årelange mislykkede IVF forsøk, hormoner som nærmest endrer

personligheten på damer og høye kostnader både i form av tid og penger.

Det er ofte slik at det er de som har strevd lengst og møtt mest motgang, som starter innstram kontoer, og blogg for å fortelle om sine mislykkede forsøk. Dette kan selvsagt være til hjelp og støtte til andre som sliter, men samtidig skremme vettet av de som står ovenfor terskelen til å starte behandling. Uansett er det umulig å google seg til, eller sammenlikne hvordan ens egen behandling vil være, da det er ingen som har akkurat dine egg, eller din manns spermier. Hva om dere lykkes på første forsøk?

Når det gjelder kostnad, er Norge et av de billigste landene i Europa når det kommer til fertilitetsbehandling.

Det er få som har fertilitetsbehandling øverst på sin ønskeliste her i livet, men er dette i realiteten et nederlag, eller er det en fantastisk mulighet?

Jeg startet dette innlegget med å skrive at vi mennesker liker kontroll. Det er nettopp dette mange par føler, når de starter opp med IVF behandlingen. De føler økt kontroll.

De overlater barneprosjektet til spesialister som øker sjansen for graviditet og korter ned tiden til ønskebarnet. Fertiliteten blir utredet, slik at man slipper å skylde på seg selv for hver mens som kommer, når man i virkeligheten ikke vet om det er en selv det er noe galt med.

Dere kan føle mer kontroll når dere får vite eksakt hvor mange egg som hentes ut, hvordan befruktningen blir, og hvor mange embryo dere kan få satt inn, eller få på frys.

Det er godt å føle at man øker suksessraten for graviditet, høster inn gode egg mens man fremdeles kan, og vite inni seg at man legger til rette for at barneprosjektet lykkes.

Mens klinikken tar seg av barneprosjektet, kan dere investere i parforholdet og fylle dere med energi på den beste måten dere kan.

Husk at dere er kommende foreldre!

Mvh ToNE BRåTEN

Familieterapaut Tone Bråten tilbyr individuell eller parterapi på skype, eller personlig møte ved Lysaker torg 5 i Oslo.

Hun tilbyr også online gruppeveiledning.

Epost: fertilitetshjelp@gmail.com www.fertilitetshjelpen.no

18 Nr 2 – 2021

FoRENINGSNyTT

Digitale samlinger våren 2021 A V M ARGRETE R AUGSTAD Vi har i vår vært så heldige å få truffet dere flere ganger. Pandemien har gjort oss trygge på digitale treff, og det er positivt. Flott å bli bedre kjent med mange av dere, og hyggelig at flere av dere er med på ulike arrangementer. Her er noen av arrangementene vi har avholdt: årsmøte og inspirasjonsseminar I April hadde vi gleden av å invitere inn til digitalt årsmøte og inspirasjonsseminar. Til tross for nydelig vær i store deler av landet, hadde over 50 deltagere valgt å tilbringe lørdagen med oss. Dette er vi stolte og glade for. Vi hadde ulike presentasjoner i løpet av dagen. Hildegunn fra Nofab orienterte om oppstart av eggdonasjon i Norge. Mari Heger hadde innlegg på hvordan man skal ta vare på deg selv og partner under IVF behandling.

Cecilie Hoxmark delte sin historie som barnløs, og hadde fokus på hva gjør du når livet ikke helt ble som planlagt. Til slutt, men ikke minst, hadde vi med Aruna Vegdal. Hun jobber i Adopsjonsforum, og delte informasjon om adopsjon og hvordan pandemien har påvirket dette. Masse spennende og forskjellige foredrag. Fikk du ikke dette med deg? Du finner det på våre hjemmesider. (Egne medlemsider kommer.)

Digital sorggruppe I hele vinter har vi hatt gruppetilbud til de som trenger hjelp til å gå videre i livet uten barn. Vi startet i november og det har vært ca 10 deltagere. Det var første gang vi gjorde dette digitalt. Gruppen hadde siste treff nå nylig og tilbakemeldingene har vært veldig gode. De som deltok opplevde at de ble sett, og mange trekker frem verdien av å treffe andre som er i samme situasjon som uunværlig. Flere har signalisert at de skulle ønske at kurset varte lengre, fordi sorg tar tid. Mange skulle ønske at det hadde vært mulig å få til et fysisk møte i løpet av kurset, men forstår at dette var vanskelig i år. Vi i Ønskebarn ønsker å tilby digitale sorggrupper også fremover.

