Ønskebarn nr.4 2022

Ansvarlig utgiver: ØNSKEBARN, norsk forening for fertilitet og barnløshet Inkognitogaten 17, 0256 Oslo Telefon: 480 85 103 E-post: post@onskebarn.no Hjemmeside: www.onskebarn.no Org. nummer: 980883728 MVA Bankkonto: 7058 05 93966 ISSN 1504-5315

Grafisk design: Erik Nyland

Trykk: Bryn Trykkservice AS Utsendelse: Adressering & Konvoluttering AS 4 utgivelser i året

Redaktør: Margrete Raugstad

Annonsepriser 2023, ekskl. mva: Helside (210x297 mm): 14 250,Halvside (210x148,5 mm): 8 200,Kvartside: 4 680,Helårsavtale med fire halvsider: 27 350,Helårsavtale med fire helsider: 50 960,Helårsavtale med fire baksider: 56 160,-

Ta kontakt med redaksjonen dersom du er interessert i å annonsere i vårt blad eller på vår nettside.

Kjære leser

I skrivende stund er det skikkelig julestemning her i Oslo. Snøen laver ned, og trær og gater er fulle av julelys. Når du leser dette bladet, er vi midt i juledagene. Forhåpentligvis er det masse deilig snø, fine skispor og vakre kveldshimler der du bor. Kanskje er du en av etter hvert veldig mange som ikke feirer julaften sammen med barn. Det kan være en utfordring midt oppi all gleden rundt juleforberedelsen og julefeiringen. Som en liten hjelp, har vi i dette bladet tatt med noen gode tips når man sliter litt med vanskelige følelser rundt barnløshet i julen. Håper noen vil ha glede av disse rådene.

Vi ser nå snart slutten av 2022, og det har vært en år fylt med aktiviteter for Ønskebarn. 40 års jubileumsseminaret var et skikkelig høydepunkt, og så flott å treffe nye og gamle medlemmer. Det er fantastisk at vi har holdt på så lenge. Det gir motivasjon til å gå i gang med nytt år.

I skrivende stund planlegger vi nye aktiviteter og satsingsområder for 2023. Vi har akkurat hatt arbeidshelg, og mye spennende skal på plass. Det blir fokus på hvordan pasientene opplever fertilitetsbehandling på klinikkene. Neste år skal vi bl.a. ta opp temaet seksualitet når man sliter med barnløshet. I tillegg blir det i 2023 første år barn kan få informasjon om donoridentitet her i Norge, så dette kommer vi selvsagt til å følge opp.

Dere kan også glede dere til et spennende årsmøte som i år holdes i våre lokaler i Inkognitogata 17, i Oslo. Dette skjer torsdag den 9. mars kl. 17.00 Da blir det generalforsamling, pluss at vi skal ha temakveld med to foredragsholdere. Programmet kommer i neste nummer. I tillegg serverer vi pizza, så vi

håper så mange av våre medlemmer som mulig kommer denne dagen.

Vår frilansjournalist, Anette Haugen, har denne gangen besøkt C- Medical, som er en ny, privat fertilitetsklinikk i Oslo. Ryktene sier at det er flere aktører som er i ferd å etablere seg. Håper denne økningen av tilbud er en positiv ting for dere pasienter. Vi skal følge opp de nye tilbudene og hører gjerne fra dere hvordan dere opplever disse. Vi skal også snart gjennomføre en spørreundersøkelse om hva dere ønsker fra de norske IVF klinikkene. Dere kan lese mer om dette ut i bladet.

hilsen

Ønsker dere alle sammen en nydelig jul og takk for i år!

Sentralstyret 2022

leder: lise Boeck Jakobsen Nestleder: Karoline Opsahl Styremedlem:Karianne Bye

Ønskebarns kontor

Inkognitogaten 17, 0256 Oslo

Daglig leder Margrete Raugstad E-post: post@onskebarn.no Telefon: 480 85 103

Ønskebarn

Vil du eller din bedrift annonsere i Ønskebarn? Ønsker du å bidra med artikler til Ønskebarn? Ta kontakt med vår redaktør på post@onskebarn.no.

Neste nummer kommer i februar 2023. leveringsfrist for bidrag til bladet er 1. februar 2023.

Faktura for  medlemskontingent

Dersom du mottar giro for medlemskontingenten på papir i posten, blir du belastet for kr 40,- ekstra. Dersom du oppgir din e-postadresse til oss, vil vi heretter sende deg fakturaen på mail. Da sparer du de ekstra 40 kronene. Send en e-post til oss i dag på post@onskebarn.

Fra og med 2022 koster et vanlig medlemskap kr 400 pr år og støttemedlemskap kr 100 (støttemedlemskap inkluderer ikke abonnement på medlemsbladet eller tilgang til medlemsbasert forum).

ØNSKEBARN

–er de ufrivillig barnløses fremste pressorganisasjon mot politikere, presse og byråkrati –er de eneste som kun har de ufrivillig barnløses beste i tankene –er høyt respektert av politikere, media og byråkrati –tilbyr rådgivning via telefon, e-post og forum med eksperter fra fagmiljøet –tilbyr ekspertrådgivning fra høyt respekterte IVFleger og andre profesjonelle –har høy kompetanse på alle former for ufrivillig barnløshet og behandlingsmetoder –tilbyr lokalforeninger og bidrar til oppstart av lokalforening der du bor –utgir medlemsblad som inneholder stoff av interesse for de som er rammet av ufrivillig barnløshet –gir alle mulighet til å engasjere seg –er med på å ufarliggjøre det å være ufrivillig barnløs –tilbyr mulighet til å delta på konferanser og kurs –tilbyr treff og samtalegrupper –gir dere mulighet til å komme i kontakt med andre som har det samme problemet som dere –jobber for å «normalisere» situasjonen som de ufrivillig barnløse er i, og et medlemskap i Ønskebarn er et viktig element i å innrømme overfor seg selv at man er i et stort fellesskap

Som medlem vil du bidra til at foreningen blir en enda bedre organisasjon for de ufrivillig barnløse.

Adresseendring

Husk å melde adresse- eller navneendring til Ønskebarn hvis du fortsatt vil ha medlemsbladet levert til din postkasse. Send en mail til post@onskebarn.no eller ring 480 85 103

Hvorfor være medlem i ØNSKeBARN,

Norsk forening for fertilitet og barnløshet?

Kjære alle sammen

Det nærmer seg slutten på jubileumsåret vårt –men det er mange gode grunner til å fortsette arbeidet vårt i Ønskebarn. Det var tydelig da jeg ble kontaktet av NRK nylig, som hadde flere ulike spørsmål om forholdene rundt ufrivillig barnløshet. Det gjaldt blant annet om det var nok behandlingskapasitet på de offentlige klinikkene for assistert befruktning. Nja, var mitt svar, i hovedstaden i hvert fall kunne det absolutt vært bedre. Og hvordan er det med eggdonasjon da, lurte NRK på videre, er det godt nok. Denne gangen kom det et nei fra min side. Det er veldig bra at de private klinikkene har rustet seg og kan tilby eggdonasjon. Det gjør at mange slipper å reise ut. Men det er bare St.Olavs Hospital, Universitetssykehuset i Trondheim, som har tilbudet blant de offentlige sykehusene. Det åpner opp for store forskjeller mellom de som har økonomisk mulighet til å gå til de private klinikkene hvis de har behov for eggdonasjon og de som ikke har mulighet til det, og må vente lenge på et offentlig tilbud. Tilbudet må være reelt for alle.

Men det er flere enslige kvinner som får mulighet til behandling i Norge nå, det er fint. Men hvordan er det egentlig å oppleve ufrivillig barnløshet da, lurte Dagens på i NRK P1. Jeg forklarte om alle de følelsene den situasjonen innebærer, og svarte også ut på om det er lettere i dag enn tidligere. Vel er det nok mer åpenhet i dag, og behandlingstilbudet er bedre kjent enn da jeg reiste ut for ti år siden, men stigma eller tabu kan mange oppleve ennå.

Til sist spurte NRK om det hjalp at kjente står fram med sine utfordringer, og det svarte jeg et tydelig ja til. Det er viktig med mange stemmer, og noen stemmer, de kjente, blir lettere hørt og lest av flere. Alle mine svar ble klippet ned til et innslag på, ja, det ble vel noen minutter som faktisk er lang tid i medieverden i dag. Men hadde vært fint med enda mer plass! Innslaget var forresten knyttet opp til en podcast om en kvinne som gjennomfører eggdonasjon – et stort takk til dere som velger å synliggjøre egen historie!

Vi skal være framme i offentligheten og minne om sakene våre, være en stemme der ute. Det

var blant annet noe av det vi diskuterte da styret og daglig leder i Ønskebarn nylig planla aktivitetene for 2023. Vi så på flere prosjekter vi har lyst å søke prosjektmidler til. Vi planla inspirasjonsettermiddag slash kveld på senvinteren. Karianne i vårt styre sitter også i styret i Fertility Europe, den europeiske paraplyorganisasjonen for alle foreninger som Ønskebarn. Vi planla for deltakelse på treff og prosjekter der, vi er for eksempel plukket ut som case-land for utviklingen av et spill til unge om fertilitet. Målet er å innhente viten om hvordan det står til med kunnskapen hos de unge, det er verdifullt å vite for mange flere enn Ønskebarn. Dette skal rulles ut i 2023.

Vi snakket om enda mere til, så her er det bare å følge med og bidra gjerne inn i vårt arbeid. Det aller første vi skal gjøre over nyttår, er å delta med innlegg for alle klinikker i Norge – tema er hva vi som pasientgruppe har behov for i behandlingen. Vi skal utarbeide en spørreundersøkelse om dette, håper flere svarer der – det gir nyttig kunnskap og input for oss til å ta direkte videre.

Vi er på vei inn i julen nå – det er en høytid som ikke bare er enkelt for alle. Det vet jeg. Jeg håper likevel dere får en så god tid og vinter som mulig. Så ses og høres vi på nyåret!

Hjelper til å sortere tanker

Når det å få barn, normalt en veldig intim hendelse mellom to personer, plutselig skal skje på et sykehus, oppstår det fort frustrasjoner. En ting er at man er lei seg for barnet som lar vente på seg, men alt blir også veldig teknisk.

Da kan det være fint å ha en som lytter til følelsene.

T eKSTOGFOTO : A NeTTe H AUGeN

Siden november 2019 har reproduksjonsmedisinsk avdeling ved Oslo Universitetssykehus (OUS) tilbudt pasienter som går til IVF-behandling hos dem samtaler med det de har kalt for en fertilitetscoach. Tanken er å bidra til å gi parene støtte og forståelse i en vanskelig tid, slik at det blir enklere å håndtere alt ved IVF-prosessen.

De første årene var det sosionom og coach Mari Fevaag Heger som hadde disse samtalene. Avdelingen ønsker å takke henne for den fremragende jobben hun gjorde, men dessverre hadde

ikke hun lenger anledning til å fortsette. Etter et lite opphold har nå sosionom og familieterapeut Kristian Ophaug overtatt.

egen erfaring

Kristian Ophaug forteller at han er utdannet klinisk sosionom, med etterutdanning for terapeutiske samtaler. I tillegg er han utdannet familieterapeut. Han har tidligere blant annet jobbet innenfor rus og avhengighet i ti år ved A-senteret til Kirkens Bymisjon og litt som lærer ved VID, vitenskapelige høgskole. Han har dessuten drevet egen praksis, med samtaler både med par, menn og kvinner som sliter med ufrivillig barnløshet.

– Jeg har selv erfaring på dette feltet. Vårt første barn ble til her på Rikshospitalet. Vi ventet også et barn til som ble laget her, men det døde dessverre rett etter fødsel. Senere har vi fått et fosterbarn, forklarer han, og legger til:

– Det er en god stund siden vi var gjennom en IVF-prosess, men den gang var det lite snakk om følelser og spørsmål som «hvordan har du det?». Det var mest praktisk prat om medisiner og sprøyter. Heldigvis har det blitt bedre nå.

Todelt jobb

Det var i mai i år at Kristian Ophaug ble ansatt ved OUS, ved fostermedisinsk avdeling. Det er der han har sin hovedjobb, med samtaler med par som har vært på ultralydscreening ved Rikshospitalet og fått vite at det er funn ved fosteret. Det kan være alt fra at det mangler en hjerteklaff til at fosteret har et kromosonavvik. I mange tilfeller er det alvorlig.

Noen ganger tilkalles han akutt, andre ganger ringer parene selv og bestiller time. gjennom samtaler prøver han å redusere sorgen og smerten, og hjelpe paret med det emosjonelle. Om det kan være aktuelt å avbryte svangerskapet, har han en åpen samtale, der han prøver å veilede dem til å ta det rette valget for dem.

En fin jobb: Kristian Ophaug føler han er heldig som har en jobb der han kan lytte til og hjelpe andre.

– Mange tenker nok at jeg har en deprimerende jobb, men jeg synes den er takknemlig. Jeg har selv vært i deres sted og vet hvor viktig det er å snakke med noen når man er i en slik situasjon, fastslår han.

Mye frustrasjon

Samtalene Kristian Ophaug har med par som er i en IVF-prosess, skjer torsdager fra 16 til 19. Han tok som sagt over etter Mari Fevaag Heger, som var populær blant pasientene. Siden de også hadde et opphold på nærmere et halvt år, og det kun er tid til tre parsamtaler per uke, har de en liten venteliste, men anslagsvis tar det ikke mer enn en måned fra parene tar kontakt.

– Det vi snakker om under samtalene er alt rundt frustrasjonen de opplever både ved at de ikke blir gravide, kanskje over at ting ikke går fort nok, i tillegg til om det er noe de lurer på eller ikke er fornøyd med. Min jobb er å støtte opp om deres fortvilelse, skuffelse, redsel eller sinne, gi dem noen verktøy og hjelpe dem til å sortere tankene, sier han.