Gruppen ble ledet av Julie Løddesøl, og tilbakemeldingene om henne har vært særdeles gode.

Digitalt treff om parforhold En ettermiddag i juni inviterte vi til treff med Cecilie Hoxmark og familieterapaut Tone Bråten.

Nr 2 – 2021

19

⇒

FoRENINGSNyTT

Cecilie delte litt av sin historie, og de pratet om ulike temaer rundt ufrivillig barnløshet. Et var bl.a. hva folk kan si, slik som «Det er ikke en menneskerett å få barn» Deltagerne delte litt hvordan de håndterte slike skuffelser etc.

Tilbakemeldingene etter treffet har vært veldig gode, og det planlegges et nytt slik treff etter sommeren.

Digitalt treff for de som har barn med donor.

Vi har også hatt et digitalt treff for denne gruppen. Målet har vært å skape et felleskap for de som har fått barn på denne måten.

Likeperson Janne har tatt iniativ til treffet, som er supert når våre medlemmer bidrar til økt felleskap. Vi var ca. 8 personer samlet, og flere av disse uttrykte ønske om å treffes også privat.

Digitalt treff om eggdonasjon – oppstart i Norge I vår webinarserie om bioteknologiloven ble det nylig holdt webinar om eggdonasjon. Vi hadde med oss Jon Hausken fra Klinikk Hausken som fortalte om hvordan tilbudet blir i Norge. Han snakket om fersk forsøk vs. eggbank. Det var informasjon om priser, ventelister, medisinering. Hausken fortalte på en lettforståelig måte om hvordan man går frem dersom man ønsker å donere egg.

Vi hadde også med oss samfunnsengasjerte Sanna Sarromaa som delte sin historie. Hun har tidligere donert embryo i Finland, og hun har nå nylig blitt mor til en gutt gjennom eggdonasjon. Hun fortalte ærlig om behandling i Latvia, om vin, fødsel, og om hvordan det har vært å få et barn gjennom eggdonasjon. Det ble et herlig webinar med masse spørsmål, og tiden gikk altfor fort. Dersom du gikk glipp av dette webinaret, så har vi tatt opptak. Du finner det på vår hjemmeside.

Webinar i August «Prosjekt parforhold» 26. aug kl 18-19 med Bjørk Matheasdatter.

Bjørk er parterapeut, forfatter og kursholder. Hennes drivkraft er troen på kjærligheten og vissheten om at vi trenger noen å elske og bli elsket av. Hun har en fast spalte om kjærlighet og relasjoner i Dagbladet Magasinet, og holder mange foredrag landet rundt.

Temaet for webinaret er parforholdet og barnløsheten.

Om ulike måter å takle dette på, hva blir det snakket åpent om og hva blir ikke delt. Verktøy for et godt parforhold når det stormer som værst.

20 Nr 2 – 2021

MEDLEMSFoRDELER Foruten å støtte Ønskebarns viktige arbeid, får du en rekke medlemsfordeler. Her er en oversikt over aktører som du får rabatter hos. NB! Ønskebarn kan ikke garantere for resultatet av behandlingene, og medlemmer som benytter seg av disse bes sette seg inn i hva behandlingen består av.

Vi jobber nå med å få flere samarbeidspartnere på plass til dere. Tips oss gjerne om aktuelle partnere i din by, så tar vi kontakt!

Rabatter hos terapeuter: Hege Paulsen Gestaltterapeut Tønsberg eller via nett Tfl.: 482 43 616 post@hegepaulsen.com hegepaulsen.com

Kristian ophaug Familieterapeut Pilestredet Park 7, 0176 Oslo Tlf. 416 33 264 kontakt@kristianophaug.no kristianopphaug.no

Tone Bråten Lysaker torg 5, 1366 Lysaker Tlf. 458 03 572 Epost: toneveileder@gmail.com Fertilitetshjelpen.no

Medlemspris: Redusert timepris på samtaler i oslo og på Skype Akupunktur PLUSS Sandviksveien 36 1363 Høvik Tlf. 47 01 06 73 www.akupunkturpluss.no Epost: keitt@akupunkturpluss.no

Akupunktur PLUSS

Klassisk og medisinsk akupunktur, med lang erfaring innen behandling av ufrivillig barnløshet. Tilbyr også behandling for andre plager, som bla. fordøyelseplager og migrene.