Blant spørsmålene han stiller er «hvordan føler du deg egentlig?» Han har dessuten videreført et par begreper som Mari Fevaag Heger var veldig opptatt av, nemlig egenomsorg og selvivaretakelse. Det betyr at han oppfordrer til å gjøre noe fint og koselig, slik som å besøke gode venner, gå tur eller spise noe ekstra godt, for å få tankene over på noe annet.

Vær tydelig

Dialogen paret imellom, er også noe familieterapeuten er opptatt av. Til tross for at det ofte kan være store sprik mellom mannens og kvinnens ønsker, tror likevel ikke Kristian Ophaug at IVFprosessen nødvendigvis er mindre vanskelig for mannen. Han tror det å være i IVF-bobla kan være vel så tungt for ham, selv om det ikke er han som må ta en mengde hormoner og sprøyter. Det er bare snakk om å reagere ulikt.

– Det er viktig at man anerkjenner hverandre og forstår hverandres behov. Det må til for å unngå og dempe konflikter. Spør hva partneren trenger. Kanskje trenger han eller hun en god klem akkurat nå. Jeg maser på at man må være tydelig og at man må sette av passelig tid til å prate sammen, på et passende tidspunkt. Unngå for all del «fem på tolv-samtalen», da den ene parten egentlig bare er klar for å sove, sier han.

Noe annet han tenker er viktig, det er å prøve å normalisere ting litt. En IVF-prosess er slitsom og altoppslukende, men det handler også om hvordan vi og andre rundt oss reagerer som mennesker. Velg deg ut de vennene og familie som gjør deg godt og forstår i denne tiden, uten at du til stadighet føler deg såret. Vær mest sammen med de som er gode til å lytte.

Ikke vær så hard

– Det er også alt for mange som er harde mot seg selv og slutter med det de liker når de er i en IVFprosess. Jeg har hørt folk ha dårlig samvittighet for ikke å få trent nok, spise lakris eller drikke for mye kaffe. Jeg tror neppe dette har noen stor negativ effekt. Ikke straff deg selv, vær heller god mot både deg selv og partneren din i denne tiden, råder Kristian Ophaug.

Han håper han gjennom samtalene kan bidra til å løse opp noen misforståelser, gi litt håp og støtte – og få parene til bedre å akseptere situasjonen, slik at de kan få litt mer ro. Han føler heller ingen grunn til å løfte en moralsk pekefinger og for eksempel anmode om ikke å google for mye. google gjør vi alle uansett. Da er det bedre å spørre hva de lærte ut av det.

– Jeg tenker dessuten det er viktig å se på hvordan man kan bruke ulikhetene i parforholdet på en god og positiv måte, i stedet for å la slike forskjeller være kilde til konflikt, påpeker familieterapeuten, som føler at om de han har snakket med har det litt lettere etter samtalen, da har det kommet noe godt ut av det.

Gode samtaler: Familieterapeut Kristian Ophaug har samtaler med par som går til IVF-behandling ved OUS.

Veien til ønskebarnet

Tore og jeg ble sammen i november 2012. Etter et lite halvår bestemte vi oss for å bli samboere, og Tore flyttet inn til meg på Dokka. Han fikk seg jobb som avløser, noe han trives godt med. Vi hadde begge lyst å få barn tidlig, så vi bestemte oss bare for å kutte ut prevensjon og håpet det skulle skje et under etter hvert. Men ingenting skjedde. I 2016 ble vi henvist til gynekolog, og han fant ingenting galt med verken meg eller Tore. Vi prøvde da å få hjelp med tabletter som skulle gi flere egg, samtidig som vi fikk eggløsningssprøyte. Dette gjorde vi ca. 4 ganger, men vi ble fremdeles ikke gravid.

I 2017 gifter vi oss. På den tiden var jeg også overvektig, og det er veldig lett å knytte barnløshet opp mot dette. Vi ble enige om at jeg skulle ta slankeoperasjon for å se om det kunne bedre mulighetene. Tidligere hadde jeg, som jo mange andre, vært jojo slanker, men kiloene kom alltid snikende tilbake. Etter slankeoperasjonen gikk jeg fint ned i vekt. Det ble også prioritert mye turer og trening, som ga mestring. Men fortsatt ingen baby, så i 2018 blir vi henvist til IVF.

Våren 2019 begynte jeg på hormoner, og for meg gikk det greit. Jeg fikk litt vondt i hodet, og noe humørsvingninger, men det måtte en jo forvente i denne prosessen. Vi fikk ut 16 egg, og 10 av de ble befruktet. Av disse utviklet 6 seg videre, så et ble satt inn og 5 lagt på frys. Men det gikk ikke på første forsøk. Det ble nytt innsett fra frys i oktober 2019, men også dette uten resultat. Men så skjer det utenkelige, Tore får påvist lymfekreft. Det var Hodgkins lymfom stadium 3, og han hadde spredning til lever. Vi snakket med Riksen, og vi fikk så klart sette prøverør på vent. Dette gjorde veldig vondt, da vi viste at alder også spiller en stor rolle for å bli gravid. Vi visste heller ikke forløpet fremover, eller hvordan dette skulle gå med Tore. Heldigvis var legene positive, og mente de skulle få han frisk. Så i januar 2020 startet Tore behandling, og gjennomgikk noen heftige kurer. I juni var han ferdig, og det var ikke tegn til kreft. legen på radiumhospitalet ga oss da klarsignal på å kunne ta opp igjen prøverør.

Vi hadde jo fremdeles 4 på frys, og Tore hadde også fryst ned sperm i tilfelle cellegiften skulle ødelegge for kvalitet.

I oktober 2020 satte vi inn et nytt embryo, men nok en gang uten hell. Da bestemte jeg meg for at nå ville jeg undersøkes bedre, for det måtte jo være en årsak til at dette ikke gikk. Jeg fikk gyn. time på det lokale sykehuset, og ba om å få en lapraskopi. De mente det ikke var nødvendig, da jeg hadde hatt en for 10 år siden og alt så da bra ut.

Mange turer: Begge er veldig glad i å være utendørs og gå lange turer, viktig å ha andre interesser å fokusere på.

Vekten min var jo nå også normalisert, så det var heller ikke lengre en faktor. Jeg fikk tilslutt mast meg til en kikkhull operasjon, og da fant de endometriose. De mente dette kunne være årsaken til vår barnløshet, i alle fall en medvirkning. Operasjonen for dette ble gjennomført i november 2020, og i mars 2021 skulle vi sette inn det siste fryste embryo, da to ikke overlevde tin. På denne runden fikk jeg også hormonplaster og hormontabletter som skulle være med å tykke slimhinnen min siden den var litt tynn. Denne gangen tenkte jeg at dette går nok ikke, og jeg var veldig klar på at vi måtte starte opp med alt på nytt i et forsøk nr. 2. Men som mange andre, klarte heller ikke jeg å vente til fastsatt dato med testing. Jeg testet etter ei uke, og hadde da svake positive tester som ble sterkere. Jeg tenkte jo at dette kan jo ikke være sant, men på testdato tok jeg en digital, der lyste gRAVID imot oss. Jeg visste ikke om jeg skulle le eller grine, innvendig så ville jeg bare fortelle hele verden at vi er gravide, men den fornuftige i meg ville vente. Så tidlig kan jo alt gå galt. Men vi valgte å dele med foreldrene våres og ei nær venninne.

Men i uke 5 fikk jeg en kraftig blødning med smerter, så jeg tenkte at nå er det over. Jeg var heldig, og fikk time på føden ved det lokale sykehuset. De kunne de se at det var en liten klump, men de kunne ikke si om dette ville gå bra, så fikk time to uker etterpå til sjekk. Da kunne vi endelig se et bankende hjerte. Vi var så lykkelige, men samtidig så utrolig redd. Jeg kunne faktisk ikke fatte at vi hadde et lite vesen i magen, og gikk hele tiden med en redsel på at noe skulle gå galt. Men tiden gikk, og etter hvert var det tid for ordinær ultralyd. Vi var jo utrolig spente på om alt var bra med den lille, og så var vi veldig nysgjerrig på kjønn. Heldigvis så alt fint ut, og vi fikk vite at det var en liten gutt som gjemte seg der inne. For å markere dette, dro vi innom kjøpesenteret og kjøpte en dress i blått med mikkemus på. Vi har begge et nært forhold til foreldrene våre, og har delt alt om prøverør og graviditet. Så vi ønsket å dele kjønn til de alle samtidig. De ønsket seg så veldig et barnebarn, og gleden var stor da vi tok opp det lille, blå settet.

lillegutt som vi kalte han trivdes godt i magen, og jeg hadde kontroll hver mnd. pga. at jeg var slankeoperert. De ønsket en tettere

oppfølging av at han vokste fint. Vi fikk igjen en nedtur 14 dager senere, da svigermor dør brått. Dette gjorde utrolig vondt, og spesielt når vi viste at hun gledet seg sånn til å bli bestemor. Men vi måtte bare fokusere på at vi skulle lære han å kjenne henne via bilder og minner.

Jeg var heldig, og hadde ikke mye plager i svangerskapet. Jeg kunne gå turer, og jeg kunne trene. Så terminen var satt til 2. desember 2021. Vi gledet oss til å få en julebaby, den største julegaven som var så etterlengtet. Men han hadde ikke lyst til å vente så lenge, så natta 15. november kommer han via keistersnitt. Jeg ville ha ks

Jul: Første julen for Ida og Tore med gutten deres. Foto: Privat.

pga. traumer fra tidligere ting i livet, men vi skulle inn og diskutere det med sykehuset den 18.nov. Denne timen rakk vi ikke, så den natta kom han.

Det gjør noe med en, å stå i prøverørs behandling over så mange år. Jeg er også uføre, av andre grunner som ibs, fibromyalgi, og så har jeg slitt etter mye mobbing i barndommen. Så da å være barnløs på toppen av dette, gjorde at jeg var mye deprimert. Jeg følte meg mislykket som kvinne; ikke klarte jeg å jobbe, og ikke klarte jeg å bli gravid heller. Men etter jeg ble gravid har jeg ikke vært deprimert i det hele tatt. Det var liksom det som manglet for at jeg skulle å få et komplett liv. Tiden etter fødsel har også vært utrolig fin. Det er så klart mye å sette seg inn i, det er mye å lære og det kommer en ny minisjef som styrer dagene. Jeg har jo fått behandling for traumer og depresjonen, og jeg var helt åpen at det å ikke bli gravid var det

som tynget mest. Jeg følte meg rett og slett ubrukelig. Men svaret jeg alltid fikk, var det at det går nok bra, du er enda ung, du kan jo være fosterforeldre, det var mye muligheter. Men jeg savnet en mye bedre oppfølgning for oss som sliter med barnløshet. Det som for mange andre skjer veldig lett, kan for andre være tungt og krevende å stå i.

Jeg har også lest i sosiale medier at det er ingen menneskerett å bli foreldre, nei det er det ikke, men for oss som er barnløse så er det største ønsket i hele verden. Jeg har lenge tenkt å dele vår reise, men har ikke ønsket å gjøre det fordi jeg vet at mange synes at dette er feil måte å bli foreldre på. Jeg har vært åpen på at vår sønn er IVF barn, og han skal få vite det når han er gammel nok. Jeg håper at vår åpenhet kan være med å fjerne tabu rundt assistert befruktning, og kanskje skape større forståelse rundt det å være ufrivillig barnløs. Vår reise til ønskebarnet har vært lang og veldig tung, men så fort lillegutt kom, så var alt glemt.

Jeg håper at vår historie vil gi håp til andre som sitter der vi var. Ikke gi dere med å få nødvendige undersøkelser, der er ikke alt som synes på ultralyd. Så håper jeg at det blir mer

Vanskelig tid: Tore fikk kreft og måtte gjennom krevende behandling med cellegift. Foto: Privat.

Tester

fokus på samtaletilbud rundt barnløshet, for det å sitte i IVF bobla kan være hard både fysisk og psykisk. Til slutt kan jeg legge til at Tore nå er kreftfri, men han sliter dessverre med seinskader etter cellegift, men det kunne gått så mye verre. Med tanke på vår alder, jeg er 35 nå og Tore blir 38, har vi nå bestemt oss for å starte søskenforsøk. Vi vet jo ikke om vi lykkes igjen, og vi er jo kjempe takknemlig for at vi har fått et barn. Så i denne runden skal jeg gå inn med litt mer senket skulder, så får vi bare håper at vi får et mirakel barn nr 2.

Vil du motta  Ønskebarns  brosjyre?

«Ufrivillig barnløs? – om sorg og omsorg» Vi har fremdeles et lite lager av vårt hefte om hvordan det oppleves å være ufrivillig barnløs. Heftet er beregnet på alle som sliter med barnløshet og deres pårørende, venner, familie og kollegaer. Det gir innsikt i en vanskelig situasjon og forklarer følelser som det kan være vanskelig å sette ord på. Heftet er illustrert av Anne Kristin Hagesæther. Send en e-post til post@onskebarn.no og oppgi navn og adresse, så sender vi et hefte til deg.

Klem fra Ida Therese og Tore

Søskenflokk: Ida og Tore er veldig takknemlig for å ha fått et barn, og håper at de får muligheten til å gi han et søsken …

Hvert år samles representanter fra alle klinikkene i Norge til årsmøte i januar. I år er vi invitert til å holde et foredrag. Temaet er: Hva ønsker pasientene fra norske IVF klinikker? Dette er en unik mulighet til å formidle deres opplevelser, deres erfaringer og deres ønsker og behov i et behandlingsforløp.

Vi skal lage et spørreskjema som blir sendt ut på e-post så fort som mulig. Vi håper at dere vil svare på dette. Jo flere som svarer, jo bedre grunnlag får vi for vårt innlegg. Og jo flere som svarer, jo mer vet vi om hva dere faktisk trenger.

Er du usikker på om du har registrert e-posen din hos oss, så tar du bare kontakt med oss, så hjelper vi deg med dette. På forhånd tusen takk for at du vil hjelpe med dette.

Ny privatklinikk med helhetlig tilbud

På Majorstua i Oslo åpnet det i høst en helt ny privat fertilitetsklinikk.