Medlemspris: Førstegangs time: 540,- Resterende 400,-

Akupunkturhuset Nedre Slottsgate 25 0157 Oslo Tlf. 22 11 67 00 Post@akupunkturhuset.no akupunkturhuset.no Tilbyr behandling av ufrivillig barnløse og ved infertilitet. Behandler kvinner og menn, både som støtte til naturlig befruktning og ved IVF. Ta kontakt for uforpliktende samtale.

Medlemspris: 10% på behandlingtilbud.

Bekken & Barn klinikkene Epost:oslo@bekkenogbarn.no https://www.bekkenogbarn.no/ Klinikkene spesialiserer seg på behandling av gravide, bekkenplager og barn.

Tilbyr et stort utvalg tjenester som kiropraktikk, fysioterapi, massage m.m De har klinikker i Oslo (Skøyen og Storo), Bærum og Bergen.

Medlemspris: 10% på behandlingstilbud.

Nr 2 – 2021

21

MEDLEMSFoRDELER Frøyaklinikken Akersbakken 37b, 0172 Oslo 22 11 66 00 post@froyaklinikken.no https://www.froyaklinikken.no/ Klinikken er en fertilitetsklinikk som tilbyr behandlinger som akkupunktur, homeopati, soneterapi m.m. Samarbeider med gynekologer og fertilitetsklinikker i Norge og i utland.

Frøyaklinikken

Medlemspris: 10% på behandlingstilbud.

osteopat Linn cathrine Øglænd – Balder klinikken Munchs gate 7 0165 Oslo Tlf. 932 66 311

Balder klinikken

Hun har over 20 års erfaring som Osteopat og jobber med alle type problematikk, men har stor interesse for og erfaring i å behandle gravide, spebarn og barn.

Medlemspris: 10% på behandlingstilbud

oslo yoga Kristiansandsgate 2/ Drøbakgata 1 0463 Oslo Tlf. 41 29 06 77 Epost: post@osloyoga.no osloyoga.no Et yogasenter som tilbyr kurs enten man er frisk, syk, gammel eller ung.

Yoga og avspenning kan ha en positiv effekt på kvinners fertilitet pga. stressreduksjon. De har klasser etter alle nivåer og behov.

Ta kontakt for veiledning med å finne riktig kurs.

Medlemspris: 10% på alle ukentlige kurs

oslo Kvinnehelsesenter på Røa Vækerøveien 205 a 0751 Oslo Tlf: 400 92 004 info@oslokvinnehelsesenter.no www.oslokvinnehelsesenter.no Oslo Kvinnehelsesenter er et tverrfaglig behandling- og treningssenter for alle kvinner. De tilbyr behandling av alle muskel- og skjelettplager, samt trening og kurs, med hovedvekt på gravide, bekkenplager, underlivssmerter og barn. De har osteopat, kiropraktor, jordmor, akupunktør, massør og trenere med videreutdanning innen kvinnehelse.

Medlemspris: 15% på behandling, kurs og treningstimer.

22 Nr 2 – 2021

FoRENINGSNyTT

Styrken i å sørge sammen Ny digital sorggruppe høsten 2021 Trenger du et fritt og trygt rom å sørge i?

Trenger du hjelp til veien videre som erfarne ufrivillig barnløs.

Mange av oss som har vært ufrivillig barnløse en stund, erfarer at vår situasjon er vanskelig å snakke om, blant annet fordi sorgen er så lite håndfast. Ikke har vi en grav å gå til, ei heller et tidspunkt for når sorgen inntraff. Dessuten er det få som kjenner til, og forstår vår spesielle situasjon. De som har deltatt tidligere sorggrupper opplevde at gruppen med likesinnede var uvurderlig. Dette er en samtalegruppe, ikke terapi.

Man møter forståelse, respekt og får kunnskap om at sorgen er høyst reell og vesentlig å jobbe med.

Hvem kan delta?

Alle som på en eller annen måte har slitt med å få barn, og nå trenger hjelp til å gå videre i livet uten barn, kan ha nytte og glede av å delta i denne gruppen. Kvinner eller menn, par eller enslige kan delta. Kurset holdes digitalt på zoom.

Det kreves medlemskap i Ønskebarn.

Blant temaer som vil bli tatt opp kan vi nevne: Hva holder meg tilbake fra å snakke åpent og direkte om vår situasjon? Temaer som skam, sjalusi, tap og sinne. Biologisk instinkt og kulturelt press. Parforhold og relasjoner til venner, familie og arbeidsplass. Vi snakker også om hva kan gi mening i livet videre, og i tilfelle hva?