C-Medical Fertilitet er en del av konsernet C-Medical Majorstuen, der de kan tilby et helhetlig helsetilbud innenfor hovedfeltene gynekologi, urologi, fertilitet og ortopedi.

I Sørkedalsveien 10 i Oslo, ikke langt unna Colosseum kino, har en rekke ulike helseaktører holdt til i mange år. Blant nykommerne på denne adressen, er den helt nye fertilitetsklinikken C-Medical gynekologi & Fertilitet, der de gjorde sitt første egguttak i midten av desember.

Klinikken er en del av konsernet C-Medical, som har hatt lokaler i Sørkedalsveien 10A siden 2018, da under navnet Colosseum Mann.

I løpet av 2022 utvidet de og fikk større lokaler. Det er her C-Medical gynekologi & Fertilitet ligger, et helt nytt kompetansesenter for kvinnehelse, inkludert fertilitetsklinikk – og med tilhørende kirurgisk virksomhet.

Ønskebarn har tatt turen til den nye private klinikken for en omvisning og en liten prat. Her blir vi tatt imot av gynekolog og leder for CMedical Fertilitet, Jackson Tok, som etter utdannelsen jobbet på Sykehuset Østfold og deretter på Oslo Universitetssykehus. I 2019 ble han overlege på reproduksjonsmedisinsk avdeling på OUS, der han etter hvert fikk et spesielt ansvar for mannlig fertilitet. Han jobbet ved OUS til han begynte hos C-Medical i sommer.

Alt på ett sted

Under besøket vårt får vi også hilse på gynekolog og medeier i konsernet, Madeleine Engen. Jackson Tok forklarer at det er hun som står bak ideen om å starte opp et eget privat kompetansesenter for kvinnehelse, med en rekke ulike subspesialister på feltet. Målet er at kvinnen skal få gjort alt på ett sted. Det var også hun som hentet inn Jackson Tok som leder for C-Medical Fertilitet.

I tillegg til at de hos C-Medical er spesialister på kvinnehelse og nylig åpnet sin egen klinikk for gynekologi og fertilitet, er også C-Medical urologi og ortopedi del av konsernet. De startet opprinnelig opp i 2014, men da under navnet Colosseum Mann. Urologene i C-Medical

T eKSTOGFOTO : A NeTTe H AUGeN

Leder: Jackson Tok er gynekolog og leder for den nye fertilitetsklinikken C-Medical Fertilitet på Majorstua i Oslo

utreder og behandler alle former for urologiske problemstillinger, slik at konsernet har et komplett tilbud både for pasienter som trenger urologisk og gynekologisk behandling.

gynekolog Jackson Tok jobber for øvrig tett sammen med urolog Trond Jørgensen i CMedical. Tok forklarer at han selv har vært i USA og fått opplæring i operativt sæduttak med mikrokirurgi, såkalt mikrodisseksjon TESE, slik at dette også er noe de kan tilby og selv utføre i den nye klinikken.

Sykehus

– C-Medical er som et eget sykehus med alle fasiliteter, slik som poliklinikk, operasjonssaler, post-operativavdeling og overnattingsrom. Vi utfører også robot-kirurgi innenfor fagene gynekologi og urologi, og er godkjent som sykehus med overnattingspasienter, forklarer Jackson Tok.

Totalt hos C-Medical gynekologi & Fertilitet har de ansatt ni gynekologer, som alle er subspesialister innen hvert sitt felt, noe som inkluderer alt fra endometriosekirurger, hormongynekolog, fostermedisiner, obstetriker og vulvaspesialist, til kreftgynekolog, urogynekolog og naturlig nok fertilitetsspesialister.

I tillegg har de et stort støtteapparat med osteopater, psykolog, psykologspesialist, sexolog, fysioterapeut, ernæringsfysiolog, uroterapeuter og hudlege, som kompletterer hele tilbudet.

Selv om C-Medical Majorstuen allerede i et par år har hatt et bredt helsetilbud for kvinner og menn, betyr åpningen av det nye tilskuddet, CMedical Fertilitet, at de nå kan gi et enda mer komplett behandlingstilbud. Sistnevnte flyttet inn i lokalene i november og det første egguttaket var planlagt midt i desember, kun få dager etter at Ønskebarn var på besøk.

IVF-sykepleiere: Anette Ekren Grøstad og Line Fusdahl Hulleberg er ansatt som IVF-sykepleiere. De var de første sykepleierne i landet som selv kan utføre inseminering.

det komplette

På spørsmål om hva som er spesielt med akkurat denne fertilitetsklinikken og hva de kan tilby, svarer Jackson Tok:

– Vi tilbyr alt innenfor IVF-behandling. Det spesielle her er det komplette tilbudet vi kan gi, der vi kan tilby alt fra den første samtalen og en gynekologisk undersøkelse, til selve IVFbehandlingen eller eventuelt et operativt inngrep, om det viser seg å være årsaker til infertiliteten som det er mulig å rette på.

I forhold til eggdonasjon og sæddonasjon har de for øvrig gjennom sin søsterklinikk i Uppsala i Sverige, gynHälsan gynekologi og Fertilitet, en egen donorbank både for sæd og egg. Den heter Minerva. Foruten donorbanken og søsterklinikken i Uppsala har de også en søsterklinikk i Stockholm, C-Medical Stockholm, som de samarbeider tett med. Totalt har C-Medical-konsernet 15 ulike klinikker i Norge og Sverige.

Behov og kompetanse

I tillegg til å ha et godt samarbeid med søsterklinikkene, tenker Jackson Tok at det er viktig å samarbeide og utveksle erfaring med alle som jobber innen feltet. Behovet for assistert befruktning blir stadig større, og det er stadig flere som ikke har tid til å vente på behandling innen den offentlige.

Derfor er han ganske sikker på at det er behov også for deres klinikk – og han er trygg på at den gode kompetansen de ansatte ved klinikken har vil bidra til at folk ser til dem. De fleste subspesialistene innen gynekologi ved klinikken, jobber for øvrig til vanlig ved OUS.

Andre ting som gir dem et kvalitetsstempel er slikt som at de er én av to klinikker som gjennom anbud fra OUS tar imot pasienter om sykehuset ikke klarer å gi et behandlingstilbud innenfor fristen de er gitt. De tar også imot forsikringspasienter innen gynekologi, urologi og ortopedi. Dessverre dekker ikke forsikring assistert befruktning eller infertilitetsutredning.

IVF-teamet

Når det gjelder selve IVF-teamet ved klinikken, inkluderer det både leger, bioingeniører, IVFsykepleiere og helsesekretærer. I tillegg til Jackson Tok, har de så langt ansatt en lege til, som snart er på plass.

– Vi har dessuten med oss de to IVFsykepleierne i landet som var først ute med å utføre inseminasjon. Det har de kompetanse til på bakgrunn av at de har gjennomført et prosjekt kalt «sykepleierledet inseminasjon» ved OUS. Etter å ha holdt på med dette i ett år, har de faktisk høyere graviditetsrate enn landets gjennomsnitt, forklarer Jackson Tok.

Videre har klinikken blant annet ansatt to embryologer, der den ene har ESHREsertifisering for senior klinisk embryologi.

en omvisning

Det er omsider tid for en liten omvisning i de nyoppussede og flotte lokalene i sjette etasje i Sørkedalsveien 10B. Ikke alle de ansatte er på plass den dagen Ønskebarn er på besøk, men det er likevel godt med liv i gangene. Fertilitetsklinikken deler nemlig resepsjon med kompetansesenteret for kvinnehelse, mens avdelingen for menn har inngang i andre enden.

Vi får en hyggelig omvisning i lokalene, der alt nå er klart til å ta imot pasienter – og der de altså startet opp med egguttak kun få dager etter vårt besøk.

Laboratoriet: Alt er på plass til at embryologene kan gjøre jobben sin ved den nye klinikken.

lengtetid med Hege

Hei hå, nå er det jul igjen. Er du ufrivillig barnløs er sannsynligheten stor for at du er mer sånn Uff nei, nå er det jul igjen og at du synes julehøytiden er både sårbar og vond. Det har den i hvert fall vært for meg alle de årene jeg lengtet etter å være mamma (eller i det minste gravid på julaften) og ikke var det. Julen og nyttårsaften og faktisk hele desember var alltid en vond og overtydelig påminnelse om at det hadde gått enda et år uten at jeg hadde fått mitt høyeste ønske oppfylt. Og jeg vet det er sånn for flere, mange flere. Når jeg spør på lengtetid-kontoen min på Instagram, så svarer de aller fleste at de synes at julen er vond og at denne tiden er ekstra tung som ufrivillig barnløs. De skriver at det er vondt å se andre (familie og venner) glade med sine forventningsfulle barn, å ikke kunne ha en koselig førjulstid å dele med et barn, å høre foreldre som klager over ting som julekalender, juleavslutninger i barnehagen osv., å ikke være gravid eller mamma på julaften i år heller, å ikke ha noen å lage pakkekalender til, å være sjalu på andre som har barn i julen og føle meg grusom fordi jeg er sjalu, og at julen har gått fra å være den fineste tiden til en tid jeg prøver å ta meg sammen i, gjøre det som er forventet av meg og å glede meg så mye jeg får til over tradisjoner og samvær med andre.

Jeg kjenner meg SÅ igjen i alt dette, og kanskje gjør du det også?

Jeg har hatt julaftener som jeg ikke har orket å delta i det hyggelige utover kvelden og gått og lagt meg før kl:23 mens de andre spiller

spill og koser seg utover julenatten. Jeg har grått meg selv i søvn, og bare ønsket at julen skal være over. Jeg har reist til den andre siden av jordkloden i julen for å komme så langt unna julestemningen som overhode mulig.

Som ufrivillig barnløs gruet jeg meg alltid til desember og jul, og en god venninne av meg beskrev mine følelser for julen så godt;

«Det er som om julen og julestemningen har en helt egen evne til å forsterke det som er. Det fine blir så glitrende fint og det vonde blir ekstra sårt og vanskelig.»

Etter å ha hatt det forferdelig vondt i julen år etter år kjente jeg for noen få år tilbake et stort behov for å ha det litt bedre da jeg skulle gå inn i enda en jul som ufrivillig barnløs. Jeg var fortsatt ufrivillig barnløs,og det ville fortsatt bli jul, to ting jeg ikke kunne gjøre noe med, sånn var det bare uansett. Men jeg kunne kanskje gjøre noe med hvordan jeg gikk inn i en ny julehøytid, og gjøre den litt bedre enn den hadde vært de siste årene. Så jeg bestemte meg den gangen for å gjøre julen så god som mulig for meg, og jeg har lyst til å dele med deg hvordan jeg gjorde det. For kanskje er du som jeg var, veldig sliten og lei av å ha det skikkelig dritt i hele desember og julen, og har lyst til å ha det så bra som mulig denne julen?

Da jeg virkelig innså og erkjente at det ble jul uansett, bestemte jeg meg for å skifte fokus.

Foto: Beate Willumsen

Istedet for å kjempe imot alt som hadde med jul å gjøre, ville jeg heller forsøke å gjøre det beste ut av det. Og jeg tenkte at det var lurt å starte med det enkle, så jeg bestemte meg for å finne de små julegledene, og det jeg likte med julen. For selv om julen var en veldig vanskelig tid var det likevel noe jeg fortsatt syntes var hyggelig og som gav meg glede, som f.eks: julefilmer, gløgg, pepperkaker med blåmuggost, fridager og 3 nøtter til Askepott på julaften. Jeg bestemte meg for å lage en liste med disse tingene som jeg likte, og fylle desember og julen med så mye som mulig av de. Mot alt som er vondt hjelper alt som er godt. Så det var bare å sørge for at det ble mer av det som er godt.

Jeg bestemte meg også for å ta litt ekstra godt vare på meg selv den julen. Jeg tenkte tilbake til tidligere julehøytider, og hva jeg syntes var skikkelig pyton slik at jeg denne julen kunne velge annerledes. Jeg gav meg selv lov til å si NEI til invitasjoner som jeg ikke hadde overskudd til, til å pyntetil jul som JEg ville (som var bare litt), legge meg når JEg ville (selv om de andre ble sittende oppe lenger), spise og drikke som JEg ville og bli med på det JEg ville (og balansere det med masse egentid). Jeg forsøkte også å fylle på med det som roer nervesystemet, som; frisk luft og dagslys, gåtur, meditasjon, hvile og ro, slappe av på sofaen, sove, skjermpauser og skjermfri.

Flere år tok jeg helt «sosiale medier-fri» i julen, og det gjorde så godt! Jeg logget helt ut av diverse apper for en periode slik at jeg slapp å få all idyllen og lykken (selv om det sjelden er så bra som det ser ut som) rett i fleisen. Og jeg slapp å sammenligne meg, og akkurat det hadde jeg veldig godt av da jeg var sårbar, skjør og frynsete. Jeg skjermet meg fra det jeg ikke tålte så godt og jeg tok vare på meg, og det oppfordrer jeg deg til å gjøre også.

Det er faktisk mulig å hoppe over hele julen også, det gjorde vi året før da vi reiste til Thailand og var der hele julen. Selv om det ble 24.desember der også, så var det ikke så mye som minnet om jul og julestemning slik som vi er vant til. Det var ganske deilig å reise langt bort, for så å komme hjem igjen når julen var

over. Så du må faktisk ikke feire jul på den tradisjonelle måten heller, du kan velge noe annet. Du kan velge det som passer deg best, og det som gjør deg godt. Og det håper jeg du gjør uansett hvor og hvordan du skal feire jul.

Jeg håper også at du kan ha medfølelse for deg selv, at du kan tillate deg å ha de følelsene du har og la deg selv få synes at julen er litt blæh. Og samtidig prøve å gjøre det beste ut av julen likevel. Det går heldigvis an å føle at julen er tung og prøve å ha det så bra som mulig. Og hvis du fremdeles synes at julen er helt pyton likevel, så kan du kanskje finne trøst i det jeg alltid trøstet meg med da. Nemlig at julen snart er over. For meg hjalp det å vite at juledagene hadde en ende,og at det da var lenge til neste gang. Og kanskje ville jeg være så heldig neste jul at det var min tur til å ha kul på magen eller et lite mirakel i armene mine. Håpet var der. Alltid.