Kursets målsetting At deltakerne anerkjenner og aksepterer alle sine egne følelser knyttet til denne spesielle sorgen, og at de ser at de kan leve meningsfylte liv videre. Med dette som ende-målsetting vil gruppen i stor grad ta utgangspunkt i deltakernes behov underveis.

Kursleder er Julie M. Løddesøl. Hun er initia tivtaker og tidligere deltager i Ønskebarn sin første sorggruppe. Journalist (tidligere NRK) og redaktør for Scenekunst.no

Julie Løddesøl, kursleder.

Praktisk info: Oppstart høsten 2021.

Man møtes ca. hver tredje uke.

Mer info kommer etter hvert.

Påmelding til post@onskebarn.no eller tlf. 480 85 103.

Deltakelse vil ha en liten egenandel.

Påmelding er bindende.

Max antall deltakere er åtte.

Tilbudet kan bli avlyst dersom det blir for få påmeldte.

Nr 2 – 2021

23

KLINIKKoVERSIKT BERGEN

Seksjon for assistert befruktning Kvinneklinikken Haukeland Universitetssjukehus 5053 Bergen Tlf 55 97 42 76 helse-bergen.no/behandlinger/assistert-befruktning Klinikk Hausken Espehaugen 32 5258 Blomsterdalen Tlf 52 70 21 70 post@klinikkhausken.no – www.klinikkhausken.no

HAUGESUND

Klinikk Hausken Karmsundgata 59 5531 Haugesund Tlf 52 70 21 70 post@klinikkhausken.no – www.klinikkhausken.no Haugesund Fertilitetssenter Haugesund sjukehus, Karmsundgata 120, 5528 Haugesund Tlf 52 73 29 65 helse-fonna.no/avdelinger/fertilitetssenteret

oSLo

Reproduksjonsmedisinsk avdeling Kvinneklinikken Rikshospitalet Sognsvannsveien 20 0027 Oslo Tlf. 23 07 26 32

Fertilitetssenteret Pilestredet Park 7 0176 Oslo Tlf. 22 99 28 99 www.ivf.no

PoRSGRUNN

Fertilitetsavdelingen Sør Sykehuset Telemark Aallsgate 41 (Postboks 2900 Kjørbekk) 3922 Porsgrunn Tlf 35 00 58 21/58 22 sthf.no/avdelinger/medisinsk-serviceklinikk/fertilitetsavdelingen-sor

STAVANGER

Medicus Stavanger Haakon VII gate 7 4005 Stavanger Tlf. 51 52 40 00 post@medicus.no – www.medicus.no Klinikk Hausken Eiganesveien 10–12 4008 Stavanger Tlf 52 70 21 70 post@klinikkhausken.no – www.klinikkhausken.no

TRoNDHEIM

IVF Seksjonen Kvinneklinikken – Ullevål Universitetssykehus Kirkeveien 166 0407 Oslo Tlf. 22 11 97 76

Fertilitetsseksjonen St olavs Hospital HF Olav Kyrres gate 11 (Postboks 3250 Torgarden) 7006 Trondheim Tlf 72 57 47 33 post.kvinne@stolav.no stolav.no/avdelinger/kvinneklinikken/gynekologiskavdeling/fertilitetsseksjonen

Klinikk Hausken Lysaker Torg 5 1366 Lysaker Tlf. 52 70 21 70 post@klinikkhausken.no – www.klinikkhausken.no

Medicus Beddingen 8, 4. etasje 7042 Trondheim Tlf 73 87 14 70 post@medicus.no www.medicus.no

Livio IVF-Klinikken oslo Sørkedalsveien 10 A (Postboks 5014 Majorstua) 0369 Oslo Tlf. 22 20 44 00 oslo@livio.no – www.livio.no

Spiren Fertilitetsklinikk Havnegata 9, inngang 2, 3.etg.

7010 Trondheim (Postboks 1226, Torgård, 7046 Tr-Heim) Tlf: 73 52 30 00 post@klinikkspiren.no www.klinikkspiren.no

Medicus oslo Stortingsgata 30, 6. etasje 0161 Oslo Tlf. 22 46 76 30 post@medicus.no – www.medicus.no

24 Nr 2 – 2021

TRoMSØ

Fertilitetspoliklinikken UNN Tromsø Hansine Hansensveg 67 9038 Tromsø Tlf 77 62 64 81 unn.no/behandlinger/ufrivillig-barnloshet-infertilitet