I år har jeg en liten 1-åring som gjør at julen min har blitt til noe fint igjen. Men alle årene som ufrivillig barnløs og alle julehøytidene som har vært vonde og vanskelige sitter godt i meg fortsatt, så jeg øver på å glede meg til og over julen igjen. Det kommer ikke helt av seg selv, men jeg øver meg.

Det blir jul uansett og jeg håper at din jul blir så bra som mulig. Ta godt vare på deg og husk at du IKKE er alene om å synes at julen er litt ekstra vanskelig, ufrivillig barnløs eller ei. Ønsker deg en god og fredfull jul!

Følg meg gjerne for mer om ufrivillig barnløshet på lengtetid, både på Instagram og Facebook. Håper vi sees der :)

Hege

Hvordan takle barnløshet i julen og andre spesielle dager?

Barnløshet kan være en ekstremt isolerende opplevelse. Det forsterkes også fordi barnløshet og barnedød ofte er vanskelige temaer å snakke om. Som samfunn har vi problemer med å takle disse triste historiene.

De fleste mennesker tar det for gitt at de skal klare å få barn. Noen velger ikke å få barn, og de fleste som prøver å få barn lykkes i de aller fleste tilfellene. Men vi vet nå at på verdensbasis er det ett av seks par som ønsker seg barn, men som ikke klarer det. Det kan være en smertefull og vanskelig opplevelse. For dem som forblir barnløse er infertilitet en langvarig lidelse med følelsesmessige konsekvenser.

For ufrivillig barnløse kan julen, morsdag og farsdag oppleves som sterke påminnelser om andres fertilitet og suksess, og derfor vanskelig å tåle. Julen er tid for feiring av en spesiell fødsel i historien. Det er en tid for familier og en tid for barn. Juleferien kan være en stressende tid av mange grunner. For ufrivillig barnløse kan denne tiden være en trist påminnelse om et etterlengtet barn. litt gjennomtenkt planlegging kan hjelpe til å

redusere denne tristheten og øke sjansene for å få en fredfull og til og med behagelig jul.

Mange ufrivillig barnløse deltar ikke i familieselskaper i julen. Vi håper denne listen vil gi noen nyttige råd om hvordan man skal takle disse vanskelige, barnefokuserende feiringene.

prøv dette:

• Planlegg å besøke dine foreldre eller andre familiemedlemmer en uke eller to på forhånd så de forstår at du bryr deg om dem. Det gir deg frihet til å tilbringe høytiden slik du ønsker det selv.

• Vær selektiv når det gjelder invitasjoner og hva du sier ja til. Spesielt når det gjelder selskaper hvor mange barn og gravide kvinner vil være tilstede. Husk at du behøver ikke å si ja til alle invitasjoner.

• Hvis du ønsker å gå i kirken i julen, kan et kveldsarrangement oppleves vel så hyggelig som de mer tradisjonelle om formiddagen når det er mange barn tilstede.

• Forbered deg på å kunne svare på spørsmål om barn. Tenk igjennom situasjonen og hvilket svar

du vil gi. Du behøver ikke å gå i detalj. Et stille «Nei, vi har ikke barn» er nok.

• Vær snill mot deg selv og gjør noe som du virkelig liker godt; gå en tur i skog og mark, gå i teater, planlegg en ferie eller fordyp deg i en god bok.

• Ta deg tid til å dele dine følelser med din partner. Tillat deg selv å være trist eller deprimert. Barnløshet kan være en livskrise og du har rett til å oppleve disse følelsene. Ved å dele dem med din partner kan dere hjelpe hverandre å komme igjennom denne vanskelige tiden.

• Vis din takknemlighet overfor venner og familie som har støttet deg i denne tiden. Hold kontakt med andre ufrivillig barnløse som forstår din situasjon og kanskje kan gi deg støtte.

• Aksepter at det følelsesmessig kan gjøre vondt. Det er et bevis på kjærligheten du har overfor barnet du sørger over.

• Planlegg din egen tradisjon og ritualer for å feire spesielle anledninger. Det vil gi dagene mening og minske oppmerksomheten om din barnløshet.

Unngå dette:

• Handle på store kjøpesentre hvor du er sikker på å treffe familier, barn og julenissen.

• Føle skyld for at du ikke deltar i alle tradisjonelle familiefeiringer.

• late som ingenting er galt og fortsett «som vanlig».

• Bli overrumplet av uforberedte spørsmål om planer og familieforøkelse.

• glem at dere trenger hverandre spesielt i vanskelige høytider.

• Forvent at andre forstår din situasjon. Nevn det kort og forlang støtte og at dine valg blir respektert.

For familier og venner av ufrivillig barnløse: Den ufrivillig barnløse i familien eller vennekretsen vil sette pris på din forståelse og støtte. Her får du noen tips som du kan vurdere:

• IKKE føl deg avvist dersom din venn ønsker å tilbringe julen eller andre spesielle dager alene eller med sin partner. De liker deg likevel og ønsker ikke å ødelegge din høytid. la dem få vite at du gjerne vil se dem, men at du forstår hvis de føler at de ikke kan delta.

• IKKE føl at du må ordne opp. Det kan du ikke. Bare å være støttende tilstede er nok.

• Kanskje ønsker du å sende en hilsen for å si at du tenker på dem. Å vise medfølelse for situasjonen er bedre enn å late som om ingenting er galt.

Informasjonen i denne artikkelen er hentet fra ACCESS, Australia’s National Infertility Network.

Treff for de nordiske pasientorganisasjonene

Vi søkte i høst etter prosjektmidler for å avholde et treff i Oslo for de nordiske pasientorganisasjonene. Og vi er takknemlige for at vi har fått ca. 100.000 i midler fra Nordic Cultural Point som ligger under Nordisk ministerråd. De legger til rette for bedre samarbeid over landegrensene i de nordiske landene.

Pengene skal brukes til å samles en helg, bli bedre kjent med hvordan vi alle jobber og hvordan vi kan bruke hverandre til å styrke hjelpen til ufrivillig barnløse.

Vi sitter mye hver for oss, så dette blir en strålende mulighet til å legge planer for bedre samarbeid. Treffet skjer i August/september og inkluderer representanter fra organisasjonene i Finland, Danmark, Norge og Island.

Foruten å støtte Ønskebarns viktige arbeid, får du en rekke medlemsfordeler. Her er en oversikt over aktører som du får rabatter hos. NB! Ønskebarn kan ikke garantere for resultatet av behandlingene, og medlemmer som benytter seg av disse bes sette seg inn i hva behandlingen består av.

Vi jobber nå med å få flere samarbeidspartnere på plass til dere. Tips oss gjerne om aktuelle partnere i din by, så tar vi kontakt!

Hege paulsen

gestaltterapeut

Tønsberg eller via nett Tfl.: 482 43 616 post@hegepaulsen.com hegepaulsen.com

Akupunktur pLUSS

Tone Bråten

lysaker torg 5, 1366 lysaker Tlf. 458 03 572 Epost: toneveileder@gmail.com Fertilitetshjelpen.no

Sandviksveien 36 1363 Høvik Tlf. 47 01 06 73 www.akupunkturpluss.no Epost: keitt@akupunkturpluss.no

Akupunktur pLUSS

Klassisk og medisinsk akupunktur, med lang erfaring innen behandling av ufrivillig barnløshet. Tilbyr også behandling for andre plager, som bla. fordøyelseplager og migrene.

Medlemspris: Førstegangs time: 540,- Resterende 400,-

Akupunkturhuset

Nedre Slottsgate 25 0157 Oslo Tlf. 22 11 67 00

Post@akupunkturhuset.no akupunkturhuset.no

Tilbyr behandling av ufrivillig barnløse og ved infertilitet. Behandler kvinner og menn, både som støtte til naturlig befruktning og ved IVF. Ta kontakt for uforpliktende samtale.

Medlemspris: 10% på behandlingtilbud.

Bekken & Barn klinikkene Epost:oslo@bekkenogbarn.no https://www.bekkenogbarn.no/

Klinikkene spesialiserer seg på behandling av gravide, bekkenplager og barn.

Tilbyr et stort utvalg tjenester som kiropraktikk, fysioterapi, massage m.m De har klinikker i Oslo (Skøyen og Storo), Bærum og Bergen.

Medlemspris: 10% på behandlingstilbud.

Frøyaklinikken

Akersbakken 37b, 0172 Oslo 22 11 66 00 post@froyaklinikken.no https://www.froyaklinikken.no/

Klinikken er en fertilitetsklinikk som tilbyr behandlinger som akkupunktur, homeopati, soneterapi m.m. Samarbeider med gynekologer og fertilitetsklinikker i Norge og i utland.

Medlemspris: 10% på behandlingstilbud.

Osteopat Linn cathrine Øglænd – Balder klinikken

Munchs gate 7 0165 Oslo Tlf. 932 66 311

Hun har over 20 års erfaring som Osteopat og jobber med alle type problematikk, men har stor interesse for og erfaring i å behandle gravide, spebarn og barn.

Medlemspris: 10% på behandlingstilbud

Oslo yoga

Kristiansandsgate 2/ Drøbakgata 1 0463 Oslo Tlf. 41 29 06 77

Epost: post@osloyoga.no osloyoga.no

Et yogasenter som tilbyr kurs enten man er frisk, syk, gammel eller ung. Yoga og avspenning kan ha en positiv effekt på kvinners fertilitet pga. stressreduksjon. De har klasser etter alle nivåer og behov. Ta kontakt for veiledning med å finne riktig kurs.

Medlemspris: 10% på alle ukentlige kurs

Oslo Kvinnehelsesenter på Røa Vækerøveien 205 a 0751 Oslo

Tlf: 400 92 004 info@oslokvinnehelsesenter.no www.oslokvinnehelsesenter.no

Oslo Kvinnehelsesenter er et tverrfaglig behandling- og treningssenter for alle kvinner. De tilbyr behandling av alle muskel- og skjelettplager, samt trening og kurs, med hovedvekt på gravide, bekkenplager, underlivssmerter og barn. De har osteopat, kiropraktor, jordmor, akupunktør, massør og trenere med videreutdanning innen kvinnehelse.

Medlemspris: 15% på behandling, kurs og treningstimer.

Frøyaklinikken

Balder klinikken

BeRGeN

Seksjon for assistert befruktning

Kvinneklinikken Haukeland Universitetssjukehus 5053 Bergen Tlf 55 97 42 76 helse-bergen.no/behandlinger/assistert-befruktning

Klinikk Hausken Espehaugen 32 5258 Blomsterdalen Tlf 52 70 21 70 post@klinikkhausken.no– www.klinikkhausken.no

HAUGeSUNd

Klinikk Hausken Karmsundgata 59 5531 Haugesund Tlf 52 70 21 70 post@klinikkhausken.no – www.klinikkhausken.no

Haugesund Fertilitetssenter

Haugesund sjukehus, Karmsundgata 120, 5528 Haugesund Tlf 52 73 29 65 helse-fonna.no/avdelinger/fertilitetssenteret

OSLO

Reproduksjonsmedisinsk avdeling

Kvinneklinikken Rikshospitalet Sognsvannsveien 20 0027 Oslo Tlf. 23 07 26 32

IVF Seksjonen

Kvinneklinikken – Ullevål Universitetssykehus Kirkeveien 166 0407 Oslo Tlf. 22 11 97 76

Klinikk Hausken lysaker Torg 5 1366 lysaker Tlf. 52 70 21 70 post@klinikkhausken.no – www.klinikkhausken.no

Livio IVF-Klinikken Oslo

Sørkedalsveien 10 A (Postboks 5014 Majorstua) 0369 Oslo Tlf. 22 20 44 00 oslo@livio.no – www.livio.no

Medicus Oslo Stortingsgata 30, 6. etasje 0161 Oslo Tlf. 22 46 76 30 post@medicus.no– www.medicus.no

Fertilitetssenteret

Pilestredet Park 7 0176 Oslo Tlf. 22 99 28 99 www.ivf.no

C-Medical Sørkedalsveien 10B 0369 Oslo Tlf. 22 60 00 50 fertilitet@cmedical.no

pORSGRUNN

Fertilitetsavdelingen Sør Sykehuset Telemark Aallsgate 41 (Postboks 2900 Kjørbekk) 3922 Porsgrunn Tlf 35 00 58 21/58 22 sthf.no/avdelinger/medisinsk-serviceklinikk/fertilitetsavdelingen-sor

STAVANGeR

Medicus Stavanger

Haakon VII gate 7 4005 Stavanger Tlf. 51 52 40 00 post@medicus.no – www.medicus.no

Klinikk Hausken

Eiganesveien 10–12, 4008 Stavanger Tlf 52 70 21 70 post@klinikkhausken.no– www.klinikkhausken.no

TRONdHeIM

Fertilitetsseksjonen St Olavs Hospital HF Olav Kyrres gate 11 (Postboks 3250 Torgarden) 7006 Trondheim Tlf 72 57 47 33 post.kvinne@stolav.no stolav.no/avdelinger/kvinneklinikken/gynekologiskavdeling/fertilitetsseksjonen

Medicus

Beddingen 8, 4. etasje, 7042 Trondheim Tlf 73 87 14 70 post@medicus.no www.medicus.no

Spiren Fertilitetsklinikk

Havnegata 9, inngang 2, 3.etg., 7010 Trondheim (Postboks 1226, Torgård, 7046 Tr-Heim) Tlf: 73 52 30 00 post@klinikkspiren.no www.klinikkspiren.no

TROMSØ

Fertilitetspoliklinikken UNN Tromsø Hansine Hansensveg 67, 9038 Tromsø Tlf 77 62 64 81 unn.no/behandlinger/ufrivillig-barnloshet-infertilitet